Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til grunnlovsforslag fra Carl I. Hagen og Finn-Erik Vinje
om språklig fornyelse av Grunnloven, Dokument nr. 12:16 (2007–2008).
Komiteen deler forslagsstillernes
syn på at Grunnlovens gammelmodige dansk-norske språkdrakt fra 1903
er vanskelig å lese i dag. Grunnloven bør moderniseres rent språklig
for å bli et enda mer levende dokument i det norske folkestyret.
Komiteen trekker fram at den
norske Grunnloven er den nest eldste konstitusjonen i kontinuerlig
bruk i verden. Den har blitt endret mange ganger siden 1814, men
har likevel utgjort en stabiliserende kraft i norsk historie. En
gjennomgående språklig oppgradering av Grunnloven har skjedd en
gang før, og komiteenunderstreker
at denne type moderniseringer ikke er i strid med Grunnlovens ånd.
I perioder har språklige endringer vært en ren administrativ sak,
mens Stortinget i det siste har behandlet enhver språklig endring
som en grunnlovsendringssak etter Grunnloven § 112.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietmener
at Grunnloven må foreligge i begge de to offisielle målformene i Norge,
bokmål og nynorsk. Av denne grunn alene avviser derfor disse
medlemmer forslaget fra Hagen og Vinje. Det er urimelig
at Grunnloven bare foreligger på én av de offisielle målformene
i Norge. Det er ikke et tungtveiende argument at Grunnloven med
versjoner på begge målformer kan medføre juridisk tolkningsstrid. En
rekke land har grunnloven formulert i ulike språk. Canada, Finland
og Sveits er eksempler på flerspråklige land der konstitusjonen
på en selvsagt og juridisk uproblematisk måte foreligger på landenes
forskjellige offisielle språk – språk med betydelig større forskjell
seg i mellom enn mellom skriftspråkene bokmål og nynorsk.
Disse medlemmer ber Presidentskapet
legge til rette for å utarbeide Grunnloven i tidsriktig skriftspråk
på begge målformer, én versjon på bokmål og én versjon på nynorsk. Disse
medlemmer legger til grunn at Stortinget ser de to versjonene
som likestilte på alle vis, at den språklige moderniseringen ikke
endrer realitetene i Grunnloven og at de to nye versjonene skal
forholde seg til nøyaktig samme konstitusjonelle tolkningstradisjon. Disse
medlemmer forutsetter at både nødvendig juridisk og filologisk
kompetanse blir benyttet, og at de oppdaterte versjonene blir fremmet
som grunnlovsforslag før fristen for å fremme slike forslag går
ut 28. september 2012. Derved kan grunnlovsendringene behandles
tidlig i kommende stortingsperiode slik at den språklige fornyede
Grunnloven på begge målformer kan foreligge til 200-årsjubileet
for Grunnloven i 2014.
Disse medlemmermener
dagens ordning med obligatorisk språksikring av grunnlovsforslag
bør videreføres og tilpasses den nye ordningen med Grunnloven på
begge målformer, slik at den settes i stand til å påse at også alle
nye grunnlovsforslag heretter blir formulert på korrekt bokmål og
nynorsk.
Disse medlemmer vil ikke bifalle
forslaget i Dokument nr. 12:16 (2007–2008) og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Presidentskapet bidra til å
få utarbeidet oppdaterte språklige versjoner av Grunnloven på bokmål
og nynorsk. I dette arbeidet skal det legges til grunn at de to versjonene
skal være likestilte og at den språklige moderniseringen ikke skal
endre realiteten i den gamle (någjeldende) Grunnloven. De nye versjonene
må foreligge slik at de kan fremmes som grunnlovsforslag innen 28. september
2012. Stortinget bør tilstrebe å få vedtatt de to nye utgavene i
jubileumsåret 2014.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Grunnloven etter vedtakelsen i 1814 var ment som et viktig
dokument i folks hverdag. Grunnloven ble blant annet hengt opp i alle
landets klasserom. Disse medlemmer viser til at en
grunnlov på veggen i et klasserom i dag neppe ville hatt særlig
opplysende virkning på elevene. Språkbarrierene mellom dagens skriftspråk
og dagligtale og Grunnlovens språkform er store. Det har over tid
vært mange som har etterlyst en debatt om språklig fornyelse av Grunnloven.
Disse medlemmer vil også understreke
at det språket som er i dagens grunnlov ikke stammer fra 1814, men
er resultat av en større språklig fornyelse i 1903. Disse
medlemmer mener denne språkreformen understreker viktigheten av
at Grunnloven gjennomgår språklig fornyelse fra tid til annen, slik
at en sikrer borgerne en reell mulighet til å forstå deres egen
grunnlov uten at det må omfattende tolkningsarbeid og undersøkelser
til for å finne ut hva bestemmelsen er ment å beskytte eller sikre. Disse
medlemmer mener det er særlig viktig sett i lys av den forestående
diskusjonen om Menneskerettighetenes plass i Grunnloven. Dersom
Grunnloven i større grad enn i dag skal sikre borgerne rettigheter,
er det en viktig forutsetning at borgerne kan tyde disse rettighetene
ut fra teksten i Grunnloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener grunnlovsforslagene i Dokument nr. 12:16
(2007–2008), imøtekommer behovet for språklig fornyelse av Grunnloven
på en god måte, og kanskje kan Grunnloven igjen få en mer sentral
plassering i skolens arbeid med Kongeriket Norges viktigste dokument
på en forståelig måte.
Disse medlemmer har merket seg
at enkelte kritikere hevder det er fare for at den språklige fornyelsen
også vil ha virkning på innholdet og viser til at selv mindre språklige
endringer kan endre betydningen, innholdet og tolkningen av en paragraf. Disse
medlemmer viser til at komiteen har avholdt åpen høring
om forslaget hvor nettopp dette spørsmålet var sentralt. Et samlet
juridisk miljø, i høringen helt uten unntak, avviser den problemstillingen
fullstendig. Komiteen fant ingen jurister ved universitetsmiljøene
i landet som kunne delta i høringen og støtte kritikernes syn. Disse
medlemmer merker seg at kritiske legfolk heller ikke har
funnet relevant juridisk dokumentasjon eller støtte til deres fortolkning.
Disse medlemmer viser til at
lovgiver har et selvstendig ansvar for å vurdere konsekvensene av
eventuelle grunnlovsendringer, men understreker at Grunnloven ikke
bare er et politisk dokument, men i høyeste grad også et juridisk dokument.
I den forbindelse vil disse medlemmer legge til grunn
vurderingene til de juridiske professorer og kyndige som deltok
i komiteens høring og mener å kunne konstatere at det ikke er noen
reell fare for at Grunnlovens innhold vil bli endret ved den foreslåtte
språklige revisjon.
Disse medlemmer understreker
også at det ikke vil være noen tvil om Stortingets mening om dette
spørsmålet. Ved tolkning av Grunnlovens bestemmelser tillegges Stortingets
oppfatning også på vedtakelsestidspunktet vesentlig vekt, og det
er ingen grunn til å tro at Høyesterett vil endre dette tolkningsutgangspunktet
etter en språklig fornyelse av Grunnloven som alle partier er enige
om ikke skal ha noen ny juridisk virkning om forslaget blir vedtatt.
Disse medlemmer viser til at
andre kritikere av forslaget mener det ikke er behov for en språklig
endring uten at det også gjennomføres en fullstendig modernisering
av Grunnlovens innhold. Disse medlemmer vil peke
på at det er en annen debatt og at språklig fornyelse i seg selv
vil bidra til å redusere avstanden mellom folk og Grunnlov. Disse
medlemmer mener det i seg selv er et viktig utgangspunkt
for et demokrati at landets viktigste dokument er skrevet i en forståelig
språkdrakt.
Disse medlemmer bifaller på denne
bakgrunn forslaget i Dokument nr. 12:16 (2007–2008).
Disse medlemmer viser videre
til at det er lagt frem krav om at Grunnloven bør skrives både i
bokmålsform og på nynorsk. Disse medlemmer har forståelse
for et slikt syn, men mener det ikke bør stå i veien for at en kan
vedta det fremlagte forslag nå, for så i neste periode få vedtatt
en nynorsk versjon. Disse medlemmer vil imidlertid
bidra til å samle størst mulig støtte til språklig fornyelse av
Grunnloven og vil derfor subsidiært gå inn for at en igangsetter
arbeidet med å fremme nytt forslag til grunnlovsendringer som medfører
at en kan få Grunnloven i begge språkdrakter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Grunnloven er det øverste rettslige
grunnlag i Norge. Både vanlige vedtak og lovvedtak som fattes i Stortinget,
blir iblant prøvet rettslig mot Grunnloven.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på at i noen tilfeller kan det være et
skjønnsspørsmål hva som er eller ikke er en språklig endring av
Grunnloven. Selv mindre språklige endringer kan endre betydningen
og innholdet i en paragraf, og dermed også tolkningen av den.
Dette medlem har merket seg at
det foreliggende forslag er en full modernisering av språket i hele
Grunnloven. Kristelig Folkepartis stortingsgruppe mener gjeldende
språkform bør beholdes. Dette medlem vil på denne
bakgrunn stemme imot forslagene til endringer.
Komiteens medlem fra Venstre er
enig i at Grunnloven bør moderniseres. Dette medlem mener
imidlertid at utfordringen med den eksisterende Grunnlov ikke bare
er et tungt språk, men at Norge har sakket akterut innholdsmessig
i forhold til andre lands konstitusjoner. Dette medlem viser
til komiteens behandling av Dokument 8:87 S (2010–2011) hvor dette medlem blant
annet trakk fram at Grunnloven av 1814 sier svært lite om dagens
konstitusjonelle system og at den således ikke gir et riktig bilde
av dagens statsrett.
Dette medlem viser til at Grunnloven
er sporadisk redigert i snart 200 år og at loven i dag er fragmentert
og lite helhetlig. Dette medlem mener en språklig
redigering eller flere sporadiske endringer ikke vil bøte på dette.
Tvert imot tror dette medlem at ytterligere endringer og språklig
redigering vil forverre en situasjon som allerede eksisterer, nemlig
at vår konstitusjon framstår som et umoderne symbol i stedet for
en rettskilde av høyeste rang. Dette medlem vil på
denne bakgrunn ikke bifalle forslaget i Dokument nr. 12:16 (2007–2008).
I stedet vil dette medlem at Grunnloven skal revideres
fullstendig, slik at dagens konstitusjonelle situasjon lovfestes,
grunnleggende menneskerettigheter inkluderes og språket fornyes
og gjøres lettere tilgjengelig slik at borgernes rettssikkerhet
bedres.