Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Christina
Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til representantforslaget og svarbrev fra kulturministeren
av 15. mars 2012 (vedlegg).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til Kulturdepartementets
høring på lovforslag om tiltak mot ulovlig fildeling og andre opphavrettskrenkelser
på Internett.
Komiteen ser frem
til fremleggelse av lovproposisjonen og vil ta stilling til de enkelte forslag
når saken er forelagt Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at personvern og ytringsfrihet er sentrale elementer i det norske
demokratiet. Disse medlemmer viser til at personvernutfordringene
på Internett øker som følge av en teknologiutvikling der Internett
og elektronisk kommunikasjon i økende grad har blitt en del av den
private sfære. Disse medlemmer er opptatt av at hensynet
til personvern og ytringsfrihet blir ivaretatt når folk bruker elektronisk
kommunikasjon, og viser til Datatilsynets viktige rolle.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har sendt et lovforslag om endringer i åndsverkloven om
tiltak mot ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett
m.m. på Internett på høring, og at forslaget innebærer en oppmykning av
vilkårene for at private aktører skal kunne overvåke trafikken på
nettet og få tilgang til informasjon som identifiserer personer
som er innehavere av de abonnementer som blir benyttet til antatt
ulovlig trafikk. Forslaget innebærer også at det åpnes for blokkering
av nettsteder som «åpenbart og i stort omfang» medvirker eller legger
til rette for tilgjengeliggjøring av innhold i strid med opphavsretten. Disse
medlemmer viser til at det har kommet flere kritiske høringsuttalelser
til regjeringens forslag, og at IKT Norge i sin høringsuttalelse
av 30. september 2011 blant annet skriver følgende:
«IKT-Norge mener det er oppsiktsvekkende at departementet
sier at å fjerne krav om konsesjon ikke vil ha innvirkning for personvern.
Det er grunn til å minne om at det ikke er tilfeldig at det er krav
om konsesjon i dag. Dersom kravet om konsesjon bortfaller til fordel
for en varslingsplikt vil flere ti- eller hundretusen rettighetshavere
på egenhånd kunne starte innsamling, registrering og behandling
av IP-adresser. Dette er informasjon som i dag anses som så sensitiv
at det er krav om konsesjon for å sikre at behandlingen av informasjon
ivaretar personvernet.»
Disse medlemmer mener at opplysninger som
kan knytte en person til en IP-adresse ikke bør kunne utleveres
til andre enn politiet, og viser til at det har vært stor offentlig
debatt knyttet til de negative konsekvensene av amerikanske SOPA
(Stop Online Piracy Act) og ACTA (Anti-Counterfeiting Trade Agreement)
på personvern og ytringsfrihet. Disse medlemmer påpeker at
Norge allerede er en versting på personvern når det gjelder blant
annet publisering av svært sensitive opplysninger om folks inntekt
og formue, og at personvernet vil forverres ytterligere når Datalagringsdirektivet
trer i kraft. Disse medlemmer viser til Dokument
8:55 S (2011–2012) og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem konkrete forslag
til lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett.»
Disse medlemmer registrerer at
statsråden i sitt svar til komiteen har unnlatt å kommentere selve
anmodningsforslaget som går direkte på lovmessig vern av ytringsfrihet
og anonymitet på Internett. Disse medlemmer påpeker
at dette bekrefter at det velkjente mantraet om mer demokrati og
mer åpenhet ikke har noe reelt innhold.