Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til at sammenslåingen av helseregionene Sør og Øst er vedtatt
av Stortinget ved Innst. S. nr. 167 (2006–2007), jf. St. prp. nr.
44 (2006–2007). Sammenslåingen er begrunnet med effektivisering
av driften og for å sikre pasientbehandlingen. Et vesentlig argument
for sammenslåingen var at sykehusene i Oslo lå i to ulike helseregioner.
Ullevål og Aker lå i helseregion Øst, mens Rikshospitalet og Radiumhospitalet
lå i helseregion Sør. Mange like fag- og forskningsmiljøer var derfor
spredt rundt i et begrenset område i Oslo. Det var bred enighet
om at dette var en uhensiktsmessig organisering både styringsmessig
og med hensyn til kvalitet og ressursbruk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Oslo universitetssykehus ble dannet 1. januar 2009
gjennom sammenslåing av Rikshospitalet, Ullevål, Aker og Radiumhospitalet.
Styret for Helse Sør-Øst RHF vedtok 20. november 2008 sammenslåing
av sykehusene til Oslo universitetssykehus HF (OUS HF).
Styresak nr. 108-2008 (Omstillingsprogrammet). Etter
sammenslåingen er OUS et av Skandinavias største sykehus med rundt
20 000 ansatte. Sammenslåingen er omtalt som hovedstadsprosessen.
Flertallet viser til at den har
hatt korrespondanse med Helse- og omsorgsministeren i to omganger
knyttet til omstillingene ved Oslo universitetssykehus (heretter
OUS). På bakgrunn av opplysninger fremkommet i diverse medier om
kritiske forhold knyttet til deler av omstillingsprosessen, samt
korrespondansen mellom komiteen og statsråden, besluttet komiteen
å åpne sak. Komiteen åpnet sak knyttet til tre konkrete deler av
sammenslåingsprosessen. De tre områdene er:
Flertallet viser til at det under
behandlingen av saken også er kommet påstander om juks med ventelister
ved OUS. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i egen henvendelse
til helse- og omsorgsministeren tatt opp denne problemstillingen
og ser det i sammenheng med forhold knyttet til pasientsikkerhet.
Komiteen avholdt 2. mars 2012 kontrollhøring
i saken.
Flertallet viser til at det har
vært omfattende offentlig interesse rundt sammenslåingsprosessen
ved OUS, men understreker at formålet med den saken komiteen har
åpnet ikke er en evaluering eller gjennomgang av hele sammenslåingsprosessen.
Det er heller ikke ment som en evaluering av prosessen så langt,
men lagt opp som en kontroll av de delene av prosessen som flertallet finner
kritisk. Flertallet viser videre til at det under
den åpne kontrollhøringen ikke var noen av dem som ble hørt som
ville stanse sammenslåingsprosessen som sådan. Enkelte mente imidlertid
at en måtte ha større samsvar mellom gjennomføringstid og de store oppgaveendringene
sammenslåingen faktisk medførte. Dette kommer flertallet tilbake
til.
Flertallet viser til
at de ulike sykehusene før sammenslåingen hadde forskjellige IKT-systemer
for håndtering av pasientinformasjon. Prosjektet «Klinisk arbeidsflate»
var ment å sørge for at de ulike IKT-systemene kunne «snakke sammen»
slik at en fikk ett pasientoppfølgingssystem på hele sykehuset.
I den åpne kontrollhøringen understreket flere av de som ble hørt
viktigheten av klinisk arbeidsflate som premiss for sammenslåingen
av sykehusene. Aasmund Bredeli sa følgende om dette:
«Dette var helt grunnleggende – hadde jeg nær sagt
– for å kunne kommunisere mellom sykehusene, og når man samtidig
begynner å flytte pasienter og dels også personell mellom sykehusene,
sier det seg selv at da har vi ikke tilgjengelig informasjon der
pasientene til enhver tid er. Vi får et informasjonstap, vi får
en diskontinuitet i dette, og det vil i sin ytterste konsekvens
påvirke pasientsikkerheten.»
Bjørn Wølstad-Knudsen fra Fagforbundet fulgte opp
med å si at:
«Det er jo en del av sykehusets hjerte å ha et KA-system
som fungerer og kommuniserer på tvers. Vi har altså et sykehus som
er på fire geografiske steder, og har samme pasientbehandling på
alle de fire sykehusene, gjennomgående som klinikker. Hvis disse
ikke kommuniserer sammen, må man altså hente ut dette manuelt og
overføre. Det er et svært tidstap gjennomgående for alle yrkesgrupper
på sykehuset som jobber opp mot en klinisk arbeidsflate. Så dette
er helt avgjørende, og det burde faktisk ha vært planlagt før man gikk
til denne store fusjonen og denne store omstillingen.»
Flertallet viser til at OUS ble
dannet 1. januar 2009. Helseregion Sør-Øst (heretter HSØ RHF) utlyste
anbudskonkurranse om en overordnet portalløsning (KA) 8. juli 2009.
Det innkom to anbud. Ett fra Logica AS og ett fra CSAM Health AS.
Sistnevnte er etterfølgeren til den kliniske arbeidsflate som ble
laget da Rikshospitalet og Radiumhospitalet ble slått sammen i 2005
og som fortsatt var og er i bruk på de aktuelle lokasjoner. I desember
2009 inngikk helseregionen en fireårig rammeavtale med Logica om
en klinisk portalløsning som skal brukes ved OUS og som kan brukes
ved andre sykehus i regionen.
Flertallet er kjent med at CSAM
Health AS klaget anskaffelsen inn for KOFA. I klagen fremgår det
flere kritiske merknader, særlig med tanke på om tilbudet fra Logica
kan oppfylle den korte og kritiske tidsfristen for implementering av
ny klinisk arbeidsflate. I anbudsdokumentene fremgår det at fristen
for implementering er satt til 1. juni 2010 da de ulike sykehusene
skal begynne å arbeide på tvers og fungere som ett sykehus. Det
er et kritisk punkt i anbudsdokumentet, hvilket ble bekreftet av
daværende konserndirektør i Helse Sør-Øst RHF og styreleder ved OUS,
Steinar Marthinsen, under kontrollhøringen.
I klagen fra CSAM til KOFA står blant annet:
«det er helt urealistisk at konkurrenten skal kunne
innfri de obligatoriske kravene til ytelsen innen tidsfristen for
produksjonssetting og muliggjøre en effektiv anvendelse av felles
klinisk informasjon for 15000 brukere den 01.06. I stedet er risikoen
for utviklingsproblemer og det faktum at målet ikke når med tilhørende
merkostnader overført fra leverandøren til kunden.»Klage
over tildelingsbeslutning, 9. desember 2009.
I forbindelse med klagen til KOFA fikk CSAM Health
AS utarbeidet en egen analyse som sammenlignet tilbudene til CSAM
Health AS og Logica. Undersøkelsen ble gjennomført av Handelshøyskolen
BI. Her fremgår det blant annet at:
«Det er vanskelig å gi en konkret vurdering av Logicas
tilbud da planene er svært lite konkrete mht et innføringsprosjekt
hos OUS.»Vedlegg til klage over tildelingsbeslutning, vurdering
fra Handelshøyskolen BI, side 2.
Videre fremgår det at:
«Logicas gjennomføringsplan i tilbudet fremstår som
en plan med stor sannsynlighet for negative avvik.»Vedlegg
til klage over tildelingsbeslutning, vurdering fra Handelshøyskolen
BI, side 2.
KOFA avsluttet saken 20. august 2010 på bakgrunn
av at klagen ble trukket.
Flertallet merker seg at innholdet
i klagen fra CSAM Health AS til KOFA var kjent for HSØ RHF på det
tidspunkt avtale ble inngått med Logica AS. Flertallet er
videre kjent med at daværende konserndirektør Steinar Marthinsen inngikk
rammeavtalen på vegne av HSØ RHF samtidig som han var ansvarlig
for OUS gjennom å være styreleder for selskapet.
Flertallet understreker at helse-
og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i kontrollhøringen
kommenterte dobbeltrollene på denne måten:
«Samtidig registrerer jeg jo også at Helse Sør-Øst
ikke har den praksisen nå. Jeg tror det er klokt å ha egne styreledere
til helseforetakene.»
Flertallet deler statsrådens
syn på dette punkt.
Flertallet viser til at Aker,
Rikshospitalet og Ullevål opphørte som egne sykehusenheter 1. januar
2010 og at OUS med det fikk felles ledelse og eget budsjett. Flertallet viser
videre til at det ble klart allerede i februar 2010 at tidsplanen
for gjennomføring av prosjektet ikke kom til å holde.
Flertallet har registrert at
systemet ble overlevert OUS først i februar 2011 og at styret ved OUS
først i april 2011 vedtok å avslutte forholdet til Logica fordi
leveransen ifølge styret ved OUS ikke kunne brukes som forutsatt.
Flertallet er videre kjent med
at HSØ RHF gjennomførte en risikoanalyse i forkant av anskaffelsen
hvor det fremgikk at kjøp av systemet til CSAM ble vurdert til å
ha mindre risiko, da løsningen allerede var etablert ved OUS-Rikshospitalet,
noe som ville medføre noe mindre risiko knyttet til teknisk drift
og opplæring av brukere ved ibruktagelse 1. juni 2010.Computerworld
23. mai 2011 (www.idg.no).
For flertallet fremstår det som
klart at både HSØ RHF og OUS var kjent med den vesentlige usikkerheten
ved den valgte løsningen i dette IKT-prosjektet allerede ved avtaleinngåelsen. Flertallet mener
det er uheldig at avtale ble inngått uten nærmere undersøkelser
av de nye og vesentlige opplysningene som fremkom i KOFA-klagen
fra CSAM.
Flertallet kan ikke se at det
ble gjennomført virkningsfulle tiltak for å forsikre seg om at fremdriften
ble holdt underveis. Flertallet viser også til at
leverandøren i tilbudet skyver en viktig del av risikoen for prosjektet
over på bestiller gjennom krav om rask utprøving og kvalitetssikring.
Flertallet viser til at det er
konstatert at totalkostnaden for klinisk arbeidsflate vil være 159 mill.
kroner og gjenbruksverdien på 40 mill. kroner.Styremøte
i Helse Sør-Øst RHF 14. september 2011.Flertallet viser
til at det i tillegg må legges til grunn et vesentlig effektivitetstap
ved sykehuset som følge av at Klinisk arbeidsflate ikke har blitt innført
i tråd med den opprinnelige planen. Flertallet understreker
at det fra flere hold i kontrollhøringen ble pekt på ulike utslag
av den manglende felles IKT-løsningen som både er ressurskrevende
og som kan påvirke pasientsikkerheten.
Flertallet viser til at det er
viktig med klare ansvarsforhold når store omstillingsprosesser igangsettes
og at det er en viktig forutsetninger for at prosessen blir vellykket.
Klinisk arbeidsflate var en klar forutsetning for at sammenslåingen skulle
bli vellykket og at en kunne dra ut de nødvendige effektivitetsgevinstene
til fordel for pasientene og de ansatte. Flertallet understreker
at det er statsråden som har ansvaret for det som skjer i helsevesenet
også i den styringsmodellen som i dag gjelder for helseforetakene. Statsråd
Anne-Grete Strøm-Erichsen sier selv dette om ansvaret:
«For å si det sånn. Jeg er ansvarlig for alt som skjer
i helsevesenet.»
Flertallet viser til at ansvaret
for anskaffelsen ligger hos HSØ RHF. HSØ RHF valgte å inngå en rammeavtale
som Oslo universitetssykehus ble nødt til å benytte seg av. Valget
ble gjort i en situasjon hvor HSØ RHF var fullstendig klar over
at OUS måtte ha et slikt system for å koble sammen sine ulike sykehus
under sammenslåingsprosessen. Det fremstår som klart at utfordringene
ved OUS var hovedårsaken til at HSØ RHF inngikk rammeavtale. Administrerende
direktør Bente Mikkelsen mener imidlertid at ansvaret, etter at
OUS besluttet å benytte seg av rammeavtalen, ligger hos OUS, der
hennes underordnede, daværende konserndirektør i HSØ RHF, Steinar
Marthinsen, var styreleder. Under kontrollhøringen ble følgende
spørsmål stilt:
«Men da er det riktig som jeg sier, at det er din viseadministrerende
direktør, eller konserndirektør – avhengig av når dette skjedde
– som inngikk avtalen på vegne av det regionale helseforetaket,
som også er styreleder, og som sitter med ansvaret for at dette
ikke gikk bra. Er det riktig forstått?»
Mikkelsen svarer:
«Det regionale helseforetaket har ansvaret, og han
– som min stedfortreder – undertegnet avtalen, den regionale rammeavtalen.»
Flertallet mener på denne bakgrunn
å kunne konstatere at HSØ RHF inngikk den risikofylte avtalen og
har ansvaret for oppfølgingen av den og at oppfølgingen overfor
OUS i ettertid verken har vært tilstrekkelig eller god nok til å
hindre det som etter hvert utviklet seg til en kritisk IKT-skandale
med store konsekvenser for driften ved OUS. Flertallet viser
til at HSØ RHF var den sentrale aktør både ved anskaffelse og etter
avropet med bakgrunn i at HSØ RHF hadde satt inn en fra egen administrasjon
som styreleder ved sykehuset.
Flertallet mener dette fremstår
som en kritikkverdig sammenblanding og mener det er avgjørende for
fremtidige anskaffelser at en grundig vurderer risikobildet og setter
seg i stand til å forebygge vesentlige avvik på et tidligere tidspunkt.
Flertallet mener det
er viktig for tilliten til helsevesenet at helsetjenesten drives
med lavest mulig risiko for pasienten. Det er derfor bekymringsfullt
når direktør for Statens helsetilsyn, Lars E. Hanssen, sier til
komiteen i den åpne kontrollhøringen at:
«Men det er viktig å ha som bakgrunn for denne høringen
at tilsynsmyndigheten mener at helsetjenestene i Norge generelt
drives med for høyt risikonivå.»
Videre sa Hanssen:
«Dette har vi sett nærmere på, f.eks. ved innflyttingen
i Ahus, hvor vi gikk veldig grundig inn og så på de risikoanalyser
som var gjort, og om de var tilfredsstillende ut fra det vi mener
legges til grunn. Og det mente vi ikke de var.»
Flertallet vil imidlertid understreke
at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom høy risiko og det
faktiske antall feil. Flertallet kommer nærmere inn
på dette når det gjelder forholdene på Oslo universitetssykehus.
Flertallet har registrert en
rekke oppslag i media der det er fremmet påstander om at pasientsikkerheten
ved OUS svikter. Flertallet har ikke gått inn i enkelttilfeller
ut over at flertallet forholder seg til de opplysningene
som er gitt komiteen blant annet gjennom kontrollhøringen. Der omtaler
fylkeslegen for Oslo og Akershus, Petter Schou, både generelt og
noen konkrete tilfeller han har behandlet etter klage fra pasient eller
pårørende.
Flertallet har merket seg at
fylkeslegen i Oslo og Akershus har vært involvert i en rekke saker knyttet
til OUS og omstillingsprosessene ved sykehuset. Schou sa dette i
tilknytning til omfanget av saker:
«I tillegg til en rekke enkeltsaker har Fylkesmannen
for øyeblikket ti pågående tilsynssaker på systemnivå mot Oslo universitetssykehus,
alle med bakgrunn i omstillingen. Ni er mot spesifikke fagmiljøer.
Sak nr. 10 er en mer overordnet systemsak, hvor sykehuset er bedt
om å redegjøre for en rekke forhold rundt risikovurdering og konsekvensanalyser
ved enhver omorganisering. De ni andre pågående sakene for øyeblikket er
bl.a. mot Barnehjerteseksjonen, mot økt antall sykehusinfeksjoner,
smitterisiko ved dialyseavdelingen, ventetid ved utredning av brystkreft,
for knapp intensivkapasitet, for liten kapasitet og dårlig organisering
av psykiatritilbudet til barn og unge og svikt og svakheter i det pasientadministrative
systemet, som heter PAS.»
Flertallet merket seg også at
Schou mente det var forhøyet risiko i forbindelse med behandling av
hjerneslag, og at tilbudet til barn med såkalt «shunt» er uforsvarlig
organisert. Schou sa også at:
«Vi har også nylig måttet konkludere med at Avdeling
for radiologi og nukleærmedisin drives med for høy risiko for svikt
i pasientsikkerheten, og at dette med sannsynlighet kan ha medført uforsvarlig
drift i større eller mindre perioder.»
Flertallet vil understreke at
det til tross for økt risiko i driften ved OUS på det nåværende
tidspunkt, ikke kan dokumenteres økt feilbehandling eller flere
feil enn tidligere, men at risikoen for at slike feil skal oppstå
er større enn ved normal drift. Flertallet ber departementet
komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom fylkeslegens undersøkelser
konkluderer med at det er sammenheng mellom de klagene som er til
behandling og selve omstillingsprosessen.
Flertallet mener det kan forventes
en større risiko ved drift under store omstillinger, men mener det
er avgjørende at det fra eiers side arbeides for å redusere risikoen
mest mulig. Flertallet viser også til at omstillingsprosessen
har vært og er belastende for de ansatte og at det i seg selv kan
bidra til å øke risikoen i driften ved sykehuset.
Flertallet viser til at Norsk
Sykepleierforbund fortalte komiteen i kontrollhøringen at pasienter forsvinner
i behandlingsløpet:
«Vi har også eksempler på at pasienter har falt ut av
systemet ved flyttinger av pasienttilbud, fordi man manuelt må legge
inn journalene til disse pasientene.»
På spørsmål fra representanten Anundsen om hun
virkelig mente at pasienter forsvinner på veien i behandlingskjeden
svarer foretakstillitsvalg i Norsk Sykepleierforbund, Merete Norheim
Morken:
«Ja, det mener vi. Vi har hatt masse eksempler på
at det skjer.»
Flertallet viser til at det har
vært vanskelig å få undersøkt disse påstandene nærmere, men understreker
at det er alvorlig for pasientsikkerheten dersom det er riktig at
pasienter forsvinner i behandlingskjeden. Flertallet mener
det er avgjørende for tilliten til behandlingen som gis ved OUS
at departementet forsikrer seg om at det nå er etablert rutiner
som sikrer pasienter fra å forsvinne underveis i behandlingskjeden.
Dersom slike rutiner ikke fungerer tilfredsstillende, bør statsråden
instruere HSØ RHF/OUS i å gjennomføre nødvendige tiltak uten videre
opphold.
Flertallet ber om at statsråden
kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med informasjon om hvordan
dette er fulgt opp. Flertallet registrerer at 94,4
prosent av medlemmene i Norsk Sykepleierforbund er helt eller delvis
enig i at omstillingsprosessen – med den retningen den tar nå –
vil gå ut over pasient-sikkerheten ifølge en QuestBack gjennomført
av NRK Dagsrevyen i januar 2012. Flertallet viser
til at det i samme undersøkelse er 71,7 prosent av sykepleierne som
selv kjenner til bekymringsfulle forhold med tanke på pasientsikkerhet,
som er en direkte konsekvens av omstillingen.NRK Dagsrevyens
spørreundersøkelse til Sykepleierforbundets medlemmer om forhold ved
OUS jan. 2012.
Flertallet viser videre til at
samme undersøkelse viser at mer enn halvparten av medlemmene i Norsk
Sykepleierforbund er enig eller delvis enig i at det er en fryktkultur
i OUS og at ansatte ikke tør å si hva de mener. Flertallet er
bekymret for at en slik fryktkultur i helseforetaket skal hindre
varslinger og bidra til å svekke pasientsikkerheten.
Dette bildet styrkes etter flertallets syn
av uttalelser fra Den norske legeforening fremsatt i høring i helse-
og omsorgskomiteen datert 29. november 2011, i tilknytning til behandlingen
av Representantforslag 24 S (Dokument 8:24 S (2011–2012) fra stortingsrepresentantene Per
Arne Olsen, Bent Høie, Laila Dåvøy og Trine Skei Grande om tiltak
for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingsprosessen ved
Oslo universitetssykehus. President i Legeforeningen Hege Gjessing
uttalte under denne høringen:
«Folk sier ikke fra lenger, man deltar ikke kritisk inn
i diskusjonene fordi man opplever å i verste fall miste jobben.»
Flertallet mener en slik fryktkultur
åpenbart kan svekke pasientsikkerheten.
Flertallet mener dette er svært
alvorlig og urovekkende signaler fra mange av dem som er nærmest
pasienten i det daglige. Flertallet forutsetter at
statsråden i sin styringsdialog med HSØ RHF følger opp dette nøye
og melder tilbake til Stortinget på egnet måte.
Flertallet viser til at Norge
ser ut til å ligge etter andre nordiske land i lovfokus på pasientsikkerhet,
til tross for at det generelle søkelys på pasientsikkerhet over
tid har forsterket seg gjennom flere tiltak. I Sverige ble det innført
en egen lov i 1936 om uøns-kede hendelser i helsetjenesten. Danmark
vedtok en egen lov om pasientsikkerhet i 2003 som nå er inkorporert
i Sundhedsloven. Flertallet er derfor fornøyd med
at det er varslet en stortingsmelding om pasientsikkerhet i løpet
av 2012.
Flertallet viser til
at det er en hierarkisk oppbygning av systemet for styring av helsevesenet. Når
det gjelder sykehusene, har det enkelte foretak egne styrer som
er ansvarlig for egen drift overfor det regionale helseforetaket,
som utnevner styret. Det er de regionale helseforetakene, som også
har egne styrer, som har ansvaret for den overordnede styring med
det enkelte sykehus. Departementet opptrer som eier og forvaltningsmyndighet
overfor de regionale helseforetakene og utnevner styret. I tillegg
er det en rekke organ som vil få innvirkning og påvirking innenfor
styringen av spesialisthelsetjenesten, herunder Helsedirektorat
og Statens helsetilsyn.
Flertallet understreker at det
er statsråden som uansett vil være ansvarlig for alt som skjer i
helsevesenet konstitusjonelt og politisk.
Flertallet viser til at helse-
og omsorgsministeren normalt styrer helseforetakene gjennom bruk
av oppdragsdokument som formidler Stortingets årlige bevilgninger
og budsjettvedtak, og at hun setter økonomiske og administrative
krav. Det avholdes videre foretaksmøter der det forutsettes å stille
mer konkrete økonomiske og administrative krav til det enkelte regionale helseforetak.
De regionale helseforetakene rapporterer regelmessig på de krav
som er satt. I tillegg gjennomføres såkalte oppfølgingsmøter.
Flertallet legger til grunn at
statsrådens styring av omstillingsprosessene ved OUS fulgte den
normale rutine for oppfølging via det regionale helseforetaket.
Sommeren 2011 innførte imidlertid statsråden en ordning med hyppigere oppfølgingsmøter
med HSØ RHF fordi deler av prosessen ikke gikk som planlagt. Flertallet viser
til at disse møtene igangsettes omtrent 12 måneder etter at det
nye IKT-systemet klinisk arbeidsflate skulle ha trådt i kraft, og
omtrent 3–4 måneder etter at videre leveranse etter kontrakten ble
avbestilt. Statsråden forklarer at bakgrunnen for den økte frekvensen
av oppfølgingsmøter var at det ikke var god nok fremdrift i å utarbeide
nye bemanningsplaner og at prosjektet klinisk arbeidsflate ikke
var fullført. Flertallet legger til grunn at det
i hovedsak var utfordringer knyttet til omstillingene ved OUS som
gjorde at statsråden innførte hyppigere oppfølgingsmøter og at statsråden
på denne måten må kunne sies å ha vært nærmere disse prosessene
etter sommeren 2011 enn det som er vanlig.
Flertallet mener det er viktig
at politisk ledelse engasjerer seg i vanskelige og svært viktige
prosesser av nasjonal betydning innenfor helsevesenet, både for
å vise i praksis hvem som har det øverste ansvar og for å bidra
til løsninger under vanskelige prosesser. Flertallet er således
tilfreds med at statsråden innførte hyppigere oppfølgingsmøter med
HSØ RHF, men mener dette kunne ha skjedd på et enda tidligere tidspunkt,
da de utfordringene som utløste den hyppigere møtefrekvensen hadde
vært kjent over lang tid.
Flertallet understreker at de
formelle styringsrammene ikke må fremstå som hinder for en effektiv
og viktig politisk styringsprosess og at departementet i særlige
tilfeller kan følge nøyere opp både helseregioner og helseforetak.
Flertallet viser til at statsråden
ikke ble gjort kjent med at den viktige forutsetningen for sammenslåingen
ved OUS, klinisk arbeidsflate, ikke kunne gjennomføres i tråd med
planen. Det fremstår som klart at den forsinkede innføringen av
klinisk arbeidsflate både ville ha store konsekvenser for selve
gjennomføringen av omstillingene, hindre effektiviseringsmuligheter
og utgjøre en fare for pasientsikkerheten. Flertallet mener
dette er informasjon som burde ha tilflytt statsråden på et langt
tidligere tidspunkt, slik at statsråden kunne bidratt til gjennomføringen
av korrigerende tiltak, eller bedt om at gjennomføringshastigheten
av omstillingene ble bedre tilpasset den alvorlige situasjonen.
Flertallet viser videre til at
helse- og omsorgsministeren i svar på skriftlig spørsmål fra representanten
Dåvøy 17. desember 2010 skrev at det ikke var registrert forhold
som kunne forsinke ny gjennomføringsplan. I februar 2011 ble det
klart at leveransen ikke kunne skje i henhold til avtale, og i april
ble ytterligere leveranse avbestilt av styret ved OUS.
Flertallet understreker at informasjon
til statsråden fra helseforetak og regionale helseforetak er avgjørende
for at statsråden skal kunne gi Stortinget riktig og fullstendig
informasjon. Flertallet ber statsråden gjennomgå rapporteringsrutinene
og listen for avviksrapportering mellom helseforetak, regionale
helseforetak og departementet i lys av dette.
Flertallet viser til at omstillingsprosessen
ved Oslo universitetssykehus er svært omfattende. Flertallet har
registrert at Legeforeningen mener omstillingene ble vedtatt
«uten at det var gjort grundig risiko- og konsekvensanalyse
i forkant, og en overskuet derfor ikke kompleksiteten og størrelsen
på de omstillingene og hvilke konsekvenser det ville få.»Legeforeningens
president, Hege Gjessing under kontrollhøringen s. 4.
Flertallet merker seg også at
Legeforeningen mener at
«De ansatte har ikke opplevd å bli lyttet til når
de har sagt fra, og da må vi undre oss over hva beslutningstakerne
baserer sine oppfatninger på, og hvordan kommunikasjon fungerer.»Legeforeningens
president, Hege Gjessing under kontrollhøringen s. 4.
Flertallet viser også til at
86,3 prosent av Norsk Sykepleierforbunds medlemmer ved OUS som har
svart på NrK Dagsrevyens undersøkelse om forhold ved OUS føler at
deres synspunkter og bekymringer i liten eller ingen grad når frem og
blir lyttet til oppover i systemet.NRK Dagsrevyens spørreundersøkelse
til Sykepleierforbundets medlemmer om forhold ved OUS jan 2012.
Flertallet mener det er viktig
å ha ansatte med seg i store omstillingsprosesser og mener det er et
klart ledelsesansvar å sikre slik medvirkning og engasjement. At
ansatte føler seg tilsidesatt under omstillingsprosesser som i stor
grad vil påvirke deres egen arbeidsdag og sikkerheten i det arbeidet
de skal utføre, er et alvorlig problem. Flertallet mener
det er avgjørende for at den videre sammenslåingsprosessen skal
bli vellykket, at statsråden bidrar til at de ansatte blir involvert
i prosessen på en positiv måte og at de føler at deres innspill
og bekymringer blir tatt på alvor.
Flertallet viser til at det fra
flere fagforeninger ved sykehuset er fokusert på at gjennomføringen av
omstillingsprosessen har gått for raskt. Det er blitt pekt på at
fremdriften ikke er påvirket av at forutsetningene for sammenslåingen
er endret underveis i form av at klinisk arbeidsflate ikke er implementert.
Videre er det vist til utfordringene knyttet til utarbeidelse av
bemanningsplaner. Flertallet viser til at statsråden
i kontrollhøringen sa at:
«Styret må hele tiden vurdere tempoet og rekkefølgen
i det videre omstillingsarbeidet, og jeg vil fortsatt holde Stortinget
orientert på egnet måte.»
Flertallet er enig med statsråden
i at styret må vurdere tempo og rekkefølgen i det videre omstillingsarbeidet,
men understreker at det fortsatt kan være nødvendig med nær dialog
mellom statsråden og HSØ RHF/OUS for å sikre at fremdriften samlet
sett er forsvarlig, slik at en også kan få de ansatte tilstrekkelig
med i den videre prosessen.
Komiteen viser til
at TV2-Nyhetene 1. mars 2012 hadde en lengre reportasje om omfattende juks
med ventelister ved Oslo universitetssykehus. Komiteen viser
til at reglene for fristbrudd medfører at det enkelte helseforetak
får plikt til å betale for behandling ved annet offentlig, privat
eller utenlandsk sykehus etter at fristen for gjennomføring av behandling
er gått ut.
Komiteen viser til at flere sentrale
mellomledere ved sykehuset påstod i TV2-innslaget at OUS endret
ventelistene for pasienter med slike fristbrudd slik at de som henvendte
seg til sykehuset med krav om behandling, fikk det ved sykehuset
på bekostning av pasienter som hadde ventet lenger eller som hadde
mer akutt behov for behandlingen. Det ble påstått at det var økonomiske
årsaker til omprioriteringene, ikke helsefaglige. Legene hevdet
videre at dette var rapportert oppover i ledelseskjeden.
Legeforeningen bekreftet fremstillingen i kontrollhøringen.
Aasmund Bredeli som er tillitsvalgt ved OUS sa følgende:
«Ja, vi har kjent til det i ganske lang tid. Dette
har vært en veldig uheldig praksis, så det er sånn som TV 2 viste,
at man setter pasienter til side, uthuler garantiordningen osv.
Vi gjorde senest en henvendelse til alle våre medlemmer nå rundt årsskiftet
for å prøve å kartlegge omfanget av det. Vi har da forsøkt å si
fra om dette, og vi har ikke sett at det har endret på praksisen.»
Videre sa han på spørsmål om han hadde inntrykk
av at dette var en akseptert praksis fra ledelsens side at:
«Jeg tenker vel som så at med det presset som har
vært på både ledelse og hele systemet her, så har nok dette etablert
seg som en kreativ løsning for innfri eiers forventninger til kostnadskutt.»
Norsk Sykepleierforbund bekreftet i høringen
at Legeforeningen flere ganger «varslet om dette til ledelsen på
sykehuset.»
Komiteen viser til at det i kontrollhøringen
ble hevdet fra både tidligere og nåværende administrerende direktører
og styreledere at de ikke var kjent med praksisen. Komiteen har
tatt opp denne problemstillingen i et eget brev til Helse- og omsorgsministeren
og bedt henne gjøre rede for hva som er faktum i saken, samt hvilke
tiltak som gjennomføres for å rette opp forholdene.
Komiteen viser til svar fra helse-
og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen datert 10. mai 2012
som oppfølging til problemstillingen kontroll- og konstitusjonskomiteen
bad om svar på i brev av 13. mars 2012.
Komiteen viser til at det i statsrådens
svar vises til en intern revisjonsrapport som styret ved OUS tok
til orientering i møtet 3. mai 2012, og at endelig behandling av
rapporten vil skje på et senere styremøte. Komiteen bemerker
derfor at den ikke har kunnet få opplysninger om styrets endelige
behandling før avgivelse av denne saken.
Komiteen viser til at statsråden
skriver at det var om lag 70 000 fristbrudd ved landets sykehus i
2011, og at om lag 10 prosent av disse gjaldt pasienter som ikke
fikk startet sin behandling ved OUS. Komiteen understreker
at antall fristbrudd samlet sett er svært høyt, men registrerer
at den relative andelen fristbrudd ved OUS er noe lavere enn landsgjennomsnittet.
Komiteen viser til at det i konsernrevisjonens rapport
fremgår at e-postmaterialet i dialogen mellom HELFO og OUS viser
at
«klinikkledelsen tar direkte økonomiske hensyn ved
innplassering av HELFO-pasienter i det planlagte operasjonsprogrammet.
Konsekvensen er at andre pasienter som ut fra en medisinsk faglig
vurdering har større behov for hjelp, forskyves.»
Komiteen merker seg at konsernrevisjonen mener
det er i samsvar med regelverket å gjennomføre slik praksis, forutsatt
at det fyller hull i programmet. Samtidig påpekes det flere situasjoner
hvor slik prioritering vil være problematisk.
Komiteen viser til at den bad
om en oversikt over hvilket ledelsesnivå som har vært kjent med praksisen.
Utgangspunktet for spørsmålet var at det fremkom i den åpne kontrollhøringen
komiteen avholdt om saken, at det fra fagorganisasjonenes side var
varslet oppover i systemet, men at ingen i den nåværende eller tidligere
sykehusledelsen på styreledernivå og administrerende direktørnivå
var kjent med dette.
Komiteen registrerer at konsernrevisjonen ikke
har funnet noen dokumentasjon på at de tidligere administrerende
direktører Thoresen og Hatlen har vært kjent med praksisen, ei heller dokumentasjon
på at nåværende administrerende direktør Erikstein har vært kjent
med dette før det ble tatt opp av TV2. Det er ikke gitt opplysninger
om eventuell dokumentasjon om styreledernes eventuelle kunnskap
om disse forholdene, men det antas at slik informasjon normalt ville
bli gitt av administrerende direktør til styret.
Komiteen registrerer at konsernrevisjonen mener
det beskjedne antallet HELFO-pasienter gjør at en ikke kan identifisere
sikkert at den aktuelle praksisen har påvirket andre pasienters rettigheter
negativt.
Komiteen viser også til at administrerende direktør
ved OUS, Bjørn Erikstein, har igangsatt et større arbeid for å bedre
informere pasienter om deres rettigheter. Komiteen understreker viktigheten
av at sykehuset tar denne problemstillingen alvorlig slik at pasienter
med rett får gjennomført behandling innen frist eller tilbys alternativt
behandlingssted. Komiteen vil likevel understreke
at det i første rekke er sykehuset som må ta ansvar for å hindre
fristbrudd og at den enkelte pasient ikke skal få ansvaret for å sikre
egne rettigheter. Det er stor forskjell på ressursstyrken til den
enkelte pasient, og det er ikke akseptabelt at ressurssterke pasienter
får raskere behandling enn ressurssvake med samme diagnose og behov
for helsehjelp.
Komiteen viser til at konsernrevisjonen
uttrykker at regelverket på sentrale områder er uklart og at rettskildene
er fragmentert. Komiteen mener dette er uheldig og
imøteser statsrådens gjennomgang av regelverket. Komiteen ber om
at statsråden kommer tilbake med et forslag til endret regelverk,
som forhindrer en praksis som påvirker pasientenes rettigheter negativt.
Komiteen legger til grunn at
statsråden følger opp den videre behandlingen av konsernrapporten
i styret til OUS og ber om at statsråden informerer komiteen når
oppfølgingen av rapportens funn er endelig.
Komiteen deler for øvrig statsrådens
bekymring over det store antallet fristbrudd i landet og er enig
i at det er påkrevd med ytterligere innsats fra spesialisthelsetjenesten
i tiden fremover. Komiteen legger til grunn at det
også fordrer et sterkt politisk engasjement for å bidra til at fristbruddene
reduseres ytterligere.
Komiteen viser til stortingsbehandlingen
av sammenslåingen av helseregionene Sør og Øst i Innst. S. nr. 167
(2006–2007), jf. St.prp. nr. 44 (2006–2007). Sammenslåingen er begrunnet med
effektivisering av driften, sikrere pasientbehandling og samordning
av forskning. Før sammenslåingen lå sykehusene i Oslo i to ulike helseregioner.
Ullevål og Aker lå i helseregion Øst, mens Rikshospitalet og Radiumhospitalet
lå i helseregion Sør. Mange like fag- og forskningsmiljøer var derfor
delt. Det var bred enighet om at dette var uhensiktsmessig og en
dårlig utnyttelse av de økonomiske og faglige ressursene.
Komiteen vil vise til at bakgrunnen
for sammenslåingen av nevnte sykehus i Oslo var at det over tid
var bygd opp parallell overkapasitet i dette området og at en fusjon
derfor ville frigjøre ressurser. Denne frigjøringen av ressurser
var et uttalt premiss for den tidligere sammenslåingen av helseforetakene
Helse Sør og Helse Øst til Helse Sør-Øst, som igjen ledet til OUS. Komiteen viser
til at det i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 står at
«Det er snart ti år siden helseforetaksmodellen ble
gjennomført. På grunnlag av de erfaringene som er gjort til nå,
vil det bli gjort en gjennomgang med sikte på mulige forbedringer
i modellen og tilpasninger/endringer i lovverket, herunder vurdering
av styringspraksis, og regional og lokal forankring. Det tas sikte
på at gjennomgangen gjøres i denne stortingsperioden.»
Komiteen vil her vise til at
regjeringen har hatt på høring forslag til endringer i helseforetaksloven.
Komiteen viser derfor til at
det nye regionale helseforetaket, Helse Sør-Øst RHF, fulgte opp regjeringens
føringer om bedre samordning og ressursbruk i hovedstadsområdet
ved styrets vedtak 20. november 2008 om sammenslåing av sykehusene
i hovedstaden. Oslo universitetssykehus HF (heretter OUS) ble dannet 1. januar
2009 gjennom sammenslåing av Rikshospitalet HF (Rikshospitalet og
Radium-hospitalet var fusjonert tidligere til ett helseforetak –
Rikshospitalet HF), Ullevål universitetssykehus HF og Aker universitetssykehus
HF. Innen dette nye helseforetaket har Rikshospitalet hovedansvaret
for region- og landsfunksjoner, og Ullevål sykehus-delen hovedansvaret
for lokalsykehusfunksjoner. Komiteen viser til at
Stortinget med stort flertall sluttet seg til etableringen av Helse
Sør-Øst. Etableringen av OUS, slik det her er beskrevet, er ikke
behandlet av Stortinget, men uttalelser fra representanter fra flere
partier viser stor enighet om denne etableringen.
Komiteen viser til at komiteen
åpnet sak på bakgrunn av den korrespondanse som har vært mellom
komiteen og helse- og omsorgsministeren om omstillingsprosessen
ved OUS, og på bakgrunn av de signaler som har kommet, blant annet
gjennom media, om kritiske forhold ved OUS. Komiteen besluttet
enstemmig å holde kontrollhøring om saken, da det var nødvendig
å få undersøkt alle påstandene om at etableringen av OUS satte pasientsikkerheten
i fare. Høringen var knyttet spesielt til tre forhold, forhold som
også har vært gjenstand for korrespondanse med statsråden:
Komiteen viser til at det under
behandlingen av saken har blitt reist spørsmål om uregelmessigheter
og mulig juks med ventelister ved OUS. Komiteen viser
til at den har tatt opp dette tema i egen henvendelse til statsråden,
og at statsråden har svart i brev av 30. mars og 10. mai 2012.
Komiteen viser til at opprettelsen
av OUS som et stort universitetssykehus bør gjøre det lettere å
følge opp internasjonale nyvinninger innen medisinsk utvikling og
kunnskap. Store forskningsfremskritt innen diagnostikk og behandling medfører
krav om økt spesialisering på universitetssykehusene. Ut fra dette
mener komiteen at det var en ineffektiv og uhensiktsmessig
organisering av sykehustilbudet i hovedstaden med tre universitetssykehus
innenfor Oslo.
Komiteen mener derfor at de overordnede målene
med omstillingen er riktige og understreker at det aller viktigste
er å skape en bedre og mer koordinert pasientbehandling ved OUS.
Komiteen viser til uttalelser
fra fagorganisasjoner om at omstillingsprosessen ved OUS har skapt
usikkerhet hos ansatte. Komiteen er oppmerksom på
at slike omstillingsprosesser er svært krevende for både ansatte
og ledelse, og ønsker å påpeke betydningen av involvering og samarbeid
mellom ledelse og ansatte i gjennomføring av slike endringsprosesser. Komiteen understreker
ansvaret ledelsen har for å sikre felles virkelighetsforståelse
for alle deler av organisasjonen ved omstillinger. Komiteen understreker
derfor både RHF- og HF-ledelsens ansvar for å gjennomføre omstillinger
så forberedt som mulig, med reell medvirkning fra ansatte, og med
tilrettelagt og god kommunikasjon mellom partene. Videre mener komiteen at for
å gjennomføre gode omstillingsprosesser, må ledelsen være tydelig
på målet og dessuten kunne justere kursen basert på oppnådde resultater.
Komiteen vil påpeke at det under høringen i komiteen
kom fram at flertallet av avdelingslederne ved sykehusene under
fusjonsprosessen ikke visste hvem deres nærmeste overordnede var.
Dette er etter komiteens syn et sterkt signal om
at ledelsen har vært utydelig med uklare ansvarslinjer. Komiteen mener
det er nødvendig med stedlig ledelse for å sikre pasientsikkerhet
og god tjenesteyting.
Komiteen er tydelig på at de
støtter mål og retning for omstillingen ved OUS for å sikre et koordinert
helsetilbud og forskning av høy kvalitet til beste for pasientene
i hovedstaden og i landet for øvrig. Komiteen mener
at den åpne kontrollhøringen har vist at mye går i riktig retning
ved OUS. Likevel vil komiteen understreke at det
som er påpekt som feil, mangler eller kritikkverdige forhold, må
endres og forbedres.
Komiteen viser til at den åpne
kontrollhøringen om OUS fredag 2. mars 2012 ga støtte til målene
for omstillingen ved OUS.
Komiteen merker seg at en av
Fagforbundets representanter i høringen, Bjørn Wølstad-Knudsen,
sier at
«Prosessen må fortsette. Å fryse eller stanse helt opp
vil sette oss fast i en rekke uholdbare situasjoner, men en helhetlig
og realistisk plan er en forutsetning i denne sammenhengen.»
Fagforbundets Odd Haldgeir Larsen understreker
at
«De ansatte og ikke minst organisasjonene er ekstremt
opptatt av å få dette til. Vi mener at prosessen ikke skal stoppe,
men antageligvis gis mer tid.»
Komiteen viser til at Legeforeningens
president, Hege Gjessing, på spørsmål om de er enige i målsettingene
for sammenslåingen av OUS, svarer at
«Vi har hele tiden støttet prinsippet om at sammenslåing
kan føre til fordeler.»
Videre merker komiteen seg at
Legeforeningen har
«vært veldig tydelige på, og sagt, at man ikke skal
rykke tilbake til start. Man skal gjøre denne prosessen, men man
skal gjøre det på en god og trygg måte.»
Komiteen merker seg også at Norsk
Syke-pleierforbunds representant i høringen, Eli Gunhild By, sier
at
«Vi ønsker ikke at prosessen skal stoppe opp, men
det er viktig at man tar seg en pause, at man tar seg tid, og at
man klarer å omdirigere seg og evaluere hvor langt man har kommet.»
Komiteen har respekt for at omstillingen
i OUS er omfattende, kompleks og krevende. Likevel, og basert på
ovenstående, mener komiteen at den åpne høringen
har vist at det er viktig å fortsette omstillingsprosessen ved OUS. Komiteen viser
til at fusjonen faktisk er gjennomført, og at det som gjenstår er
den videre organisasjonsutviklingen som krever både gjennomføringskraft,
tydelig ledelse og godt samarbeid mellom aktørene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
de ulike sykehusene før sammenslåingen hadde forskjellige IKT-systemer
for håndtering av pasientinformasjon. IKT-prosjektet «Klinisk arbeidsflate»
var ment å sørge for at de ulike IKT-systemene ved OUS hadde en
felles plattform slik at sykehuset fikk ett pasientoppfølgingssystem. Disse
medlemmer merker seg at flere av dem som deltok i den åpne
kontrollhøringen understreket betydningen av å få på plass «Klinisk
arbeidsflate», både for å koordinere pasientbehandling og for å
sikre et godt grunnlag for god samhandling.
Disse medlemmer er enige i at
bedre teknologiske løsninger vil lette omstillingsarbeidet, men
understreker at klinisk arbeidsflate ikke var en forutsetning for
sammenslåingen til OUS.
Disse medlemmer viser til at
OUS ble dannet 1. januar 2009. Helse Sør-Øst RHF utlyste anbuds-konkurranse
om en overordnet portalløsning (KA) 8. juli 2009. Det innkom to
anbud, ett fra Logica AS og ett fra CSAM Health AS. Disse
medlemmer merker seg at anbudskonkurransen ble gjennomført
og at Helse Sør-Øst RHF i desember 2009 inngikk en fireårig rammeavtale
med Logica om en klinisk portalløsning som skulle brukes ved OUS
og som kunne brukes ved andre sykehus i regionen.
Disse medlemmer merker seg at
Helse Sør-Øst RHF, for å sikre oppmerksomhet på risiko i gjennomføringen
av prosjektet, engasjerte Gartner Group for ekstern kvalitetssikring.
Senere ble også Det Norske- Veritas og Ernst & Young engasjert
for å sikre nødvendig oppfølging av prosjektet teknisk og funksjonelt. Disse
medlemmer er kjent med at CSAM Health AS klaget anskaffelsen
inn for KOFA. I klagen fremgår det flere kritiske merknader, særlig
når det gjelder om tilbudet fra Logica kan oppfylle den korte og
kritiske tidsfristen for implementering av ny klinisk arbeidsflate. Disse
medlemmer merker seg også at klagen ble trukket før behandling
ble iverksatt.
Disse medlemmer viser til at
Helse Sør-Øst RHF hadde satt inn en fra egen administrasjon som
styreleder ved sykehuset som samtidig, i kraft av sin stilling som
konserndirektør for Helse Sør-Øst RHF, inngikk rammeavtale om klinisk
arbeidsflate.
Disse medlemmer merker seg at
det oppstod problemer med gjennomføringen av det planlagte IKT-prosjektet
«Klinisk arbeidsflate» og at dette ble vedtatt stanset av styret
for OUS HF 28. april 2011.
Disse medlemmer merker seg at
statsråden i sine skriftlige svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen
viste til at hun i sitt svar til Stortinget i desember 2010 hadde
fått opplyst at den daværende ledelsen ved OUS mente systemet gradvis
ville bli innført fra 2011, men at forsinkelser ikke kunne utelukkes.
Statsråden skriver at hun da fikk opplyst at det var funnet akseptable
midlertidige løsninger. Disse gir personellet tilgang til pasientinformasjon
uavhengig av på hvilket sykehus de er innenfor OUS. Løsningene ble
av OUS vurdert til å gi tilfredsstillende løsning for brukerne fram
til full funksjonalitet var på plass. Planen omfattet gradvis innføring
av funksjonalitet med et innføringsløp fram til 2013.
Disse medlemmer merker seg videre
at statsråden i brev til Stortinget av 30. november 2011 (svar til
Dokument 8:24 S (2011–2012)) uttrykker enighet om betydningen av
å satse på IKT, og at regjeringen har stilt en rekke krav til utvikling
på området. Disse medlemmer mener det ikke er statsrådens
rolle å gå inn i detaljer om et IKT-prosjekt på et sykehus. Videre mener disse
medlemmer at statsrådens rolle er å holde seg orientert
om utviklingen i de viktigste delene av utviklingsprosessen og holde seg
orientert om risiko, muligheter og begrensninger. Disse medlemmer mener
at det i den åpne høringen og i behandlingen av saken ikke har kommet
fram opplysninger som tilsier at statsråden som eier skulle ha involvert
seg i selve gjennomføringen. Disse medlemmer understreker
at ansvaret for gjennomføringen av omstillingsprosessen tilligger
OUS og Helse Sør-Øst RHF.
Disse medlemmer merker seg også
at det fra regjeringens side, på et overordnet nivå, satses på IKT
i helsesektoren. Nasjonal kjernejournal, elektroniske henvisninger,
innføring av e-resept og videreutvikling av den nasjonale helseportalen
er viktige områder. Disse medlemmer merker seg også
at regjeringen arbeider med en viktig og relevant stortingsmelding
som skal ferdigstilles i 2012 om e-helse i en digital hverdag, hvor
både teknologisk løsninger og framtidige satsningsbehov på IKT-området
vil bli behandlet.
Disse medlemmer understreker
at pasientsikkerhet er det viktigste i denne saken, og presiserer
at det er helt nødvendig for pasientene, og for tilliten til helsetjenesten,
at ledelsen og ansatte i helsetjenesten har full oppmerksomhet rettet
mot pasientenes behov og sikkerhet – både i vanlig drift og i enda
sterkere grad ved krevende omstillingsprosesserer.
Disse medlemmer merker seg med
bekymring at direktør for Statens helsetilsyn, Lars E. Hanssen,
sier til komiteen i den åpne høringen at:
«helsetjenestene i Norge generelt drives med for høyt
risikonivå.»
Disse medlemmer legger vekt på
behovet for gode risikoanalyser i helsetjenesten, og viser til at
statsråden i sitt brev til komiteen 19. desember 2011 har vist til
krav i foretaksmøter i januar 2010 og 2011, om at det ved omstilling
av virksomheten må foreligge risikovurderinger for hvilke konsekvenser
tiltaket vil ha for andre deler av virksomheten og det samlede tilbudet
for pasientene. Disse medlemmer merker seg også at
det er redegjort nærmere for Helse Sør-Øst sin oppfølging av kravene,
bl.a. at det er gjennomført både systematiske og spesielle risikovurderinger
i forbindelse med omstillingene ved OUS og at det er gjort fortløpende vurderinger
av om det er behov for å justere framdriftsplanene.
Disse medlemmer vil videre vise
til at direktør for Statens helsetilsyn, Lars E. Hanssen, i den åpne
høringen også uttalte at han var like bekymret for pasientsikkerheten
i Vestre Viken HF som ved OUS. Disse medlemmer merker
seg at statsråden også i den åpne høringen la vekt på at risikoanalyse
er noe som skal gjøres ikke bare én gang, men noe som skal gjøres
kontinuerlig og særlig i forbindelse med endrings- og omstillingsprosesser.
Disse medlemmer viser til Norsk
Syke-pleier-forbunds beretning om at pasienter har «falt ut av systemet
ved flyttinger av pasienttilbud». Disse medlemmer merker
seg at opplysningene så langt ikke er konkret verifisert, men vil
understreke at slikt ikke skal skje, og viser til at konsernrevisjonen
i Helse Sør-Øst RHF i 2011–2012 gjennomfører revisjon av intern
styring og kontroll i det pasientadministrative arbeidet i alle
helseforetakene i regionen. Funnene fra den interne revisjonen av
det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene i regionen
følges opp gjennom prosjektet «Glemt av sykehuset». Prosjektet skal
støtte helseforetakenes arbeid for økt pasientsikkerhet.
Disse medlemmer viser til at
statsråden i sitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen 19. desember
2011 opplyser at Helsetilsynet har informert om at de i en tilsynssak
vedrørende dødsfall ved OUS også vurderer forhold omkring omstillingsprosessen. Disse
medlemmer viser videre til at Statens helsetilsyn i brev til
departementet datert 1. mars 2012 viser til at det ikke foreligger
en slik klage som ble omtalt i brevet datert 19. desember 2011.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus fant ikke grunnlag for tilsynsmessig
oppfølging av meldingen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3.
Disse medlemmer merker seg at
både Statens helsetilsyn og fylkeslegen i Oslo og Akershus i den
åpne høringen sier de har vært involvert i flere saker knyttet til
OUS og omstillingsprosessene ved sykehuset. Disse medlemmer merker
seg videre at fylkeslegen i Oslo og Akershus sier:
«De sakene vi har avsluttet til nå, har ikke endt med
at det er uforsvarlig drift.»
Disse medlemmer merker seg også
at både Helsetilsynet og Fylkeslegen i Oslo og Akershus i den åpne
høringen sier at omstillingsprosessen ikke har ført til flere feil
og feilbehandling enn før oppstart av omstillingsprosessen.
Disse medlemmer viser også til
at Helsetilsynets direktør sier:
«Det er ikke riktig, som det har stått i mediene, at
tilsynsmyndigheten - (. …) - har anbefalt at man stopper opp prosessen.»
Disse medlemmer merker seg at
Fylkeslegen i Oslo og Akershus bekrefter at det er forsvarlig å
fortsette prosessen med sammenslåing på Oslo universitetssykehus.
Disse medlemmer konstaterer at
tilsynsmyndighetene mener det er forsvarlig å fortsette den videre
gjennomføringen av omstillingen ved OUS. Samtidig vil disse
medlemmer understreke betydningen av at OUS ved den videre omstillingen
sikrer at drift og endringsprosesser skjer på et så lavt risikonivå
som mulig og alltid med pasientenes sikkerhet for øye. Disse
medlemmer viser til at det dessverre skjer for mange uheldige
hendelser i spe-sialisthelsetjenesten hvert år og at OUS har sin andel
av disse. Som ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen har
alle helseforetak analysert et utvalg pasientjournaler for å kartlegge pasientskader.
Ved OUS ble det funnet pasientskade i 10 prosent av pasientoppholdene, mens
det for landet som helhet ble funnet pasientskader i 16 prosent
av oppholdene. Disse medlemmer har merket seg at
styret og ledelsen i OUS har hatt stor oppmerksomhet på pasient-sikkerhet
med gjennomgang for styret hvert tertial fra 2009. Disse
medlemmer har også merket seg at pasientsikkerhetsrutiner
fra de respektive sykehusene som ble slått sammen til OUS, ble videreført
i den nye organisasjonen og at det ble innført felles avvikssystem
fra dag én i fusjonsprosessen.
Disse medlemmer mener at det
å sikre god pasientsikkerhet handler om mer enn måling, telling
og resultater på indikatorer. Det handler også om bemanning og personellhåndtering
der de ansatte oppmuntres til å melde fra til overordnede om eventuelle
kritikkverdige forhold. Det at de ansatte opplever fare, er en utfordring for
pasientsikkerheten i seg selv, som ledelsen må ta på alvor.
Disse medlemmer viser til at
Norge ser ut til å ligge etter andre nordiske land når det gjelder oppmerksomhet
på pasientsikkerhet, til tross for at det generelt og over tid har
vært en forbedring på dette feltet gjennom flere pasientsikkerhetstiltak
og -kampanje. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen
er i gang med dette viktige arbeidet og at det for første gang kommer en
stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i løpet av 2012.
Disse medlemmer vil
vise til at det i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 slås
fast at:
«De regionale helseforetakene skal, gjennom sitt
sørge-for-ansvar, sikre spesialisthelsetjenester til befolkningen
i sin region.»
Disse medlemmer viser til at
spesialisthelsetjenesten er organisert på en måte hvor det enkelte
helseforetak har egne styrer som er ansvarlig for egen drift. Det
regionale helseforetaket eier underliggende helseforetak og utnevner styret.
De regionale helseforetakene har ansvaret for den overordnede styringen
av det enkelte helseforetak. Departementet, dermed statsråden, er
både eier av de regionale helse-foretakene og utnevner styret, er
ansvarlig for finansiering og har fagmyndighet.
Disse medlemmer understreker
at helse- og omsorgsministeren er konstitusjonelt ansvarlig for
spesialisthelsetjenesten og styrer de regionale helseforetakene
gjennom oppdragsdokument, som også stiller de midlene som Stortingets
har bevilget til disposisjon. De regionale helseforetakene pålegges
oppgaver og skal gjennomføre styringskravene innenfor de rammer
og mål som er gitt i oppdragsdokumentet fra departementet.
Disse medlemmer viser til at
eierstyringen også utøves gjennom oppfølgingsmøter, styreutnevninger
og oppdragsdokumenter, samt foretaksmøter, hvor det settes resultatkrav
og organisatoriske krav til det enkelte regionale helseforetak.
De regionale helseforetakene skal også årlig utarbeide en melding
med helhetlig rapportering av virksomheten. Meldingen redegjør for
virksomheten i foregående år og inneholder styrets forslag til plan
for kommende år. Disse medlemmer registrerer at årlig melding
og årsregnskapet behandles av departementet i foretaksmøter og danner
grunnlag for tilbakemelding til Stortinget i Prop. 1 S. De regionale
helseforetakene rapporterer i tillegg regelmessig på de krav som
er satt, og det gjennomføres også oppfølgingsmøter.
Disse medlemmer viser videre
til at helseforetaksloven § 30 slår fast at det er foretaksmøtet
i regionalt helseforetak, altså statsråden, som «treffer vedtak
i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet.
Det samme gjelder andre saker som antas å ha prinsipielle sider
av betydning, eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige
virkninger.» Hvilke saker som er av vesentlig betydning, vurderes
i den enkelte sak. Eksempler på såkalte § 30-saker er endringer
i fødetilbud og akuttberedskap.
Disse medlemmer legger til grunn
at statsrådens styring av omstillingsprosessene ved OUS har fulgt
gjeldende prinsipper for eierstyring. Samtidig viser disse
medlemmer til at det i St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble gjort
rede for at departementet, i tillegg til den ordinære oppfølgingen
av regionale helseforetak, har hatt en særskilt oppfølging av at
Helse Sør-Øst RHF arbeider aktivt med å legge til rette for å innfri
målsettingen med sammenslåingen. Disse medlemmer merker
seg at statsråden sommeren 2011 innførte en ordning med hyppigere
oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF for å følge opp og legge
til rette for omstillingene. Disse medlemmer forstår
det slik at statsråden så et behov for tettere oppfølging da det
ved OUS ikke forelå tilstrekkelige bemanningsplaner, budsjettene
var overskredet, og det kom flere bekymringsmeldinger – blant annet knyttet
til IKT og klinisk arbeidsflate.
Disse medlemmer støtter at politisk
ledelse engasjerer seg i saker som har stor betydning innenfor helsetjenesten.
Selv om disse medlemmer vil påpeke at det først og
fremst er det regionale helseforetaket og helseforetaket selv, med
respektive styrer, som skal ta nødvendige grep, har disse
medlemmer merket seg at statsråden involverte seg da hun
så behov for det.
Disse medlemmer merker seg at
statsråden er enig i at deler av omstillingen kunne vært gjort bedre,
at bemanningsplaner burde vært på plass og at manglende resultater
i IKT-prosjektet «Klinisk arbeidsflate» har skapt problemer for de
ansatte. Disse medlemmer har også merket seg at Helse
Sør-Øst RHF har bidratt med å tilrettelegge for omstillingene ved
OUS gjennom omdisponering av midler, analyseressurser og egne personallederfora. Disse
medlemmer merker seg videre at Helse Sør-Øst RHF har arbeidet
for å få økonomisk kontroll ved helseforetakene i regionen, og at
dette har lyktes med unntak av hovedstadsområdet. Disse medlemmer viser
til at det blir en viktig oppgave framover å få de tre helseforetakene
i hovedstadsområdet i økonomisk balanse.
Disse medlemmer registrerer at
Helse Sør-Øst RHF har foretatt endringer i styret for OUS og at
ny administrerende direktør er ansatt. Nytt styre for OUS kom på
plass i oktober 2011 og ny administrerende direktør tiltrådte stillingen 7. desember
2011. I en så krevende prosess er det viktig med god ledelse. Disse
medlemmer påpeker at det nå er viktig at styret og administrerende
direktør etablerer gode relasjoner med de ansatte. Disse
medlemmer påpeker at styret og ledelsen har særlig ansvar
for å få til et samarbeid med tillitsvalgte, vernetjeneste og brukerorganisasjoner.
Både Norsk Sykepleierforbund og Legeforeningen understreket også dette. Disse
medlemmer merker seg styreleders og den nye ledelsens uttalelser
i høringen om at dette nå tas på alvor. Disse medlemmer merker
seg videre at den nye ledelsen ved OUS definerer omstillingsprosessen som
«et betydelig organisasjonsutvik-lingsprosjekt, hvor det er viktig
å gjøre de riktige tingene og hele tiden ha det beste for pasienten
i tankene».
Disse medlemmer oppfatter at
omstillingsprosessen ved OUS er krevende og oppleves som vanskelig.
Samtidig har disse medlemmer merket seg at det i
denne situasjonen er fremgang for Oslo universitetssykehus på mange kvalitetsparametre,
og at mange deler av organisasjonen leverer bedre enn noen gang.
For eksempel har transplantasjonsaktiviteten i denne perioden vært
høyere enn noen gang tidligere. I løpet av 2011 klarte sykehuset
en betydelig økning i antall behandlinger for hjerteflimmerpasienter
i tråd med føringer fra statsråden. I tillegg til at man åpnet en
ny avdeling (samlokalisering RR og Ullevål på Gaustad) klarte man fra
en kapasitet i 2010 på 130 ablasjoner å øke til 720 ablasjonsbehandlinger
ved årsskiftet 2010/2011. Disse medlemmer merker
seg at dette var en ekstraordinær kapasitetsøkning som følge av
at OUS HF gikk gjennom ventelistene til denne typen behandling.
Disse medlemmer har også merket
seg at kvalitetsindikatorer for OUS for 3. tertial 2011, som ble
publisert 30. april 2012, viser at andel korridorpasienter gikk
ned fra 2,4 pst. i 3. tertial 2010 til 0,9 pst. i 3. tertial 2011
ved OUS. For hele landet ligger andel korridorpasienter på 1,8 pst.
i 3. tertial 2011.
Videre merker disse medlemmer seg
at for 3. tertial fikk 15,7 pst. av pasientene med hjerneinfarkt
trombolysebehandling ved OUS. Tilsvarende tall for hele landet er
8,5 pst. Det publiseres ikke sammenliknbare tall for 2010.
Andel registrerte sykehusinfeksjoner ligger
på 5,9 pst. i 4. kvartal 2011. Tilsvarende tall for hele landet
er 6,1 pst.
(Andel strykninger av planlagte operasjoner gikk
ned fra 7,5 pst. i 3 tertial 2010 til 7,3 pst. i 3. tertial 2011.
På landsbasis er andel strykninger på 6,2 pst. )
Disse medlemmer vil vise til
siste tilgjengelige månedsrapport for OUS fra februar 2012 som tyder
på at OUS styres på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer merker
seg spesielt at aktiviteten innenfor somatikk er om lag som budsjettert.
Innenfor psykisk helsevern er den polikliniske aktiviteten høyere enn
planlagt og har økt fra 2011. Disse medlemmer merker
seg videre at det er noe høyere aktivitet for døgnvirksomheten innenfor
tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn lagt til grunn i budsjettet.
Den polikliniske aktiviteten innenfor rusområdet er trolig om lag
som budsjettert, men etter bytte av pasientadministrativt system fra
nyttår er det noe usikkerhet knyttet til tallene. Det er registrert
færre liggedøgn for utskrivningsklare pasienter (somatikk) enn budsjettert.
Det har vært en liten nedgang i antall ventende, og gjennomsnittlig
ventetid til avvikling er noe redusert gjennom de siste månedene. Disse medlemmer registrerer
også at andel fristbrudd er noe høyere enn i slutten av 2011. Når det
gjelder status i ventetidene i hovedstadsområdet, så har det vært
noe usikkerhet om ventelistestatistikken på grunn av organisatoriske
og systemmessige endringer. Disse medlemmer merker
seg at det er gjennomført et betydelig kvalitetssikringsarbeid som
har avdekket feil i statistikken. Feilen er nå rettet i samarbeid
med Norsk pasientregister (NPR), og nytt statistikkgrunnlag både
for 2010 og 2011 er satt i bestilling. Dette gjør at utviklingstall
for ventelister ikke gir et riktig bilde før denne oppdateringen
er på plass. Månedstallene som er rapportert inn til NPR siden høsten
2011, skal være på riktig nivå.
Disse medlemmer merker seg at
tall fra NPR viser at gjennomsnittlig ventetid for OUS i februar
og mars 2012 er hhv. 76 og 73 dager. Tilsvarende tall for hele landet
er 73 og 71 dager. Tallene viser en noe lengre ventetid for utredning/behandling
ved OUS enn for hele landet generelt, men disse medlemmer mener
at man da også må ta hensyn til at det alltid har vært lengre ventetider
til en del av de spesialiserte lands- og regionsykehusfunksjoner
som OUS har.
Disse medlemmer registrerer at
Legeforeningens president, Hege Gjessing, har hevdet at «folk sier
ikke fra lenger, man deltar ikke kritisk inn i diskusjonene fordi
man opplever å i verste fall miste jobben». Disse medlemmer mener at
dette er en urovekkende uttalelse og uakseptabelt, og noe som den
nye ledelsen må ta på alvor og følge opp. Disse medlemmer har
samtidig registrert at mange ansatte ved OUS uttaler seg åpent til
media og ser dette som positivt.
Disse medlemmer er opptatt av
at medarbeidere ved norske offentlige sykehus har en arbeidskultur
preget av åpenhet og tillit, hvor det blant ledere og medarbeidere
er trygghet for å ta opp vanskelige saker, og at det på alle nivåer
arbeides bevisst for å få til dette. Derfor understreker disse
medlemmer betydningen av respekt for ytringsfriheten til
de ansatte i helsetjenesten så lenge det ikke går ut over taushetsbelagte
pasientopplysninger. Disse medlemer har merket seg
at det i protokoll fra foretaksmøtene i januar 2012 er slått fast
at det skal mye til før offentlig kritikk fra egne ansatte er i
konflikt med lojaliteten til arbeidsgiver. Disse medlemmer vil
hevde at en åpenhetskultur i helsetjenesten blant annet er avgjørende
viktig for å sikre pasientsikkerheten.
Disse medlemmer viser til at
det er positivt at Oslo universitetssykehus har gjennomført en medarbeiderundersøkelse
mens omstillingene har pågått. Det går fram av undersøkelsen at
medarbeiderne ved OUS svarer innenfor normalområdet sammenliknet
med medarbeidere på andre sykehus i HSØ, bl.a. på spørsmål om klarhet
rundt ansvar og arbeidsoppgaver, tilgjengelighet til ledere og informasjon
fra ledere.
Disse medlemmer forutsetter at
statsråden i sin styringsdialog med HSØ RHF også følger opp temaet
arbeidsmiljø nøye og melder tilbake til Stortinget på egnet måte.