Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten
Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael
Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir
Jørgen Bekkevold, viser til Meld. St. 8 (2011–2012) Sametingets
virksomhet 2010.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at staten
Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk, samer
og nordmenn, og at begge folkene har den samme rett til og det samme
krav på å kunne utvikle sin kultur og sitt språk. Samene er et urfolk
som har et folkerettslig krav på et særlig kulturvern. Flertallet viser
til at Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve
Grunnloven § 110 a. Dette gir Sametinget en særstilling som folkevalgt
organ med stor frihet. Sametinget har derfor også ansvar for de
forvaltningsområder de er tillagt og prioritering av ulike formål
innenfor de rammer som er til rådighet.
Flertallet har merket seg at
det fortsatt er uenighet mellom Sametinget og regjeringen om hvilke
føringer folkerettens regler om urfolk og minoriteter kan antas
å gi for departementenes arbeid med regjeringens årlige budsjettforslag
til Stortinget. Flertallet har merket seg at det likevel
ble enighet om et sett med rutiner som skal følges i kontakten mellom
Sametinget og regjeringen om de delene av statsbudsjettet som gjelder
samiske formål. Flertallet ber om at det blir arbeidet
videre med disse spørsmålene med sikte på å få en prosess som begge
parter kan enes om.
Flertallet viser til at satsingen
på samiske språk er helt sentral for å sikre den samiske kulturen. Flertallet er
kjent med de utfordringer som finnes når det gjelder å finne tolker,
særlig til lule- og sørsamisk. Flertallet mener også
at Sametinget har en særlig oppgave i å bistå kommuner i det samiske
språkområdet med utarbeiding av læremidler for opplæring i samisk. Flertallet har
i møte med Kåfjord kommune blitt gjort kjent med at Kåfjord i stor
grad utvikler læremidler og læreplaner for egen regning. Flertallet mener
at Sametinget har en viktig rolle i å bistå og koordinere i dette
arbeidet.
Flertallet har merket seg at
regjeringen, med virkning fra 2012, vurderer å legge frem Sametingets
årsmelding som vedlegg til budsjettproposisjonen. Flertallet vil
understreke betydningen av at Stortinget jevnlig debatterer samiske
spørsmål, og viser til at behandlingen av Sametingets årsmelding
årlig gir en slik anledning. På denne bakgrunn ber flertallet om
at Sametingets årsmelding fortsatt legges fram som egen sak for
Stortinget.
Flertallet slutter seg til regjeringens
ønske om hurtigere behandling av Sametingets årsmelding, og ber
om at regjeringen fortsatt bidrar til dette.
Flertallet har for øvrig ingen
merknader, og foreslår at meldingen vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at enhver med norsk statsborgerskap har de samme grunnleggende demokratiske,
politiske og sivile rettigheter og friheter.
Disse medlemmer tar sterk avstand
fra at kulturell bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg,
og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt
for enkeltindividet uavhengig av kulturell bakgrunn eller etnisk
opprinnelse. Disse medlemmer mener at et politisk
system bygd på kulturell eller etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt,
da dette skaper grobunn for konflikter.
Disse medlemmer påpeker at det
å gi samene politiske, eiendomsrettslige eller andre særrettigheter
skaper en farlig presedens, fordi samene ikke er i nærheten av å
være den største minoriteten i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det
mange grupper som, over tid, kan gjøre krav på de samme rettighetene
som Stortinget har gitt samene.
Etter disse medlemmers syn er
ikke samene å betrakte som et urfolk, men som en nasjonal minoritet
på linje med jøder, norskfinner (kvener), finnskogfinner og tatere.
Disse medlemmer viser til at
grunnlaget for Sametinget er Samerettsutvalget, som ble oppnevnt
ved kronprinsregentens resolusjon 10. oktober 1980 som et ledd i
arbeidet for å skape forsoning etter konflikten om Alta-vassdraget.
Prosessene som senere har gitt samer en rekke særrettigheter ble
med andre ord satt i gang for å skape innenrikspolitisk ro, og ikke nødvendigvis
for å styrke urfolks rettigheter eller leve opp til internasjonale
konvensjoner.
Disse medlemmer vil ikke ta stilling
til enkeltkapitler i Meld. St. 8 (2011–2012) ettersom disse
medlemmer foreslår å avvikle Sametinget, og viser i denne
forbindelse til sitt alternative statsbudsjett med tilhørende merknader
i Innst. 16 S (2011–2012), jf. Prop. 1 S (2010–2011), samt Innst.
134 S (2011–2012), jf. Dokument 8:154 S (2010–2011).