Det vises til Dokument 8:60 S (2011-1012) oversendt
fra Stortingets helse- og omsorgskomité i brev av 28. februar 2012.
Helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til følgende representantforslag:
”Stortinget ber regjeringen fremme forslag som skisserer
en langsiktig strategi for å sikre relevant helsepersonells mulighet
til jevnlig faglig oppdatering på legemiddelfeltet.”
Jeg viser innledningsvis til interpellasjon
i Stortinget 27. oktober i 2011 hvor det ble stilt et spørsmål om
hva jeg konkret ville gjøre for å sikre legenes etter- og videreutdanning
fra 2012. Bakgrunnen var et vedtak i Legemiddelindustrien om at
medlemsbedriftene fra januar 2012 ikke lenger skal sponse eller
betale for deltakelse og reise for helse-personell til arrangementer
i utlandet i regi av en tredjepart.
Mitt svar den gang som nå tar utgangspunkt i
at helsepersonell er en svært viktig ressurs og innsatsfaktor for
å sikre befolkningen trygge helsetjenester av god kvalitet. Kunnskaps-
og kompetanseøkning skal være en kontinuerlig prosess for å sikre
for-svarlighet i pasientbehandlingen. Jeg er glad for at vedtaket
i Legemiddelindustrien vil kunne bidra til at man unngår bindinger
som kan oppstå som følge av at legemiddel-firmaer sponser kongressreiser
utenlands. Pasienter skal føle seg trygge på at behandlingen de
får er basert på legenes beste skjønn og kompetanse, tilegnet blant
annet gjennom arbeidsgivers tilrettelegging av opplæring og etterutdanning
og egen fagutvikling. I Oppdragsdokumentet til de regio-nale helseforetakene
for 2012 har jeg fulgt opp min lovnad i Stortinget om å presisere
at nødvendig etter- og videreutdanning av helsepersonell i helseforetakene
skal ivareta kvalitet og pasientsikkerhet i tjenestene.
Informasjon fra legemiddelindustrien kan øke helsepersonells
bevissthet og kompe-tanse om de enkelte legemidler, og være verdifull
for å bidra til riktig legemiddel-behandling. På den annen side
kan informasjon preges av ønsket om å selge lege-midler, og det
er derfor en risiko for at budskapet ikke alltid vil være tilstrekkelig
balansert og nyansert. På denne bakgrunnen har helsepersonell i
tillegg behov for mer objektiv informasjon som kan balansere industriens markedsføring.
Statens Legemiddelverk har blant annet som oppgave
å utforme og formidle informa-sjon om faglig og økonomisk riktig
bruk av legemidler. Legemiddelverket publiserer jevnlig ”Nytt om legemidler”
i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Informasjonen inneholder
anmeldelser av nye legemidler som skal markedsføres i Norge. For-skriverne
får dermed produsentuavhengig informasjon fra myndighetene ved lansering
av et nytt legemiddel på markedet.
Legemiddelverket har videre utviklet en tjeneste for
forskrivnings- og ekspedisjons-støtte. Gjennom denne tjenesten får
legen oppdatert informasjon om blant annet bivirkninger, interaksjoner
og leveringssvikt direkte i sin elektroniske pasientjournal. Dette
gir legen tilgang til viktig informasjon i forskrivningsøyeblikket og
bidrar derfor til riktigere legemiddelbruk. Også gjennom Helsedirektoratets
retningslinjer gis anbefalinger med hensyn til legemiddelbehandling.
Legemiddelindustrien er en viktig bidragsyter
i utvikling av moderne diagnostikk og behandling. Den er avhengig
av tett samhandling med de kliniske miljøene i forsknings-basert
utvikling og utprøving av nye legemidler, eller utprøving på nye
indikasjonsområder for eksisterende legemidler. Forskningen er strengt
regulert for å sikre høy forskningsfaglig integritet. Denne gjensidig
avhengige kunnskaps-produk-sjonen er ønsket, og det er ønskelig
at det gjøres mer av dette utviklingsarbeidet også i Norge.
Helsepersonell under utdanning og spesialisering
har behov for gode læringssystemer for riktig bruk av legemidler.
Bruk av legemidler er allerede en integrert del av denne opplæringen på
lik linje med andre prosedyrer.
Opplæring og læringssystemer i helseforetakene ivaretar
både veiledning og kontroll av forskrivning av legemidler. Enkelte
legemidler krever også særlige forskrivningsprose-dyrer med kontroll
av minst to spesialister før de tas i bruk. Dette systemet er en
del av ledelsesansvaret og fungerer helt uavhengig av legemiddel-produsentene.
De regionale helseforetakene har utarbeidet etiske retningslinjer
som understreker at samarbeid med eksterne aktører skal foregå på en
slik måte at foretakenes eller helsepersonells uavhengighet ikke
kan trekkes i tvil.
I helseforetakene har arbeidsgivere og arbeidstakere
i fellesskap et ansvar for kontinuerlig faglig oppdatering, herunder
informasjon om, og opplæring i bruk av nye legemidler og behandlingsmetoder.
Dette skal være en naturlig og integrert del av helseforetakenes
virksomhet og medberegnes i driftskostnader. Helsepersonell skal
aktivt søke kunnskap for å sikre forsvarlighet i behandlingen og
ikke forskrive eller administrere legemidler ut over sitt kunnskapsområde.
Dette er både yrkesetisk forankret og juridisk forankret i helsepersonelloven.
Jeg vil spesielt peke på at alle regionale helse-fore-tak
har etablert Regionale lege-middel-infor-ma-sjonssentre (RELIS)
med egne kunnskapsbaser. RELIS gir produsent-uavhengig legemiddelinformasjon
både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten på forespørsel og
finansieres via tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Kunnskap om riktig bruk av legemidler i allmennlegetjenesten
er svært viktig for å sikre kvalitet, redusere feilbehandling og
sikre effektiv helsehjelp. De lovpålagte samarbeidsavtalene mellom
de regionale helseforetakene/helseforetakene og kom-muner som nå
inngås som en del av samhandlingsreformen, vil kunne være en god
arena for å styrke og regulere gjensidig opplæring mellom leger
i spesialisthelse-tjenesten og primærlegene. Jeg er dessuten kjent
med at mange helseforetak allerede i dag har etablert samarbeidsmøter
med fastleger i aktuelle områder der legemiddelbruk er tema.
Et viktig tiltak knyttet til samhandlingsreformen er
utvikling av en nasjonal kjerne-journal. Målet er å øke pasientsikkerheten
gjennom at helsepersonellet får tilgang til oppdatert og riktig
informasjon om diagnoser og behandling. Det er spesielt viktig ved
akutt innleggelse for å redusere risikoen for skader og feilbehandling. Kjernejournal
vil blant annet være et viktig virkemiddel for å få korrekt informasjon
om pasienters sam-lede legemiddelbruk. Opplysningene skal kunne
være tilgjengelige for helse-personell som har behov for det, og
for pasienten selv. Nasjonal kjernejournal er på sikt tenkt å være
en integrert løsning på tvers av helsesektoren.
Ny kunnskap er tilgjengelig for alle leger både som
produsentavhengig og produsent-uavhengig informasjon. Dette kan
være kongresser, kurs, artik-ler og opplæringstiltak. Lege-middel-firmaene
sørger for rikelig med informasjon til relevante målgrupper i form
av blant annet direkte reklame og faglige møter lokalt og nasjonalt
om nye legemidler. Moderne teknologi gir betydelige muligheter
til å oppdatere seg faglig uten å reise til sponsede kongresser
fordi disse i stor grad kan følges på nett eller via egne nettsider
som sørger for oppdatering og formidling. E-læring, videokonferanser
og webmøter blir også pekt på som aktuelle og gode, effektive og
økonomisk gunstige verktøy for å sikre kompetanseheving.
Helsebiblioteket.no er
et offentlig finansiert nettsted som gir helsepersonell og studenter
innen medisin og helsefag gratis tilgang til sentrale kunnskapskilder,
herunder opp-datert og kvalitetssikret informasjon om legemidler. Helsebiblioteket
ble i 2011 kåret til årets bibliotek og er godt kjent og brukes
mye av helsepersonell, både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten.
Forslagsstillerne viser til at feilbehandling
med legemidler er årsak til mange inn-leggelser i sykehus, og at
feil bruk av legemidler koster samfunnet mange penger.
Jeg vil peke på at legemiddelhåndtering er sentralt
i helseforetakenes kvalitetsarbeid. Det er imidlertid viktig å understreke
at feilbehandling kan ha ulike årsaker. Det ene er feilbruk av legemidler
på grunn av feil diagnostikk eller åpenbar feilbruk i forhold til
legemidlets indikasjonsområde, som for eksempel feil dose. Det kan
også oppstå uheldige virkninger av legemidler når de brukes i kombinasjon
med annen terapi, selv om indikasjon og dose isolert sett kan være
riktig. Dette gjelder særlig hos eldre. Legemiddelverket har utviklet
en tjeneste som vil varsle legen om slike legemiddel-interaksjoner
direkte gjennom legens elektroniske pasientjournal ved forskrivning
av et nytt legemiddel.
En kjent kilde til legemiddelfeil er knyttet
til overføring av opplysninger om legemiddel-bruk mellom avdelinger
og omsorgsnivåer. Ved innleggelse i sykehus kan oversikten over
den totale legemiddelbruken være mangelfull. Under behandling i
sykehus gjøres det ofte endring i legemiddelterapien, men også dette
formidles uklart til pasient/ pårørende, hjemmetjeneste/sykehjem
og fastlege ved utskrivning. Samstemming av legemiddellister er
et av innsatsområdene til pasientsikkerhets-kampanjen ”I trygge hender” og er også beskrevet
i forbindelse med samhandlings-reformen. De sykehusene som har etablert
gode rutiner for legemiddelanamnese, legemiddelgjennomgang og komplette
utskrivningsoversikter med oversikt over endring av medisinering
har klart å redusere feil legemiddelbruk.
God medisinsk oppfølging etter utskrivning fra institusjon
forutsetter blant annet at fastlegen får nødvendig informasjon.
I henhold til gjeldende fastlegeforskrift § 8 plikter institusjonen
å gi pasientens fastlege epikrise ved utskrivning, og dersom det
er behov for tilrettelegging av allmennlegetilbudet, å orientere
fastlegen på forhånd. Dette er foreslått videreført i utkast til revidert
fastlegeforskrift som nå er på høring. Det foreslås også å stille
kvalitets- og funksjonskrav til fastlegevirksomhet. Det er ønskelig
at fast-legen, som del av sitt koordineringsansvar, sikrer god og
trygg legemiddel-behandling med regelmessig legemiddelgjennomgang
og oppdatering av pasientens legemiddel-liste. Dette vil vi forsøke
å sikre gjennom forskriftsregulering.
Sykehusapotekene har spesielt god kunnskap om de
legemidlene som det enkelte sykehus bruker, og de er dermed gode
informasjonskanaler. Systemer med klinisk farmasi i sykehusene øker
også tilgang til kunnskap ved at farmasøytisk spesialist-kompetanse
deltar i behandlingen. Risiko kan dermed oppdages og sjekkes ut
før det oppstår feil. I Helse Midt-Norge prøves det nå ut en modell
med farmasøytkompetanse i alle helseforetak i regi av sykehusapotekene
i Midt-Norge.
Pasientsikkerhet og kvalitet i alle ledd av helsetjenesten
er en meget viktig sak for meg. Riktig bruk av legemidler er, som
representantene peker på, avgjørende for god pasientbehandling.
I denne sammenheng vil jeg også vise til at Regjeringen nå jobber
med en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet og en stortingsmelding
om IKT i helsesektoren. Begge meldingene vil foreslå tiltak som
skal sikre bedre kvalitet i legemiddelbehandlingen. Det tas sikte på
å fremme meldingene for Stortinget i løpet av 2012.
Behandling med legemidler er en sentral del
av legers yrkesutøvelse både i allmenn-legetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.
Faglig oppdatering på legemiddelfeltet foregår i dag som jeg har
vist til, gjennom mange ulike tiltak og informasjonskanaler.