1. Innledning

I henhold til Stortingets forretningsorden § 12 nr. 9 sjette ledd kan kontroll- og konstitusjonskomiteen foreta de undersøkelser i forvaltningen som den anser nødvendig for Stortingets kontroll med regjeringen og forvaltningen. I medhold av denne bestemmelsen vedtok komiteen i møte 17. januar 2012 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget om deler av omstillingen ved Oslo universitetssykehus.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen, Helse- og omsorgsdepartementet, ble 17. januar 2012 tilskrevet om at komiteen hadde igangsatt forberedelser i en egen sak til Stortinget.

2. Sammenfatning av saken

2.1 Sammenslåingen

Helse Sør-Øst RHF ble opprettet 1. juni 2007 ved en sammenslåing av tidligere Helse Øst RHF og Helse Sør RHF. Omstillingen hadde bred politisk støtte i Stortinget, og den nye regionen fikk i oppdrag å sørge for bedre samordning og bedre ressursbruk i hovedstadsområdet spesielt. Fusjonen ble gjennomført av regjeringen Stoltenberg II, og hensikten var å sikre bedre pasientbehandling gjennom blant annet bedre ressursutnyttelse og samordning av sykehusene i hovedstadsområdet, samt gi grunnlag for bedre rekruttering av helsepersonell og spesialister til andre steder i landet, både i og utenfor den nye regionen, jf. Innst. S. nr. 167 (2006–2007) og St.prp. nr. 44 (2006–2007).

Et vesentlig argument for sammenslåingen var at sykehusene i Oslo lå i to ulike helseregioner. Ullevål og Aker lå i helseregion Øst, mens Rikshospitalet og Radiumhospitalet lå i helseregion Sør.

Helse- og omsorgsdepartementet utdypet oppdraget til Helse Sør-Øst i foretaksmøtet 30. mai 2007. Helse Sør-Øst RHFs omstillingsforslag ble behandlet i styret for Helse Sør-Øst RHF 20. november 2008 og deretter i foretaksmøte av Helse Sør-Øst RHF 27. november 2008 i samsvar med helseforetaksloven § 30. Denne bestemmelsen fastslår at det er foretaksmøtet som treffer vedtak i saker av vesentlig betydning. Foretaksmøtet 27. november 2008 stadfestet Helse Sør-Øst RHFs utarbeidede prinsipper og vedtak for omstillingene i Helse Sør-Øst. Dette innebar blant annet etableringen av Oslo sykehusområde og etableringen av Oslo universitetssykehus HF.

Den 1. januar 2009 ble de tre tidligere helseforetakene Aker, Ullevål og Rikshospitalet, som også omfatter Radiumhospitalet, slått sammen til Oslo universitetssykehus (OUS).

Foretaket ble i starten drevet som tre separate driftsenheter, men fra 2010 ble OUS organisert på tvers av de tre sykehusene. Sykehusene har felles ledelse, felles administrative funksjoner og gjennomgående klinikker. Per i dag har OUS over 20 000 ansatte og et budsjett på om lag 17 mrd. kroner.

2.2 IKT-prosjektet

I forbindelse med sammenslåingen av sykehusene ble det igangsatt flere IKT-prosjekter. Det ble i 2009 utlyst en anbudskonkurranse for å utvikle en teknisk løsning som skulle sikre at helsepersonell fikk tilgang til nødvendig informasjon om pasientene på tvers av klinikker og avdelinger i OUS. Det innkom anbud fra selskapene CSAM Health AS og Logica AS.

Helse Sør-Øst RHF gjennomførte en anskaffelsesprosess høsten 2009 og inngikk en rammeavtale med selskapet Logica om klinisk arbeidsflate. OUS foretok bestilling i henhold til den inngåtte rammeavtalen (avrop) 17. desember 2009. Oppdraget var å finne en dataløsning for å samordne pasientinformasjonen ved Ullevål, Rikshospitalet/Radiumhospitalet og Aker sykehus. IKT-prosjektet «Klinisk arbeidsflate» viste seg å bli betydelig forsinket og lå an til å bli langt dyrere enn det som var forutsatt ved avtaleinngåelsen. Styret ved OUS vedtok derfor å stanse prosjektet 28. april 2011, og utestående leveranser fra leverandøren ble avbestilt. Utgiftene beløp seg da til om lag 160 mill. kroner. Resultatet var at sykehuset stod igjen med en midlertidig dataløsning som innebærer at de ansatte måtte benytte andre mindre brukervennlige løsninger.

2.3 Pasientsikkerhet

1. januar 2011 overtok Akershus universitetssykehus (Ahus) ansvaret for om lag 160 000 innbyggere som tidligere tilhørte OUS. Dette krevde økte budsjettrammer og flere ansatte ved Ahus og tilsvarende reduserte budsjettrammer og ansatte ved OUS. OUS fikk redusert sitt budsjett med 1,7 mrd. kroner i 2011, med en tilsvarende økning av budsjettet til Ahus. Beløpet var omforent mellom OUS HF og Ahus HF.

På grunn av den særskilte situasjonen med omstillingsutfordringer ga Helse Sør-Øst RHF OUS tillatelse til å budsjettere med et underskudd på 400 mill. kroner i 2011, samt at de fikk en ekstraordinær omstillingsstøtte.

Tillitsvalgte ved OUS mente reduksjonen i budsjettrammene var uforsvarlig og at det ville ramme pasientene.

Ifølge presseoppslag uttalte administrerende direktør Siri Hatlen at de store kuttene ikke var mulig å gjennomføre uten at det ville få uakseptable konsekvenser for pasientsikkerheten og arbeidsmiljøet.

I juni 2011 fratrådte Hatlen stillingen fordi det var uenighet mellom henne og styret. Hatlen mente at det ikke ville la seg gjøre å fullføre sammenslåingen av sykehusene innenfor de rammene som var gitt. Stener Kvinnsland ble ny styreleder for OUS i oktober 2011, og i desember 2011 ble Bjørn Erikstein ansatt som ny direktør for OUS.

2.4 Helse- og omsorgsdepartementets styring

De regionale helseforetakene er egne rettssubjekter. Helseforetakene er eid av de regionale helseforetakene og er også selvstendige rettssubjekter med egne styrer. Foretakene har et selvstendig ansvar for drift og investeringer og for å organisere virksomheten på en god måte for å oppfylle den helsepolitiske bestillingen innenfor de rammene som Stortinget har satt.

Helse- og omsorgsdepartementets styring av helseforetakene skjer ved at departementet gjennom oppdragsdokumentet formidler Stortingets årlige bevilgninger og budsjettvedtak og ved at det avholdes foretaksmøter med de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene rapporterer på styringskrav fra foregående år i melding til departementet. De rapporterer også regelmessig, i hovedsak på månedlig basis, om de styringskravene som er satt.

Med virkning fra sommeren 2011 har Helse- og omsorgsdepartementet gjennomført hyppigere oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF om utviklingen i hovedstadsområdet, fordi ikke alle deler av prosessen gikk som planlagt. Det kom flere bekymringsmeldinger, IKT-prosjektet «Klinisk arbeidsflate» var ikke fullført, og det var ikke god nok fremdrift i arbeide med nye bemanningsplaner.

3. Komiteens behandling

På møte 25. oktober 2011 besluttet komiteen å sende brev til helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen med spørsmål om omstillingen ved OUS. I brev av 27. oktober 2011 ble det stilt følgende spørsmål:

«1. Hva er statsrådens synspunkter på det faktum at statlig tilsynsmyndighet, representert ved fylkeslegen, mener at man må ta en tenkepause i sammenslåingen og justere kursen av hensyn til pasientene? Komiteen ber om å få opplyst hvilke vurderinger Statens helsetilsyn har gjort av prosessen på de ulike stadier og hvordan helseforetaket har fulgt opp dette.

2. På hvilken måte har departementet fulgt opp Stortingets forutsetning i Innst. S. nr. 167 (2006 – 2007) om å sikre bedre pasientbehandling gjennom samordningen av sykehusene i hovedstadsområdet?

3. Hvilke undersøkelser og analyser har statsråden innhentet for å forsikre seg om at forsvarlighetskravet opprettholdes i omstillingsperioden?

4. Hvilke tiltak har departementet gjort for å ivareta behovet for pasientinformasjonsflyten siden OUS vedtok å stanse prosjektet «klinisk arbeidsflate» i april 2011?

5. Hva har departementet gjort for å sørge for at bemanningen ved sykehusene knyttet til OUS er tilpasset pasientgrunnlaget?

6. Hvordan forsikret departementet seg i forkant av sammenslåingen av Oslosykehusene om at OUS var økonomisk i stand til å gjennomføre sammenslåingen uten at det gikk ut over pasientsikkerheten?

7. Hvordan følger departementet opp rapporteringen fra OUS og Helse SørØst RHF med tanke på å oppfylle Stortingets forutsetninger til gjennomføringen, og hvordan er Stortinget informert om dette?

8. Hvordan har statsråden forsikret seg om at omstillingen ved OUS ikke rammer pasienttilbudet i res-ten av helseregionen?»

Komiteen mottok svar fra statsråden 18. november 2011. I svaret ble det innledningsvis gjort rede for Helse- og omsorgsdepartementets styring og oppfølging. Statsråden opplyste blant annet:

«Helse- og omsorgsdepartementet formelle styring og oppfølging skjer i tråd med det styringssystemet som følger av helseforetaksloven (Ot.prp. nr 66 (2000-2001) og Innst.

O. nr. 118 (2000-2001) og Statens økonomireglement mv. Dette innebærer at Helse- og omsorgsdepartementets styring må følge bestemte formkrav og rettes mot det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har sørge-for-ansvaret for befolkningen og eier helseforetakene i regionen, herunder helseforetakene i hovedstadsområdet.

Departementets styring skjer innenfor de rammer og mål som Stortinget fastsetter f. eks. gjennom budsjettvedtak (Prop. 1 S), lovgivning og nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld. St. 16 (2010-2011)). Departementets styring skjer fremst og fremst gjennom oppdragsdokumentet og foretaksmøtet. I de årlige oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene stilles Stortingets bevilgninger til disposisjon og departementet setter krav knyttet til bevilgningene, både når det gjelder pasientbehandling, forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. I foretaksmøtene gis primært krav av økonomisk og organisatorisk karakter.

Rapportering fra, og oppfølgingen av de regionale helseforetakene skjer gjennom årlig melding, årsregnskap og årsberetning, samt gjennom månedlig rapportering med påfølgende oppfølgingsmøter og utvidet rapportering hvert tertial.»

På spørsmål om statsrådens syn på at fylkeslegen mener at man må ta en tenkepause i sammenslåingen og justere kursen av hensyn til pasientene og vurderingene fra Statens helsetilsyn, svarte helse- og omsorgsministeren følgende:

«Så langt jeg har registrert har verken Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i Oslo og Akershus hatt innvendinger mot de vedtakene som er gjort om sammenslåing. Jeg er ikke enig i premisset i spørsmålsstillingen fra komiteen om at Helsetilsynet i Oslo og Akershus ber om tenkepause. Det fylkeslegen har stilt spørsmål om, er om det kan være grunnlag for en ny vurdering av enkeltelementer i omstillingsprosessene, særlig på områder som gjelder små og sårbare fagmiljøer. Dette for å forsikre seg om at det er de rette tiltakene som er truffet. De tilbakemeldingene jeg har fått fra Helse Sør-Øst RHF er at de på basis av løpende risikovurderinger i arbeidet med oppfølging av daglig drift og behov for kostnadsreduksjoner, samt i omstillingsprosessen, vurderer dette fortløpende og er fullt ut innstilt på å følge fylkeslegens oppfordringer om å ha et særskilt fokus og synliggjøre forhold rundt de små og sårbare fagmiljøene. …»

I svarbrevet fremgår det også:

«Statens helsetilsyn har videre opplyst meg om at de har hatt løpende kontakt med OUS i forbindelse med omstillingsarbeidet. Det er etter den informasjon jeg har fått fra Statens helsetilsyn, ikke gjort tilsynsmessige funn av alvorlig karakter som kan tilskrives omstillingsarbeidet.

Helsetilsynet i Oslo og Akershus har imidlertid mottatt mange bekymringsmeldinger fra ulike hold, blant annet pasienter, tillitsvalgte, ansatte, interesseorganisasjoner m.fl. … »

Det fremgår videre av svarbrevet:

«Det er et omfattende omstillingsarbeid som gjennomføres. Det er selvfølgelig krevende å samle sterke fagmiljøer, forene ulike kulturer, og tilrettelegge for dette fysisk og teknologisk, innenfor de gitte rammebetingelsene. Kompleksiteten øker ytterligere ved at døgnkontinuerlig drift skal videreføres samtidig med omstillingsarbeidet. … »

På komiteens spørsmål om prosjektet «klinisk arbeidsflate» som ble stanset i april 2011, svarte statsråden blant annet:

«Sykehusene i OUS, har fra før ulike kliniske systemer. Målet er at helsepersonellet ved Aker sykehus, Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet får tilgang til all pasientinformasjon (pasientjournaler, prøvesvar og røntgenbilder) på tvers av sykehusene.

Helse Sør-Øst RHF inngikk i desember 2009 en rammeavtale med Logica som skulle utvikle en dataportal som kunne knytte sammen ulike kliniske systemer. Ledelsen ved OUS besluttet 17. desember 2009 å benytte seg av rammeavtalen og inngikk kontrakt med leverandøren om utvikling av en «klinisk arbeidsflate».

En årsak til at ledelsen ved OUS valgte klinisk arbeidsflate som løsning var at fase 1 at løsningen skulle kunne realiseres på vesentlig kortere tid enn det som ville kreves for å samordne de eksisterende kliniske systemene.

Systemet skulle ifølge ledelsens tidsplan være installert og klar til bruk ved OUS 1. juni 2010 slik at det kunne støtte opp under fusjonsprosessen. Prosjektet var imidlertid stadig forsinket noe som også førte til kostnadsoverskridelser. Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at prosjektet ble besluttet stanset den 28. april 2011, på bakgrunn av risiko i prosjektet og fordi leverandøren ikke klarte å levere som forutsatt. Det er brukt 160 millioner kroner på prosjektet, hvorav 35-40 millioner er knyttet til elementer som ifølge Helse Sør-Øst RHF vil bli gjenbrukt i pågående prosjekter. Det er uheldig at dette prosjektet ikke lot seg realisere, slik at de ansatte i dag må bruke andre, mindre brukervennlige løsninger. Helse Sør-Øst RHF har forsikret meg om at den nye ledelsen og styret ved OUS har full oppmerksomhet mot å finne avbøtende tiltak.»

På komiteens spørsmål om hva departementet har gjort for å sørge for at bemanningen er tilpasset pasientgrunnlaget, svarte statsråden blant annet:

«Rapporteringen fra Helse Sør-Øst RHF til departementet pr. september 2011 viser at bemanningen ved OUS fortsatt ikke er innenfor budsjettet. Helse Sør-Øst RHF har, på lik linje med departementet, etablert ekstraordinær oppfølging hver 14. dag av helseforetakene i hovedstadsområdet, med en særlig oppmerksomhet mot og oppfølging av bemanningsutviklingen. Blant annet har Helse Sør-Øst RHF i samarbeid med OUS etablert gjennomgående bemanningsrapportering ned til klinikk- og avdelingsnivå. Arbeidet med etablering av bemanningsplaner ved OUS har tatt tid, men er nå fullført for de fleste klinikkene. Det forventes at bemanningsplanene for OUS i sin helhet er ferdigstilte innen utgangen av 2011 og da i samsvar med kravene til budsjettet for 2012. Helse Sør-Øst RHF satte inn ny styreleder og nye styremedlemmer i styret for OUS i oktober 2011.

Per oktober 2011 angir OUS en prognose for samlet underskudd i 2011 som er 520 mill. kr. Utover de 400 mill. kr. i underskudd som Helse Sør-Øst RHF har gitt som styringskrav. Dette utgjør et stort antall årsverk. Helsepersonell er en knapp ressurs. Den nåværende situasjonen er derfor en stor utfordring for hovedstadsområdet, for resten av Helse Sør-Øst og for landet for øvrig, og heller ikke i samsvar med forutsetningene for samordningen av sykehusene i hovedstadsområdet.»

På spørsmål om hvordan departementet følger opp rapporteringen fra OUS og Helse Sør-Øst RHF med tanke på å oppfylle Stortingets forutsetninger til gjennomføringen, og hvordan Stortinget er informert om dette, svarte statsråden blant annet:

«Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp omstillingsarbeidet i hovedstaden svært tett gjennom oppfølgingsmøter. Siden juni i år har det blitt gjennomført oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF hver 14. dag. Tema for møtene er bl.a. indikatorer for aktivitet, kapasitet, utvikling i ventetider og kvalitet, bemanning, sykefravær, arbeidsmiljø og økonomi (drift og investeringer). Helse Sør-Øst RHF har etablert et tilsvarende intensivert opplegg for oppfølging av de tre helseforetakene i hovedstadsområdet (Oslo universitetssykehus HF (OUS), Vestre Viken HF og Akershus universitetssykehus HF (Ahus).»

På komiteens avsluttende spørsmål om hvordan statsråden har forsikret seg om at omstillingen ved OUS ikke rammer pasienttilbudet i resten av helseregionen, svarte statsråden blant annet at hun så langt ikke har informasjon som skulle tilsi at omstillingene ved OUS rammer tjenestene til befolkningen i Oslo eller til befolkningen i resten av helseregionen og resten av landet negativt. Statsråden har heller ikke mottatt opplysninger som skulle tilsi at pasientsikkerheten ved de øvrige helseforetakene i Helse Sør-Øst RHF ikke blir godt nok ivaretatt.

Statsråden uttalte avslutningsvis:

«.. Jeg har hatt flere møter med de ansattes organisasjoner, og jeg tar på alvor de bekymringsmeldingene som de formidler. Jeg vil fortsatt følge omstillingene ved Oslo universitetssykehus HF og resten av hovedstadsområdet nøye.»

Komiteen fant det nødvendig å stille ytterligere spørsmål til helse- og omsorgsministeren, og sendte 29. november 2011 brev med følgende oppfølgingsspørsmål:

«1. I statsrådens svar på spørsmål 1 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen sier hun at det ikke er gjort tilsynsmessige funn av alvorlig karakter som kan tilskrives omstillingsarbeidet. Fylkeslegen har stilt en rekke spørsmål til OUS, og etter svar derfra har han stilt ytterligere spørsmål. I tillegg sier han i Dagsavisen 23. november 2011 følgende: ’Etter vår mening er noen endringer faglig godt begrunnet, mens man for andre burde vurdere tempoet i selve omorganiseringen inntil de nødvendige lokaler og datasystem er på plass, og fagmiljøet føler seg trygge på det som skjer’.

Mener statsråden at det ikke er alvorlig når tilsynsmyndigheten ber om en revurdering av tempo i omstillingen?

2. Helt siden mars 2010 har en rekke stortings-representanter stilt spørsmål om OUS blant annet fordi Fylkeslegen var bekymret og mente at kostnadene knyttet til prosessen var grovt undervurdert. Han fryktet at ulike pasientgrupper ville bli rammet. De første spørsmålene fra Stortinget om problemer knyttet til IKT-systemet og klinisk arbeidsflate kom litt senere i 2010. Ga ikke signalene fra Fylkeslegen og spørsmålene fra stortingsrepresentantene grunn til bekymring, og hvorfor førte det ikke til tettere oppfølging allerede i 2010?

3. Dagens Næringsliv skriver i en artikkel av 4. oktober 2011 at ITselskapet Logica hevder at det leverte en fullt fungerende it-løsning til it-prosjektet ‘Klinisk arbeidsflate’ i februar 2011, men at it-løsningen aldri ble testet på sykehuset, før prosjektet så ble avsluttet. Hvilke begrunnelser har helseforetaket gitt statsråden for ikke å teste den itløsningen som ble levert?

4. Hvilke risikoanalyser er foretatt for pasientsikkerheten i forbindelse med omorganiseringsprosessen, og hvordan er disse fulgt opp fra henholdsvis HF, RHF og departementets side?

5. Hvilke konsekvensanalyser har departementet fått gjennomført i forbindelse med kjøp og innføring av prosjektet klinisk arbeidsflate, og hvordan er disse fulgt opp fra henholdsvis HF, RHF og departementets side?

6. Hvilke risikoanalyser er foretatt med tanke på økte ventetider, og hvordan er disse fulgt opp fra henholdsvis HF, RHF og departementets side?

7. Ortopedisk avdeling ved OUS skal reduseres drastisk, pasientrettighetene brytes, ventelister øker. I hvilken grad er det en del av den planlagte omstillingsprosessen at store deler av ortopeditilbudet i HSØ skulle avvikles? Hvordan har departementet vært informert om dette og hva har man foretatt seg?

8. Hvordan forsikret departementet seg om at de planlagte bemanningsendringene, med økt bemanning på Ahus og redusert bemanning på OUS lot seg gjennomføre innen de frister som var satt?

9. I hvilken grad har departementet forsikret seg om at omorganiseringen ved OUS tidsmessig vil være kommet så langt at helseforetaket kan gjennomføre de store endringene som følger med Samhandlingsreformen fra 2012?

10. Ved OUS har kun 18 av 59 somatiske avdelinger stedlig ledelse. Hvordan vurderte departementet at en så stor organisasjonsendring kunne la seg gjennomføre uten stedlig ledelse i foretakene?

11. I hvilken grad har ansatte kunnet forholde seg til og visst hvem deres nærmeste leder har vært i omorganiseringsprosessen?

12. Hvordan forsikret departementet seg om at de ansatte ble konstruktivt hørt og var deltakende i prosessen?»

Helse- og omsorgsministeren svarte i brev av 19. desember 2011.

På spørsmålet om statsråden ikke mener det er alvorlig når tilsynsmyndigheten ber om en revurdering av tempo i omstillingen, svarte statsråden:

«.. Selvfølgelig skal man ta vurderingene til tilsynsmyndigheten alvorlig. Jeg må imidlertid forholde meg til de formelle uttalelsene som fylkeslegen har gitt i denne saken, blant annet i høringsrunden i forbindelse med opprettelsen av Oslo universitetssykehus (OUS). Jeg er tilfreds med at tilsynsmyndighetene følger med i en slik stor og viktig omstillingsprosess.»

Når det gjaldt komiteens spørsmål om hvilke begrunnelser som ble gitt for ikke å teste den it-løsningen som ble levert, svarte statsråden:

«HSØ informerte meg om at leverandøren overleverte it-løsningen til akseptansetest i februar 2011. Umiddelbart etter mottak av løsningen gjennomførte OUS tester over to dager med sikte på å avklare om løsningen faktisk var klar for akseptansetest, eller om den hadde slike mangler at løsningen burde avvises. Dette ble gjort både ved hjelp av eksterne, uavhengige ressurser og med interne ressurser. Spørsmålets premiss om «at it-løsningen aldri ble testet på sykehuset» er derfor ikke riktig. Denne prosedyren er i tråd med Statens standardavtale SSA-K og ble ansett som en viktig risikovurdering og evaluering fra OUS’ side. I fusjonsprosessen har det hele tiden blitt lagt stor vekt på risikovurdering underveis, hvilket også var påkrevet i dette tilfellet, spesielt med tanke på pasientsikkerheten.

Testene som ble gjennomført viste at løsningen hadde mangler slik at den ikke oppfylte kontraktens krav. Flere av manglene var av en slik karakter at de ville hindre effektiv testing av løsningen. Løsningen hadde også flere mangler som, hvis de ikke ble ut-bedret, hver for seg ville hindre fremtidig produksjonssetting av løsningen fordi de ville sette pasientenes sikkerhet i fare.

Basert på de ovennevnte testene, besluttet OUS at man ikke kunne binde opp ressurser i omfattende akseptansetesting før det var på det rene at manglene kunne og ville bli rettet, og at dette ville skje i tide til at akseptansetesten kunne gjennomføres på en effektiv måte med påfølgende forsvarlig produksjonssetting.

OUS benyttet på denne bakgrunn sin rett til å avvise leveransen til akseptansetest og kommuniserte tydelig til leverandøren at man avventet et nytt oppfyllelsesforsøk etter at manglene var rettet. Et nytt oppfyllelsesforsøk fra leverandøren fant ifølge OUS og HSØ, aldri sted.»

På spørsmål om hvilke konsekvensanalyser departementet har fått gjennomført i forbindelse med prosjektet klinisk arbeidsflate, og hvordan disse er fulgt opp fra henholdsvis HF, RHF og departementets side, svarte statsråden blant annet:

«HSØ har ansvaret for inngåelse av regional rammeavtale for «Klinisk arbeidsflate». OUS har ansvar for anropsavtalen på den regionale rammeavtalen, og for å gjennomføre og følge opp prosjektet «Klinisk arbeidsflate», både IKT-faglig og i forhold til medisinsk forsvarlighet ved eventuell innføring. Departementet skal ikke delta i vurderingene som gjøres i et slikt prosjekt. Dette ville bidra til uklarhet i de etablerte ansvarsstrukturene innenfor spesialisthelsetjenesten.»

Komiteen stilte videre spørsmål om hvilke risikoanalyser som var foretatt med tanke på økte ventetider og hvordan disse var fulgt opp fra hhv. HF, RHF og departementet.

Det ble i svarbrevet blant annet opplyst:

«Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp utviklingen i ventetider i hovedstaden svært tett gjennom oppfølgingsmøtene. I disse er vi også blitt orientert om den grundige oppfølgingen HSØ har hatt med hovedstadsprosessen og OUS gjennom 2011. Når det gjelder status i ventetidene i hovedstadsområdet, så har det vært noe usikkerhet om ventelistestatistikken på grunn av organisatoriske og systemmessige endringer. Det er gjennomført et betydelig kvalitetssik-ringsarbeid som har avdekket feil i statistikken. Feilen er nå rettet i samarbeid med Norsk pasientregister (NPR) og nytt statistikkgrunnlag både for 2010 og 2011 er satt i bestilling. Dette gjør at utviklingstall for ventelister for 2010 og 2011 ikke gir et riktig bilde før denne oppdateringen er på plass. Månedstallene som er rapportert inn til NPR for august og september 2011 skal være riktige.

Tall fra NPR viser at gjennomsnittlig ventetid for OUS for august og september 2011 er hhv. 86 og 94 dager. Tilsvarende tall for hele landet er 82 og 87 dager. Tallene viser at OUS’ pasienter må vente noe lenger for utredning/behandling enn for hele landet generelt, men da må en også ta hensyn til at det alltid har vært lengre ventetider til en del av de spesialiserte lands- og regionsykehusfunksjonene som OUS har.

Departementet vil i oppdragsdokumentet for 2012 fortsatt stille krav om at ventetidene skal reduseres og videreføre den tette oppfølgingen av HSØ.»

Komiteen stilte også spørsmål om stedlig ledelse. Statsråden svarte:

«Etableringen av OUS er et viktig ledd i samordningen av de mange like fag- og forskningsmiljøene som var en sentral del av problembeskrivelsen i hovedstadsområdet, og som det var politisk enighet om. Fra 2010 ble helseforetaket drevet med felles ledelse og gjennomgående klinikker og ledelse på tvers av de fire sykehusene. Gjennomgående ledelse er viktig for å sikre samordning og samhandling mellom fag- og forskningsmiljøene som er lokalisert på flere steder og for å sikre helhet i det samlede pasienttilbudet. …

… De fire sykehusene har heller ikke tidligere hatt stedlig ledelse ved samtlige av de over 70 stedene de driver sin virksomhet. OUS har fortsatt virksomhet på mange ulike lokasjoner. Valg av ledelses- og styrdingssystem i OUS er basert på et mål om en organisasjon som sikrer kortest mulig avstand mellom foretaksledelse og førstelinje. Det er også et mål å se fagområder i sammenheng, og dermed bidra til mer helhetlig pasientbehandling og mer fleksibel ressursbruk. Dette innebærer en begrensning i antall organisasjonsnivåer, og en tilsvarende reduksjon i antall ledere. Dette er ikke alltid forenlig med lederens fysiske tilstedeværelse til enhver tid. …

… OUS har gjennom hele fusjonsprosessen lagt vekt på betydningen av god ledelse og arbeider målrettet mot dette. Det er bl.a. iverksatt et eget lederutviklingsprogram basert på en felles lederplattform. Førstelinjeledere har så langt vært prioritert i dette programmet. Til nå har omlag 400 ledere med personalansvar gjennomført programmer i regi av sykehuset. Planen er at alle ledere skal ha deltatt innen utgangen av 2013. …

… Jeg er opptatt av at gode omstillinger fordrer at ansatte er informert og delaktige. Dette betyr at omstillingsprosesser best gjennomføres i et forpliktende og tillitsfullt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte. Det bør også være en felles oppfatning av hva som er dagens situasjon og hva som er målet for omstillingene. Alle disse forholdene er nedfelt i omstillingsavtalen i HSØ.»

På bakgrunn av at det like i forkant av kontrollhøringen i saken fremkom påstander i media om at OUS har drevet omfattende juks med ventelister, sendte komiteen 13. mars 2012 et brev til helse- og omsorgsministeren.

Komiteen viste i brevet til at både nåværende og tidligere ledelse og styre ved OUS under høringen hevdet at de ikke var kjent med en slik praksis. Samtidig ble det fra de ansattes organisasjoner fortalt at disse forholdene var rapportert og tatt opp fra de ansattes side ved flere anledninger. Den norske legeforening fortalte at de konkret hadde rapportert i flere ledd, og Norsk Sykepleierforbund bekreftet at det var tilfellet.

På bakgrunn av misforholdet mellom de opplysningene som fremkommer fra de ansattes side og ledelsens manglende kunnskap om praksisen, ba komiteen om en endelig avklaring av hva som faktisk er formidlet, til hvem dette er formidlet og hvilket ledelsesnivå som har vært kjent med denne praksisen.

Komiteen ba videre om en oversikt over de tiltakene som gjennomføres for å bringe disse forholdene i orden.

Statsråden redegjorde i brev av 30. mars. 2012 for tiltakene som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF for å bringe disse forholdene i orden og for arbeidet hun selv har satt i gang på dette området med mål om et mer pasientvennlig system.

Det fremgår:

«Arbeidet med å redusere ventetider og redusere antall fristbrudd er høyt prioritert fra departementets side. Jeg har presisert i foretaksmøter med de regionale helseforetakene at lovverket for rettighetspa-sienter skal overholdes og at fristbrudd ikke skal forekomme. Dette blir fulgt opp overfor de regionale helseforetakene hver måned, og det blir arbeidet aktivt med dette i alle helseregioner. »

Statsråden redegjør videre for dialogen med Helse Sør-Øst RHF om de faktiske forholdene ved saken, herunder hvilke tiltak som er iverksatt eller planlagt iverksatt for å sikre at regelverket følges.

Vedlagt brevet fulgte to redegjørelser fra OUS HF om saken. Det er her poengtert at foretaket ønsker å utføre sitt arbeid riktigst mulig, etisk og juridisk og at de vil gå nøye gjennom hvordan praksis er i aktuelle avdelinger. Det fremgår at konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF skal organisere en gjennomgang av håndteringen av fristbrudd. Konsernrevisjonen skal ha spesiell oppmerksomhet på sykehusets håndtering av henvendelser fra HELFO om hvordan behandlingen av disse pasientene (226 av 244 i 2011) har påvirket behandlingstilbudet til andre pasienter som venter på behandling. Det ble opplyst at rapporten fra arbeidet ville foreligge til styremøtet i Oslo universitetssykehus HF 3. mai i år.

Statsråden skriver avslutningsvis:

«Som det går fram av gjengivelsen av redegjørelsen fra Oslo universitetssykehus HF, er praksisen med prioritering av ventelister og håndtering av fristbrudd et kontinuerlig arbeid som involverer ledere på flere nivåer i organisasjonen. Jeg forventer at konsernrevisjonens gjennomgang av håndteringen av fristbrudd ved Oslo universitetssykehus HF vil gi svar på spørsmålene om sykehusets praksis har påvirket behandlingstilbudet til andre pasienter som venter på behandling. Jeg vil komme tilbake med en orientering til kontroll- og konstitusjonskomiteen når rapporten foreligger 3. mai 2012.

Jeg vil også understreke overfor komiteen at dette nok er et område som både pasienter og flere av sykehusene oppfatter som komplisert og det er, som nevnt, stilt spørsmål ved om dagens regelverk bidrar til å understøtte gode pasientforløp. Jeg har derfor valgt en bredere tilnærming til disse spørsmålene, både ved å be om en redegjørelse fra de regionale helseforetakene om hvordan dette fungerer i praksis, og ikke minst ved nå å ha startet opp arbeidet med å gjennomgå regelverket. Det må også satses videre på opplæring av helsepersonell, gode prosedyrer og pasientadministrative systemer i helseforetakene for å få til et mer pasientvennlig system. Jeg vil også fortsatt ha tett oppfølging av kravet om at fristbrudd ikke skal forekomme. Når dette målet er nådd, vil mange av de andre problemstillingene som er berørt i denne saken, falle bort.»

Komiteen mottok 10. mai 2012 et nytt brev fra statsråden. Som vedlegg til brevet fulgte «Rapport 5/2012. Revisjon av ventelistehåndtering og fristbruddpasienter ved Oslo universitetssykehus HF.»

Det fremgår at rapporten ble lagt fram for styret for OUS HF i styremøte 3. mai 2012 og at styret tok konsernrevisjonens redegjørelse til orientering. Endelig behandling av rapporten vil skje i et senere styremøte.

Statsråden skriver blant annet:

«I 2011 var det om lag 70 000 fristbrudd ved alle sykehus i Norge. Av disse var omlag 7 000 pasienter som ikke fikk startet sin helsehjelp innen fastsatt frist ved OUS. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Samme år var det 244 pasienter som henvendte seg til HELFO pasientformidling som følge av fristbrudd ved OUS. Av disse fikk 16 behandlingstilbud via HELFO ved andre sykehus eller i utlandet. De resterende 228 fikk behandling ved OUS. Disse pasien-tene fordelte seg slik mellom klinikker/ avdelinger som inngikk i revisjonens gjennomgang; ortopedi (127), plastikk- og rekonstruktiv kirurgi (9), bryst- og endokrinkirurgi (2), gynekologisk kreft (0). De 16 som fikk behandlingstilbud via HELFO til andre sykehus eller utlandet, tilhørte fagområdet ortopedi. Konsernrevisjonens gjennomgang viser at fristbruddpasienter ved de undersøkte enhetene i altoverveiende grad er pasienter som venter på behandling ved poliklinikk. Dette gjelder også HELFO-pasien-ter. Det er altså ikke sengekapasitet som er hovedutfordringen. »

Konsernrevisjonen skriver i sin rapport at gjennomgangen viser at det i 2011 har foregått en betydelig administrativ e-postkorrespondanse mellom kontaktpersonen og klinikk- og administrativ ledelse ved OUS og HELFO-pasientene.

Konsernrevisjonen viser til at i utvalget av e-poster som revisjonen er forelagt, forekommer det i tillegg til medisinsk faglige vurderinger, i flere tilfeller betraktninger knyttet til økonomiske hensyn ved at det skisseres alternative behandlingskostnader hvis behandlingen ikke skjer ved OUS.

Konsernrevisjonen skriver i rapporten at gjennomgangen av forelagt e-post-korrespondanse i 2012 viser at klinikkledelsen tar direkte økonomiske hensyn ved innplassering av HELFO-pasienter i det planlagte operasjonsprogrammet. Konsekvensen er at andre pasienter som ut fra en medisinsk faglig vurdering har større behov for helsehjelp, forskyves.

Konsernrevisjonens vurdering er at det juridisk sett er lovlig å ta inn HELFO-pasienter i det planlagte operasjonsprogrammet, så lenge de fyller «hull i programmet». Dette gjelder også selv om det innebærer at andre pasienter på venteliste, som ikke har juridisk fristbrudd, må vente litt lenger, forutsatt at dette er medisinsk forsvarlig. Konsernrevisjonen vurderer det derimot som problematisk om andre pasienter, som har en tidligere juridisk frist enn HELFO-pasien-ten, men som ikke har henvendt seg til HELFO, forskyves. Det er også problematisk dersom HELFO-pasienten forskyver andre rettighetspasienter uten juridisk frist (pasienter som er i et behandlingsforløp) som har et større behov for helsehjelp enn HELFO-pasienten.

Det fremgår av statsrådens brev at Konsernrevisjonen i en presisering til rapporten har uttalt at praksisen med å finne plass til pasienter som har klaget til HELFO, har vært kjent av flere i foretaket. For 2011 er det som ledd i konsernrevisjonens gjennomgang ikke funnet skriftlige instruksjoner om å føre slik praksis – verken fra foretaksledelse, klinikkledelsen eller avdelingsledelsen.

I brevet omtales blant annet gjennomgangen av e-postkorrespondansen. Det fremgår:

«Gjennomgang av e-postkorrespondanse mellom klinikkleder ved en av de utvalgte klinikkene, avdelingsledere og ventelisteansvarlige ved to av avdelingene som var omfattet av revisjonen, samt en person ved en av stabsavdelingene i foretaket, har vist at det har vært dialog om håndtering av HELFO-pasienter og hvor økonomiske hensyn har inngått i vurderingene om å finne plass til disse. Gjennomgangen av e-postkorrespondansen har vist at fra 2-4 (varierer) personer ved stabsavdelinger i foretaket har vært kopimottakere av slik e-postkorrespondanse. Konsernrevisjonen har ikke funnet dokumentasjon som viser at tidligere konstituert adm. direktør (Thoresen) og forrige adm. direktør (Hatlen) har vært kjent med praksisen. Det er heller ikke funnet dokumentasjon som viser at nåværende administrerende direktør (Erikstein) har vært kjent med praksisen på det tidspunkt Kontroll- og konstitusjonskomiteen tok opp dette spørsmålet (2. mars 2012). Konsernrevisjonen er kjent med at nåværende administrerende direktør har iverksatt flere tiltak som ledd i sin oppfølging etter at saken ble kjent.»

Det fremgår videre av rapporten at det er konsernrevisjonens vurdering at det forhold at den overveiende andel HELFO-pasienter venter på poliklinisk vurdering/behandling, sammenholdt med poliklinikkens kapasitet og fleksibilitet, gjør at det relativt beskjedne antall HELFO-pasienter med sannsynlighetsovervekt ikke vil ha betydning for behandlingstilbudet til de andre pasientene på venteliste. Konsernrevisjonen vurderer det slik at andre faktorer og forhold vil ha større betydning og kunne representere større risiko for tilbudet om operativ behandling til andre ventende pasienter, enn det relativt beskjedne antall HELFO-pasienter det her er snakk om.

Statsråden skriver:

«Den konkrete saken i media der disse problemstillingene ble reist, dreide seg om brystkreftopererte som venter på rekonstruksjon av bryst. Konsernrevisjonens gjennomgang viser at HELFO-pasienter som tas inn til brystrekonstruksjon, kommer inn til behandling så snart det er ledig plass på det planlagte operasjonsprogrammet – dette tar normalt fire til fem uker. Det finnes derfor pasienter på ventelisten som har fått fristbrudd før de pasientene som går via HELFO, men som altså ikke har krevet sin rett til behandling på samme måte. Journalgjennomgang viser også at av ni pasienter som er registrert som fristbrudd av HELFO, er det ikke åpenbart at disse er fristbrudd-pasienter med juridisk rett til helsehjelp innen frist. Blant annet har en av kvinnene frist for behandling høsten 2012. »

Det fremgår at konklusjonen på spørsmål om sykehusets praksis har påvirket behandlingstilbudet til andre pasienter som venter på behandling, er at noen pasienter som har fått fristbrudd før pasientene som går via HELFO, har fått behandling etter de som har henvendt seg til HELFO. De fleste av disse pasien-tene venter på behandling ved poliklinikk, og HELFO-pasientene utgjør en marginal andel av totalt behandlede pasienter ved OUS, som utgjør 3 300 pasientbehandlinger hver dag – 1,2 millioner behandlinger hvert år.

Det fremgår at statsråden, på bakgrunn av at det har blitt avdekket svikt i det pasientadministrative arbeidet ved flere av landets helseforetak, i brev til de regionale helseforetakene av 28. januar 2010, 20. september 2010 og 14. mars 2012 har redegjort for sentrale bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven.

Rapporten viser til at regelverket på sentrale områder er uklart og at rettskildene er fragmentert og at dette

«er særlig uheldig når dette er et regelverk som skal praktiseres daglig av personer med annen bakgrunn enn juridisk bakgrunn, og det er nærmest gitt at det vil oppstå usikkerhet og forskjellig tolkning og praktisering av regelverket..»

Statsråden viser til at opplæring av ansatte, både i regelverk, prosedyrer og bruk av pasientadministrative systemer er et viktig satsingsområde og at det allerede er igangsatt et bredt anlagt arbeid i alle helseregioner for å oppfylle kravene som er forutsatt for implementering av forskrift om informasjonssikkerhet ved elektronisk tilgang til helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre (helseinformasjonssikkerhetsforskriften).

Statsråden skriver avslutningsvis:

«Denne konsernrevisjonsrapporten og Helsetilsynet og Helsedirektoratets gjennomganger som jeg mottok 2. mars 2012, viser at det er behov for å vurdere ytterligere tiltak på systemnivå for å bedre ivaretakelsen av hver enkelt pasient. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.

Jeg mener det er avgjørende at rapporten følges opp grundig av styret for OUS. Jeg vil påse at Helse Sør-Øst RHF sørger for dette. Når det gjelder konkret oppfølging ved OUS, så viser jeg til at styret skal behandle konsernrevisjonens rapport 20. juni. Jeg forventer at oppfølging av rapporten blir konkretisert til dette styremøtet og at klanderverdige forhold rettes opp. For øvrig viser jeg til orientering fra OUS datert 11. mars og 25. mars 2012 som var vedlagt mitt brev datert 30. mars 2012.

Den største utfordringen slik jeg ser det er det store antallet fristbrudd i Norge totalt sett. Selv om det har vært en positiv utvikling når det gjelder å få redusert andelen fristbrudd vil det på dette området kreve ytterligere innsats fra spesialisthelsetjenesten i tiden framover.»

Kopi av korrespondansen mellom komiteen og helse- og omsorgsministeren følger som vedlegg 1–7 til denne innstillingen.

3.1 Åpen kontrollhøring

Som et ledd i behandlingen av saken, besluttet komiteen å holde en åpen kontrollhøring. Høringen ble avholdt 2. mars 2012. Følgende ble invitert og møtte til høring:

• Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen, Helse- og omsorgsdepartementet

• Den norske legeforening

• Norsk Sykepleierforbund

• Fagforbundet

• Siviløkonom, dr.ing. Jomar Kuvås

• Styreleder for Oslo universitetssykehus, Stener Kvinnsland

• Administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus Bjørn Erikstein

• tidligere styreleder for Oslo universitetssykehus, Steinar Marthinsen

• Tidligere administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, Siri Hatlen

• Styreleder for Helse Sør-Øst RHF, Per Anders Oksum

• Tidligere styreleder for Helse Sør-Øst RHF, Frode Alhaug

• Tidligere styreleder for Helse Sør-Øst RHF, Hanne Harlem

• Administrerende direktør for Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen

• Direktør i Statens helsetilsyn, Lars E. Hanssen

• Fylkeslege i Oslo og Akershus, Petter Schou.

De problemstillingene komiteen ønsket å få belyst under høringen var:

1. Elektroniske pasientjournaler (EPJ) – Klinisk arbeidsflate

En forutsetning for å slå sammen sykehusene var at datasystemene skulle snakke sammen. Prosjektet «Klinisk arbeidsflate» ble igangsatt og det er så langt brukt 159 mill. kroner, men uten at en har fått på plass noen overordnet portalløsning.

I hvilken grad har bestillerkompetansen i OUS sviktet?

Var prosjektet i utgangspunktet godt nok planlagt?

Har oppfølgingen av prosjektet vært tilfredsstillende?

Medfører det riktighet at produktet ikke kunne brukes i tråd med bestillingen?

Har svikten gått ut over pasientsikkerheten og Stortingets forutsetninger for sammenslåingen som sådan?

2. Pasientsikkerhet

Det var en klar forutsetning fra Stortingets side at omstillingsprosessene og sammenslåingen ikke skulle gå ut over pasienttilbudet og pasientsikkerheten.

Er pasientsikkerheten blitt betryggende ivaretatt i prosessen?

Foreligger det konkrete eksempler på redusert tilbud eller svikt i pasientsikkerheten som følge av sammenslåingen og omstillingsprosessen?

3. Departementets oppfølging og styring

Departementets særskilte styring av prosessen gjennom svært hyppige foretaksmøter kan stå i kontrast til statsrådens offentlige uttalelser om departementets avstand fra de konkrete beslutningsprosesser i foretaket. Nær og hyppig styringsdialog vil ofte være positivt, men det medfører også et større ansvar for resultatet.

Hvordan har departementets hyppige og direkte styring med omstillingsprosessen påvirket beslutningsresultatet?

I hvilken grad har departementet tatt mer direkte del i styringsprosessene og derved påtatt seg mer ansvar for resultatet enn vanlig?

Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Referatet fra høringen følger som vedlegg til denne innstillingen.

4. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at sammenslåingen av helseregionene Sør og Øst er vedtatt av Stortinget ved Innst. S. nr. 167 (2006–2007), jf. St. prp. nr. 44 (2006–2007). Sammenslåingen er begrunnet med effektivisering av driften og for å sikre pasientbehandlingen. Et vesentlig argument for sammenslåingen var at sykehusene i Oslo lå i to ulike helseregioner. Ullevål og Aker lå i helseregion Øst, mens Rikshospitalet og Radiumhospitalet lå i helseregion Sør. Mange like fag- og forskningsmiljøer var derfor spredt rundt i et begrenset område i Oslo. Det var bred enighet om at dette var en uhensiktsmessig organisering både styringsmessig og med hensyn til kvalitet og ressursbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at Oslo universitetssykehus ble dannet 1. januar 2009 gjennom sammenslåing av Rikshospitalet, Ullevål, Aker og Radiumhospitalet. Styret for Helse Sør-Øst RHF vedtok 20. november 2008 sammenslåing av sykehusene til Oslo universitetssykehus HF (OUS HF).

Styresak nr. 108-2008 (Omstillingsprogrammet). Etter sammenslåingen er OUS et av Skandinavias største sykehus med rundt 20 000 ansatte. Sammenslåingen er omtalt som hovedstadsprosessen.

Flertallet viser til at den har hatt korrespondanse med Helse- og omsorgsministeren i to omganger knyttet til omstillingene ved Oslo universitetssykehus (heretter OUS). På bakgrunn av opplysninger fremkommet i diverse medier om kritiske forhold knyttet til deler av omstillingsprosessen, samt korrespondansen mellom komiteen og statsråden, besluttet komiteen å åpne sak. Komiteen åpnet sak knyttet til tre konkrete deler av sammenslåingsprosessen. De tre områdene er:

• Forhold knyttet til Klinisk arbeidsflate/IKT

• Pasientsikkerhet

• Departementets styring av sammenslåingsprosessen

Flertallet viser til at det under behandlingen av saken også er kommet påstander om juks med ventelister ved OUS. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i egen henvendelse til helse- og omsorgsministeren tatt opp denne problemstillingen og ser det i sammenheng med forhold knyttet til pasientsikkerhet.

Komiteen avholdt 2. mars 2012 kontrollhøring i saken.

Flertallet viser til at det har vært omfattende offentlig interesse rundt sammenslåingsprosessen ved OUS, men understreker at formålet med den saken komiteen har åpnet ikke er en evaluering eller gjennomgang av hele sammenslåingsprosessen. Det er heller ikke ment som en evaluering av prosessen så langt, men lagt opp som en kontroll av de delene av prosessen som flertallet finner kritisk. Flertallet viser videre til at det under den åpne kontrollhøringen ikke var noen av dem som ble hørt som ville stanse sammenslåingsprosessen som sådan. Enkelte mente imidlertid at en måtte ha større samsvar mellom gjennomføringstid og de store oppgaveendringene sammenslåingen faktisk medførte. Dette kommer flertallet tilbake til.

Klinisk arbeidsflate (KA) – IKT

Flertallet viser til at de ulike sykehusene før sammenslåingen hadde forskjellige IKT-systemer for håndtering av pasientinformasjon. Prosjektet «Klinisk arbeidsflate» var ment å sørge for at de ulike IKT-systemene kunne «snakke sammen» slik at en fikk ett pasientoppfølgingssystem på hele sykehuset. I den åpne kontrollhøringen understreket flere av de som ble hørt viktigheten av klinisk arbeidsflate som premiss for sammenslåingen av sykehusene. Aasmund Bredeli sa følgende om dette:

«Dette var helt grunnleggende – hadde jeg nær sagt – for å kunne kommunisere mellom sykehusene, og når man samtidig begynner å flytte pasienter og dels også personell mellom sykehusene, sier det seg selv at da har vi ikke tilgjengelig informasjon der pasientene til enhver tid er. Vi får et informasjonstap, vi får en diskontinuitet i dette, og det vil i sin ytterste konsekvens påvirke pasientsikkerheten.»

Bjørn Wølstad-Knudsen fra Fagforbundet fulgte opp med å si at:

«Det er jo en del av sykehusets hjerte å ha et KA-system som fungerer og kommuniserer på tvers. Vi har altså et sykehus som er på fire geografiske steder, og har samme pasientbehandling på alle de fire sykehusene, gjennomgående som klinikker. Hvis disse ikke kommuniserer sammen, må man altså hente ut dette manuelt og overføre. Det er et svært tidstap gjennomgående for alle yrkesgrupper på sykehuset som jobber opp mot en klinisk arbeidsflate. Så dette er helt avgjørende, og det burde faktisk ha vært planlagt før man gikk til denne store fusjonen og denne store omstillingen.»

Flertallet viser til at OUS ble dannet 1. januar 2009. Helseregion Sør-Øst (heretter HSØ RHF) utlyste anbudskonkurranse om en overordnet portalløsning (KA) 8. juli 2009. Det innkom to anbud. Ett fra Logica AS og ett fra CSAM Health AS. Sistnevnte er etterfølgeren til den kliniske arbeidsflate som ble laget da Rikshospitalet og Radiumhospitalet ble slått sammen i 2005 og som fortsatt var og er i bruk på de aktuelle lokasjoner. I desember 2009 inngikk helseregionen en fireårig rammeavtale med Logica om en klinisk portalløsning som skal brukes ved OUS og som kan brukes ved andre sykehus i regionen.

Flertallet er kjent med at CSAM Health AS klaget anskaffelsen inn for KOFA. I klagen fremgår det flere kritiske merknader, særlig med tanke på om tilbudet fra Logica kan oppfylle den korte og kritiske tidsfristen for implementering av ny klinisk arbeidsflate. I anbudsdokumentene fremgår det at fristen for implementering er satt til 1. juni 2010 da de ulike sykehusene skal begynne å arbeide på tvers og fungere som ett sykehus. Det er et kritisk punkt i anbudsdokumentet, hvilket ble bekreftet av daværende konserndirektør i Helse Sør-Øst RHF og styreleder ved OUS, Steinar Marthinsen, under kontrollhøringen.

I klagen fra CSAM til KOFA står blant annet:

«det er helt urealistisk at konkurrenten skal kunne innfri de obligatoriske kravene til ytelsen innen tidsfristen for produksjonssetting og muliggjøre en effektiv anvendelse av felles klinisk informasjon for 15000 brukere den 01.06. I stedet er risikoen for utviklingsproblemer og det faktum at målet ikke når med tilhørende merkostnader overført fra leverandøren til kunden.»Klage over tildelingsbeslutning, 9. desember 2009.

I forbindelse med klagen til KOFA fikk CSAM Health AS utarbeidet en egen analyse som sammenlignet tilbudene til CSAM Health AS og Logica. Undersøkelsen ble gjennomført av Handelshøyskolen BI. Her fremgår det blant annet at:

«Det er vanskelig å gi en konkret vurdering av Logicas tilbud da planene er svært lite konkrete mht et innføringsprosjekt hos OUS.»Vedlegg til klage over tildelingsbeslutning, vurdering fra Handelshøyskolen BI, side 2.

Videre fremgår det at:

«Logicas gjennomføringsplan i tilbudet fremstår som en plan med stor sannsynlighet for negative avvik.»Vedlegg til klage over tildelingsbeslutning, vurdering fra Handelshøyskolen BI, side 2.

KOFA avsluttet saken 20. august 2010 på bakgrunn av at klagen ble trukket.

Flertallet merker seg at innholdet i klagen fra CSAM Health AS til KOFA var kjent for HSØ RHF på det tidspunkt avtale ble inngått med Logica AS. Flertallet er videre kjent med at daværende konserndirektør Steinar Marthinsen inngikk rammeavtalen på vegne av HSØ RHF samtidig som han var ansvarlig for OUS gjennom å være styreleder for selskapet.

Flertallet understreker at helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i kontrollhøringen kommenterte dobbeltrollene på denne måten:

«Samtidig registrerer jeg jo også at Helse Sør-Øst ikke har den praksisen nå. Jeg tror det er klokt å ha egne styreledere til helseforetakene.»

Flertallet deler statsrådens syn på dette punkt.

Flertallet viser til at Aker, Rikshospitalet og Ullevål opphørte som egne sykehusenheter 1. januar 2010 og at OUS med det fikk felles ledelse og eget budsjett. Flertallet viser videre til at det ble klart allerede i februar 2010 at tidsplanen for gjennomføring av prosjektet ikke kom til å holde.

Flertallet har registrert at systemet ble overlevert OUS først i februar 2011 og at styret ved OUS først i april 2011 vedtok å avslutte forholdet til Logica fordi leveransen ifølge styret ved OUS ikke kunne brukes som forutsatt.

Flertallet er videre kjent med at HSØ RHF gjennomførte en risikoanalyse i forkant av anskaffelsen hvor det fremgikk at kjøp av systemet til CSAM ble vurdert til å ha mindre risiko, da løsningen allerede var etablert ved OUS-Rikshospitalet, noe som ville medføre noe mindre risiko knyttet til teknisk drift og opplæring av brukere ved ibruktagelse 1. juni 2010.Computerworld 23. mai 2011 (www.idg.no).

For flertallet fremstår det som klart at både HSØ RHF og OUS var kjent med den vesentlige usikkerheten ved den valgte løsningen i dette IKT-prosjektet allerede ved avtaleinngåelsen. Flertallet mener det er uheldig at avtale ble inngått uten nærmere undersøkelser av de nye og vesentlige opplysningene som fremkom i KOFA-klagen fra CSAM.

Flertallet kan ikke se at det ble gjennomført virkningsfulle tiltak for å forsikre seg om at fremdriften ble holdt underveis. Flertallet viser også til at leverandøren i tilbudet skyver en viktig del av risikoen for prosjektet over på bestiller gjennom krav om rask utprøving og kvalitetssikring.

Flertallet viser til at det er konstatert at totalkostnaden for klinisk arbeidsflate vil være 159 mill. kroner og gjenbruksverdien på 40 mill. kroner.Styremøte i Helse Sør-Øst RHF 14. september 2011.Flertallet viser til at det i tillegg må legges til grunn et vesentlig effektivitetstap ved sykehuset som følge av at Klinisk arbeidsflate ikke har blitt innført i tråd med den opprinnelige planen. Flertallet understreker at det fra flere hold i kontrollhøringen ble pekt på ulike utslag av den manglende felles IKT-løsningen som både er ressurskrevende og som kan påvirke pasientsikkerheten.

Flertallet viser til at det er viktig med klare ansvarsforhold når store omstillingsprosesser igangsettes og at det er en viktig forutsetninger for at prosessen blir vellykket. Klinisk arbeidsflate var en klar forutsetning for at sammenslåingen skulle bli vellykket og at en kunne dra ut de nødvendige effektivitetsgevinstene til fordel for pasientene og de ansatte. Flertallet understreker at det er statsråden som har ansvaret for det som skjer i helsevesenet også i den styringsmodellen som i dag gjelder for helseforetakene. Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen sier selv dette om ansvaret:

«For å si det sånn. Jeg er ansvarlig for alt som skjer i helsevesenet.»

Flertallet viser til at ansvaret for anskaffelsen ligger hos HSØ RHF. HSØ RHF valgte å inngå en rammeavtale som Oslo universitetssykehus ble nødt til å benytte seg av. Valget ble gjort i en situasjon hvor HSØ RHF var fullstendig klar over at OUS måtte ha et slikt system for å koble sammen sine ulike sykehus under sammenslåingsprosessen. Det fremstår som klart at utfordringene ved OUS var hovedårsaken til at HSØ RHF inngikk rammeavtale. Administrerende direktør Bente Mikkelsen mener imidlertid at ansvaret, etter at OUS besluttet å benytte seg av rammeavtalen, ligger hos OUS, der hennes underordnede, daværende konserndirektør i HSØ RHF, Steinar Marthinsen, var styreleder. Under kontrollhøringen ble følgende spørsmål stilt:

«Men da er det riktig som jeg sier, at det er din viseadministrerende direktør, eller konserndirektør – avhengig av når dette skjedde – som inngikk avtalen på vegne av det regionale helseforetaket, som også er styreleder, og som sitter med ansvaret for at dette ikke gikk bra. Er det riktig forstått?»

Mikkelsen svarer:

«Det regionale helseforetaket har ansvaret, og han – som min stedfortreder – undertegnet avtalen, den regionale rammeavtalen.»

Flertallet mener på denne bakgrunn å kunne konstatere at HSØ RHF inngikk den risikofylte avtalen og har ansvaret for oppfølgingen av den og at oppfølgingen overfor OUS i ettertid verken har vært tilstrekkelig eller god nok til å hindre det som etter hvert utviklet seg til en kritisk IKT-skandale med store konsekvenser for driften ved OUS. Flertallet viser til at HSØ RHF var den sentrale aktør både ved anskaffelse og etter avropet med bakgrunn i at HSØ RHF hadde satt inn en fra egen administrasjon som styreleder ved sykehuset.

Flertallet mener dette fremstår som en kritikkverdig sammenblanding og mener det er avgjørende for fremtidige anskaffelser at en grundig vurderer risikobildet og setter seg i stand til å forebygge vesentlige avvik på et tidligere tidspunkt.

Pasientsikkerhet

Flertallet mener det er viktig for tilliten til helsevesenet at helsetjenesten drives med lavest mulig risiko for pasienten. Det er derfor bekymringsfullt når direktør for Statens helsetilsyn, Lars E. Hanssen, sier til komiteen i den åpne kontrollhøringen at:

«Men det er viktig å ha som bakgrunn for denne høringen at tilsynsmyndigheten mener at helsetjenestene i Norge generelt drives med for høyt risikonivå.»

Videre sa Hanssen:

«Dette har vi sett nærmere på, f.eks. ved innflyttingen i Ahus, hvor vi gikk veldig grundig inn og så på de risikoanalyser som var gjort, og om de var tilfredsstillende ut fra det vi mener legges til grunn. Og det mente vi ikke de var.»

Flertallet vil imidlertid understreke at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom høy risiko og det faktiske antall feil. Flertallet kommer nærmere inn på dette når det gjelder forholdene på Oslo universitetssykehus.

Flertallet har registrert en rekke oppslag i media der det er fremmet påstander om at pasientsikkerheten ved OUS svikter. Flertallet har ikke gått inn i enkelttilfeller ut over at flertallet forholder seg til de opplysningene som er gitt komiteen blant annet gjennom kontrollhøringen. Der omtaler fylkeslegen for Oslo og Akershus, Petter Schou, både generelt og noen konkrete tilfeller han har behandlet etter klage fra pasient eller pårørende.

Flertallet har merket seg at fylkeslegen i Oslo og Akershus har vært involvert i en rekke saker knyttet til OUS og omstillingsprosessene ved sykehuset. Schou sa dette i tilknytning til omfanget av saker:

«I tillegg til en rekke enkeltsaker har Fylkesmannen for øyeblikket ti pågående tilsynssaker på systemnivå mot Oslo universitetssykehus, alle med bakgrunn i omstillingen. Ni er mot spesifikke fagmiljøer. Sak nr. 10 er en mer overordnet systemsak, hvor sykehuset er bedt om å redegjøre for en rekke forhold rundt risikovurdering og konsekvensanalyser ved enhver omorganisering. De ni andre pågående sakene for øyeblikket er bl.a. mot Barnehjerteseksjonen, mot økt antall sykehusinfeksjoner, smitterisiko ved dialyseavdelingen, ventetid ved utredning av brystkreft, for knapp intensivkapasitet, for liten kapasitet og dårlig organisering av psykiatritilbudet til barn og unge og svikt og svakheter i det pasientadministrative systemet, som heter PAS.»

Flertallet merket seg også at Schou mente det var forhøyet risiko i forbindelse med behandling av hjerneslag, og at tilbudet til barn med såkalt «shunt» er uforsvarlig organisert. Schou sa også at:

«Vi har også nylig måttet konkludere med at Avdeling for radiologi og nukleærmedisin drives med for høy risiko for svikt i pasientsikkerheten, og at dette med sannsynlighet kan ha medført uforsvarlig drift i større eller mindre perioder.»

Flertallet vil understreke at det til tross for økt risiko i driften ved OUS på det nåværende tidspunkt, ikke kan dokumenteres økt feilbehandling eller flere feil enn tidligere, men at risikoen for at slike feil skal oppstå er større enn ved normal drift. Flertallet ber departementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom fylkeslegens undersøkelser konkluderer med at det er sammenheng mellom de klagene som er til behandling og selve omstillingsprosessen.

Flertallet mener det kan forventes en større risiko ved drift under store omstillinger, men mener det er avgjørende at det fra eiers side arbeides for å redusere risikoen mest mulig. Flertallet viser også til at omstillingsprosessen har vært og er belastende for de ansatte og at det i seg selv kan bidra til å øke risikoen i driften ved sykehuset.

Flertallet viser til at Norsk Sykepleierforbund fortalte komiteen i kontrollhøringen at pasienter forsvinner i behandlingsløpet:

«Vi har også eksempler på at pasienter har falt ut av systemet ved flyttinger av pasienttilbud, fordi man manuelt må legge inn journalene til disse pasientene.»

På spørsmål fra representanten Anundsen om hun virkelig mente at pasienter forsvinner på veien i behandlingskjeden svarer foretakstillitsvalg i Norsk Sykepleierforbund, Merete Norheim Morken:

«Ja, det mener vi. Vi har hatt masse eksempler på at det skjer.»

Flertallet viser til at det har vært vanskelig å få undersøkt disse påstandene nærmere, men understreker at det er alvorlig for pasientsikkerheten dersom det er riktig at pasienter forsvinner i behandlingskjeden. Flertallet mener det er avgjørende for tilliten til behandlingen som gis ved OUS at departementet forsikrer seg om at det nå er etablert rutiner som sikrer pasienter fra å forsvinne underveis i behandlingskjeden. Dersom slike rutiner ikke fungerer tilfredsstillende, bør statsråden instruere HSØ RHF/OUS i å gjennomføre nødvendige tiltak uten videre opphold.

Flertallet ber om at statsråden kommer tilbake til Stortinget på egnet måte med informasjon om hvordan dette er fulgt opp. Flertallet registrerer at 94,4 prosent av medlemmene i Norsk Sykepleierforbund er helt eller delvis enig i at omstillingsprosessen – med den retningen den tar nå – vil gå ut over pasient-sikkerheten ifølge en QuestBack gjennomført av NRK Dagsrevyen i januar 2012. Flertallet viser til at det i samme undersøkelse er 71,7 prosent av sykepleierne som selv kjenner til bekymringsfulle forhold med tanke på pasientsikkerhet, som er en direkte konsekvens av omstillingen.NRK Dagsrevyens spørreundersøkelse til Sykepleierforbundets medlemmer om forhold ved OUS jan. 2012.

Flertallet viser videre til at samme undersøkelse viser at mer enn halvparten av medlemmene i Norsk Sykepleierforbund er enig eller delvis enig i at det er en fryktkultur i OUS og at ansatte ikke tør å si hva de mener. Flertallet er bekymret for at en slik fryktkultur i helseforetaket skal hindre varslinger og bidra til å svekke pasientsikkerheten.

Dette bildet styrkes etter flertallets syn av uttalelser fra Den norske legeforening fremsatt i høring i helse- og omsorgskomiteen datert 29. november 2011, i tilknytning til behandlingen av Representantforslag 24 S (Dokument 8:24 S (2011–2012) fra stortingsrepresentantene Per Arne Olsen, Bent Høie, Laila Dåvøy og Trine Skei Grande om tiltak for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus. President i Legeforeningen Hege Gjessing uttalte under denne høringen:

«Folk sier ikke fra lenger, man deltar ikke kritisk inn i diskusjonene fordi man opplever å i verste fall miste jobben.»

Flertallet mener en slik fryktkultur åpenbart kan svekke pasientsikkerheten.

Flertallet mener dette er svært alvorlig og urovekkende signaler fra mange av dem som er nærmest pasienten i det daglige. Flertallet forutsetter at statsråden i sin styringsdialog med HSØ RHF følger opp dette nøye og melder tilbake til Stortinget på egnet måte.

Flertallet viser til at Norge ser ut til å ligge etter andre nordiske land i lovfokus på pasientsikkerhet, til tross for at det generelle søkelys på pasientsikkerhet over tid har forsterket seg gjennom flere tiltak. I Sverige ble det innført en egen lov i 1936 om uøns-kede hendelser i helsetjenesten. Danmark vedtok en egen lov om pasientsikkerhet i 2003 som nå er inkorporert i Sundhedsloven. Flertallet er derfor fornøyd med at det er varslet en stortingsmelding om pasientsikkerhet i løpet av 2012.

Departementets styring

Flertallet viser til at det er en hierarkisk oppbygning av systemet for styring av helsevesenet. Når det gjelder sykehusene, har det enkelte foretak egne styrer som er ansvarlig for egen drift overfor det regionale helseforetaket, som utnevner styret. Det er de regionale helseforetakene, som også har egne styrer, som har ansvaret for den overordnede styring med det enkelte sykehus. Departementet opptrer som eier og forvaltningsmyndighet overfor de regionale helseforetakene og utnevner styret. I tillegg er det en rekke organ som vil få innvirkning og påvirking innenfor styringen av spesialisthelsetjenesten, herunder Helsedirektorat og Statens helsetilsyn.

Flertallet understreker at det er statsråden som uansett vil være ansvarlig for alt som skjer i helsevesenet konstitusjonelt og politisk.

Flertallet viser til at helse- og omsorgsministeren normalt styrer helseforetakene gjennom bruk av oppdragsdokument som formidler Stortingets årlige bevilgninger og budsjettvedtak, og at hun setter økonomiske og administrative krav. Det avholdes videre foretaksmøter der det forutsettes å stille mer konkrete økonomiske og administrative krav til det enkelte regionale helseforetak. De regionale helseforetakene rapporterer regelmessig på de krav som er satt. I tillegg gjennomføres såkalte oppfølgingsmøter.

Flertallet legger til grunn at statsrådens styring av omstillingsprosessene ved OUS fulgte den normale rutine for oppfølging via det regionale helseforetaket. Sommeren 2011 innførte imidlertid statsråden en ordning med hyppigere oppfølgingsmøter med HSØ RHF fordi deler av prosessen ikke gikk som planlagt. Flertallet viser til at disse møtene igangsettes omtrent 12 måneder etter at det nye IKT-systemet klinisk arbeidsflate skulle ha trådt i kraft, og omtrent 3–4 måneder etter at videre leveranse etter kontrakten ble avbestilt. Statsråden forklarer at bakgrunnen for den økte frekvensen av oppfølgingsmøter var at det ikke var god nok fremdrift i å utarbeide nye bemanningsplaner og at prosjektet klinisk arbeidsflate ikke var fullført. Flertallet legger til grunn at det i hovedsak var utfordringer knyttet til omstillingene ved OUS som gjorde at statsråden innførte hyppigere oppfølgingsmøter og at statsråden på denne måten må kunne sies å ha vært nærmere disse prosessene etter sommeren 2011 enn det som er vanlig.

Flertallet mener det er viktig at politisk ledelse engasjerer seg i vanskelige og svært viktige prosesser av nasjonal betydning innenfor helsevesenet, både for å vise i praksis hvem som har det øverste ansvar og for å bidra til løsninger under vanskelige prosesser. Flertallet er således tilfreds med at statsråden innførte hyppigere oppfølgingsmøter med HSØ RHF, men mener dette kunne ha skjedd på et enda tidligere tidspunkt, da de utfordringene som utløste den hyppigere møtefrekvensen hadde vært kjent over lang tid.

Flertallet understreker at de formelle styringsrammene ikke må fremstå som hinder for en effektiv og viktig politisk styringsprosess og at departementet i særlige tilfeller kan følge nøyere opp både helseregioner og helseforetak.

Flertallet viser til at statsråden ikke ble gjort kjent med at den viktige forutsetningen for sammenslåingen ved OUS, klinisk arbeidsflate, ikke kunne gjennomføres i tråd med planen. Det fremstår som klart at den forsinkede innføringen av klinisk arbeidsflate både ville ha store konsekvenser for selve gjennomføringen av omstillingene, hindre effektiviseringsmuligheter og utgjøre en fare for pasientsikkerheten. Flertallet mener dette er informasjon som burde ha tilflytt statsråden på et langt tidligere tidspunkt, slik at statsråden kunne bidratt til gjennomføringen av korrigerende tiltak, eller bedt om at gjennomføringshastigheten av omstillingene ble bedre tilpasset den alvorlige situasjonen.

Flertallet viser videre til at helse- og omsorgsministeren i svar på skriftlig spørsmål fra representanten Dåvøy 17. desember 2010 skrev at det ikke var registrert forhold som kunne forsinke ny gjennomføringsplan. I februar 2011 ble det klart at leveransen ikke kunne skje i henhold til avtale, og i april ble ytterligere leveranse avbestilt av styret ved OUS.

Flertallet understreker at informasjon til statsråden fra helseforetak og regionale helseforetak er avgjørende for at statsråden skal kunne gi Stortinget riktig og fullstendig informasjon. Flertallet ber statsråden gjennomgå rapporteringsrutinene og listen for avviksrapportering mellom helseforetak, regionale helseforetak og departementet i lys av dette.

Flertallet viser til at omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus er svært omfattende. Flertallet har registrert at Legeforeningen mener omstillingene ble vedtatt

«uten at det var gjort grundig risiko- og konsekvensanalyse i forkant, og en overskuet derfor ikke kompleksiteten og størrelsen på de omstillingene og hvilke konsekvenser det ville få.»Legeforeningens president, Hege Gjessing under kontrollhøringen s. 4.

Flertallet merker seg også at Legeforeningen mener at

«De ansatte har ikke opplevd å bli lyttet til når de har sagt fra, og da må vi undre oss over hva beslutningstakerne baserer sine oppfatninger på, og hvordan kommunikasjon fungerer.»Legeforeningens president, Hege Gjessing under kontrollhøringen s. 4.

Flertallet viser også til at 86,3 prosent av Norsk Sykepleierforbunds medlemmer ved OUS som har svart på NrK Dagsrevyens undersøkelse om forhold ved OUS føler at deres synspunkter og bekymringer i liten eller ingen grad når frem og blir lyttet til oppover i systemet.NRK Dagsrevyens spørreundersøkelse til Sykepleierforbundets medlemmer om forhold ved OUS jan 2012.

Flertallet mener det er viktig å ha ansatte med seg i store omstillingsprosesser og mener det er et klart ledelsesansvar å sikre slik medvirkning og engasjement. At ansatte føler seg tilsidesatt under omstillingsprosesser som i stor grad vil påvirke deres egen arbeidsdag og sikkerheten i det arbeidet de skal utføre, er et alvorlig problem. Flertallet mener det er avgjørende for at den videre sammenslåingsprosessen skal bli vellykket, at statsråden bidrar til at de ansatte blir involvert i prosessen på en positiv måte og at de føler at deres innspill og bekymringer blir tatt på alvor.

Flertallet viser til at det fra flere fagforeninger ved sykehuset er fokusert på at gjennomføringen av omstillingsprosessen har gått for raskt. Det er blitt pekt på at fremdriften ikke er påvirket av at forutsetningene for sammenslåingen er endret underveis i form av at klinisk arbeidsflate ikke er implementert. Videre er det vist til utfordringene knyttet til utarbeidelse av bemanningsplaner. Flertallet viser til at statsråden i kontrollhøringen sa at:

«Styret må hele tiden vurdere tempoet og rekkefølgen i det videre omstillingsarbeidet, og jeg vil fortsatt holde Stortinget orientert på egnet måte.»

Flertallet er enig med statsråden i at styret må vurdere tempo og rekkefølgen i det videre omstillingsarbeidet, men understreker at det fortsatt kan være nødvendig med nær dialog mellom statsråden og HSØ RHF/OUS for å sikre at fremdriften samlet sett er forsvarlig, slik at en også kan få de ansatte tilstrekkelig med i den videre prosessen.

Påstått juksing med ventelistepasienter ved OUS

Komiteen viser til at TV2-Nyhetene 1. mars 2012 hadde en lengre reportasje om omfattende juks med ventelister ved Oslo universitetssykehus. Komiteen viser til at reglene for fristbrudd medfører at det enkelte helseforetak får plikt til å betale for behandling ved annet offentlig, privat eller utenlandsk sykehus etter at fristen for gjennomføring av behandling er gått ut.

Komiteen viser til at flere sentrale mellomledere ved sykehuset påstod i TV2-innslaget at OUS endret ventelistene for pasienter med slike fristbrudd slik at de som henvendte seg til sykehuset med krav om behandling, fikk det ved sykehuset på bekostning av pasienter som hadde ventet lenger eller som hadde mer akutt behov for behandlingen. Det ble påstått at det var økonomiske årsaker til omprioriteringene, ikke helsefaglige. Legene hevdet videre at dette var rapportert oppover i ledelseskjeden.

Legeforeningen bekreftet fremstillingen i kontrollhøringen. Aasmund Bredeli som er tillitsvalgt ved OUS sa følgende:

«Ja, vi har kjent til det i ganske lang tid. Dette har vært en veldig uheldig praksis, så det er sånn som TV 2 viste, at man setter pasienter til side, uthuler garantiordningen osv. Vi gjorde senest en henvendelse til alle våre medlemmer nå rundt årsskiftet for å prøve å kartlegge omfanget av det. Vi har da forsøkt å si fra om dette, og vi har ikke sett at det har endret på praksisen.»

Videre sa han på spørsmål om han hadde inntrykk av at dette var en akseptert praksis fra ledelsens side at:

«Jeg tenker vel som så at med det presset som har vært på både ledelse og hele systemet her, så har nok dette etablert seg som en kreativ løsning for innfri eiers forventninger til kostnadskutt.»

Norsk Sykepleierforbund bekreftet i høringen at Legeforeningen flere ganger «varslet om dette til ledelsen på sykehuset.»

Komiteen viser til at det i kontrollhøringen ble hevdet fra både tidligere og nåværende administrerende direktører og styreledere at de ikke var kjent med praksisen. Komiteen har tatt opp denne problemstillingen i et eget brev til Helse- og omsorgsministeren og bedt henne gjøre rede for hva som er faktum i saken, samt hvilke tiltak som gjennomføres for å rette opp forholdene.

Komiteen viser til svar fra helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen datert 10. mai 2012 som oppfølging til problemstillingen kontroll- og konstitusjonskomiteen bad om svar på i brev av 13. mars 2012.

Komiteen viser til at det i statsrådens svar vises til en intern revisjonsrapport som styret ved OUS tok til orientering i møtet 3. mai 2012, og at endelig behandling av rapporten vil skje på et senere styremøte. Komiteen bemerker derfor at den ikke har kunnet få opplysninger om styrets endelige behandling før avgivelse av denne saken.

Komiteen viser til at statsråden skriver at det var om lag 70 000 fristbrudd ved landets sykehus i 2011, og at om lag 10 prosent av disse gjaldt pasienter som ikke fikk startet sin behandling ved OUS. Komiteen understreker at antall fristbrudd samlet sett er svært høyt, men registrerer at den relative andelen fristbrudd ved OUS er noe lavere enn landsgjennomsnittet.

Komiteen viser til at det i konsernrevisjonens rapport fremgår at e-postmaterialet i dialogen mellom HELFO og OUS viser at

«klinikkledelsen tar direkte økonomiske hensyn ved innplassering av HELFO-pasienter i det planlagte operasjonsprogrammet. Konsekvensen er at andre pasienter som ut fra en medisinsk faglig vurdering har større behov for hjelp, forskyves.»

Komiteen merker seg at konsernrevisjonen mener det er i samsvar med regelverket å gjennomføre slik praksis, forutsatt at det fyller hull i programmet. Samtidig påpekes det flere situasjoner hvor slik prioritering vil være problematisk.

Komiteen viser til at den bad om en oversikt over hvilket ledelsesnivå som har vært kjent med praksisen. Utgangspunktet for spørsmålet var at det fremkom i den åpne kontrollhøringen komiteen avholdt om saken, at det fra fagorganisasjonenes side var varslet oppover i systemet, men at ingen i den nåværende eller tidligere sykehusledelsen på styreledernivå og administrerende direktørnivå var kjent med dette.

Komiteen registrerer at konsernrevisjonen ikke har funnet noen dokumentasjon på at de tidligere administrerende direktører Thoresen og Hatlen har vært kjent med praksisen, ei heller dokumentasjon på at nåværende administrerende direktør Erikstein har vært kjent med dette før det ble tatt opp av TV2. Det er ikke gitt opplysninger om eventuell dokumentasjon om styreledernes eventuelle kunnskap om disse forholdene, men det antas at slik informasjon normalt ville bli gitt av administrerende direktør til styret.

Komiteen registrerer at konsernrevisjonen mener det beskjedne antallet HELFO-pasienter gjør at en ikke kan identifisere sikkert at den aktuelle praksisen har påvirket andre pasienters rettigheter negativt.

Komiteen viser også til at administrerende direktør ved OUS, Bjørn Erikstein, har igangsatt et større arbeid for å bedre informere pasienter om deres rettigheter. Komiteen understreker viktigheten av at sykehuset tar denne problemstillingen alvorlig slik at pasienter med rett får gjennomført behandling innen frist eller tilbys alternativt behandlingssted. Komiteen vil likevel understreke at det i første rekke er sykehuset som må ta ansvar for å hindre fristbrudd og at den enkelte pasient ikke skal få ansvaret for å sikre egne rettigheter. Det er stor forskjell på ressursstyrken til den enkelte pasient, og det er ikke akseptabelt at ressurssterke pasienter får raskere behandling enn ressurssvake med samme diagnose og behov for helsehjelp.

Komiteen viser til at konsernrevisjonen uttrykker at regelverket på sentrale områder er uklart og at rettskildene er fragmentert. Komiteen mener dette er uheldig og imøteser statsrådens gjennomgang av regelverket. Komiteen ber om at statsråden kommer tilbake med et forslag til endret regelverk, som forhindrer en praksis som påvirker pasientenes rettigheter negativt.

Komiteen legger til grunn at statsråden følger opp den videre behandlingen av konsernrapporten i styret til OUS og ber om at statsråden informerer komiteen når oppfølgingen av rapportens funn er endelig.

Komiteen deler for øvrig statsrådens bekymring over det store antallet fristbrudd i landet og er enig i at det er påkrevd med ytterligere innsats fra spesialisthelsetjenesten i tiden fremover. Komiteen legger til grunn at det også fordrer et sterkt politisk engasjement for å bidra til at fristbruddene reduseres ytterligere.

Komiteen viser til stortingsbehandlingen av sammenslåingen av helseregionene Sør og Øst i Innst. S. nr. 167 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 44 (2006–2007). Sammenslåingen er begrunnet med effektivisering av driften, sikrere pasientbehandling og samordning av forskning. Før sammenslåingen lå sykehusene i Oslo i to ulike helseregioner. Ullevål og Aker lå i helseregion Øst, mens Rikshospitalet og Radiumhospitalet lå i helseregion Sør. Mange like fag- og forskningsmiljøer var derfor delt. Det var bred enighet om at dette var uhensiktsmessig og en dårlig utnyttelse av de økonomiske og faglige ressursene.

Komiteen vil vise til at bakgrunnen for sammenslåingen av nevnte sykehus i Oslo var at det over tid var bygd opp parallell overkapasitet i dette området og at en fusjon derfor ville frigjøre ressurser. Denne frigjøringen av ressurser var et uttalt premiss for den tidligere sammenslåingen av helseforetakene Helse Sør og Helse Øst til Helse Sør-Øst, som igjen ledet til OUS. Komiteen viser til at det i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 står at

«Det er snart ti år siden helseforetaksmodellen ble gjennomført. På grunnlag av de erfaringene som er gjort til nå, vil det bli gjort en gjennomgang med sikte på mulige forbedringer i modellen og tilpasninger/endringer i lovverket, herunder vurdering av styringspraksis, og regional og lokal forankring. Det tas sikte på at gjennomgangen gjøres i denne stortingsperioden.»

Komiteen vil her vise til at regjeringen har hatt på høring forslag til endringer i helseforetaksloven.

Komiteen viser derfor til at det nye regionale helseforetaket, Helse Sør-Øst RHF, fulgte opp regjeringens føringer om bedre samordning og ressursbruk i hovedstadsområdet ved styrets vedtak 20. november 2008 om sammenslåing av sykehusene i hovedstaden. Oslo universitetssykehus HF (heretter OUS) ble dannet 1. januar 2009 gjennom sammenslåing av Rikshospitalet HF (Rikshospitalet og Radium-hospitalet var fusjonert tidligere til ett helseforetak – Rikshospitalet HF), Ullevål universitetssykehus HF og Aker universitetssykehus HF. Innen dette nye helseforetaket har Rikshospitalet hovedansvaret for region- og landsfunksjoner, og Ullevål sykehus-delen hovedansvaret for lokalsykehusfunksjoner. Komiteen viser til at Stortinget med stort flertall sluttet seg til etableringen av Helse Sør-Øst. Etableringen av OUS, slik det her er beskrevet, er ikke behandlet av Stortinget, men uttalelser fra representanter fra flere partier viser stor enighet om denne etableringen.

Komiteen viser til at komiteen åpnet sak på bakgrunn av den korrespondanse som har vært mellom komiteen og helse- og omsorgsministeren om omstillingsprosessen ved OUS, og på bakgrunn av de signaler som har kommet, blant annet gjennom media, om kritiske forhold ved OUS. Komiteen besluttet enstemmig å holde kontrollhøring om saken, da det var nødvendig å få undersøkt alle påstandene om at etableringen av OUS satte pasientsikkerheten i fare. Høringen var knyttet spesielt til tre forhold, forhold som også har vært gjenstand for korrespondanse med statsråden:

• Forhold knyttet til IKT og klinisk arbeidsflate

• Pasientsikkerhet

• Departementets styring under omstillingsprosessen ved OUS

Komiteen viser til at det under behandlingen av saken har blitt reist spørsmål om uregelmessigheter og mulig juks med ventelister ved OUS. Komiteen viser til at den har tatt opp dette tema i egen henvendelse til statsråden, og at statsråden har svart i brev av 30. mars og 10. mai 2012.

Komiteen viser til at opprettelsen av OUS som et stort universitetssykehus bør gjøre det lettere å følge opp internasjonale nyvinninger innen medisinsk utvikling og kunnskap. Store forskningsfremskritt innen diagnostikk og behandling medfører krav om økt spesialisering på universitetssykehusene. Ut fra dette mener komiteen at det var en ineffektiv og uhensiktsmessig organisering av sykehustilbudet i hovedstaden med tre universitetssykehus innenfor Oslo.

Komiteen mener derfor at de overordnede målene med omstillingen er riktige og understreker at det aller viktigste er å skape en bedre og mer koordinert pasientbehandling ved OUS.

Komiteen viser til uttalelser fra fagorganisasjoner om at omstillingsprosessen ved OUS har skapt usikkerhet hos ansatte. Komiteen er oppmerksom på at slike omstillingsprosesser er svært krevende for både ansatte og ledelse, og ønsker å påpeke betydningen av involvering og samarbeid mellom ledelse og ansatte i gjennomføring av slike endringsprosesser. Komiteen understreker ansvaret ledelsen har for å sikre felles virkelighetsforståelse for alle deler av organisasjonen ved omstillinger. Komiteen understreker derfor både RHF- og HF-ledelsens ansvar for å gjennomføre omstillinger så forberedt som mulig, med reell medvirkning fra ansatte, og med tilrettelagt og god kommunikasjon mellom partene. Videre mener komiteen at for å gjennomføre gode omstillingsprosesser, må ledelsen være tydelig på målet og dessuten kunne justere kursen basert på oppnådde resultater. Komiteen vil påpeke at det under høringen i komiteen kom fram at flertallet av avdelingslederne ved sykehusene under fusjonsprosessen ikke visste hvem deres nærmeste overordnede var. Dette er etter komiteens syn et sterkt signal om at ledelsen har vært utydelig med uklare ansvarslinjer. Komiteen mener det er nødvendig med stedlig ledelse for å sikre pasientsikkerhet og god tjenesteyting.

Komiteen er tydelig på at de støtter mål og retning for omstillingen ved OUS for å sikre et koordinert helsetilbud og forskning av høy kvalitet til beste for pasientene i hovedstaden og i landet for øvrig. Komiteen mener at den åpne kontrollhøringen har vist at mye går i riktig retning ved OUS. Likevel vil komiteen understreke at det som er påpekt som feil, mangler eller kritikkverdige forhold, må endres og forbedres.

Komiteen viser til at den åpne kontrollhøringen om OUS fredag 2. mars 2012 ga støtte til målene for omstillingen ved OUS.

Komiteen merker seg at en av Fagforbundets representanter i høringen, Bjørn Wølstad-Knudsen, sier at

«Prosessen må fortsette. Å fryse eller stanse helt opp vil sette oss fast i en rekke uholdbare situasjoner, men en helhetlig og realistisk plan er en forutsetning i denne sammenhengen.»

Fagforbundets Odd Haldgeir Larsen understreker at

«De ansatte og ikke minst organisasjonene er ekstremt opptatt av å få dette til. Vi mener at prosessen ikke skal stoppe, men antageligvis gis mer tid.»

Komiteen viser til at Legeforeningens president, Hege Gjessing, på spørsmål om de er enige i målsettingene for sammenslåingen av OUS, svarer at

«Vi har hele tiden støttet prinsippet om at sammenslåing kan føre til fordeler.»

Videre merker komiteen seg at Legeforeningen har

«vært veldig tydelige på, og sagt, at man ikke skal rykke tilbake til start. Man skal gjøre denne prosessen, men man skal gjøre det på en god og trygg måte.»

Komiteen merker seg også at Norsk Syke-pleierforbunds representant i høringen, Eli Gunhild By, sier at

«Vi ønsker ikke at prosessen skal stoppe opp, men det er viktig at man tar seg en pause, at man tar seg tid, og at man klarer å omdirigere seg og evaluere hvor langt man har kommet.»

Komiteen har respekt for at omstillingen i OUS er omfattende, kompleks og krevende. Likevel, og basert på ovenstående, mener komiteen at den åpne høringen har vist at det er viktig å fortsette omstillingsprosessen ved OUS. Komiteen viser til at fusjonen faktisk er gjennomført, og at det som gjenstår er den videre organisasjonsutviklingen som krever både gjennomføringskraft, tydelig ledelse og godt samarbeid mellom aktørene.

Klinisk arbeidsflate – IKT

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at de ulike sykehusene før sammenslåingen hadde forskjellige IKT-systemer for håndtering av pasientinformasjon. IKT-prosjektet «Klinisk arbeidsflate» var ment å sørge for at de ulike IKT-systemene ved OUS hadde en felles plattform slik at sykehuset fikk ett pasientoppfølgingssystem. Disse medlemmer merker seg at flere av dem som deltok i den åpne kontrollhøringen understreket betydningen av å få på plass «Klinisk arbeidsflate», både for å koordinere pasientbehandling og for å sikre et godt grunnlag for god samhandling.

Disse medlemmer er enige i at bedre teknologiske løsninger vil lette omstillingsarbeidet, men understreker at klinisk arbeidsflate ikke var en forutsetning for sammenslåingen til OUS.

Disse medlemmer viser til at OUS ble dannet 1. januar 2009. Helse Sør-Øst RHF utlyste anbuds-konkurranse om en overordnet portalløsning (KA) 8. juli 2009. Det innkom to anbud, ett fra Logica AS og ett fra CSAM Health AS. Disse medlemmer merker seg at anbudskonkurransen ble gjennomført og at Helse Sør-Øst RHF i desember 2009 inngikk en fireårig rammeavtale med Logica om en klinisk portalløsning som skulle brukes ved OUS og som kunne brukes ved andre sykehus i regionen.

Disse medlemmer merker seg at Helse Sør-Øst RHF, for å sikre oppmerksomhet på risiko i gjennomføringen av prosjektet, engasjerte Gartner Group for ekstern kvalitetssikring. Senere ble også Det Norske- Veritas og Ernst & Young engasjert for å sikre nødvendig oppfølging av prosjektet teknisk og funksjonelt. Disse medlemmer er kjent med at CSAM Health AS klaget anskaffelsen inn for KOFA. I klagen fremgår det flere kritiske merknader, særlig når det gjelder om tilbudet fra Logica kan oppfylle den korte og kritiske tidsfristen for implementering av ny klinisk arbeidsflate. Disse medlemmer merker seg også at klagen ble trukket før behandling ble iverksatt.

Disse medlemmer viser til at Helse Sør-Øst RHF hadde satt inn en fra egen administrasjon som styreleder ved sykehuset som samtidig, i kraft av sin stilling som konserndirektør for Helse Sør-Øst RHF, inngikk rammeavtale om klinisk arbeidsflate.

Disse medlemmer merker seg at det oppstod problemer med gjennomføringen av det planlagte IKT-prosjektet «Klinisk arbeidsflate» og at dette ble vedtatt stanset av styret for OUS HF 28. april 2011.

Disse medlemmer merker seg at statsråden i sine skriftlige svar til kontroll- og konstitusjonskomiteen viste til at hun i sitt svar til Stortinget i desember 2010 hadde fått opplyst at den daværende ledelsen ved OUS mente systemet gradvis ville bli innført fra 2011, men at forsinkelser ikke kunne utelukkes. Statsråden skriver at hun da fikk opplyst at det var funnet akseptable midlertidige løsninger. Disse gir personellet tilgang til pasientinformasjon uavhengig av på hvilket sykehus de er innenfor OUS. Løsningene ble av OUS vurdert til å gi tilfredsstillende løsning for brukerne fram til full funksjonalitet var på plass. Planen omfattet gradvis innføring av funksjonalitet med et innføringsløp fram til 2013.

Disse medlemmer merker seg videre at statsråden i brev til Stortinget av 30. november 2011 (svar til Dokument 8:24 S (2011–2012)) uttrykker enighet om betydningen av å satse på IKT, og at regjeringen har stilt en rekke krav til utvikling på området. Disse medlemmer mener det ikke er statsrådens rolle å gå inn i detaljer om et IKT-prosjekt på et sykehus. Videre mener disse medlemmer at statsrådens rolle er å holde seg orientert om utviklingen i de viktigste delene av utviklingsprosessen og holde seg orientert om risiko, muligheter og begrensninger. Disse medlemmer mener at det i den åpne høringen og i behandlingen av saken ikke har kommet fram opplysninger som tilsier at statsråden som eier skulle ha involvert seg i selve gjennomføringen. Disse medlemmer understreker at ansvaret for gjennomføringen av omstillingsprosessen tilligger OUS og Helse Sør-Øst RHF.

Disse medlemmer merker seg også at det fra regjeringens side, på et overordnet nivå, satses på IKT i helsesektoren. Nasjonal kjernejournal, elektroniske henvisninger, innføring av e-resept og videreutvikling av den nasjonale helseportalen er viktige områder. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen arbeider med en viktig og relevant stortingsmelding som skal ferdigstilles i 2012 om e-helse i en digital hverdag, hvor både teknologisk løsninger og framtidige satsningsbehov på IKT-området vil bli behandlet.

Pasientsikkerhet

Disse medlemmer understreker at pasientsikkerhet er det viktigste i denne saken, og presiserer at det er helt nødvendig for pasientene, og for tilliten til helsetjenesten, at ledelsen og ansatte i helsetjenesten har full oppmerksomhet rettet mot pasientenes behov og sikkerhet – både i vanlig drift og i enda sterkere grad ved krevende omstillingsprosesserer.

Disse medlemmer merker seg med bekymring at direktør for Statens helsetilsyn, Lars E. Hanssen, sier til komiteen i den åpne høringen at:

«helsetjenestene i Norge generelt drives med for høyt risikonivå.»

Disse medlemmer legger vekt på behovet for gode risikoanalyser i helsetjenesten, og viser til at statsråden i sitt brev til komiteen 19. desember 2011 har vist til krav i foretaksmøter i januar 2010 og 2011, om at det ved omstilling av virksomheten må foreligge risikovurderinger for hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for andre deler av virksomheten og det samlede tilbudet for pasientene. Disse medlemmer merker seg også at det er redegjort nærmere for Helse Sør-Øst sin oppfølging av kravene, bl.a. at det er gjennomført både systematiske og spesielle risikovurderinger i forbindelse med omstillingene ved OUS og at det er gjort fortløpende vurderinger av om det er behov for å justere framdriftsplanene.

Disse medlemmer vil videre vise til at direktør for Statens helsetilsyn, Lars E. Hanssen, i den åpne høringen også uttalte at han var like bekymret for pasientsikkerheten i Vestre Viken HF som ved OUS. Disse medlemmer merker seg at statsråden også i den åpne høringen la vekt på at risikoanalyse er noe som skal gjøres ikke bare én gang, men noe som skal gjøres kontinuerlig og særlig i forbindelse med endrings- og omstillingsprosesser.

Disse medlemmer viser til Norsk Syke-pleier-forbunds beretning om at pasienter har «falt ut av systemet ved flyttinger av pasienttilbud». Disse medlemmer merker seg at opplysningene så langt ikke er konkret verifisert, men vil understreke at slikt ikke skal skje, og viser til at konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF i 2011–2012 gjennomfører revisjon av intern styring og kontroll i det pasientadministrative arbeidet i alle helseforetakene i regionen. Funnene fra den interne revisjonen av det pasientadministrative arbeidet i helseforetakene i regionen følges opp gjennom prosjektet «Glemt av sykehuset». Prosjektet skal støtte helseforetakenes arbeid for økt pasientsikkerhet.

Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen 19. desember 2011 opplyser at Helsetilsynet har informert om at de i en tilsynssak vedrørende dødsfall ved OUS også vurderer forhold omkring omstillingsprosessen. Disse medlemmer viser videre til at Statens helsetilsyn i brev til departementet datert 1. mars 2012 viser til at det ikke foreligger en slik klage som ble omtalt i brevet datert 19. desember 2011. Fylkesmannen i Oslo og Akershus fant ikke grunnlag for tilsynsmessig oppfølging av meldingen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3.

Disse medlemmer merker seg at både Statens helsetilsyn og fylkeslegen i Oslo og Akershus i den åpne høringen sier de har vært involvert i flere saker knyttet til OUS og omstillingsprosessene ved sykehuset. Disse medlemmer merker seg videre at fylkeslegen i Oslo og Akershus sier:

«De sakene vi har avsluttet til nå, har ikke endt med at det er uforsvarlig drift.»

Disse medlemmer merker seg også at både Helsetilsynet og Fylkeslegen i Oslo og Akershus i den åpne høringen sier at omstillingsprosessen ikke har ført til flere feil og feilbehandling enn før oppstart av omstillingsprosessen.

Disse medlemmer viser også til at Helsetilsynets direktør sier:

«Det er ikke riktig, som det har stått i mediene, at tilsynsmyndigheten - (. …) - har anbefalt at man stopper opp prosessen.»

Disse medlemmer merker seg at Fylkeslegen i Oslo og Akershus bekrefter at det er forsvarlig å fortsette prosessen med sammenslåing på Oslo universitetssykehus.

Disse medlemmer konstaterer at tilsynsmyndighetene mener det er forsvarlig å fortsette den videre gjennomføringen av omstillingen ved OUS. Samtidig vil disse medlemmer understreke betydningen av at OUS ved den videre omstillingen sikrer at drift og endringsprosesser skjer på et så lavt risikonivå som mulig og alltid med pasientenes sikkerhet for øye. Disse medlemmer viser til at det dessverre skjer for mange uheldige hendelser i spe-sialisthelsetjenesten hvert år og at OUS har sin andel av disse. Som ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen har alle helseforetak analysert et utvalg pasientjournaler for å kartlegge pasientskader. Ved OUS ble det funnet pasientskade i 10 prosent av pasientoppholdene, mens det for landet som helhet ble funnet pasientskader i 16 prosent av oppholdene. Disse medlemmer har merket seg at styret og ledelsen i OUS har hatt stor oppmerksomhet på pasient-sikkerhet med gjennomgang for styret hvert tertial fra 2009. Disse medlemmer har også merket seg at pasientsikkerhetsrutiner fra de respektive sykehusene som ble slått sammen til OUS, ble videreført i den nye organisasjonen og at det ble innført felles avvikssystem fra dag én i fusjonsprosessen.

Disse medlemmer mener at det å sikre god pasientsikkerhet handler om mer enn måling, telling og resultater på indikatorer. Det handler også om bemanning og personellhåndtering der de ansatte oppmuntres til å melde fra til overordnede om eventuelle kritikkverdige forhold. Det at de ansatte opplever fare, er en utfordring for pasientsikkerheten i seg selv, som ledelsen må ta på alvor.

Disse medlemmer viser til at Norge ser ut til å ligge etter andre nordiske land når det gjelder oppmerksomhet på pasientsikkerhet, til tross for at det generelt og over tid har vært en forbedring på dette feltet gjennom flere pasientsikkerhetstiltak og -kampanje. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen er i gang med dette viktige arbeidet og at det for første gang kommer en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i løpet av 2012.

Departementets styring

Disse medlemmer vil vise til at det i Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 slås fast at:

«De regionale helseforetakene skal, gjennom sitt sørge-for-ansvar, sikre spesialisthelsetjenester til befolkningen i sin region.»

Disse medlemmer viser til at spesialisthelsetjenesten er organisert på en måte hvor det enkelte helseforetak har egne styrer som er ansvarlig for egen drift. Det regionale helseforetaket eier underliggende helseforetak og utnevner styret. De regionale helseforetakene har ansvaret for den overordnede styringen av det enkelte helseforetak. Departementet, dermed statsråden, er både eier av de regionale helse-foretakene og utnevner styret, er ansvarlig for finansiering og har fagmyndighet.

Disse medlemmer understreker at helse- og omsorgsministeren er konstitusjonelt ansvarlig for spesialisthelsetjenesten og styrer de regionale helseforetakene gjennom oppdragsdokument, som også stiller de midlene som Stortingets har bevilget til disposisjon. De regionale helseforetakene pålegges oppgaver og skal gjennomføre styringskravene innenfor de rammer og mål som er gitt i oppdragsdokumentet fra departementet.

Disse medlemmer viser til at eierstyringen også utøves gjennom oppfølgingsmøter, styreutnevninger og oppdragsdokumenter, samt foretaksmøter, hvor det settes resultatkrav og organisatoriske krav til det enkelte regionale helseforetak. De regionale helseforetakene skal også årlig utarbeide en melding med helhetlig rapportering av virksomheten. Meldingen redegjør for virksomheten i foregående år og inneholder styrets forslag til plan for kommende år. Disse medlemmer registrerer at årlig melding og årsregnskapet behandles av departementet i foretaksmøter og danner grunnlag for tilbakemelding til Stortinget i Prop. 1 S. De regionale helseforetakene rapporterer i tillegg regelmessig på de krav som er satt, og det gjennomføres også oppfølgingsmøter.

Disse medlemmer viser videre til at helseforetaksloven § 30 slår fast at det er foretaksmøtet i regionalt helseforetak, altså statsråden, som «treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet. Det samme gjelder andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning, eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger.» Hvilke saker som er av vesentlig betydning, vurderes i den enkelte sak. Eksempler på såkalte § 30-saker er endringer i fødetilbud og akuttberedskap.

Disse medlemmer legger til grunn at statsrådens styring av omstillingsprosessene ved OUS har fulgt gjeldende prinsipper for eierstyring. Samtidig viser disse medlemmer til at det i St.prp. nr. 1 (2007–2008) ble gjort rede for at departementet, i tillegg til den ordinære oppfølgingen av regionale helseforetak, har hatt en særskilt oppfølging av at Helse Sør-Øst RHF arbeider aktivt med å legge til rette for å innfri målsettingen med sammenslåingen. Disse medlemmer merker seg at statsråden sommeren 2011 innførte en ordning med hyppigere oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF for å følge opp og legge til rette for omstillingene. Disse medlemmer forstår det slik at statsråden så et behov for tettere oppfølging da det ved OUS ikke forelå tilstrekkelige bemanningsplaner, budsjettene var overskredet, og det kom flere bekymringsmeldinger – blant annet knyttet til IKT og klinisk arbeidsflate.

Disse medlemmer støtter at politisk ledelse engasjerer seg i saker som har stor betydning innenfor helsetjenesten. Selv om disse medlemmer vil påpeke at det først og fremst er det regionale helseforetaket og helseforetaket selv, med respektive styrer, som skal ta nødvendige grep, har disse medlemmer merket seg at statsråden involverte seg da hun så behov for det.

Disse medlemmer merker seg at statsråden er enig i at deler av omstillingen kunne vært gjort bedre, at bemanningsplaner burde vært på plass og at manglende resultater i IKT-prosjektet «Klinisk arbeidsflate» har skapt problemer for de ansatte. Disse medlemmer har også merket seg at Helse Sør-Øst RHF har bidratt med å tilrettelegge for omstillingene ved OUS gjennom omdisponering av midler, analyseressurser og egne personallederfora. Disse medlemmer merker seg videre at Helse Sør-Øst RHF har arbeidet for å få økonomisk kontroll ved helseforetakene i regionen, og at dette har lyktes med unntak av hovedstadsområdet. Disse medlemmer viser til at det blir en viktig oppgave framover å få de tre helseforetakene i hovedstadsområdet i økonomisk balanse.

Disse medlemmer registrerer at Helse Sør-Øst RHF har foretatt endringer i styret for OUS og at ny administrerende direktør er ansatt. Nytt styre for OUS kom på plass i oktober 2011 og ny administrerende direktør tiltrådte stillingen 7. desember 2011. I en så krevende prosess er det viktig med god ledelse. Disse medlemmer påpeker at det nå er viktig at styret og administrerende direktør etablerer gode relasjoner med de ansatte. Disse medlemmer påpeker at styret og ledelsen har særlig ansvar for å få til et samarbeid med tillitsvalgte, vernetjeneste og brukerorganisasjoner. Både Norsk Sykepleierforbund og Legeforeningen understreket også dette. Disse medlemmer merker seg styreleders og den nye ledelsens uttalelser i høringen om at dette nå tas på alvor. Disse medlemmer merker seg videre at den nye ledelsen ved OUS definerer omstillingsprosessen som «et betydelig organisasjonsutvik-lingsprosjekt, hvor det er viktig å gjøre de riktige tingene og hele tiden ha det beste for pasienten i tankene».

Disse medlemmer oppfatter at omstillingsprosessen ved OUS er krevende og oppleves som vanskelig. Samtidig har disse medlemmer merket seg at det i denne situasjonen er fremgang for Oslo universitetssykehus på mange kvalitetsparametre, og at mange deler av organisasjonen leverer bedre enn noen gang. For eksempel har transplantasjonsaktiviteten i denne perioden vært høyere enn noen gang tidligere. I løpet av 2011 klarte sykehuset en betydelig økning i antall behandlinger for hjerteflimmerpasienter i tråd med føringer fra statsråden. I tillegg til at man åpnet en ny avdeling (samlokalisering RR og Ullevål på Gaustad) klarte man fra en kapasitet i 2010 på 130 ablasjoner å øke til 720 ablasjonsbehandlinger ved årsskiftet 2010/2011. Disse medlemmer merker seg at dette var en ekstraordinær kapasitetsøkning som følge av at OUS HF gikk gjennom ventelistene til denne typen behandling.

Disse medlemmer har også merket seg at kvalitetsindikatorer for OUS for 3. tertial 2011, som ble publisert 30. april 2012, viser at andel korridorpasienter gikk ned fra 2,4 pst. i 3. tertial 2010 til 0,9 pst. i 3. tertial 2011 ved OUS. For hele landet ligger andel korridorpasienter på 1,8 pst. i 3. tertial 2011.

Videre merker disse medlemmer seg at for 3. tertial fikk 15,7 pst. av pasientene med hjerneinfarkt trombolysebehandling ved OUS. Tilsvarende tall for hele landet er 8,5 pst. Det publiseres ikke sammenliknbare tall for 2010.

Andel registrerte sykehusinfeksjoner ligger på 5,9 pst. i 4. kvartal 2011. Tilsvarende tall for hele landet er 6,1 pst.

(Andel strykninger av planlagte operasjoner gikk ned fra 7,5 pst. i 3 tertial 2010 til 7,3 pst. i 3. tertial 2011. På landsbasis er andel strykninger på 6,2 pst. )

Disse medlemmer vil vise til siste tilgjengelige månedsrapport for OUS fra februar 2012 som tyder på at OUS styres på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer merker seg spesielt at aktiviteten innenfor somatikk er om lag som budsjettert. Innenfor psykisk helsevern er den polikliniske aktiviteten høyere enn planlagt og har økt fra 2011. Disse medlemmer merker seg videre at det er noe høyere aktivitet for døgnvirksomheten innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn lagt til grunn i budsjettet. Den polikliniske aktiviteten innenfor rusområdet er trolig om lag som budsjettert, men etter bytte av pasientadministrativt system fra nyttår er det noe usikkerhet knyttet til tallene. Det er registrert færre liggedøgn for utskrivningsklare pasienter (somatikk) enn budsjettert. Det har vært en liten nedgang i antall ventende, og gjennomsnittlig ventetid til avvikling er noe redusert gjennom de siste månedene. Disse medlemmer registrerer også at andel fristbrudd er noe høyere enn i slutten av 2011. Når det gjelder status i ventetidene i hovedstadsområdet, så har det vært noe usikkerhet om ventelistestatistikken på grunn av organisatoriske og systemmessige endringer. Disse medlemmer merker seg at det er gjennomført et betydelig kvalitetssikringsarbeid som har avdekket feil i statistikken. Feilen er nå rettet i samarbeid med Norsk pasientregister (NPR), og nytt statistikkgrunnlag både for 2010 og 2011 er satt i bestilling. Dette gjør at utviklingstall for ventelister ikke gir et riktig bilde før denne oppdateringen er på plass. Månedstallene som er rapportert inn til NPR siden høsten 2011, skal være på riktig nivå.

Disse medlemmer merker seg at tall fra NPR viser at gjennomsnittlig ventetid for OUS i februar og mars 2012 er hhv. 76 og 73 dager. Tilsvarende tall for hele landet er 73 og 71 dager. Tallene viser en noe lengre ventetid for utredning/behandling ved OUS enn for hele landet generelt, men disse medlemmer mener at man da også må ta hensyn til at det alltid har vært lengre ventetider til en del av de spesialiserte lands- og regionsykehusfunksjoner som OUS har.

Disse medlemmer registrerer at Legeforeningens president, Hege Gjessing, har hevdet at «folk sier ikke fra lenger, man deltar ikke kritisk inn i diskusjonene fordi man opplever å i verste fall miste jobben». Disse medlemmer mener at dette er en urovekkende uttalelse og uakseptabelt, og noe som den nye ledelsen må ta på alvor og følge opp. Disse medlemmer har samtidig registrert at mange ansatte ved OUS uttaler seg åpent til media og ser dette som positivt.

Disse medlemmer er opptatt av at medarbeidere ved norske offentlige sykehus har en arbeidskultur preget av åpenhet og tillit, hvor det blant ledere og medarbeidere er trygghet for å ta opp vanskelige saker, og at det på alle nivåer arbeides bevisst for å få til dette. Derfor understreker disse medlemmer betydningen av respekt for ytringsfriheten til de ansatte i helsetjenesten så lenge det ikke går ut over taushetsbelagte pasientopplysninger. Disse medlemer har merket seg at det i protokoll fra foretaksmøtene i januar 2012 er slått fast at det skal mye til før offentlig kritikk fra egne ansatte er i konflikt med lojaliteten til arbeidsgiver. Disse medlemmer vil hevde at en åpenhetskultur i helsetjenesten blant annet er avgjørende viktig for å sikre pasientsikkerheten.

Disse medlemmer viser til at det er positivt at Oslo universitetssykehus har gjennomført en medarbeiderundersøkelse mens omstillingene har pågått. Det går fram av undersøkelsen at medarbeiderne ved OUS svarer innenfor normalområdet sammenliknet med medarbeidere på andre sykehus i HSØ, bl.a. på spørsmål om klarhet rundt ansvar og arbeidsoppgaver, tilgjengelighet til ledere og informasjon fra ledere.

Disse medlemmer forutsetter at statsråden i sin styringsdialog med HSØ RHF også følger opp temaet arbeidsmiljø nøye og melder tilbake til Stortinget på egnet måte.

5. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Innst. 316 S (2011–2012) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om deler av omstillingen ved Oslo universitetssykehus – vedlegges protokollen.

Vedlegg 1

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Helse- og omsorgsdepartementet, datert 27. oktober 2011

Angående omstillingen i Oslo Universitetssykehus

Begrunnelsen og forutsetningen for sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst, jf Innst. S. nr. 167 (2006-2007) og St.prp.nr. 44 (2006-2007) var at regjeringen ville sikre bedre pasientbehandling gjennom blant annet bedre ressursutnyttelse og samordning av sykehusene i hovedstadsområdet, samt gi grunnlag for bedre rekruttering av helsepersonell og spesialister til andre steder i landet, både i og utenfor den nye regionen. En sammenslåing skulle også gi grunnlag for å styrke forskningen. En så også for seg at de gevinster Helse Sør-Øst RHF skulle oppnå gjennom arbeid for å forbedre koordinering og ressursutnyttelse, skulle beholdes i regionen og komme pasientbehandlingen i hele den nye regionen til gode.

I kjølvannet av sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst, ble Oslo universitetssykehus (”OUS”) etablert 1. januar 2009 gjennom en sammenslåing av sykehusene Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål og Aker.

8. september 2011 varslet OUS at det var risiko for at sykehuset kom til å gå med opp til 1 milliard kroner i underskudd. Foretakets styreleder har gått av og representanter for de ansatte mener at situasjonen truer det lovfestede kravet om forsvarlig drift.

En viktig årsak til at OUS har store utfordringer med å tilpasse driften og kostnadene til budsjettrammene for 2011, er at de ikke har lyktes med å redusere bemanningen i samsvar med de uttrykte forventningene til Helse Sør-Øst og helse- og omsorgsdepartementet.

I svar til Dokument nr. 15:528 (2010-2011) skriver statsråden at hun har blitt informert av Helse Sør-Øst RHF om at innføringen av IKT-systemet som skulle sikre pasientinformasjonsflyt mellom sykehusene, ”klinisk arbeidsflate”, er et viktig tiltak i forhold til best mulig pasientsikkerhet. Styret ved OUS vedtok å stanse prosjektet i april 2011. Det ble etablert midlertidige løsninger som skal ivareta behovet for pasientinformasjonen.

I lys av de fremkomne faktiske omstendigheter reiser det seg følgende spørsmål:

• 1. Hva er statsrådens synspunkter på det faktum at statlig tilsynsmyndighet, representert ved fylkeslegen, mener at man må ta en tenkepause i sammenslåingen og justere kursen av hensyn til pasientene? Komiteen ber om å få opplyst hvilke vurderinger Statens helsetilsyn har gjort av prosessen på de ulike stadier og hvordan helseforetaket har fulgt opp dette.

• 2. På hvilken måte har departementet fulgt opp Stortingets forutsetning i Innst. S. nr. 167 (2006-2007) om å sikre bedre pasientbehandling gjennom samordningen av sykehusene i hovedstadsområdet?

• 3. Hvilke undersøkelser og analyser har statsråden innhentet for å forsikre seg om at forsvarlighetskravet opprettholdes i omstillingsperioden?

• 4. Hvilke tiltak har departementet gjort for å ivareta behovet for pasientinformasjonsflyten siden OUS vedtok å stanse prosjektet ”klinisk arbeidsflate” i april 2011?

• 5. Hva har departementet gjort for å sørge for at bemanningen ved sykehusene knyttet til OUS er tilpasset pasientgrunnlaget?

• 6. Hvordan forsikret departementet seg i forkant av sammenslåingen av Oslosykehusene om at OUS var økonomisk i stand til å gjennomføre sammenslåingen uten at det gikk ut over pasientsikkerheten?

• 7. Hvordan følger departementet opp rapporteringen fra OUS og Helse Sør-Øst RHF med tanke på å oppfylle Stortingets forutsetninger til gjennomføringen, og hvordan er Stortinget informert om dette?

• 8. Hvordan har statsråden forsikret seg om at omstillingen ved OUS ikke rammer pasienttilbudet i resten av helseregionen?

Vedlegg 2

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 18. november 2011

Svar på spørsmål knyttet til omstillingene ved Oslo universitetssykehus HF

Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 27. oktober 2011 der komiteen ber om svar på spørsmål knyttet til omstillingene ved Oslo universitetssykehus HF. Jeg vil innledningsvis trekke opp noen momenter som danner en ramme for mitt svar på spørsmålene fra komiteen. Dette gjelder bakgrunnen og premissene for sammenslåingen av helseregionene Sør og Øst til Helse Sør-Øst, samt prinsippene i styringssystemet som følger av helseforetaksmodellen.

Etableringen av Helse Sør-Øst RHF

Helse Sør-Øst RHF ble etablert 1. juni 2007. Inndelingen av helseregionene på sør-østlandet hadde da vært diskutert i lang tid, og vært tema i flere stortingsmeldinger bl.a. i St. meld. nr. 24 (1996-97) Tilgjengelighet og faglighet, jf. Innst. S. nr. 237 (1996-97) og St. meld. nr. 37 (1997-98) Ett sted må grensen gå, jf. Innst. S. nr. 231 (1997-98).

Før sammenslåingen lå sykehusene i hovedstaden i to ulike helseregioner. Ullevål sykehus og Aker sykehus lå i Helseregion Øst. Rikshospitalet og Radiumhospitalet lå i Helseregion Sør, men hadde om lag 60 prosent av sine pasienter fra Helseregion Øst. I tillegg var mange like fag- og forskningsmiljøer lokalisert på flere steder innenfor en begrenset radius. Det var bred enighet om at dette var en uhensiktsmessig organisering både styringsmessig og med hensyn til kvalitet og god ressursbruk.

Det fremgår av St. prp. nr. 44 (2006-2007), jf Innst. S. nr. 167 (2006-2007) at Helse Sør-Øst RHF skulle sikre bedre samordning og ressursbruk i den sammenslåtte regionen og i hovedstadsområdet spesielt, til beste for pasientene. Flertallet i helse- og omsorgskomiteen, som i tillegg til regjeringspartiene omfattet Høyre og Fremskrittspartiet, ga sin tilslutning til sammenslåingen, med henvisning til de utfordringene som var synliggjort i hovedstadsområdet.

Helse- og omsorgsdepartementets styring og oppfølging

Helse- og omsorgsdepartementet formelle styring og oppfølging skjer i tråd med det styringssystemet som følger av helseforetaksloven (Ot.prp. nr 66 (2000-2001) og Innst. O. nr. 118 (2000-2001) og Statens økonomireglement mv. Dette innebærer at Helse- og omsorgsdepartementets styring må følge bestemte formkrav og rettes mot det regionale helseforetaket. Helse Sør-Øst RHF har sørge-for-ansvaret for befolkningen og eier helseforetakene i regionen, herunder helseforetakene i hovedstadsområdet.

Departementets styring skjer innenfor de rammer og mål som Stortinget fastsetter f.eks. gjennom budsjettvedtak (Prop. 1 S), lovgivning og nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld. St. 16 (2010-2011)). Departementets styring skjer fremst og fremst gjennom oppdragsdokumentet og foretaksmøtet. I de årlige oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene stilles Stortingets bevilgninger til disposisjon og departementet setter krav knyttet til bevilgningene, både når det gjelder pasientbehandling, forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. I foretaksmøtene gis primært krav av økonomisk og organisatorisk karakter.

Rapportering fra, og oppfølgingen av de regionale helseforetakene skjer gjennom årlig melding, årsregnskap og årsberetning, samt gjennom månedlig rapportering med påfølgende oppfølgingsmøter og utvidet rapportering hvert tertial.

I årlig melding, som oversendes Helse- og omsorgsdepartementet innen 15. mars hvert år, redegjøres det for virksomheten i det regionale helseforetaket og underliggende helseforetak foregående år, samt for gjennomføringen av de kravene departementet har stilt i oppdragsdokument og foretaksmøter. Denne rapporteringen utgjør et viktig grunnlag for departementets oppfølging. Helse- og omsorgsdepartementet har i tillegg oppfølgingsmøter med regionale helseforetakene. I oppfølgingsmøtene rapporteres det henholdsvis månedsvis eller tertialvis på styringskravene stilt i oppdragsdokumentet og foretaksmøtene. Norsk pasientregister (NPR) og andre sentrale registre er viktige datakilder for departementets oppfølging, i tillegg til helseforetakenes egne data. I særskilte tilfeller er det iverksatt hyppigere rapportering, slik det nå er gjort for oppfølging av omstillingene i hovedstadsområdet. Dette vil det bli nærmere redegjort for under spørsmål 7.

1. Hva er statsrådens synspunkter på det faktum at statlig tilsynsmyndighet, representert ved fylkeslegen, mener at man må ta en tenkepause i sammenslåingen og justere kursen av hensyn til pasientene? Komiteen ber om å få opplyst hvilke vurderinger Statens helsetilsyn har gjort av prosessen på de ulike stadier og hvordan helseforetaket har fulgt opp dette.

Jeg vil innledningsvis understreke at det både er riktig og viktig at tilsynsmyndighetene representert ved Helsetilsynet i Oslo og Akershus, har en aktiv tilsynsrolle i omstillingene ved Oslo universitetssykehus HF (OUS).

Det er virksomhetens ansvar å sikre at de helsetjenestene som til enhver tid ytes er sikre og forsvarlige, og i tråd med lov og forskrifter og krav fra eier. Helse Sør-Øst RHF skal etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a sørge for at befolkningen i helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester. Helsetjenestene som tilbys skal være forsvarlige, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. Sørge-for-ansvaret innebærer at Helse Sør-Øst RHF og helseforetakene må planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere sin virksomhet slik at pasientene tilbys forsvarlig helsehjelp. Dette ansvaret fremgår også av forskrift om internkontroll i helse- og sosialtjenesten. Tilsynsmyndighetene på sin side har en viktig rolle ved gjennom tilsyn å vurdere tjenestene i forhold til lov og retningslinjer, samt å påpeke eventuelle avvik som helseforetakene må lukke.

Så langt jeg har registrert har verken Statens helsetilsyn eller Helsetilsynet i Oslo og Akershus hatt innvendinger mot de vedtakene som er gjort om sammenslåing. Jeg er ikke enig i premisset i spørsmålsstillingen fra komiteen om at Helsetilsynet i Oslo og Akershus ber om tenkepause. Det fylkeslegen har stilt spørsmål om, er om det kan være grunnlag for en ny vurdering av enkeltelementer i omstillingsprosessene, særlig på områder som gjelder små og sårbare fagmiljøer. Dette for å forsikre seg om at det er de rette tiltakene som er truffet. De tilbakemeldingene jeg har fått fra Helse Sør-Øst RHF er at de på basis av løpende risikovurderinger i arbeidet med oppfølging av daglig drift og behov for kostnadsreduksjoner, samt i omstillingsprosessen, vurderer dette fortløpende og er fullt ut innstilt på å følge fylkeslegens oppfordringer om å ha et særskilt fokus og synliggjøre forhold rundt de små og sårbare fagmiljøene. Til komiteens orientering vedlegges brevet fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus, samt OUS sitt svar.

Helse- og omsorgsdepartementet har kontaktet Statens helsetilsyn for å få bistand til å besvare komiteens spørsmål om hvilke vurderinger som de har gjort av prosessen på de ulike stadiene. Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i Oslo og Akershus har i flere omganger gitt innspill og gjort vurderinger i forbindelse med omstillingene ved OUS.

I Helse Sør-Øst RHFs høringsrunde høsten 2008 kom både Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i Oslo og Akershus med høringsinnspill. Statens helsetilsyn konkluderte i sitt høringsinnspill med at det da ikke kunne konkluderes om hvorvidt omstillingen, slik prosessen var foreslått, ville kunne sikre forsvarlig tjenesteyting eller ikke. Statens helsetilsyn tilrådde likevel at det burde gjøres en grundigere vurdering av epidemiologiske og kliniske forhold, før det ble konkludert med hvilken kapasitet ulike tjenesteområder skulle ha.

I innspillet fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus ble det uttrykt bekymring for manglende vurdering av de spesielle utfordringene knyttet til de demografiske forholdene i Oslo som kan henføres til ”storbyproblematikk”. Det ble også påpekt en manglende analyse av avvikssystemer for å finne risikoområder ved de eksisterende helseforetakene. Det ble videre stilt spørsmål ved om det var gjort en reell konsekvensanalyse av hvorvidt helsepersonellet i det nye foretaket ville kunne få endrede muligheter til å handle forsvarlig og omsorgsfullt. Helsetilsynet i Oslo og Akershus konkluderte også, som Statens helsetilsyn, med at det måtte tas hensyn til de epidemiologiske forholdene i Oslo-regionen da slike opplysninger ikke var drøftet i plangrunnlaget som ble framlagt for dem.

Ifølge Helse Sør-Øst RHF oppsummerte de alle høringsinnspill og drøftet videre arbeid i sitt styremøte 20. november 2008 (styresak 108/2008). Innspillene bl.a. fra Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i Oslo og Akershus ble drøftet og tatt hensyn til. På bakgrunn av dette ble det lagt til grunn at den fremtidige organiseringen i Oslo skulle understøtte et organisatorisk skille mellom lokalbaserte spesialisthelsetjenester og lands-, regions- og områdefunksjoner. Det ble videre lagt til grunn at tilbudet samlet sett skulle gi befolkningen et styrket lokalbasert spesialisthelsetjenestetilbud, på lik linje med befolkningen i resten av regionen. Det ble videre forutsatt at tilbudet skulle være tilpasset storbyens spesielle utfordringer.

Statens helsetilsyn har videre opplyst meg om at de har hatt løpende kontakt med OUS i forbindelse med omstillingsarbeidet. Det er etter den informasjon jeg har fått fra Statens helsetilsyn, ikke gjort tilsynsmessige funn av alvorlig karakter som kan tilskrives omstillingsarbeidet.

Helsetilsynet i Oslo og Akershus har imidlertid mottatt mange bekymringsmeldinger fra ulike hold, blant annet pasienter, tillitsvalgte, ansatte, interesseorganisasjoner m.fl. På den bakgrunn sendte Helsetilsynet i Oslo og Akershus et brev til OUS i september 2011 hvor de stilte 16 spørsmål for å vurdere om risikovurderingene gjort av OUS i tilstrekkelig grad fanget opp bekymringsmeldingene og ivaretok pasientsikkerhetsarbeidet i helseforetaket. Spørsmålene dreier seg blant annet om hvilke mål sykehuset har satt for sitt pasientsikkerhetsarbeid, bruk av indikatorer, hvilke risikoanalyser som er gjort, samt hvilke tiltak som er iverksatt innenfor ulike områder. Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at OUS har svart på spørsmålene i brev av 28. oktober 2011. Jeg har fått tilbakemelding fra Helse Sør-Øst RHF og OUS om at spørsmålene som er stilt fra fylkeslegen både er relevante og til hjelp for OUS i arbeidet med å utvikle og forsterke risikostyringen i omstillingsarbeidet.

2. På hvilken måte har departementet fulgt opp Stortingets forutsetning i Innst. S. nr. 167 (2006-2007) om å sikre bedre pasientbehandling gjennom samordningen av sykehusene i hovedstadsområdet?

Som kontroll- og konstitusjonskomiteen skriver, fremgår forutsetningene for sammenslåingen av St.prp. nr. 44 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 167 (2006-2007). Det er særlig tre begrunnelser som fremheves. For det første skulle sammenslåingen sikre bedre pasientbehandling gjennom blant annet bedre ressursbruk og samordning av sykehusene i hovedstadsområdet. For det andre skulle sammenslåingen gi grunnlag for å styrke forskningen. Det ble også lagt til grunn at sammenslåingen skulle gi grunnlag for bedre rekruttering av helsepersonell til andre steder i landet (jf. svar på spørsmål 5).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen stiller spørsmål om hvordan departementet har fulgt opp Stortingets forutsetninger, særlig kravet om bedre pasientbehandling, i forbindelse med samordningen av sykehusene i hovedstadsområdet.

Helse- og omsorgsdepartementet utdypet oppdraget til Helse Sør-Øst RHF i foretaksmøtet 30. mai 2007. Det ble gitt en orientering om målsettingene for sammenslåingen av helseregionene Sør og Øst og vist til forutsetningene for samordningen av sykehusene i hovedstadsområdet, slik de fremgår av Innst. S. nr. 167 (2006-2007) og St.prp. nr. 44 (2006-2007). Den nye regionen fikk et klart oppdrag om å få til bedre pasientbehandling gjennom samordning av like fag- og forskningsmiljøer, og gjennom bedre ressursbruk, både når det gjelder økonomi og helsepersonell. Samlet sett skulle dette legge til rette for bedre tjenester (kvalitet) og flere tjenester (kapasitet) for hver helsekrone. Dette er sentrale sammenhenger og viktige premisser for sammenslåingen.

Helse Sør-Øst RHF iverksatte i etterkant av foretaksmøtet en prosess for å utarbeide en helhetlig regional strategi for omstillingene i regionen og hovedstadsområdet. Det ble stilt krav til og lagt vekt på åpen kommunikasjon, gode prosesser og systematisk involvering av interessenter i forbindelse med arbeidet. Forslagene ble sendt på høring, og ble håndtert i flere styremøter i Helse Sør-Øst RHF gjennom 2007 og 2008. Helse Sør-Øst RHFs samlede omstillingsforslag ble behandlet i styret for Helse Sør-Øst RHF 20. november 2008 (styresak 108/2008). Styrets vedtak i denne saken, sammen med flere styresaker fra 2007 og 2008, utgjorde Helse Sør-Øst RHFs svar på oppdraget. Blant de konkrete omstillingsforslagene var å dele helseregionen inn i sykehusområder, gjøre enkelte endringer i foretaksstrukturen, og at helsetjenesten skulle organiseres gjennom å sentralisere de tjenestene man må, og desentralisere de tjenestene man kan.

Det ble holdt foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 27. november 2008. I møtet ble vedtakene fra styret i Helse Sør-Øst RHF stadfestet. Vedtakene viste at Stortingets forutsetninger om bedre pasientbehandling gjennom samordning og bedre ressursbruk var fulgt opp av Helse Sør-Øst RHF, og førende for omstillingene.

Helse Sør-Øst RHF har etter dette delt helseregionen i syv sykehusområder og gjort endringer i foretaksstrukturen og oppgavefordelingen mellom sykehusene. I sykehusområde Oslo ble Oslo universitetssykehus HF (OUS) etablert fra 1. januar 2009. OUS består av de fire tidligere sykehusene Ullevål sykehus, Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Aker sykehus. Sammenslåingen av sykehusene i hovedstaden ble vurdert som en viktig forutsetning for å kunne samordne mange like fag- og forskningsmiljøer, som var en sentral del av problembeskrivelsen i hovedstadsområdet.

I 2009 ble OUS drevet som separate driftsenheter, men fra 2010 ble foretaket organisert med felles ledelse og gjennomgående klinikker på tvers av enhetene. Styret i OUS igangsatte samtidig et arbeid for å bedre oppgavefordelingen mellom sykehusene. Lokalsykehusfunksjonene skal samles på Ullevål sykehus. Tilsvarende skal de mer spesialiserte lands- og regionsfunksjonene samles på Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Samlingen av funksjoner og fagmiljøer på henholdsvis Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet skal skje i flere trinn og gjennomføres over flere år. Deler av Aker sykehus skal utvikles til en samhandlingsarena mellom sykehusene i hovedstadsområdet og Oslo kommune, jf. krav stilt i foretaksmøtet i Helse Sør-Øst RHF 1. november 2010.

Samlingen av funksjoner og fagmiljøer skal styrke kvaliteten og kapasiteten i tjenestene, styrke forskning og innovasjon og gi bedre ressursbruk. Dette skal også gjøre tjenestene mer oversiktlige for befolkningen og lette samhandlingen mellom sykehusene og kommunen, i tråd med samhandlingsreformen. Helse Sør-Øst RHF mener at dette er riktige grep for å få de ønskede effektene av sammenslåingen, slik Stortinget forutsatte i 2007.

I oppdragsdokumentene til Helse Sør-Øst RHF for årene 2008 til 2011 er det satt flere krav knyttet til kvalitet i pasientbehandlingen. Disse kravene gir føringer for driften og omstillingene av sykehusene i hovedstadsområdet. Helse Sør-Øst RHF videreformidler disse kravene til sine underliggende helseforetak, herunder til OUS. Jeg viser til vårt svar på spørsmål 3 som gir en nærmere orientering om hvilke krav som er stilt til pasientbehandlingen, samt hvordan disse er ivaretatt. Helse Sør-Øst RHF har gjennom oppfølgingsmøter og årlig melding vist at Stortingets forutsetning om å sikre bedre pasientbehandling har vært førende for regionenes arbeid med samordning av sykehusene i hovedstadsområdet.

Kjernen i omstillingsarbeidet i Helse Sør-Øst er innføring av sykehusområder, endringer i foretaksstrukturen og oppgavefordeling mellom sykehusene, samt effektivisering av støttefunksjoner innen administrasjon, bygg, innkjøp og IKT. Disse endringene skal, i tråd med oppdraget for omstillingsarbeidet, sikre bedre pasientbehandling gjennom bedre samordning og ressursbruk. Sammenslåingen til OUS og den pågående oppgavefordelingen mellom de fire tidligere sykehusene gjøres for å kunne realisere Stortingets forutsetninger og for å organisere et fremtidsrettet og godt tilbud til befolkningen innenfor bærekraftige rammer.

Det er et omfattende omstillingsarbeid som gjennomføres. Det er selvfølgelig krevende å samle sterke fagmiljøer, forene ulike kulturer, og tilrettelegge for dette fysisk og teknologisk, innenfor de gitte rammebetingelsene. Kompleksiteten øker ytterligere ved at døgnkontinuerlig drift skal videreføres samtidig med omstillingsarbeidet.

Fram mot sommeren 2011 ble det behov for en tettere oppfølging av Helse Sør-Øst RHF fra Helse- og omsorgsdepartementets side. Utilstrekkelige bemanningsplaner, budsjettoverskridelser og bekymringsmeldinger har medført at departementet fra da av gjennomfører oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF hver 14. dag for å følge opp og legge til rette for omstillingene (jf. svar på spørsmål 7).

3. Hvilke undersøkelser og analyser har statsråden innhentet for å forsikre seg om at forsvarlighetskravet opprettholdes i omstillingsperioden?

Plikten til å yte faglig forsvarlige helsetjenester er sentral i helselovgivningen. Plikten retter seg både mot virksomheter og helsepersonell. De regionale helseforetakene skal etter spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a sørge for at befolkningen i helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester. Tjenestene som tilbys skal være forsvarlige, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2.

Sørge-for-ansvaret innebærer at helseforetakene må planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere sin virksomhet slik at pasientene tilbys forsvarlig helsehjelp. Dette ansvaret fremgår også av forskrift om internkontroll i helse- og sosialtjenesten. Videre fremgår det av helspersonelloven § 16 at helsehjelpen skal organiseres slik at ”helsepersonell blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.” Helsepersonell er blant annet lovpålagt å utføre sitt arbeid i samsvar med krav til ”faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp” etter helsepersonelloven § 4.

Helsetjenestene som tilbys befolkningen skal være forsvarlige, og helsetjenesten skal systematisk arbeide for å tilby befolkningen likeverdig tilgang til helsetjenester av best mulig kvalitet. Dette gjelder også i forbindelse med omstillingene ved Oslo universitetssykehus HF (OUS).

Helse- og omsorgsdepartementet følger opp helseforetakenes kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid gjennom å sette styringskrav i foretaksmøtene og i oppdragsdokumentene, og gjennom helseforetakenes påfølgende rapportering på styringskravene. I foretaksmøtene er det hvert år fra 2005 stilt krav til styrets ansvar for internkontroll og risikostyring, til å etablere internrevisjonsordning, samt til at tilsynsrapporter skal følges opp.

Tidligere har sykehusene i Norge i for liten grad blitt målt på konkrete kvalitetsparametre. Jeg har derfor i oppdragsdokumentene til de regionale helse-fore-takene for 2011 skjerpet styringskravene knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet. Fagområder som følges opp er blant annet hjerneslag, kreft, diabetes og fødselsomsorg. Oppdragsdokumentet for 2011 stiller også krav om at alle sykehus skal delta i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Sommeren 2011 kom de første resultatene på noen av de nye kravene. OUS sine resultater viser at de har et forbedringspotensiale sett i forhold til landsgjennomsnittet. På grunn av manglende styringsparametre fra tidligere år kan vi ikke følge sykehusets utvikling over tid.

• Indikatoren Tid fra henvisning til første behandling for hhv. lungekreft, tykktarmkreft og brystkreft viser at pasientene i 2010 ventet noe lengre på behandling ved OUS enn i Helse Sør-Øst RHF og landet sett under ett.

• Indikatoren Andel pasienter med akutt hjerneinfarkt som får trombolyse viser at andel trombolysebehandlinger utført på pasienter til og med 80 år var på 10 prosent ved OUS 1. tertial 2011. Gjennomsnitt for Helse Sør-Øst RHF var 7,1 prosent. Landsgjennomsnittet var 7,8 prosent. Indikatoren Andel fødsler med perinealruptur (fødselsrifter) grad 3 og grad 4 blant alle vaginale fødsler viser at andel fødselsrifter ved OUS var i 2010 1,9 prosent. Dette er bedre enn gjennomsnittet for Helse Sør-Øst RHF og landsgjennomsnittet som var 2,3 prosent.

Det gjøres oppmerksom på at tallene dels er fra 2010 og dels fra 1. tertial 2011. Tall fra 2. tertial 2011 vil bli offentliggjort i løpet av kort tid og presentert på Helsedirektoratets statistikksider. Jeg vil ettersende dette materialet til komiteen.

Det er et mål å øke antall nasjonale kvalitetsindikatorer slik at vi får økt kunnskap om kvaliteten i norsk helsetjeneste. Nye indikatorer for 2012 er under vurdering. Kvalitetsindikatorer har ulike formål, og det er et utvalg indikatorer vi følger opp i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene.

Sommeren 2011 publiserte vi tall for 30 dagers overlevelse etter innleggelse for henholdsvis hjerteinfarkt, hjerneslag, lårhalsbrudd og totaldødelighet. Tallene er publisert på www.helsenorge.no og viser resultater på sykehusnivå. Sykehusene grupperes ut fra om de har signifikant høyere overlevelse signifikant lavere overlevelse eller ingen signifikante avvik fra gjennomsnittet. Enhetene som inngår i OUS er blant sykehusene på, eller over gjennomsnittet på alle indikatorene. Unntaket er Rikshospitalet som er i en gruppe på fem sykehus som har signifikant lavere overlevelse enn landsgjennomsnittet på hjerneslag.

Øvrige kvalitetsindikatorer som publiseres jevnlig på Helsedirektoratets statistikksider er blant annet andel lårhalsbruddoperasjoner innen 48 timer og andel strykninger fra planlagt operasjon. På andel strykninger fra planlagt operasjon har OUS hatt en positiv utvikling fra 1. tertial 2009 til 1. tertial 2011, men OUS har fortsatt høyere andel strykninger enn gjennomsnittet for Helse Sør-Øst RHF og landsgjennomsnittet. På andel lårhalsbruddoperasjoner innen 48 timer har OUS hatt en negativ utvikling fra 2009 til 2011 og resultatet for OUS er dårligere enn for Helse Sør Øst RHF for øvrig og landsgjennomsnittet. OUS har imidlertid hatt en positiv utvikling de siste årene på kvalitetsindikatorene korridorpasienter og andel epikriser sendt innen 7 dager.

Oppdragsdokumentet til RHFene har siden 2007 stilt krav om at det er et ledelsesansvar å ha gode systemer for melding og oppfølging av uønskede hendelser. Ifølge Helse Sør-Øst RHF har OUS meldt at de fra dag én i fusjonsprosessen har hatt et felles overgripende registrerings- og analyseverktøy for avvik, uønskede hendelser og forbedringsforhold. OUS har videre meldt at antall meldte hendelser stadig øker, noe som de mener kan oppfattes som positivt og uttrykk for en bedre meldekultur. Som ledd i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen kartlegger alle helseforetak omfang av pasientskader ved å analysere pasientjournaler. Foreløpige nasjonale resultater tyder på at 14,5 prosent av pasientoppholdene i landet var forbundet med skade. Ved OUS var resultatet 10 prosent.

Som varslet i Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015), vil jeg i løpet av 2012 legge fram en Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Måling av kvalitet og sikkerhet vil inngå som sentralt tema i meldingen.

Som nevnt gjennomfører departementet i en periode oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF hver 14. dag for å følge opp og legge til rette for omstillingene. Disse møtene har også hatt oppmerksomhet på indikatorer for kvalitet (jf. svar på spørsmål 7).

4. Hvilke tiltak har departementet gjort for å ivareta behovet for pasientinformasjonsflyten siden OUS vedtok å stanse prosjektet "klinisk arbeidsflate" i april 2011?

I arbeidet med omstillingen i Oslo universitetssykehus HF (OUS) ble det i desember 2009 igangsatt et prosjekt for å utvikle en felles klinisk og administrativ infrastruktur for å sikre god informasjon og samhandling om pasientbehandlingen mellom de ulike sykehusene.

Pasientbehandlingen i OUS foregår på flere geografiske steder, og det er derfor behov for å kunne flytte pasienter og helsepersonell mellom disse. For å sikre god informasjon og samhandling om pasientbehandlingen må en felles klinisk og administrativ infrastruktur etableres. Arbeidet med å utvikle en felles klinisk og administrativ infrastruktur er basert på gjeldende lover og retningslinjer for sikkerhet og standardisering ved utveksling av pasientinformasjon.

Sykehusene i OUS, har fra før ulike kliniske systemer. Målet er at helsepersonellet ved Aker sykehus, Ullevål sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet får tilgang til all pasientinformasjon (pasientjournaler, prøvesvar og røntgenbilder) på tvers av sykehusene.

Helse Sør-Øst RHF inngikk i desember 2009 en rammeavtale med Logica som skulle utvikle en dataportal som kunne knytte sammen ulike kliniske systemer. Ledelsen ved OUS besluttet 17. desember 2009 å benytte seg av rammeavtalen og inngikk kontrakt med leverandøren om utvikling av en ”klinisk arbeidsflate”.

En årsak til at ledelsen ved OUS valgte klinisk arbeidsflate som løsning var at fase 1 av løsningen skulle kunne realiseres på vesentlig kortere tid enn det som ville kreves for å samordne de eksisterende kliniske systemene.

Systemet skulle ifølge ledelsens tidsplan være installert og klar til bruk ved OUS 1. juni 2010 slik at det kunne støtte opp under fusjonsprosessen. Prosjektet var imidlertid stadig forsinket noe som også førte til kostnadsoverskridelser. Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at prosjektet ble besluttet stanset den 28. april 2011, på bakgrunn av risiko i prosjektet og fordi leverandøren ikke klarte å levere som forutsatt. Det er brukt 160 millioner kroner på prosjektet, hvorav 35-40 millioner er knyttet til elementer som ifølge Helse Sør-Øst RHF vil bli gjenbrukt i pågående prosjekter. Det er uheldig at dette prosjektet ikke lot seg realisere, slik at de ansatte i dag må bruke andre, mindre brukervennlige løsninger. Helse Sør-Øst RHF har forsikret meg om at den nye ledelsen og styret ved OUS har full oppmerksomhet mot å finne avbøtende tiltak.

Helse Sør-Øst RHF opplyser at parallelt med klinisk arbeidsflate-prosjektet ble det gjennomført samordnings- og harmoniseringstiltak av underliggende systemer. I tillegg ble det etablert en midlertidig løsning som gir helsepersonellet tilgang til pasientinformasjon uavhengig av hvor de er. Denne løsningen innebærer at helsepersonell kan få tilgang til pasientopplysninger ved et av de andre sykehusene. Sikker tilgangskontroll medfører imidlertid at helsepersonellet må logge seg inn i systemet en ekstra gang. På denne måten ivaretas pasientinformasjonsflyten innenfor det nåværende systemet, men det er langt mindre brukervennlig enn en felles løsning ville vært.

Helse Sør-Øst RHF opplyser at OUS fortsatt arbeider med sikte på å slå sammen de kliniske systemene. Komponenter fra klinisk arbeidsflate-prosjektet bli gjenbrukt og prosjektet bygger på de systemer som er i drift ved OUS i dag. OUS har i brev til Helsetilsynet i Oslo og Akershus framhevet fortsatt framdrift i arbeidet med et mer velegnet og effektivt system for bruken av felles klinisk informasjonsgrunnlag som særlig viktig for å øke pasientsikkerheten.

5. Hva har departementet gjort for å sørge for at bemanningen ved sykehusene knyttet til OUS er tilpasset pasientgrunnlaget?

Oslo universitetssykehus HF (OUS) har pr. i dag om lag 17 000 årsverk og et budsjett på vel 17 milliarder kroner. OUS har oppgaver innen pasientbehandling, forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. Når det gjelder pasientbehandlingen tilbyr de nasjonale og regionale tjenester til landet og regionen. I tillegg tilbyr de områdefunksjoner for befolkningen i hovedstadsområdet, samt lokalsykehustjenester til om lag 240 000 av befolkningen i Oslo.

Fra 1. januar 2011 ble lokalsykehusansvaret for en befolkning på om lag 160 000 overført fra OUS til Akershus universitetssykehus HF (Ahus). Dette innebærer at en økende relativ andel av pasientbehandlingen ved OUS utgjøres av de nasjonale og regionale tjenestene.

Som en konsekvens av overføringen, reduserte Helse Sør-Øst RHF budsjettet til OUS med 1,7 milliarder kroner i 2011, med en tilsvarende økning av budsjettet til Ahus. Dette beløpet var omforent mellom de to helseforetakene, og skulle ta høyde for aktivitetsendringer og bemanningstilpasninger. I tillegg kunne OUS gå med 400 millioner kroner i underskudd, samt at de fikk et ekstraordinært tilskudd på 225 millioner kroner. Denne omstillingsstøtten til driften i 2011, på til sammen 625 millioner kroner, reflekterte den resultatrisiko OUS hadde signalisert til Helse Sør-Øst RHF i budsjettprosessen for 2011. Beløpet inkluderte også fortsatt finansieringsbehov knyttet til såkalt ”haleaktivitet” i forhold til pasientgrunnlaget som ble overført til Ahus. Samlet vil OUS i perioden 2010 – 2013 bli tilført omlag 3,6 milliarder kroner i omstillingsmidler. Dette fordeler seg med om lag 1,5 milliarder kroner til investeringer og omlag 2,1 milliarder kroner til drift. Det er så langt ikke stilt krav om at OUS skal ta ut gevinster knyttet til fusjonen.

Helse Sør-Øst RHF forsikret departementet om at ledelsen ved OUS innen 15. oktober 2010 skulle utarbeide bemanningsplaner som følge av at lokalsykehusansvaret for en befolkning på 160 000 skulle overføres til Ahus, og som følge av at budsjettet skulle reduseres i tråd med dette. Tidsrammen ble imidlertid forskjøvet til 15. desember 2010. Begrunnelsen for dette var at OUS prioriterte ressursene på det felles overføringsprosjektet mellom OUS og Ahus som var etablert i 2010, spesielt de forhold som knyttet seg til planlegging og tilrettelegging for at overføringen kunne skje på en trygg måte. Konsekvensen av de manglende bemanningsplanene ved OUS var at antall søkere fra OUS til Ahus ble langt lavere enn ønsket. På denne bakgrunn ba Helse Sør-Øst RHF i oppfølgingsmøte 14. oktober 2010 om at styrene i de to helseforetakene bekreftet at overføringstidspunktet var 1. januar 2011. Helse Sør-Øst RHF har videre orientert om at de både i budsjettprosessen og i sitt oppdragsdokument for 2011 stilte tydelige krav om at OUS måtte gjennomføre nødvendige bemanningstilpasninger i 2011. Dette var også et fast tema på alle oppfølgingsmøter som Helse Sør-Øst RHF gjennomførte med helseforetakene i hovedstadsområdet høsten 2010.

På tross av at departementet hadde blitt informert om at Helse Sør-Øst RHF hadde stilt tydelige krav til OUS, og at departementet ble forsikret om at bemanningen skulle tilpasses endringer i pasientgrunnlaget, så samsvarte ikke utviklingen i lønnsutgiftene ved OUS våren 2011 med dette. Helse Sør-Øst RHF opplyser om at den negative utviklingen ble tatt opp i oppfølgingsmøter med OUS i februar 2011. Helse- og omsorgsdepartementet ble informert om dette i oppfølgingsmøtet med Helse Sør-Øst RHF i mars. Departementet understreket da på nytt de gjeldende økonomiske rammebetingelser for 2011 som var gitt i foretaksmøtet i januar. Departementet ga uttrykk for at utviklingen ikke var akseptabel og ba om at Helse Sør-Øst RHF måtte ha særskilt oppmerksomhet om utviklingen i hovedstadsområdet og at det skulle rapporteres særskilt på dette framover. Styret for OUS gjorde på den bakgrunn et enstemmig vedtak i styremøte 31. mars 2011 om at det særlig måtte fokuseres på ”å mobilisere organisasjonen mot konkrete korrigerende tiltak for å tilpasse bemanningsutvikling og kostnadsutvikling i takt med reduksjon i aktivitet og angitt budsjettramme for 2011. På tross av styrets vedtak fortsatte den negative utviklingen. Helse Sør-Øst RHF satte inn ny styreleder i OUS 1. april 2011 og administrerende direktør ved OUS fratrådte 6. juni 2011.

Rapporteringen fra Helse Sør-Øst RHF til departementet pr. september 2011 viser at bemanningen ved OUS fortsatt ikke er innenfor budsjettet. Helse Sør-Øst RHF har, på lik linje med departementet, etablert ekstraordinær oppfølging hver 14. dag av helseforetakene i hovedstadsområdet, med en særlig oppmerksomhet mot og oppfølging av bemanningsutviklingen. Blant annet har Helse Sør-Øst RHF i samarbeid med OUS etablert gjennomgående bemanningsrapportering ned til klinikk- og avdelingsnivå. Arbeidet med etablering av bemanningsplaner ved OUS har tatt tid, men er nå fullført for de fleste klinikkene. Det forventes at bemanningsplanene for OUS i sin helhet er ferdigstilte innen utgangen av 2011 og da i samsvar med kravene til budsjettet for 2012. Helse Sør-Øst RHF satte inn ny styreleder og nye styremedlemmer i styret for OUS i oktober 2011.

Per oktober 2011 angir OUS en prognose for samlet underskudd i 2011 som er 520 mill. kr. utover de 400 mill. kr. i underskudd som Helse Sør-Øst RHF har gitt som styringskrav. Dette utgjør et stort antall årsverk. Helsepersonell er en knapp ressurs. Den nåværende situasjonen er derfor en stor utfordring for hovedstadsområdet, for resten av Helse Sør-Øst og for landet for øvrig, og heller ikke i samsvar med forutsetningene for samordningen av sykehusene i hovedstadsområdet.

Det er etablert rapportering på endring i pasientstrømmene mellom helseforetakene i hovedstadsområdet. Antall nyhenvisninger og antall døgnopphold er som forventet og planlagt redusert ved OUS og økt ved Ahus. Helse- og omsorgsdepartementet har fått nye opplysninger i forhold til de opplysningene statsminister Jens Stoltenberg ga i spontanspørretimen 26. oktober 2011 om nedgangen i antall døgnopphold ved OUS. Korrigerte tall for 2010 tilsier at nedgangen i antall døgnopphold ved OUS fra september 2010 til september 2011 er på 10 prosent, og ikke 20 prosent som departementet tidligere hadde fått informasjon om.

6. Hvordan forsikret departementet seg i forkant av sammenslåingen av Oslosykehusene om at OUS var økonomisk i stand til å gjennomføre sammenslåingen uten at det gikk ut over pasientsikkerheten?

Da Stortinget ble orientert om, og sluttet seg til, regjeringens beslutning om å slå sammen Helseregion Sør og Helseregion Øst og etablere Helse Sør-Øst RHF i St.prp. nr. 44 (2006-2007), var dette på bakgrunn av en lenge erkjent problemstilling knyttet til ressursbruken i hovedstadsområdet. Flere alternative løsninger var utredet. Det ble forutsatt at sammenslåingen ville være et gode for spesialisthelsetjenesten og pasientene i hele landet. Dette ble formulert slik:

”Bedre ressursutnyttelse og koordinering i hovedstadsområdet og mellom Helse Sør RHF og Helse Øst RHF, vil være et gode for spesialisthelsetjenesten i hele landet – og komme pasientene til gode. Eksempelvis vil bedre ressursutnyttelse og samordning av sykehusene i hovedstadsområdet gi grunnlag for bedre muligheter for rekruttering av helsepersonell og spesialister andre steder i landet, både i og utenfor den nye regionen. Det er identifisert betydelig gevinstpotensiale på ulike områder – både faglig og økonomisk. Sammenslåingen vil gi langt bedre muligheter for samordning av fag- og forskningsmiljøer…

… Det legges ikke opp til å redusere bevilgningen til det sammenslåtte Helse Sør RHF og Helse Øst RHF i 2007 og 2008 som følge av effektiviseringsgevinster ved sammenslåingen. Effektiviseringsgevinstene i den nye regionen må også komme sykehus utenfor hovedstadsregionen til gode, med spesielt fokus på ytterkantene. Utvalget som skal utrede inntektsfordelingen mellom helseregionene får i mandat å vurdere stordriftsfordeler ved sammenslåingen, og ta hensyn til dette i sitt forslag til ny inntektsfordeling mellom helseregionene, som etter planen iverksettes fra 2009… ”

Komiteens flertall (Ap, Frp, H, SV og Sp) støttet regjeringens beslutning, og grunnlaget for denne. Flertallet støttet også regjeringens forutsetning om at gevinster Helse Sør-Øst RHF oppnår gjennom arbeid for å forbedre koordinering og ressursbruk, må beholdes i regionen og komme pasientbehandlingen i hele den nye regionen til gode (Innst. S. nr. 167 (2006-2007)).

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 44 (2006-2007) ble Helse Sør-Øst RHF gitt en tilleggsbevilgning på 100 millioner kroner. Bevilgningsøkningen ble begrunnet med hensynet til å sikre pasientbehandlingen og gi noe bedre tid til nødvendig effektivisering av driften.

Som nevnt fulgte Helse- og omsorgsdepartementet opp beslutningen om sammenslåing i foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 30. mai 2007. Det ble forutsatt at styret skulle sørge for betryggende styring og tett oppfølging av helseforetakenes økonomi for å nå resultatkravet. Departementet var innforstått med at dette ville kunne innebære betydelige omstillinger, og at Helse Sør-Øst RHF måtte være innstilt på løpende effektivisering og omstilling av driften i årene framover. Det ble lagt til grunn at nødvendige omstillingstiltak måtte vurderes i henhold til gjeldende rammer for helseforetak og forutsatt at omstillingsarbeidet skulle skje i samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.

Helse Sør-Øst RHFs omstillingsforslag ble stadfestet i foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 27. november 2008. Av saken fremgår at det i et samarbeid mellom fagmiljø og ledere ved Ullevål sykehus og Rikshospitalet og Helse Sør-Øst RHF er gjort vurderinger av hvilke gevinster som vil kunne realiseres ved samordning av fagmiljøene. De fleste fagmiljøene vurderte at en samling av de høyspesialiserte funksjonene ved de to sykehusene ville gi betydelige faglige gevinster knyttet til pasientbehandling, forskning og utdanning. Gjennom dette arbeidet var det også estimert et potensial for økonomisk effektivisering av klinisk virksomhet, medisinske støttefunksjoner og ikke-medisinske støttefunksjoner.

Departementet har fulgt opp omstillingsarbeidet i hovedstaden gjennom det etablerte systemet med oppfølgingsmøter med de regionale helseforetakene. I oppfølgingsmøtene blir både økonomi, aktivitet og indikatorer for kvaliteten på pasientbehandling gjennomgått, inklusiv budsjett for kommende år. Departementet har vært informert om de tiltak som Helse Sør-Øst RHF har gjort gjennom budsjettet ved omprioriteringer til Oslo universitetssykehus HF (OUS) og de to andre helseforetakene for å bidra til omstillingen.

Magnussen-utvalget (NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak) gjennomgikk inntektsfordelingssystemet, som er grunnlaget for fordeling av basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene med det mål at systemet skulle sette de regionale helseforetakene i stand til å gi et likeverdig tilbud av spesialisthelsetjenester. Utvalgets forslag til inntektsfordelingsmodell ble ikke påvirket av sammenslåingen av Helseregion Øst og Helseregion Sør, men viste likevel at det var grunnlag for en omfordeling av inntekter fra Helse Sør-Øst RHF til de tre andre regionale helseforetakene. I stedet for en omfordeling og reduksjon i rammene til Helse Sør-Øst RHF ble Magnussen-utvalgets forslag til ny fordeling av basisbevilgningene til regionale helseforetak innført gjennom vekst i inntektsrammen i 2009 og 2010 slik at rammene til Helse Sør-Øst RHF ikke ble redusert (jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009) og St. prp. nr. 1 (2009-2010)).

Helse Sør-Øst RHF forvalter om lag 61 milliarder kroner, og mottar om lag 55 prosent av den samlede bevilgningen til spesialisthelsetjenesten. OUS har et budsjett på vel 17 milliarder kroner, i tillegg kommer de ekstra omstillingsmidlene som er stilt til rådighet. Det er i utgangspunktet lagt til grunn at omstillingene i hovedstadsområdet, på samme måte som ved de øvrige omstillingene som har pågått og pågår i resten av landet, skal skje innenfor gjeldende budsjettrammer, om nødvendig med omprioriteringer innenfor helseregionen. Helse Sør-Øst RHF har likevel funnet det nødvendig å understøtte prosessene ved OUS med ekstra omstillingsmidler. Som tidligere redegjort for utgjør dette 625 millioner kroner i 2011 (jf. svar på spørsmål 5). OUS har per september 2011 estimert en overskridelse utover dette med 520 millioner kroner. Dette innebærer en vesentlig mindre nedjustering av ressursbruken enn forutsatt i 2011.

Totalt vil det gjennom omprioriteringer i Helse Sør-Øst bli stilt til disposisjon omlag 3,6 milliarder kroner i perioden 2010-2013 for å lette omstillingsutfordringene for OUS til drift og investeringer. OUS har ikke fullt ut brukt midlene som hittil er stilt til disposisjon for omstillingsinvesteringer som var planlagt i 2010 og 2011.

Større investeringsprosjekter er underlagt et omfattende planleggingsregime. I forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2010-2011) har Stortinget også sluttet seg til at beløpsgrensen for prosjekter som skal forelegges departementet settes ned fra 1 milliard kroner til 500 millioner kroner. Videre vil de regionale helseforetakene fra og med 2011 underlegges en fireårig prøveordning med ekstern kvalitetssikring av konseptfaseutredninger, tilsvarende den statlige KS1-ordningen. Større investeringsprosjekter i OUS vil måtte fremmes i tråd med denne ordningen.

Midlene som stilles til rådighet for OUS til driften eller som OUS bruker utover rammen, gir mindre handlingsrom til investeringer for de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst. Foreløpig har dette ikke gått ut over framdriften i gjennomføringen av planlagte investeringer i regionen, men Helse Sør-Øst RHF har opplyst at det er bekymring blant øvrige helseforetak i regionen om at dette kan komme til å skje dersom ikke OUS tilpasser seg til rammen (jf. svar på spørsmål 8).

7. Hvordan følger departementet opp rapporteringen fra OUS og Helse Sør-Øst RHF med tanke på å oppfylle Stortingets forutsetninger til gjennomføringen, og hvordan er Stortinget informert om dette?

Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp omstillingsarbeidet i hovedstaden svært tett gjennom oppfølgingsmøter. Siden juni i år har det blitt gjennomført oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF hver 14. dag. Tema for møtene er bl.a. indikatorer for aktivitet, kapasitet, utvikling i ventetider og kvalitet, bemanning, sykefravær, arbeidsmiljø og økonomi (drift og investeringer). Helse Sør-Øst RHF har etablert et tilsvarende intensivert opplegg for oppfølging av de tre helseforetakene i hovedstadsområdet (Oslo universitetssykehus HF (OUS), Vestre Viken HF og Akershus universitetssykehus HF (Ahus)).

I tråd med plan- og meldingssystemet for de regionale helseforetakene jf. Ot.prp. nr 66 (2000-2001), helseforetakloven § 34, vedtektene for regionale helseforetak § 15, samt Stortingets forretningsorden og bevilgningsreglementet, rapporterer departementet til Stortinget gjennom de årlige budsjettproposisjonene.

Det ble rapportert om omstillingen i hovedstadsområdet i St.prp. nr. 1 (2008-2009) for Helse- og omsorgsdepartementet, Prop. 1 S (2009-2010) og Prop. 1 S (2010-2011). Stortinget ble sist informert gjennom Prop. 1 S (2011-2012). I tillegg har jeg besvart spørsmål fra Stortinget. Jeg har også holdt en redegjørelse for Stortinget 9. juni 2011 og vil besvare en interpellasjon fra representanten Dåvøy om situasjonen ved OUS 28. november 2011.

Helse Sør-Øst RHF har etablert et eget oppfølgingsregime for de tre sykehusene i hovedstadsområdet, med hyppig rapportering og koordineringsmøter, hvor det blant annet fokuseres på følgende:

• pasientsikkerhet, tilgjengelighet, fristbrudd, ventetider og totalutnyttelse av kapasitet i hovedstadsområdet

• risikotilpasset oppfølgingsregime i det enkelte foretak

• månedlige risikovurdert prognose og avvikshåndtering

• arbeidsmiljøet

• utvikling i antall ansatte, etablering av et bemanningsnivå som er tilpasset rammene

• kommunikasjon med ansatte, brukere og samarbeidspartnere

• etablering av Samhandlingsarena Aker

• oppfølging av planlagte endringsprosesser og omstillingseffekter

Jeg har holdt foretaksmøter i Helse Sør-Øst RHF hvor det er stilt krav til omstillingene i hovedstadsområdet 11. november 2010, 31. januar 2011, 15. juni 2011, 23. september 2011. Det er også tidligere holdt foretaksmøter hvor det er stilt krav til omstillingen i hovedstadsområdet 30. mai 2007, 17. desember 2007, 24. januar 2008, 5. juni 2008, 27. november 2008 og 26. januar 2009.

8. Hvordan har statsråden forsikret seg om at omstillingen ved OUS ikke rammer pasienttilbudet i resten av helseregionen?

De midlene som Helse Sør-Øst RHF har stilt til rådighet for Oslo universitetssykehus HF (OUS) til å håndtere omstillingen inkl. overskridelsene i forhold til budsjett representerer delvis innsparinger og opparbeidet likviditetsreserve i det regionale helseforetaket, og delvis nye midler som i budsjettet for 2011 ble prioritert inn mot omstillingene i hovedstaden. Helse Sør-Øst RHF har etablert og fastholder prinsipper for likviditetsstyring som innebærer at de helseforetakene som har opparbeidet overskudd (og dermed likviditetsreserver), beholder disse midlene til eget bruk og etter egen prioritering. Midlene kan nyttes til nye oppgaver, økt forskning, framtidige investeringer, til nedbetaling av gjeld eller som en reserve. Å gjenopprette budsjettstyring og få på plass bemanningsplaner ved OUS er imidlertid avgjørende for å unngå å påvirke likviditeten negativt ved de øvrige helseforetakene i Helse Sør-Øst.

Jeg har så langt ikke informasjon som skulle tilsi at omstillingene ved OUS rammer tjenestene til befolkningen i Oslo eller til befolkningen i resten av helseregionen og resten av landet negativt. Jeg har heller ikke mottatt opplysninger som skulle tilsi at pasientsikkerheten ved de øvrige helseforetakene i Helse Sør-Øst ikke blir godt nok ivaretatt.

Avslutning

Selv om forslaget til statsbudsjettet for 2012 legger opp til økte rammer for behandlingstilbudet i spesialisthelsetjenesten, så vil det være behov for store omstillinger også i årene framover som følge av økning i folketall, og av at behandlingsmulighetene og behovene endres.

Oslo universitetssykehus HF er landets største helseforetak med viktige funksjoner for hele landet innenfor spesialisert behandling, forskning, utdanning og innovasjon. Jeg er ikke minst av den grunn svært opptatt av de omstillingene som nå gjennomføres, og som skal bidra til å gi befolkningen et bedre tilbud gjennom bedre samordning, bedre oppgavefordeling og bedre ressursbruk. Jeg oppfatter at det ikke er uenighet om målene for samordningen av sykehusene i Oslo universitetssykehus HF. Store omstillinger er også gjennomført ved flere av landets større helseforetak, og selv om disse omstillingene også var krevende da de pågikk, har disse omstillingene hatt positiv effekt i forhold til ressursbruk, pasienttilbud og arbeidsmiljø. Jeg har hatt flere møter med de ansattes organisasjoner, og jeg tar på alvor de bekymringsmeldingene som de formidler. Jeg vil fortsatt følge omstillingene ved Oslo universitetssykehus HF og resten av hovedstadsområdet nøye.

Vedlegg

Brev fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus til OUS av 19.09. 2011

Svar fra OUS til Helsetilsynet i Oslo og Akershus av 28.10. 2011

Vedlegg 3

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Helse- og omsorgsdepartementet, datert 29. november 2011

Angående omstillingen ved Oslo universitetssykehus

Det vises til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 27. oktober 2011 og svaret fra statsråden av 18. november 2011. Komiteen finner grunn til å stille ytterligere spørsmål vedrørende Oslo universitetssykehus.

• 1. I statsrådens svar på spørsmål 1 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen sier hun at det ikke er gjort tilsynsmessige funn av alvorlig karakter som kan tilskrives omstillingsarbeidet. Fylkeslegen har stilt en rekke spørsmål til OUS, og etter svar derfra har han stilt ytterligere spørsmål. I tillegg sier han i Dagsavisen 23. november 2011 følgende: ”Etter vår mening er noen endringer faglig godt begrunnet, mens man for andre burde vurdere tempoet i selve omorganiseringen inntil de nødvendige lokaler og datasystem er på plass, og fagmiljøet føler seg trygge på det som skjer”.

Mener statsråden at det ikke er alvorlig når tilsynsmyndigheten ber om en revurdering av tempo i omstillingen?

• 2. Helt siden mars 2010 har en rekke stortingsrepresentanter stilt spørsmål om OUS blant annet fordi Fylkeslegen var bekymret og mente at kostnadene knyttet til prosessen var grovt undervurdert. Han fryktet at ulike pasientgrupper ville bli rammet. De første spørsmålene fra Stortinget om problemer knyttet til IKT-systemet og klinisk arbeidsflate kom litt senere i 2010. Ga ikke signalene fra Fylkeslegen og spørsmålene fra stortingsrepresentantene grunn til bekymring, og hvorfor førte det ikke til tettere oppfølging allerede i 2010?

• 3. Dagens Næringsliv skriver i en artikkel av 4. oktober 2011 at IT-selskapet Logica hevder at det leverte en fullt fungerende it-løsning til it-prosjektet ”Klinisk arbeidsflate" i februar 2011, men at it-løsningen aldri ble testet på sykehuset, før prosjektet så ble avsluttet. Hvilke begrunnelser har helseforetaket gitt statsråden for ikke å teste den it-løsningen som ble levert?

• 4. Hvilke risikoanalyser er foretatt for pasientsikkerheten i forbindelse med omorganiseringsprosessen, og hvordan er disse fulgt opp fra henholdsvis HF, RHF og departementets side?

• 5. Hvilke konsekvensanalyser har departementet fått gjennomført i forbindelse med kjøp og innføring av prosjektet klinisk arbeidsflate, og hvordan er disse fulgt opp fra henholdsvis HF, RHF og departementets side?

• 6. Hvilke risikoanalyser er foretatt med tanke på økte ventetider, og hvordan er disse fulgt opp fra henholdsvis HF, RHF og departementets side?

• 7. Ortopedisk avdeling ved OUS skal reduseres drastisk, pasientrettighetene brytes, ventelister øker. I hvilken grad er det en del av den planlagte omstillingsprosessen at store deler av ortopeditilbudet i HSØ skulle avvikles? Hvordan har departementet vært informert om dette og hva har man foretatt seg?

• 8. Hvordan forsikret departementet seg om at de planlagte bemanningsendringene, med økt bemanning på Ahus og redusert bemanning på OUS lot seg gjennomføre innen de frister som var satt?

• 9. I hvilken grad har departementet forsikret seg om at omorganiseringen ved OUS tidsmessig vil være kommet så langt at helseforetaket kan gjennomføre de store endringene som følger med Samhandlingsreformen fra 2012?

• 10. Ved OUS har kun 18 av 59 somatiske avdelinger stedlig ledelse. Hvordan vurderte departementet at en så stor organisasjonsendring kunne la seg gjennomføre uten stedlig ledelse i foretakene?

• 11. I hvilken grad har ansatte kunnet forholde seg til og visst hvem deres nærmeste leder har vært i omorganiseringsprosessen?

• 12. Hvordan forsikret departementet seg om at de ansatte ble konstruktivt hørt og var deltakende i prosessen?

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber i tillegg om å få oversendt kopi av kommunikasjon av styringskarakter mellom departementet og Helse Sør-Øst RHF herunder brev, møtereferater og utdrag fra styringsdokumenter som gjelder omstillingsprosessen på Oslo Universitetssykehus.

Vedlegg 4

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 19. desember 2011

Svar på flere spørsmål angående omstillingen ved Oslo universitetssykehus

Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev datert 29. november 2011 der det blir stilt ytterligere spørsmål vedrørende omstillingen ved Oslo universitetssykehus HF med bakgrunn i mitt svarbrev datert 18. november 2011.

• 1. I statsrådens svar på spørsmål 1 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen sier hun at det ikke er gjort tilsynsmessige funn av alvorlig karakter som kan tilskrives omstillingsarbeidet. Fylkeslegen har stilt en rekke spørsmål til OUS, og etter svar derfra har han stilt ytterligere spørsmål. I tillegg sier han i Dagsavisen 23. november 2011 følgende: ”Etter vår mening er noen endringer faglig godt begrunnet, mens man for andre burde vurdere tempoet i selve omorganiseringen inntil de nødvendige lokaler og datasystem er på plass, og fagmiljøet føler seg trygge på det som skjer”.

Mener statsråden at det ikke er alvorlig når tilsynsmyndigheten ber om en revurdering av tempo i omstillingen?

Selvfølgelig skal man ta vurderingene til tilsynsmyndighetene alvorlig. Jeg må imidlertid forholde meg til de formelle uttalelsene som fylkeslegen har gitt i denne saken, blant annet i høringsrunden i forbindelse med opprettelsen av Oslo universitetssykehus (OUS). Jeg er tilfreds med at tilsynsmyndighetene følger med i en slik stor og omfattende omstillingsprosess.

Risikoen generelt knyttet til sykehusbehandling er stor ved alle sykehus, og jeg er derfor opptatt av at vi har et aktivt og uavhengig tilsyn. Som trolig første land i verden har Norge også gjennomført en kartlegging av pasientskader ved alle våre helseforetak. Dette er en del av pasientsikkerhetskampanjen ”i trygge hender”. Tallene kan tyde på at rundt 16 prosent (115 000) av pasientoppholdene var forbundet med skade i 2010. Det viser beregninger fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, som driver kampanjen. I alt 9 prosent (64 000) av pasientoppholdene var forbundet med skade som førte til forlenget sykehusopphold. I 0,7 prosent av pasientoppholdene døde pasienten som følge av skade. Nasjonalt tilsvarer dette rundt 4700 dødsfall. Dette bekrefter at pasientskader er en betydelig årsak til sykdom og død i Norge. Resultatet er innenfor det som er forventet ut fra internasjonal forskning. Samtidig finnes det ikke tilsvarende større undersøkelser fra Norge eller andre land å sammenlikne med. En sammen-ligning mellom de ulike helseforetakene er krevende statistisk, og resultatene slik de foreligger i dag gir ikke grunnlag for å sammenligne mellom helseforetak. Andelen skader i tallmaterialet er imidlertid noe lavere ved OUS enn det nasjonale gjennom-snittet. Resultatene for OUS er vedlagt dette svaret.

Jeg vil også presisere at jeg i mitt tidligere svar om omstillingen, registrerte at det da ikke hadde vært alvorlige tilsynssaker med pasientskader eller dødsfall som kunne knyttes til omstillingsprosessen. Jeg har nå blitt informert av Helsetilsynet om at de i en tilsynssak som gransker ett dødsfall ved OUS også vurderer forhold omkring omstillingsprosessen. Jeg forutsetter at den nye ledelsen gjør alt for å bistå Helse-tilsynet i denne granskningen og gjør de tiltak Helsetilsynet ber om. Inntil videre må jeg avvente Helsetilsynets behandling og konklusjon.

• 2. Helt siden mars 2010 har en rekke stortingsrepresentanter stilt spørsmål om OUS blant annet fordi Fylkeslegen var bekymret og mente at kostnadene knyttet til prosessen var grovt undervurdert. Han fryktet at ulike pasientgrupper ville bli rammet. De første spørsmålene fra Stortinget om problemer knyttet til IKT-systemet og klinisk arbeidsflate kom litt senere i 2010. Ga ikke signalene fra Fylkeslegen og spørsmålene fra stortingsrepresentantene grunn til bekymring, og hvorfor førte det ikke til tettere oppfølging allerede i 2010?

Helse Sør-Øst RHF (HSØ) har sørge-for-ansvaret for at befolkningen får tilgang til forsvarlige spesialisthelsetjenester. Befolkningen i hovedstadsområdet skal både under og etter omstillingen være sikret gode og forsvarlige spesialisthelsetjenester og det er HSØ og OUS sitt ansvar å sikre at driften av helseforetaket og gjennomføringen av de planlagte omstillingene skjer på forsvarlig måte. Som jeg gjorde rede for i mitt brev datert 18. november 2011, har HSØ tilrettelagt økonomisk for omstillingene ved OUS gjennom budsjettet for 2011, der de blant annet bevilget et særskilt omstillingstilskudd på 225 mill. kroner og ga tillatelse til å gå med et underskudd på 400 mill. kroner.

Helse- og omsorgsdepartementet sin oppfølging av de regionale helseforetakene varierer med risiko og utfordringsbilde. Allerede i 2010 ble OUS og omstillingsprosessen i hovedstadsområdet fulgt opp spesielt i forbindelse med den månedlige oppfølgingen av HSØ. Denne oppfølgingen har blitt ytterligere intensivert i 2011, med møter hver 14. dag siden juni 2011.

Jeg tok initiativ til flere særskilte møter om omstillingsarbeidet allerede i 2010, der ledelsen i OUS har møtt sammen med ledelsen i HSØ. I disse møtene har jeg blitt forsikret om at omstillingen kunne gjennomføres innenfor de vedtatte rammene og uten at dette gikk på bekostning av forsvarlighet for pasientene. I januar 2011 hadde jeg foretaksmøte med HSØ hvor jeg på nytt tok opp og presiserte krav med bakgrunn i de særskilte utfordringene HSØ hadde i forhold til hovedstadsprosessen.

• 3. Dagens Næringsliv skriver i en artikkel av 4. oktober 2011 at IT-selskapet Logica hevder at det leverte en fullt fungerende it-løsning til it-prosjektet ”Klinisk arbeidsflate” i februar 2011, men at it-løsningen aldri ble testet på sykehuset, før prosjektet så ble avsluttet. Hvilke begrunnelser har helseforetaket gitt statsråden for ikke å teste den it-løsningen som ble levert?

HSØ har informert meg om at leverandøren overleverte it-løsningen til akseptansetest i februar 2011. Umiddelbart etter mottak av løsningen gjennomførte OUS tester over to dager med sikte på å avklare om løsningen faktisk var klar for akseptansetest, eller om den hadde slike mangler at løsningen burde avvises. Dette ble gjort både ved hjelp av eksterne, uavhengige ressurser og med interne ressurser. Spørsmålets premiss om ”at it-løsningen aldri ble testet på sykehuset” er derfor ikke riktig. Denne prosedyren er i tråd med Statens standardavtale SSA-K og ble ansett som en viktig risikovurdering og evaluering fra OUS’ side. I fusjonsprosessen har det hele tiden blitt lagt stor vekt på risikovurdering underveis, hvilket også var påkrevet i dette tilfellet, spesielt med tanke på pasientsikkerheten.

Testene som ble gjennomført, viste at løsningen hadde mangler slik at den ikke oppfylte kontraktens krav. Flere av manglene var av en slik karakter at de ville hindre effektiv testing av løsningen. Løsningen hadde også flere mangler som, hvis de ikke ble utbedret, hver for seg ville hindre fremtidig produksjonssetting av løsningen fordi de ville sette pasientenes sikkerhet i fare.

Basert på de ovennevnte testene, besluttet OUS at man ikke kunne binde opp ressurser i omfattende akseptansetesting før det var på det rene at manglene kunne og ville bli rettet, og at dette ville skje i tide til at akseptansetesten kunne gjennomføres på en effektiv måte med påfølgende forsvarlig produksjonssetting.

OUS benyttet på denne bakgrunn sin rett til å avvise leveransen til akseptansetest og kommuniserte tydelig til leverandøren at man avventet et nytt oppfyllelsesforsøk etter at manglene var rettet. Et nytt oppfyllelsesforsøk fra leverandøren fant ifølge OUS og HSØ, aldri sted.

• 4. Hvilke risikoanalyser er foretatt for pasientsikkerheten i forbindelse med omorganiseringsprosessen, og hvordan er disse fulgt opp fra henholdsvis HF, RHF og departementets side?

Det er virksomhetens ansvar å sikre at de helsetjenestene som ytes til enhver tid er sikre og forsvarlige, i tråd med lover og forskrifter og krav fra eier. HSØ sitt sørge-for-ansvar innebærer at det regionale helseforetaket og helseforetakene må planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at helsetjenestene er sikre og forsvarlige. Dette ansvaret fremgår også av forskrift om internkontroll i helse- og sosialtjenesten.

Departementet har i flere foretaksmøter med HSØ stilt krav om at det skal foreligge systemer for internkontroll og risikostyring for å forebygge, forhindre og avdekke avvik i det regionale helseforetaket og i de underliggende helseforetakene. Dette er viktig både i daglig ordinær drift, men ikke minst i forbindelse med større omstillinger i helseforetakene. I foretaksmøter i januar 2010 og januar 2011 ble dette formulert slik: ”Foretaksmøtet la til grunn at det ved omstilling av virksomheten må foreligge risiko-vurderinger for hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for andre deler av virksomheten og det samlede tjenestetilbudet for pasientene.”

HSØ redegjorde for sin oppfølging av dette kravet i årlig melding for 2010, lagt fram i mars 2011. HSØ har etablert et rammeverk som skal sikre omforent forståelse av prinsipper, metoder og krav for god virksomhetsstyring, intern kontroll og risikostyring i regionen. Dette rammeverket har HSØ gjort gjeldende for sine underliggende helseforetak gjennom foretaksmøter og oppdragsdokumenter. I tillegg har styret for HSØ, etter krav fra eier i 2005, etablert en revisjonskomite og en internrevisjonsordning som har ansvar for internrevisjon og rådgivning av det regionale helseforetaket og de underliggende helseforetakene i regionen. Internrevisjonens formål er å bistå styret og ledelsen for det regionale helseforetaket og helseforetakene med å utøve god virksomhetsstyring gjennom intern kontroll og risikostyring.

Ifølge HSØ er dette rammeverket lagt til grunn i hele heleforetaksgruppen og danner et viktig grunnlag for god pasientbehandling. OUS har siden sammenslåingen av sykehusene utført risikovurderinger etter metodikk fastsatt i rammeverket. Risikovurderingene inneholder både risikoanalyse og handlingsplan for risikoreduserende tiltak og omfatter også vurderinger av resultater fra avvikssystemet. Risikovurderingene gjennomføres på alle ledelsesnivåer, dvs. på avdelings-, klinikk-, sykehus- og helseforetaksnivå. Helseforetakets overordnede vurderinger og tiltak legges frem for styret for helseforetaket og for HSØ.

Det gjennomføres systematiske risikovurderinger ut fra satsingsområdene i HSØ sin strategiske utviklingsplan der kvalitet og pasientbehandling er første satsingsområde. Det gjennomføres også spesielle risikovurderinger i forkant av endringer som kan ha konsekvenser for driften. Både systematiske og spesielle risikovurderinger har vært gjennomført og blir gjennomført i forbindelse med omstillingene ved OUS. Dette ble også gjort i forbindelse med at 160 000 innbyggere ble overført fra OUS til Ahus. Denne overføringen har gått som planlagt og risikovurderingene var en sentral del av planleggingen og kalibreringen av overføringen. I sitt svar til Fylkeslegen i Oslo og Akershus 28. oktober 2011 redegjør OUS også for at de fra ”Dag 1” i fusjonsprosessen har hatt ett felles overgripende registrerings- og analyseverktøy for avvik, uønskede hendelser og forbedringsforhold og at dette brukes aktivt i styringen.

Risikovurderingene og vurderinger av risikoreduserende tiltak ved OUS omfatter også fortløpende vurderinger av om det er behov for å justere fremdriftsplanene. Det vurderes ikke som hensiktsmessig eller risikoreduserende å stanse de prosessene som er igangsatt. Snarere vil dette kunne bidra til å øke risikoen og skape usikkerhet.

• 5. Hvilke konsekvensanalyser har departementet fått gjennomført i forbindelse med kjøp og innføring av prosjektet klinisk arbeidsflate, og hvordan er disse fulgt opp fra henholdsvis HF, RHF og departementets side?

HSØ har ansvar for inngåelse av regional rammeavtale for ”Klinisk arbeidsflate”. OUS har ansvar for avropsavtalen på den regionale rammeavtalen, og for å gjennomføre og følge opp prosjektet ”Klinisk arbeidsflate”, både IKT-faglig og i forhold til medisinsk forsvarlighet ved eventuell innføring. Departementet skal ikke delta i vurderingene som gjøres i et slikt prosjekt. Dette ville bidra til uklarhet i de etablerte ansvarsstrukturene innenfor spesialisthelsetjenesten.

Departementet har derfor ikke gjort særskilt konsekvensanalyse av prosjektet ”Klinisk arbeidsflate”, og det er heller ikke departementets ansvar å gjøre dette i helseforetakenes investeringsprosjekter. Analyser og vurderinger ved store investeringsprosjekter over 500 mill. kroner (1 mrd. kroner før 2011) skal forelegges departementet jf. Prop. 1 S (2010-2011), men det er de regionale helseforetakene som er ansvarlig for beslutning om igangsetting og gjennomføring av prosjektene. Prosjektet ”Klinisk arbeidsflate” lå langt under denne grensen og er av den grunn ikke forelagt departementet.

Da jeg svarte på spørsmål fra Stortinget om prosjektet ”Klinisk arbeidsflate” ved Oslo universitetssykehus HF i desember 2010, hadde HSØ opplyst departementet om at den daværende ledelsen ved OUS mente systemet gradvis ville bli innført fra 2011, men at forsinkelser ikke kunne utelukkes. Jeg fikk på det tidspunktet opplyst at det var funnet akseptable midlertidige løsninger, og at de vurderte disse til å gi en tilfredsstillende løsning for brukerne frem til full funksjonalitet var på plass. Den opprinnelige planen omfattet en gradvis innføring av funksjonalitet med et innføringsløp frem til 2013, og det ble i desember 2010 opplyst at det så langt ikke var registrert forhold som vil forsinke de senere delene av dette innføringsløpet.

Det ble i desember 2010 opplyst fra HSØ at det ikke var vesentlige tekniske problemer knyttet til innføringen, men at det i ettertid ble konstatert at den opprinnelige tidsplanen måtte anses å ha vært for stram. Det var blant annet satt for knappe tidsfrister til leverandørene av de øvrige IKT-systemene som skulle integreres i løsningen, og det ble i tillegg behov for nyutvikling av funksjonalitet som man ikke var klar over på forhånd.

På bakgrunn av senere vurderinger om at det ikke lenger var mulig å hente ut de gevinstene som var forutsatt, vedtok styret for OUS den 28. april 2011 at prosjektet ”Klinisk arbeidsflate” skulle stanses. Vedtaket innebar at utestående leveranser fra leverandøren Logica ble avbestilt.

• 6. Hvilke risikoanalyser er foretatt med tanke på økte ventetider, og hvordan er disse fulgt opp fra henholdsvis HF, RHF og departementets side?

OUS har fra oppstart av fusjonen utført risikovurderinger som inneholder både risikoanalyse og handlingsplan for risikoreduserende tiltak (jf. svaret på spørsmål 4). Dette gjøres gjennomgående i hele organisasjonen etter at sykehuset har mottatt sitt årlige oppdrag fra HSØ. Analysen gjennomføres på bakgrunn av de målområdene som er gitt i oppdraget, hvor pasientbehandling og krav til reduserte ventetider er et område.

OUS rapporterer risikovurderinger hver måned og på utvikling i ventetider hvert tertial til HSØ. HSØ gjør en samlet risikovurdering for foretaksgruppen som inngår i tertialrapporteringen til styret for HSØ. Den samlede risikovurderingen gjøres inneværende år i forhold til vedtatte mål for HSØ for 2011 og styringsbudskap fra Helse- og omsorgsdepartementet som er gitt gjennom oppdragsdokument, protokoll fra foretaksmøte 31. januar 2011 og tilleggsdokument til oppdragsdokument.

Uønskede forhold av alvorlig medisinsk eller driftsmessig karakter, påviste lovbrudd eller alvorlige funn påvist ved interne revisjoner eller tilsyn, og som har konsekvenser for pasientbehandling, økonomi eller omdømme, skal meldes til HSØ uten opphold.

Helse- og omsorgsdepartementet har fulgt opp utviklingen i ventetider i hovedstaden svært tett gjennom oppfølgingsmøtene. I disse er vi også blitt orientert om den grundige oppfølgingen HSØ har hatt med hovedstadsprosessen og OUS gjennom 2011. Når det gjelder status i ventetidene i hovedstadsområdet, så har det vært noe usikkerhet om ventelistestatistikken på grunn av organisatoriske og systemmessige endringer. Det er gjennomført et betydelig kvalitetssikringsarbeid som har avdekket feil i statistikken. Feilen er nå rettet i samarbeid med Norsk pasientregister (NPR) og nytt statistikkgrunnlag både for 2010 og 2011 er satt i bestilling. Dette gjør at utviklingstall for ventelister fra 2010 til 2011 ikke gir et riktig bilde før denne oppdateringen er på plass. Månedstallene som er rapportert inn til NPR for august og september 2011 skal være riktige.

Tall fra NPR viser at gjennomsnittlig ventetid for OUS for august og september 2011 er hhv. 86 og 94 dager. Tilsvarende tall for hele landet er 82 og 87 dager. Tallene viser at OUS’ pasienter må vente noe lenger for utredning/behandling enn for hele landet generelt, men da må en også ta hensyn til at det alltid har vært lengre ventetider til en del av de spesialiserte lands- og regionsykehusfunksjonene som OUS har.

Departementet vil i oppdragsdokumentet 2012 fortsatt stille krav om at ventetidene skal reduseres og videreføre den tette oppfølgingen av HSØ.

• 7. Ortopedisk avdeling ved OUS skal reduseres drastisk, pasientrettigheter brytes, ventelister øker. I hvilken grad er det en del av den planlagte omstillingsprosessen at store deler av ortopeditilbudet i HSØ skulle avvikles? Hvordan har departementet vært informert om dette og hva har man foretatt seg?

Ortopedisk avdeling er den største avdelingen i Klinikk for kirurgi og nevrofag ved OUS. Avdelingen hadde i 2010 drift ved seks lokasjoner. Etter overføringen av befolkningsgrunnlaget på 160 000 til Ahus, har avdelingen nå drift ved fire lokasjoner. Siden ortopedi er et fagområde der utredning og behandling i stor grad skjer på lokal-sykehusene, medfører overføringen til Ahus en naturlig nedjustering av aktiviteten på OUS. Avdelingen har lange ventetider, det er særlig økning i ventetiden for pasienter uten rett til nødvendig helsehjelp, men også en liten økning i ventetiden for pasienter med rett. Årsakene til økningen i ventetid ved ortopedisk avdeling er sammensatte. Noe skyldes økt pågang av regionspasienter og noe skyldes noe redusert drift i forbindelse med overføring fra Aker og intern flytting på Rikshospitalet. Mangel på operasjonssyke-pleiere ved Ullevål er også en medvirkende årsak til at ventetidene har økt.

Oslo universitetssykehus oppgir at ortopedisk avdeling må redusere aktiviteten med ca 4-5 prosent i 2012 for å tilpasse seg budsjettet. Dette skyldes at avdelingen ennå ikke har tilpasset virksomheten til den reduserte oppdragsmengden som overføringen til Ahus medfører. Det er gjennomført et forbedringsprosjekt som viser at avdelingen har et potensial for å effektivisere drift av sengeposter og operativ virksomhet. Det planlegges også at avdelingen skal samlokalisere større deler av virksomheten på Ullevål, hvilket innebærer muligheter for å samordne vaktplaner og lage mer ”robuste” sengeenheter.

• 8. Hvordan forsikret departementet seg om at de planlagte bemanningsendringene, med økt bemanning på Ahus og redusert bemanning på OUS lot seg gjennomføre innen de frister som var satt?

Det vises til tidligere omtale bl.a. i brev datert 18. november 2011 om styringssystemet innenfor spesialisthelsetjenesten. I dette brevet ble det også vist til at HSØ redegjorde for planene om å slå sammen de fire sykehusene i hovedstadsområdet til OUS i styresak 108/2008. I samme styresak er det også gitt en omtale av overføringen av lokalsykehusansvaret for en befolkning på 160 000 fra OUS til Ahus. HSØs vurdering var at ikke bare Alna, men også kommunene i Follo skulle overføres til Ahus fra 2011. Dette var bl.a. begrunnet i ønsket om å bruke kapasiteten på Ahus best mulig. Follo ble foreslått overført fordi området grenser til Ahus sitt eksisterende opptaksområde. Styrets vedtak ble stadfestet i foretaksmøtet i HSØ 27. november 2008.

Som redegjort for i mitt svar 18. november 2011, var størrelsen på beløpet som ble overført fra OUS til Ahus, omforent mellom de to helseforetakene. Dette ga også føringer for aktivitetsendringene og bemanningstilpasningene som følge av endringene i opptaksområdet. Framdriftsplanen for overføring av pasienter fra OUS til Ahus har skjedd i dialog mellom HSØ og de to involverte helseforetakene. Gjennom året 2010 behandlet styrene for de to helseforetakene en rekke saker i tilknytning til beslutningen om overføring av pasientgrunnlaget, herunder endringene i bemanningen. Styrene for de to helseforetakene bekreftet på spørsmål fra HSØ høsten 2010 at overføringstidspunktet skulle være 1. januar 2011.

Helse- og omsorgsdepartementet ble orientert om framdriften gjennom de månedlige oppfølgingsmøtene og jeg avholdt også særskilte møter med ledelsen i HSØ og OUS (jf. svar på spørsmål 2) der jeg ble orientert om arbeidet. Bemanningsendringene var på dagsorden på alle disse møtene. Til tross for at departementet hadde blitt informert om at HSØ hadde stilt tydelige krav til OUS om å gjennomføre nødvendige bemanningstilpasninger og planer for dette, så ble ikke dette gjennomført som forutsatt.

Jeg har på side 11 og 12 i mitt forrige brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen redegjort for hvordan departementet fulgte opp dette videre, og at det bl.a. er etablert ekstraordinær oppfølging hver 14. dag. HSØ har videreført dette til helseforetakene i hovedstadsområdet, med særlig oppmerksomhet mot og oppfølging av bemanningsutviklingen.

• 9. I hvilken grad har departementet forsikret seg om at omorganiseringen ved OUS tidsmessig vil være kommet så langt at helseforetaket kan gjennomføre de store endringene som følger med Samhandlingsreformen fra 2012?

Det er bred enighet om utfordringsbildet, hovedintensjonen og målene med samhandlingsreformen. For at vi også fremover skal ha en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste er det avgjørende at den forventede veksten i befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester i større grad finner sin løsning i kommunene. Kompetansen knyttet til helsefremmende arbeid generelt, samt tilbud før, istedenfor og/eller etter sykehusbehandling, der dette vurderes forsvarlig, skal styrkes i kommunene. Gjennom kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter og gradvis etablering av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene, kan spesialisthelsetjenesten finne løsninger på en del kapasitetsutfordringer blant annet knyttet til korridorpasienter. Kommunal medfinansiering gir insentiv til mer forebygging og helsehjelp i regi av kommunene. Samhandlingsreformen skal bidra til bedre arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og dermed bedre forholdene for at helseforetakene kan konsentrere seg om å tilby spesialiserte helsetjenester til befolkningen. Det er derfor ingen grunn til at HSØ og OUS skulle ønske å utsette igangsettingen av samhandlingstiltak. Snarere tvert i mot.

Omstillingsprosesser i spesialisthelsetjenesten og samhandlingsreformen kan ikke sees atskilt. For å oppnå mer effektiv ressursutnyttelse til gode for pasientene er det nødvendig å se forskjellige helsetjenestetilbud i sammenheng. I Oslo-området ser man at samhandlingsreformen understøtter hovedstadsprosessen. Sammenslåingen av sykehusene i Oslo har gitt mulighet til å frigi arealer på Aker sykehus. Jeg ga i foretaksmøte 11. november 2010 føringer om bruk av Aker sykehus til samhandlingsformål. Jeg har fulgt opp prosessen gjennom egne rapporteringer fra HSØ. Siden juni 2011 har bruk av Aker sykehus som samhandlingsarena også vært tema i forbindelse oppfølgingsmøtene departementet har hatt med HSØ.

Prosessen rundt utvikling av Aker som samhandlingsarena er godt i gang. Det er etablert et felles samhandlingsprosjekt mellom OUS og Oslo kommune med eget sekretariat. Det skal inngås en avtale mellom OUS og Oslo kommune om utleie av ”bygg 21 på Aker” som bl.a. skal brukes til geriatrisk ressurssenter. OUS skal også etablere 40-60 senger på Aker for pasienter som trenger oppfølging i spesialisthelsetjenesten, men som ikke er avhengig av et akuttilbud på døgnbasis. Det vurderes også å etablere et utvidet dagkirurgisk tilbud for utvalgte diagnoser og det skal etableres et distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Aker. OUS ønsker også å utvikle kompetansemiljøer på nye områder i samarbeid med Oslo kommune bl.a. innenfor innvandrerhelse.

Samhandlingsreformen er en retningsreform. Innføringen av reformen vil skje gradvis, slik at både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten vil få tid til å forberede, omstille og tilpasse sin virksomhet til de endrede oppgavene som reformen legger opp til. Det er viktig at OUS sikrer framdrift i omstillingsarbeidet både i forhold til utflyttinger, medisinsk og ikke-medisinsk støtte og etablering av ny aktivitet på Aker slik at planene for Aker blir realisert innenfor de tidsrammene som OUS og Oslo kommune har lagt opp til i sitt samarbeid.

• 10. Ved OUS har kun 18 av 59 somatiske avdelinger stedlig ledelse. Hvordan vurderte departementet at en så stor organisasjonsendring kunne la seg gjennomføre uten stedlig ledelse i foretakene?

Det følger av helseforetaksloven § 36 og 37 at foretakene skal ha en daglig leder som forestår den daglige ledelsen av foretaket, etter retningslinjer og pålegg som styret har gitt. Det ligger til ansvaret hos daglig leder å organisere virksomheten på en forsvarlig måte. I henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 3-9 skal sykehus organiseres slik at det er en ansvarlig leder på alle nivåer og dersom kravet til forsvarlighet gjør det nødvendig, skal det pekes ut medisinskfaglige rådgivere.

Det er en forutsetning at tjenestene OUS tilbyr er forsvarlige. For helsepersonell er dette ansvaret plassert på individnivå ved at helsepersonellet har en plikt til å gi forsvarlige tjenester (helsepersonelloven § 4). Ansvaret er videre plassert på virksomhetsnivå ved at virksomheten har ansvar for å legge til rette for at helsepersonell kan gi forsvarlige tjenester (spesialisthelsetjenesteloven § 2-2). Det tilligger derfor den daglige ledelsen ved OUS å sikre forsvarlig organisering av virksomheten. Eventuelle krav til endringer i ledelse må vurderes i lys av dette, og drøftes mellom ledelsen og de ansattes organisasjoner i tråd med de etablerte spillereglene i arbeidslivet.

Etableringen av OUS er et viktig ledd i samordningen av de mange like fag- og forskningsmiljøene som var en sentral del av problembeskrivelsen i hovedstadsområdet, og som det var politisk enighet om. Fra 2010 ble helseforetaket drevet med felles ledelse og gjennomgående klinikker og ledelse på tvers av de fire sykehusene. Gjennomgående ledelse er viktig for å sikre samordning og samhandling mellom fag- og forskningsmiljøene som er lokalisert på flere steder og for å sikre helhet i det samlede pasienttilbudet.

Samlingen av fag- og forskningsmiljøer skal skje i flere trinn og gjennomføres over flere år. Ifølge HSØ er det pr november 2011 gjennomført 29 samlokaliseringer. For eksempel er akuttpsykiatri samlet på Ullevål sykehus, gynekologi er samlet på Ullevål sykehus, avrusning og rusakutt er samlet på Aker sykehus og ablasjonsvirkomhet er samlet på Rikshospitalet. Nye samlokaliseringer er i ferd med å gjennomføres, men det vil fortsatt være virksomhet på to eller flere steder innen enkelte fagområder. Dette innebærer at ansatte fortsatt kan oppleve at de ikke har tilstedeværende ledelse til enhver tid. Dette vil i følge HSØ suksessivt finne sin løsning ved å fortsette rekken av planlagte samlokaliseringer.

De fire sykehusene har heller ikke tidligere hatt stedlig ledelse ved samtlige av de over 70 stedene de driver sin virksomhet. OUS har fortsatt virksomhet på mange ulike lokasjoner. Valg av ledelses- og styringssystem i OUS er basert på et mål om en organisasjon som sikrer kortest mulig avstand mellom foretaksledelse og førstelinje. Det er også et mål å se fagområder i sammenheng, og dermed bidra til mer helhetlig pasientbehandling og mer fleksibel ressursbruk. Dette innebærer en begrensning i antall organisasjonsnivåer, og en tilsvarende reduksjon i antall ledere. Dette er ikke alltid forenlig med lederens fysiske tilstedeværelse til en enhver tid.

For å imøtekomme behovet for at ledere er fysisk tilgjengelig på lokalisasjonene har OUS iverksatt en stedlig koordinatorfunksjon for å bistå leder i driftsfunksjoner og personalledelse på den enkelte lokasjon. Ordningen er evaluert for tre klinikker og OUS vurderer med bakgrunn i denne evalueringen at disse funksjonene bidrar til å skape nærhet til medarbeiderne og løser utfordringer som oppstår i den daglige arbeidsflyten. Den nye ledelsen og det nye styret ved OUS må likevel kontinuerlig vurdere om andre tiltak bør gjøres for å bedre den stedlige ledelsen.

Jeg forventer og har tillit til at HSØ og styret, ledelsen og ansatte ved OUS vil håndtere dette på en god måte.

• 11. I hvilken grad har ansatte kunne forholde seg til og visst hvem deres nærmeste leder har vært i omorganiseringsprosessen?

Som redegjort for under svaret på forrige spørsmål, så er det ledelsen ved OUS sitt ansvar å sikre forsvarlig organisering av virksomheten.

OUS har gjennomført en medarbeiderundersøkelse i oktober 2011, som ble behandlet av styret 24. november 2011. Undersøkelsen hadde over 10 000 svar. Resultatene viser at medarbeiderne ved OUS svarer 73 av 100 [poeng] på påstanden ”min nærmeste leder er tilgjengelig for meg når jeg har behov for det”. Dette er innenfor normalområdet/på snittet for alle sykehusene i HSØ, og OUS skiller seg dermed ikke fra de andre sykehusene i regionen verken på positiv eller negativ måte. 70 prosent svarte ”min nærmeste leder er flink til å informere om det som skje i vår virksomhet”. Sykehusets medarbeidere svarer også det samme som medarbeidere på de andre sykehusene i regionen på spørsmål om klarhet rundt ansvar og arbeidsoppgaver (87). Dette gir grunn til å tro at den enkelte medarbeider opplever at deres leder er der ved behov.

Oslo universitetssykehus hadde i 2009 tredelt ledelse i de tre tidligere helseforetakene, samtidig som fusjon, fisjon og fremtidig daglig drift ble planlagt. Fra januar 2010 (”Dag 1”) startet sykehuset opp med den første organisatoriske milepælen, gjennomgående klinikkledelse i ni klinikker. Dette var det første integrasjonsvirkemiddelet og en grunnleggende forutsetning for samarbeid på tvers av de tidligere organisasjonene, slik hele omstillingens grunntanke uttrykker. Gjennom 2010 beholdt sykehuset de opprinnelige enhetene på laveste organisasjonsnivå (enheter, seksjoner og avdelinger), mens man forberedte samorganisering og samlokalisering. I 2011 startet prosessen med samorganisering også på lavere nivåer, og med tilhørende innplassering av ledere.

OUS har gjennom hele fusjonsprosessen lagt vekt på betydningen av god ledelse og arbeider målrettet med dette. Det er bl.a. iverksatt et eget lederutviklingsprogram basert på en felles lederplattform. Førstelinjeledere har så langt vært prioritert i dette programmet. Til nå har omlag 400 ledere med personalansvar gjennomført programmer i regi av sykehuset. Planen er at alle ledere skal ha deltatt innen utgangen av 2013.

• 12. Hvordan forsikret departementet seg om at de ansatte ble konstruktivt hørt og var deltakende i prosessen?

Det har vært et klart premiss i forbindelse med samordningen av sykehusene i hovedstadsområdet at dette skulle skje gjennom ”åpen kommunikasjon, god prosesshåndtering og systematisk involvering av interessenter”. Dette ble presisert i det første foretaksmøtet i HSØ 30. mai 2007, da HSØ fikk oppdraget om å samordne sykehusene i hovedstadsområdet. Kravet ble også gjentatt i foretaksmøte med HSØ 23. september i år.

I juni 2008 inngikk HSØ en omstillingsavtale med de ansattes organisasjoner (Unio, LO, Akademikerne, YS og SAN). Dette var en oppfølging av styringskravet, og skulle øke graden av forutsigbarhet og trygghet for de ansatte i forbindelse med omstillingene. HSØ har også som en del av omstillingsprogrammet utarbeidet 12 prinsipper for medvirkning i omstilling (Styresak 67/2008 nr. 6 Omstillingsprogrammet. Innsats-område 5. Mobilisering av medarbeidere), som ligger til grunn for involvering av medarbeidere og ledere.

Jeg er opptatt av at gode omstillinger fordrer at ansatte er informert og delaktige. Dette betyr at omstillingsprosesser best gjennomføres i et forpliktende og tillitsfullt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte. Det bør også være en felles oppfatning av hva som er dagens situasjon og hva som er målet for omstillingene. Alle disse forholdene er nedfelt i omstillingsavtalen i HSØ.

Den nylig gjennomførte medarbeiderundersøkelsen ved sykehuset (jf. svar på spørsmål 11), har kartlagt medarbeidernes opplevelse av både arbeidsmiljø og ledelse i sykehuset. Resultatene av denne undersøkelsen er vedlagt dette svaret. Alle enheter i sykehuset jobber nå med å utvikle konkrete tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet og ledelse i sine respektive enheter lokalt. Når det gjelder ledelse diskuterer medarbeider-gruppene blant annet temaer som tilgjengelighet til leder, informasjonsdeling, tydelige mål og oppfølging ved sykdom og andre spesielle forhold. Handlingsplaner på arbeids-miljø og ledelse blir fulgt opp gjennom året.

Avsluttende kommentarer

Vedlagt følger protokoller fra foretaksmøter i Helse Sør-Øst RHF 30. mai 2007, 27. november 2008, 11. november 2010, 31. januar 2011, 15. juni 2011 og 23. september 2011.

Det er for 2011 avholdt oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF 10. mars, 11. april, 19. mai, 14. juni, 23. juni, 12. juli, 3. august, 24. august, 15. september, 30. september, 18. og 19. oktober, 2. november, 15. november og 5. desember og det vil bli avholdt ytterligere ett oppfølgingsmøte før jul.

Det føres ikke referater fra oppfølgingsmøtene med de regionale helseforetakene. Dette var en vurdering som ble gjort når denne ordningen for oppfølging ble etablert i 2002.

De regionale helseforetakene oversender skriftlig rapportering til departementet i forkant av møtene, basert på et standardisert opplegg for rapportering på indikatorer for økonomi, bemanning, aktivitet og kvalitet (ØBAK). Dokumentasjonen gjennomgås av departementet før møtene og danner grunnlag for dialogen i møtene. Til de ekstra møtene som avholdes hver 14. dag utarbeides det en egen tilleggsrapportering for de tre foretakene i hovedstadsområdet. De skriftlige rapportene fra Helse Sør-Øst RHF hittil i 2011 følger vedlagt.

Jeg har til komiteens informasjon vedlagt resultatene fra pasientsikkerhetskampanjens kartlegging av pasientskader ved OUS og resultatene av medarbeiderundersøkelsen som OUS har gjennomført.

Vedlegg 5

Brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til Helse- og omsorgsdepartementet, datert 13. mars 2012

Vedr. Oslo universitetssykehus

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at den har åpnet sak om deler av omstillingsprosessene ved Oslo universitetssykehus (OUS). I forkant av komiteens åpne kontrollhøring 2. mars 2012 fremkom det påstander om at OUS har drevet omfattende triksing med ventelister. Under høringen hevdet både nåværende og tidligere ledelse og styre at de ikke var kjent med en slik praksis. Samtidig ble det fra de ansattes organisasjoner fortalt at disse forholdene var rapportert og tatt opp fra de ansattes side ved flere anledninger. Den norske legeforening fortalte at de konkret hadde rapportert i flere ledd og Norsk Sykepleierforbund bekreftet at det var tilfellet.

Siden det kan fremstå som om det er et misforhold mellom de opplysningene som fremkommer fra de ansattes side og ledelsens manglende kunnskap om praksisen, mener komiteen det er nødvendig med en endelig avklaring i forhold til hva som faktisk er formidlet, til hvem dette er formidlet og hvilket ledelsesnivå som har vært kjent med denne praksisen. Komiteen ber statsråden bidra til å få frem disse opplysningene så fort som mulig.

Komiteen ber videre om en oversikt over de tiltakene som gjennomføres for å bringe disse forholdene i orden.

Vedlegg 6

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 30. mars 2012

Ventelistesaken ved Oslo Universitetssykehus HF

Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev datert 13. mars 2012 der komiteen ber om avklaring av spørsmål knyttet til saken om ventetider og håndtering av fristbrudd som fremkom i forkant av komiteens åpne kontrollhøring 2. mars 2012. Videre ber komiteen om en oversikt over de tiltakene som gjennomføres for å bringe disse forholdene i orden. Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF har igangsatt en gjennomgang av disse spørsmålene. Jeg vil derfor komme tilbake med en orientering til kontroll- og konstitusjonskomiteen etter at rapporten fra arbeidet foreligger 3. mai d.å.

I dette brevet redegjør jeg for tiltakene som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus HF for å bringe disse forholdene i orden og for arbeidet jeg har satt i gang på dette området med mål om et mer pasientvennlig system.

Arbeidet med å redusere ventetider og redusere antall fristbrudd er høyt prioritert fra departementets side. Jeg har presisert i foretaksmøter med de regionale helseforetakene at lovverket for rettighetspasienter skal overholdes og at fristbrudd ikke skal forekomme. Dette blir fulgt opp overfor de regionale helseforetakene hver måned, og det blir arbeidet aktivt med dette i alle helseregionene.

Oppfølging av ventelistesaken ved Oslo universitetssykehus HF

Helse- og omsorgsdepartementet ba allerede 7. mars d.å. om en skriftlig orientering fra Helse Sør-Øst RHF om de faktiske forholdene for denne saken, herunder hvilke tiltak som er gjort for å kartlegge saken og hvilke tiltak som er iverksatt eller planlagt iverksatt for å sikre at regelverket følges. Vi ba særlig om kommentar om hvorvidt pasientsikkerhet, liv og helse er berørt.

Departementet rettet en ny henvendelse til Helse Sør-Øst RHF på bakgrunn av kontroll- og konstitusjonskomiteens brev den 16. mars d.å. der det ble bedt om en klargjøring om ”hva som faktisk er formidlet, til hvem dette er formidlet og hvilket ledelsesnivå som har vært kjent med denne praksisen” i Oslo universitetssykehus HF.

Helse – og omsorgsdepartementet mottok svar fra Helse Sør-Øst RHF på disse to henvendelsene henholdsvis 11. mars og 25. mars 2012, der de har vedlagt redegjørelser fra Oslo universitetssykehus HF om saken (vedlagt).

Konsernrevisjonen gjennomgår fristbrudd i Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF har i begge brevene poengtert at de ønsker å utføre sitt arbeid riktigst mulig, etisk og juridisk og at de vil gå nøye gjennom hvordan praksis er i aktuelle avdelinger. Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF skal organisere en gjennomgang av håndteringen av fristbrudd. Konsernrevisjonen skal ha spesiell oppmerksomhet på sykehusets håndtering av henvendelser fra HELFO og hvordan behandlingen av disse pasientene (226 av 244 i 2011) har påvirket behandlingstilbudet til andre pasienter som venter på behandling. Dette er viktige spørsmål som verken Oslo universitetssykehus HF eller andre foreløpig har oversikt over. Det ble avholdt oppstartsmøte med konsernrevisjonen 7. mars d.å. Konsernrevisjonen vil etter det som er opplyst, styrke sitt team med ekstern fagkompetanse, og tillitsvalgt fra Den norske legeforeningen vil følge arbeidet regelmessig. Rapporten fra arbeidet vil foreligge til styremøtet i Oslo universitetssykehus HF 3. mai i år.

Arbeidet med ventelister og fristbrudd i Oslo universitetssykehus HF

På bakgrunn av departementets krav om at fristbrudd ikke skal forekomme, har Helse Sør-Øst RHF stilt krav overfor helseforetakene i regionen om å arbeide aktivt for å redusere fristbruddene. Dette gjelder også for Oslo universitetssykehus HF. Som ledd i det kontinuerlige arbeidet med ventelister, er det etablert ventelisteansvarlige personer i hver klinikk og hver avdeling, samt et eget ventelistenettverk. Sykehuset har opprettet et eget råd for administrering av ventelistene som ledes av fagdirektør. Klinikklederne følges opp på ventelistesituasjonen med spesielt fokus på både fristbrudd som nærmer seg og tilfeller hvor fristen er brutt.

Som Oslo universitetssykehus HF skriver i sin redegjørelse, har HELFO i henhold til lovverket bare en formidlingsoppgave og overtar ikke ansvaret for at pasienten tilbys helsehjelp. Dette betyr at det fortsatt er sykehuset pasienten står i kø hos som har dette ansvaret, og det er sykehuset som må betale hvis pasienten henvises til et annet behandlingssted. Rutinen til HELFO er at de tar kontakt med sykehuset der fristbruddet har funnet sted. For å lette arbeidet for HELFO har Oslo universitetssykehus HF hatt én kontaktperson mot HELFO som så kontakter aktuell avdeling.

Oslo universitetssykehus HF har daglig ca 3 300 pasientkontakter som i løpet av et år summerer seg opp til ca 1,2 millioner pasientkontakter. I 2011 var det om lag 7 000 pasienter som ikke fikk startet sin helsehjelp innen fristen som er satt. Helseforetaket opplyser at det i 2011 var 244 fristbruddpasienter som henvendte seg til HELFO. Av disse fikk 16 behandlingstilbud via HELFO pasientformidling. De resterende 228 pasientene fikk behandling ved Oslo universitetssykehus HF.

Sykehuset legger til grunn at forutsetningen for at pasienter som henvender seg til HELFO får et tilbud ved Oslo universitetssykehus HF, er at dette gjøres i henhold til regelverket (kapittel 2 i pasient- og brukerrettighetsloven).

Oslo universitetssykehus HF opplyser at de utreder muligheten for å etablere tidsavgrenset utvidet kapasitet for å håndtere fristbrudd, inkludert for pasienter med fristbrudd som henvender seg via HELFO. Oslo universitetssykehus HF er også i dialog med de private sykehusene i Oslo for å undersøke om de har kapasitet til å avhjelpe ventelistesituasjonen innenfor enkelte fagområder. Dette må håndteres innenfor sykehusets økonomiske rammer og de rammene som Stortinget har bevilget for Helse Sør-Øst RHF. Jeg forventer at dimensjonering av kapasiteten innenfor ulike fagområder blir vurdert som en del av den samlede omstillingen ved Oslo universitetssykehus HF.

Informasjon om praksis ved henvendelser fra HELFO ved fristbrudd

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber helse- og omsorgsministeren om å bidra til en endelig avklaring i forhold til hva som faktisk er formidlet om praksis ved henvendelser fra HELFO ved fristbrudd, til hvem det er formidlet og hvilket ledelsesnivå som har vært kjent med denne praksisen.

Oslo universitetssykehus HF opplyser at ventetider og fristbrudd er et kontinuerlig tema både i det daglige arbeidet og i oppfølgingsmøter. De skriver videre om dette konkrete temaet:

”Det er ikke sendt ut direktiver eller andre skriftlige retningslinjer i linjen om hvordan henvendelser fra HELFO skal håndteres. Spørsmål om håndtering av fristbrudd og også henvendelser fra HELFO har imidlertid vært diskutert i oppfølgingsmøter mellom sentral ledelse og klinikkleder og avdelingsledere. Temaene har også vært diskutert telefonisk. Det forutsettes derfor at disse problemstillingene jevnlig er på agendaen i den enkelte klinikk og i underliggende avdelinger. I sykehusene er dagene fylt med medisinskfaglige og etiske dilemmaer. Hele tiden må man søke å prioritere riktig både i forhold til den enkelte pasient og pasienter i mellom. Forverring av sykdom hos en pasient kan forskyve behandlingstidspunkt hos en annen pasient. Det ligger selvfølgelig som en forutsetning i bunn at den enkelte pasients behandlingsbehov er forsvarlig vurdert og skal søkes gjennomført før fristen går ut.”

Jeg forventer at rapporten fra konsernrevisjonens gjennomgang vil belyse dette nærmere. Når det gjelder den aktuelle saken knyttet til brystkreftopererte som venter på rekonstruksjon av bryst, er det en kompliserende faktor at det etter sammenslåingen av to tidligere avdelinger ved henholdsvis Ullevål og Rikshospitalet, er avdekket at tilnærmet identiske pasientgrupper har vært gitt ulik prioritet til helsehjelp ved de to avdelingene. Dette i seg selv gir grunn til å gjennomgå dagens regelverk, jfr. eget punkt om dette nedenfor. Jeg forventer også at nye faglige retningslinjer og nasjonale krav til behandling av brystkreft som trer i kraft senest før sommeren, vil bidra til mer enhetlig prioritering.

Oppfølging av saken overfor de regionale helseforetakene

Med bakgrunn i den aktuelle saken ved Oslo universitetssykehus HF sendte Helse- og omsorgsdepartementet 14. mars d.å. et brev til de regionale helseforetakene (vedlagt).

I brevet blir det redegjort for sentrale bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven knyttet til fastsettelse av individuell frist og prioritering av pasienter ved fristbrudd. I brevet blir det også vist til spørsmålet om helseforetaket i slike situasjoner av økonomiske årsaker tilbyr helsehjelp på bekostning av andre pasienter som etter en forsvarlighetsvurdering skulle ha blitt prioritert først. Følgende avsnitt siteres:

”Det er et grunnleggende prinsipp at det er hensynet til medisinsk forsvarlighet som skal legges til grunn for behandlingen og prioriteringen av pasienter. Kravet til medisinsk forsvarlighet ligger til grunn for fastsettelsen av fristen til rettighetspasientene. Dette tilsier at det også må tas utgangspunkt i den fastsatte fristdatoen ved prioriteringen av pasienter som har behov for samme ytelse. Den pasienten som har fått en frist som utløper først, skal derfor prioriteres foran en pasient som har en frist som er satt til en senere dato. Det er følgelig i utgangspunktet ikke noe i veien for at et helseforetak ved henvendelse fra HELFO om å skaffe et tilbud til en pasient hvor fristen er gått ut, prioriterer vedkommende før rettighetspasienter som har en frist fastsatt til en senere dato. Skulle det imidlertid etter fristfastsettelsen oppstå en betydelig forverring av helsetilstanden til en av pasientene, vil kravet til forsvarlighet innebære at den pasienten som har størst behov for helsehjelp blir prioritert først.

Dersom det har utviklet seg en uforsvarlig og ulovlig praksis med hensyn til prioritering av pasientene, har RHFet et ansvar for på eget initiativ å korrigere denne praksisen. Det vises i denne forbindelse til departementets brev av 28. januar 2010.”

Med bakgrunn i kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 13. mars d.å. har departementet også henvendt seg til de regionale helseforetakene i brev datert 23. mars d.å. (vedlagt) og bedt om en redegjørelse for helseforetakenes rutiner ved fristbrudd.

I brevet blir det også vist til at det i tilknytning til saker om fristbrudd har vært reist spørsmål om vilkårene for bierverv for ansatte i helseforetakene. Dette har blant annet sammenheng med at ansatte i helseforetak kan komme i en habilitetskonflikt ved fristbrudd dersom de også arbeider ved privat institusjon som har avtale med HELFO om behandling av fristbruddpasienter. Departementet har derfor bedt om å få tilsendt oppdaterte retningslinjer for ansattes bierverv m.v. og en oversikt over omfanget av ansatte som har bierverv. Det er bedt om tilbakemelding fra de regionale helseforetakene innen 20. april 2012.

Vurdering av kapittel 2 i pasient- og brukerrettighetsloven

Det er viktig at regelverket fungerer i praksis og bidrar til gode pasientforløp. På bakgrunn av ulike undersøkelser, tilsynsrapporter og tilbakemeldinger fra fagmiljøene kan det stilles spørsmål om fristbestemmelsene i § 2-1b og § 2-2 i pasient- og brukerrettighetsloven i tilstrekkelig grad understøtter og bidrar til god tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester, forsvarlig pasientforløp og riktig prioritering av pasientene, slik formålet er med disse bestemmelsene. Alt tyder på at bestemmelsene er vanskelige å forstå og praktisere, både for helsepersonell og pasienter. Dette til tross for at det er sendt ut flere rundskriv om temaet og ulike prioriteringsveiledere. Blant annet kan det faktum at det settes flere ulike datoer som begge er knyttet til pasientforløpet, være egnet til å skape forvirring. I tillegg er det et skille mellom rettighetspasienter og pasienter som ikke har rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp. Alle pasienter har rett til vurdering innen 30 dager, mens det kun er rettighetspasienter som har rett til en individuell frist. Dette skillet kan bidra til forvirring.

Videre må det i dag skilles mellom pasienter med avklart og uavklart helsetilstand. Dersom man i løpet av vurderingsperioden kommer frem til hva slags behandling pasienten har behov for, vil pasientens tilstand anses avklart. I slike tilfeller vil den individuelle fristen være oppfylt når helsehjelp i form av behandling er påbegynt. I de tilfellene pasientens tilstand er uavklart vil aktuell helsehjelp kunne være utredning. Fristen vil i disse tilfellene være oppfylt når helsehjelp i form av utredning er igangsatt. Også dette skillet kan bidra til forvirring.

Det er uheldig om bestemmelsene om rett til vurdering og rett til individuell fastsatt frist tar bort fokus fra selve pasientforløpet i spesialisthelsetjenesten. Det er viktig at lovgivningen understøtter det som helse- og omsorgstjenesten i praksis vurderer som gode og effektive pasientforløp og er tydelig og forståelig både for pasienter og helsepersonell. Departementet signaliserte derfor i arbeidet med samhandlingsreformen, jf Prop 91 L side 265, at det er behov for å se nærmere på bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2. Dette arbeidet med å forenkle og forbedre systemet slik at det blir et mer pasientvennlig system er startet opp med sikte på å sende ut et høringsnotat i løpet av 2012. Det må imidlertid understrekes at det i arbeidet med å skape gode og effektive pasientforløp også er viktig å ha fokus på opplæring av helsepersonell, gode prosedyrer og pasientadministrative systemer. Det er startet et eget prosjekt i Helse Sør-Øst RHF hvor man ser på dette. Jeg vil følge dette opp i eierlinjen.

Avsluttende kommentar

Som det går fram av gjengivelsen av redegjørelsen fra Oslo universitetssykehus HF, er praksisen med prioritering av ventelister og håndtering av fristbrudd et kontinuerlig arbeid som involverer ledere på flere nivåer i organisasjonen. Jeg forventer at konsernrevisjonens gjennomgang av håndteringen av fristbrudd ved Oslo universitetssykehus HF vil gi svar på spørsmålene om sykehusets praksis har påvirket behandlingstilbudet til andre pasienter som venter på behandling. Jeg vil komme tilbake med en orientering til kontroll- og konstitusjonskomiteen når rapporten foreligger 3. mai 2012.

Jeg vil også understreke overfor komiteen at dette nok er et område som både pasienter og flere av sykehusene oppfatter som komplisert og det er, som nevnt, stilt spørsmål ved om dagens regelverk bidrar til å understøtte gode pasientforløp. Jeg har derfor valgt en bredere tilnærming til disse spørsmålene, både ved å be om en redegjørelse fra de regionale helseforetakene om hvordan dette fungerer i praksis, og ikke minst ved nå å ha startet opp arbeidet med å gjennomgå regelverket. Det må også satses videre på opplæring av helsepersonell, gode prosedyrer og pasientadministrative systemer i helseforetakene for å få til et mer pasientvennlig system. Jeg vil også fortsatt ha tett oppfølging av kravet om at fristbrudd ikke skal forekomme. Når dette målet er nådd, vil mange av de andre problemstillingene som er berørt i denne saken, falle bort.

Vedlegg 7

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 10. mai 2012

Revisjon av ventelistehåndtering og fristbrudd-pasienter ved Oslo universitetssykehus HF

Jeg viser til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev datert 13. mars 2012 der komiteen ber om avklaring av spørsmål knyttet til saken om ventetider og håndtering av fristbrudd som framkom i forkant av komiteens åpne kontrollhøring 2. mars 2012.

Jeg viser til mitt svar i brev datert 30. mars 2012 om oppfølging av ventelistesaken ved Oslo universitetssykehus HF og tiltak for å bringe disse forholdene i orden. I brevet viste jeg til at Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF skal organisere en gjennomgang av håndteringen av fristbrudd og at rapport fra arbeidet skulle foreligge til styremøte i Oslo universitetssykehus HF 3. mai 2012. Jeg la derfor til grunn at jeg ville komme tilbake med en orientering til kontroll- og konstitusjonskomiteen om

a) ”..hva som faktisk er formidlet om praksis med håndtering av ventelister, til hvem dette er formidlet og hvilket ledelsesnivå som har vært kjent med denne praksisen” og om

b) sykehusets praksis har påvirket behandlingstilbudet til andre pasienter som venter på behandling.

Revisjon av ventelistehåndtering og fristbrudd-pasienter ved Oslo universitetssykehus HF

Rapport 5/2012 fra konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF ble lagt fram for styret for Oslo universitetssykehus HF i styremøte 3. mai 2012 (vedlagt). Styret tok konsern-revisjonens redegjørelse til orientering. Endelig behandling av rapporten vil skje i et senere styremøte.

Formålet med revisjonen har vært å kartlegge og vurdere hvordan Oslo universitets-sykehus HF (OUS) håndterer henvendelser fra HELFO. Videre om foretakets praksis har påvirket behandlingstilbudet til andre pasienter som venter på behandling. Revisjonen har også hatt til formål å belyse årsaker til eventuelle svakheter på området, samt hvilke tiltak foretaket bør vurdere å sette i verk for å forbedre situasjonen.

I 2011 var det om lag 70 000 fristbrudd ved alle sykehus i Norge. Av disse var omlag 7 000 pasienter som ikke fikk startet sin helsehjelp innen fastsatt frist ved OUS. Dette er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Samme år var det 244 pasienter som henvendte seg til HELFO pasientformidling som følge av fristbrudd ved OUS. Av disse fikk 16 behandlingstilbud via HELFO ved andre sykehus eller i utlandet. De resterende 228 fikk behandling ved OUS. Disse pasientene fordelte seg slik mellom klinikker/ avdelinger som inngikk i revisjonens gjennomgang; ortopedi (127), plastikk- og rekonstruktiv kirurgi (9), bryst- og endokrinkirurgi (2), gynekologisk kreft (0). De 16 som fikk behandlingstilbud via HELFO til andre sykehus eller utlandet, tilhørte fagområdet ortopedi. Konsernrevisjonens gjennomgang viser at fristbruddpasienter ved de undersøkte enhetene i altoverveiende grad er pasienter som venter på behandling ved poliklinikk. Dette gjelder også HELFO-pasienter. Det er altså ikke sengekapasitet som er hovedutfordringen.

Rettighetspasienter med fristbrudd kan henvende seg til HELFO pasientformidling som i henhold til prioriteringsforskriften har ansvar for å sikre at pasienten gis et behandlingstilbud uten opphold – om nødvendig hos privat tjenesteyter eller i utlandet. Det framgår av forarbeidene til pasient- og brukerrettighetsloven at sykehuset i utgangspunktet kan tilby rettighetspasienter behandling etter fristbruddet, så sant de kan tilby behandling like raskt som for eksempel en privat institusjon. Selv om pasienten kontakter HELFO, er det fortsatt sykehuset som har det primære ansvaret for å skaffe pasienten behandling. Dette innebærer bl.a. at sykehuset må dekke kostnadene ved behandling dersom ikke sykehuset selv klarer å gi pasienten et behandlingstilbud.

Om kommunikasjon mellom HELFO og Oslo universitetssykehus HF og kommunikasjon internt i Oslo universitetssykehus HF

I mitt brev datert 30. mars 2012 ble det gjengitt opplysninger fra OUS om håndtering av ventetider og fristbrudd i helseforetaket (side 3). Det går også fram av brevet at OUS har hatt én kontaktperson mot HELFO, som så kontakter aktuell avdeling. Denne praksisen blir bekreftet i konsernrevisjonens rapport.

• Konsernrevisjonen skriver i sin rapport at gjennomgangen viser at det i 2011 har foregått en betydelig administrativ e-post korrespondanse mellom kontaktpersonen og klinikk- og administrativ ledelse ved OUS, i forhold til HELFO-pasientene.

Konsernrevisjonen viser til at det i utvalget av e-poster som revisjonen er forelagt, forekommer det i tillegg til medisinsk faglige vurderinger, i flere tilfeller betraktninger knyttet til økonomiske hensyn ved at det skisseres alternative behandlingskostnader hvis behandlingen ikke skjer ved OUS.

• Konsernrevisjonen skriver i rapporten at gjennomgangen av forelagt e-post- korrespondanse i 2012 viser at klinikkledelsen tar direkte økonomiske hensyn ved innplassering av HELFO-pasienter i det planlagte operasjonsprogrammet. Konsekvensen er at andre pasienter som ut fra en medisinsk faglig vurdering har større behov for helsehjelp, forskyves.

Konsernrevisjonens vurdering er at det juridisk sett er lovlig å ta inn HELFO-pasienter i det planlagte operasjonsprogrammet, så lenge de fyller ”hull i programmet”. Dette gjelder også selv om det innebærer at andre pasienter på venteliste, som ikke har juridisk fristbrudd, må vente litt lenger, forutsatt at dette er medisinsk forsvarlig. Konsernrevisjonen vurderer det derimot som problematisk om andre pasienter, som har en tidligere juridisk frist enn HELFO-pasienten, men som ikke har henvendt seg til HELFO, forskyves. Det er også problematisk dersom HELFO-pasienten forskyver andre rettighetspasienter uten juridisk frist (pasienter som er i et behandlingsforløp) som har et større behov for helsehjelp enn HELFO-pasienten.

• Det er konsernrevisjonens vurdering at OUS i de to siste tilfellene med utgangspunkt i prinsippet om forsvarlig behandling, bør si nei til HELFO-pasienten, selv om dette får økonomiske konsekvenser for foretaket. Konsernrevisjonen peker også på at den administrative saksbehandlingen i OUS, med forekomst av personidentifiserbare helseopplysninger i flere e-poster, er et klart regelbrudd i forhold til bestemmelsene om personvern og informasjonssikkerhet.

Konsernrevisjonen har avgrenset Kontroll- og konstitusjonskomiteens spørsmål om ”..hva som faktisk er formidlet om praksis med håndtering av ventelister, til hvem dette er formidlet og hvilket ledelsesnivå som har vært kjent med denne praksisen”, til å omfatte deler av foretaksledelsens staber og 4 enheter ved 4 avdelinger fordelt på 3 av foretakets klinikker. Disse er:

• Klinikk for kirurgi og nevrofag

• • Kirurgisk dagavdeling (KDA)

  • Avdeling for plastikk og rekonstruktiv kirurgi

• Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken

• • Seksjon for bryst og endokrin kirurgi

• Kvinne- og barneklinikken

• • Avdeling for gynekologisk kreft

Konsernrevisjonen har i en presisering til rapporten uttalt at praksisen med å finne plass til pasienter som har klaget til HELFO har vært kjent av flere i foretaket. For 2011 er det som ledd i konsernrevisjonens gjennomgang ikke funnet skriftige instruksjoner om å føre slik praksis - verken fra foretaksledelse, klinikkledelse eller avdelingsledelse. Gjennomgang av e-postkorrespondanse mellom klinikkleder ved en av de utvalgte klinikkene, avdelingsledere og ventelisteansvarlige ved to av avdelingene som var omfattet av revisjonen, samt en person ved en av stabsavdelingene i foretaket, har vist at det har vært dialog om håndtering av HELFO-pasienter og hvor økonomiske hensyn har inngått i vurderingene om å finne plass til disse. Gjennomgangen av e-postkorrespondansen har vist at fra 2-4 (varierer) personer ved stabsavdelinger i foretaket har vært kopimottakere av slik e-postkorrespondanse. Konsernrevisjonen har ikke funnet dokumentasjon som viser at tidligere konstituert adm. direktør (Thoresen) og forrige adm. direktør (Hatlen) har vært kjent med praksisen. Det er heller ikke funnet dokumentasjon som viser at nåværende administrerende direktør (Erikstein) har vært kjent med praksisen på det tidspunkt Kontroll- og konstitusjonskomiteen tok opp dette spørsmålet (2. mars 2012). Konsernrevisjonen er kjent med at nåværende administrerende direktør har iverksatt flere tiltak som ledd i sin oppfølging etter at saken ble kjent.

Konsernrevisjonens vurdering av om praksis har påvirket behandlingstilbudet til andre pasienter som venter på behandling

Det går fram av konsernrevisjonens rapport at det ikke er mulig å identifisere enkeltpasienter som berøres av at HELFO-pasienter gis behandling. Det er imidlertid slik at deler av den store gruppen av ventende nødvendigvis vil forskyves når HELFO-pasienter gis forrang. Konsernrevisjonen peker imidlertid på flere forhold (personell/ kompetanse, operasjonsteknisk utstyr og lokaler) som representerer sårbarhet og risiko i forhold til faktisk gjennomføring av operasjonsprogram i henhold til rekkefølge i ventelistene.

• Det er konsernrevisjonens vurdering at det forhold at den overveiende andel HELFO-pasienter venter på poliklinisk vurdering/behandling, sammenholdt med poliklinikkens kapasitet og fleksibilitet, gjør at det relativt beskjedne antall HELFO-pasienter med sannsynlighetsovervekt ikke vil ha betydning for behandlingstilbudet til de andre pasientene på venteliste. Konsernrevisjonen vurderer det slik at andre faktorer og forhold vil ha større betydning og kunne representere større risiko for tilbudet om operativ behandling til andre ventende pasienter, enn det relativt beskjedne antall HELFO-pasienter det her er snakk om.

Den konkrete saken i media der disse problemstillingene ble reist, dreide seg om brystkreftopererte som venter på rekonstruksjon av bryst. Konsernrevisjonens gjennomgang viser at HELFO-pasienter som tas inn til brystrekonstruksjon, kommer inn til behandling så snart det er ledig plass på det planlagte operasjonsprogrammet – dette tar normalt fire til fem uker. Det finnes derfor pasienter på ventelisten som har fått fristbrudd før de pasientene som går via HELFO, men som altså ikke har krevet sin rett til behandling på samme måte. Journalgjennomgang viser også at av ni pasienter som er registrert som fristbrudd av HELFO, er det ikke åpenbart at disse er fristbrudd-pasienter med juridisk rett til helsehjelp innen frist. Blant annet har en av kvinnene frist for behandling høsten 2012.

• Konsernrevisjonen har ikke funnet indikasjoner på at behandlingen av disse enkeltpasientene er motivert ut fra økonomiske forhold. Derimot har konsernrevisjonen mottatt dokumentasjon i form av e-post korrespondanse fra 2012 som bekrefter at HELFO-pasientene tas inn i det ordinære operasjonsprogrammet for å kunne håndtere flest mulig pasienter innen budsjett. Dette skjer til tross for at fagmiljøet vurderer at det er flere pasienter på ventelisten som har større behov for helsehjelp enn de brystkreftopererte pasientene som har henvendt seg til HELFO.

Konklusjonen på spørsmålet om sykehusets praksis har påvirket behandlingstilbudet til andre pasienter som venter på behandling, er at noen pasienter som har fått fristbrudd før pasientene som går via HELFO, har fått behandling etter de som har henvendt seg til HELFO. De fleste av disse pasientene venter på behandling ved poliklinikk, og HELFO-pasientene utgjør en marginal andel av totalt behandlede pasienter ved OUS; som utgjør 3 300 pasientbehandlinger hver dag – 1,2 millioner behandlinger hvert år.

Avsluttende kommentarer – videre oppfølging

I mitt brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen datert 30. mars 2012 pekte jeg på at når det gjelder saken knyttet til brystkreftopererte som venter på rekonstruksjon av bryst, er det en kompliserende og uheldig faktor at det etter sammenslåingen av to tidligere avdelinger ved henholdsvis Ullevål og Rikshospitalet, er avdekket at tilnærmet identiske pasientgrupper har vært gitt ulik prioritet til helsehjelp ved de to avdelingene. Det går også fram at konsernrevisjonens gjennomgang har vist at avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi også mottar henvisninger for slike pasienter fra andre sykehus i foretaksgruppen, som av plastikkirurg er vurdert til å tilfredsstille kriteriene for rett til nødvendig helsehjelp. I disse tilfellene må OUS i henhold til lovverket forholde seg til tidsfristen som er fastsatt av et annet helseforetak og gitt den enkelte pasient selv om dette er basert på ulik praksis. Dette medfører at pasienter som i utgangspunktet har det samme medisinske behandlingsbehovet, behandles ulikt avhengig av ved hvilket sykehus/hvilken spesialist vurderingen er foretatt. Dette fører til at disse pasientene vil oppleve forskjellsbehandling.

Jeg forventer at nye faglige retningslinjer til behandling av brystkreft som trer i kraft før sommerferien, vil bidra til mer enhetlig prioritering av denne pasientgruppen.

Konsernrevisjonens angir også i sin rapport årsaker til fristbrudd og at HELFO-saker oppstår. Gjennomgangen viser bl.a. at det er utarbeidet flere prosedyrer for det pasientadministrative arbeidet for å sikre standardiserte arbeidsprosesser i foretaket, men at disse rutinene og prosedyrene i liten grad blir benyttet i de avdelingene som er revidert. Konsernrevisjonen viser også til at det i intervjuer framkommer at mange savner bedre opplæring i bruk av de pasientadministrative systemene for å kunne ivareta sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, og å utnytte de mulighetene som systemene gir for å sikre effektive arbeidsprosesser. Konsernrevisjonen peker også på at det er viktig at foretaket kartlegger og gjennomgår faktorer som påvirker produksjonskapasiteten (”flaskehalser”) og vurderer i hvilken grad det er behov for å gjøre kapasitetsmessige tilpasninger eller iverksette andre tiltak.

På bakgrunn av at det har blitt avdekket svikt i det pasientadministrative arbeidet ved flere av landets helseforetak har jeg i brev til de regionale helseforetakene av 28. januar 2010, 20. september 2010 og 14. mars 2012 redegjort for sentrale bestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven. I tillegg til å redegjøre for regelverket ble de regionale helseforetakene i brev av 28. januar 2010 bedt om å sørge for at Helsedirektoratets forslag til brevmaler og informasjonsvedlegg ble tatt i bruk ved samtlige helseforetak. Videre har jeg i brev av 14. mars 2012 presisert hvordan helseforetakene skal forholde seg når HELFO tar kontakt med helseforetaket på grunn av at behandlingsfristen er brutt for pasienten.

Jeg viser også til at administrerende direktør ved OUS, Bjørn Erikstein uttalte seg på Dagsrevyen 7. mai. I intervjuet er han tydelig på at helseforetaket ikke har vært gode nok til å lære opp ansatte til å informere pasientene om deres rettigheter, men at det nå er satt i gang et prosjekt for å rette på dette.

Konsernrevisjonens vurderinger tilsier at arbeidet med tiltak for å redusere ventetider og oppfølging av kravet om at fristbrudd ikke skal forekomme, fortsatt må følges opp. Som jeg også påpekte i mitt brev datert 30. mars 2012, vil problemstillingene knyttet til håndtering av fristbrudd falle bort når målet om ingen fristbrudd er nådd. På landsbasis viser tall fra NPR for 3. tertial 2011 at om lag halvparten av pasientene som opplever fristbrudd blir tatt inn til behandling innen 13 dager etter at fristen er overskredet. Dette tilsier at det her bør være mulig å redusere en stor andel av fristbruddene med en bedre organisering og planlegging ved sykehusene. Avslutningsvis i brevet datert 30. mars 2012 omtalte jeg også at det er grunnlag for å stille spørsmål ved om dagens regelverk bidrar til å understøtte gode pasientforløp.

Revisjonen gir uttrykk for at regelverket på sentrale områder er uklart, og at rettskildene er fragmentert. Det påpekes at dette er særlig uheldig når dette er et regelverk som skal praktiseres daglig av personer med annen bakgrunn enn juridisk bakgrunn, og det nærmest er gitt at det vil oppstå usikkerhet og forskjellig tolkning og praktisering av regelverket. Det uttales at dagens regelverk framstår som komplisert og fører til ulik praktisering, og at det derfor er behov for en fornyet gjennomgang med sikte på forenkling.

Helseforetakenes ledelse har ansvar for å sørge for forsvarlig behandling av pasientene innenfor gjeldende budsjettrammer. Forenklet beskrevet vil det for helseforetaket som regel innebære større kostnader når en fristbruddpasient behandles et annet sted (enten ved en privat institusjon eller i utlandet), enn når helseforetaket selv behandler pasienten. Større kostnader ved behandling av en pasient, vil igjen få betydning for helseforetakets øvrige aktiviteter. Jeg har, som tidligere opplyst, startet opp arbeid med å gjennomgå regelverket.

Opplæring av ansatte, både i regelverk, prosedyrer og bruk av pasientadministrative systemer er et viktig satsingsområde. Det er allerede igangsatt et bredt anlagt arbeid i alle helseregioner for å oppfylle kravene som er forutsatt for implementering av forskrift om informasjonssikkerhet ved elektronisk tilgang til helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre (helseinformasjonssikkerhetsforskriften).

Konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF har også gjennomført revisjon av intern styring og kontroll av det pasientadministrative arbeidet. På bakgrunn av funnene som konsernrevisjonen hadde gjort ved fire helseforetak som til da var gjennomført, startet Helse Sør-Øst RHF i september 2011 prosjektet ”Glemt av sykehuset”. Standardiserte krav til rutiner, prosedyrer og oppfølging er en hovedoppgave for prosjektet, som også skal gi konkrete forslag til iverksetting og gjennomføring av tiltak. Prosjektet skal bidra til forbedring i alle helseforetakene og også sørge for at funn og tiltak blir gjort kjent for de andre regionene i landet slik at alle kan lære av dette.

Denne konsernrevisjonsrapporten og Helsetilsynet og Helsedirektoratets gjennomganger som jeg mottok 2. mars 2012, viser at det er behov for å vurdere ytterligere tiltak på systemnivå for å bedre ivaretakelsen av hver enkelt pasient. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.

Jeg mener det er avgjørende at rapporten følges opp grundig av styret for OUS. Jeg vil påse at Helse Sør-Øst RHF sørger for dette. Når det gjelder konkret oppfølging ved OUS, så viser jeg til at styret skal behandle konsernrevisjonens rapport 20. juni. Jeg forventer at oppfølging av rapporten blir konkretisert til dette styremøtet og at klanderverdige forhold rettes opp. For øvrig viser jeg til orientering fra OUS datert 11. mars og 25. mars 2012 som var vedlagt mitt brev datert 30. mars 2012.

Den største utfordringen slik jeg ser det er det store antallet fristbrudd i Norge totalt sett. Selv om det har vært en positiv utvikling når det gjelder å få redusert andelen fristbrudd vil det på dette området kreve ytterligere innsats fra spesialisthelsetjenesten i tiden framover.

Vedlegg 8 PDF-fil fra åpen høring