Jeg viser til brev 17. april 2012 fra Stortingets
finanskomité hvor det bes om uttalelse vedrørende Dokument 8:89
S (2011-2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Christian Tybring-Gjedde,
Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Jørund Rytman. Temaet er
informasjon til hver enkelt skattyter om hva skattepengene brukes
til.
Representantene fremmer i ovennevnte dokument
følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen
iverksette en ordning der hver enkelt skattebetaler blir informert
om hvordan myndighetene bruker pengene skattebetalerne har betalt
inn.
Som begrunnelse for forslaget heter det bl.a.: ”En større bevissthet rundt hva pengene brukes til
vil skape en bedre debatt om offentlig pengebruk, og om man opplever
at man får de tjenestene man er med på å finansiere. Informasjonen er
riktignok allerede tilgjengelig i statsbudsjettets dokumenter, men
dette er vanskelig tilgjengelig for mange personer. En enklere presentasjon
i form av brev til skattyterne vil trolig øke befolkningens interesse
og kanskje trigge nysgjerrigheten til å studere hele eller deler
av statsbudsjettet nærmere.”
Videre er det vist til at slik informasjon bør
”presenteres hensiktsmessig både i et kakediagram og
som en liste der det ved kronebeløp vises hvor mye av skatten man
betaler som går til hvert formål. Informasjonen kan komme i forbindelse med
første skatteberegning og eventuelt skatteoppgjøret.”
I det følgende gis en nærmere
vurdering av forslaget:
Jeg støtter på generelt grunnlag ønsket om å
tilrettelegge for økt bevissthet i samfunnet om hva offentlige midler
brukes til, herunder at det kan vurderes å innføre en ordning hvor
skattebetalerne blir informert om hvordan myndighetene bruker pengene
som utlignes i skatteoppgjørene.
Jeg ser også nytten av at Skatteetaten kan bistå
i å formidle slik folkeopplysning, ev. i forbindelse med skatteoppgjøret.
Det er imidlertid flere kompliserende forhold som må vurderes i
en slik sammenheng. Blant annet vil det være svært komplisert å
legge inn individuelle forutsetninger eller data i en slik presentasjon.
Mindre komplisert vil det være å utstyre skatteoppgjøret med et
generelt ”kakediagram” som, likt for alle, gir en prosentvis inndeling
av offentlige utgifter på ulike, store utgiftskategorier.
Det er ingen direkte kobling mellom hva som
betales i skatt av den enkelte og fordelingen av offentlige utgifter.
Skatteoppgjørene for personlig skattepliktige omfatter inntektsskatt
til kommune, fylkeskommune og stat, formuesskatt til kommune og
stat, og medlemsavgift til folketrygden. Disse skattene omfatter
om lag 40 pst. av alle skatter og avgifter. Resten gjelder store beløp
i petroleumsskatt, annen selskapsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift,
særavgifter mv. Dette reiser flere spørsmål rundt avgrensinger for
informasjonsgrunnlaget, og det blir fort uoversiktlig og komplisert.
En rekke skjønnsmessige avgrensninger vil være nødvendig og må vurderes
nærmere.
Det må også tas i betraktning at prosessene
med å utarbeide skatteoppgjør er kompliserte og tidkrevende. Innføringen
av nye elementer vil komplisere disse ytterligere og kan skape økt tidspress.
Det må derfor vurderes nærmere om slik informasjon til skattyterne
mest hensiktsmessig bør inngå i skatteoppgjøret, eller om det heller
bør formidles gjennom andre kanaler.
Det er med andre ord flere forhold som må vurderes
nærmere før jeg kan ta endelig stilling til representantenes forslag.
Jeg anbefaler at Stortinget stiller seg positiv til ideen om informasjonstiltak
om bruken av skattepengene, men ikke ennå tar standpunkt til iverksetting
av noe konkret opplegg. I stedet bør Finansdepartementet i samarbeid
med Skattedirektoratet først vurdere ulike praktiske løsninger,
som Stortinget så orienteres om.