Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Christina
Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, mener
at enkeltmenneskers tilgang til kulturopplevelser og mulighet til
å uttrykke seg kreativt er avgjørende både for den enkelte og for
samfunnet. Kunst og kultur gir opplevelser og mening i hverdagen,
og legger grunnlaget for utvikling og læring. Gode kulturopplevelser
og deltakelse er identitetsskapende, gir følelse av tilhørighet
og fungerer som lim i samfunnet. Deltakelse og samspill gir demokratiopplæring og
bidrar til et inkluderende samfunn. Komiteen viser
til at Norge scorer høyt på alle mål for sosial kapital. Komiteen viser
videre til at Norge er preget av et høyt tillitsnivå i befolkningen. Komiteen mener
at et sterkt kulturliv og en blomstrende frivillig sektor skaper
tillit og samhold. Komiteen vil understreke at kunst
og kultur har en viktig egenverdi, og at det er avgjørende å sikre
kunstens frihet og autonomi. Komiteen viser til at
kunst og kultur har viktige tilleggsverdier, og at kulturen har
stor betydning også i samspill med andre politikkområder. Komiteen viser
til at kunst- og kulturopplevelser og deltakelse i kulturlivet kan
være med på å gi flere bedre helse og et bedre liv, og vil peke på
at det ligger et stort potensial i å se kulturens betydning for
folkehelsearbeidet generelt og omsorg spesielt.
Både for kunstens og kulturens egen del, og
ikke minst på grunn av kulturens betydning på en rekke andre områder,
mener komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre og Kristelig Folkeparti, det er avgjørende å sikre at alle
får reell tilgang til kunst og kultur, uavhengig av geografi, sosioøkonomisk,
kulturell eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. Flertallet vil
særlig understreke betydningen av at barn og unge får ta del i fritidstilbudet
og de fellesskapsarenaene som kulturlivet tilbyr.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen i meldingen skisserer 4 satsingsområder:
1. Inkludering og nye
stemmer i kultursektoren.
2. Sikre tilgang ved å bygge ned fysiske
og økonomiske barrierer.
3. Oppsøkende kulturformidling og formidlingsordninger.
4. Inkludering gjennom samarbeid med og
deltakelse i frivillig kultursektor.
Dette flertallet viser til regjeringens
omtale av disse satsingsområdene og støtter regjeringens vurderinger
og forslag.
Dette flertallet viser til at
regjeringen gjennom Kulturløftet I og II har sikret en historisk økning
til kultur på omtrent 4 mrd. kroner. Dette flertallet mener
at dette økonomiske løftet har gitt kultursektoren langt bedre rammevilkår og
dermed også muligheter til å legge til rette for inkludering og
deltakelse.
Dette flertallet mener samtidig
det er grunn til å spørre om det økonomiske løftet Kulturløftet
har gitt, blir benyttet på en slik måte at alle som ønsker det får
tilgang til kulturopplevelser. Dette flertallet viser
til at det er vedvarende ulikheter i kulturbruk og deltakelse i frivillig
kulturliv. Dette flertallet er bekymret over at hovedmønstrene
i kulturbruk ser ut til å være tilnærmet uendret fra 1991 til 2008. Dette
flertallet viser til at ulikhetene har en klar sammenheng
med geografi, utdanningsnivå, arbeid og inntekt, og at barrierene
for kulturbruk kan knyttes til personlige, sosiale, eksterne og institusjonelle
faktorer. Dette flertallet deler regjeringens syn
om at disse tendensene, sammen med indikasjonene på at noen systematisk faller
utenfor de fleste tilbud, viser at det er behov for økt innsats
på dette feltet.
Dette flertallet er tilfreds
med at regjeringen med denne meldingen signaliserer at nedbygging
av barrierer og aktivt arbeid for å trekke flere med blir en hovedoppgave
for kultursektoren de neste årene, og at dette vil bli et fokus
i Kulturdepartementets arbeid med årlige budsjett, i styringsdialog
med underliggende virksomheter og tilskuddsmottakere, og i utformingen
av kulturpolitiske virkemidler. Dette flertallet ber
om at regjeringen i sterkere grad samordner innsatsen fra de berørte
departementene i arbeidet med å sikre alle barn og unge, særlig
de som er rammet av fattigdom og sosial eksklusjon, reell tilgang
til kulturopplevelser og -deltakelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
kulturen må få være fri og uavhengig av politisk styring, og frivillighet
og engasjement må være de bærende drivkreftene for all kulturell
utfoldelse. Det vil alltid være rom for både profesjonelle og amatører
innen feltet.
Kultur kan bety så mangt, men brukes ofte for
å beskrive menneskelig aktivitet i samfunnet. Disse medlemmer oppsummerer
kultur som «resultatene og oppnåelsene av en periodes, et samfunns
eller en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet», hvilket
innebærer et bredt kulturbegrep og bl.a. omfatter både de ulike
kunstformer og vitenskap. Kultur kan også brukes om holdninger,
og disse medlemmer mener det er viktig å ivareta
dette mangfoldet.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen finner grunn til
«å streke under at kunsten alltid skal vere uavhengig.
Dette er eit ufråvikeleg krav. Kunsten skal vere dynamisk, utfordrande
og ubunden og målet om kvalitet skal leggjast til grunn.»
Disse medlemmer minner om at
følgende forståelse av prinsippet om armlengdes avstand er nedfelt
i kulturloven, som
«har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters
ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av
kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar
og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.»
Disse medlemmer finner disse
formuleringene merkelig inkonsistente. Disse medlemmer kan
vanskelig se hvordan tydeligere føringer, som gjør beskrevet arbeid
til en overstyrende prioritering, er forenlig med kravet om kunstnerisk
frihet og kvalitet som grunnleggende kriterier.
Disse medlemmer mener tvert imot
at kunstnerisk egenart og kvalitet alltid må legges til grunn dersom
institusjonenes kunstneriske frihet skal være et ufravikelig krav,
og dette må også ligge til grunn for styringsdialogen.
Disse medlemmer mener det uansett
må være slik at frivillighet, barn og unge er fokusområdet, og selv
om profesjonelle og amatører ikke eksisterer i ulike univers, vil
fundamentet for utfoldelse og utøvelse dannes på breddeplanet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer også at det i
meldingen slås fast at «kultursektoren vil spele ei viktig rolle
i markeringa og feiringa av 200-årsjubileet for den norske Grunnlova
i 2014», og at dette i tildelings- og tilskuddsbrevene for 2012
følges opp med et pålegg om at planer knyttet til grunnlovsjubileet må
omtales i forbindelse med budsjettsøknader for 2013. Dette mener disse
medlemmer er et tydelig tegn på en utilbørlig instrumentell
bruk av kulturen, som fullstendig bryter med prinsippet om armlengdes
avstand, slik dette er nedfelt i kulturloven.
Disse medlemmer mener kulturens
egenverdi som utgangspunkt for politikken er for lite vektlagt i
meldingen. Disse medlemmer er enig i at et rikt kulturliv
også gir gode samfunnsmessige effekter på en rekke områder, men
legger til grunn at politikkens oppgave mer handler om å gi rom
for enkeltmenneskets muligheter, enn å styre kulturinstitusjonene. Disse
medlemmer ser livet som en sammenhengende dannelsesprosess
der vi med forskjellig utgangspunkt utvikler oss i møte med de fellesskap
vi er en del av gjennom livets faser. Deltagelse i kulturlivet står
i denne sammenheng sentralt. Det er derfor et viktig mål at kulturlivet reelt
sett er inkluderende og at alle har en reell mulighet til deltagelse.
Mer enn å instruere kulturlivet gjennom pålegg og krav mener disse medlemmer man
kommer lenger med målrettede tiltak og stimulering av gode initiativer. Disse
medlemmer viser til meldingen som gir viktig informasjon
om de hovedgruppene som i dag i for stor grad faller utenfor det
etab-lerte kulturlivet; nemlig enkelte grupper blant innvandrere,
mennesker med fysiske funksjonshemninger og fattige.
Disse medlemmer vil særlig legge
vekt på viktigheten av universell utforming og tilrettelegging. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng peke på behovet for en
økt innsats knyttet til språk. Det være seg i et integrerings- eller
lettlestperspektiv. Disse medlemmer vil også understreke
viktigheten av fysisk tilrettelegging av kulturarenaer, ikke minst
tilpasning av gammel bygningsmasse som ofte er tatt i bruk til kulturformål.
Slik tilrettelegging er ofte svært krevende for små kulturtiltak
og disse medlemmer mener en tilskuddsordning her
vil være hensiktsmessig.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede, og fremme forslag
om, en tilskuddsordning for tilrettelegging /universell utforming
av eldre bygningsmasse som tas i bruk til kulturformål.»
Disse medlemmer har merket seg
at integreringsperspektivet i betydelig grad er fremhevet i meldingen. Disse
medlemmer er enig i viktigheten av dette, men mener det
er viktigere å støtte opp under de initiativer som vokser frem fra
innvandrermiljøene selv, enn det er å instruere kulturinstitusjonene
om å legge integrering inn som føring i sitt arbeid, det være seg
administrativt eller kunstnerisk. Disse medlemmer mener
det er særlig viktig å ta tak i de voksende fattigdomsproblemene
vi ser under denne regjeringen. Ikke minst dreier dette seg om deltagelse
av barn fra økonomisk ressurssvake familier. Disse medlemmer er
glad for regjeringens selverkjennelse som ligger i meldingens klare
formuleringer, om at disse gruppenes deltagelse i kulturlivet ikke
er styrket til tross for betydelig styrking av kulturbudsjettet. Disse
medlemmer mener målrettede tiltak må til for å nå disse
gruppene.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
her eksempelvis vise til tidligere forslag fra Høyre om tilskudd
til kontingenter i frivillige organisasjoner, kulturkort for ungdom
og viktigheten av at det i kommunene også finnes gratisarenaer som
bibliotek eller prøvelokaler i ungdomsklubber eller lignende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
i meldingen følger opp den stadig sterkere styringen av kulturinstitusjonene
en har sett under denne regjeringen. Mens institusjonene tidligere
skulle rapportere om forhold stort sett uavhengig av kunstnerisk virksomhet,
altså økonomistyring, publikumsutvikling og administrative forhold
for øvrig, har regjeringen lagt opp til en praksis der også eksempelvis
likestilling og integrering innarbeides i tildelingsbrevene. I år
er også grunnlovsjubileet i 2014 innarbeidet. Disse medlemmer har merket
seg at det signaliseres ytterligere føringer og kontroll. Inkludering
og mangfold skal være en del av ordinær programmering, organisasjonsutvikling,
rekruttering og publikumsarbeid, og regjeringen bebuder sterkere
kontroll gjennom tettere styringsdialog og rapportering. Disse medlemmer mener
dette legger klare føringer på institusjonenes kunstneriske virksomhet
og er et brudd med «armlengdes avstand-prinsippet» i forholdet mellom
stat og institusjon. Disse medlemmer tar avstand
fra denne utviklingen og mener slik styring signaliserer manglede
tillit til kulturinstitusjonene.
Disse medlemmer er opptatt av
at offentlige tilbud ikke skal være diskriminerende, og at kulturtilbud
med offentlig støtte således må søke å være allment tilgjengelig. Disse
medlemmer mener tiltak som eksempelvis universell utforming
og fattigdomstiltak bør stå sentralt også i kulturpolitiske satsinger,
men disse medlemmer mener kulturens egenverdi skal
være utgangspunktet for politikken. Det betyr blant annet at det
må settes grenser for statens inngripen hva angår den kunstneriske
friheten, altså innhold, valg av uttrykksform, programmering med
mer. Disse medlemmer er enig i at et rikt kulturliv også
gir gode samfunnsmessige effekter på en rekke områder, men politikkens
oppgave må være å gi rom for skapende kulturliv, enkeltmenneskets
utvikling, heller enn å styre kulturinstitusjonene.
Disse medlemmer merker seg at
regjeringen legger klare føringer på institusjonenes kunstneriske
virksomhet, noe som er et grovt brudd med «armlengdes avstand-prinsippet»
i forholdet mellom stat og institusjon. Disse medlemmer viser
til komiteens høring hvor Norsk teater- og orkesterforening ga klart
uttrykk for at de følte sin selvstendighet krenket. Disse
medlemmer tar sterk avstand fra den utvikling en nå ser
i norsk kulturpolitikk, hvor staten stadig benytter nye virkemidler
for å få kontroll over kulturlivet. Disse medlemmer mener regjeringens
styring signaliserer en manglende erkjennelse av mennesket som skapende
åndsvesen, manglende forståelse for kultursektorens autonomi, og
det signaliserer vilje til å bruke statlig makt for å disiplinere
kultursektoren og rette den inn mot oppgaver som skal bidra til
å nå regjeringens egne politiske mål.
Disse medlemmer mener det er
en viktig målsetting at kulturlivet reelt sett er inkluderende,
og at alle kan ha mulighet til deltagelse, men disse medlemmer kan
ikke godta at staten skal instruere kulturlivet gjennom pålegg og krav
slik regjeringen legger opp til i meldingen.
Disse medlemmer viser til meldingens
redegjørelse for sine definisjoner av kulturbegrepet i kapittel
1.4.2. Kulturbegrepet blir brukt på to måter i meldingen. Den ene
betydningen dreier seg om de ulike aktivitetene i kulturlivet, forstått som
en egen sektor og eget politikkområde. Den andre betydningen er
som et begrep på «ein kompleks heilskap av kunnskapar, trudomsformer,
kunst, moral, jus, skikkar, vanar og dugleikar eit menneske tileignar
seg som medlem av eit samfunn».
Disse medlemmer vil bemerke at
den første betydningen bør omfatte alle aktiviteter i kulturlivet,
også de som i mer eller mindre grad ikke er offentlige tilbud med
offentlig støtte. Meldingen har et for ensidig fokus på den mer
institusjonaliserte delen av kulturlivet som har karakter av offentlige
tilbud og som inngår i offentlige støtteordninger. Disse
medlemmer mener meldingen underkommuniserer det faktum at mennesker
lever vesentlige deler av sine liv i et samfunn der kulturaktiviteter
utøves i det daglige i menneskelige fellesskap. Det er for eksempel
slik at mange ulike innvandrermiljøer, mange trosfellesskap, formelle
og uformelle organisasjoner over hele landet kontinuerlig utøver kultur
og samles om ulike aktiviteter og uttrykksformer.
Disse medlemmer mener derfor
det er grunn til å stille spørsmål ved meldingens forutsetning om
at de som ikke deltar i de mer institusjonaliserte tilbudene, «faller
utenfor» i kulturlivet. Det kan etter disse medlemmers mening
forstås som en elitistisk forståelse av kultur, som ikke i tilstrekkelig
grad anerkjenner ulike former for livsutfoldelse og uttrykk.
Disse medlemmer vil uttrykke
en bekymring for at man i iveren etter å promotere en handlekraftig
kulturpolitikk og nye politiske initiativ utvik-ler et begrepsapparat
der man mister av syne kulturen som en naturlig del av menneskets liv
og virke. Resultatet er at kulturlivet i all sin bredde i realiteten
marginaliseres av ambisiøse politikere.
Disse medlemmer mener videre
at denne manglende ydmykheten overfor dybden og bredden i kulturlivet
gjør at kulturen lettere blir en politisk arena, et politisk prosjekt
og virkemiddel for å realisere myndighetsbestemte samfunnsmål. Dermed
kommer man også nærmere et elitistisk kultursyn der staten bestemmer
hva som er politisk korrekte uttrykk.
Disse medlemmer deler regjeringens
ønske om en mer effektiv integrering av innvandrere. Disse
medlemmer mener at dette i kulturpolitikken må skje på kulturens
egne premisser, ikke gjennom politisk overstyring av frie institusjoner.
Museer, institusjoner innenfor scenekunst m.fl. ser det som sin
oppgave blant annet å ta vare på og videreutvikle sentrale deler
av vår nasjonale kulturarv gjennom sin virksomhet. Meldingens sterke
føringer for at disse også i sine programmer og innhold skal appellere sterkere
til ulike minoriteter og innvandrerbefolkningen, etterlater et spørsmål
om hvorvidt disse føringene også innebærer redusert oppmerksomhet
og prioritering med hensyn til den nasjonale kulturarven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kunst og kultur rettet mot barn og unge er en viktig
del av den nasjonale kulturpolitikken, og at filmkulturelle tiltak
for barn og unge inngår i en helhetlig filmpolitikk. Et av hovedmålene
på filmområdet er å sikre barn og unge tilgang til audiovisuelle
produksjoner av høy kvalitet, basert på norsk innhold og språk.
Flertallet viser til at nasjonale
filmkulturelle tiltak for barn og unge forvaltes i dag hovedsakelig
av to institusjoner: Norsk filminstitutt og FILM&KINO.
Flertallet vil i den forbindelse
peke på at Film & Kino årlig tildeler 3 mill. kroner til tiltak
i Den kulturelle skolesekken (DKS). Dette er tiltak som skolekino,
besøk av filmkunstnere, medie- og animasjonsverksteder og enkle
filmproduksjoner. Flertallet har også merket seg
at en del skoler ikke tar del i tiltak tilknyttet DKS på grunn av
egenandeler ved aktiviteter utenfor skolen. Flertallet ber
regjeringen vurdere hvordan man bedre kan sikre at tiltak innenfor DKS
kommer alle barn til gode.
Flertallet har merket seg at
det de siste årene har vært en kraftig økning i filmsatsingen regionalt
i Norge. Det har dukket opp nye møteplasser i form av filmsentre,
studioer og filmfond. Disse regionale filmtiltakene har til dels
ulike målsettinger og formål, der noen er forankret i en lokal filmkultur,
mens andre har en mer næringspolitisk begrunnelse. De regionale filmsatsingene
er drevet frem av stort lokalt engasjement, og har bidratt til å
styrke interessen for filmproduksjon og filmkultur i hele landet. Flertallet mener
at de regionale filmsentrene i større grad må bidra til økt filmkompetanse
blant barn og unge og at de regionale filmfondene også må ta et
ansvar for filmproduksjon for barn. Dette er ansvar som de regionale
filmtiltakene allerede har og som i større grad bør prioriteres innenfor
de fastsatte rammene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Namsos kommune i mange år bevisst har satset på kultur som
en grunnleggende strategi i alle sammenhenger. Dette gir seg tydeligst
utslag i arbeidet med Rock City. Men det skjer også mye interessant
overfor barna, i eldreomsorgen, samt i arbeidslivet og helsesektoren. Flertallet viser
i den forbindelse til «Lyden av trivsel», som er en av inspirasjonskildene
til Den kulturelite matpakka. Kommunen har dessuten en åpen kulturskole,
og mange barn har friplass. Flertallet viser til
at Namsos ønsker å fremstå som et nasjonalt kulturlaboratorium,
hvor man kan måle virkningene av den nasjonale kulturpolitikken,
og undersøke hvorvidt målet om å nå alle blir oppnådd. Flertallet viser
i den forbindelse til at kommunen legger inn betydelige ressurser
i dette arbeidet, sammen med fylkeskommunen. Flertallet støtter
Namsos som nasjonalt kulturlaboratorium.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Teater nonSTOP er et profesjonelt teater der 15 skuespillere
med utviklingshemning er ansatt innen kultursektoren i Namsos kommune.
Teateret eies og drives av kommunen i samarbeid med Nord-Trøndelag
fylkeskommune og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Høgskolen har ansvaret
for FoU-arbeidet tilknyttet teaterets virksomhet. Teaterets oppsetninger
skjer i samarbeid med andre profesjonelle kunstnere. Teaterets målsetting
er å være et profesjonelt teater for mennesker med utviklingshemning,
et politisk teater for å formidle denne gruppens egen erfaring,
og en forsk-ningsarena knyttet til teaterets virksomhet. Flertallet anerkjenner
dette arbeidet og mener det er viktig at det kan videreføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til det viktige arbeidet som gjøres av Musikk i fengsel
og frihet. Flertallet er opptatt av at mulighetene
for å lykkes med livet etter endt soning kan styrkes gjennom kulturdeltakelse
i og utenfor soningen. Flertallet ser det som positivt
dersom institusjoner som får støtte fra statlige kulturmidler legger
sine visninger innom fengslene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at samspill er et unikt inkluderingsverktøy. Musikk bygger bro
mellom ulike kulturer. Den knytter både barn og voksne tettere sammen.
Den forebygger konflikter og øker respekten for hverandre. Den gir den
enkelte økt selvtillit gjennom å mestre og å bety noe for andre.
Gjennom musikk snakker alle samme språk, og gjennom musikk blir
minoriteter integrert i et lokalsamfunn på en mye raskere og bedre
måte. Foreldre til minoritetsbarna møter opp på øvelser og konserter,
og der knyttes det verdifull kontakt med andre foreldre. Flertallet vil
videre vise til det treårige inkluderingsprosjektet «Korps som bygger
et flerkulturelt Norge» i regi av Norges musikkorps forbund (NMF)
som et godt tiltak for økt rekruttering, inkludering og sosial utjevning.
Komiteen mener det
er viktig å styrke sam-spill-arenaer for barn og unge. Komiteen vil
i den sammenheng peke på det viktige arbeidet som gjøres av De unges
orkesterforbund og NMF. Komiteen mener det er viktig
å styrke mulighetene for innkjøp av musikkinstrumenter og noter.
Komiteen viser til at sang og
allsang har positive effekter for den enkelte og for samfunnet som
helhet. Komiteen viser blant annet til at det er
dokumentert gode helseeffekter av sangaktivitet. Forskning viser
at sang gir helsemessige gevinster gjennom sin positive virkning
på fysisk og psykisk helse og velvære, og sang har et stort potensial
når det gjelder å skape sosiale relasjoner og bidrar til levende,
engasjerte og inkluderende lokalsamfunn. Komiteen peker på
at sang gir opplevelser, ferdigheter, kunnskap, individuell og kollektiv
identitet og samhold. Komiteen viser til at det er
stor interesse for sang i Norge, men at sang som aktivitet i dag
ikke er tilgjengelig for alle. Dette kan blant annet skyldes mangel
på kompetente sangledere, manglende lokaliteter samt manglende forståelse
for sangens positive effekter. Generelt finnes det i norske kommuner
for få sangtiltak utenom de organiserte korene, noe som gjør at mange
ikke gis anledning til å oppleve, delta i eller tilegne seg ferdigheter
i sang. Aktivitetene er begrenset, aktørene er ofte små og fragmenterte
og komiteen mener at en mer helhetlig innsats kan
skape store forbedringer. Komiteen vil vise til tiltaket
«Syng for Livet» som er en bred samarbeidsplattform for å reformere
og styrke sangens rolle i Norge. «Syng for Livet» arbeider for å
forene sentrale aktører innenfor norsk sang til en felles innsats
for sangkultur og sangglede på tvers av organisatoriske, geografiske,
generasjonsmessige og kulturelle skillelinjer. Komiteen ser
svært positivt på initiativet «Syng for Livet», og komiteen har merket
seg at initiativet har en bred plattform i ulike miljøer representert
ved Folkeakademienes Landsforbund, Musikk i Skolen, Ung i Kor, Norsk
musikkråd, Norsk sangerforum, Norsk Viseforum, Stiftelsen Na-Ku-Hel
Norge, Norsk Forening For Musikkterapi, Musikkens studieforbund,
Foreningen Musikk fra livets begynnelse og Norges Korforbund.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at «Syng for Livet»
har konkrete planer for å styrke sangens rolle i Norge, blant annet gjennom
prosjektet «Krafttak for sang 2012–2016». Disse medlemmer ønsker
at regjeringen støtter opp om enkelte pilotprosjekter i samarbeid
med «Syng for Livet», samt at det senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2013 avsettes midler til dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2013 fremme forslag til en nasjonal satsing på prosjektet 'Krafttak
for sang 2012–2016'.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at museer,
arkiv og bibliotek spiller en viktig rolle i å presentere ulike
kunnskapskilder og informasjon om nasjonale minoriteter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at meldingen i større grad burde ha omfattet
friluftsliv, da dette er en viktig del av vår kulturarv. Friluftsliv
er en tradisjonell arena for svært mange nordmenn, og disse
medlemmer vil derfor gi sin tilslutning til et syn om at
bedre rammevilkår for frivilligheten innen dette feltet vil ha en
positiv innvirkning på integrering og bygging av sosial kapital.
Selv om meldingen peker på at frivillige organisasjoner er viktige
for inkludering og deltakelse, savner disse medlemmer konkrete forslag
til hvordan frivilligheten skal stimuleres til å bidra i arbeidet
med deltakelse og inkludering.
Komiteen vil trekke
fram behovet for støtteordninger som kommer ikke-profesjonelle frie grupper
til gode, og kan i så måte nevne Teater Polyfon i Trondheim som
et eksempel på en slik gruppe som jobber med teater som en inkluderingsarena.
Teater Polyfon jobber med teater som metode relatert til integreringsfeltet
og bruker teater som metode i språkutvikling, samfunnstrening, arbeidstrening
og i psykososial sammenheng.
Da ser komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet det som en uhensiktsmessig utfordring
at Norsk kulturråds støtteordninger i høy grad er rettet mot profesjonell
kunst, og et hoved-fokus på offentlig finansierte kulturinstitusjoner
og -aktører vil i effekt gi en innsnevring av muligheter for kulturen. Disse
medlemmer vil derfor trekke frem behovet for sterkere innsats
mht. skapende aktivitet gjennom egenaktivitet i bredden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti finner det gledelig at tegnspråktolking
av teaterforestillinger økes. Disse medlemmer er
enig med Norges Døveforbund i at teater er best på førstespråket,
men at det ene ikke ekskluderer det andre. Disse medlemmer vil
påpeke at tegnspråktolket teater er den nest beste måten å oppleve
teater på, og at dette gir døve en mulighet til å inkluderes sammen
med familie og venner i teatersalene.
Disse medlemmer viser samtidig
til at regjeringen arbeider med en allmenn norsk språklov hvor norsk
tegnspråk skal innlemmes. Da er det etter disse medlemmers syn skuffende
at tegnspråk ikke er nevnt i stortingsmeldingen i samme tilknytning
som andre minoritetsspråk (f.eks. kvensk og romani), samt i lys
av meldingens brede omtale av samisk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber regjeringen vurdere hvordan tilgjengelighet til musikk og scenefeltet
kan økes for synshemmede. Flertallet er klar over
at synstolking av norske filmer allerede er utredet og er til behandling
i Kulturdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at synstolking er viktig for
at synshemmede skal kunne få full glede av film og TV. Disse
medlemmer mener også at regjeringen bør kreve at all film
som produseres med offentlig støtte skal ha spor med synstolking.
Synstolking er å forklare med ord hva som skjer på skjermen i en film.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser at dette gjøres i stor
utstrekning i mange land. Disse medlemmer mener også
at det må stilles krav til at kringkastere som NRK synstolker filmer,
og gjør dette i økende grad slik at en betydelig andel av produksjonene
etter hvert har dette.
Disse medlemmer vil også poengtere
viktigheten av å gjøre kunnskap tilgjengelig for flest mulig, og
ønsker å fremheve det arbeidet som i dag gjøres innen automatiserte
produksjonsprosesser av skriftlig materiale for å gi sluttprodukter tilpasset
blinde. Dette er viktig arbeid for kunnskapsformidling overfor de
dette gjelder, og disse medlemmer håper stadig flere
vil stille skriftlig materiale tilgjengelig for slike konverteringer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen gir tilskudd til Møre og Romsdal fylkeskommune
til et toårig pilotprosjekt med opplevelseskort for ungdom. Det
legges til grunn at ordningen blir evaluert med tanke på kunnskapsoverføring
til andre fylker i landet. Flertallet støtter dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til artikkel 31 i barnekonvensjonen, som sier at barn og unge
har rett til å delta i kunst- og kulturliv og til fritid, lek og
hvile. Flertallet vil understreke betydningen av
barn og unges medvirkning og deltakelse innenfor kulturlivet, både
som tilskuere og utøvere. Flertallet peker på myndighetenes
ansvar for å oppfylle barn og unges rettigheter. Det gjelder både
staten som eier av nasjonale institusjoner, og fylkeskommunen som
eier av regionale institusjoner. Kommunen er den som oftest forvalter
barn og unges tilgang på kunst og kulturtilbud. Barn og unge er
storforbrukere av lokale tjenester, og kommunene har derfor et særskilt
ansvar på dette området. Flertallet mener at kommunene
må kunne sette sine egne mål for inkludering
Flertallet viser til at ett av
prinsippene som ligger til grunn for Den kulturelle skolesekken (DKS)
er at:
«Den kulturelle skulesekken skal femne om alle elevar
i grunnskulen og den vidaregåande opplæringa, uavhengig av kva skule
dei går på og kva økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn
dei har.»
Flertallet mener at tiltak som
skjer i eller i tilknytning til skolen er de eneste tiltak som samler
absolutt alle barn og unge og følgelig er i tråd med den grunntanken
om sosial og geografisk utjevning som ligger til grunn for DKS.
Flertallet mener at regjeringen
bør vurdere hvordan man kan legge til rette for mer deltakelse og
sosial utjevning ved å legge flere tiltak inn i en helhetlig skolehverdag. Flertallet viser
til at aktiviteter som nå foregår på ettermiddag og kveld og som
søkes av barn med aktive og ressurssterke foreldre, i større grad
bør legges i tilknytning til skolen og skoletiden, slik at man kan
nå alle barn, uansett bakgrunn. Flertallet er i den
forbindelse tilfreds med at regjeringen signaliserer videreutvikling
av DKS, og en prøveordning med kulturskoletilbud på barnetrinnet i
et utvalg kommuner.
Flertallet vil peke på kulturskolene
som den sentrale aktør i kunst- og kulturopplæringen i kommunene. Flertallet viser
til at alle kommuner skal alene eller i samarbeid med andre kommuner
ha et musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert
i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers.
Flertallet mener det er viktig
å se nærmere på hvilke barrierer som hindrer barn og unge fra deltakelse
i kulturskolens tilbud. Flertallet viser til at moderasjonsordninger
og friplassordninger øker mulighetene for deltakelse. Men ifølge
GSI-tallene for 2012 er det bare 83 kommuner som oppgir at de har
friplassordninger. Flertallet mener at alle kommuner
bør tilby slike ordninger, og ber regjeringen vurdere hvordan dette
kan sikres og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Flertallet peker på at sosial
eksklusjon er en mulig demokratiutfordring. Barn som ikke kan delta
på lik linje med andre barn, gis heller ikke anledning til å være
på arenaer der hverdagsliv og samfunnsliv er under utvikling. De
forhindres derved fra å påvirke. Dette kan true deres opplevelse
av tilhørighet til det samfunnet de er en del av, og gi grobunn
for at de søker hen til grupper som opererer i utkanten av det alminnelige samfunnsliv.
Dersom mange opplever at de står utenfor det normale, alminnelige
samfunnslivet, vil dette sterkt berøre hele samfunnets normer og verdier.
Flertallet mener at å tilby gratis
kulturskole til alle som ønsker det i tilknytning til skoledagen, vil
kunne gi muligheter for deltakelse fra grupper som i dag ikke søker
til slike tilbud. Flertallet mener at prøveordningen
kan være en reell mulighet til å finne ut om grunnskolens arena
vil gi bedre tilganger enn det man ser er mulig i dag.
Flertallet har merket seg at
kulturskolene og Norsk kulturskoleråd har et tett samarbeid med f.eks.
Norges musikkorpsforbund (NMF) om instrumentalopplæringen. NMF er
en organisasjon som lærer barn og unge om organisasjonsbygging og
demokrati, samtidig som de gir opplæring. Kulturskolene kan sammen
med NMF bidra til at opplæringen sikres kvalitativt, og på den måten
kan NMF beholde sine medlemmer lenger, og få bedre effekt av den
demokratibygging de utvikler hos barn og unge. Noregs Ungdomslag
og Norsk Teaterråd er også eksempler på frivillige organisasjoner,
som ønsker samarbeid med Norsk kulturskoleråd. Kulturskolene har
gjennom sitt samarbeid med mange lokale aktører også et fokus på
organisasjonsarbeid og demokratibygging der både barn, unge og voksne
jobber sammen for å ivareta de verdiene lokalsamfunnet bygger på.
Flertallet mener det er et tankekors
at alle kommuner i Norge er pålagt å ha et kulturskoletilbud, og
at man samtidig aksepterer at så mange barn utelukkes fra deltakelse. Flertallet mener
det er behov for et økonomisk krafttak slik at antall elevplasser
økes.
Flertallet viser til Kulturskoleløftet
i Soria Moria-erklæringen:
«Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle
barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til
en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler
og en solid kommune-økonomi.»
Flertallet mener det innenfor
utviklingsmidler bør gis støtte til utvikling av nye modeller for
undervisning, søknadsbasert for en 3–5 årsperiode. Flertallet mener
det bør stimuleres til samarbeid mellom kulturskole, grunnskole,
barnehager, videregående opplæring og frivillig musikk-kulturliv.
Flertallet er glad for at regjeringen
vil sette i gang en prøveordning med kulturskoletilbud på barnetrinnet.
Flertallet vil fremheve den frivillige
sektors betydning for inkludering. Flertallet ber regjeringen
være spesielt oppmerksom på det frivillige kulturfeltets kompetanse
i samspillet mellom kulturskolen, skolen, SFO og Den kulturelle
skolesekken. Flertallet vil understreke at man bør
finne lokale tilpasninger ut fra situasjonen i hver enkelt kommune.
Flertallet viser til det viktige
arbeidet som gjøres av Ungdommens kulturmønstring (UKM) for å tilrettelegge
for at unge kan få uttrykke seg på sine egne premisser. Flertallet vil
peke på at UKM mangler ressurser ute i kommunene, og ber regjeringen
vurdere hvordan arbeidet med UKM kan styrkes i fremtiden, blant
annet når det gjelder mer sjangerbredde, økt deltakelse blant innvandrerungdom,
samt for å kunne jobbe mer aktivt ute i miljøene for å motivere
til deltakelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen være spesielt
oppmerksom på det frivillige kulturfeltets kvaliteter i samspillet mellom
kulturskolen, skolen, SFO og den kulturelle skolesekken. Disse
medlemmer finner at det i meldingen i liten grad vises til
sammenhengen mellom institusjonene, det frie kunstfeltet og frivillige
organisasjoner. Meldingen bærer preg av at forslagene til tiltak
i størst grad involverer institusjonene. Disse medlemmer viser
til at de frivillige organisasjonene og amatørkulturfeltet er en
unik arena.
Disse medlemmer viser til at
de kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen
hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt
for rekruttering av kulturut-øvere både til amatørfeltet og til
det profesjonelle nivå. Dersom regjeringen mente alvor med sitt
inkluderingsprosjekt, ville kulturskolen vært det mest naturlige
sted å starte. Disse medlemmer mener det er et problem
at skolene ikke kan ta inn alle som ønsker det.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er problematisk at et offentlig, åpent
tilbud dermed virker ekskluderende, slik ventelistene gjør i dag. Dette
medlem mener alle som ønsker det skal ha mulighet til å
gå på kulturskole, og viser til Kulturløftet II, der det heter at
«Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle
barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til
en rimelig pris.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at regjeringen
er svært langt unna å nå dette målet. Disse medlemmer mener
det må tas mer aktive grep dersom den negative utviklingen skal
snus. Disse medlemmer er positiv til at regjeringen
har innført et statlig stimuleringstilskudd, men disse medlemmer er
samtidig svært kritisk til innretningen på tilskuddet. Regjeringen
legger opp til at tilskuddsmidlene primært skal brukes til samarbeid mellom
kulturskole og grunnskole/SFO, og ikke til utvikling av kvalitet,
pris og økt antall elevplasser. Disse medlemmer er
opptatt av at tilbudet skal være frivillig, som et supplement til den
obligatoriske grunnskolen.
For komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kampen
mot unødvendig byråkrati viktig, og gode rammevilkår skal være en selvfølge.
I Norge har vi en omfattende frivillig sektor, noe som betyr et
stort individuelt engasjement hos mange mennesker. Dette skal vi ivareta
og oppmuntre til. Den opptrappingen som regjeringen nå driver med
innen merverdiavgiftkompensasjon kan i så måte best beskrives som
å gå baklengs inn i fremtiden, og innebærer i realiteten et enormt
løftebrudd overfor alle de som bruker fritiden sin på frivillig
arbeid. Disse medlemmer påpeker at opptrappingen
for det første vil ta 20 år dersom en legger regjeringens 2012-budsjett
til grunn, og for det andre er ordningen i seg selv byråkratisk.
Disse medlemmer vil ha et fullt
momsfritak for frivillige og ideelle lag og organisasjoner, noe
som også vil gjøre rammene og systemet enklere og mer forutsigbart
for organisasjonene selv.
Disse medlemmer ber om at regjeringen
står ved løftet om en jevn innfasing av momskompensasjonen. For
å nå dette må potten økes med 300 mill. kroner i 2013 og nye 300
mill. kroner i 2014.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at det settes av midler til at det kan komme i gang et samarbeid
mellom knutepunktinstitusjonene og frivillige organisasjoner om
å fremme mangfold og inkludering, etter nærmere dialog mellom knutepunktinstitusjonene,
de store samarbeidsorganisasjonene og paraplyene i det frivillige kulturlivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
en nasjonal nettportal for rekruttering av frivillige må inkluderes
i arbeidet, dersom en skal lykkes i å øke antallet personer med
etnisk minoritetsbakgrunn i styre og ledende posisjoner i frivillige
kunst- og kulturorganisasjoner. Disse medlemmer vil poengtere
at denne nettportalen må utvikles og driftes av frivilligheten selv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
om at departementet i sin dialog med andre fagdepartement synliggjør
og ivaretar den viktige rollen som frivillige organisasjoner spiller
for samfunnet og for den enkelte. En helhetlig frivillighetspolitikk
vil gi grobunn for en aktiv, voksende og mangfoldig frivillig sektor.
Disse medlemmer anerkjenner sangens
og musikkens rolle som katalysator for kunnskap, inkludering, sosialisering,
tradisjonsoverføring og positiv mestring. Disse medlemmer håper derfor
at landets kommuner og offentlige institusjoner vil være åpne for
å trekke inn kunstneriske elementer og utfoldelse som et ledd i
sitt arbeid for et bedre miljø, en bedre trivsel og økt motivasjon.