I meldingen vises det til at Sametingets årsmelding
for 2010 ble vedtatt av Sametingets plenum 9. mars 2011. Årsmeldingen
er oversendt departementet i henhold til bestemmelsene i sameloven
§ 1-3. Med meldingen legger regjeringen i tråd med vanlig praksis
fram Sametingets årsmelding for Stortinget i en stortingsmelding
(jf. justiskomiteens merknader i innstillingen om vedtakelse av
sameloven, Innst. O. nr. 79 (1986–1987)).
Sametingets årsmelding har i noen år vært tatt inn
som en del av regjeringens melding til Stortinget, men legges nå
ved meldingen. Etter departementets vurdering er det konstitusjonelt
sett best i tråd med Sametingets uavhengighet fra regjeringen.
Med virkning fra 2012 vurderer regjeringen å legge
fram Sametingets årsmelding som vedlegg til budsjettproposisjonen,
i stedet for en særskilt stortingsmelding. Bakgrunnen er at Stortinget
da kan få behandlet rapportering av Sametingets bruk av budsjettmidler
samtidig med øvrig rapportering i statsbudsjettet. Årsmeldingen
kan da bli behandlet tidligere i Stortinget enn det som er tilfellet
i dag, og behandlingen av årsmeldingen skal bli sett i sammenheng
med budsjettbehovene.
Sametinget har i årsmeldingen for 2010 omtalt arbeidet
som har pågått de siste årene for å finne fram til forbedrede prosedyrer
for å involvere Sametinget i arbeidet med å utarbeide regjeringens
budsjettforslag for Sametinget og for samiske formål for øvrig (Prop.1
S). Sametinget gir blant annet uttrykk for sin oppfatning av departementenes
og regjeringens arbeid med saken.
I det halvårlige politiske møtet mellom sametingspresident
Egil Olli og statsråd Rigmor Aasrud i Karasjok i juni 2011 ble det
konstatert at Sametinget og regjeringen ikke fullt ut er enige om
hvilke føringer folkerettens regler om urfolk og minoriteter kan
antas å gi for departementenes arbeid med regjeringens årlige budsjettforslag
til Stortinget. Med dette som bakgrunn ble det likevel enighet om
et sett med rutiner som skal følges i kontakten mellom Sametinget
og regjeringen om de delene av statsbudsjettet som gjelder samiske
formål. Rutinene tar utgangspunkt i dagens praksis og etablerer
en fast struktur for møter mellom Sametinget og aktuelle departementer
om budsjettsaker. Et særlig viktig hensyn er at regjeringen på et
tidlig tidspunkt i budsjettprosessen skal få sjansen til å danne
seg et bilde av situasjon og budsjettbehov i det samiske samfunn
på ulike områder.
I tildelingsbrevene for 2010 og 2011 til Sametinget
fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ber departementet
om at det i Sametingets årsrapport redegjøres for bruken av de tildelte
midlene, hvilke resultater som er oppnådd og om tilstanden på det
enkelte område. Formålet er at Sametingets årsrapport i større grad
skal kunne tjene som et grunnlag for departementene i arbeidet med
å utforme de årlige budsjettproposisjonene. Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet vil fortsette dialogen med Sametinget om hvordan
Sametingets årsmelding kan bli et best mulig grunnlag for departementenes
arbeid med statsbudsjettet og for dialog med Sametinget om budsjettspørsmål.
I meldingen fremgår en oversikt over konsultasjoner
mellom Sametinget og departementene og direktoratene i 2010 og fram
til mai 2011, i henhold til avtale om konsultasjoner mellom statlige myndigheter
og Sametinget. Det gjennomføres også faste dialogmøter, og dialog
om enkeltsaker mellom departementer og Sametinget og mellom Sametinget
og direktorater.
Det har det siste året vært dialog mellom Sametinget
og ulike departementer om hvordan konsultasjonsprosedyrene skal
anvendes når departementene utarbeider meldinger til Stortinget.
Utgangspunktet er at departementene har en plikt til å konsultere
«når det overveies lovgivning eller tiltak som kan berøre samene
direkte». Stortingsmeldinger er ikke i seg selv et tiltak det skal
konsulteres om, men meldingen kan inneholde ett eller flere tiltak
som berører samiske interesser. Det vises i meldingen til at det
i enkelte tilfeller vil være naturlig at departementet det gjelder,
samarbeider med eller konsulterer Sametinget om hele eller deler
av en melding.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
fastsatte 6. mai 2011 endringer i forskrift om valg til Sametinget
av valgmanntallets skjæringstidspunkt fra 30. juni ved forrige sametingsvalg,
til pr. 30. juni i valgåret for kommunestyre- og fylkestingsvalg. Forskriftsendringer
gjelder fra valg til kommunestyrer og fylkesting i 2011. Det er
ingen endringer av gjeldende skjæringstidspunkt 30. juni i det året
det er valg til Sametinget for å avgjøre valgbarhet og stemmerett.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
varslet i St.meld. nr. 28 (2007–2008) Om Samepolitikken at departementet
ville kunne gi faglig og økonomisk støtte til oppfølgingen av Sametingets
handlingsplan for likestilling. Et viktig ledd i dette er støtten
til å opprette en stilling ved Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter.
Stillingen finansieres av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
sammen med Sametinget og For-nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Stillingen knyttes til prosjektet «Likestilling og mangfold i det
samiske samfunnet». Tilskuddet til hovedprosjektet gis for en periode
på tre år, fra og med siste halvår 2010 til og med første halvår
2013.
Departementet forventer at Sametinget integrerer
likestillings- og ikke-diskrimineringsarbeidet i sin virksomhet,
og aktivt fremmer økt tilgjengelighet og universell utforming i
tråd med ny lovgivning og nasjonale målsettinger.
I 2009 la Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
fram Handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering 2009–2012.
Sametinget deltar i referansegruppa for planen.
I 2009 bevilget Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
midler til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH)
for å tilgjengeliggjøre informasjon på samisk. Det fremkommer av
meldingen at arbeidet er påbegynt og skal ifølge LLH fullføres i løpet
av 2011.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk ble opprettet
i 2007 i tråd med pkt. 8 i Prosedyrer for konsultasjoner mellom
statlige myndigheter og Sametinget, med formål om å styrke faktagrunnlaget
for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner. Gruppens mandat
er å legge fram en årlig rapport med oversikt og analyse av aktuelle
utviklingstrekk i det samiske samfunnet. Rapporten skal være en
del av kunnskapsgrunnlaget for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og
Sametinget, og i forbindelse med budsjettarbeidet.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
og Sametinget har oppnevnt leder og medlemmer til analysegruppen
for neste 4-årsperiode fra 1. oktober 2011. Samtidig er retningslinjene
for analysegruppens mandat og virksomhet revidert.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert Samisk statistikk
2010, som inneholder statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold
i Norge, med formål å gi en samlet og oppdatert framstilling av
offi-siell statistikk.
Det er etablert et samarbeid mellom Kommunesektorens
interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Sametinget, Kommunal-
og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
hvor målsettingen blant annet er å kartlegge hvilke utfordringer kommunesektoren
møter for å oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser til
likeverdige tjenester for den samiske befolkningen.
Nordland er valgt ut til å være pilotfylke for
arbeidet med samiske spørsmål i fylkesmannsembetene, med vekt på
samarbeid med kommunene. Dette er et toårig prosjekt som ifølge
meldingen startet opp høsten 2011 og avsluttes våren 2013. Målet
med prosjektet er å få til et systematisk, planmessig og kunnskapsbasert arbeid
med samiske spørsmål i kommuner med samisk befolkning. Ved avslutning
av pilotprosjektet skal fylkesmannen komme med anbefalinger om videre
arbeid som vil ha overføringsverdi til andre fylker.
Ministrene som er ansvarlig for samiske saker
i Finland, Sverige og Norge og sametingspresidentene i de respektive
land, etablerte i 2000 et fast samarbeid for regelmessig orientering, drøfting
og behandling av samiske spørsmål av felles interesse. Regjeringen
anser sametingenes parlamentariske samarbeidsorgan, Samisk parlamentarisk
råd, som et viktig organ for det nordiske samarbeidet om samiske
saker og et organ som har betydning i internasjonale sammenhenger
for et styrket samarbeid urfolk imellom, og mellom urfolk og andre
aktører, jf. Meld. St. 6 (2009–2010) Nordisk samarbeid.
Høsten 2005 overleverte en nordisk ekspertgruppe
sin innstilling med et utkast til en nordisk samekonvensjon. Konvensjonsutkastet
tar utgangspunkt i at samene er urfolk i Finland, Sverige og Norge.
Utkastet til nordisk samekonvensjon var på høring i de tre nordiske landene
i første halvdel av 2006.
En arbeidsgruppe med representanter fra det daværende
Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justisdepartementet, Utenriksdepartementet
og Sametinget har arbeidet med oppfølgingen av konvensjonsutkastet
i Norge. På bakgrunn av ekspertgruppens rapport og høringsuttalelsene
foretok arbeidsgruppen en systematisk gjennomgang av konvensjonsutkastet
og vurderte utkastets bestemmelser opp mot nasjonal rett og folkeretten.
Arbeidsgruppen avga sin rapport 3. oktober 2007.
På minister- og sametingspresidentmøtet høsten 2010
var det enighet om å sette i gang forhandlinger og et opplegg for
hvordan konvensjonsforhandlingene skal gjennomføres. Det første forhandlingsmøtet
ble holdt i Stockholm 14.–15. mars 2011. Det legges opp til tre
forhandlingsmøter årlig, og målet er at forhandlingene skal være
sluttført innen fem år.
Regjeringens nordområdestrategi ble lagt fram 1. desember
2006. «Nye byggesteiner i nord. Neste trinn i regjeringens nordområdestrategi» ble
presentert i mars 2009. Til sammen legger de to dokumentene opp
til en helhetlig, koordinert og langsiktig nordområdepolitikk. Regjeringens nordområdepolitikk
skal bidra til å trygge urfolkenes språk, kultur, næringer og samfunnsliv. Ett
av sju satsingsområder er prioriterte urfolkstiltak.
Regjeringen vil legge til rette for at urfolk
har vilkår for å delta i prosesser og medvirke i planlegging, beslutninger,
forvaltning, overvåkning og forskning for å nyttiggjøre seg de muligheter framtidig
utvikling i nord kan gi. Det er avgjørende at den positive utviklingen
i nord også oppleves som positiv for berørte urfolk. I satsingen
er det lagt vekt på blant annet grenseoverskridende urfolkstiltak
innen språk, tradisjonskunnskap, kulturbasert næringsutvikling,
kapasitets- og kompetanseoppbygging ved samiske institusjoner og
organisasjoner, forskning, formidling og utveksling av urfolks kultur
og tradisjoner. I regjeringens nordområdestrategi har den samiske
befolkningen også en naturlig plass i den bredere satsningen på
folk-til-folk-samarbeidet og kultursamarbeidet over landegrensene
i nord. Dette gjelder tiltak for barn og unge og samarbeid innen
helse, idrett, frivillighet, språk, kultur, film og kulturelle uttrykksformer
som for eksempel festivaler.
Regjeringen har jevnlige møter med Sametinget om
nordområdespørsmål. Urfolksspørsmål er tatt opp i bilateralt samarbeid
med andre arktiske land. Urfolksrepresentanter og arktiske stater møtes
i Arktisk råd. I Barentssamarbeidet deltar urfolkene i regio-nen
aktivt. Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet har bidratt
med midler til Barents Indigenous People’s Congress og konferansen
Co-Existence in the Arctic i 2010. Utenriksdepartementet har bidratt
med økonomisk støtte til urfolks deltakelse i Barentsrådets arbeidsgruppe
for urfolk (WGIP) og andre grupper. Både Barentssekretariatet i Kirkenes
og det internasjonale Barentssekretariatet (IBS) har urfolksmedarbeidere
i stillinger innen sin virksomhet.
I felleserklæring om styrking av det grensenære samarbeidet
mellom Norge og Russland (2010) er styrking av urfolkskontakter,
revitalisering og bevaring av urfolkenes tradisjonelle kultur og næringsveier
og trygging av urfolks livskvalitet prioritert. Erklæringen følges
opp av en gjensidig arbeidsplan (2011).
Utenriksdepartementet og Sametinget har to årlige
møter for å drøfte Sametingets internasjonale arbeid og urfolksspørsmål
av allmenn interesse og av grenseoverskridende karakter. Sametingspresidenten
er fast medlem i den norske delegasjonen på ministermøter i Arktisk
råd og Barentsrådet. Sametingsrepresentanter kan også delta ad hoc
på andre internasjonale og regionale møter når relevante urfolksspørsmål
står på dagsordenen.
Utenriksdepartementet støtter Sametingets internasjonale
virksomhet årlig med 1 mill. kroner i henhold til en femårig rammeavtale
fra 2009, 650 000 kroner til FN-aktiviteter og 350 000 kroner til
deltakelse i Barentsrådet og Arktisk råd.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har tildelt midler til Tromsø universitet til å utarbeide tastaturløsning
til bruk i utviklingen av språkteknologisk infrastruktur for små
urfolksspråk i Nordvest-Russland. Tana kommune har fått midler til
et grenseoverskridende samarbeidsprosjekt om samisk språk og kultur
i skole og barnehage i Tanadalen. Videre bidrar departementet med
midler til et grenseoverskridende Interreg Sápmi prosjekt, Skoltesamisk
kultur over grenser (2010–2013). Departementet har siden 2008 tildelt
midler til pilotprosjektet Árbediehtu – kartlegging, bevaring og
bruk av samisk tradisjonell kunnskap ved Samisk høgskole.
Miljødepartementet har opprettet Framsenteret
– Senter for klima og miljø i Tromsø som også vil ha fokus på problemstillinger
relatert til urfolk. Samisk høgskole er invitert som deltakerinstitusjon
i Framsenteret. Over Barents 2020 har Utenriksdepartementet i 2010
satt av 1,4 mill. kroner til to urfolksprosjekter (forprosjekt).
Det første gjelder digital infrastruktur for språk, det andre gjelder
et samisk kompetansesenter på Kola.
Siden 2009 har Internasjonalt samisk filmsenter (ISF)
i Kautokeino mottatt statsstøtte over Kulturdepartementets budsjett.
Som et ledd i regjeringens Handlingsplan for kultur i nordområdene
er det etab-lert et treårig samarbeidsprogram mellom Norge og Russland.
I programmet er samisk kultur og urfolkskultur trukket frem som
et av fem fokusområder i programperioden 2010–2012. Kulturdepartementet
har også bidratt til kultursamarbeid innen urfolkskultur mellom
Norge og Russland med utgangspunkt i kulturformidlingskontoret som
er etablert i Moskva, i et samarbeid mellom Riddu Riððu og Senter
for nordlige folk. Kulturdepartementet har bidratt med midler til
næringsutvikling basert på samisk kultur til Hermetikken næringshage
i Vadsø, til forberedelse og gjennomføring av et program for samiske
kulturnæringsutøvere i Barentsregionen.
Samerettsutvalget 2 (SRU2) avga sin utredning, NOU
2007:13 Den nye sameretten, i desember 2007. Utvalgets bakgrunnsmateriale
ble avgitt som en egen utredning, NOU 2007:14 Samisk naturbruk og
rettssituasjon fra Hedmark til Troms.
Utvalget har utredet spørsmål omkring retten
til og disponeringen og bruken av land og vann i tradisjonelle samiske
områder i syv fylker, fra Troms fylke i nord til Hedmark fylke i
sør. Enkelte av utvalgets forslag berører også Finnmark fylke.
Utredningen inneholder forslag om enkelte nye lover:
Lov om saksbehandling
og konsultasjoner ved tiltak som kan få virkning for naturgrunnlaget
i tradisjonelle samiske områder (saksbehandlings- og konsultasjonsloven)
Lov om kartlegging og anerkjennelse av
eksisterende rettigheter til grunn og naturressurser i de tradisjonelle
samiske områdene fra og med Troms fylke og sørover (kartleggings-
og anerkjennelsesloven)
Lov om rettsforhold og disponering over
grunn og naturressurser på Hålogalandsallmenningens grunn i Nordland
og Troms (hålogalandsloven)
Det foreligger videre ulike mindretallsforslag.
I tillegg til forslagene til nye lover har utvalget også
foreslått en rekke endringer i eksisterende lovgivning, for eksempel
i fjellova, reindriftsloven, tidligere bergverksloven og tidligere naturvernloven.
På enkelte av disse områdene har det kommet
ny lovgivning etter at utvalget avga sin utredning. Det fremkommer
av meldingen at det på enkelte av disse områdene imidlertid er hensiktsmessig
å se forslagene i sammenheng med oppfølgingen av NOU 2007:13 for
øvrig.
Utredningen fra Samerettsutvalget 2 var på høring
fra februar 2008 til april 2009. Det er opprettet en arbeidsgruppe
på embetsnivå med deltakelse fra flere berørte departementer.
Ettersom mange ulike interesser er berørt av forslagene
fra utvalget, legger departementet opp til en bred oppfølgingsprosess.
Det er i 2011 avholdt møter på politisk nivå med henholdsvis Sametinget
og berørte fylkeskommuner.
Landskapsvernområde i Návetvuopmi (Navitdalen)
og i Njemenjáiku (Kvænangsbotn) i Troms ble vedtatt av Kongen i
statsråd 18. februar 2011. Rohkunborri nasjonalpark i Troms ble
vedtatt av Kongen i statsråd 25. februar 2011. Miljøverndepartementet
har fått oversendt forslag til verneområde for Goahteluoppal i Kautokeino
kommune, forslag til utvidelse av Øvre Ánarjohka nasjonalpark i Karasjok
kommune og forslag til nasjonalpark i Sundsfjordfjellet i Nordland.
Det er konsultert til enighet i vernesakene
som omfatter landskapsvernområdene i Návetvuopmi (Navitdalen) og
Njemenjáiku (Kvænangsbotn) og Rohkunborri nasjonalpark.
Forslag til verneplan for Goahteluoppal (Finnmark),
forslag til verneplan for utvidelse av Øvre Anarjohka nasjonalpark
(Finnmark) og forslag til verneplan for Lahku nasjonalpark (Nordland) er
til sluttbehandling i Miljøverndepartementet, og det skal gjennomføres
konsultasjoner med Sametinget så snart som mulig.
Sametinget er, på samme måte som fylkeskommunene,
regional kulturminneforvaltning i saker som gjelder samiske kulturminneinteresser. Dette
ble understreket ved en lovendring fra og med 1. januar 2009 der
Sametinget ble tatt inn i kulturminneloven § 28 (Lov om kulturminner
av 9. juni 1978 nr. 50) som rette myndighet etter bestemmelsene
i loven. Sametingets myndighetsområde er avgrenset til samiske kulturminner eldre
enn 100 år. Kulturminnelovens virkeområde er hele landet. Det er
derfor ikke definert et eget forvaltningsområde for Sametingets
ansvar og oppgaver etter kulturminneloven.
Det er videre bredt anerkjent at samiske kulturminner
er et viktig dokumentasjonsmateriale for samisk historie og forhistorie.
Opprettelsen av en egen kulturminneforvaltning innebærer en anerkjennelse
av at det eksisterer en egen samisk fortid.
Forvaltningen er i brev av 20. desember 2004 delegert
til Sametinget, inntil en ny forvaltningsordning er avklart.
Sametingets myndighet etter kulturminneloven følger
av forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven,
vedtatt av Miljøverndepartementet 29. mai 2000.
Sametinget er faglig underlagt Miljøverndepartementet
og Riksantikvaren. Vedtak som Sametinget fatter vil kunne påklages
til Riksantikvaren. Miljøverndepartementet kan gi generelle retningslinjer
for utøvelsen av delegert myndighet.
I tillegg til formell vedtakskompetanse etter
kulturminneloven omfatter Sametingets ansvar ivaretakelse av samiske
kulturminnehensyn i plan- og byggesaker etter plan- og bygningsloven.
Sametinget kan fremme innsigelse der planer er i strid med nasjonale
og viktige regionale kulturminneinteresser. I likhet med fylkeskommunen har
Sametinget et samordningsansvar og skal involvere forvaltningsmuseene
og Riksantikvaren ved behov. Riksantikvaren har etablert rutiner for
tilfeller der Sametinget ikke fremmer innsigelse til tross for at
kulturminner og kulturmiljøer av nasjonal verdi er truet. I slike
tilfeller skal Riksantikvaren varsles, slik at direktoratet kan
vurdere å overta planen og eventuelt fremme innsigelse.
Sametinget har undertegnet særskilte samarbeidsavtaler
med de fylkeskommunene der samiske kulturminner er vanligst forekommende.
Kulturminneloven § 4 første ledd, siste setning, fastslår
at samiske kulturminner som nevnt i loven eldre enn 100 år er automatisk
fredet. Det fremkommer av meldingen at det er anerkjent at dagens
lovgivning er utfordrende, og departementet har derfor tatt initiativ
til å se nærmere på om dagens bestemmelse skal endres ved en lovendring.
Målet bør i så fall være at bestemmelsen reflekterer en større grad
av forutsigbarhet for eiere og for forvaltningen.
Det fremkommer i meldingen at departementet vil
ta initiativ til konsultasjoner med Sametinget i henhold til konsultasjonsavtalen
om dette.
Riksantikvarens 10 bevaringsprogram ble varslet
igangsatt i St.meld. nr. 26 (2006–2007) regjeringens miljøpolitikk
og rikets miljøtilstand. I meldingen ble det foreslått en oppfølging av
Sametingets prosjekt om samisk bygningsarv. Departementet følger
opp dette med blant annet bevilgninger som sikrer at den automatisk
fredete samiske bygningsarven blir kartlagt og gjort tilgjengelig
for forvaltningens vurderinger gjennom kulturminnedatabasen Askeladden.
Over kap. 1429 post 50 Tilskot til samisk kulturminnearbeid
i Prop. 1 S for Miljøverndepartementet er det for budsjettåret 2011
foreslått en bevilgning på 3 mill. kroner. Videre er det øremerket
1 mill. kroner over underpost 72.5 vern og sikring av freda og andre
særleg verdifulle kulturmiljø og kulturlandskap til Ceavccageadge/Mortensnes
kulturminneområde i Nesseby kommune. Det fremkommer i meldingen
at departementet vil se nærmere på bevilgningene til samiske formål
med sikte på justering av disse i samsvar med behovsanalyser på
området.
Fra 2002 er forvaltningsansvaret for en rekke kulturinstitusjoner
og -tiltak overført til Sametinget. Sametinget forvalter en rammebevilgning til
kulturformål under statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål,
post 53 Sametinget. Departementet viser til at det er Sametingets
ansvar å prioritere innenfor denne rammen og sørge for at midlene
blir brukt på best mulig måte for å styrke og ivareta samisk kultur.
Bevilgningen til Sametinget til kulturformål
under kap. 320 post 53 er i 2011 på nær 67,4 mill. kroner. Siden
2005 er bevilgningen på denne posten økt med om lag 35 mill. kroner.
Under statsbudsjettets kap. 320 Allmenne kulturformål,
post 73 Nasjonale kulturbygg, ble det bevilget 7,3 mill. kroner
i 2010 til utbygging ved Senter for nordlige folk (tidligere Ája
Samisk Senter). Bevilgningen til byggeprosjektet var 5,2 mill. kroner
i 2009 og 5 mill. kroner i 2011.
Statsbygg har i 2010 foretatt prosjektering
av Saemien Sijte på Snåsa. Prosjektkostnadene finan-sieres av Statsbygg
innenfor husleieordningen. Husleien vil måtte dekkes innenfor de
årlige bevilgningene på statsbudsjettets kap. 320 post 53 Samiske
kulturformål som forvaltes av Sametinget.
På oppdrag fra Sametinget har Statsbygg igangsatt
arbeidet med byggeprogram for Samisk kunstmuseum som vil bli en
del av Sámi Vuorka-Dávvirat.
Det fremgår i meldingen at Beaivváš Samiske Nasjonalteater
over flere år har hatt en negativ budsjettmessig utvikling sammenlignet
med andre nasjonale og regionale teater. Departementet viser til
at Sametinget har fått en realvekst på ca. 25 mill. kroner siden
starten av kulturløftet, av disse er kun ca. 5 mill. kroner øremerket
spesielle formål. Den statlige bevilgningen har dermed lagt til
rette for at Sametinget har hatt mulighet til å prioritere økte
tilskudd til Beaivváš Samiske Nasjonalteater.
Kulturdepartementet overdro i 2010 statens aksjeandel
på 40 000 kroner i Beaivváš Samiske Nasjonalteater vederlagsfritt
til Sametinget, jf. vedtak VII, Prop. 1 S (2009–2010) for Kultur-
og kirkedepartementet.
Sametinget opplyser i årsmeldingen for 2010
at musikkfestivalen i Kautokeino vil søke Kulturdepartementet om
knutepunktstatus. I meldingen vises det til at Kulturdepartementet
så langt ikke har mottatt en slik søknad.
Det vises i meldingen til kapittel 4.9 Samiske museer
i Sametingets årsmelding, der det uttales at «De samiske museene
har ikke fått den økonomiske uttellingen av museumsreformen som var
forespeilet. Statsbudsjettet 2010 ga ikke rom for et økonomisk løft
for de samiske museene.» I stortingsmeldingen fremkommer det at
Sametinget har ansvar for å prioritere mellom de ulike formål innenfor
kulturfeltet og må selv ta ansvar for bevilgningene til de samiske
museene.
Sametinget viser i sin årsmelding til at ABM-utvikling
er lagt ned som eget organ fra 1. januar 2011. I tildelingsbrevet
til Norsk kulturråd for 2011 legger Kulturdepartementet til grunn
at Norsk kulturråd skal videreføre ABM-utviklings tidligere ansvar
for å ivareta samisk kultur og samisk kulturelt mangfold, jf. også
kapittel 14 i St.meld. nr. 28 (2007–2008) Om samepolitikken.
I meldingen viser Kulturdepartementet til kapittel
4.15 Medietilbud i Sametingets årsmelding der det heter at:
«Sametinget har tidligere signalisert at vi ønsket en
differensiering mellom de samiske skriftspråkene, slik at reglene
for pressestøtte til samiske aviser burde endres. Dette standpunktet har
Sametinget gått bort fra, men mener fortsatt at det må skje en styrking
og utvikling av medietilbudet på lule- og sørsamisk. Det må avsettes midler
til dette, men midlene må holdes adskilt fra de ordinære midlene
som tildeles samisk presse.»
Kulturdepartementet viser til at det innenfor
tilskuddsordningen for samiske aviser er innført et særlig tilskudd
til produksjon av avissider på lule- og sørsamisk. Ordningen er
nettopp begrunnet i ønske om å styrke medietilbudet på disse språkene.
I 2010 mottok Lokalavisa NordSalten (lulesamisk) og Snåsningen (sørsamisk)
tilskudd etter denne ordningen. Sametingets anmodning om støtte
til et lule- og sørsamisk medietilbud utenfor rammene av tilskuddet
til samiske aviser vil bli vurdert i den ordinære budsjettprosessen.
I meldingen fremkommer det at samiske språk står
sterkere i den offentlige bevisstheten enn noen gang før. Det vises
til lover og ordninger som ivaretar samiske språklige rettigheter,
retten til opplæring i samisk i barnehage og skole samt satsing
på kulturhus, språksentre og andre arenaer for bruk av samisk språk.
Det vises videre til at flere og flere kommuner, fylkeskommuner
og statlige virksomheter arbeider aktivt for å styrke informasjon
på de samiske språkene og bruk av samisk språk innenfor sine virksomheter.
De samiske språkene er blitt mer synlige i media.
I meldingen vises det til at man likevel har mange
utfordringer for å sikre at de samiske språkene fortsatt skal være
levende språk i Norge. Man opplever nedgang i antall barn i samiske
barnehager og antall elever som har samisk som 2. språk i grunnskolen.
Det er også en liten nedgang i antall elever som tar samisk som
1. språk.
Det vises i meldingen til at lulesamisk og sørsamisk
språk er spesielt utsatt på grunn av et mindre antall språkbrukere
og på grunn av en langvarig minoritetssituasjon, også innenfor det samiske
språksamfunnet. Regjeringen er derfor spesielt opptatt av disse
språkene i politikken overfor de samiske språkene, og i handlingsplanen
for samiske språk er det lagt spesielt vekt på tiltak for sørsamisk
og lulesamisk språk.
For østsamisk/skoltesamisk og pitesamisk språk vil
innsatsen dreie seg om å sette i gang lokale og grenseoverskridende
språkprosjekter som bygger på den faktiske situasjonen for disse språkene.
Handlingsplan for samiske språk ble lagt frem
i mai 2009. Handlingsplanen har en virketid på 5 år.
Den første statusrapporten på gjennomføring
av handlingsplanen, Handlingsplan for samiske språk – status 2010
og videre innsats 2011, ble lagt frem i januar 2011.
Statusrapporten inneholder en rekke tiltak for
å styrke revitalisering av sørsamisk og lulesamisk språk. I meldingen
fremkommer at det fra 2011 også vil settes i gang tiltak for revitalisering
av samisk språk i det markasamiske området. Midlene forvaltes av
Fylkesmannen i Nordland.
I meldingen vises det til at man gjennom arbeidet med
Handlingsplan for samiske språk har sett behov for mer systematisert
kunnskap om hvor mange som snakker hvert av de samiske språkene
og i hvilken sammenheng de bruker språkene. Sametinget, For-nyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet
har derfor våren 2011 tatt initiativ til at det gjennomføres en
større språkundersøkelse som kartlegger språksituasjonen på individnivå blant
den samiske befolkningen. Rapport fra undersøkelsen skal foreligge
våren 2012.
På bakgrunn av evalueringen av samelovens språkregler
fra 2007 og at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er
utvidet til å omfatte lulesamisk og sørsamisk språkområde, har Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet satt i gang en gjennomgang
av samelovens språkregler.
Sametinget har i samarbeid med Kunnskapsdepartementet
laget en veileder til samisk del i rammeplan for barnehager. Det
er også laget en informasjonsbrosjyre om samiske barn og to utgaver
av barnehagetidsskriftet Sullán.
Som en oppfølging av Handlingsplan for samiske
språk er «Temahefte om språkstimulering og språkmiljø i barnehagen»
og veilederen «Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom
barnehage og skole» oversatt til sør- og nordsamisk.
I budsjettet for 2010 var det avsatt og tildelt
1 mill. kroner til læremidler til samiske barnehager. Videre var
det avsatt 9,905 mill. kroner i tilskudd til samiske barnehager
over Kunnskapsdepartementets budsjettkapittel 231 post. 50 i 2010.
Asplan Viak har gjennomført en evaluering av tilskuddsordningen
til samiske barnehager, der det fremkommer at barnehagene selv opplever
at tilskuddene har en betydning både for barnas og de ansattes utvikling
av samisk språk, kultur, identitet og ferdigheter.
Kunnskapsdepartementet har i 2010 bidratt i
arbeidet med revisjon av Handlingsplan for samiske språk, der det
er omtalt tiltak på alle nivå i opplæringen.
Det pekes i meldingen på at det stadig er stor mangel
på samiske læremidler. I 2009 ble det derfor opprettet en arbeidsgruppe
med representanter for Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.
I juni 2010 la gruppen frem en rapport med forslag til tiltak for
en mer effektiv utvikling og produksjon av samiske læremidler.
På bakgrunn av mangel på samiske læremidler og
tidligere kontakt om samiskopplæringen er det blitt opprettet en
samarbeidsgruppe mellom Sverige og Norge for å vurdere hvordan vi
kan samarbeide for å bedre samiskopplæringen. I meldingen fremgår
det at rapporten fra arbeidsgruppa skal leveres Utbildningsdepartementet og
Kunnskapsdepartementet i september 2011.
Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra departementet
revidert læreplan for samisk førstespråk og læreplan i norsk for
elever med samisk som førstespråk. Det samme gjelder yrkesretting
av fellesfag i samiske parallelle, likeverdige planer.
En arbeidsgruppe med representanter for Sametinget,
Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har drøftet fag-
og timefordeling for elever med samiskopplæring. Gruppa leverte
sin rapport januar 2011, der det blir foreslått en rekke endringer.
I meldingen fremkommer at Kunnskapsdepartementet for tiden vurderer
oppfølgingen av forslagene.
Kunnskapsdepartementet har fått tilbakemeldinger
på at modellene for beregning av tilskudd for samiskopplæring er
kompliserte, og at tilskuddssatsene er for lave. Utdanningsdirektoratet
er i 2011 bedt om å foreta en gjennomgang av beregningene av tilskudd
og gi en vurdering av behovet for endringer i beregningsmodellene.
Når det gjelder hvordan en skal beregne timer
til samiskopplæringen i forbindelse med hospitering, er forholdet
drøftet av arbeidsgruppa som i januar 2011 la fram rapporten «Fag-
og timefordeling for elever som har samisk opplæring».
Sametinget har også tatt opp med Kunnskapsdepartementet
at de har fått tilbakemelding på at kommuner organiserer hospiteringsopphold
og beregner timetall for elever som får fjernundervisning ulikt.
Blant annet på bakgrunn av tilbakemeldingen fra Sametinget har departementet
i 2011 bedt Utdanningsdirektoratet om å kartlegge tilbudet i samisk
fjernundervisning, inkludert tilbud om hospiteringsopphold.
Sametinget har blitt jevnlig informert om utarbeiding
av stortingsmelding om ungdomstrinnet og om spesialundervisning/endring
av det statlige pedagogiske støttesystemet.
Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap omhandler
tiltak overfor barn, unge og voksne. I meldingen omtales blant annet
videreføring av Samisk spesialpedagogisk støtte (SEAD) som en del
av det flerfaglige Statped. Statped Nord får SEAD som landsdekkende
oppgave. Organiseringen av SEAD har vært drøftet med Sametinget i
løpet av meldingsarbeidet.
Samisk høgskole opprettet i 2007 Senter for samisk
i opplæringen. Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet har i 2010 og 2011 tildelt midler
for å føre senteret videre som et prosjekt. Senteret arbeider for
å fremme grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og muntlig
framstilling på alle de tre samiske språkene, og har som mål å initiere
og delta i forskning. I løpet av prosjektperioden vil det bli vurdert
om tildelingen til senteret bør videreføres fra og med 2012. I vurderingen
vil det bli tatt hensyn til senterets arbeid med sør- og lulesamisk
språk.
Tilsynet som ble startet opp i 2009 for å se
på hvordan rettighetene til de samiske elevene blir oppfylt, ble
videreført i 2010. Tilsynet som ble gjennomført i åtte kommuner
og en fylkeskommune, avdekket avvik i tre kommuner. Avvikene blir
i stor grad knyttet til manglende forsvarlig system for de pliktene
kommunene har til å gi samiske elever opplæring på og/eller i samisk. På
bakgrunn av det lave antallet tilsynsobjekter er det vanskelig å
si noe om den generelle tilstanden i sektoren om oppfyllingen av
rettighetene til de samiske elevene etter opplæringsloven. Det fremkommer
av meldingen at Utdanningsdirektoratet i tildelingsbrevet for 2011
er bedt om at tilsynet videreføres i 2011.
Kunnskapsdepartementet har i perioden 2010 til april
2011 arbeidet med tre prosjekter som særlig berører samisk i høyere
utdanning:
Nasjonal rekrutteringsstrategi
for samisk høyere utdanning (2011–2014)
SAK-midler til utvikling av en tolkeutdanning på
samiske språk
Utvikling av en syvende lærerutdanningsregion.
Det vises til meldingen pkt. 2.12.2 for nærmere beskrivelse
av prosjektet.
Samisk høgskoles pilotprosjekt «Árbediehtu – kartlegging,
bevaring og bruk av samisk tradisjonell kunnskap» startet opp høsten
2008.
Sametinget, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
og Miljøverndepartementet har fulgt prosjektet sammen med relevante
faginstanser. Det fremkommer av meldingen at man med prosjektet
også ønsker å imøtekomme samiske lokalsamfunns behov for å ivareta
og videreføre samisk tradisjonell kunnskap, slik at det kan bidra
til styrking av samiske lokalsamfunn.
I gjennomføringen av prosjektet har Samisk høgskole
samarbeidet med forskergrupper og lokale aktører i sør-, lule- og
nordsamiske områder.
En sentral utfordring framover vil være å legge til
rette for at tradisjonell kunnskap i sterkere grad enn i dag kan
inngå som grunnlag for offentlige beslutningsprosesser, som et supplement
til vitenskapelig kunnskap.
I videreføringen av prosjektet ønsker man å
ut-vikle samarbeidsformer mellom fagmiljøer som er knyttet til arbeid
med samisk tradisjonskunnskap i de forskjellige nordiske land.
Sametinget og Innovasjon Norge har hatt en samarbeidsavtale,
og arbeider nå med å fornye denne. I forbindelse med forslagene
når det gjelder Innovasjon Norge i Ot.prp. nr. 9 (2008–2009) Om
lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv., ble det gjennomført
konsultasjoner med Sametinget.
Som et ledd i forvaltningsreformen er det videre opprettet
et samarbeidsforum for Innovasjon Norge mellom eiere og oppdragsgivende
departementer. Sametinget inviteres til å delta på møtene i Samarbeidsforum
og har deltatt på møter i 2010 og 2011.
I Sametingets årsmelding for 2010 er det blant annet
nedfelt at det er viktig med landbruk i hele landet, og at man legger
vekt på å opprettholde mindre bruk. Det er i meldingen også lagt
vekt på behovet for økt lønnsomhet i jordbruket. Det vises i stortingsmeldingen
til at disse målsettingene er i samsvar med målene i «Politisk plattform
for flertallsregjeringen» for 2009–2013.
Ved jordbruksoppgjørene har regjeringen vektlagt
tiltak for distriktslandbruket og en styrking av strukturprofilen
til fordel for mindre bruk. Det fremkommer av meldingen at ved de
siste jordbruksoppgjørene, inkludert 2010, ble det gjennomført en
særskilt satsing på grasbasert husdyrproduksjon.
Det vises i meldingen til at dette er viktige produksjoner
innen samisk landbruk. Gjennom denne satsingen gir regjeringen dermed
også samisk jordbruk bedre rammevilkår. I 2010 ble jordbruket i
Troms påført store klimabetingede avlingsskader. På grunn av det
store skadeomfanget ble det utbetalt erstatning med særskilt økt
sats for avlingssvikten på eng i fylket.
Tiltakene for samisk jordbruk gjennomføres innenfor
den helhetlige landbrukspolitikken.
For å stimulere til et aktivt landbruk i Nord-Norge,
og gjennom dette også samisk landbruk, er grovfòrbaserte husdyrproduksjoner
kanalisert til Nord-Norge og det gis en kompensasjon for produksjonsulempene
gjennom et sett av ulike distriktsdifferensierte virkemidler.
Det ytes ikke bare støtte gjennom økonomiske virkemidler
med direkte inntektsvirkning overfor jordbruksforetakene, det satses
også på andre ordninger.
Over jordbruksavtalen settes det av midler til
Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling. Dette som et
bidrag til utvikling av samisk jordbruk. Både Sametinget og departementet
har vektlagt god kontakt mellom Sametinget, Innovasjon Norge og
fylkesmannens landbruksavdeling i Finnmark og Troms når det gjelder
utarbeiding av strategier for investeringsmidlene til jordbruk i
regionen.
For å stimulere til næringsutvikling innen og
i tilknytning til landbruket, stilles det også til disposisjon flere
økonomiske virkemidler over nasjonale ordninger. Dette er ordninger
som også foretak innen samisk jordbruk kan søke på.
Sametinget og Landbruks- og matdepartementet har
etablert en viktig og fast praksis gjennom møter i forkant av jordbruksforhandlingene,
inkludert oversending av skriftlig materiale til departementet.
Denne kontakten med Sametinget ble fulgt opp også i 2010.
Det fremkommer av meldingen at reindriften alltid
har vært oppfattet og akseptert som en helt spe-siell samisk næring.
To ganger i året behandler Stortinget reindriftspolitikken,
ved den årlige reindriftsavtaleproposisjonen og ved behandlingen
av det årlige statsbudsjettet. I forbindelse med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene
har Sametinget observatørstatus, og følger de løpende forhandlingene.
Dette innebærer også at Sametingets representant følger de interne
forhandlingsmøtene på statens side. Videre gis Sametinget i henhold
til § 4 i Hovedavtalen for reindriften anledning til å uttale seg
om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen
om reindriftsavtalen.
I sitt innspill til forhandlingene om Reindriftsavtalen
2011/2012 gjentok Sametinget sin anmodning om at det er naturlig
at Sametinget blir konsultert om statens tilbud. Landbruks- og matdepartementet
imøtekom ikke denne anmodningen. NRL er den reindriftsorganisasjonen
staten forholder seg til, og som også skal konsulteres i de tilfeller
staten konsulterer med Sametinget på områder hvor reindriften blir
berørt. Gjennom de årlige reindriftsavtaleforhandlingene og organisasjonstilskuddet
over avtalen til NRL, forutsettes det at NRL ivaretar reindriftens
interesser.
Forhandlingene om ny reindriftsavtale for 2011/2012
førte ikke fram til en forhandlingsløsning. I henhold til Hovedavtalen
og vedlagt sluttprotokoll fra forhandlingene er det statens siste
og reviderte tilbud av 17. februar som danner grunnlaget for Reindriftsoppgjøret
2011/2012. I avsluttende forhandlingsmøte ble staten og NRL enige
om å praktisere de bestemmelser som følge av Stortingets endelige
behandling som reindriftsavtale for 2011/2012, og gjennomføre normale
prosedyrer når det gjelder forskrifter og øvrig oppfølging på dette
grunnlag, jf. sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 17. februar 2011.
I statsråd 1. april 2011 behandlet regjeringen Prop.
84 S (2010–2011) Reindriftsoppgjøret 2011/2012, og endringer i statsbudsjettet
for 2011 m.m. Rammen for Reindriftsoppgjøret 2011/2012 er fastsatt
til 102 mill. kroner. Inneværende reindriftsavtale har en bevilgning
på 101 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 1151 Til gjennomføring
av reindriftsavtalen. Reindriftsoppgjøret 2011/2012 vil være gjeldende
for perioden 1. juli 2011–30. juni 2012.
Landbruks- og matdepartementet legger i sitt forslag
til reindriftsoppgjør hovedvekt på tiltak som kan bidra til å bedre
gjennomføringen av slaktingen gjennom sesongen og til økt salg.
I tillegg legger departementet stor vekt på å stimulere til markedsrettet
produksjon og verdiskaping. Erfaringene viser at den gjennomførte omleggingen
fra produksjonsnøytrale tilskudd til produksjonsavhengige tilskudd
har bidratt til å øke slakteuttaket av rein, og bidratt til økt
verdiskaping i reindriftsnæringen. Med bakgrunn i denne positive
utviklingen, og at det fortsatt foreligger et behov for både å stimulere
til økt produktivitet og å redusere reintallet i enkelte områder
i Finnmark, innebærer forslaget en videreføring og en videreutvikling
av de produksjonsavhengige tilskuddene.
Det vises i meldingen til at reineierne nå viser stor
vilje til å øke sitt slakteuttak. Samtidig setter dagens markedssituasjon
begrensninger i forhold til slakterienes mottak av rein. Med dette som
utgangspunkt har Landbruks- og matdepartementet valgt særlig å prioritere
tiltak som kan bidra til å gjenopprette mer normale markedsforhold
og på det grunnlaget sikre slakting og omsetning av reinkjøtt. I
tillegg tar oppgjøret høyde for en økning i slakteuttaket i forbindelse
med distriktenes oppfølging av godkjente bruksregler.
Når det gjelder reindriftskvinnens stilling,
vises det til at denne tradisjonelt har vært sterk i reindriften.
Det er en klar tendens at kvinner forlater reindriftsnæringen
og de samiske bosettingsområdene. For Finnmarks vedkommende er disse utviklingstrekkene
særlig markert.
Det fremkommer av meldingen at det er et mål
å styrke kvinnens stilling i reindriften. I dette arbeidet er det
sentralt hvilken politikkutforming kvinner i tilknytning til reindriften
ønsker og etterspør. Det vises i meldingen til at kvinners deltagelse
i reindriften i de fleste tilfeller har en positiv innvirkning på
økonomien. Kvinners deltagelse er også viktig i en kulturell og
sosial sammenheng. I tillegg fremheves det at kvinnene har en sentral
funksjon i overføringen av kunnskap om for eksempel språk, duodji
(samisk husflid) og matkultur til barn og unge i reindriften.
Ved forhandlingene om Reindriftsavtalen 2010/2011
ble avtalepartene enige om å nedsette en arbeidsgruppe for å gå
gjennom og vurdere eksisterende utredningsmateriale. Formålet var
å foreslå konkrete tiltak som kan fremme likestillingen i reindriften.
I forkant av forhandlingene om Reindriftsavtalen
2011/2012 mottok avtalepartene rapporten «Likestilling i reindriften».
Rapporten viser betydningen av at strategier og tiltak i den kvinnerettede
satsingen spenner over et vidt spekter, og at både kortsiktige og
langsiktige tiltak bør vurderes i sammenheng. Den viser også betydningen
av at mange aktører må engasjeres og ansvarliggjøres i et slikt
arbeid.
Det vises i meldingen til at Landbruks- og matdepartementet
vil følge opp rapporten på en systematisk og grundig måte.
Forhandlinger mellom Norge og Sverige om en ny
reinbeitekonvensjon ble sluttført i februar 2009. Delegasjonene
kom da til enighet om utkast til konvensjon med tilhørende vedtekter
for de felles forvaltningsorganer som er foreslått opprettet, i
tillegg til områdeprotokoll med den geografiske områdefordelingen.
Forhandlingsresultatet er overlevert til regjeringene i de to land
for videre oppfølging. Konvensjonen har nå vært på høring i begge
land. Det fremkommer av meldingen at regjeringen vil komme tilbake
til denne saken overfor Stortinget med en proposisjon om samtykke
til ratifikasjon. Det er per i dag noe usikkert når en ny konvensjon
vil tre i kraft.
I meldingen vises det til Sametingets årsmelding side
85 hvor Sametinget tar opp likebehandling når det gjelder avgiftslette
for investering og drift av driftsmidler for reindrifta. I denne
forbindelse vises det i meldingen til Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter
og avgifter 2011, hvor Finansdepartementets vurdering av Norske Reidriftsamers
Landsforbunds forslag i tilknytning til dette går fram.
Det vises i meldingen til at Landbruks- og matdepartementet
nå arbeider med en melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Meldingen
skal ha en helhetlig tilnærming til landbruks- og matpolitikken,
og omhandle verdikjedene på landbruks- og matområdet fra forbruker,
via foredlingsledd, handel og ut til forbruker.
Jernbaneverket har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet
utarbeidet en handlingsplan mot dyrepåkjørsler med tog. Handlingsplanen fokuserer
på påkjørsler av elg, rein og sau. Jernbaneverket har satt som mål
i første omgang at påkjørte dyr reduseres fra 2 275 i 2010 til 1 400 i
2013.
Sametinget prioriterer arbeidet med anerkjennelse
og styrking av sjøsamiske rettigheter og arbeider aktivt med oppfølging
av innstillingen til Kystfiskeutvalget for Finnmark, NOU 2008:5. Under
den siste politiske konsultasjonen i Nesseby 9. mai 2011 kom Fiskeri-
og kystdepartementet og sametingsrådet til enighet om et sett med
tiltak i oppfølgingen av Kystfiskeutvalget for Finnmark. De er samtidig
enige om at de har en noe ulik forståelse av hvor langt folkeretten går
i fiskerispørsmål, men har valgt å løfte blikket over den prinsipielle
uenigheten og konsentrere seg om det materielle innholdet i tiltakene. I
forslagene til tiltak ligger det blant annet en lovfesting av retten
til fiske – på visse vilkår, en tilleggskvote til åpen gruppe og
en mulighet til å styrke den lokale innflytelsen i fiskeriforvaltningen.
Sametingets flertall vedtok i plenum 9. juni 2011 forslagene til
tiltak. Sametinget tok samtidig forbehold om at de vil jobbe videre
med å få anerkjent historiske særrettigheter til fiske og å øke
medbestemmelsen i den lokale fiskeriforvaltningen.
Det fremkommer av meldingen at den videre prosess
er at regjeringen skal legge saken fram for Stortinget.
I tilknytning til reguleringen av ulike fiskerier har
det i 2010 og 2011 vært avholdt flere møter mellom Sametinget og
Fiskeridirektoratet, og mellom Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet.
Sametinget har gitt uttrykk for at de har et godt samarbeid med
Fiskeridirektoratet om fiskerireguleringene, og høsten 2010 ble
de enige om mer formelle prosedyrer som skal utprøves i tilknytning
til slike saker i 2011.
Sametingspresidenten har overfor Fiskeri- og kystdepartementet
understreket at fiskerireguleringene fra deres ståsted har utviklet
seg i en positiv retning, og at Sametinget er særlig fornøyd med
reguleringene for fangst av kongekrabbe.
Når det gjelder konsultasjon med Sametinget
om fremtidige prosesser om oppdrett av torsk og laksefisk, fremgår
det av meldingen at Fiskeri- og kystdepartementet vil legge til
grunn at det i akvakulturloven er inntatt et eget kapittel om urfolks
rettigheter. Det fremgår av kapittelet at urfolk ikke har særskilte
fortrinn fremfor andre søkere ved tildeling av akvakulturtillatelser. Samiske
fiskerier vil imidlertid kunne ha et særskilt vern mot lokalisering
av akvakultur på tradisjonelle fiskeplasser. Fiskerimyndighetene må
vurdere dette hensynet under behandlingen av søknader om akvakulturtillatelser.
Fremtidige konsultasjoner med Sametinget om oppdrett må ses i lys
av dette.
En forskrift om lokal forvaltning av fisk og
fisket i Tanavassdraget ble vedtatt av Kongen i statsråd 4. februar
2011. Forskriften følger opp finnmarksloven, der det er slått fast
at lokalbefolkningen langs Tanavassdraget har særskilte rettigheter
til fiske på grunnlag av lov, alders tids bruk og lokal sedvane.
Forskriften innebærer at det opprettes et lokalt forvaltningsorgan
for Tanavassdraget: Tanavassdragets fiskeforvaltning. Oppgaver som
tilrettelegging av fisket, fiskeoppsyn, fangstrapportering og salg
av fiskekort overføres fra statlige myndigheter til det lokale forvaltningsorganet.
Regler for fisket etter laks i vassdraget følger imidlertid i all
hovedsak av en norsk-finsk overenskomst, og den norske og finske
staten vil fortsatt ha ansvaret for å sikre en bærekraftig utnyttelse
av fiskeressursene.
Tanavassdragets fiskeforvaltning skal ha ni
representanter. Fem oppnevnes av laksebreveierne, det vil si innbyggere
som har rett til å fiske med garn og stengsler. Kommunene Tana og
Karasjok oppnevner hver to representanter med stangfiskerett. Forvaltningsorganet
ble konstituert 29. mars 2011.
Tanaelvas lakseoppsynskasse (Tanakassa) forvaltes
av fylkesmannen i Finnmark, og er overført til det nye forvaltningsorganet Tanavassdragets
fiskeforvaltning (TF) i revidert nasjonalbudsjett for 2011, i forbindelse
med overgangen fra statlig til lokal forvaltning.
Sametinget og Miljøverndepartementet inngikk
i november 2010 en rammeavtale som skal sikre at rettighetshaverne
blir ytterligere involvert i arbeidet med å regulere laksefisket
i Nord-Troms og Finnmark. I henhold til avtalen ble det i februar
2011 opprettet et bredt sammensatt arbeidsutvalg som skal legge
et felles grunnlag for konsultasjoner mellom miljøvernmyndighetene og
Sametinget om reguleringer av laksefiske i Nord-Troms og Finnmark
fra 2012. Arbeidsutvalget ledes av Direktoratet for naturforvaltning og
består av representanter for Finnmarkseiendommen og andre rettighetshavere
til fiske i sjø og elv, Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark og Fylkesmannen
i Troms.
Gjennom en endring i rovviltforskriften 27. september
2010 fikk Sametinget større innflytelse i rovviltforvaltningen.
I november 2010 oppnevnte sametingsrådet to nye medlemmer i rovviltnemndene
i region 6, 7 og 8 og ett nytt medlem i region 5.
Når det gjelder klagesaken om ny 132 kV kraftledning
i Vevelstad og Brønnøy viser Olje- og energidepartementet til at
det ble avholdt tre konsultasjoner med Sametinget og berørt reinbeitedistrikt.
Det var ikke mulig å oppnå enighet om trasévalget for kraftledningen.
Gjennom de tre konsultasjonene mellom departementet, reinbeitedistriktet
og Sametinget ble det gjennomført en god og solid prosess som styrket beslutningsgrunnlaget
i klagesaken.
Reinbeitedistriktet opplyste at reinen passerer under
den eksisterende kraftledningen, fordi dyrene gradvis har vent seg
til ledningen over tid. Departementet la i sitt vedtak til grunn
at den samme tilvenning også vil skje med hensyn til den nye kraftledningen.
Videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv
startet opp høsten 2008 og ble videreført i 2009. Det samiske perspektivet
var vektlagt i utdanningen. Videreutdanningen er nå evaluert, og
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) vil på
bakgrunn av evalueringen vurdere en eventuell videreføring av dette
videreutdanningstilbudet.
På Sametingets initiativ er det innledet konsultasjoner
vedrørende oppfølgingen av NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet. Bakgrunnen
var at Sametinget mente at utredningen ikke i tilstrekkelig grad
omtalte samiske barns rettigheter.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har i 2010 også gjennomført konsultasjoner med Sametinget i forbindelse
med utarbeidelse av forslag til forskriftsendringer om styrket tilsyn
med å ivareta samiske barns språk og kultur i barnevernet.
Forslag til endringer i forskrift av 18. desember 2003
nr. 1659 om fosterhjem, og i forskrift av 11. desember 2003 nr.
1564 om tilsyn med barn i barnevernsinstitusjoner for omsorg og
behandling, ble sendt på høring høsten 2010. Det vises i meldingen
til at målet med forslagene er å tydeliggjøre at det skal føres
tilsyn med at samiske barns rett til å ivareta språk og kultur følges
opp i fosterhjem og barnevernsinstitusjoner. Forslagene er utformet
etter konsultasjoner mellom Sametinget og Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementet.
I tillegg kan det nevnes at Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet samarbeider med Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet og Sametinget, gjennom handlingsplan for samiske
språk, om tilrettelegging og erfaringsutveksling for samiskspråklige
arenaer for barn og unge på fritidsområdet.
Det ble 26. oktober 2010 holdt konsultasjon mellom
Sametinget og Justisdepartementet om tiltak for å legge til rette
for bruk av barnehus, også for samiske barn. Konsultasjonen er fulgt opp
i 2011 i samarbeid med Sametinget og Politidirektoratet. Det tas
sikte på gjennomføring av en plan for kompetanseheving på dommeravhør og
behandling av overgrepssaker i politiet, utarbeide en strategi for
å identifisere språk og kultur hos barn der det er mistanke om overgrep,
og å styrke og utvikle språk- og kulturkompetanse i barnehusene
i løpet av 2011 og 2012. Det skal legges til rette for å gjennomføre
tiltak for å styrke tverrfaglig kompetanseutvikling når det gjelder
arbeidet med seksuelle overgrep og vold mot barn, dette gjelder
også barn med samisk bakgrunn.
Helse- og omsorgsdepartementet innledet dialog med
Sametinget for å få innspill til arbeid med Nasjonal helse- og omsorgsplan
(NHOP) og nye lover som folkehelselov og lov om kommunale helse-
og omsorgstjenester. I arbeidet med folkehelseloven er det i tråd
med innspill fra Sametinget gitt en omtale av lovforslagets betydning for
den samiske befolkning flere steder i proposisjonen, samt i merknad
til lov. Sametinget har bedt om at det i § 6 i lovforslaget tas
inn at «kommunen skal i sin planstrategi sikre at den samiske befolknings
behov blir vektlagt og ivaretatt». Det er ikke enighet om å ta inn
en slik formulering i lovtekst blant annet fordi en slik bestemmelse
vil gjelde kommunens planlegging etter plan- og bygningsloven hvor
samiske interesser er ivaretatt.
I arbeidet med forslag til lov om kommunale helse-
og omsorgstjenester (Prop. 91 L (2010–2011)), er det i tråd med
innspill fra Sametinget i proposisjonen gitt en omtale av lovforslagets betydning
for den samiske befolkningen. Det er vist til at lovforslaget, og
annet relevant regelverk, inneholder flere generelle bestemmelser
som vil sikre at samiske hensyn blir ivaretatt i alle kommuner.
I proposisjonen er det i bestemmelser, også
i lovens formålsbestemmelse, påpekt viktigheten av at samiske hensyn
og rettigheter etter sameloven blir ivaretatt. Det er også inntatt
en særregulering i form av at kommuner innenfor forvaltningsområdet
for samiske språk skal sørge for at samiske pasienters og brukeres
behov for tilrettelagte tjenester blir vektlagt ved utforming av
tjenesten, jf. lovforslaget § 3–10 fjerde ledd. I konsultasjonene
ønsket Sametinget å utvide denne bestemmelsen til også å gjelde
kommuner utenfor forvaltningsområdet for samiske språk. Helse- og
omsorgsdepartementet har ikke imøtekommet dette, og i proposisjonen
er det vist til at en slik utvidelse vil ha administrative og økonomiske
konsekvenser som ikke er utredet.
For å få bedre kunnskap om lokale samiske forhold,
og for å informere om samhandlingsreformen og arbeidet med NHOP
og nye lover, har Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med
Helsedirektoratet vært på besøk i kommunene Kautokeino, Karasjok,
Tysfjord, Steigen, Hamarøy og Snåsa.
Det har i tillegg vært gjennomført én konsultasjon
med Sametinget i forbindelse med utarbeidelse av oppdragsdokumentet
for 2011 til de regionale helseforetakene. Det ble her oppnådd enighet
om teksten i dokumentene.
Oslo kommune, fylkeskommunene og Sametinget
fremmet forslag til folkevalgte kandidater i forbindelse med oppnevning
av de nye styrene for de regionale helseforetakene.
Når det gjelder samiske domfelte har kriminalomsorgens
oppmerksomhet i hovedsak vært rettet mot tiltak for å ivareta muligheten
til å benytte og bevare samisk språk. Grunnloven § 110a må imidlertid
fortolkes slik at det påhviler myndighetene å tilrettelegge soningsforholdene
slik at det tas hensyn til samisk kultur og samfunnsliv i videre
forstand der det er praktisk mulig. På bakgrunn av disse forhold
har Justisdepartementet nedsatt en arbeidsgruppe som skal gjennomgå
soningsforholdene for samiske innsatte. Gruppen har fått utsatt
frist for levering av rapport, fra 30. juni 2011 til 31. desember 2011.
Domstoladministrasjonen opprettet våren 2010 en
arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede ulike problemstillinger
knyttet til den samiske dimensjon i rettsvesenet. Arbeidsgruppen
overleverte sin rapport til Domstoladministrasjonen 17. januar 2011.
Dom-stoladministrasjonen har sendt rapporten på høring.
Arbeidsdepartementet er i likhet med Sametinget
opptatt av å sikre at de samiske brukerne i Nav-systemet blir møtt
med samisk språk og kulturkompetanse, og kunnskap om samiske samfunnsforhold.
I 2010 ble de samiske sidene videreutviklet
på nav.no for å øke tilgangen til å publisere nyhetsartik-ler om
fag og stønader. All informasjon og alle skjema som oversettes til
samisk blir publisert på de samiske sidene på nav.no.
I siste kvartal 2010 gjennomførte Arbeids- og velferdsdirektoratet
en spørreundersøkelse blant medarbeiderne ved Nav-kontorene i de
fem kommunene i Finnmark som inngår i forvaltningsområdet for samisk
språk. Resultatet fra denne undersøkelsen vil danne grunnlag for
prioriteringer av oversettelser til samisk i 2011.
I henhold til departementets tildelingsbrev
til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2011 skal Arbeids- og velferdsetaten
fortsette arbeidet med å sikre at etatens informasjonsmateriell, søknadsskjema,
vedtak mv. skal være utformet på et klart og forståelig språk for
brukerne. Arbeids- og velferdsetaten skal ha oppmerksomhet rettet
mot behovet for oversetting av sentral informasjon og bruk av tolk.
Arbeids- og velferdsetaten skal fortsette å følge opp tiltakene
som fremgår av handlingsplanen for samiske språk.
Erfaringene fra den første samiske brukerundersøkelsen
i Finnmark i 2009 tilsa at samiske brukerundersøkelser bør være
en del av et større opplegg. Det ble ikke gjennomført en egen samisk
brukerundersøkelse i 2010, men i stedet ble det arbeidet med å integrere
samiske brukerundersøkelser i de lokale brukerundersøkelsene. Finnmark
skal gjennomføre lokale brukerundersøkelser ved alle Nav-kontor
første halvår 2011.
I henhold til tildelingsbrevet for 2011 skal
Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomføre årlige brukerundersøkelser
og spesialundersøkelser.
Personbrukerundersøkelsen som gjennomføres i 2011,
må særlig kunne belyse brukernes vurderinger av informasjonsarbeidet
på pensjonsområdet rettet mot de seks årskullene som kan ta ut alderspensjon
fra folketrygden etter nye fleksible uttaksregler. I samiske områder
skal det jevnlig gjennomføres lokale brukerundersøkelser.