Brev fra Kulturdepartementet v/statsråden til familie- og kulturkomiteen, datert 24. februar 2012

Svar på henvendelse fra Familie- og kulturkomiteen om vurdering av Dokument 8:52 S (2011–2012) om å gjøre Slottets kulturskatter tilgjengelige for publikum

Jeg viser til brev datert 17. februar 2012 fra Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Komiteen ber om Kulturdepartementets vurdering av Dokument 8:52 S (2011–2012), representantforslag av 1. februar 2012 fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Ib Thomsen og Øyvind Korsberg om å gjøre Slottets kulturskatter tilgjengelige for publikum. Representantforslaget konkluderer med følgende forslag:

”Stortinget ber regjeringen utrede en permanent utstilling eller et museum som kan gjøre Slottets mange lagrede kulturskatter tilgjengelige for publikum.”

Representantene viser i sin framstilling av bakgrunnen for forslaget at de er godt kjent med at regjeringen har fulgt opp et tidligere anmodningsvedtak om å gjøre Slottets mange lagrede kulturskatter tilgjengelig ved regjeringens 75-årsgave til Kongeparet. Det refereres i representantforslaget to ganger til ”en omreisende utstilling” som regjeringens 75-årsgave til Kongeparet. Jeg vil presisere at gaven består av hele seks ulike utstillinger som vil vises i løpet av de tre neste årene, ikke ”en omreisende utstilling”. Det vil være fire forskjellige utstillinger i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Hovedutstillingen i Oslo ble åpnet 15. februar 2012 i tide til H.M. Kongens fødselsdag 21. februar 2012, mens utstillingen i Bergen vil åpne under Festspillene i Bergen i mai i år. Utstillingene i Tromsø og Trondheim vil åpne i 2013. I tillegg vil det være to ulike vandreutstillinger, én for skolene og én for gallerier og museer. Disse utstillingene vil vandre over hele landet fra i høst og fram til 2014 og grunnlovsjubileet. Det er Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design som i samarbeid med Det kongelig hoff og andre museer har fått i oppdrag å utarbeide utstillingene. De seks utstillingene vil være helt forskjellige, og vil trekke fram og belyse ulike deler av Slottets historie og skatter, men de har til felles at de forholder seg til kongelige reiser, enten metaforisk eller konkret. Det er også laget en praktbok som supplerer utstillingene.

Som representantene peker på i bakgrunnen til sitt forslag, inneholder de kongelige samlinger mange flotte kjøretøy, både hestekjøretøyer og motoriserte kjøretøyer. Kroningsvognen, den flotte gallaberlineren bestilt fra O. Sørensens vognfabrikk i Kristiania til kroningen i 1906, som representantene nevner spesielt, har blitt restaurert i forbindelse med utstillingene, og vises for øyeblikket for publikum som ”kronjuvelen” i Oslo-utstillingen i Kunstindustrimuseets lokaler. Kroningsvognen vil også vises i Trondheimsutstillingen i 2013. Denne utstillingen har fått tittelen ”Kongelige kjøretøyer 1905–40” og vil bestå av tidlige kjøretøyer fra Slottets samlinger.

Utstillingen i Bergen, som vil åpne i mai i år, har fått tittelen ”Gavebordet. Folkegaver til kong Haakon og dronning Maud 1905–1906”. Denne utstillingen vil vise utsøkt kunsthåndverk og billedkunst som ble skjenket det unge kongeparet etter unionsoppløsningen. Utstillingen i Tromsø, som vil åpne i 2013, har fått tittelen ”Sølvbryllupsgaven 1882” og vil vise folkets gaver, både malerier og skulpturer, til kong Oscar og dronning Sophies sølvbryllup i 1882. Vandreutstillingen til skolene vil vise bilder fra Slottets fotosamling, mens vandreutstillingen til gallerier og museer har fått tittelen ”Den lengste reisen 1940–45” og omhandler kongefamiliens lange, ufrivillige utenlandsopphold gjennom krigsårene 1940–1945.

På bakgrunn av de aktuelle utstillingenes omfang, både når det gjelder tema og visningsperiode, mener jeg at det viktig å kunne trekke erfaringer fra de ulike utstillingene over hele landet før det legges føringer for en større utredning om en permanent utstilling eller museum for de kongelige samlinger. Med så mange spennende utstillinger og dykk i de kongelige samlingene foran oss, vil både utstillingene i seg selv og en påfølgende oppsummering av erfaringene være uunnværlig for å danne et godt grunnlag for utredningen om hva et ”slottsmuseum” kan være i Norge. Debatten om utstillingene, samlingene og historien de kan fortelle, håper jeg vil følge regjeringens gave gjennom hele landet i de neste årene.