Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Hadia Tajik, Truls Wickholm og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Eivind Nævdal-Bolstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at de lovendringsforslag som fremmes i proposisjonen, er en konsekvens av de endringer i Grunnloven som følger av den politiske avtalen mellom de politiske partiene på Stortinget, inngått 10. april 2008 og kalt «kirkeforliket». Komiteen viser videre til Innst. S. nr. 287 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 17 (2007–2008) Om staten og Den norske kirke, der denne avtalen ligger til grunn for innstillingen.

Komiteen viser til at det i avtalen heter:

«Avtalepartene er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles mål er at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd.

I samarbeid med Den norske kirke skal det gjennomføres en demokratireform, slik også kirken har tatt til orde for, slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Reformen gjennomføres med utgangspunkt i Bakkevig-utvalgets innstilling. Reformen skal inneholde etablering av reelle valgmuligheter, økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med offentlige valg. Det bør gjennomføres forsøk med ulike ordninger som evalueres i samarbeid med kirkens organer, før Stortinget vedtar endelig ordning for valg til Kirkemøtet og bispedømmeråd. Det legges til grunn at en tilfredsstillende demokratireform ut fra ovennevnte forhold er gjennomført i Den norske kirke i løpet av 2011.»

Komiteen viser videre til at de forslag til endringer i Grunnloven §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27 som framgår av den politiske avtalen, ble fremmet 30. september 2008 av representanter for alle de politiske partiene på Stortinget.

Komiteen viser videre til at kirkeforliket forutsatte at det skulle gjøres endringer i gravferdsloven med sikte på å bedre ivareta behovene til religiøse og livssynsmessige minoriteter i forbindelse med gravferd. Forslag om dette ble framsatt i Prop. 81 L (2010–2011), jf. Innst. 393 L (2010–2011), og vedtatt i juni 2011, jf. Lovvedtak 59 (2010–2011). Disse lovendringene trådte i kraft 1. januar 2012.

Komiteen viser til at grunnlovsendringene som følger av kirkeforliket har som intensjon å klargjøre Den norske kirkes frie stilling som trossamfunn. Dette innebærer at den religiøse virksomheten i Kirken ikke lenger vil være statens oppgave. Det er imidlertid statens oppgave å understøtte Kirken som trossamfunn, og å understøtte andre tros- og livssynssamfunn på lik linje. Komiteen slutter seg til forståelsen av at endringene representerer et nytt grunnlag for utvikling av Den norske kirke som selvstendig trossamfunn. Komiteen vil samtidig understreke viktigheten av å etablere sikkerhet for at endringene bidrar til å bevare Den norske kirkes mål om å være en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke.

Demokratireform og valgordning

Komiteen merker seg at deltagelsen ved valg til menighetsråd har hatt en markant økning fra en historisk deltagelse på 3–4 pst. til dagens deltagelse på omkring 13,5 pst. Det er også et stort fremskritt at det er etablert en ordning for valg til bispedømmeråd med en oppslutning på 10,6 pst. Komiteen mener det ligger til rette for at denne positive utviklingen kan fortsette, men dette forutsetter at Kirken lykkes i det videre utviklingsarbeidet omkring valgene. Komiteen viser til at evalueringen av kirkevalget i 2011 peker på antall forkastede stemmer ved valg til bispedømmeråd som en stor utfordring. Også utford-ringer omkring utarbeidelse av lister til begge valgene som gir reelle valgmuligheter, like muligheter for kandidatene og ordning for å etablere listene, må løses bedre enn i dag. Komiteen mener likevel at demokratireformen så langt er tilfredsstillende fulgt opp av Kirken.

Komiteen vil anerkjenne det arbeidet Den norske kirke gjør for å finne nye valgordninger og at Kirken selv klart uttrykker et ønske om å finne frem til velfungerende demokratiske løsninger både når det gjelder valg og når det gjelder avgjørelser som skal tas i de kirkelige organer. Komiteen mener det er viktig at Kirkens medlemmer oppfatter at det i større grad enn tidligere etableres ordninger som gir reelle valgmuligheter ved valg til de kirkelige organer. Det er også viktig at Kirken oppfattes som en åpen organisasjon som gir medlemmene anledning til å uttrykke sine meninger gjennom demokratiske prosesser overfor de styrende organer. Komiteen vil peke på at valgdeltagelse ikke er et punkt kirkeforliket har satt som kriterium for gjennomføring av reformen.

Komiteen ser det som utfordrende for Stortinget å ta stilling til fremtidig valgordning for Den norske kirke nå. Den norske kirke har varslet at den vil utarbeide nye forslag til løsninger på de utfordringer som er påpekt, og komiteen ser det som avgjørende at Kirken får mulighet til å komme med forslag til ny valgordning. Komiteen ber om at regjeringen utarbeider forslag til endringer i loven som legges frem for Stortinget. Komiteen ber videre om at regjeringen holder tett kontakt med kirkelige organer og forlikspartnerne i dette arbeidet for å komme frem til den valgordning som skal legges til grunn for fremtidige valg, jf. Innst. 233 S (2011–2012) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om de grunnlovsendringer som ligger til grunn for denne saken. Komiteen foreslår på bakgrunn av dette:

«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn av Den norske kirkes behandling av forslag til valgordning, komme tilbake til Stortinget med egen sak om ny valgordning for Den norske kirke i løpet av våren 2013.»

Tilsettinger

Komiteen merker seg at forslagene omkring tilsettingsmyndighet er helt i tråd med Kirkemøtets egne anbefalinger, og mener en gjennom dette får en helhetlig og god ordning for tilsettinger i Kirken som trossamfunn.

Komiteen slutter seg til forslaget om at tilsettingsmyndighet for biskoper legges til Kirkerådet, og at regler for slik tilsetting skal fastsettes av Kirkemøtet. Videre støttes forslaget om at tilsettingsmyndighet for proster legges til bispedømmerådet.

En konsekvens av Kirkens frie stilling som trossamfunn er at «kirkelig statsråd» oppheves i grunnloven. En konsekvens av dette er da at kravet til medlemskap i Den norske kirke for statsråden med ansvar for kirkesaker, fjernes. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av det nye forslaget i kirkeloven § 38 nytt fjerde ledd som påpeker at det i tvister omkring ansettelsesforhold der Kirkens lære kan være et moment, skal påses at de teologiske spørsmålene skal avgjøres av vedkommende biskop, det ansvarlige kirkelige organ, og om nødvendig av Lærenemnda.

Lovendringer

Komiteen viser til de endringer som foreslås gjort i Grunnloven §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27 som følge av forslagene i kirkeforliket, og som er behandlet og anbefalt av kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 233 S (2011–2012). Komiteen viser til forestående vedtak i Stortinget om disse grunnlovsendringene.

Komiteen viser videre til de foreslåtte endringer i gravferdsloven og kirkeloven og anser disse som nødvendige og riktige i oppfølgingen av kirkeforliket. Lovendringene ivaretar den endring i statskirkeordningen som nå gjennomføres, og legger til rette for det økte selvstyre Den norske kirke nå skal ha som trossamfunn. Komiteen ser imidlertid ikke bort fra at det kan bli behov for ytterligere endringer i lovverket i en videre tilpasning av demokratiprosessen i Den norske kirke.

Forrige kapittel
Neste kapittel