I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen aktivt medvirke
i forbindelse med vårens lønnsoppgjør ved å tilby skatte- og avgiftslettelser
som grunnlag for en lønnsoppgjørsavtale som sikrer kjøpekraftsutvikling
for alle og eksportbedrifters konkurranseevne.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir
Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet,
Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian
Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore
Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen,
og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at dokumentet
er oversendt finansministeren for uttalelse. Svarbrevet av 12. april
2012 er vedlagt denne innstillingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med forslagsstillerne
i at Norge har en åpen økonomi, og en eksportrettet sektor som er
avhengig av den økonomiske utviklingen hos våre handelspartnere.
Flertallet deler også bekymringene forslagsstillerne
har for at Norge utvikler et kostnadsnivå som svekker vår konkurranseevne. Flertallet mener
imidlertid at det ikke er noen løsning å koble sammen skattepolitikk
og lønnsoppgjør slik forslagsstillerne gjør. En inntektspolitikk
basert på skattelettelser vil undergrave det ansvaret partene i
arbeidslivet har for å holde lønnsveksten innenfor de rammer som
det eksportrettede næringslivet tåler med tanke på den internasjonale
konkurranse.
Flertallet mener også at en slik
politikk vil føre til en mer ekspansiv finanspolitikk om ikke skattelettene
dekkes inn gjennom innstramninger på andre sektorer i budsjettet.
Flertallet viser til at den norske
lønnsforhandlingsmodellen, frontfagsmodellen, bygger på at lønnsveksten
over tid må holdes innenfor rammer som konkurranseutsatt næringsliv
kan leve med. Flertallet vil gjerne støtte oppunder denne
modellen som er en av de pilarene som bærer utviklingen av det norske
velferdssamfunnet. Som politiske myndigheter kan flertallet best
støtte opp under den norske modellen med en ansvarlig budsjettpolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at timelønnskostnadene for norsk industri er så mye som 50 pst.
høyere enn for våre handelspartnere i EU og at den kostnadsmessige
konkurranseevnen for industrien har svekket seg over en årrekke. Disse
medlemmer mener at staten bør ta en mer aktiv rolle i lønnsoppgjøret
for å motvirke at konkurranseevnen svekkes ytterligere ved å tilby skatte-
og avgiftslettelser. Dette vil bidra til å kunne sikre en god kjøpekraftsutvikling
for arbeidstakere samtidig som behovet for store bruttolønnsøkninger
blir mindre.
Disse medlemmer viser for øvrig
til argumentasjonen i forslaget.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen aktivt medvirke
i forbindelse med vårens lønnsoppgjør ved å tilby skatte- og avgiftslettelser
som grunnlag for en lønnsoppgjørsavtale som sikrer kjøpekraftsutvikling
for alle og eksportbedrifters konkurranseevne.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til dokumentet og
vil bemerke at representantforslaget er fremmet så sent at det ikke
er noen mulighet til å få det ferdigbehandlet før etter at lønnsoppgjøret for
2012 i stor grad er ferdig forhandlet av partene i arbeidslivet.
Oppgjøret ser så langt ut til å foregå i relativt rolige former,
og arbeidslivets parter har selv løst utfordringene. Det er slik det
bør være.
Disse medlemmer mener at det
er partene i arbeidslivet som har ansvaret for gjennomføringen og
resultatene av de årlige lønnsoppgjørene. Skattereduksjoner er noe
som hører til under de ordinære budsjettbehandlingene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre vil understreke at skatteletter for privatpersoner
er et viktig finanspolitisk tiltak. Senket skattenivå gjør det mer
lønnsomt å arbeide og iverksette aktivitet og har en rask virkning
overfor den enkelte arbeidstager. Norsk økonomi har klart seg relativt
godt gjennom finanskrisen, men ettervirkningene av krisen er fortsatt
ikke over. Det er urovekkende tegn til en todeling av økonomien. Disse
medlemmer registrerer med stor bekymring at det norske lønnsnivå
ifølge regjeringens egne meldinger til Stortinget er i overkant
av 50 pst. høyere enn hos våre handelspartnere, og stigende. Dette
gir store utfordringer for all norsk eksportrettet næringsliv. Den
konkurranseutsatte delen av næringslivet opplever fortsatt tøffe
markeder og svak etterspørsel, mens skjermet sektor og oljerelatert virksomhet
på mange måter har unngått spesielle belastninger og nyter godt
av høye oljepriser. Disse medlemmer er opptatt av
at man må fokusere på å komme tilbake til en god balanse mellom
offentlig, skjermet og konkurranseutsatt sektor i Norge.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen aktivt medvirke i
forbindelse med vårens lønnsoppgjør ved å tilby skatte- og avgiftslettelser
som grunnlag for en lønnsoppgjørsavtale som sikrer kjøpekraftsutvikling
for alle og eksportbedrifters konkurranseevne.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:67 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Christian Tybring-Gjedde,
Kenneth Svendsen, Jørund Rytman og Harald T. Nesvik om inntektspolitisk
samarbeid gjennom statlig deltakelse i lønnsoppgjøret – vedtas ikke.
Jeg viser til brev 26. mars 2012 med følgende forslag
fra representantene Ketil Solvik-Olsen, Christian Tybring-Gjedde,
Kenneth Svendsen, Jørund Rytman og Harald T. Nesvik:
Stortinget ber regjeringen
aktivt medvirke i forbindelse med vårens lønnsoppgjør ved å tilby skatte-
og avgiftslettelser som grunnlag for en lønnsoppgjørsavtale som
sikrer kjøpekraftsutvikling for alle og eksportbedrifters konkurranseevne.
Som begrunnelse for forslaget
heter det bl.a.: ”Forslagsstillerne mener staten bør ta en mer aktiv
rolle i vårens lønnsoppgjør for å motvirke at konkurranseevnen svekkes
ytterligere. Et slikt myndighetsbidrag kan være å redusere skatte- og
avgiftsnivået slik at behovet for store bruttolønnsøkninger blir
mindre. Dette vil sikre arbeidstakere en god kjøpekraftsutvikling
uten at kostnadsbildet for virksomhetene øker tilsvarende. Konkurranseutsatt
næringsliv vil ikke tape så mye konkurransekraft som et tradisjonelt lønnsoppgjør
kan medføre.”
Mange år med høy lønnsvekst har sammen med en
sterkere krone brakt kostnadsnivået i Norge opp på et høyt nivå
sammenliknet med gjennomsnittet for våre handelspartnere. En gunstig
utvikling i prisene på norsk eksport har bidratt til å dempe presset
på lønnsomheten. Denne utviklingen kan imidlertid snu. Utsikter
til lavere økonomisk vekst og lavere etterspørsel fra våre handelspartnere
gjør situasjonen krevende for eksportrettede virksomheter i Norge.
Å koble sammen skattepolitikk og lønnsoppgjør er
ikke et godt svar på denne utfordringen. Jeg vil i denne sammenhengen
bl.a. vise til de lærdommer vi kan trekke fra 1970-tallet. For å
bidra til økt kjøpekraft og bedret konkurranseevne ble endringer
i skatter og andre budsjettiltak i en periode brukt som en del av
inntektspolitikken. Dette forhindret ikke at lønnsveksten likevel skjøt
fart, samtidig som statsfinansene og utenriksøkonomien ble kraftig
svekket. En inntektspolitikk basert på skattelettelser ville undergrave
det ansvaret partene må ha for å holde lønnsveksten innenfor rammer
som konkurranseutsatte næringer kan leve med over tid. I tillegg
vil en slik politikk innebære en mer ekspansiv finanspolitikk, dersom
ikke skattelettelsene dekkes inn med andre tiltak i budsjettet. Allerede
i St.meld. nr. 25 (1973-74) Petroleumsvirksomhetens plass i det
norske samfunn, ble det pekt på at en for ekspansiv budsjettpolitikk kan
innebære utfordringer for det konkurranseutsatte næringslivet.
Denne erkjennelsen er et viktig utgangspunkt
for det rammeverket som er etablert for den økonomiske politikken,
der handlingsregelen for budsjettpolitikken, Statens pensjonsfond
utland, inflasjonsmålet for pengepolitikken og det inntektspolitiske
samarbeidet er viktige pilarer. Innenfor dette rammeverket spiller
handlingsregelen rollen som et anker for hvordan vi gradvis kan
øke bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet til et nivå som
kan opprettholdes over tid. Et slikt anker er viktig i lys av at oljeinntektene
ikke bare er store, men også midlertidige. Handlingsregelen gjør
at bedrifter, husholdninger, aktører i finansmarkedene og partene
i arbeidslivet vet hva de kan forvente i budsjettpolitikken i årene
framover. Ved å legge et grunnlag for stabile forventninger om utviklingen
i priser, renter og valutakurs, støtter handlingsregelen på denne
måten opp om både pengepolitikken og inntektspolitikken. Forutsigbarhet
og stabilitet er viktig for næringslivet og for partene i arbeidslivet
når de går inn i lønnsoppgjørene.
Gjennom Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene
(TBU) og Regjeringens kontaktutvalg legges det til rette for en
felles forståelse av tallgrunnlaget for inntektsoppgjørene og av
viktige utfordringer for norsk økonomi. Den norske lønnsforhandlingsmodellen,
frontfagsmodellen, bygger på at lønnsveksten over tid må holdes
innenfor rammer som konkurranseutsatt sektor kan leve med. Det er viktig
å støtte opp om denne modellen. Da må vi også holde fast ved at
gjennomføringen av lønnsoppgjøret er partenes ansvar, slik at de
fullt ut tar hensyn til den økonomiske situasjonen. Det beste bidraget
politiske myndigheter kan gi er å føre en forsvarlig budsjettpolitikk,
i tråd med handlingsregelen og tilpasset den økonomiske situasjonen.
Oslo, i finanskomiteen, den 8. mai 2012
Torgeir Micaelsen |
Gerd Janne Kristoffersen |
leder |
ordfører |