Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, og fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, vil vise til at endringene gjelder fordeling av foreldrepengeperioden mellom mor og far og at forslaget innebærer at det innføres en mødrekvote av samme varighet som fedrekvoten (tolv uker). Flertallet vil videre vise til at dette vil gi mor og far rett til en like stor del av perioden etter fødselen. Flertallet merker seg at den resterende del av perioden bestemmer foreldrene selv hvordan de vil fordele. Videre viser flertallet til at proposisjonen inneholder de nødvendige lovendringene for gjennomføring av en tredelt foreldrepengeordning.

Flertallet vil vise til at rett til foreldrepenger opptjenes ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før uttaket starter. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet. Flertallet vil videre vise til gjeldende rett som er omtalt i proposisjonen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, mener det er urettferdig og galt at foreldre som ikke har opptjent rett til foreldrepermisjon i dag får så lite støtte. Dette medlem mener det motvirker utjevning og øker forskjeller, og etterlyser en økning av engangsstønaden ved fødsel og adopsjon, for å gi foreldre som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger bedre mulighet til samvær med barnet den første tiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener en lovfesting av like store kvoter til hver av foreldrene er prinsipielt viktig fordi den vil fjerne forskjellsbehandlingen i dagens system der mors lovfestede andel er mindre enn fars og fordi den vil understreke at den øvrige tiden tilhører begge foreldrene. Flertallet vil vise til at foreldrene aktivt må ta stilling til hvordan fellesdelen skal fordeles. Ordningen gjøres i tillegg mer likestilt ved at mor og far får øremerket like mange uker i perioden etter fødselen. Flertallet merker seg at av hensyn til fleksibiliteten i ordningen er det også et viktig poeng at den valgfrie fellesdelen er lang.

Flertallet vil vise til at likelønnsmeldingens forslag om en tredelt foreldrepengeordning fikk støtte av flertallet under Stortingets behandling av saken. Komiteens flertall, bestående av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, uttalte blant annet følgende i Innst. 299 S (2010–2011):

«(...) en tredeling av foreldrepermisjonen vil bidra til større bevissthet rundt valgene i familielivet, slik at hver familie kan finne sine løsninger i småbarnstiden, og hvor begge foreldre etablerer gode omsorgsrelasjoner til barnet. Det er også et sentralt mål at tredeling av foreldrepermisjonen fører til at fedre tar ut en større andel av permisjonen.»

Flertallet mener det er et viktig mål at foreldrepengeordningen legger til rette for at både mødre og fedre kan kombinere omsorg for små barn med yrkesaktivitet. Flertallet vil vise til at fedrekvoten sikrer at far får tolv uker av permisjonen. Flertallet deler regjeringens mål om at fedre skal ta en større del av foreldrepengeperioden. Flertallet er derfor tilfreds med at det har vært økning i fedrenes uttak de siste årene.

Flertallet mener at det at flere fedre er hjemme med barna er bra for barna og bra for far, og det er ikke minst bra for mor, fordi det bidrar til mer likestilling i familien. Flertallet viser til at før fedrekvoten ble innført i 1993 tok 2–3 prosent av norske fedre ut permisjon. Allerede i 1994 hadde tallet steget til 38 prosent, og i dag tar de aller fleste fedre ut fedrekvoten. Dersom fedrekvoten fjernes slik både Høyre og Fremskrittspartiet ønsker, vil med all sannsynlighet færre fedre være hjemme med barna sine. I Danmark ble fedrekvoten fjernet i 2001, og resultatet er at om lag bare en fjerdedel av danske fedre tar ut permisjon.

Flertallet merker seg at fedrekvoten i en tredelt ordning vil bli like lang som dagens fedrekvote og at forslaget om en tydeligere tredeling av foreldrepengeperioden dermed ikke har økonomiske konsekvenser. Flertallet merker seg at forslaget vil kreve endringer i Navs IKT-systemer. Flertallet vil vise til at kostnadene ved disse anslås på usikkert grunnlag til om lag 500 000 kroner og at kostnadene dekkes innenfor arbeids- og velferdsetatens ramme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, og fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, viser til at Norge har en raus foreld-repermisjonsordning. Disse medlemmer registrerer at lovforslaget er et forslag som øremerker mødrekvoten til samme varighet som fedrekvoten. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen de siste årene har utvidet både foreldrepengeperioden og økt fedrekvoten med begrunnelse i at dette fremmer likestilling. Disse medlemmer støtter ikke begrunnelsen for utvidelse, da disse medlemmer mener at det er hensynet til barnet som skal være utgangspunktet for hvordan en innretter foreld-repermisjonen. Innføring av flere kvoter reduserer valgfriheten for familiene og er etter disse medlemmers oppfatning en unødvendig byråkratisering og overformynderi fra regjeringens side.

Disse medlemmer mener ordningen vil ramme familiene på en uheldig måte, for eksempel hvis en av foreldrene ikke kan ta ut full kvote. Da vil barnet miste denne tiden med en av sine foreldre. På denne måten blir barnet et virkemiddel i likestillingspolitikken, noe disse medlemmer vil advare imot.

Disse medlemmer er opptatt av å gi familien fleksibilitet og valgfrihet til å fordele foreldrepermisjonen slik de finner det mest hensiktsmessig. Disse medlemmer vil presisere at hver enkelt familie har ulike behov og forutsetninger det må tas hensyn til og gis rom for. Disse medlemmer mener familiene er best egnet til å ta disse valgene.

Disse medlemmer påpeker at Norge har en svært sjenerøs permisjonsordning i dag, og ønsker ikke en ytterligere utvidelse av permisjonstiden. Disse medlemmer vil i stedet forbedre og for-enkle foreldrepermisjonsordningen. Disse medlemmer viser til at Nav mottar om lag en halv million henvendelser om foreldrepermisjon årlig. Nav har estimert at de kan spare om lag 600 årsverk ved å innføre en nettløsning hvor foreldrene kan fordele permisjonstiden mellom seg, lik den ordningen de har i Sverige, da det vil bidra til forenkling for både familiene og det offentlige. Disse medlemmer vil at det skal utvikles en nettbasert løsning for familiene slik at de enkelt og ubyråkratisk skal kunne dele permisjonstiden mellom seg.

Disse medlemmer vil vise til representantforslag Dokument 8:49 S (2009–2010), jf. Innst. 309 S (2009–2010) om å gi familien full frihet til å dele foreldrepermisjonen mellom mor og far, der det ble fremmet forslag om å avvikle fedrekvoten og gi familien frihet til å fordele foreldrepermisjonen slik det passer den enkelte familie. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig med frihet og fleksibilitet for familier, og presiserer at hver enkelt familie har ulike behov og ulike vilkår det må tas hensyn til og gis rom for.

Disse medlemmer viser i den sammenheng videre til målsettingen om å legge til rette for et mer likestilt foreldreskap. Disse medlemmer mener at forutsetningen for å få dette til er at rettighetene til mor og far er like. En god og fleksibel foreldrepermisjonsordning er viktig for å sikre at barna får en trygg og god start på livet. Disse medlemmer vil reelt anerkjenne mor og far som likeverdige omsorgspersoner ved å gi foreldre mulighet til å dele hele permisjonstiden mellom seg. Disse medlemmer viser til at dagens foreldrepengeordning er kompleks og har gjennomgripende svakheter når det gjelder forskjellsbehandling av mødre og fedre. Det må derfor være en prioritert oppgave å utrede og legge fram en forenklet og likestilt ordning. I en slik likestilling er det etter disse medlemmers syn også viktig at foreldrene ikke bare likestilles hva gjelder permisjonsfordelingen, men også uttaksretten. Disse medlemmer poengterer at man ikke har likestilte foreldre all den tid menns uttaksrett er avhengig av mors yrkesaktivitet.

Disse medlemmer har tillit til at dagens og morgendagens fedre vil velge å tilbringe tid hjemme med sitt nyfødte barn fordi de ønsker dette selv. Fedres uttak av foreldrepermisjon er økende i hele Skandinavia, uavhengig av kvoter og lengde. Disse medlemmer mener dette viser at holdningene har endret seg svært mye de siste tjue årene. Flere av dagens unge fedre ønsker å ta ut mer permisjon enn de ukene regelverket gir dem, samtidig som andre fedre har utfordringer med å ta ut hele kvoten. Disse medlemmer vil igjen fremheve viktigheten av å gi familiene valgfrihet til selv å velge fordeling av foreldrepermisjonen ut ifra familienes egne behov.

Disse medlemmer vil også understreke at foreldrepermisjon i vår tid ikke først og fremst skal være et virkemiddel i likestillingskampen, men et velferdsgode som tilkommer barnefamilien. Disse medlemmer mener at det i seg selv er viktig med et samfunn med mindre statlig styring og mer frihet for den enkelte. Familiene må selv gis mulighet til å gi gode rammer for barna sine og skape gode familieliv. Disse medlemmer understreker at en fri fordeling av foreldrepermisjonen ikke handler om å fjerne pappas uker, slik at permisjonstiden blir kortere. En fri fordeling handler om å stille foreldrene fritt til selv å bestemme fordelingen av permisjons-ukene.

Disse medlemmer viser til at fedre som er selvstendig næringsdrivende, sjeldnere tar ut fedrekvote enn fedre med arbeidsinntekt. De tar også sjeldnere ut mer enn de ukene som er forbeholdt far. Foreldrepenger kan gi et større økonomisk tap for fedre som er selvstendig næringsdrivende enn for fedre som er arbeidstakere. Spesielt gjelder dette hvis far arbeider flere timer enn normal arbeidsuke og er forsiktig med å ta ut egen lønn. Da vil utbetalte foreldrepenger ikke kunne dekke kjøp av de tjenester som far selv utfører i virksomheten. Når far er selvstendig næringsdrivende, vil den virksomheten som far driver være en viktig del av hele familiens inntektsgrunnlag, både på kort og lang sikt. Disse medlemmer mener dette er eksempler som viser at det for en del fedre er vanskelig å benytte seg fullt ut av de lovpålagte ukene.

Disse medlemmer mener at ordningen med at far mister sine permisjonsrettigheter ved samlivsbrudd, må endres. Disse medlemmer påpeker at samboende foreldre som ikke tar ut fedrekvote vil miste disse ukene, og det er derfor et paradoks at mor kan legge beslag på disse ukene ved et samlivsbrudd dersom far ikke har tatt ut sin permisjon før bruddet. Disse medlemmer understreker i den forbindelse at dette ikke er noe forsvar for fedrekvoten, som er en unødvendig inngripen i familiens private anliggender, men vil presisere at et system hvor far mister sine rettigheter på bakgrunn av et samlivsbrudd, ikke er akseptabelt. Disse medlemmer fastholder at dette ytterligere viser viktigheten av at regjeringen snarest mulig må få på plass en ordning med individuell opparbeidelse av rettigheter i forbindelse med foreldrepermisjonen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av lover og regelverk slik at begge foreldre får like rettigheter til foreldrepenger, gjennom blant annet lik uttaksrett og foreldres rett til foreldrepenger ved samlivsbrudd.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som muliggjør en fri fordeling av hele foreldrepengeperioden.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en forenkling av regelverk for uttak av foreldrepenger.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvik-les en nettløsning til bruk for foreldrenes uttak av foreldrepengeperioden.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ønsker at foreldrepermisjonen utvides til 68 uker (16 måneder), der ti uker er forbeholdt hver av foreldrene, og der permisjonstiden kan tas ut frem til barnet fyller ti år. Dette medlem mener det er viktig med mer tid mellom barn og begge foreldre, og vil understreke at frihet og fleksibilitet for familier er viktig. Hver enkelt familie har ulike behov og ulike vilkår som må tas hensyn til og gis rom for.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en mødrekvote av samme varighet som fedrekvoten, for å forbeholde mor og far rett til en like stor del av perioden etter fødsel. Dette innføres ved at mor og far forbeholdes hver sin kvote av 10 ukers varighet, i en fleksibel foreldrepermisjonsmodell på til sammen 68 uker.»