Planlegging av store kraftledninger foregår i nettselskapene og består i at nettselskapene identifiserer behov for tiltak og velger hovedløsning eller konsept. Nettselskapet sørger for at konsekvensutredninger utføres. Når disse er ferdigstilt kan nettselskapet søke om konsesjon for tiltaket. Konsekvensutredningen skal bygge på fagrapporter om blant annet temaer som friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, landbruk, reindrift og andre samiske interesser, reiseliv, naturmangfold, landskap, luftfart og skipstrafikk, fiskeri og havbruk og nærføring og elektromagnetiske felt.

Konsesjonsbehandlingen består i dag av melding av prosjektet med fastsettelse av konsekvensutredningsprogram, NVE’s behandling av søknad og en eventuell klagebehandling i departementet. NVE fatter konsesjonsvedtak, som i dag kan påklages til Olje- og energidepartementet.

Denne konsesjonsbehandlingen innebærer langt mer enn å avgjøre hvorvidt en kraftledning bør bygges eller ikke. Ulike mulige trasévalg vurderes i lys av nettselskapets vurdering, konsekvensutredningen og innspill mottatt gjennom høringer og folkemøter. Detaljert valg av trasé og plassering av trafostasjoner mv. innebærer omfattende faglige vurderinger og avveininger, av både tekniske, naturfaglige og økonomiske forhold, samt hensyn til lokalsamfunnets synspunkter. Valg av trasé og vurdering av avbøtende tiltak er en viktig og den mest omfattende delen av energimyndighetenes vurdering.

Regjeringen foreslår at tidsbruken ved planlegging og konsesjonsbehandling av kraftledninger reduseres. Det skal fortsatt legges vekt på at beslutningsrelevant informasjon kommer fram gjennom innspill og høringsuttalelser fra berørte og andre interessenter, konsekvensutredninger og fra nettselskapet. Nettselskapene skal involvere interessenter og berørte tidlig i de prosessene selskapene og myndigheter legger opp til. NVE skal revidere kravene til kraftsystemutredningene, blant annet for å legge til rette for deltagelse av ulike interessenter.

Regjeringen foreslår å innføre en tidlig politisk involvering og å heve vedtaksmyndigheten til Kongen i statsråd. NVE skal fortsatt være den sentrale energimyndigheten i konsesjonsbehandlingen og fastsette konsekvensutredningsprogram, vurdere om prosjektet er samfunnsmessig rasjonelt, vurdere traséer og utarbeide innstilling til vedtak til departementet. Det innføres ekstern kvalitetssikring, slik at en ekstern tredjepart går gjennom prosjektet før det sendes til myndighetene.

Departementet viser til at endring av vedtaksmyndigheten medfører at klageretten bortfaller. Formelt vil endringen i all hovedsak bestå i at NVE ikke fatter vedtak, men avgir innstilling om utfallet av saken, og at departementet ikke klagebehandler, men forbereder saken for Kongen i statsråd.

NVEs innstilling vil være en sentral del av grunnlaget for departementets videre behandling. Departementet skal begrense seg til å vurdere de sider av sakene hvor politiske avveininger kan gjenstå, og å se på eventuelle endrede forutsetninger. Departementet skal på vanlig måte foreta legalitetskontroll av saksbehandling og lovanvendelse. Når saken er tilstrekkelig opplyst, fremmes tilråding for Kongen i statsråd.

Regjeringen mener at de endringer som her foreslås vil bidra til å tydeliggjøre de politiske valgene som må tas i forbindelse med beslutninger om store nettprosjekter, og hvilken informasjon og hvilke vurderinger som er relevante på de ulike stadiene i beslutningsprosessen.