Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremmet av
Vera Lysklætt og Odd Einar Dørum gjelder vern av privatlivets fred
og personopplysninger.
Forslagsstillerne viser til at vern om en privat sfære
er grunnleggende i et liberalt demokrati. Frihet forutsetter at
hvert menneske vernes mot utilbørlige inngrep i privatlivet, og
mot registrering og overvåking som ikke fremtrer som strengt nødvendig.
Demokrati forutsetter at det i siste instans er borgerne som kontrollerer
staten, ikke staten som kontrollerer borgerne.
Forslagsstillerne viser videre til at personvernbegrepet
er sammensatt og rommer mange ulike interesser og verdier. Personvern
innebærer først og fremst beskyttelse av hjem og privatsfære. Men
personvern gjelder også i stor grad beskyttelse mot utilbørlig elektronisk
behandling og bruk av personopplysninger. Forslagsstillerne mener
at det i vår tid er sterkt behov for omsider å etablere grunnlovsbeskyttelse
for begge disse sidene av personvernet.
Både medieutviklingen og utviklingen i det offentliges
virksomhet, derunder i forbindelse med bekjempelsen av terror, har
gjort vernet for privatsfæren stadig mer prekær. Ved behandlingen
av den nye § 100 i Grunnloven om ytringsfrihet mv. i september 2004
anmodet Stortinget om å få spørsmålet om grunnlovsfesting av vern for
privatlivet utredet. Det er på høy tid at spørsmålet nå bringes
ut av dødvannet.
Forslagsstillerne viser til at det i de siste
25 årene har vært et vedvarende, økende press for å gjøre det enklere
å samle, bruke og oppbevare personopplysninger. Den teknologiske
utviklingen gjør personopplysninger både mer tilgjengelig og mer
utsatt for misbruk. Vi legger stadig fra oss flere elektroniske
spor og personlige kjennetegn blant annet via telekommunikasjon,
betalingsformidling og ved å bruke personnummeret vårt. Det store
tilfanget av nye nettmedier gjør også at vi i mye større grad enn
tidligere legger fra oss elektroniske spor. Mengden av disse enkeltsporene
kan danne et mønster, og dagens teknologi gjør det svært enkelt
å finne og misbruke informasjon om andre.
I de fleste moderne konstitusjoner finnes det bestemmelser
om vern om privatsfæren, og bestemmelser om beskyttelse av personopplysninger
er på vei inn. Det er etter forslagsstillernes syn viktig at disse
verdier også i Norge bringes opp på samme nivå i hierarkiet av rettsregler
som bl.a. bestemmelsene om ytrings- og informasjonsfrihet. Dette
kan bare skje gjennom grunnlovsfesting.
Personvernet reguleres i dag av blant annet straffelovens
bestemmelse om ærekrenkelse og privatlivets rett til fred. Til dette
kommer bestemmelsene i personopplysningsloven, helseregisterloven,
lov om elektronisk kommunikasjon og loven om Schengen informasjonssystem
(SIS).
Ifølge The Privacy and Human Rights Report for 2007
preges Norge av systematisk mangel på personvernssikring. Forslagsstillerne
finner det bekymringsfullt at dagens grunnlov i denne forbindelse
ikke er tilpasset den teknologiske utviklingen og at personvernet
ikke er godt nok ivaretatt.
Til tross for at personvern er regulert i en
rekke lover, mener forslagsstillerne at personvernet i dag ikke
har den rettslige tyngden som slike grunnleggende rettigheter fortjener
og som bare en grunnlovsfesting vil kunne gi.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«I – Privatlivets fred
Alternativ 1 A:
Ny § 100 b skal lyde:
Enhver har rett til respekt for privatliv og
hjem.
Alternativ 1 B:
Ny § 100 b skal lyde:
Enhver har Ret til Respekt for Privatliv og
Hjem.
Alternativ 2:
Ny § 100 a:
Som alternativ 1 A eller 1 B.
II – Personopplysninger
Alternativ 1 A:
Ny § 100 c skal lyde:
Enhver har rett til beskyttelse av personopplysninger
om seg selv, til innsyn i slike opplysninger og til om nødvendig
å kunne korrigere innholdet. Slike opplysninger kan bare benyttes
i samsvar med uttrykkelig angitte formål og på grunnlag av lov eller
informert samtykke fra den opplysningene gjelder. De skal slettes
når formålet ikke lenger er til stede.
Alternativ 1 B:
Ny § 100 c skal lyde:
Enhver har Ret til Beskyttelse af Personoplysninger
om sig selv, til Indsyn i saadanne Oplysninger og til om nødvendig
at kunne korrigere Indholdet. Saadanne Oplysninger kunne bare benyttes
i Overensstemmelse med udtrykkelig angivne Formaal og paa Grundlag
af Lov eller informert Samtykke fra den, Oplysningerne gjælde. De
skulle slettes, naar Formaalet ikke længer er tilstede.
Alternativ 2:
Ny § 100 b:
Som alternativ 1 A eller 1 B.
Alternativ 3:
Ny § 100 a:
Som alternativ 1 A eller 1 B.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til Dokument 16 (2011–2012) – rapport fra Menneskerettighetsutvalget
om menneskerettigheter i Grunnloven som ble avgitt til Stortingets
presidentskap 19. desember 2011. Utvalget har utredet og fremmet
forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven, med det formål
å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi
sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang. Rapporten ligger for
tiden til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
I forbindelse med oppfølgingen av Menneskerettighetsutvalgets
rapport må det foretas en samlet vurdering av menneskerettighetenes
plass i Grunnloven.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, anser det derfor som lite hensiktsmessig
å realitetsbehandle det foreliggende forslaget i Dokument nr. 12:18
(2007–2008) om grunnlovsfesting av privatlivets fred og personopplysninger
nå.
På denne bakgrunn vil flertallet anbefale
at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlem fra Venstre deler komiteens
syn på at det må foretas en samlet vurdering av menneskerettighetenes
plass i Grunnloven, i forbindelse med oppfølgingen av Menneskerettighetsutvalgets
rapport. Dette medlem mener likevel at det er viktig
at grunnlovsforslagene som ble fremmet i forrige periode, og som
omhandler menneskerettigheter, får en vanlig og grundig vurdering
av komiteen og av Stortinget.
Dette medlem viser til at det
er et stadig og økende press for å samle, bruke og oppbevare personopplysninger. Dette
medlem viser videre til at kontroll- og konstitusjonskomiteen
under behandlingen av ny § 100 i Grunnloven i 2004 anmodet Stortinget
om å få spørsmålet om grunnlovsfesting av privatlivet utredet (Innst.
S nr. 270 (2003–2004)). Personvernkommisjonen konkluderte enstemmig
i sin innstilling med at personvern og privatlivets fred bør grunnlovsfestes
(NOU 2009:1 Individ og integritet). Dette medlem er
derfor glad for at Menneskerettighetsutvalget i sin rapport om menneskerettigheter
(Dokument 16 (2011–2012)) har drøftet og foreslått en grunnlovsbestemmelse
om personvern.
Dette medlem mener personvernet
i dag ikke har den rettslige tyngden som slike grunnleggende rettigheter
fortjener og som bare en grunnlovsfesting vil gi. Dette medlem mener en
grunnlovsfesting av privatlivets fred og personopplysninger vil
for-ankre personvern som et tungtveiende hensyn og en grunnleggende
rettighet i norsk rett. Dette medlem mener Stortinget
bør signaliserer at retten til en privatsfære er en grunnleggende
menneskerettighet og anbefaler på denne bakgrunn at forslag I alternativ
1B og forslag II alternativ 1B bifalles.
Forslag fra Venstre:
Forslag 1
Dokument nr. 12:18 (2007–2008) – grunnlovsforslag
fra Vera Lysklætt og Odd Einar Dørum om ny § 100b og ny § 100c i
Grunnloven (om privatlivets fred og personopplysninger), forslag I
alternativ 1B og forslag II alternativ 1B – bifalles.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 12:18 (2007–2008) – grunnlovsforslag
fra Vera Lysklætt og Odd Einar Dørum om ny § 100b og ny § 100c i
Grunnloven (om privatlivets fred og personopplysninger), samtlige
alternativer – bifalles ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 22. mai 2012
Anders Anundsen |
Per-Kristian Foss |
leder |
ordfører |