Tilgang til kultur og høve til å uttrykkje seg
krea-tivt er viktig i eit demokratisk samfunn og legg grunnlag for
ytringsfridom og likeverd. Deltaking i kulturlivet har positive
verknader både for den einskilde og for samfunnet. Kunst og kultur gir
opplevingar og meining i kvardagen, og legg grunnlag for utvikling
og læring. Ved sida av arbeidsliv og skule er kulturlivet blant
dei arenaene som bidreg mest til utvikling av skaparevne og kompetanse.
Det er eit overordna mål for regjeringa å jamne ut
økonomisk og sosial ulikskap og arbeide for eit inkluderande samfunn
der alle kan delta. Eit sterkt og dynamisk kulturliv som manifesterer seg
i eit mangfald av kulturuttrykk er ein sentral del av eit inkluderande
samfunn. God kunst og kultur set dagsorden, bidreg til meiningsdanninga
i samfunnet og kan gi ei stemme til menneske som elles ikkje blir
høyrt. Slik kan kunsten bidra til endring og inkludering i samfunnet.
Deltaking i kulturaktivitetar er ein måte å
høyre til samfunnet på. I det moderne samfunnet er personleg og
sosial identitet sterkt knytt til deltaking i kulturaktivitetar.
Som følgje av at kulturtilbod og kulturaktivitet har vorte ein meir sentral
del av samfunnet og at fleire deltek, kan konsekvensane av utanforskap
opplevast sterkare enn tidlegare. For menneske som står i fare for
å falle utanfor på grunn av arbeidsløyse, sjukdom eller anna, kan
deltaking i kulturlivet bidra til at ein ikkje opplever seg totalt
ekskludert og vere med på å gi meining i kvardagen, betre sjølvkjensle
og høgare livskvalitet. Kunsten og kulturen må difor vere open og
inkluderande.
Det er framleis mange som ikkje har eit forhold til
viktige arenaer for læring, kreativitet, oppleving, samvære og identitetsskaping.
Dette er ei utfordring. Det er særleg alvorleg når barn og unge fell
utanfor det fritidstilbodet og dei fellesskapsarenaene som kulturlivet
tilbyr.
Det offentleg finansierte kulturlivet høyrer
fellesskapen til. Gjennom Kulturløftet I og II har regjeringa sikra
ein historisk auke til kultur på om lag 4 mrd. kroner. Dette økonomiske
løftet har gitt kultursektoren langt betre rammevilkår og dermed
også betre moglegheiter for å leggje til rette for inkludering og
deltaking. Difor er det grunn til å spørje om det økonomiske løftet
Kulturløftet har gitt, blir nytta på ein slik måte at alle som ønskjer
det får tilgang til kulturopplevingar. Har alle reelt høve til å
delta og setje sitt preg på kulturlivet? Har kulturlivet fått nye
aktørar og brukarar? Har vi fått fram nye stemmer i kunsten? Speglar
kultursektoren mangfaldet i folket?
Fleire stortingsmeldingar dei siste åra har
teke opp samfunnsrolla til kultursektoren og oppgåver knytte til
inkludering. Denne meldinga gir ei oppdatert oversikt over arbeidet
med inkludering på kulturfeltet og foreslår strategiar og tiltak
i det vidare arbeidet med å sikre breiast mogleg bruk av kulturtilbod
og deltaking i kulturlivet. Meldinga vil vere sentral i Kulturdepartementets
arbeid med årlege budsjett, i styringsdialog med underliggjande
verksemder og tilskotsmottakarar, og i utforming av kulturpolitiske
verkemiddel.
Ein inkluderande kultursektor er ein sektor
der alle har like moglegheiter til deltaking og til å utvikle sine
skapande ressursar, uavhengig av faktorar som sosioøkonomisk, kulturell
eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne.
Inkludering handlar om å byggje ned barrierar som
hindrar kulturbruk og skape like moglegheiter for alle individ og
grupper. Formelle rettar og moglegheiter fører ikkje alltid til
at folk oppsøkjer kulturtilbod eller opplever å ha reell tilgang
til deltaking. Meldinga legg difor til grunn at kultursektoren i
større grad enn tidlegare skal gå aktivt ut for å trekkje med nye
deltakarar og nå personar og grupper som i dag står utanfor kulturlivet.
Fleire må få reelt høve til å delta, å vere skapande og å prege
større delar av kunst- og kulturlivet. Dette gjeld både publikum og
utøvarar.
I dag er mangfaldet i Noreg meir synleg enn
før, mellom anna på grunn av globalisering og innvandring. Ved inngangen
til 2011 hadde 12,2 pst. av innbyggjarane i Noreg innvandrarbakgrunn.
Denne endringa i samansetninga av befolkninga fører med seg perspektiv
og ressursar som kjem i tillegg til det kulturelle mangfaldet som
til alle tider har prega landet vårt. Som forvaltarar av kulturarven,
og av kulturen no og i framtida, må kulturfeltet bidra til at samfunnet kontinuerleg
undersøkjer, utvidar og diskuterer kva det norske er. Dette er ei
vidareføring av nasjonsbygginga, og blir skapt av dei menneska som lever
i Noreg no.
Kulturlivet skal opplevast som ope og relevant for
alle grupper. Det skal vere prega av gjensidig respekt og interesse
for ulike menneske og kulturelle tradisjonar. Kulturlivet bør oppsøkje
og sleppe til nye stemmer og det mangfaldet av historier, uttrykk
og ressursar som finst i samfunnet vårt.
Det er i denne samanhengen grunn til å streke under
at kunsten alltid skal vere uavhengig. Dette er eit ufråvikeleg
krav. Kunsten skal vere dynamisk, utfordrande og ubunden, og målet
om kvalitet skal leggjast til grunn.
I norsk kulturpolitikk søkjer vi ikkje å jamne
ut ulikskapar eller interessemotsetnader. Tvert imot vil meir inkludering
skape større kunstnarleg mangfald. Ein kultursektor som speglar samtida
og mangfaldet og nyttar alle dei ressursane som er tilgjengelege,
dannar grunnlag for eit rikare kunst- og kulturliv.
Samarbeid mellom departement vil vere viktig for
å nå målet om at flest mogleg skal få tilgang til eit rikt og mangfaldig
kulturtilbod.
Gjennomgangen i denne meldinga vil vise at det allereie
i dag blir jobba mykje og godt med inkluderingsspørsmål på kultursektoren.
For å kome vidare i dette arbeidet er det likevel nødvendig med
ei meir systematisk satsing og meir systematisk kunnskap om gode
metodar og arbeidsmåtar.
Det sentrale tiltaket i meldinga knyter seg
til ein styrka styringsdialog med offentleg finansierte kulturinstitusjonar
og aktørar. Desse vil vere sentrale i regjeringas visjon om å nå
enkeltpersonar og grupper som i dag nyttar seg lite av det kulturtilbodet
som finst. I tillegg vil regjeringa setje i gang og vidareføre fleire
meir spesifikke tiltak med sikte på å setje fart i utviklinga.
Arbeidet med inkludering og mangfald i kulturlivet
blir ordna i fire satsingsområde i meldinga. Det må likevel understrekast
at det ikkje er tette skott mellom områda; dei grip inn i kvarandre,
føreset kvarandre og bidreg til gjensidig utvikling.
Kulturinstitusjonar, det frie kunstfeltet og
frivillige kunst- og kulturorganisasjonar har stort potensial i
å tilby møtestader og fellesskapsarenaer som kan bidra til inkludering.
I kraft av sine roller, sine kjerneoppgåver og sin kapasitet skal
kulturinstitusjonane vere sentrale drivkrefter på sine område. Inkluderingsarbeid
skal vere ein integrert og synleg del av strategi- og programarbeid, personalpolitikk
og publikumsarbeid i alle kulturverksemder som får statleg støtte.
Institusjonane lyt orientere seg i samtida og
samfunnet, kjenne faktiske og potensielle målgrupper og vurdere
korleis dei kan nå fleire. Departementet legg til grunn at desse
oppgåvene i hovudsak skal løysast innanfor verksemdene sine ordinære
budsjettrammer.
Kulturdepartementet vil i styringsdialogen med tilskotsmottakarar
og underliggjande verksemder leggje stor vekt på systematisk oppfølging
av institusjonane sitt arbeid med inkludering og mangfald.
I tillegg vil regjeringa:
stimulere til kunstnarleg
utvikling og kulturell brubygging gjennom støtte til samarbeidsprosjekt
mellom institusjonar og frivillig sektor/frie grupper
etablere ei aspirantordning i kulturinstitusjonar
bidra til mangfald i statleg oppnemnde
styre og utval
opprette eit nettverk for personar med
minoritetsbakgrunn i styrande posisjonar
etablere ei ordning med elevbesøk i kunst-
og kulturinstitusjonar
etablere ei innkjøpsordning for film i
biblioteka
utvikle program for publikumsutvikling
i ulike delar av norsk kulturliv
auke talet på skodespelarar med innvandrarbakgrunn
at Statens utstillingsstipend skal fordelast
av regionale kunstnarsenter
leggje til rette for ein meir mangfaldig
norsk dansekultur
auke støtta til teiknspråkteater
auke medverknad og tilgang til visuell
kunst gjennom tilskotsordningar for kunst i offentlege rom
etablere nettverk for medverknad i museum.
Regjeringa har ein visjon om at samfunnet skal vere
universelt utforma innan 2025. Å leggje universell utforming til
grunn for samfunnsutviklinga gir betre og meir likestilte omgjevnader for
personar med nedsett funksjonsevne. Det må arbeidast systematisk
med universell utforming og tilrettelegging av kulturtilbod for
å minimere barrierar for kulturbruk.
Regjeringa vil:
leggje vekt på universell
utforming og tilrettelegging i styringsdialogen med institusjonar på
kulturfeltet
støtte Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
(NLB) si publisering av aviser i lydformat
støtte teiknspråktolking av teater
gi Norsk filminstitutt i oppgåve å utgreie
ei ordning for synstolking av norsk film
i samråd med SSB vurdere om funksjonsevne kan
takast inn som variabel i kulturbruksundersøkingar.
Statlege løyvingar til kulturfeltet bidreg til
å halde prisane på kulturtilbod nede. Likevel utgjer prisnivået
heilt reelle barrierar for ein del menneske. Regjeringa vil bidra
til å sikre tilgang til kulturtilbod til barn og unge i familiar
med låg inntekt.
Regjeringa vil:
Gjennom justering av eksisterande, og ved å etab-lere
nye formidlingsordningar, vil regjeringa leggje til rette for at
kulturtilbodet i større grad når fleire ved å treffe publikum utanfor
institusjonane, som til dømes i distrikta og på arenaer der folk
ferdast til dagleg. Det skal også arbeidast for å utnytte dei moglegheitene
for spreiing og formidling av kulturuttrykk som digital teknologi
gir.
Regjeringa vil:
etablere ei ordning
for kulturformidling på arbeidsplassen: Den kulturelle nistepakka
setje i gang ei prøveordning med kulturskuletilbod
på barnetrinnet
styrkje tilskotsordningane for arrangørar
og musikarar for å få meir musikk ut på fleire arenaer
stille krav til at verksemder og institusjonar
på kulturfeltet nyttar nye digitale verktøy i arbeidet for å nå
fleire
understreke overfor fylkeskommunane at
det skal takast omsyn til elevar med nedsett funksjonsevne/særskilte
behov i utforminga av tilbodet i Den kulturelle skulesekken.
Regjeringa støttar aktivt opp om frivillig sektor og
utviklinga av eit levande sivilsamfunn gjennom eit nært samarbeid
med frivillige organisasjonar, og ved å støtte og leggje til rette
for frivillig engasjement. Regjeringa legg vekt på ei styrking av
rammevilkåra for frivillig sektor, som kjem heile frivillig sektor
til gode. Ei rekkje tiltak som er viktige for frivillig kultursektor
er allereie sett i verk og vil bli følgde opp vidare. Det vil bli
lagt til rette for auka samarbeid og kulturell brubygging mellom
profesjonelle kunst- og kulturinstitusjonar og frivillig sektor.
I tillegg skal det rettast auka merksemd mot deltaking og representasjon
frå grupper som fell utanfor det tradisjonelle organisasjonssamfunnet,
og mot betydninga av møteplassar og brubyggjarar for inkludering
og integrering i frivillig kultursektor.
Regjeringa vil:
støtte samarbeid
mellom bibliotek og frivillig sektor for å inkludere grupper som
i mindre grad deltek i kultur- og organisasjonslivet
støtte opp under initiativ som bidreg til
å fremje kontakt, samarbeid og erfaringsutveksling mellom dei tradisjonelle
kunst- og kulturorganisasjonane og ulike typar etniske og fleirkulturelle organisasjonar
utvikle eit pilotprosjekt i samarbeid med
frivillig sektor der målsetjinga er å finne fram til eigna tiltak
for å auke talet på personar med etnisk minoritetsbakgrunn i styre
og leiande posisjonar i frivillige kunst- og kulturorganisasjonar
auka merksemd om samarbeid mellom knutepunktinstitusjonar
og frivillig sektor for å fremje mangfald, inkludering og deltaking
bidra til auka merksemd om kva som fungerer
og korleis ein kan byggje vidare på dei gode erfaringane i deler
av frivillig kultursektor, til dømes i musikkorganisasjonane
vidareutvikle frivilligsentralane som møteplass og
arena for samhandling lokalt mellom enkeltpersonar, foreiningar/lag
og det offentlege.
Kapittel 1 i meldinga omtalar føremålet med meldinga
og oppsummerer sentrale tiltak under fire satsingsområde. Meldinga
avgrensar seg til desse delane av kultursektoren: Profesjonelle kulturinstitusjonar
med offentleg støtte, fri kunstnarleg verksemd utanfor institusjonane
og frivillig kultursektor. Ein inkluderande kultursektor blir definert
som ein sektor der alle har like moglegheiter til deltaking og til
å utvikle sine skapande ressursar, uavhengig av faktorar som sosioøkonomisk,
kulturell eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. Inkludering
handlar om å byggje ned barrierar som hindrar kulturbruk, sleppe
til ulike røyster og å skape like moglegheiter for alle individ
og grupper.
Kapittel 2 i meldinga omhandlar ulike strategiar for
å nå politiske mål om demokratisering av kultur i eit historisk
og internasjonalt perspektiv. Framveksten av den nye kulturpolitikken
i Noreg blir sett i samanheng med utviklinga i Europa, med vekt
på Frankrike og Storbritannia.
Kapittel 3 i meldinga tek for seg mønster i
bruk og deltaking innanfor tre felt på kultursektoren; bruk av offentlege
kulturtilbod, mediebruk og deltaking i frivillig kulturliv. Merksemda
blir retta mot samanhengen med variablar som utdanningsnivå, inntektsnivå,
innvandrarbakgrunn og funksjonsevne. Deretter blir det sett søkjelys på
barrierar for kulturbruk, og årsaker til at folk vel eller ikkje
vel å delta i kulturtilbod.
Kapittel 4 i meldinga skisserer rammeverket
for norsk kulturpolitikk i dag, med vekt på allmenne utjamningselement,
ansvars- og oppgåvefordeling, økonomisk støtte, geografisk fordeling
av kulturtilbod, utforming av lovverk og styringssignal frå departementet.
Kapittel 5 i meldinga gir eit oversyn over kulturpolitiske
oppgåver og mål knytte til inkludering og mangfald innan museum,
arkiv, bibliotek, litteratur, musikk, scenekunst, visuell kunst,
film og media. Deretter presenterer departementet satsingar og tiltak
for inkludering og nye stemmer i kultursektoren. Det sentrale tiltaket
knyter seg til ein styrka styrings-dialog med offentleg finansierte
kulturinstitusjonar og -aktørar. Desse vil vere sentrale i regjeringas
visjon om å nå enkeltpersonar og grupper som i dag nyttar seg lite av
det kulturtilbodet som finst. I tillegg vil regjeringa setje i gang
og vidareføre fleire meir spesifikke tiltak med sikte på å setje
fart i utviklinga.
Kapittel 6 i meldinga omhandlar arbeidet med universell
utforming og tilrettelegging i kultursektoren. Kapitlet gir eit
oversyn over fysiske og økonomiske faktorar som utgjer barrierar
for deltaking i nokre kulturtilbod. I tillegg til å leggje vekt
på universell utforming og tilrettelegging i styringsdialogen med
institusjonar på kulturfeltet, vil regjeringa støtte ulike tiltak
som bidreg til betre tilrettelegging for personar med nedsett funksjonsevne,
som publisering av aviser i lydformat, synstolking av norsk film
og teiknspråktolking av teater. Regjeringa vil også bidra til å
sikre tilgang til kulturtilbod for barn og unge i familiar med lav
inntekt.
Kapittel 7 i meldinga omhandlar oppsøkjande kulturformidling
og formidlingsordningar. For å nå målet om størst mogleg deltaking
i kulturlivet vil regjeringa at det faste tilbodet i institusjonane i
større grad skal supplerast med oppsøkjande verksemd, turnéverksemd,
særskilte formidlingsordningar og nye formidlingsmåtar, til dømes ved
hjelp av digital formidling. Regjeringa vil mellom anna etablere
ei ordning for kulturformidling på arbeidsplassen; Den kulturelle
nistepakka. Regjeringa vil òg setje i gang ei prøveordning med kulturskuletilbod
på barnetrinnet og styrkje tilskotsordningane for arrangørar og
musikarar for å få meir musikk ut på fleire arenaer.
I kapittel 8 i meldinga blir det presentert
nokre døme på mangfalds- og inkluderingsarbeid i frivillig sektor,
med særleg vekt på dei tradisjonelle organisasjonane og samarbeid
med det offentlege. Deretter presenterer departementet satsingar
og tiltak for vidare arbeid innan tre hovudområde: partnarskap og
brubygging mellom profesjonelle og frivillige i kultursektoren,
auka deltaking og representasjon frå underrepresenterte grupper,
og kontakt og samarbeid mellom tradisjonelle kunst- og kulturorganisasjonar
og etniske og fleirkulturelle organisasjonar.
Kapittel 9 i meldinga synleggjer gjennom ulike døme
korleis kultur kan vere av betyding innan ulike samfunnsområde og
illustrerer korleis andre departement nyttar kunst og kultur aktivt
for å søkje å nå mål innan sine område. I kapittel 10 gjer departementet
greie for dei økonomiske og administrative konsekvensane av forslaga
i denne meldinga.
Kapittel 3 i meldinga har vist at det er vedvarande
og stabile skilje i kulturbruk og deltaking i frivillig kulturliv.
Hovudinntrykket av utviklinga frå 1991 til 2008 er at hovudmønstera i
kulturbruk består. Kulturbruk og deltaking i frivillig kulturliv
har framleis klar samanheng med utdanningsnivå, arbeid og inntekt.
Analysen av SSBs kulturstatistikk gir alt i alt lite grunn til å
seie at endringane i bruk av dei kulturtilboda som er omfatta av
desse undersøkingane, har vore så store at dei i seg sjølv vitnar
om ei klar demokratisering av kulturen i løpet av perioden 1991–2008.
Desse tendensane, saman med indikasjonane på at
nokon fell systematisk utanfor dei fleste tilboda, viser at det
er behov for ein auka innsats på dette feltet.
Vidare har vi sett at bruk og ikkje-bruk kan forståast
med utgangspunkt i ulike, men ofte relaterte, perspektiv. Barrierar
for kulturbruk kan knytast til personlege, sosiale, eksterne og
institusjonelle faktorar. Nedbygging av barrierar og aktivt arbeid
for å trekkje med fleire blir ei hovudoppgåve for kultursektoren
dei neste åra. Dei samansette årsakene til bruk og ikkje-bruk viser også
behovet for å tenke breitt i inkluderingsarbeid. Utfordringane kan
vere forskjellige for ulike felt/institusjonar, og i ulike deler
av landet. Institusjonar og andre aktørar må difor kjenne sine lokalsamfunn
og sitt faktiske og potensielle publikum. Dei må også spørje seg
kva grunnane kan vere til at forskjellige grupper ikkje oppsøkjer
tilbodet deira.
Målet om demokratisering av kulturtilbodet har vore
ein sentral del av norsk kulturpolitikk i fleire tiår. I kapittel
4 i meldinga teiknar departementet eit bilete av rammeverket for
norsk kulturpolitikk i dag. Gjennomgangen vil ta for seg allmenne
utjamningselement i kulturpolitikken med vekt på ansvars- og oppgåvefordeling,
finansiering, geografisk fordeling av kulturtilbod, utforming av
lovverk og styringssignal frå departementet.
Den allmenne innretninga for Kulturløftet har
i stor grad vore å vidareføre både det kulturfaglege grunnlaget
og dei innarbeidde verkemidla og tiltaka i den eksisterande kulturpolitikken. Regjeringa
har valt å auke innsatsen på alle kulturområda, både fordi opptrappinga
har vore så stor at det er gitt rom for ei slik brei satsing, og for
å vise at alle delar av kulturlivet er ein del av Kulturløftet.
Dette inneber at alle kunstformer og sjangrar er inkluderte. Det
betyr også at både det profesjonelle og det breie frivillige kulturlivet
har fått eit løft. Ikkje minst har regjeringa vore oppteken av ei
god regional fordeling av midlane frå Kulturløftet, og institusjonar
og tiltak over heile landet har difor fått styrkt drifta. Det er
òg gitt investeringstilskot til nasjonale kulturbygg over heile
landet.
Dei statlege verksemdene under Kulturdepartementet
får årleg eit tildelingsbrev, der departementet fastset dei økonomiske
rammene og dei kulturpolitiske måla for verksemda. Institusjonar og
organisasjonar som mottek statstilskot får årleg eit tilskotsbrev.
Kulturdepartementet har gjennom åra stilt ei
rekkje krav som tek sikte på å fremje tilgjenge og inkludering,
både til sine underliggjande verksemder og tilskotsmottakarar. Dette
omfattar departementets eigne krav og prioriteringar, som tiltak
for barn og unge, tiltak som fremjar kulturelt mangfald og krav
til universell utforming, krav knytte til lover og føresegner, krav
med utgangspunkt i særlege satsingar som handlingsplanar og liknande,
og dei siste åra også såkalla fellesføringar.
Regjeringa sitt mål er at kunst- og kulturtilbodet skal
vere tilgjengeleg for alle. Krava som særleg er knytte til inkludering
gjeld først og fremst kvalitet og breidde i kunst- og kulturtilboda,
tilbod og aktivitetar særskilt retta mot barn og unge og krav om
strategiar for kulturelt mangfald.
Barn og unge har i mange tiår vore ei viktig
målgruppe, mellom anna fordi ein legg til grunn at bruk av tilboda
og deltaking i aktivitetar er avhengig av at brukarane etablerer
bruks- og aktivitetsmønster i ung alder.
Det er også eit mål at kulturpolitikken skal
spegle det kulturelle mangfaldet i Noreg, både den nyare innvandringa,
dei nasjonale minoritetane og den samiske kulturen.
Departementet legg til grunn at det blir utarbeidd langsiktige
strategiar for mangfald i institusjonane og at mangfaldsdimensjonen
bør forankrast gjennom personalprofil, programprofil og publikumsarbeid.
Alle statlege verksemder under Kulturdepartementet, også dei som
ikkje arbeider med kunst- og kulturproduksjon, blir pålagde å utarbeide
mål og tiltak for å auke rekrutteringa av personar med innvandrar-
og minoritetsbakgrunn.
Departementet stiller også som krav at institusjonar
med statleg støtte skal arbeide aktivt for å utvikle publikumsgrunnlaget
sitt og motverke barrierar som kan hindre auka deltaking.
Regjeringa har sett seg som mål at Noreg skal vere
universelt utforma innan 2025. Regjeringa sin handlingsplan for
universell utforming og økt tilgjengelighet 2009–2013 viser korleis regjeringa
vil leggje grunnlaget for å oppnå denne ambisjonen. Alle departement
er omfatta av handlingsplanen. Andre døme på handlingsplanar der
Kulturdepartementet på ulike måtar har medverka er handlingsplan
for inkludering og integrering, handlingsplan mot fattigdom, og handlingsplan
for likestilling.
Hovudinnretninga på dei kulturpolitiske tiltaka har
vore å leggje til rette for aktivitetar og tilbod som skal vere
opne og tilgjengelege for alle. I mindre grad har verkemiddel og
tiltak teke utgangspunkt i bestemte målgrupper. Det finst likevel
ein del unnatak som kan reknast for å vere målgrupperetta tiltak.
Barn og unge har i fleire tiår vore ei særleg
målgruppe i kulturpolitikken, mellom anna fordi ein legg til grunn
at bruk av tilboda og deltaking i aktivitetar er avhengig av at
brukarane etablerer eit bruks- og aktivitetsmønster i ung alder.
På Kulturdepartementets budsjett finst det elles fleire
tilskotsmottakarar og ordningar som rettar seg mot dei som fell
utanfor det generelle tilbodet på grunn av nedsett funksjonsevne.
Blinde, svaksynte og personar med anna lesehemming får bibliotektenester
gjennom Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. I tillegg finst andre
tiltak for å betre bibliotek-, litteratur- og informasjonstenester
til menneske med nedsett funksjonsevne eller som av ulike grunnar
ikkje kan nytte det ordinære kulturtilbodet.
Den kulturelle spaserstokken har eldre som målgruppe,
og ordninga er utforma etter modell av Den kulturelle skulesekken.
Gjennom bibliotektenester i fengsel og kulturaktivitetar i kriminalomsorga
blir det gitt kulturtilbod til innsette i fengsel.
Mangfaldsperspektivet skal integrerast i det
vanlege kulturlivet, og kulturlivets institusjonar og organisasjonar
skal spegle at vi har eit fleirkulturelt samfunn.
Arbeidet med samiske og samiskrelaterte spørsmål
skjer i dag innanfor rammene av regjeringas målsetjing om ein heilskapleg
samepolitikk, der samane sjølve, gjennom Sametinget, samiske institusjonar
og organisasjonar, er medspelarar og premissleverandørar. Konsultasjonsprosedyrane
mellom Sametinget og statlege styresmakter er etablerte for å sikre
Sametinget reell innverknad på område som er viktige for samisk
kultur og språk.
Styrking av samisk kultur er ein viktig del
av arbeidet med å styrkje kulturelt mangfald.
I tråd med regjeringas mål om at samane skal
ha vesentleg grad av sjølvråderett i spørsmål som vedkjem dei sjølve,
har styresmaktene ansvar for at rammene er til stades slik at samiske
kulturtiltak kan utviklast på ein best mogleg måte. Det viktigaste
verkemiddelet for å følgje opp dette ansvaret har vore å gi Sametinget
mynde over statleg finansierte kulturtiltak.
Nasjonale minoritetar er etniske, religiøse
og/eller språklege minoritetar med langvarig tilknyting til landet
dei bur i. Jødar, kvenar, rom/sigøynarar, romanifolket/taterar og
skogfinnar blir rekna som nasjonale minoritetar i Noreg.
Regjeringa vil bidra til at personar som tilhøyrer ein
nasjonal minoritet kan få høve til effektiv deltaking i saker som
vedkjem dei sjølve, og regjeringa legg vinn på god og tett dialog
med dei nasjonale minoritetane om prioriteringar og utforming av
tiltak.
Ein rapport utarbeidd for EU i 2004 peikte på
at arbeidet med inkludering av personar som er særleg utsette for
å falle utanfor, til dømes fattige og personar med minoritetsbakgrunn,
kan bli hindra av politiske og strukturelle forhold.
Kriterium for å lukkast i inkluderingsarbeid
er at det på nasjonalt nivå blir erkjent at tilgang til kultur og
deltaking i kulturtilbod kan redusere ekskludering på samfunnsnivå.
Det er også nødvendig at kultur og utvikling av menneskelege ressursar
er ein dimensjon på fleire politikkområde. Rapporten understrekar
behov for langvarige tiltak og løyvingar som er med på å gjere kultur
tilgjengeleg for alle.
Regjeringas vidare arbeid med inkludering og mangfald
i kultursektoren er i samsvar med desse prinsippa. Kulturens betyding
i eit breiare samfunnsperspektiv er ein premiss og regjeringa skal
arbeide systematisk og langsiktig med inkludering.
Regjeringa vil leggje vekt på å utvikle dei
universelle tiltaka og fellesløysingane, og leggje til rette for
at dei blir tilgjengelege og relevante for flest mogleg.
Regjeringa ser likevel at det allmenne tilbodet
i dag ikkje er like lett tilgjengeleg for alle grupper, til dømes
for personar med innvandrarbakgrunn, personar med nedsett funksjonsevne
og personar i familiar med låg inntekt. Difor vil regjeringa på nokre
område bidra til meir systematisk vektlegging og utvikling av verkemiddel
som gjer det formelle tilgjenget til ein realitet, også for dei som
i dag deltek i mindre grad.
Kulturdepartementet er som sektoransvarlig for kulturpolitikken
også ansvarleg for forsking og utvikling (FoU) på departementets
ansvarsområde. Departementet er i ferd med å utarbeide ein FoU-strategi
som skal omfatte heile departementets verkeområde. Eit av dei viktigaste
siktemåla med strategien er å leggje til rette for at utforminga
av kulturpolitikken i størst mogleg grad skal baserast på kunnskap
om kulturlivet og om korleis ulike kulturpolitiske ordningar og
tiltak verkar. Som ledd i dette arbeidet har Kulturdepartementet
oppnemnt eit utval som skal gi råd om korleis departementet kan
handtere ansvaret for FoU som grunnlag for politikkutforming og forvalting
på ein god måte. Mandatet peikar på at endringar knytt til mellom
anna demografiske tilhøve har påverknad på norsk kulturliv, og at det
finst eit stort behov for handlingsrettleiande kunnskap. Utvalet
skal levere ein skriftleg rapport til Kulturdepartementet innan
utgangen av april 2012.
I kapittel 5 i meldinga blir det gitt eit oversyn over
kulturpolitiske oppgåver og mål knytt til inkludering og mangfald
innan museum, arkiv, bibliotek, litteratur, musikk, scenekunst,
visuell kunst, film og media. Felles for departementets mål til
sine tilskotsmottakarar og underliggjande verksemder, er kravet
om å nå ut til eit breitt publikum med eit godt og va-riert tilbod,
og at verksemdene skal spegle mangfaldet i samfunnet.
For å nå målet om meir inkludering og fleire stemmer
i kulturlivet lyt kulturinstitusjonane vere sentrale drivkrefter
på sine område. Ein styrka styringsdialog med offentleg finansierte kulturinstitusjonar
og aktørar er difor eit sentralt tiltak i det vidare arbeidet med
inkludering på kulturfeltet. Ei brei satsing på inkludering i institusjonanes
ordinære verksemd vil bli supplert med målretta tiltak for å gi
ekstra løft på særskilte område.
Inkludering og mangfald har vore element i Kulturdepartementets
styringssignal og styringsdialog med underliggjande verksemder og tilskotsmottakarar
i fleire år. Organisasjonar og verksemder som får tilskot frå departementet
blir i dei årlege tilskots-/tildelingsbreva bedne om å arbeide langsiktig
og strategisk for å ivareta kulturelt mangfald i verksemda. Institusjonane
blir også årleg bedne om å rapportere på strategi, planar og aktivitetar
knytte til kulturelt mangfald.
Departementet ønskjer at underliggjande verksemder
og tilskotsmottakarar skal prioritere arbeid med mangfald og inkludering
i åra som kjem. Inkludering og mangfald skal vere ein integrert
del av ordinær programmering, organisasjonsutvikling og rekruttering
og publikumsarbeid. Departementet legg til grunn at arbeidet i hovudsak
skal skje innan ordinære budsjettrammer og at institusjonane sjølve
skapar rom for å utvikle nye måtar å arbeide på. Mangfalds- og inkluderingsarbeid
skal inngå i institusjonanes langsiktige strategiar.
Kulturdepartementet vil leggje stor vekt på
systematisk oppfølging av institusjonanes arbeid med inkludering
og mangfald. Oppfølginga vil bli inkludert i den ordinære styringsdialogen med
tilskotsmottakarar og underliggjande verksemder.
Med bakgrunn i stortingsmeldingar som er lagde fram
dei siste åra, har departementet byrja arbeidet med å gjennomgå
og utforme mål- og resultatkrav i samsvar med målet om auka satsing på
inkluderings- og mangfaldsarbeid på kultursektoren.
Som oppfølging av St.meld. nr. 32 (2007–2008) Bak
kulissene har departementet i samråd med Norsk teater- og orkesterforening
utforma eit utvida mål- og rapporteringssystem som også omfattar
mangfald og inkludering på scenekunstområdet. Systemet er gjort
gjeldande frå 2010. Departementet vil med det første gjennomgå mål
og indikatorar på dei andre områda på kunst- og kulturfeltet tilsvarande
og leggje til rette for meir systematisk rapportering om korleis
kravet om strategisk arbeid med publikumsutvikling og større mangfald
i personalprofil og programprofil blir følgt opp. Vurdering og formulering
av nye mål- og resultatkrav vil bli gjort i samråd med aktuelle
institusjonar.
Erfaring frå evaluering av knutepunktinstitusjonar
vil også tene som delgrunnlag for gjennomføring av evaluering av
institusjonar. I 2012 vil det bli gjennomført ei ny evaluering av scenekunstinstitusjonar.
Gjennom styringsdialogen vil departementet få auka
innsikt i korleis institusjonane konkretiserer og forstår si inkluderingsoppgåve,
korleis oppgåvene blir løyst og kva for utfordringar institusjonane
står overfor. På dette tidspunktet finst ikkje alle svar på korleis
ein lukkast med godt inkluderingsarbeid, og institusjonane må mellom
anna skape rom til å utforske nye måtar å jobbe på. Styringsdialogen
er eit verktøy i ei slik utvikling, og skal ha rom både for drøfting og
for å utfordre kvarandre.
Ei av erfaringane frå Mosaikk-programmet var at
ein ikkje oppnår eit kulturliv prega av kulturelt mangfald så lenge
berre etniske nordmenn sit i sentrale posisjonar. Dersom institusjonane
skal bli gode når det gjeld mangfald og inkludering av nye publikumsgrupper
eller utøvarar, er det difor viktig at minoritetar er representerte
i styringsorgan. I det minste bør det i styre og leiing finnast
kompetanse om inkludering og mangfald og/eller dei gruppene verksemda
ønskjer å nå. Styra er viktige i institusjonanes strategitenking og
økonomistyring og det er sentralt at dei har mangfalds- og inkluderingsdimensjonen
med seg i sitt arbeid. Når leiing og styre viser veg, vil dette
også påverke arbeid og orientering i resten av organisasjonen. I
dag har fleire nasjonale institusjonar styremedlemmer med kompetanse
innan kulturelt mangfald og/eller innvandrarbakgrunn. Samstundes
peikar Ressursgruppa for større mangfald på at det er få leiarar
i kunst- og kultursektoren med innvandrarbakgrunn.
I sitt innspel til denne meldinga tilrår Statens
råd for likestilling av funksjonshemmede at mangfaldet i folket
bør vere representert i både tilsetjingspolitikk, kunstnarleg utøving,
kulturuttrykk og aktørar. Dei peikar på at det å ha tilsette med
funksjonsnedsetjingar i både administrasjon og som utøvarar, vil
ha ei sterk signaleffekt overfor ulike brukargrupper og anna publikum.
Å leggje vinn på mangfald i rekruttering og repertoar vil difor
vere ein sentral strategi dersom ein ønskjer likestilling og inkludering
i kultursektoren, skriv rådet.
Kulturdepartementet legg til grunn at kunnskap om
inkludering og mangfald skal sikrast ved oppnemning av styremedlemmer
til kulturverksemdene. Det er grunnleggjande at styre er breitt samansette
med både kunstnarleg, juridisk, økonomisk og politisk kompetanse.
I tillegg bør det finnast kompetanse på mangfaldsarbeid og om dei
gruppene ein ønskjer å nå ut til. Styresamansetjinga bør spegle
det demografiske mangfaldet i samfunnet og verksemdas geografiske nedslagsfelt.
Departementet vil i tillegg leggje vekt på at
utval, ressursgrupper og referansegrupper som departementet peikar
ut, skal ha medlemmer med kompetanse innan mangfald og inkludering.
Departementet har overført statens ansvar for oppnemning
av styreleiarar og styremedlemmer til region-/og landsdelsinstitusjonar
og knutepunktinstitusjonar til fylkeskommunane. Kulturdepartementet
oppmodar på eit generelt grunnlag om at medlemmer med inkluderings- og
mangfaldskompetanse blir oppnemnde til styre for offentleg finansierte
kulturinstitusjonar og organisasjonar på det frivillige kulturfeltet.
Frå 2008 gjennomførte Norsk teater- og orkesterforening,
på oppdrag frå Kultur- og kyrkjedepartementet, eit program for kvinner
i leiande stillingar i kultursektoren.
På bakgrunn av dei positive erfaringane som
er hausta frå programmet vil Kulturdepartementet vurdere om liknande
program skal setjast i gang for personar med innvandrarbakgrunn.
For at kulturinstitusjonane skal spegle mangfaldet
i befolkninga, er det viktig at dei tilsette ved institusjonane
også speglar dette mangfaldet. I mange tilfelle er det vanskeleg
å finne kandidatar til stillingar i kulturinstitusjonane med variert kulturell
og sosial bakgrunn, og som samstundes har dei nødvendige kvalifikasjonane.
Det er difor behov for å vidareut-vikle tiltak og strategiar for
å styrkje rekruttering av utradisjonell kompetanse som kan fremje
nye impulsar og stimulere til nytenking og utvikling i alle delar
av kultursektoren.
Regjeringa gjer framlegg om å etablere ei aspirantordning
i kunstinstitusjonar som kan gi unge talent høve til å utvikle og
kultivere talenta sine, lære korleis institusjonane arbeider og
få tilgang til viktige kontaktar og nettverk. Målet er å sikre ei
breiare sosial rekruttering til kunst- og kulturrelaterte yrke.
Ein legg opp til samfinansiering med institusjonar som tek imot
aspirantar.
Målgruppa for aspirantordninga er nyutdanna kunstnarar,
kulturarbeidarar med kunstfagleg grunnutdanning eller personar med
tilsvarande kompetanse. Blant kunstnarar og kulturarbeidarar med
elles like kvalifikasjonar bør personar med minoritetsbakgrunn prioriterast.
Kontakt med kunst- og kulturfeltet viser at det er stort behov for
arrangør- og produsentkompetanse. Det blir difor tilrådd at ordninga
også kan omfatte hospitering innanfor administrasjon, produsent- og
arrangørverksemd. Aspirantperioden vil normalt vere eit år.
Ordninga vil bli etablert med eit avgrensa tal
aspirantar og med gradvis utvikling på bakgrunn av erfaring. Kulturdepartementet
gjer framlegg om at ordninga blir lagd til Norsk kulturråd. Ordninga
vil bli evaluert etter tre år.
Utvalet for større mangfald i kultursektoren peikar
på at erfaringar frå Mangfaldsåret og erfaringar frå institusjonar,
det frie- og frivillige feltet viser at det i ein avgrensa, men
tilstrekkeleg lang tidsperiode, må setjast inn ekstra kraft for
å få fart og retning i det praktiske arbeidet med kulturelt mangfald
i og utanfor institusjonane.
Departementet vil stimulere til langsiktig og forpliktande
samarbeid mellom kunst- og kulturinstitusjonar, kunstnarlege verksemder
og mangfaldsaktørar om konkrete kunstproduksjonar og formidlingstiltak.
Målet er å styrkje det kulturelle mangfaldet i og utanfor institusjonane.
Tilskot til dette føremålet kan løyvast frå
Norsk kulturfond. Det er ein føresetnad at dei institusjonane/organisasjonane
som har fast tilskot, stiller seg positive til å inngå i denne typen
samarbeid.
Departementet vil vidareføre tilskotet til Norsk publikumsutvikling.
Ei viktig oppgåve for Norsk publikumsutvikling vil vere å medverke
til å utvikle arbeidet med publikumsundersøkingar i kunst- og kultursektoren
i eit omfang og av ein kvalitet som kan setje institusjonane betre
i stand til å vurdere føremålstenlege tiltak for å nå fram til dei
delane av befolkninga som nyttar kulturtilbod i liten grad.
Kulturdepartementet vil initiere eit 3-årig forsøks-
og utviklingsprosjekt for å inkludere nye publikumsgrupper i kulturinstitusjonane. Prosjektet
vil bli utvikla og gjennomført i samarbeid med 6 til 8 utvalde institusjonar,
Norsk teater- og orkesterforening, Norsk publikumsutvikling og Norsk
kulturråd.
I arbeidet med denne meldinga har det kome innspel
frå fleire aktørar om at kombinasjonen av tilrettelagde kulturtilbod
på skulens arena og gratisprinsippet i skulen gjer at skulane reiser sjeldnare
til institusjonane enn før. Det blir òg hevda at det er vanskelegare
å få barn og unge til å møte opp på framsyningar på kveldstid.
Fordi mange skular ligg spreidd, er den vanlegaste
formidlingsforma at kunstnarane kjem til skulen og møter elevane
der. Produksjonane krev som regel lite rigging, lite utstyr, og
dei er på alle måtar turnévennlege. Ein konsekvens av dette er at
dei store institusjonane, som dei store teatra, kunstmusea og kulturhusa,
sjeldnare er med i Den kulturelle skulesekken.
Departementet ser at det tilbodet som dei frie scenekunstgruppene
gir gjennom Den kulturelle skulesekken er svært viktig for å sikre
alle barn og unge eit scenekunsttilbod. Med omsyn både til institusjonane
og elevane, vil det likevel vere positivt å kunne oppleve ei framsyning
i institusjonen saman med skulen. For elevane vil det vere positivt
å oppleve kunsten der han blir produsert, i profesjonelle omgjevnader.
Departementet vil setje i verk eit treårig forsøk med
kunstformidling til skuleelevar i institusjonane sine eigne lokale.
Målet med forsøket er å leggje til rette for at skulebarn i løpet
av skulegangen får oppleve teaterbesøk og å prøve ut modellar for
slike tiltak. Forsøket vil bli utvikla i samarbeid med utvalde institusjonar
og Norsk teater- og orkesterforening som får øyremerkte tilskot
til dekking av ekstraordinære kostnader.
Tiltaket kjem i tillegg til formidling til skulane gjennom
Den kulturelle skulesekken.
I Noreg er det i ferd med å etablere seg profesjonell
dansekunst som byggjer på prinsipp og bruk av materiale frå folkeleg
tradisjonsdans. Sjølv om folkeleg tradisjonsdans rundt om i verda
er forskjellig, finst det likevel ein del grunnleggjande fellestrekk
i mange av desse formene. Dette skil tradisjonsdansen frå det meste
av den vestlege kunstdansen. Desse trekka kan gi grunnlag for arbeidsstrategiar
som kan binde saman opplæring i heilt ulike former for tradisjonsdans.
Det er behov for tiltak for å gi alternative former for dans, gamle
som nye, med røter i det norske eller med røter i andre tradisjonar,
ein plass i ein meir mangfaldig norsk dansekultur. Det bør vidare
rettast auka merksemd mot dans som aktivitet utanfor den profesjonelle
dansen.
Rådet for folkemusikk og folkedans bør sjå det som
ei oppgåve å inkludere dans frå andre kulturar i si verksemd. Kulturdepartementet
vil i samråd med Rådet for folkemusikk og folkedans vurdere tiltak
for å stimulere dette arbeidet.
Det Norske Teatret har teke initiativ til opprettinga
av Det Multi Norske. Satsinga skal omfatte eit breitt tilbod til
barn og unge med minoritetsbakgrunn og ei mellombels skodespelarutdanning
på bachelornivå for studentar med minoritetsbakgrunn.
Det er planlagt at rekruttering til studieplassane skal
sikrast mellom anna gjennom aktivitetar ved Det Norske Teatret for
ulike aldersgrupper, der unge med ulik kulturell bakgrunn kan utvikle sine
skapande ressursar og kunstuttrykk. Teatret sine erfaringar frå
andre utviklingsprosjekt retta mot barn og unge, som Den unge scenen
(DUS) og Den mangfaldige scenen, er ei viktig plattform for den
nye satsinga. Kulturdepartementet er einig i at det er ønskjeleg
å leggje særskilt til rette for rekruttering av skodespelarar med
innvandrarbakgrunn og vil bidra til å nå dette målet.
Teater Manu er eit turnéteater som har framsyningar
i dei største byene der majoriteten av teatrets døve publikum bur.
Teater Manu har som mål å styrkje og utvikle teiknspråk som scenespråk,
auke interessa for teiknspråkteater og synleggjere dei døve sin
kultur. Teater Manu leverer scenekunst av høg kvalitet og teatret
speler ei viktig rolle som brubyggjar mellom teikn- og talespråklege.
Regjeringa vil ta omsyn til behovet for å styrkje den
kunstnarlege kvaliteten ved teatret for å nå ut til eit breiare
publikum.
Eit av satsingsområda i Kulturløftet er kunst
produsert og formidla i det offentlege rom. Politikken for kunst
i offentleg rom er allereie godt etablert i Noreg gjennom statsinstitusjonen Kunst
i offentlig rom (KORO). Gjennom tilskotsordninga for kunst i kommunale
og fylkeskommunale bygg (KOM) er hovudgruppa av bygg der kunstprosjekt
blir utvikla barne- og ungdomsskular og vidaregåande skular, men
også kulturbygg, rådhus, helse- og omsorgsbygg, barnehagar og idrettshallar
har kunst integrert i sine bygg. Kunstprosjekt gjennom tilskotsordninga
for offentlege uterom (URO) medverkar også til at ulike publikumsgrupper
på stader som ligg utanfor dei vanlige sentra for kunstproduksjon,
og der det ikkje finst eit offentleg bygg med integrert kunst, kan
oppleve samtidskunst.
Kunst formidla i det offentlege rommet utgjer
i dag den største samlinga utanfor musea, og sikrar at kunst blir
gjort tilgjengeleg for publikum og brukarar i byar og distrikt over
heile landet. På enkelte stader i landet er kunstverk i det offentlege
rommet den einaste kunsten som er allment tilgjengeleg.
Departementet meiner at det innanfor KORO sine
ordningar er gode høve til å nå ut til enda fleire publikumsgrupper
og at ordningane, i større grad enn i dag, vil kunne medverke til
å inkludere kunstnarar med fleirkulturell bakgrunn i det visuelle
kunstfeltet i Noreg. Difor ser departementet det som positivt at
KORO i sine strategiar seier at dei vil leggje til rette for mangfaldsaspektet
i val av kunstnarar og i tilrettelegginga av konkurransar, og at
talet på minoritetar som deltek som konsulentar i KORO sine prosjekt,
skal aukast.
I samband med statsbudsjettet for 2012 har regjeringa
foreslått å løyve 3,5 mill. kroner til etablering av ei innkjøps-
og utlånsordning for norsk film i biblioteka. Å kunne låne norske
filmar på biblioteket, slik ein kan med bøker, musikk og spel, vil
gjere norske filmar enno meir tilgjengelege for alle. Dette gjeld
særleg tilgang til kortfilmar og dokumentarfilmar som normalt ikkje
blir sett opp på kino. Dette vil føre til meir demokratisk tilgang
til norsk film. Ei utviding av tilbodet i biblioteka kan bidra til
å gjere biblioteket attraktivt for fleire. Film blir i stadig større
grad distribuert digitalt, og ei innkjøpsordning vil ta høgde for
dette.
Norsk kulturråd har nyleg utarbeidd ein rapport om
utvikling av dei faglege museumsnettverka. I oppfølginga av rapporten
vil Norsk kulturråd gjere ei vurdering av dagens nettverk og om
det er behov for etablering av nye. I denne vurderinga vil Norsk
kulturråd ta omsyn til tema som inkludering og medverknad.
Regjeringa oppmodar Norsk kulturråd, i samråd med
aktørar på museums- og arkivfeltet, om å vurdere oppretting av eit
fagleg nettverk for medverknad som metode i inkluderingsarbeid.
Regjeringa arbeider aktivt for å sikre ei god regio-nal
fordeling av kulturmidlane. Som ei oppfølging av dette foreslår
regjeringa at forvaltinga av midlane som er sett av til Statens utstillingsstipend,
blir flytta til landets 15 kunstnarsenter, inkludert Samisk kunstnarsenter,
og at fordelinga blir koordinert av Foreningen kunstnersentrene
i Norge. Avsetjinga for 2012 er 3,8 mill. kroner.
Det finst som nemnt fleire og samansette årsaker til
at folk ikkje nyttar kulturtilbod. Fysisk tilgjenge og pris kan
vere blant barrierane som hindrar folk i å bruke kulturlivet aktivt.
Regjeringa vil bidra til å betre tilgangen til kulturtilbod for
menneske og grupper som opplever vesentlege fysiske og økonomiske
barrierar.
Universell utforming gir berekraft, både økonomisk
og sosialt. Eit tilgjengeleg samfunn gjer det mogleg for fleire
å klare seg sjølve og vere aktive samfunnsborgarar, utan ekstra
tilrettelegging og assistanse. Dette aspektet får auka betyding
i åra som kjem når ein stadig større del av befolkninga blir eldre.
Dersom så mange som 25 pst. av befolkninga har ei
funksjonsnedsetting, seier det seg sjølv at å la vere å leggje til
rette for flest mogleg, kan bety utestenging av ein betydeleg del
av publikums- og inntektsgrunnlaget til institusjonane. Universell
utforming handlar såleis om berekraft også for institusjonane.
I eit innspel til departementet peikar Statens
råd for likestilling av funksjonshemma på det grunnleggjande utgangspunktet
at befolkninga er mangfaldig, og at ein må ta høgde for dette i
all verksemd. Inkludering av personar med nedsett funksjonsevne
blir gjort best ved at heilskapen blir utforma slik at han passar
for alle.
Kulturdepartementet vil at det i dei komande
åra skal arbeidast systematisk med universell utforming og tilgjenge
på kultursektoren. Diskriminerings- og tilgjengelova, plan- og bygningslova,
kulturlova og Handlingsplanen Norge universelt utformet 2025 og
relevante stortingsmeldingar ligg til grunn.
I styringsdialogen med underliggjande verksemder
og tilskotsinstitusjonar vil departementet streke under tilgang
og universell utforming som strategiar i verksemdenes inkluderingsarbeid.
I rapporteringar frå institusjonane vil departementet be om at det
blir gjort greie for korleis verksemdene arbeider med tilgjenge
og universell utforming.
Vi har i dag berre avgrensa kunnskap om kulturbruk
blant personar med nedsett funksjonsevne. Kulturdepartementet vil
i samråd med SSB vurdere korleis spørsmål om nedsett funksjonsevne kan
innarbeidast i komande kulturbruksundersøkingar. Jamlege målingar
vil gi grunnlag for å vurdere effekt av tiltak innan universell
utforming og auka søkjelys på tilgjenge.
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) tilbyr i
dag Aftenposten i lydversjon. For å gi eit meir dekkjande tilbod
ønskjer NLB å tilby fleire aviser. Fleire aviser er villige til
å sende filer vederlagsfritt til NLB for publisering på lyd.
Kulturdepartementet tek sikte på å auke løyvinga
til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek for å leggje til rette for
fleire utgivingar.
Digital teknologi kan gjere det billigare å
leggje inn synstolking på norske filmar, både for visning på kino
og dvd. Departementet vil be Norsk filminstitutt greie ut kva slags
teknologiske, økonomiske og juridiske føresetnader som knyter seg
til synstolking av norske filmar.
Regjeringa vil auke avsetjinga til teiknspråktolking
av teater slik at fleire produksjonar kan tolkast.
Møre og Romsdal fylkeskommune har vedteke å innføre
eit opplevingskort som gir barn og unge frå familiar med låg inntekt
høve til å delta på aktivitetar og kulturopplevingar saman med andre barn
og unge i lokalsamfunnet. Kortet er eit verkemiddel for å sikre
at barn i familiar med særleg låg inntekt ikkje skal falle utanfor
viktige arenaer for sosialisering og oppleving, og gir tilgang til
ei rekkje aktivitetar saman med ein venn, eit familiemedlem eller
andre.
Regjeringa ønskjer at ordninga skal vere eit
nasjonalt pilotprosjekt og vil støtte opplevingskortet i Møre og
Romsdal over ein forsøksperiode på to år. Ein legg til grunn at
ordninga blir evaluert med tanke på kunnskapsoverføring til andre
fylke i landet.
Regjeringa vil etablere eit program for kultur
under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets ordning
Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, også kalla storbyordninga. Føremålet
er å bidra til at fleire utsette barn og unge får høve til å delta
i kultur- og fritidsaktivitetar.
Tilskotsordninga Barne- og ungdomstiltak i større
bysamfunn er eit verkemiddel for å betre oppvekst og levekår i større
bysamfunn. Ordninga omfattar i 2011 23 bykommunar og 7 prioriterte
bydelar i Oslo. Løyvinga blir nytta til tiltak og prosjekt som rettar
seg mot barn og unge i alderen 12 til 25 år som har spesielle behov,
og mot utsette ungdomsgrupper og ungdomsmiljø. Bykommunane/bydelane
kan mellom anna søkje om tilskot til tiltak som bidreg til deltaking
og medverknad for barn, ungdom og ungdomsgrupper som i liten grad
nyttar seg av dei eksisterande kultur- og fritidstilboda, og tiltak
som fremjar deltaking og likeverdige moglegheiter for barn og unge
med nedsett funksjonsevne.
Regjeringa vil bidra til at kulturtilbod av
høg kvalitet i større grad blir ein del av aktivitetane som blir
tilbydd gjennom ordninga. I tillegg er det ønskjeleg å bidra til
å styrkje arbeidet med å utvikle alternative meistringsstrategiar
innanfor kulturområdet for barn og unge som står i fare for å falle
utanfor. Alternative meistringsarenaer kan vere teater, media, litteratur/bibliotek,
spel/sosiale media, musikk, design, forming og handverk.
For å nå målet om størst mogleg deltaking i
kulturlivet vil regjeringa at det faste tilbodet i institusjonane
i større grad skal supplerast med oppsøkjande verksemd, turnéverksemd,
særskilte formidlingsordningar og nye formidlingsmåtar, til dømes
ved hjelp av digitale verktøy.
Formidling på nye/eksterne arenaer inneber at ein
ofte møter publikum ein ikkje treff på eigen arena. Dette kan vere
med på å byggje ned barrierar og bidra til at publikum oppsøkjer
institusjonen eller anna kulturtilbod på eiga hand. Kulturformidling
i skulen når alle barn og er ein måte å sikre at alle blir introduserte
for kultur på, uavhengig av foreldra sine interesser/økonomi.
Digital formidling løfter formidlinga og tilgjenget
ut av geografien, men er samstundes meir enn berre nye måtar å formidle
innhald på. Digital formidling og tilrettelegging er ein viktig del
av arbeidet for å demokratisere tilgangen til kulturtilbod.
Gode arenaer for kultur over heile landet er
viktig i eit demokrati- og tilgangsperspektiv. Ein viktig del av
kulturdemokratiseringa etter krigen var utbygginga av arenaer for
kulturaktivitet.
Gjennom nettverket av kommunale kulturhus og andre
kulturarenaer finst det i dag eit mangfaldig kulturtilbod til det
allmenne publikumet.
Norsk kulturhusnettverk er ein landsomfattande organisasjon
som har som mål å synleggjere, samordne og utvikle kulturhusa sine
ressursar og kompetanse lokalt, regionalt og nasjonalt. Nettverket
har over 80 profesjonelt drivne kulturhus som medlemmer. Kulturhusnettverket
har i 2011 fått midlar frå Norsk kulturråd til å kartlegge effekten
av kulturhusa i Noreg.
Det er ein tendens til at kunstnarar i dag søkjer arbeidsfellesskap
med andre og etablerer produksjonsarenaer som i større grad enn
tidlegare har ein utoverretta profil. Fleire stader er det etablert
kultur- og næringshagar. Nokre stader held kunstnarar til i same
lokale som frivillig kulturaktivitet, kulturskular eller liknande.
Slike arenaer er ofte prega av stort engasjement og dugnadsinnsats
frå aktørane som held til der.
Musea og biblioteka er òg viktige møtestader
og arenaer for kultur. Museumsreforma med konsolidering av kunst-
og kulturmuseum i eit nasjonalt mu-seumsnettverk har ført til ein
auke i bruken. Satsinga på Den kulturelle skulesekken har også ført
til eit meir systematisk arbeid i musea for å utvikle tilbod for
barn og unge i skuletida, både på museet og i skulen. Dette har
ført til at fleire barn og unge er fortrulege med museet som kulturarena.
Kyrkja er både ein mykje brukt kulturarena og aktør
i kulturlivet i kommunane.
Riksteatret samarbeider nært med resten av Teater-Noreg
og presenterer både eigne produksjonar, samarbeidsproduksjonar og
produksjonar som er kjøpte inn frå norske og internasjonale teaterinstitusjonar
og frie grupper.
For å nå nye publikumsgrupper satsar Riksteatret
på direkte kontakt med både presse, publikum og arrangørar. Riksteatret
har i mange år samarbeidd nært med ungdomsskular og vidaregåande
skular.
Verksemda til Rikskonsertane er dominert av skulekonsertane.
Rikskonsertane har i samarbeid med fylkeskommunane ansvaret for
skulekonsertordninga for grunnskulen i Den kulturelle skulesekken.
Alle kommunane i landet får tilbod om to konsertar i året til sine
grunnskuleelevar gjennom denne ordninga.
Føresetnadene for Rikskonsertanes verksemd har
endra seg vesentleg sidan etableringa i 1968, og fleire aktørar
har peika på at delar av Rikskonsertanes offentlege konsertar opererer
i eit felt som allereie er godt dekt. På bakgrunn av dette er det
sett i gang ein prosess for å leggje om den offentlege konsertverksemda
i si noverande form, frå og med andre halvår 2012. Målet med omlegginga
er å nå fleire ved å leggje til rette for at musikarar kan turnere
i heile landet, styrkje lokale konsertarrangørar og å konsentrere
Rikskonsertanes verksemd til mindre stader og mindre arenaer, til
dømes arbeidsplassar.
Delar av midlane til offentleg konsertverksemd
i Rikskonsertane vil frå andre halvår 2012 bli overførte til tilskotsordningane
for arrangørar og musikarar under Norsk kulturråd. Ordningane skal
innrettast slik at dei i endå større grad kan sikre god geografisk
spreiing og nå ut til fleire desentraliserte konsertarenaer og målgrupper, spesielt
ungdom.
Det er eit viktig mål for regjeringa å gi plass
til alle som kan og vil arbeide. Dei overordna mål-settjingane i
avtalen om eit meir inkluderande arbeidsliv er: «Å forebygge og
redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet,
samt hindre utstøting og frafall i arbeidslivet».
Dei tre delmåla rettar søkjelys mot reduksjon
i sjukefråværet, auka sysselsetjing av personar med redusert funksjonsevne
og yrkesaktivitet etter fylte 50 år. Arbeidet med eit meir inkluderande
arbeidsliv (IA) skjer først og fremst på arbeidsplassen, og ho-vudaktørane
er arbeidsgjevarar og arbeidstakarar. Kultur kan vere eit godt verkemiddel
for å skape eit godt arbeidsmiljø og bidra til mindre sjukefråvær
og fråfall i arbeidslivet.
Kulturdepartementet vil opprette ei ny ordning for
kulturformidling, Den kulturelle nistepakka. Målet med Den kulturelle
nistepakka er å leggje til rette for at fleire får eit profesjonelt
kunst- og kulturtilbod gjennom arbeidsplassen, å bidra til at personar
utan ein fast arbeidsplass får eit profesjonelt kunst- og kulturtilbod
og å stimulere til at kunst og kultur i større grad blir innlemma
i realisering av mål knytte til eit inkluderande arbeidsliv.
Ein tek sikte på å inkludere arbeidsplassar,
frivilligsentralar og offentlege institusjonar til dømes innan helse-
og omsorgssektoren og utlendingssektoren. Den kulturelle nistepakka
vil byggje på erfaringar frå andre tiltak for kulturformidling i
arbeidslivet som Kulturdepartementet har gitt midlar til dei siste
åra. Nasjonalbiblioteket og Rikskonsertane vil stå sentralt i arbeidet.
Skulen er ein møtestad og arena for alle barn.
Eit betre kulturtilbod i skulen bidreg difor til at ein treff alle
barn, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn.
Institusjonar innanfor musikk, scenekunst, litteratur,
kulturarv, film og det visuelle feltet samarbeider med skulane gjennom
Den kulturelle skulesekken, men også utanom denne ordninga.
Den kulturelle skulesekken (DKS) er eit nasjonalt
program for formidling av profesjonell kunst og kultur til elevar
i grunnskulen og i den vidaregåande skulen.
Den kulturelle skulesekken omfattar kunst- og kulturuttrykk
som musikk, scenekunst, film, litteratur, kulturarv, visuell kunst
eller ein kombinasjon av desse. Innanfor alle uttrykka skal elevane
få møte fortid og samtid, innan eit kulturelt mangfald, men også
forankra i det lokale.
Den kulturelle skulesekken blir i all hovudsak
finansiert av spelemidlar.
Departementet legg til grunn at Den kulturelle skulesekken
skal vidareutviklast for å sikre at alle barn og unge får kulturopplevingar
av høg kvalitet. I to stortingsmeldingar er det lagt til grunn at
Den kulturelle skulesekken skal vere dynamisk og fleksibel og omfatte
alle kunst- og kulturuttrykk. Det er viktig at det skjer eit kontinuerleg
kvalitetssikrings- og utvik-lingsarbeid i Den kulturelle skulesekken,
og at ein drøftar og forbetrar eventuelle svake sider ved ordninga.
Den kulturelle skulesekken har medverka til
å plassere kunst og kulturfaga i heile opplæringa.
Det er grunn til å peike på at det å eksponere
barn og unge for kulturuttrykk frå tidleg alder, medverkar til å
minske ein eventuell framandgjerande effekt av kulturtilbod og kulturinstitusjonar.
Det er eit overordna mål å sikre at personar
med nedsett funksjonsevne skal ha same tilgang og høve til deltaking
i kulturlivet som folk elles, både som publikum og som aktive deltakarar. For
å nå denne målsetjinga er det viktig at alle nivå – både fylkeskommunar,
kommunar og kvar einskild skule – er medvitne om at menneske har
ulike føresetnader og ulike behov. Dette skal kome fram i både planlegging,
utforming og gjennomføring av Den kulturelle skulesekken. Alle aktørar
som er med på å forme tilbodet i DKS må vere med å vurdere korleis ordninga
kan tilpassast ei samansett elevgruppe med ulike behov.
Evalueringa av Den kulturelle skulesekken frå 2006
syner at det blir reflektert lite rundt elevar med funksjonsnedsetting
eller funksjonshemming. Men i dei siste åra har fylkeskommunane og
kommunane rapportert på om dei har tiltak for å sikre tilgang for
elevar med spesielle behov, tiltak for å framheve og sikre eit kulturelt mangfald,
og tiltak innanfor samisk kunst og kultur.
I tildelingsbreva til fylkeskommunane om Den kulturelle
skulesekken vil departementet oppmode fylka om å vurdere korleis
utforminga og gjennomføringa av DKS kan tilpassast ei samansett
elevgruppe med ulike behov, også medrekna elevar med nedsett funksjonsevne.
Kulturskulane er eigd og drivne av kommunane, og
kommunane avgjer sjølv innhald og omfang av tilbodet i sine skular.
Regjeringa har vidareført rammefinansieringa av kulturskulen og har
ikkje foreslått noko meir detaljert lovregulering av kulturskuletilbodet.
I desember 2009 oppnemnde Kunnskapsdepartementet
eit utval (kulturskuleutvalet) som fekk i oppgåve å sjå nærare på
kulturskuletilboda i landets kommunar i høve til kvalitet, pris
og tilgang. Utvalet skulle òg vurdere mogleg samarbeid mellom kultur-skulen,
grunnskulen og SFO, samt kome med framlegg til korleis kulturskuleaktivitetar
og andre kulturaktivitetar kan integrerast betre i skulekvardagen.
Utvalet peika mellom anna på at den faglege
og pedagogiske kompetansen til kulturskulelærarane er avgjerande
for kvaliteten ved kulturskulane, og at utdanningsinstitusjonane
har eit ansvar for dette. Utvalet meinte at den største utfordringa
er mangelen på kombinerte stillingar som kan medverke til samarbeid
mellom kunstfagleg opplæring i grunnskule, SFO, kulturskule, frivillige
lag/foreiningar med fleire. Av den grunn meinte Kulturskuleutvalet
at det burde vore lagt betre til rette for kombinerte stillingar
i kulturskulen i samarbeid med skuleverket. Mange av høyringssvara
frå kommunane til rapporten framheva at dei ønskjer fleire kombinerte stillingar.
I regjeringas kulturpoliske plattform, Kulturløftet
II, er eit av måla at alle barn som ønskjer det skal få eit kulturskuletilbod
av god kvalitet til ein god pris. Vidare står det i Soria Moria-erklæringa
II at det skal innførast ein gratis time SFO kvar dag for å leggje
til rette for leksehjelp, fysisk aktivitet og mogleg samarbeid med
kulturskulen.
Sjølv om det har vore ei jamn auke i talet på
elevar og elevplassar i kulturskulane sidan 2006, er det mange stader
lang ventetid. Regjeringa følgjer utviklinga over elevplassar og
talet på elevar på venteliste. Det er samstundes viktig å vere merksam
på at det finst mange private kulturtiltak som også tilbyr aktivitetar
til barn og unge.
Det er òg dokumentert at det er sosiale skilnader i
rekrutteringa til kulturskulen, med ei klar overvekt av barn av
foreldre med høg utdanning. Variasjon mellom kommunane og det at
deltaking heng saman med familiebakgrunn i så sterk grad, gjer at
mange barn ikkje får tilgang til kulturskulen.
Det finst i dag mange tilbod både innanfor og utanfor
skulen som er med på å gi barn og unge opplevingar av – og opplæring
i – kunst og kultur. Kunnskapsdepartementet er oppteke av å få etablert
eit betre samspel mellom dei mange aktivitetane, både for å styrkje
kvaliteten på tilboda og for meir effektiv utnytting av den faglege kompetansen
både i opplæringa og i kulturskulen.
I budsjettet for 2012 har regjeringa foreslått
å vidareføre 40 mill. kroner i stimuleringsmidlar til kulturskule
frå Kulturløftet II. Samstundes vil ein innrette midlane endå tydelegare
mot føremålet om styrkt samarbeid mellom kulturskule og grunnskule/SFO.
Hovuddelen av midlane vil i 2012 gå til prosjekt med kombinerte stillingar
i kulturskule og skule/SFO. Dette er òg i tråd med Kulturskuleutvalets
tilrådingar om å leggje betre til rette for kombinerte stillingar
i kulturskulen i samarbeid med skuleverket, og at heile opplæringsløpet
blir sett i samanheng. Vidare vil eit utval av prosjekt som allereie
har fått støtte dei to siste åra, og som er spesielt gode, bli vidareført
i 2012.
Frå hausten 2013 vil regjeringa setje i gang
ei prøveordning med kulturskuletilbod på barnetrinnet i eit utval
kommunar. Ein del av dei 40 mill. kronene i stimuleringsmidlar frå
Kulturløftet II vil setjast av til prøveordninga. Føremålet med
prøveordninga er å sjå om det å bruke skulen som arena for eit gratis
kulturtilbod skaper eit meir inkluderande tilbod enn dagens kulturskule.
Kulturskuletilbodet skal vere eit gratis, frivillig tilbod for elevane.
Det vil vere opp til kvar kommune som deltek i prøveordninga om
tilbodet skal organiserast i samband med SFO eller ikkje. Prøveordninga
skal evaluerast.
Gjennom ordninga skal eldre få eit kulturtilbod som
held høg, profesjonell kulturfagleg kvalitet.
Det er kommunane som kan søkje om midlar frå Den
kulturelle spaserstokken. Kulturdepartementet administrerer ordninga.
Ordninga er eit samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet
og Kulturdepartementet. Midlane til ordninga går i like delar over
dei to departementa sine budsjett.
Digital teknologi kan medverke til å minske
dei fysiske og geografiske barrierane for tilgang til kulturtilbod.
Gjennom Internett og nye multimediale teknologiar er det mogleg
å skape nye uttrykk og opplevingar, gi utvida tilgjenge til kunst og
kultur, formidle innhald på nye måtar, etablere nye møteplassar
og leggje til rette for dialog med publikum. Samstundes kan nye
mobile plattformer gi oss tilgang til kunst- og kulturopplevingar
overalt og til alle tider. Den sterke auken i utviklinga og bruk
av sosiale medium har stor verknad på samfunnslivet. Dette gjeld
ikkje minst måtane vi samhandlar på, både privat og elles. Denne
utviklinga må også kulturlivet ta aktivt del i.
Når kulturuttrykk blir flytta over til digitale
format, blir digital kompetanse i større grad ein føresetnad for
godt tilgjenge til kultur. Det betyr at samstundes som den digitale
teknologien kan gjere kulturtilboda lettare tilgjengeleg, kan han òg
utgjere ein barriere i seg sjølv.
No er det vel snarare slik at digitale tilbod
kjem i tillegg til dei opphavlege måtane kulturmaterialet blir presentert
på. For kulturinstitusjonane er det eit pålegg at dei digitale tenestene
som blir produserte, skal vere tilgjengelege for alle. Ein skal
òg vere merksam på at for mange, til dømes eldre, vil det vere naudsynt
med tilrettelagt utstyr og tilbod om opplæring for å kunne ta i
bruk digitale tenester.
Visjonen for regjeringa sin IKT-politikk på
kulturfeltet er å gjere mest mogleg av samlingane i arkiv, bibliotek
og museum tilgjengelege for flest mogleg ved bruk av framtidsretta
bruk av IK-teknologiske løysingar. Samlingane skal vere søkbare
og tilgjengelege, og innhaldet skal formidlast på ein brukarorientert
måte. Bruk av digital teknologi som eit målretta instrument for
å gjere kulturarvsmateriale lettare og betre tilgjengeleg for innbyggjarane,
vil gjere sitt for å nå målet om at alle innbyggjarane skal ha lett tilgang
til relevant og nødvendig informasjon i alle samanhengar.
Å gjere kulturarvsmaterialet tilgjengeleg på
nett inneber også at institusjonane involverer seg i ei utvikling
som er stikk motsett den tradisjonelt bygningsorienterte forvaltninga
og bruken av samlingane. Ved å opne tilgangen til dei digitale samlingane
i allmenne format, blir det òg opna for at andre enn institusjonane
kan utvikle innhald og innhaldsfunksjonar (mellom anna applikasjonar).
Dette vil skape ny verdiauke og leggje til rette for innovativ bruk,
både ved at materialet blir delt i sosiale fora, og ved at kommersielle
og andre internettaktørar kan setje saman materiale frå fleire kjelder
til nye tenester. Institusjonane seier frå seg den tradisjonelle kontrollen
med bruk og formidling av materialet, men samfunnet får attende
eit kreativt meirverd ingen institusjon åleine kan makte. Regjeringas politikk
for tilgang til offentlege data er tufta på brukaranes behov, og
skal leggje til rette for ei slik utvikling.
Regjeringa legg til grunn at offentlege verksemder
gjer data tilgjengelege i maskinlesbare format i samsvar med etablerte
standardar. Dette kravet blir følgt opp gjennom Kulturdepartementets
styrings-dialog med institusjonane på kulturfeltet.
Globalisering og teknologisk utvikling gjer
at kulturen i vår tid endrar seg raskt. Delingskulturen på Internett
er også ein inkluderingskultur, og gir utford-ringar og moglegheiter
både sosialt og teknologisk.
Kulturinstitusjonane i samfunnet har ein viktig funksjon
i denne samanhengen, og departementet legg til grunn at dei reflekterer
over si rolle som samfunnsberande aktørar. Informasjon og tenester
som ikkje finst på Internett blir lett mindre synlege og mindre
brukte. Kunstsamlingane, kunstnarane, verka, institusjonane og dei
profesjonelle aktørane må vere til stades der publikum ventar å
finne dei. Publikum reknar med institusjonar som er inviterande,
uformelle, sosiale, opne, informative og kommuniserande i sine tilboda
og tenestene på nettet.
Om dei etablerte kunst- og kulturmiljøa ikkje
tilpassar si verksemd til nye generasjonar og andre publikumsgrupper,
vil deira samfunnsrelevans med tida bli mindre. Institusjonane må
evne å møte dei såkalla digitalt innfødde på deira premissar.
Departementet legg til grunn at verksemdene/institusjonane
sjølve utviklar nye måtar å arbeide på for å utnytte dei moglegheitene
som veks fram med den teknologiske utviklinga til å nå fleire publikumsgrupper,
gjennom sin ordinære verksemd. Departementet vil følgje opp dette
i styringsdialogen med institusjonane.
Den overordna målsetjinga med regjeringas frivilligpolitikk
er å støtte aktivt opp under utviklinga av eit levande sivilsamfunn.
Regjeringa legg vekt på ei styrking av rammevilkåra for frivillig sektor,
som kjem heile frivillig sektor til gode. I tillegg til auka merksemd
om inkludering og integrering omfattar regjeringas satsing auka
fokus på ressursar til lokal aktivitet og lågterskeltilbod, og styrkja
kunnskap og forsking.
Regjeringa har etablert ei tilskotsordning for kompensasjon
av meirverdiavgift til frivillige organisasjonar. Ordninga gjeld
frå 1. januar 2010 og skal trappast opp med ein milliard kroner
fram til 2014. Regjeringa foreslår i statsbudsjettet for 2012 at
bevilgninga til denne ordninga aukar til 627,5 mill. kroner. Føremålet
med ordninga er å kompensere for kostnader som frivillige organisasjonar
har til meirverdiavgift ved kjøp av varer og tenester basert på
årsrekneskap eit år tilbake i tid. Ordninga kjem heile frivillig sektor
til gode. Om lag 13 000 lag og foreiningar mottok kompensasjon frå
ordninga i 2010. Fleirtalet av desse var lokallag.
Denne grasrotordninga kom i stand i 2009 og
har bidrege til å auke ressursane til lokal aktivitet. I 2012 reknar
ein med at lokale lag og foreiningar vil motta om lag 275 mill.
kroner i støtte gjennom grasrotordninga.
Frifond er ei ordning som bidreg til å styrkje rammevilkåra
for barne- og ungdomsorganisasjonar, og er ein viktig del av regjeringa
si satsing på lokal aktivitetsskaping blant barn og unge i frivillige
organisasjonar og i frittståande grupper og foreiningar. I 2011
blir det fordelt til saman over 170 mill. kroner til lokal aktivitet
gjennom dei tre paraplyorganisasjonane Landsrådet for Noregs barne-
og ungdomsorganisasjonar, Norsk musikkråd og Norsk teaterråd. Tilskotsordninga
har vorte styrka for å stimulere til auka innsats i arbeidet med
integrering og inkludering. Departementet vil vurdere modellen for fordeling
av midlar til paraplyorganisasjonane for å sikre ein mest mogleg
hensiktsmessig ansvarsfordeling.
Kulturdepartementet gjennomfører eit prosjekt for
å forenkle barne- og ungdomsorganisasjonane si samhandling med det
offentlege i samband med tilskotsordningar. Det er sett ned ei arbeidsgruppe
og ei referansegruppe med representantar frå frivillig sektor. Departementet
vil vidareføre arbeidet med forenkling. Ein vil mellom anna vurdere
å sjå nærmare på om nokre av dei krava som det offentlege stiller
til frivillige lag og organisasjonar, bidreg til å heve terskelen for
deltaking for enkelte grupper.
Regjeringa har sidan 2005 gitt tilskot til oppretting
av 118 nye frivilligsentralar. I 2011 har totalt 371 frivilligsentralar
fått statstilskot, fordelt på 308 kommunar i alle fylka i landet.
I 2012 er det foreslått ei samla løyving på nærmare 111 mill. kroner.
Føremålet med løyvinga er å leggje til rette for auka deltaking,
lokalt engasjement og å skape gode vilkår for frivillig innsats
lokalt. Frivilligsentralane skal vere lokalt forankra møteplassar,
som er opne og inkluderande for alle som har lyst til å delta i
frivillig verksemd.
Forsking bidreg til auka kunnskap om og for-ståing
av sivilsamfunn og frivillig sektor, og er eit prioritert område
i regjeringas frivilligpolitikk. Innanfor forskingsprogrammet Virtuelt senter
for forsking på sivilsamfunn og frivillig sektor har det mellom
anna vorte fokusert på deltaking i frivillig verksemd, endringsprosessar
i frivillig sektor og påverknadsfaktorar i samband med finansieringsordningar
og andre rammevilkår. Det er sett i gang prosjekt for å auke kunnskapen
om sosiale mekanismar som hindrar deltaking, om korleis personleg
økonomi påverkar deltaking og fråfall, om betydninga av rekrutteringsarenaer
og om korleis organisasjonane kan bidra til å auke arbeids- og samfunnsdeltakinga.
Eit mangfaldig og levande frivillig kulturliv
er ein av føresetnadene for framveksten av eit sterkt profesjonelt
kulturliv og for oppslutnaden om ein profesjonell kultursektor.
På fleire sjangerområde innanfor det frivillige kulturlivet finn
ein kunstnarlege uttrykk av høg kvalitet. Slik har frivillig kulturliv
både ein verdi i seg sjølv som kunstnarleg produksjonsarena, som opplevingsarena
for den enkelte og som rekrutterings- og opplæringsarena for det
profesjonelle kulturlivet. Samspelet mellom det frivillige og det
profesjonelle kulturlivet er verdifullt.
Departementet vil stimulere til langsiktig og forpliktande
samarbeid mellom kunst- og kulturinstitusjonar, kunstnarlege verksemder
og mangfaldsaktørar om konkrete kunstproduksjonar og formidlingstiltak.
Målet er å styrkje det kulturelle mangfaldet i og utanfor institusjonane.
Folkebiblioteka står i ei særstilling som demokratisk
møtestad i lokalsamfunnet, og har mange og gode moglegheiter til
å drive inkluderingsarbeid. Leseløftet 2010–2014 og Leseåret 2010
er gode døme på korleis biblioteka kan nyttast målretta for å nå
ut til grupper som er vanskelege å nå og bidra til å motverke utestenging frå
både kultur-, samfunns- og arbeidsliv. Fleire frivillige organisasjonar
og enkelte frivilligsentralar har delteke i dette arbeidet.
Regjeringa vil gi støtte til samarbeid mellom bibliotek
og frivillige organisasjonar for vidare utvikling av kulturtilbod
som kan virke inkluderande. Samarbeid og partnarskap mellom bibliotek
og ulike aktørar i frivillig sektor kan vere ein veleigna strategi
for å byggje ned barrierar for deltaking og skape fellesarenaer
og møtestader for eit fleirkulturelt tilbod. Frivilligsentralane
kan bidra til å samordne frivillig aktivitet på lokalt plan og styrkje
det tverrfaglige samarbeidet med frivillige, lag/foreiningar og det
offentlege. Nasjonalbiblioteket vil fordele støtte til prosjekt
i bibliotek, der det er eit samarbeid mellom bibliotek, frivillige
organisasjonar og frivilligsentralar, gjennom deira ordning med utviklingsmidlar.
Festivalar og kulturarrangement kan fungere som
møtestadar og fellesskapsarenaer som er med på å fremme inkludering
og integrering. Frivillige bidreg til at lokale festivalar og kulturarrangement
lukkast gjennom å gjere ei rekkje ulike oppgåver, både i planlegginga,
gjennomføringa og i oppryddings- og etterarbeidet. I tillegg kan
frivillige vere gode ambassadørar for eit arrangement og trekke
publikum frå eigen vennekrets og nettverk. Gjennom å gjere det attraktivt
å vere med som frivillig og rekruttere frivillige strategisk, kan
ein gjennom ein festival eller eit anna kulturarrangement indirekte
nå nye publikumsgrupper. Departementet vil auke merksemda om samarbeid
med frivillige organisasjonar og frivillig deltaking i dialog med knutepunktinstitusjonane.
Det er eit problem dersom delar av befolkninga står
utanfor frivillige organisasjonar der tillit og nettverk kan byggjast.
Deltaking i frivillig sektor har samanheng med utdanningsnivå og
inntekt. Generelt for frivillig sektor er det ein tendens til at
unge menn med låg utdanning, som er arbeidsledige, og/eller på trygd,
fell utanfor.
Når det gjeld medlemskap og verv i frivillige
organisasjonar er det ein klar samanheng med landbakgrunn eller
innvandrarbakgrunn. Etniske minoritetar er generelt underrepresenterte
på alle nivå i organisasjonshierarkiet. Erfaringar frå arbeidet
med styrande mangfald i kultursektoren viser at det er nødvendig
å kople saman personar og styre, og leggje til rette for utveksling
av erfaringar, råd og rettleiing mellom dei. Ved å bli betre kjent
med ressursane som finst i ulike miljø, vil målretta tiltak kunne
bidra til at folk med ein fleirkulturell bakgrunn i større grad
blir rekruttert og selektert til å inneha posisjonar på leiarnivå
og verv i styrande organ.
Regjeringa vil gjennom satsinga på betre rammevilkår
støtte opp under det arbeidet som organisasjonane gjer for å fremme
auka deltaking og sikre brei representasjon. I tillegg vil regjeringa
støtte opp under særskilte satsingar på enkelte område.
Regjeringa vil i samarbeid med frivillig sektor utvikle
eit pilotprosjekt der målet er å finne fram til egna tiltak for
å auke talet på personar med etnisk minoritetsbakgrunn i styre og
leiande posisjonar i frivillige kunst- og kulturorganisasjonar. Arbeidet
sjåast- i samanheng med satsinga på styrande mangfald i kultursektoren.
Regjeringa vil bidra til auka merksemd om kva som
fungerer og korleis ein kan byggje vidare på dei gode erfaringane
i deler av frivillig kultursektor, til dømes i musikkorganisasjonane.
Det er ei utfordring at det i dag er eit relativt
delt organisasjonssamfunn der minoritetane og majoritetane deltek
i ulike typar frivillige organisasjonar. Innvandrarar deltek i mindre
grad på kultur- og fritidsfeltet, som er den delen av frivillig
sektor der majoritetsbefolkninga er mest aktiv. På den andre sida
er innvandrar mellom anna aktive i trudoms- og livssynssamfunn,
og etniske og fleirkulturelle organisasjonar.
I denne samanhengen er det også viktig å leggje til
rette for at menneske kan møtast på tvers av mellom anna sosial
og økonomisk bakgrunn, etniske gruppeidentitetar og alder. Dette
for å styrkje fellesskap og auke innsikt, forståing og gjensidig
tillit. Frivillig sektor kan spele ei nøkkelrolle i å danne møteplassar
og arenaer for samhandling.
I handlingsplanen for 2011–2012 heiter det at Frivillighet
Norge «skal arbeide for at minoritetsorganisasjoner skal ha en synlig
plass i organisasjonsfellesskapet i Norge og for økt samarbeid mellom
tradisjonelle norske organisasjoner og minoritetsorganisasjoner».
Departementet vil i dialog med frivillig sektor støtte opp under
denne type initiativ som bi-dreg til å fremje kontakt, samarbeid
og erfaringsutveksling mellom dei tradisjonelle kunst- og kulturorganisasjonane
og ulike typar etniske og fleirkulturelle organisasjonar.
Regjeringa vil bidra til at frivilligsentralane
blir vidareutvikla som viktige samhandlingsarenaer for frivilligheit
lokalt, og at sentralane skal vere støttespelarar for å skape gode,
levande lokalmiljø. Departementet vil støtte opp under arbeidet til
frivilligsentralar i område med høg grad av innvandrarar.
Kulturtilbod og deltaking i kulturlivet medverkar
til å nå mål på andre politikkområde, til dømes innan helse og omsorg,
oppvekstvilkår og inkludering, opplæring og utdanning, trivsel på arbeidsplassen,
kriminalomsorg, regional utvikling og innovasjon. For å få til eit
godt samspel med andre samfunnsområde, må det førast ein kulturpolitikk
som sikrar kvalitet og tilgong til eit breitt mangfald av kulturuttrykk.
Politikken til regjeringa skal leggje til rette for at eit slikt
samspel kan finne stad.
Kulturdepartementet samarbeider med fleire andre
departement om ordningar og tiltak, mellom anna med Kunnskapsdepartementet
om ordninga Den kulturelle skulesekken og med Helse- og omsorgsdepartementet
om ordninga Den kulturelle spaserstokken. Vidare er det samarbeid med
Justisdepartementet om kulturaktivitetar i kriminalomsorga og bibliotektenester
i fengsel. Departementet har også andre tiltak og ordningar som
har som mål å fremje andre samfunnsmål enn dei reint kulturpolitiske,
som til dømes Kultur i inkluderande arbeidsliv. Dette kapitlet syner
med ulike døme korleis kultur kan vere viktig på ulike samfunnsområde,
og illustrerer korleis andre departement nyttar kunst og kultur aktivt
for å søkje å nå mål på sine område.
På helse- og omsorgsfeltet blir det lagt vekt
på at kunst- og kulturopplevingar og deltaking i kulturlivet kan
vere med på å gi fleire betre helse og eit betre liv.
Forsking tyder på at kunst og kultur kan stimulere
dei oppbyggjande kreftene i kroppen og hjelpe menneske til å hente
fram ibuande ressursar i vanskelege livssituasjonar. I gitte samanhengar
kan kulturtilbod og kulturaktivitetar bidra til å minske risiko
for sjukdom og på ulike måtar inngå i rehabilitering og behandling
av sjuke.
Regjeringa varsla i Nasjonal helse- og omsorgsplan
2011–2015 utvikling av ein tverrdepartemental folkehelsestrategi.
Eit siktemål er å styrkje koordineringa mellom sektorar og gjere det
mogleg å sjå ulike område i samanheng. Folkehelsestrategien skal
leggjast fram i 2012. Regjeringa vil styrkje arbeidet med å fremje
god helse i befolkninga, førebyggje sjukdom og jamne ut sosiale
helseforskjellar.
Regjeringa sine tiltak for å styrkje omsorgstenesta
blir oppsummerte i Omsorgsplan 2015, der ein av hovudstrategiane
er å sikre ei meir aktiv omsorgsteneste og større tverrfagleg breidd
i omsorgssektoren.
Helse- og omsorgsdepartementet legg til grunn at
kunst og kultur er viktige kjelder til opplevingar, og gir språk
og uttrykksformer til å formidle inntrykk, tankar og opplevingar
ein elles vanskeleg finn ord for. Kulturelle uttrykk har difor ein
eigenverdi knytt til sjølve livet. Men kultur kan også gi god helse
og ha både førebyggjande og lindrande verknad.
I rundskriv om aktiv omsorg strekar regjeringa under
at kommunane har plikt til å bidra til at menneske som er heilt
avhengige av praktisk eller personleg hjelp, får høve til å leve
og bu sjølvstendig og til å ha eit aktivt og meiningsfylt tilvære
i fellesskap med andre. I denne samanhengen legg regjeringa vekt
på kultur som eit sentralt og grunnleggjande element i eit heilskapleg
omsorgstilbod. Ei rekkje undersøkingar tyder likevel på at det er
på det sosiale og kulturelle området at dagens omsorgstenester kjem til
kort.
Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid med
Kulturdepartementet ansvaret for tilskotsordninga Den kulturelle
spaserstokken.
Dei siste åra har det i Noreg vorte større merksemd
kring effektane av arkitektur og utforming av det fysiske miljøet
ved bygging av nye sjukehus og helseinstitusjonar. Etter kvart har
det utvikla seg ei felles forståing for at omgjevnadene spelar ei
viktig rolle for trivsel og velvære, i første rekkje for pasientane,
men også for pårørande og tilsette.
Gjennom statleg kultur- og skulepolitikk dei siste
tiåra er det på ulike måtar vektlagt at barn og unge skal få tilgang
til profesjonell kunst og kultur.
Rammeplanen for barnehagens innhald og oppgåver
frå 2006 omtalar barnehagen si rolle som kulturarena. Rammeplanen
byggjer på et breitt kulturomgrep som omfattar kunst og estetikk, felles
åtferdsmønster, kunnskapar, verdiar, haldningar, erfaringar og uttrykksmåtar.
I rammeplanen er kunst, kultur og kreativitet
eitt av sju fagområde som barnehagane skal arbeide med.
Støtte til kultur kan bidra til å styrkje barnehagane
både som kulturarena og som dannings- og læringsarena. Barnehagen
er ein møtestad for barn og småbarnsforeldre med ulik kulturell, språkleg,
etnisk, religiøs og sosial bakgrunn. Barnehagen er difor ein sentral
arena for å formidle, skape og fornye kultur og for å utvikle kulturell
identitet.
Kulturen sin plass i skulen er forankra i skulens grunnlagsdokument
Læreplanverket for Kunnskapsløftet, som omfattar læreplan for fag, generell
del og prinsipp for opplæringa. Det er viktig at elevane får erfaring
med ulike kulturelle uttrykksformer. Dette vil medverke til utvikling av
eigen identitet og fremje forståing for andre menneske.
Praktiske og estetiske fag er ikkje obligatoriske fag
i allmennlærarutdanninga eller dei nye grunnskulelærarutdanningane.
Det er eit mål for grunnopplæringa at lærarane skal vere kvalifiserte
til å undervise i dei praktiske og estetiske faga. Kunnskapsdepartementet
vurderer no korleis ein kan styrkje og ivareta desse faga best mogleg
innanfor lærarutdanningsstrukturen i framtida.
Ved sida av dei frivillige kulturorganisasjonane som
korps, kor og liknande, er kulturskulane mellom dei viktigaste arenaene
for barn og unges deltaking i og sosialisering til kulturbruk og kulturaktivitetar.
Opplæringslova slår fast at alle kommunar, åleine eller i samarbeid
med andre, skal ha eit musikk- og kulturskuletilbod til barn og
unge. Det er kommunane sjølve som avgjer både omfanget av og innhaldet
i sine kulturskular.
Eit hovudmål for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
er å medverke til gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom.
Kultur heng saman med fritid, og ein brei definisjon av kultur ligg
til grunn for departementet si målsetjing om å sikre deltaking for
alle barn og unge.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
legg vekt på at frivillige organisasjonar skal tilby eit breitt
utval kultur- og fritidsaktivitetar som er med på å skape levande
og attraktive lokalsamfunn.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
forvaltar fleire støtteordningar der også kulturdeltaking og kulturaktivitetar
er relevante:
Nasjonal grunnstøtte
til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar
Prosjektstøtteordninga Mangfald og inkludering
Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn
Tiltak for barn med nedsett funksjonsevne.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har ansvar for antidiskriminering og integrering av innvandrarar.
Hovudmålet for integrerings- og inkluderingspolitikken er like moglegheiter,
rettar og plikter for innvandrarar og barna deira til å delta og
bidra i arbeids- og samfunnsliv.
Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig
verksemd over budsjettet til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
skal bidra til å styrkje frivillige organisasjonar si rolle i integreringsarbeidet.
Arbeidsdepartementet har ansvar for politikken knytt
til arbeidsmarknad, arbeidsmiljø, pensjonar og velferd. Arbeids-
og velferdspolitikken skal medverke til at flest mogleg kan klare
seg sjølve gjennom arbeid, sikre økonomisk tryggleik, fremje inkludering,
jamne ut økonomiske og sosiale ulikskapar og førebyggje fattigdom
og sosial eksklusjon. Deltaking i kulturelle aktivitetar kan fremje
sosial inkludering og meistring, ikkje minst blant personar som
står utanfor eller i utkanten av arbeidslivet.
Regjeringa ønskjer at alle barn og unge skal
få høve til å utvikle seg og delta i samfunnet, uavhengig av den
økonomiske og sosiale situasjonen til foreldra. Regjeringa vil greie
ut korleis aktivitetsstøtte til barn og unge i familiar som opplever
fattigdomsproblem kan ivaretakast.
I St.meld. nr. 37 (2007–2008) Straff som virker –
mindre kriminalitet – tryggere samfunn omtalar Justisdepartementet
kulturtilbod som verktøy i tilbakeføringsarbeid. I meldinga blir
det slått fast at kulturaktivitetar skal vere ein del av kvardagen
i fengsel som i samfunnet elles.
Eit godt kulturtilbod er viktig i arbeidet med
rehabilitering av domfelte, både med tanke på den enkelte si personlege
utvikling og fordi det kan vere ein veg inn i positive sosiale miljø.
Kultur i kriminalomsorga handlar difor om å førebu dei innsette
på livet etter fengselsopphaldet.
Regjeringas målsetjing med distrikts- og regionalpolitikken
er å gi folk fridom til å velje kvar dei vil bu, sikre levekår og
ta ressursane i heile landet i bruk. Regjeringa legg til grunn at kultur
er eit sentralt verkemiddel i arbeidet med stadutvikling og lokal
samfunnsutvikling, busetnad og verdiskaping. Kultur medverkar til
å nå måla i distrikts- og regionalpolitikken.
I ei undersøking av kommunal kultursektor går det
fram at kyrkjene er ein attraktiv arena for kulturaktørar. Kulturtilbodet
i kyrkjene utgjer ein vesentleg del av det totale kulturtilbodet
i lokalsamfunn over heile landet.
Kyrkjene er ein ressurs i ordningar som Den
kulturelle skulesekken og Den kulturelle spaserstokken.