Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag der det
innføres en bedre skjermingsordning for personer som har store utgifter
til tannhelsen, samt for personer med lave inntekter, i forbindelse med
statsbudsjettet for 2013.»
«Stortinget ber regjeringen gradvis innfase
et egenandelstak for behandling av sykdom i munnhulen i perioden
2012–2016.»
Forslagsstillerne viser til at Statistisk sentralbyrå anslår
at så mange som 140 000 pasienter som har behov for tannbehandling,
ikke ser seg råd til å holde god tannhelse.
Forslagsstillerne mener at tennene skal behandles
som en del av kroppen, og at det derfor må eksistere refusjonsordninger
for denne typen helsetjenester, slik det er med den øvrige helsetjenesten.
Det er forslagsstillernes oppfatning at det
er behov for en offentlig finansiering av tannhelsetjenesten, og
at dette vil være et meget viktig tiltak, spesielt for den delen
av befolkningen som er dårligst stilt økonomisk. Forslagsstillerne
viser i denne sammenheng til en undersøkelse som viser at tilfredshet
med egen tannhelse følger utviklingen av årsinntekt. 14 prosent
av dem med inntekt under 200 000 kroner anser at egen tannhelse
er meget dårlig, mens 2 prosent av dem med inntekt over 1 mill. kroner
er av samme oppfatning.
Forslagsstillerne mener det er behov for en
omfattende tannhelsereform i Norge, slik at den enkeltes økonomiske
situasjon ikke skal være avgjørende for hvorvidt man har råd til
å skaffe seg nødvendige tannhelsetjenester. Forslagsstillerne mener
dette bør gjøres gjennom å etablere et øvre egenandelstak for hva
den enkelte selv må betale for tannhelsetjenester som er sykdomsrelaterte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth,
Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Audun Lysbakken og fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
viser til at grunnlaget for arbeidet med tannhelsefeltet må bygge
på det som fremgår av regjeringserklæringen for perioden 2009–2013:
«Regjeringen vil sikre tilgjengelighet til tannhelsetjenester
og følge opp stortingsmeldingen om framtidas tannhelsetjenester,
St.meld. nr. 35 (2006–2007). Målsettingen er at det offentlige gradvis
skal ta et større ansvar på tannhelsefeltet, og utrede ulike modeller
med sikte på at det etableres et tak på hvor mye den enkelte selv
skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling.»
Flertallet viser til at det gradvis
er gjennomført tiltak for at det offentlige skal ta et større ansvar
på tannhelsefeltet. Det er tiltak for å sikre tilgjengelighet og
større grad av skjerming for dem som har høye utgifter ved tannsykdom.
I 2012 blir det innført en elektronisk prisportal for tannhelsetjenester.
Flertallet viser også til at
fra 1. januar 2012 ble trygdens refusjon til tannbehandling styrket med
137 mill. kroner. Refusjon ved omfattende behandling av sykdommen
periodontitt og av sykdommens følgetilstand, og til behandling av tannrelaterte
sykdommer hos personer med alvorlige sykdommer, ble økt med om lag
25 prosent.
Flertallet viser til Meld. St.
16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015) hvor regjeringen
varslet at det skal igangsettes utredningsarbeid om ulike modeller
for finansiering av tannbehandling, inkludert modeller for egenandelstak,
samt en sterkere regulering av prissettingen for tannhelsetjenester.
Flertallet vil understreke at
det er av stor betydning at det blir etablert ordninger hvor det
offentlige tar et større ansvar på tannhelsefeltet og spesielt ordninger
som skjermer de med lave inntekter og store tannhelseutgifter.
Flertallet ber regjeringen på
egnet måte komme til Stortinget med forslag om hvordan dette skal
følges opp.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli
og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti og fra Senterpartiet,
foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre og
fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, vil understreke at
det ikke var mangel på fagre valgløfter på tannhelsefeltet fra de
respektive regjeringspartier i valgkampen 2009. Regjeringserklæringen
for 2009–2013 som Arbeiderpartiet, Sosia-listisk Venstreparti og Senterpartiet
la frem etter valget, ble av mange betraktet som et løftebrudd,
da ambisjonene på tannhelsefeltet i erklæringen var vesentlig tonet ned. Disse
medlemmer vil peke på at regjeringspartienes statsbudsjett
i 2010 i realiteten tilsvarte en nullvekst, mens det både i 2011
og 2012 ble bevilget 29 mill. kroner til kompetanseoppbygging og
markedsportal. I tillegg ble det i budsjettet for 2012 bevilget
137 mill. kroner til å styrke eksisterende refusjonsordninger. At
disse pengene i tillegg ble hentet inn ved å redusere posten for
særfradrag for store sykdomsutgifter, viser med all tydelighet at
regjeringspartiene ikke er i nærheten av å oppfylle sin egen erklæring
om et større offentlig ansvar for tannhelsefeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i en årrekke har tatt til orde for at
tennene må bli betraktet som en del av kroppen, og Fremskrittspartiet
var også en pådriver for å få på plass en refusjonsordning for behandling
av periodontitt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det i dag eksisterer
et kunstig skille mellom de øvrige helsetjenestene og tannhelsefeltet
til tross for at mange pasienters sykdomsplager kan finne sin årsak/virkning
i fagfeltene til begge profesjonene. Disse medlemmer viser
til at det er en klar sammenheng mellom dårlig tannhelse og blant
annet hjerte- og lungesykdommer. Disse medlemmer viser
til at hele 44 prosent av alle kols-pasienter har utviklet periodontitt.
Videre er det påvist at personer med dårlig munnhygiene har fire
og en halv gang større sannsynlighet for å ha en lungesykdom enn
andre. Disse medlemmer vil også påpeke det faktum
at en rekke sykdommer og tilhørende medisinering kan føre til økt
risiko for nedsatt tannhelse.
Disse medlemmer viser til at
ny forskning har belyst at emosjonelle og psykososiale følger av
orale sykdommer er like alvorlige som for andre sykdommer. Disse
medlemmer registrerer at man i Norge har begrenset informasjon
om pasientens orale helserelaterte livskvalitet, men at omfanget
av og interessen for livskvalitetsforskning har økt de senere årene. Disse
medlemmer vil peke på at livskvalitet stadig blir tillagt
større betydning ved evaluering av helsetilstand og behandlingsformer,
og at pasientens egenvurdering i større grad har blitt vektlagt
de siste årene.
Disse medlemmer mener regjeringen
har brukt altfor lang tid på å følge opp St.meld. nr. 35 (2006–2007)
om fremtidens tannhelsetjenester. Disse medlemmer vil
legge vekt på å sikre korrekt behandling der orale sykdommer har
betydning for generell helse, både i de tilfeller hvor orale sykdommer
direkte influerer på generell helsetilstand, og der hvor generelle helseproblemer
oppdages først i munnhulen. Disse medlemmer mener
fremtidens helsetjenester må inkludere tannhelsetjenesten i en helhetlig
behandling av sammensatte lidelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det er vanskelig
for fastlegen å ivareta sitt medisinske og etiske ansvar for sine pasienter
om han ikke er fullt ut informert om helsetilstanden deres. Dette
er også fastlegens juridiske ansvar. I henhold til gjeldende fastlegeforskrift
§ 8 plikter institusjoner og andre helseaktører å gi fastlegen epikrise
ved utskrivelse. Dette er nødvendig for å sikre at fastlegen blir
informert og for å kvalitets-sikre pasientbehandlingen. I denne
sammenheng bør det understrekes at fastlegen også har et koordinatoransvar
for sine pasienter.
Disse medlemmer støtter Fremskrittspartiet
i forslaget om at tannlegene bør få lettere tilgang til medisinsk
informasjon fra leger og spesialisthelsetjenesten. Dette vil bidra
til sikrere pasientbehandling. Eksempelvis kan dette la seg løse ved
å gi tannlegene tilgang til kjernejournal. For å sikre at sensitiv
informasjon ikke kommer på avveie og at taushetsplikten blir overholdt,
kan det være en god løsning å etablere et system med blålysfunksjon
av lignende modell som den man ser i somatikken og psykiatrien i
dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som et unødig byråkratisk ledd at all utveksling av relevante
medisinske opplysninger i hovedsak må gå via fastlegen. Disse
medlemmer mener tannlegene må gis langt enklere tilgang
til relevant medisinsk informasjon fra spesialisthelsetjenesten
enn de kan få i dag, for eksempel i form av kjernejournal.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har lagt fram en proposisjon om opprettelse av
nasjonal kjernejournal, jf. Prop. 89 L (2011–2012), hvor et viktig
mål er å sikre helsepersonell tilgang til viktig informasjon, og
at ulike deler av helsevesenets og helsepersonells behov for tilgang
er vurdert i denne sammenhengen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
påpeke det paradoks at tannleger ikke har henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer vil peke på at spesialister på andre organer i
hodet, slik som øre-nese-halsleger og øyeleger, alle har henvisningsrettigheter,
mens tannlegene ikke har henvisningsrett i det hele tatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er enig i at tannlegene besitter
en kompetanse som i enkelte tilfeller kunne ha vært utnyttet bedre.
Noen ganger kan dette innebære at pasientene kommer raskere til
spesialist. Disse medlemmer mener at tannlegene i
så fall må sende kopi av henvisning til fastlegen, og dette bør
lovfestes om tannlegene får henvisningsrett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til helseperso-nelloven § 4, hvor det fremgår at også tannleger plikter
å henvise videre ved behov for hjelp hos andre, når dette anses
nødvendig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke behovet for en
bred faglig tilnærming til pasienter med nakkesleng og kjeveleddsplager. Disse
medlemmer vil vise til at rundt 10 prosent av befolkningen
er plaget med kjeveleddsdysfunksjon (TMD). Disse medlemmer har
registrert at en del pasienter med denne type plager har blitt godt
hjulpet i et tverrfaglig samarbeid mellom tannlege og kiropraktor,
mens mange fastleger mangler kunnskap om dette behandlingstilbudet,
og det mangler en sammenhengene behandlingskjede for denne type
pasienter. Disse medlemmer viser til at de ulike
fagprofesjonene i altfor liten grad er kjent med de respektive profesjonenes kompetanse. Disse
medlemmer vil understreke at pasien-tens behov må settes
i fokus, og at samarbeid mellom ulike fagprofesjoner er god samhandling
i praksis.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Helsedirektoratet er gitt en rekke oppdrag knyttet
til utredning og behandling av TMD-pasienter, blant annet å utarbeide
faglig veileder for behandlingsløpet for personer med TMD, som skal sikre
en bedre behandling av denne pasientgruppen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at statsråden i sitt brev av 26. mars 2012 tar til orde for
å vurdere sterkere regulering av prissettingen for tannhelsetjenestene,
noe disse medlemmer vil advare mot. Norge har i likhet
med f.eks. Sverige fri prissetting av tannhelsetjenester, men i
Sverige er det etablert en referanseprisliste. I tillegg har en
i Sverige med utgangspunkt i referanseprislisten utarbeidet en tak-ordning
for pasienter med høye tannhelseutgifter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det er på høy tid at regjeringen
setter handling bak ordene og sørger for at tannhelsetjenesten i
langt større grad inkluderes i et samhandlende helsevesen, og at
det allerede fra 2013 etableres en skjermingsordning for personer
med store utgifter til tannhelsen, samt for personer med lave inntekter. Disse
medlemmer mener at en slik målrettet økt offentlig satsing
vil treffe dem med størst behov først. Disse medlemmer vil
derfor fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag der det
innføres en bedre skjermingsordning for personer som har store utgifter
til tannhelsen, samt for personer med lave inntekter, i forbindelse med
statsbudsjettet for 2013.»
«Stortinget ber regjeringen gradvis innfase
et egenandelstak for behandling av sykdom i munnhulen i perioden
2012–2016.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at i Norge er tannhelsetjenesten for friske voksne et privat
ansvar. Barn, unge, eldre på institusjon eller med hjemmepleie og
flere andre har imidlertid rett til offentlig tannhelsetjenester
og støtte. I Norge har befolkningen generelt en god tannhelse. Etter disse
medlemmers syn kan dette ha å gjøre med at vi som barn får
en god og gratis tannhelsetjeneste, og at vi som voksne vet at vi
selv må ta regningen ved dårlig tannpleie.
Disse medlemmer viser til at
den borgerlige regjeringen Bondevik II, fra 2001 til 2005, stod for
et historisk løft for tannhelsestøtte til dem som trenger det mest.
Det er en prioritering disse medlemmer mener var
riktig og viktig. Disse medlemmer viser til at flere
partier har lovet billigere tannhelsetjenester til alle. Disse medlemmer mener
det er feil prioritering av helsekronene. Disse medlemmer mener
det er mer hensiktsmessig med bedre ordninger for dem med sykdom
og store utgifter, men for folk flest vil de årlige tannhelseutgifter
over tid være høyst overkommelige.
Disse medlemmer ønsker altså
målrettet hjelp, ikke generelle ordninger. Det er behov for å gjennomgå
refusjonsregelverket innen tannhelse for å sikre at der det offentlige
bidrar, skjer dette på en fornuftig og hensiktsmessig måte, med
en riktig fordeling mellom diagnoser m.m.
Disse medlemmer er glad for at
regjeringen varsler at det i 2012 etableres en elektronisk prisportal
for tannhelsetjenester, der innbyggere vil kunne sammenlikne tannlegenes
priser. Dette vil kunne gjøre konkurransen i dette markedet mer effektiv
og sørge for at prisreduksjoner kan komme befolkningen til gode.
Disse medlemmer støtter intensjonen
i første forslag i representantforslaget og mener regjeringen bør
prioritere å utarbeide en bedre skjermingsordning for personer som
har store utgifter til tannhelse, samt personer med lave inntekter,
og legge dette frem som en sak for Stortinget, for eksempel i statsbudsjettet
for 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti helt siden Bondevik
II-regjeringen har arbeidet for å sikre tannhelsestøtte til dem
som trenger det mest.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag der det
innføres en bedre skjermingsordning for personer som har store utgifter
til tannhelsen, samt for personer med lave inntekter, i forbindelse med
statsbudsjettet for 2013.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen gradvis innfase et egenandelstak
for behandling av sykdom i munnhulen i perioden 2012–2016.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:58 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Erikson, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen om gradvis å innføre en takordning
for tannhelseutgifter – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 28. februar 2012, der
helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantskapsforslag
58 S (2011-2012) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Jon Jæger
Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen. I dokumentet fremmes
følgende forslag:
”Forslag:
1. Stortinget
ber regjeringen fremme forslag der det innføres en bedre skjermingsordning
for personer som har store utgifter til tannhelsen, samt for personer
med lave inntekter, i forbindelse med budsjettet for 2013.
2. Stortinget ber
regjeringen gradvis innfase et egenandelstak for behandling av sykdom
i munnhulen i perioden 2012-2016.”
Regjeringens arbeid på tannhelsefeltet tar
utgangspunkt i flertallsregjeringens politiske plattform for 2009-2013..
Av regjeringens politiske plattform går blant annet følgende frem
når det gjelder tannhelsefeltet:
”Regjeringen vil:
Sikre
tilgjengeligheten til tannhelsetjenester og følge opp stortingsmeldingen
om framtidas tannhelsetjenester, St.meld. nr. 35 (2006-2007). Vi har
som mål at det offentlige gradvis skal ta et større ansvar på tannhelsefeltet,
og utrede ulike modeller med sikte på at det etableres et tak på hvor
mye den enkelte selv skal dekke av utgifter til nødvendig tannbehandling.”
Gjennom regjeringens oppfølging av St.meld.
nr 35 (2006-2007) om framtidas tannhelsetjenester tar det offentlige
et gradvis større ansvar på tannhelsefeltet.. Dette skjer i budsjettsammenheng og
i lovarbeid. Mange av tiltakene er rettet inn mot å sikre tilgjengelighet
til tannhelsetjenester og større grad av skjerming for de som har
høye utgifter ved tannsykdom. I løpet av 2012 etableres en elektronisk
prisportal for tannhelsetjenester. Gjennom denne prisportalen vil alle
innbyggere kunne sammenlikne tannlegenes priser og stimulere til
konkurranse mellom tannleger. I løpet av 2011 har vi fått storparten
av tannlegene til å sende krav om trygderefusjon i elektronisk form.
Dette gjør det nå mulig å hente ut behandlings- og kostnadsstatistikk.
Vi har dermed fått et helt nytt kunnskapsgrunnlag knyttet til de
tannbehandlingstilstander som trygden yter stønad til. Og fra 1. januar
ble trygdens refusjoner til tannbehandling styrket med 137 mill. kroner.
Refusjon ved omfattende behandlinger av sykdommen periodontitt og
av sykdommens følgetilstander, og til behandling av tannrelaterte sykdommer
hos personer med alvorlige sykdommer, ble økt med om lag 25 pst.
I Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan
(2011-2015) varslet regjeringen at det igangsettes et utredningsarbeid
om ulike modeller for finansiering av tannbehandling, inkludert
modeller for egenandelstak. Regjeringen er i gang medutredningsarbeidet.
. Spørsmålet om sterkere regulering av prissettingen for tann-helsetjenester
blir også vurdert, slik et flertall i komiteen har bedt om. Jeg
viser her til merknader i Innst. 422 S (2010 - 2011) og i Innst. 11
S (2011 – 2012). Regjeringen vil på et senere tidspunkt ta stilling
til på hvilken måte utredningen skal følges opp.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 26. april 2012
Bent Høie |
Sonja Mandt |
leder |
ordfører |