Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten
Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael
Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir
Jørgen Bekkevold, viser til at proposisjonen inneholder forslag
til lov om bostøtte og at Kommunal- og regionaldepartementet med
dette følger opp St.prp. nr. 11 (2008–2009) Ei styrkt bustøtte,
der regjeringen lovte å komme tilbake til Stortinget med forslag
om endringer i den rettslige forankringen av bostøtten.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår å etab-lere en egen lov om bostøtte som samler de delene
av husbankloven som omhandler bostøtte og retningslinjene Stortinget
har gitt om bostøtte. Komiteen støtter dette forslaget
og viser til at høringsinstansene mener forslaget gjør regelverket
mer brukervennlig og tilgjengelig.
Komiteen peker på at forslaget
hovedsakelig er en lovfesting av gjeldende rett og endringer av mer
teknisk karakter. Hovedprinsippene for bostøtte som Stortinget vedtok
17. mars 2009, er uendret.
I tillegg styrker forslaget rettssikkerheten
til de som søker om bostøtte ved at de vil få sine klager avgjort
av en uavhengig klagenemnd. Personvernet blir styrket både for de
som søker om bostøtte og de andre i husstanden. Det blir også foreslått
å innføre en systematisk etterkontroll av inntekten og formuen til
de som får bostøtte. De som har mottatt ytelser urettmessig, må
betale disse tilbake.
Komiteen vil understreke at bostøtten
er et effektivt boligsosialt virkemiddel fordi den retter seg inn
mot de som både har lav inntekt og høye boutgifter. Det er i statsbudsjettet
for 2012 lagt til grunn at 128 000 husstander kommer til å få bostøtte
hver måned. I 2008 mottok om lag 100 000 husstander bostøtte. Flere
husstander med lav inntekt og høye boutgifter får nå bostøtte. Komiteen mener
styrking av bostøtten er et viktig virkemiddel for å bekjempe fattigdom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bostøtten har blitt betydelig styrket under denne regjeringen,
spesielt endringene med virkning fra 1. juli 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det har vært
bred og tverrpolitisk enighet om å styrke bevilgningene til bostøtte over
statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener loven
fortsatt bør åpne for tvungen transport av krav om bostøtte til
kommunene for udekkede krav eller forskutterte husleieutbetalinger
fra kommunen. Formålet er å sikre at enkelte stønadsmottakere som
har vanskeligheter med å prioritere utgiftene, bør kunne få hjelp
til dette. I praksis kan dette skje ved avtaler, og dermed i en viss
forstand frivillig. Men hvis slike avtaler ikke kommer i stand,
eller ikke overholdes må kommunene kunne sikre seg ved såkalt tvungen transport
av bostøttekravet. Dersom en slik sikringsmekanisme ikke finnes,
kan resultatet i noen tilfeller bli at det offentlige de facto betaler bostøtten
to ganger.
Disse medlemmer foretrekker at
loven inneholder en hjemmel for tvungen kommunal transport av kravet,
men at man gis adgang til å utprøve ordningen med frivillig transport
gjennom de forskrifter som utarbeides til loven. Unnlater man å
skrive en slik hjemmel inn i loven må det fremmes et eget lovendringsforslag,
hvis behovene for tvungen kommunal overføring av bostøtte skulle
vise seg nødvendig.