Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir
Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet,
Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian
Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore
Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen,
og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at dokumentet
er oversendt finansministeren for uttalelse. Svarbrevet av 12. april
2012 er vedlagt denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med forslagsstillerne
i at Norge har en åpen økonomi, og en eksportrettet sektor som er
avhengig av den økonomiske utviklingen hos våre handelspartnere.
Flertallet deler også bekymringene forslagsstillerne
har for at Norge utvikler et kostnadsnivå som svekker vår konkurranseevne. Flertallet mener
imidlertid at det ikke er noen løsning å koble sammen skattepolitikk
og lønnsoppgjør slik forslagsstillerne gjør. En inntektspolitikk
basert på skattelettelser vil undergrave det ansvaret partene i
arbeidslivet har for å holde lønnsveksten innenfor de rammer som
det eksportrettede næringslivet tåler med tanke på den internasjonale
konkurranse.
Flertallet mener også at en slik
politikk vil føre til en mer ekspansiv finanspolitikk om ikke skattelettene
dekkes inn gjennom innstramninger på andre sektorer i budsjettet.
Flertallet viser til at den norske
lønnsforhandlingsmodellen, frontfagsmodellen, bygger på at lønnsveksten
over tid må holdes innenfor rammer som konkurranseutsatt næringsliv
kan leve med. Flertallet vil gjerne støtte oppunder denne
modellen som er en av de pilarene som bærer utviklingen av det norske
velferdssamfunnet. Som politiske myndigheter kan flertallet best
støtte opp under den norske modellen med en ansvarlig budsjettpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at timelønnskostnadene for norsk industri er så mye som 50 pst.
høyere enn for våre handelspartnere i EU og at den kostnadsmessige
konkurranseevnen for industrien har svekket seg over en årrekke. Disse
medlemmer mener at staten bør ta en mer aktiv rolle i lønnsoppgjøret
for å motvirke at konkurranseevnen svekkes ytterligere ved å tilby skatte-
og avgiftslettelser. Dette vil bidra til å kunne sikre en god kjøpekraftsutvikling
for arbeidstakere samtidig som behovet for store bruttolønnsøkninger
blir mindre.
Disse medlemmer viser for øvrig
til argumentasjonen i forslaget.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen aktivt medvirke
i forbindelse med vårens lønnsoppgjør ved å tilby skatte- og avgiftslettelser
som grunnlag for en lønnsoppgjørsavtale som sikrer kjøpekraftsutvikling
for alle og eksportbedrifters konkurranseevne.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til dokumentet og
vil bemerke at representantforslaget er fremmet så sent at det ikke
er noen mulighet til å få det ferdigbehandlet før etter at lønnsoppgjøret for
2012 i stor grad er ferdig forhandlet av partene i arbeidslivet.
Oppgjøret ser så langt ut til å foregå i relativt rolige former,
og arbeidslivets parter har selv løst utfordringene. Det er slik det
bør være.
Disse medlemmer mener at det
er partene i arbeidslivet som har ansvaret for gjennomføringen og
resultatene av de årlige lønnsoppgjørene. Skattereduksjoner er noe
som hører til under de ordinære budsjettbehandlingene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil understreke at skatteletter for privatpersoner
er et viktig finanspolitisk tiltak. Senket skattenivå gjør det mer
lønnsomt å arbeide og iverksette aktivitet og har en rask virkning
overfor den enkelte arbeidstager. Norsk økonomi har klart seg relativt
godt gjennom finanskrisen, men ettervirkningene av krisen er fortsatt
ikke over. Det er urovekkende tegn til en todeling av økonomien. Disse
medlemmer registrerer med stor bekymring at det norske lønnsnivå
ifølge regjeringens egne meldinger til Stortinget er i overkant
av 50 pst. høyere enn hos våre handelspartnere, og stigende. Dette
gir store utfordringer for all norsk eksportrettet næringsliv. Den
konkurranseutsatte delen av næringslivet opplever fortsatt tøffe
markeder og svak etterspørsel, mens skjermet sektor og oljerelatert virksomhet
på mange måter har unngått spesielle belastninger og nyter godt
av høye oljepriser. Disse medlemmer er opptatt av
at man må fokusere på å komme tilbake til en god balanse mellom
offentlig, skjermet og konkurranseutsatt sektor i Norge.