Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at departementet vil sette i gang et arbeid for å se nærmere på hvordan ulike øremerkede ordninger er utformet. Regjeringen mener det er behov for mer kunnskap om hvordan endringer i direktoratenes ansvar og arbeidsoppgaver virker inn på den kommunale handlefriheten og på måloppnåelsen for den statlige styringen.

Flertallet vil støtte regjeringens understreking av at man må ha mindre detaljstyring, men understreker også at økt kommunalt selvstyre kan gi ulikheter mellom kommunene, noe flertallet mener er positivt dersom slike ulikheter avspeiler forskjellige politiske prioriteringer og ulike lokale forhold.

Mål- og resultatstyring har etablert seg som det dominerende styringsprinsipp i staten. Staten skal spesifisere nasjonale mål og forventede resultater, mens kommunene lokalt skal finne fram til de midler som vil føre til en best mulig realisering av statens mål. Rammestyring av kommunene er et uttalt mål på alle de store fagområdene i kommunene. For at en slik styringsmåte skal lykkes, er det imidlertid to forutsetninger som må være på plass. For det første må kommunene ha det nødvendige handlingsrom til å foreta reelle prioriteringer, og for det andre må de ha tilstrekkelig kompetanse og kapasitet.

Flertallet viser til at både regjeringen og KS mener at rammefinansiering av kommunene er å foretrekke fremfor utstrakt bruk av øremerkede tilskudd. Dette er et syn flertallet deler.

Flertallet noterer seg at rammefinansiering gir kommunene muligheten til å fordele tilgjengelige ressurser dit de gjør mest nytte, i tillegg til at det bygger opp under det lokale selvstyret, og gir insentiver til å holde kostnadene nede. Videre gir det kommunene forutsigbare økonomiske rammer, det er mindre administrativt krevende for både stat og kommune, og det gir kommunene bedre makroøkonomisk styring med utgiftene enn øremerkede tilskudd. Flertallet støtter regjeringens understreking av prinsippet om rammestyring. Flertallet er videre positive til departementets varslede gjennomgang av hvordan ulike ordninger med øremerking er utformet, med det formål å legge et grunnlag for forenkling og effektivisering som krever minst mulig bruk av administrative ressurser i både kommunene og staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at kommunene må beholde en større andel av sine skatteinntekter enn i dag. Dette er et viktig fundament for det kommunale selvstyret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets primærpolitikk om å redusere antallet forvaltningsnivåer fra tre til to, samt endre finansieringssystemet for kommunene fra rammestyring til et system der grunnleggende velferdstjenester innen pleie, omsorg og utdanning finansieres gjennom behovsstyrt statlig finansiering. Kommunale oppgaver utover dette finansieres av kommunal skatt der kommunene står friere til å fastsette skattesats, samt et redusert statlig rammetilskudd.

Disse medlemmer er av den oppfatning at dagens system med hovedsakelig rammefinansiering av kommunale tjenester bør endres til et system der grunnleggende velferdstjenester innen helse, pleie og omsorg og utdanning finansieres gjennom behovsstyrt statlig finansiering. Kommunale oppgaver ut over dette finansieres av kommunal skatt, der kommunene står friere til å fastsette skattesats. I tillegg til dette skal kommunene også få et redusert statlig rammetilskudd.