Utenriksdepartementet viser i proposisjonen
til at EØS-komiteen 21. oktober 2011 vedtok å endre vedlegg XX (Miljø)
til EØS-avtalen til å omfatte europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 50/2008 av 21. mai 2008 om luftkvalitet og renere luft
for Europa. Direktivet er en oppfølging av forslag til tematisk
strategi for luftforurensning, og er en del av «Clean Air for Europe» (CAFE-programmet).
Det nye direktivet slår sammen rammedirektivet for
luftkvalitet 96/62/EF og datterdirektivene 1999/30/EF, 2000/69/EF,
2002/3/EC, samt rådsbeslutning 97/101/EF (jf. EØS-komitébeslutning
nr. 76/1998, nr. 138/2001, nr. 97/2001, nr. 175/2002 og nr. 97/1998).
Disse regulerer stoffene svoveldioksid (SO2),
nitrogenoksid (NO), nitrogendioksid (NO2), partikler (PM10 og PM2,5),
bly, benzen, karbonmonoksid (CO) og bakkenær ozon samt bestemmelser
om utveksling av informasjon. Hjemmelen for direktivet er EF-traktatens
artikkel 175. Det nye direktivet innebærer en forenkling av EUs
eksisterende bestemmelser for lokal luftkvalitet, først og fremst
gjennom en sammenslåing og revisjon av de nevnte direktivene.
Direktivets formål er å definere og fastsette
mål for luftkvaliteten med henblikk på å unngå, forhindre eller
begrense skadelige virkninger på menneskers helse og på miljøet
som helhet. Man ønsker å bevare luftkvaliteten der den er god, og forbedre
den der den er dårlig. Opplysninger om luftkvaliteten skal bidra
til å bekjempe luftforurensningen og overvåke langsiktige tendenser
og forbedringer som er resultat av tiltakene som gjøres. Det er
et mål at medlemsstatene skal ha felles metoder og kriterier for
måling og et ønske om å fremme samarbeid mellom statene.
I dette nye direktivet innføres det krav til
PM2,5 som er små partikler. Det var tidligere
kun krav til større partikler (PM10).
Det innføres også overvåkingskrav av PM2,5,
som bl.a. innebærer kostnader til opprettelse av målestasjoner.
Direktivet stiller krav om utarbeidelse av kortsiktige
handlingsplaner når det er risiko for at én eller flere alarmterskler
for ulike stoffer overskrides. Ved fare for overskridelser av grenseverdier
eller målsettingsverdier, kan landene selv velge om de ønsker å
utarbeide slike planer. Dette gjelder imidlertid ikke for NO2 og SO2 hvor
det må utarbeides en handlingsplan ved risiko for overskridelse
av terskelverdier. For øvrig inneholder direktivet krav til at oppdatert informasjon
om luftkvalitet og tiltaksutredninger skal være tilgjengelig for
publikum.
Departementet viser til at beslutningen vil
medføre økonomiske forpliktelser i fremtidige år, og at Stortingets
samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning derfor er
nødvendig i samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd.
Klima- og forurensningsdirektoratet vil få kostnader
knyttet til opprettelse av målestasjoner (rurale) for overvåking
av bakgrunnsnivåer av PM2,5. Kostnadene knyttet til etablering av
to nye målestasjoner anslås til rundt 2,4 mill. kroner per år, og
vil bli dekket over Miljøverndepartementets løpende budsjett.
Det er etablert to nye målestasjoner for målinger av
PM2,5 for bybakgrunnskonsentrasjoner i Oslo og Trondheim. Driftskostnader
for disse vil utgjøre ca. 1,6 mill. kroner årlig, og vil dekkes over
kommunenes budsjetter.
Innføring av krav og mål for PM2,5 i
perioden 2010–2020 vil for Norges del ikke medføre ytterligere reduksjon
av partikkelkonsentrasjonene, og vil derfor ikke ha direkte helsemessige
virkninger. Kunnskapsnivået knyttet til svevestøv og dets innhold
vil bli bedret gjennom etablering av et mer omfattende overvåkningssystem.
Dette vil gi bedre informasjon om forurensningssituasjonen og større
mulighet til å vurdere målrettede tiltak enn tidligere.
Dersom kommunene velger å søke om å utsette grenseverdien
for NO2, kan dette føre til at nivåene
vil gå noe langsommere ned. Dette kan i så fall gi noe negativ helseeffekt.
Innlemmelsen av luftkvalitetsdirektivet i EØS-avtalen
gjør det ikke nødvendig å endre lover eller forskrifter.
Beslutningen i EØS-komiteen og direktiv 2008/50/EF
i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg til proposisjonen.