Komiteen meiner samspill mellom forsking og utdanning er avgjerande for at framtidas helsearbeidarar skal bli i stand til å løyse helse- og velferdsoppgåver på best mogleg vis for brukarane. Målet må vere at brukarane får velfungerande og kunnskapsbaserte tenester, noko som fordrar ei stadig utvikling og satsing på forsking.

Komiteen vil understreke kor viktig det er å etablere samarbeid om forsking innanfor helse- og sosialfaga. Stadig sterkare kompetansekrav saman med nye metodar og ny teknologi må følgjast opp med kompetente forskingsmiljø som kan vere ein nasjonal ressurs. Dette er viktig for å sikre kvalitativt gode lærarkrefter til utdanningane, og for å bidra til at utdanningane heile tida er à jour med dei utfordringame sektoren står overfor i tenestene.

Komiteen meiner kombinerte stillingar for personar innanfor helse- og sosialfaga er av stor betyding. Det er avgjerande at dei som underviser i helse- og sosialfaga jamleg er i kontakt med praksis i fagfeltet. Aktiv bruk av hospiteringsordningar og kombinerte stillingar blei under høyringa dregen fram av fleire som eitt viktig tiltak for å gjere utdanninga meir praksisnær og relevant.

For å utvikle sektoren meiner komiteen det er avgjerande med gode samarbeidsrutinar med dei ulike aktørane. Komiteen meiner difor at undervisningssjukeheim eller utviklingssentre for sjukeheim og heimetenester er avgjerande for kunnskap og kvalitet i sektoren. Komiteen vil også peike på at sentra syter for ei naudsynt erfarings- og kunnskapsdeling mellom aktørane.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, føreset at dei gode intensjonane om samarbeid, forsking og naudsynt kunnskapsoverføring innanfor instituttsektoren og utdanningssektoren blir ivaretekne i budsjettet for 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at flere av de ulike pilotprosjektene som har pågått i Norge over en tid har vært vellykket. Disse medlemmer mener at tiden nå er inne for videreutvikling og etablering av mer permanente løsninger.

Ernst & Young benchmarkundersøkelse om offentlig innovasjon og velferdsteknologi for 2011 trekker blant annet frem flere lovende pilotprosjekter i Norge, til dels de samme som KS og NOU 2011:11 peker på:

• Bærum FoU

• Oslo (omsorg +)

• KOLS-kofferten i Dalane distriktsmedisinske senter

• Samarbeidsprosjektet for velferdsteknologi i Stavanger og Randaberg kommune

• Communicaretools Oslo Universitetssykehus

• Sunnaas-modellen for samhandling mellom Sunnaas sykehus, kommune, NAV og pasient

• Velferdsteknologisatsingen i Nøtterøy kommune

• Omsorgsteknologiprosjektet i Trondheim kommune.»

Disse medlemmer vil peke på at Norge innen utdanningsfeltet lenge har ligget etter de andre nordiske landene, men i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg slås det fast at velferdsteknologi må utvikles som fag:

«Velferdsteknologi inn i velferdsutdanninger og teknisk-e fag

Til arbeidet med framtidige velferdsutdanninger foreslår utvalget at kunnskap om velferdsteknologi inngår i helse- og sosialutdanningene både på videregående nivå og i høyskole og universitet. Samtidig bør velferdsteknologi bli et eget fagområde innenfor tekniske fag, der ingeniører og teknikere kan nærme seg helse- og sosialfagene. I framtida vil det også være rom for flere stillinger i helse- og sosialsektoren med teknisk fagkompetanse. Utvalget vil samtidig peke på den nærliggende mulighet å utvide det tverrfaglige samarbeidet mellom teknisk sektor og helse- og sosialsektoren i kommunene, til også å omfatte velferdsteknologi.»

Disse medlemmer viser til at det er store utfordringer i helse og velferdssektoren som det haster å få løst. Med bakgrunn i dette vil disse medlemmer uttrykke at det er et stort behov for å være langt mer konkret og forpliktende til å sette i gang nødvendige endringer i utdanningene enn det regjeringen legger opp til i meldingen, og forventer derfor at de kommer til Stortinget med en sak som inneholder konkrete forslag til løsninger.

Samtidig ser disse medlemmer behovet for at det på noen områder kreves mer forskning slik at det ligger et godt grunnlag til grunn for å fatte best mulige beslutninger om innhold og kompetansekrav til utdanninger som får store endringer for dagens utdanning.

Disse medlemmer vil vise til at det finnes mye god kompetanse innen det helse- og sosialfaglige området. Disse medlemmer forutsetter derfor at de ulike arbeidsgiverne/fagområdene deltar på lik linje som UH-sektoren i arbeidet med å få til et best mulig innhold i utdanningene.

Disse medlemmer mener dagens ambisjonsnivå for forskning er for lavt og har gjennom sine alternative budsjetter tydelig prioritert kunnskap og kompetanse, blant annet gjennom økte bevilgninger til forskning.

Disse medlemmer vil også peke på mulighetene som velferdsteknologi gir samfunnet og brukerne. Gjennom nye trygghetsskapende løsninger kan man bedre brukernes hverdag, og disse medlemmer mener derfor forskningsinnsatsen innenfor området også må opp. Disse medlemmer vil øke forskningen på velferdsteknologi, igangsette lokale, statlig finansierte utviklingsprosjekter innenfor velferdsteknologi, og utvikle et nasjonalt senter som kan være en motor i videre utvikling og iverksetting av velferdsteknologi.

Disse medlemmer understreker behovet for særskilte rekrutteringsprogram for å motivere erfarne fagfolk til å skaffe seg pedagogisk tillleggskompetanse og bli lærere på yrkesfag, og derigjennom styrke kontakten mellom teori og praksis.