Dette er første gongen det blir lagt fram ei
melding til Stortinget om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerheit
i norsk arbeidsliv. Meldinga inviterer til ei drøfting av grunnleggjande
forhold og utfordringar i det norske arbeidslivet. Meldinga drøftar
også ei rekkje aktuelle arbeidslivsspørsmål og korleis dei kan følgjast
opp.
Meldinga understreker kor viktig det er med
eit godt og anstendig arbeidsliv for samfunnsutviklinga i brei forstand.
Det er ein føresetnad for den norske velferdsmodellen
at vi har eit arbeidsliv prega av samarbeid, respekt, medbestemming,
utjamning og anstendige arbeidsvilkår.
Eit viktig formål med meldinga har vore å vidareutvikle
det faktabaserte og analytiske grunnlaget for arbeidsmiljøpolitikken
og leggje dette fram for drøfting i Stortinget.
Tilstandsbeskrivelsen i meldinga, som er utarbeidd
i dialog med partane i arbeidslivet, viser at arbeidsforholda i
Noreg er gode for det store fleirtalet. Arbeidsforholda er jamt
over betre enn i andre land, og dei seinare åra har også svært mange
opplevd ei ytterlegare forbetring av arbeidsmiljøet og arbeidsvilkåra.
Arbeidstakarane sine rettar er vidareførte eller styrkte
under den raud-grøne regjeringa. Til dømes er det gjennomført ei
likestilling av arbeidstida for dei som arbeider skift og turnus.
Tilstandsrapporten identifiserer likevel utfordringar
som er viktige både for enkeltmenneske og for samfunnet:
Enkelte bransjar,
til dømes reinhaldsbransjen og restaurantbransjen, er prega av mange
useriøse verksemder og sosial dumping.
Delar av arbeidslivet er prega av høgt langtidssjukefråvær
og utstøyting, til dømes innanfor helse- og omsorgssektoren og transportsektoren.
I tillegg kjem faren framover for at useriøsitet
og sosial dumping skal breie om seg i det norske arbeidslivet og
slik svekkje den utjamnande arbeidslivsmodellen vår og grunnlaget
for eit effektivt næringsliv. Dette problemet må ein sjå i lys av
at vi kan vente at den norske arbeidsmarknaden blir ein stadig meir
integrert del av ein langt større europeisk arbeidsmarknad, der det
er store forskjellar i lønns- og arbeidsvilkår frå land til land.
Regjeringa vil ta tak i desse utfordringane,
og samtidig sikre den norske arbeidslivsmodellen, ved å følgje opp
mellom anna desse politiske retningslinjene:
Forsterka medverknad
og partssamarbeid
Bransjeretting av innsatsen
Ei aktiv gjennomføring av IA-avtalen
Større ansvar, særleg for store og mellomstore arbeidsgivarar,
til å bidra til eit seriøst arbeidsliv
Sterkare offentlege tilsyn
Meir kunnskap om arbeidslivsspørsmål
Framleis stor merksemd mot sosial dumping
Arbeid med særskilte HMS-utfordringar,
til dømes nattarbeid og kjemikaliar.
Det er eit mål å redusere ufrivillig deltid,
og at dei som ønskjer det får arbeide heiltid. Det er nødvendig
med eit krafttak mot ufrivillig deltid og for meir heiltid.
Ein ser ikkje for seg ei utvikling med stadig strengare
lovreguleringar av arbeidslivet. Dagens lovverk er i hovudsak godt
nok for å verne arbeidstakarane og sikre dei nødvendige samfunnsmessige
omsyna. Ei utvikling med meir lovregulering kan også gjere næringslivet
mindre fleksibelt og konkurransedyktig. Den store utfordringa er
å sørgje for at intensjonane i lovverket og i IA-avtalen blir følgde
opp i praksis på den enkelte arbeidsplassen.
Ansvaret for eit godt og anstendig arbeidsliv
er felles. Trepartssamarbeidet mellom arbeidstakarane, arbeidsgivarane
og styresmaktene om arbeidslivsspørsmål fungerer stort sett godt.
Den norske modellen krev ansvarlege og sterke organisasjonar i arbeidslivet.
Når det gjeld oppfølging av den nye IA-avtalen, er samarbeidet styrkt.
Arbeidsdepartementet har initiert ei uavhengig evaluering
av dei to handlingsplanane mot sosial dumping, som er klar om kort
tid. Ein vil gå igjennom denne evalueringa saman med partane i arbeidslivet
og vurdere eventuelle konsekvensar for verkemiddelbruken på dette
området. Arbeidsgivarorganisasjonane er ein viktig part i arbeidet
mot sosial dumping, og regjeringa vil leggje vekt på å trekkje desse
organisasjonane godt med i det vidare arbeidet.
Ein ser ikkje behovet for å liberalisere føresegnene
i arbeidsmiljølova om arbeidstid. Reglane gir tiltrekkeleg høve
til å etablere ulike typar arbeidstidsordningar. Men systemet er
samansett og kan opplevast som vanskeleg tilgjengeleg for mange
arbeidsgivarar. Det vises til kapittel 23 i meldinga som inneheld
ein gjennomgang av arbeidstidsføresegnene. Regjeringa vil møte utfordringar
knytte til arbeidstid for såkalla særleg uavhengige arbeidstakarar
med kontroll og tilsyn, og ikkje følgje opp det lovendringssporet
som har vore utgreidd.
Meldinga vurderer utgreiinga frå Medverknads- og
medbestemmingsutvalet og er spesielt oppteken av å sikre større
utbreiing og betre utnytting av dei gjeldande medverknads- og medbestemmingsordningane
gjennom betre informasjon og kunnskap om ordningane.
Meldinga følgjer opp Stortinget sin føresetnad om
regelmessige meldingar om HMS i petroleumssektoren. HMS-tilstanden
i petroleumssektoren er forbetra sedd i eit tiårsperspektiv og er
i hovudsak god, mellom anna som følgje av eit særleg utvikla trepartssamarbeid.
Enkelte alvorlege hendingar den seinare tida og visse utviklingstrekk
gir likevel grunn til særleg merksemd. Petroleumstilsynet har bede
næringa om å utarbeide ein strategi for å snu den negative utviklinga.
Det vil bli sett i gang eit arbeid med sikte på ein brei gjennomgang
av tilsynsstrategi og regelverk for HMS i petroleumssektoren. I
arbeidet med sikkerheita på sokkelen blir det også trekt vekslar
på erfaringar frå den alvorlege hendinga i Mexicogolfen i april
2010.
Blant andre tiltak og signal i meldinga kan
ein nemne:
Departementet vil
setje i gang ei brei og heilskapleg utgreiing av handhevinga av
alvorlege brot på arbeidsmiljøregelverket.
Departementet vil sende på høyring eit
forslag der ein vurderer å innføre lovbrotsgebyr for brot på arbeidsmiljøregelverket.
Departementet vil sende på høyring eit
forslag om å gi Arbeidstilsynet tilsynskompetanse etter forskrift
om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter (ILO 94).
Det blir vurdert å gi tilsynsorgana ei
meir formalisert rolle i kartlegginga av om det er grunnlag for
allmenngjering av lønnsvilkåra i ein bransje.
Departementet vil utarbeide eit høyringsnotat der
det blir vurdert å innføre eit «utvida HMS-ansvar» i konsern- og
franchiseforhold, jf. at arbeidsmiljølovgivinga må vere tilpassa
den strukturelle utviklinga i næringslivet. Det blir ikkje foreslått
noka generell utviding av arbeidsgivaromgrepet i arbeidsmiljølova.
Det blir sett i verk ei rekkje tiltak for
å forbetre registrering og statistikk for arbeidsulykker, arbeidsskadedødsfall
og yrkessjukdommar, der den situasjonen vi har i dag, er klart utilfredsstillande.
Saman med partane i arbeidslivet vil departementet
foreslå å gjennomføre eit informasjons- og opplæringsarbeid innanfor
arbeidsmiljøområdet.
Det blir teke initiativ til eit tettare
og meir aktivt samarbeid for å forbetre HMS-opplæringa i skulen.
Det er etter regjeringa sitt syn ikkje
grunn til å lovregulere permitteringsreglane.
Regjeringa viser også til oppfølginga av
fleire tiltak mot ufrivillig deltid omtalt i kapittel 22 i meldinga.
Regjeringa vil også framover ha ei aktiv haldning
til arbeidslivsområdet og vil løpande vurdere om det er behov for
nye tiltak, under dette tiltak som ikkje er tekne opp i denne meldinga.
Til dømes er det nedsett ei partssamansett gruppe for å sjå på tiltak
mot use-riø-sitet og sosial dumping i tilknyting til offentleg sektor
i etterkant av Adecco-saka, som vil bli følgde opp. Det er vidare
aktuelt å foreslå tiltak for å sikre ein meir seriøs bemanningsbransje,
som delvis kan sjåast i samanheng med vurderingane som no blir gjennomførte
når det gjeld vikarbyrådirektivet.
Det er arbeidet som er grunnlaget for velferda vår.
Eit arbeidsliv med plass til alle er eit hovudmål. Ein viktig føresetnad
for å nå dette målet er at arbeidsforhold og arbeidsmiljø medverkar
til god helse og arbeidsevne for den enkelte gjennom heile yrkeslivet.
Det er viktig å leggje forholda til rette slik at flest mogleg får
høve til og er motiverte til å bli verande i arbeid, at dei som er
i ferd med å falle ut av arbeidslivet, blir trekte inn att, og at
dei som ikkje er i arbeid, får seg jobb. Gode arbeidsvilkår og eit
godt arbeidsmiljø er viktige verktøy for å oppnå målet om at flest
mogleg skal delta i arbeidslivet.
Rettane til arbeidstakarane vil bli sikra og
styrkja og det vil bli ført ein ambisiøs politikk for eit godt arbeidsmiljø
i både privat og offentleg sektor. For den enkelte er arbeidet ei
kjelde til inntekt, økonomisk tryggleik, sosial inkludering og sjølvutvikling.
For innvandrarar som kjem til Noreg, er arbeidslivet den viktigaste
arenaen for integrering. Det er 2,6 millionar menneske som går på
jobb i Noreg. Korleis den enkelte har det på jobben og balansen
mellom arbeid og fritid har mykje å seie for livskvaliteten. Alle
skal oppleve si deltaking i arbeidslivet som god og meiningsfull.
Å leggje til rette for gode og trygge arbeidsvilkår er
eit viktig verkemiddel for eit inkluderande arbeidsliv. Eit godt
arbeidsliv er viktig for å sikre at folk ikkje blir sjuke av jobben
og fell ut av arbeidslivet. Det er også ein føresetnad for at personar
med nedsett arbeidsevne skal kunne delta og møte krava i arbeidslivet.
Samarbeidet med partane i arbeidslivet om oppfølging av IA-avtalen
står sentralt i satsinga på å auke deltakinga i arbeidslivet. Avtalen
byggjer på det partane veit verkar: tett oppfølging av den sjukmelde
frå arbeidsgivaren, sjukmeldaren og Arbeids- og velferdsetaten og
betre tilrettelegging for nærvær. I tillegg understrekar avtalen
i større grad verdien av førebyggjande innsats og systematisk helse-,
miljø- og sikkerheitsarbeid i verksemdene.
Arbeidslivet har vore prega av store endringar dei
siste tiåra. Desse endringane påverker korleis folk har det på jobb,
og forholdet mellom jobb og privatliv. Endringar i næringsstrukturen
og i samansetjinga av yrkesbefolkninga, utvikling av moderne informasjons-
og kommunikasjonsteknologi, større konkurranse, omstillingar og
utvikling av eit meir fleksibelt arbeidsliv er faktorar som har
innverknad på arbeidsforhold, arbeidsmiljø, trivsel og helse. Samtidig
er det mange yrke som blir verande ved det same, eller endringa
går sakte. Mange held seg til tradisjonelle organisasjonsstrukturar
også i dagens arbeidsliv.
Fleire og fleire arbeidstakarar får større fleksibilitet
i arbeidskvardagen, og det verkar som om dette skjer innanfor rammene
av dei tradisjonelle strukturane. 2 av 3 sysselsette har ei normalarbeidstid
mellom klokka 06.00 og 18.00, og 2 av 3 sysselsette har ikkje fleksitid.
Eit fleirtal av dei sysselsette er fagorganiserte og får lønns-
og arbeidsvilkåra sine fastsette gjennom tariffavtale. Dei fleste
er fast tilsette, prosentdelen mellombels tilsette er stabil, og
blant dei med fast tilsetjing seier 95 pst. at dei har ein skriftleg tilsetjingskontrakt
med arbeidsgivaren sin. Omfanget av trepartsrelasjonar (innleige
av arbeidskraft etc.) er estimert til om lag 6 pst. av dei sysselsette.
Det er servicemedarbeidarane som i størst grad held
seg til dei tradisjonelle organisasjonsstrukturane. Arbeidstakarar
i yrke som krev høgre utdanning, utgjer gjerne det andre ytterpunktet. Dei
er meir involverte i prosjektarbeid og samarbeid ut over bedriftsgrensene,
har oftare fleksitid og arbeider i liten grad utanfor normalarbeidsdagen.
Men sjølv om mange arbeider innanfor dei tradisjonelle strukturane,
blir dei påverka av det nye arbeidslivet til dømes gjennom ny informasjons-
og kommunikasjonsteknologi.
Norsk arbeidsliv er mangfaldig og variert. Utford-ringane
knytte til arbeidsmiljø og arbeidsforhold, blir opplevde og er forskjellige
i ulike delar av arbeidslivet, i ulike bransjar og yrke, i små og
store verksemder. Den viktigaste erfaringa og kompetansen om arbeidsmiljøet
og arbeidsforholda finst først og fremst på den enkelte arbeidsplassen.
Arbeidsmiljøreguleringane legg til rette for at arbeidsmiljøproblem
kan løysast på lokalt nivå, tilpassa storleiken på verksemda, risikobiletet
og kompleksiteten.
Petroleumsnæringa er ei sentral næring for Noreg,
både økonomisk og som ei utviklingsdriven høgteknologisk næring
som bidreg til utvikling av sterke nasjonale kompetansemiljø. Den
rolla næringa har som føregangsnæring, inneber òg at det er svært
viktig at ho kan vise til gode HMS-resultat.
Tiltaksområda i meldinga er dels retta inn mot
å styrkje det systematiske HMS-arbeidet i den enkelte verksemda,
inklusive petroleumsverksemda, og dels skreddarsydd mot bransjar
og yrkesgrupper som slit med særlege utfordringar og/eller useriøse
aktørar. Meldinga ser nærmare på verkemiddel for å styrkje trepartssamarbeidet,
tilsyna, medverknadsinstituttet, HMS-arbeidet i verksemdene og ansvarsområdet
til arbeidsgivarar. Praktiseringa av HMS-regelverket blir gjennomgått
særskilt. Meldinga gir også ei særskild beskriving av arbeidsforholda
til arbeidsinnvandrarar og andre innvandrarar, og dessutan status
for arbeidet mot sosial dumping. Meldinga drøftar i tillegg kunnskapsgrunnlaget på
arbeidsmiljøområdet og behovet for å styrkje dokumentasjonsgrunnlaget
og forskingsinnsatsen.
Ein del tema på arbeidsmiljøområdet blir ikkje drøfta
i denne meldinga, mellom anna stillingsvernreglane, reglane om verksemdsoverdraging, regelverket
knytt til regulering av konkurranse-, kunde- og ikkje-rekrutteringsklausular, regelverksendringar
som følgje av IA-avtalen og konsekvensar av EUs «vikarbyrådirektiv» (2008/104/EC
eller andre EØS-reguleringar. Meldinga beskriv omfanget av arbeidsinnvandring
frå EØS-området og arbeidsvilkår for arbeidsinnvandrarar. I tillegg
vert funn frå den einaste arbeidsmiljøundersøkinga som samanliknar
arbeidsmiljøforholda i Noreg og EU-presenterte.
Arbeidsdepartementet har gjennomført ei høyring
om forslag til regulering av konkurranse-, kunde- og ikkje-rekrutteringsklausular
i arbeidsmiljølova, høyring av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår
i offentlige kontrakter og ei høyring om vikarbyrådirektivet. Regulering
av konkurranse-, kunde- og ikkje-rekrutteringsklausular vil bli
behandla i ein eigen lovproposisjon. Regjeringa fremja våren 2011
ein lovproposisjon om endringar i arbeidsmiljølova og folketrygdlova,
som ledd i oppfølginga av IA-avtalen og protokollen mellom partane
i arbeidslivet og styresmaktene om felles innsats for å førebyggje
og redusere sjukefråværet og styrkje inkluderinga til denne avtalen,
jf. Prop. 89 L (2010–2011) om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven
mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket
ved arbeidstakers sykdom) og Innst. 394 L (2010–2011). Lovendringane
blei sette i verk 1. juli 2011.
Ei arbeidsgruppe med aktuelle partar og styresmakter
har i rapporten «Pengehåndtering i kollektivtransporten – tiltak
for å redusere risiko for ran og vold» drøfta tiltak knytta til
dette.
Reglane om verksemdsoverdraging blei grundig vurderte
i samband med ny arbeidsmiljølov i 2005. Regjeringa meiner likevel
at det er grunn til å sjå nærmare på enkelte spørsmål og vil eventuelt
ta initiativ til ein ny gjennomgang av dette regelverket. Arbeidsdepartementet
har også sett i gang ei kartlegging av kontroll og overvaking i
arbeidslivet for å vurdere eventuelle behov for regelendringar.
Det blei i 2011 fremja ein proposisjon om ny
arbeidstvistlov, jf. Prop. 134 L (2010–2011), Lov om arbeidstvister
(arbeidstvistloven) og lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) m.m.
og Innst. 91 L (2011–2012).
Sjøfart er ikkje omfatta av arbeidsmiljølova
og blir derfor ikkje drøfta i denne meldinga.
Det blir gjennomført ei evaluering av handlingsplanene
mot sosial dumping. Evalueringa er ferdig om kort tid.
Meldinga drøftar ikkje lønnsdanninga og partane si
rolle i den.
Meldinga legg fram omfattande dokumentasjon om
arbeidsforholda og arbeidsmiljøtilstanden i norsk arbeidsliv. Tilstandsbeskrivinga
i del II i meldinga viser at dei aller fleste arbeider under gode
og forsvarlege arbeidsforhold i Noreg. Ni av ti yrkesaktive seier
at dei er tilfredse med jobben. Dei fleste har fast arbeidskontrakt
og kjenner seg trygge for jobben. Arbeidstakarane rapporterer at
arbeidstida er godt tilpassa familielivet og sosiale plikter, og
dei fleste opplever at dei i høg grad kan påverke sin eigen arbeidskvardag.
Noreg er blant dei landa der flest sysselsette seier at dei har
høve til betalt fagleg utvikling. Ein mindre del av arbeidstakarane
er utsette for negative arbeidsmiljøbelastningar i dag enn for 20
år sidan.
Likevel står vi overfor utfordringar for å sikre gode
arbeidsforhold og eit godt arbeidsmiljø for alle. Dei to viktigaste
utfordringane er:
Enkelte bransjar,
til dømes reinhaldsbransjen og restaurantbransjen, er prega av mange
useriøse verksemder og sosial dumping.
Delar av arbeidslivet er prega av høgt langtidssjukefråvær
og utstøyting.
Desse utfordringane er ikkje nye, men dei representerer
ein situasjon vi ikkje kan slå oss til ro med. I tillegg kjem faren
for at useriøsitet og sosial dumping skal breie om seg i det norske
arbeidslivet, noko som må møtast med aktive tiltak og ei føre-var-haldning.
Enkelte yrkesgrupper opplever ei vesentleg høgre
arbeidsmiljøbelastning enn den yrkesaktive befolkninga elles, og
enkelte bransjar er prega av uakseptable arbeidsforhold og sosial dumping.
Sjølv om dette er unntaka i norsk arbeidsliv, er det alvorleg for
dei det gjeld, og alvorleg for samfunnet. Høge arbeidsmiljøbelastningar
kan føre til helseskadar, sjukefråvær og lågare produktivitet. Kvar den
enkelte arbeider, og kva han eller ho arbeider med, har mykje å
seie for kor lenge vedkomande står i arbeid. Dårlege arbeidsvilkår
kan også undergrave konkurransevilkåra til verksemder som etterlever
den etablerte norske arbeidslivsstandarden, og svekkje Noregs omdømme som
ein attraktiv arbeidsmarknad for utanlandsk arbeidskraft. Gode arbeidsvilkår,
eit godt arbeidsmiljø og trygge arbeidsplassar er ein føresetnad for
å realisere målet om eit inkluderande arbeidsliv.
Vinteren 2011 blei det avdekt grove brot på
arbeidsmiljølova hos enkelte leverandørar av sjukeheimstenester
i fleire kommunar. Arbeidsmiljøkriminalitet er alvorleg for den
enkelte arbeidstakaren som blir ramma, og er med på å undergrave
arbeidstakarrettar og viktige velferdstenester i samfunnet vårt.
Samarbeid mellom det offentlege og private om velferdstenester skal
ikkje gå på kostnad av lønns- og arbeidsvilkåra til dei tilsette.
Det er viktig å sikre at tilsette i tenesteleverandørverksemder
og tilsette i bemanningsverksemder får gode og trygge arbeidsvilkår.
Som ei oppfølging av avsløringane er det etab-lert ei partssamansett
arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak mot sosial dumping og andre
regelbrot i tilknyting til offentleg sektor.
Regjeringa vil vidareføre sentrale element i
arbeidsmiljøpolitikken som har gjort sitt til at tilstanden i det
norske arbeidslivet er svært god for dei fleste.
Ansvaret for eit forsvarleg arbeidsmiljø ligg
hos den enkelte arbeidsgivaren. Eit systematisk HMS-arbeid føreset
at arbeidsgivaren går igjennom alle sider ved verksemda og har eit
vake auge for kva som kan gå gale, og det handlar om å innarbeide
gode rutinar og vanar.
Det er viktig å framheve at det gode arbeidsmiljø-
og sikkerheitsarbeidet som går føre seg på mange arbeidsplassar,
må halde fram og vidareutviklast av verksemdene, av organisasjonane og
frå styresmaktene si side. Dette dreiar seg om kontinuerleg arbeid,
og for dei aller fleste verksemder er det både eit forbetringspotensial
og ein klar gevinst ved å gjere betre arbeid. Ei aktiv og engasjert
leiing og medverknad frå dei tilsette er dei viktigaste føresetnadene
for å skape eit godt arbeidsmiljø.
Det er likevel behov for ein forsterka og fornya innsats
for å møte hovudutfordringane som er nemnde ovanfor.
Ein viser til kapittel 12 i meldinga der dette
er nærmare drøfta.
Ein sterk offentleg sektor, universelle velferdsordningar
og eit godt samarbeid mellom styresmaktene, arbeidsgivarane og fagrørsla
er viktige kjenneteikn for den norske arbeids- og velferdsmodellen.
Modellen har vore med på å gi ein stadig høgre levestandard, høg
produktivitet, jamne levekår, høg sysselsetjing, låg arbeidsløyse
og betre likestilling mellom kjønna.
Høg yrkesdeltaking er ein føresetnad for betre velferdsfordeling,
og for å kunne finansiere den framtidige auken i pensjonsutgifter.
Ei av dei grunnleggjande utfordringane er å få fleire i arbeid og
færre på stønader. Arbeidslinja i velferdspolitikken byggjer på
ei oppfatning om at det er ein fordel for den enkelte å halde oppe
ei tilknyting til arbeidslivet. Arbeid aukar livskvaliteten og førebyggjer
fattigdom.
Arbeidsmiljøpolitikken er eit viktig verkemiddel for
å oppnå høg deltaking i arbeidslivet, dels ved å leggje til rette
for gode arbeidsvilkår som fremjar god arbeidshelse, og dels ved
å leggje til rette for ein velfungerande arbeidsmarknad med god omstillingsevne
og god tilgang på arbeidskraft.
Det systematiske HMS-arbeidet i verksemdene er
ein føresetnad for å realisere målet om eit inkluderande og helsefremjande
arbeidsliv. Samtidig er enkelte bransjar prega av så alvorlege utfordringar
at det er nødvendig med eit sterkare samarbeid mellom arbeidslivet
og styresmaktene for å forbetre arbeidsforholda, både av omsyn til
arbeidstakarane som blir ramma, og av omsyn til konkurransevilkåra
for verksemdene som driv seriøst og lovleg. Dei alvorlege forholda
omfattar dårlege lønns- og arbeidsvilkår, fråverande eller uforsvarleg
risikostyring på HMS-området og svart arbeid. Det er viktig å hindre
at useriøsitet og sosial dumping får fotfeste og breier om seg innanfor
den norske arbeidsmarknaden.
I europeisk perspektiv er det sterke og tillitsbaserte
samarbeidet mellom arbeidstakar- og arbeidsgivarsida i nordisk og
norsk arbeidsliv unikt. Det er viktig at dette samarbeidet og tilliten
mellom partane ikkje forvitrar, men består og blir vidareutvikla
i åra framover. Regjeringa vil synleggjere og lyfte fram verdien
av partssamarbeidet, både på lokalt og nasjonalt nivå. Regjeringa
vil byggje vidare på prinsippet om at partane lokalt er dei viktigaste
aktørane for å fremje gode arbeidsforhold og eit godt arbeidsmiljø
på eigen arbeidsplass. Godt samarbeid mellom partane i arbeidslivet
og offentlege styresmakter legg grunnlaget for eit velfungerande
arbeidsliv. I nokre samanhengar blir det hevda at arbeidstakarane
i kunnskapssamfunnet ikkje er opptekne av fagorganisering og medverknadsordningar.
Studiar viser likevel at arbeidstakarar med høgre utdanning oftare
enn andre er medlem av ein arbeidstakarorganisasjon. Arbeidstakarane
i kunnskapssamfunnet sluttar med andre ord godt opp om det organiserte arbeidslivet.
Regjeringa er oppteken av at dei ulike medverknadsordningane
er tilpassa utviklinga i samfunnet og arbeidslivet.
Samanhengen mellom arbeid, sjukdom og helse er
kompleks og samansett. For å kunne arbeide effektivt med å redusere
og førebyggje helseskadar i arbeidslivet er det behov for eit solid
dokumentasjonssystem og eit forskingsbasert kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget
skal gi styresmakter, dei sentrale aktørane i arbeidslivet og andre
informasjon om omfanget, kva sektorar, yrke eller grupper som er
særleg utsette, og grunnlaget for prioritering av førebyggingsinnsats.
Derfor er styrking av dokumentasjonsgrunnlaget og forskinga eit
viktig tiltak på arbeidsmiljøområdet.
Å ta tak i dei arbeidslivsutfordringane regjeringa har
identifisert i denne meldinga, vil også bidra til å sikre og vidareutvikle
den norske samfunnsmodellen i åra framover.
Som ledd i komiteens arbeid med innstillingen ble
det 6. februar 2012 avholdt høring i saken. Følgende deltok på høringa:
KS
NHO
Abelia
Hovedorganisasjonen Virke
Norsk Industri
LO
Fellesforbundet
Handel og Kontor i Norge
Industri Energi
NTL
EL og IT Forbundet
Fellesorganisasjonen FO
Norsk Transportarbeiderforbund
Forbundet for Ledelse og Teknikk
UNIO
YS
Akademikerne
Norsk Sykepleierforbund
NITO
Lederne
Den norske jordmorforening
Norges Bondelag
Juss-Buss
Arbeidsgiverforeningen Spekter.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Frøydis
Elisabeth Sund, fra Senterpartiet, Arne Bergsvåg, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til oversendelsen
av Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig
arbeidsliv. Arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerheit.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at for den rød-grønne regjeringen er arbeid til alle den
viktigste målsettingen. Slik bygges velferden, bekjempes fattigdom,
skapes likestilling og integrering. Flertallet peker
på at når flere er i arbeid, skaper vi mer og kan satse mer på helse, skole
og eldre. Samtidig er arbeid for den enkelte en kilde til inntekt,
økonomisk trygghet, selvrespekt og selvrealisering. Et godt samarbeid
mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter legger grunnlaget
for et velfungerende og reelt inkluderende arbeidsliv, og utgjør sammen
med sterke faglige rettigheter og arbeidsmiljølovgivning en grunnplanke
i den norske modellen, forutsetninger for en bærekraftig velferdsstat
og et livskraftig næringsliv. Folk yter etter flertallets mening
best under skikkelige arbeidsforhold.
Flertallet peker på at arbeidsforholdene
i Norge er gode, både kvalitativt og kvantitativt. Flere går på
jobb i Norge enn i noe annet land, og den jobben vi går til er stort
sett trygg og god og preget av trivsel for de fleste.
Flertallet understreker at til
tross for at det overordnede bildet er godt, har vi likevel store utford-ringer.
I deler av arbeidslivet er det stort sykefravær og utstøting, det
forekommer sosial dumping og useriøsitet og press mot bestemmelser
som skal verne arbeidstakere og som skaper ufrivillighet. Dette
er bekymringsfullt fordi det rammer den enkelte og hemmer kvalitet og
produktivitet i arbeidslivet.
Utstøting fra arbeidslivet gjennom sykefravær og
til uførhet som kunne vært forebygget, er etter flertallets mening
sløsing med menneskelige ressurser. Med bedre og tidligere oppfølging
og forebygging kan flere få og beholde arbeidet. Derfor er forebygging
viktig, og også tiltak for og mer oppmerksomhet på arbeidsnærvær
fremfor fravær.
Mange opplever å være ufrivillig deltids eller midlertidig
ansatt, noe som ofte fører til økonomisk ufrihet og manglende rettigheter.
Flertallet peker på den arbeidskraftressursen disse
menneskene utgjør, og prioriterer derfor arbeidet mot ufrivillige
tilknytningsformer i arbeidslivet.
Useriøsitet gjennom sosial dumping og arbeidslivskriminalitet
er en økende utfordring i enkelte bransjer. Sosial dumping er utnytting
av den enkelte arbeidstaker, det truer det anstendige arbeidslivet,
de seriøse virksomhetene og hele velferdsmodellen vår. Derfor er
kampen mot sosial dumping og for at også utenlandske arbeidstakere
som jobber i Norge skal ha skikkelig lønn, kontrakter og arbeidsforhold
en prioritert oppgave for flertallet.
Flertallet peker på viktigheten
av at regjeringen gjennom å føre en aktiv politikk har holdt ledigheten
lav i en periode med finanskrise og store utford-ringer i den internasjonale
økonomien. Flertallet peker på at i det store bildet vil
Norge på sikt oppleve et stort arbeidskraftbehov. Flertallet mener
vi må få flere hender og hoder i bruk ved å gjøre arbeidslivet inkluderende
nok til at flere kan få bidra med det de kan yte. Mange mennesker
med nedsatt arbeids- og funksjonsevne ønsker og kan jobbe, men får
ikke. Flertallet peker derfor på at regjeringen fornyer
og forsterker arbeidslinjen for å gjøre den mer inkluderende slik
at vi kan få flere med. NAV-reformen, pensjonsreformen, uførereformen,
IA-arbeidet og Jobbstrategien er alle eksempler på arbeid for å
få flere som kan og vil, inn i arbeidslivet. Flertallet vektlegger
at dette arbeidet skal fortsette, slik at arbeidslinjen blir mer
inkluderende og flere kommer i arbeid og aktivitet.
Flertallet vektlegger at forvaltningen
og ordningene skal bidra til å nå målet om flere i arbeid.
Flertallet understreker at det
ikke er tilfeldig at tilstandsrapporten i meldingen viser at vi
overordnet har et svært godt arbeidsliv i Norge, ei heller at det
skal forbli slik i framtiden. Hva slags arbeidsliv vi skal ha, er
etter flertallets mening et resultat av politiske
valg. Flertallet viser til at regjeringen vil sikre
og styrke arbeidstakernes rettigheter og føre en ambisiøs politikk
for et godt arbeidsmiljø både i privat og offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener meldingen viser at svært
mye er bra i norsk arbeidsliv. Dette er også i tråd med andre undersøkelser,
som for eksempel YS’ arbeidslivsbarometer. Samtidig har norsk arbeidsliv noen
utford-ringer. Mange arbeidstakere savner noe større fleksibilitet
som gjør det lettere å finne balansen mellom arbeid og privatliv. Disse medlemmer mener
derfor vi bør ha et livsfasetilpasset arbeidsliv slik at familieliv
og omsorg for barn, syke eller eldre familiemedlemmer kan kombineres
med arbeid. Disse medlemmer vil også understreke
viktigheten av at man har en lav terskel inn i arbeidslivet for
grupper som tradisjonelt har hatt vanskeligheter med å komme seg
inn i arbeidsmarkedet, som for eksempel personer med nedsatt funksjonsevne,
utviklingshemmede, innvandrere og unge med lav utdannelse. Den økonomiske
krisen gjør at kravene til konkurransekraft og omstilling blir større.
Med eldrebølgen får vi betydelige bemanningsutfordringer særlig
innenfor pleie- og omsorgssektoren.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av et godt og velfungerende trepartssamarbeid. At norsk
arbeidsliv er preget av et godt og konstruktivt forhold mellom myndighetene og
ansvarlige organisasjoner på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden,
er et viktig konkurranseforttrinn internasjonalt. Disse medlemmer peker
på at et godt og velfungerende trepartssamarbeid forutsetter at
alle berørte parter, både på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden,
blir hørt. Disse medlemmer vil uttrykke bekymring
over de signaler som er kommet fra arbeidsgiversiden og deler av
arbeidstakersiden om at dette ikke alltid er tilfellet.
Disse medlemmer viser til at
man i enkelte deler av norsk arbeidsliv, som i deler av renholdsbransjen
og bygg- og anleggsbransjen, har sett eksempler på sosial dumping. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti har støttet eller delvis støttet det store flertallet
av forslagene regjeringen har fremmet mot sosial dumping, og at
de har fremmet forslag om alternativer til de tiltakene de ikke
har støttet.
Disse medlemmer mener den norske
modellen hviler på vår felles arbeidsinnsats. For å sikre velferden
også i fremtiden er vi ikke bare avhengige av å opprettholde en
høy sysselsetting, men å mobilisere mer arbeidskraft. Arbeidslivspolitikken
må derfor innrettes slik at lovverket er oversiktlig og så enkelt
som mulig å følge, samtidig som det sikrer at arbeidstakerne beskyttes mot
uforholdsmessig høy arbeidstid, usikkerhet og, i verste fall, rent
misbruk. Disse medlemmer ønsker derfor å bevare arbeidsmiljøloven samtidig
som det foreslås forsiktige oppmykninger.
Disse medlemmer mener det er
viktig at norske arbeidstakere kjenner til reglene for organisering
i arbeidslivet, slik at de kan ta en informert beslutning om hvorvidt
de ønsker å organisere seg eller ikke.
Disse medlemmer mener arbeidstidsrammene
for individuelle avtaler og avtaler med lokale tillitsvalgte bør
justeres noe opp, men slik at det fortsatt er et skille mellom disse
to. Disse medlemmer ønsker også et mer fleksibelt
regelverk for gjennomsnittsberegning.
Disse medlemmer ser svært positivt
på forsøk med såkalt alternativ turnus eller ønsketurnus som har
hatt gode resultater både for brukere og ansatte flere steder i
landet. Forsøk med alternativ turnus har gitt brukerne en mer forutsigbar
hverdag, samtidig som de ansatte har fått lengre friperioder. Mye
kan også tyde på at slike turnusordninger bidrar til bedre ressursutnyttelse,
lavere sykefravær og færre deltidsstillinger. Disse medlemmer ønsker
å gjeninnføre Arbeidstilsynets generelle adgang til å dispensere
fra lovens krav om daglig og ukentlig arbeidstid dersom det er lokal
enighet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Arbeidstilsynets adgang
til å dispensere fra lovens krav vil da være på linje med den muligheten fagforeninger
med innstillingsrett har. Ved å åpne en ny vei til alternativ turnus
ved siden av dagens praksis vil alternativ turnus kunne brukes i større
utstrekning enn i dag. Disse medlemmer mener det
er svært viktig at alternativ turnus planlegges sammen med de ansatte. Disse medlemmer ønsker
at godkjenningsperioden for alternativ turnus skal være på inntil
fire år.
Disse medlemmer viser til at
overtidsarbeidet i dag ikke må overstige ti timer i løpet av sju
dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer innenfor
en periode på 52 uker. Dette kan utvides ved samarbeid med lokale tillitsvalgte
til 300 timer per år og noe mer intensitet, og utvides ytterligere
etter søknad til Arbeidstilsynet, som ved særlige tilfeller kan
gi adgang til 200 timer i løpet av et halvt år. Disse medlemmer mener
det er viktig å forene hensynet til fleksibiliteten som kan være
avgjørende i både det private og det offentlige, med klare og tydelige
regler som sikrer arbeidstakerne. Disse medlemmer vil
også påpeke at både arbeidsmiljøloven og avtalene i arbeidslivet
sikrer arbeidstakerne lønnskompensasjon ved overtid. Disse
medlemmer mener det er viktig å ha grenser for hvor mye
overtidsarbeid som kan pålegges arbeidstakerne. Regler for uttak
av overtid bør gjøres noe mer flek-sible.
Disse medlemmer mener faste ansettelser
er og fortsatt skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. I dag
er det en forskjell mellom tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven
hva gjelder anledningen til midlertidig ansettelse av personer som
«bare trengs for et begrenset tidsrom eller for å utføre et bestemt
oppdrag». Disse medlemmer ser ingen grunn til at
staten skal ha større fleksibilitet enn andre virksomheter i så måte,
og ønsker derfor å åpne for midlertidige ansettelser i det private
i samme grad som det tjenestemannsloven åpner for i det offentlige. Samtidig
vil disse medlemmer understreke at faste behov skal
dekkes gjennom faste ansettelser i alle deler av arbeidslivet, og
at Arbeidstilsynet bør påse at disse reglene følges. Disse medlemmer mener
det er viktig at terskelen inn i arbeidslivet er lav, ikke minst
for grupper som kan ha problemer med å komme inn i arbeidslivet. Disse
medlemmer understreker at enhver åpning for økt bruk av
midlertidig ansettelse må kombineres med et sterkt og klart vern som
sikrer at arbeidstakere ikke blir gående som midlertidig ansatte
på ubestemt tid. Dette bør sikres ved at loven har tydelige rammer
for når en ansatt har rett til fast stilling, og ved at loven presiserer
at midlertidig ansettelse som hovedregel skal brukes for å fylle
midlertidige behov.
Disse medlemmer konstaterer at
en stor andel arbeidstakere i såkalt særlig uavhengig stilling,
er unntatt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Regjeringen
Bondevik II endret dette slik at også disse arbeidstakerne i utgangspunktet
ble inkludert i lovens bestemmelser, men denne endringen ble senere reversert
av regjeringen Stoltenberg II.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen bekrefter i meldingen at arbeidsforholdene i
Norge er svært gode. Ni av ti arbeidstakere er fornøyde med jobben
sin. Arbeidsforholdene er stort sett bedre enn i andre land, og
de senere årene har også svært mange opplevd en ytterligere forbedring
av arbeidsmiljø og arbeidsvilkår. Disse medlemmer er
tilfreds med at meldingen dokumenterer at arbeidsforholdene for
det store flertall av ansatte i Norge er gode.
Disse medlemmer vil påpeke at
meldingen ikke, på en tilfredsstillende måte, berører sentrale utviklingstrekk
som for eksempel:
Overgangen fra et
industrisamfunn til et tjenestesamfunn og konsekvensene av dette.
Yngre arbeidstakeres forventning til karriere
og et fleksibelt arbeidsliv er ikke drøftet.
Utviklingen i retning av langt flere seniorer/eldre
i deler av arbeidslivet vil utfordre organisering og regulering
av arbeidslivet.
Et globalt utdannings- og arbeidsmarked
for stadig flere gir et mangfold av muligheter og utford-ringer
ut over problemstillinger som sosial dumping.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Norge trenger mer arbeidskraft i tiden fremover. I nasjonalbudsjettet
for 2012 understreker regjeringen at aldringen av befolkningen innebærer
at arbeidsinnsatsen per innbygger må øke betydelig fremover, dersom
vi skal opprettholde dagens velferdssamfunn.
Disse medlemmer viser til tall
fra Spekter og EUROSTAT hvor det fremgår at at norske menn jobber
i snitt 37,2 timer i uka, mens norske kvinner jobber 30,5 timer
i uka. Til sammen jobber nordmenn i snitt 33,8 timer i uka. Det
inkluderer overtid. Sammenliknet med Sverige, Danmark, Tyskland,
Frankrike og Storbritannia jobber nordmenn nest minst. Danskene
jobber litt mindre enn oss, med sine 33,5 timer. Franskmennene jobber
mest med 38 timer i uka. Tyskerne jobber 35,7 timer i uka, mens
britene jobber 36,4 timer i uka. Svenskene jobber 4,4 timer mer
enn oss i uka og 210 timer mer enn oss i året. Hadde en lagt svenskenes
arbeidsinnsats til grunn, ville nasjonen Norge fått en ekstrainntekt
på flere tusen milliarder.
Disse medlemmer mener dette underbygger det
faktum at Norge har et enormt behov for å utløse mer arbeidskraft
i fremtiden, og måten man kan få det til på, er blant annet ved
å redusere sykefraværet, få flere funksjonshemmede i arbeid og ved
å få flere av dem som jobber deltid til å jobbe heltid.
Disse medlemmer vil også peke
på at nye arbeidsoppgaver, endringer i familieliv, teknologiske
hjelpemidler og en stadig utvikling av nye tjenester bidrar til
at mange ser annerledes på arbeidslivets krav og forventninger.
Mange av reguleringene i norsk arbeidsliv er basert på industrisamfunnets
organisering, mens det faktiske arbeidsliv er i større og større
grad gått i retning av å være basert på tjenesteyting i privat og offentlig
sektor.
Disse medlemmer konstaterer at
det norske arbeidslivet er i stadig forandring, men arbeidstidsbestemmelsene
er de samme.
Disse medlemmer mener det er
arbeid som bærer velferdssamfunnet og at det er nasjonens evne til
å mobilisere arbeidskraft som vil være suksesskriterium nummer én.
Derfor mener disse medlemmer at
tiden er inne for at man nedsetter en arbeidstidskommisjon som får
i oppgave å se på praktiseringen av arbeidstidsbestemmelsene. En
slik helhetlig og faglig gjennomgang har ikke vært gjennomført tidligere.
Disse medlemmer mener videre
at målet med en slik kommisjon må være å finne løsninger som kan
utløse arbeidskraft
på kort og lang sikt
øke andelen heltidsstillinger
sikre at virksomhetenes behov for drift
ivaretas, samtidig som arbeidstiden bedre kan tilpasses den enkelte
arbeidstaker
Disse medlemmer er videre opptatt
av å skape et trygt og fleksibelt arbeidsliv med plass til alle.
Fortsatt er det alt or mange personer mellom 16–67 år som ufrivillig
faller utenfor arbeidslivet. I statsbudsjettet for 2012 er tallet
anslått til ca. 600 000 personer. Å overføre unge mennesker til
en permanent, inaktiv tilværelse med passive ytelser fra folketrygden
som livsgrunnlag, er en fallitterklæring. For alle dem som har en
mulighet til å utnytte eller opparbeide en arbeidsevne – stor eller
liten – må det utvik-les bedre prosesser for oppfølging, kvalifisering
og trening som kan bidra til å styrke deres muligheter til deltakelse
i det ordinære arbeidslivet.
Disse medlemmer viser i den forbindelse
til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av
statsbudsjettet for 2012, jf. Innst. 15 S (2011–2012), hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om en egen jobbstrategi med fokus på å skape et
arbeidsliv for de med nedsatt arbeidsevne.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at den norske modellen har mange kjennetegn. Norge er et lite
land med en internasjonalisert økonomi, et stabilt folkestyre og
en rettsstat som sikrer innbyggerne. Det preges av stor sosial tillit og
sterk vilje til å hjelpe de som trenger en håndsrekning. Norge er
et land hvor folk flest har det godt. Disse medlemmer vil
understreke at velferden alle nyter godt av, ikke bare skyldes politiske
vedtak. Velferd må skapes før den kan deles. Norges velferd sikres
først og fremst av alle de som hver dag går på jobb. Arbeid er bærebjelken
til det norske velferdssamfunnet.
Disse medlemmer mener de aller
fleste nordmenn er villige til å betale skatt for å sikre gode, trygge
ordninger for dem som faller utenfor og ikke kan jobbe. Samfunnsmodellen
forutsetter samtidig at de som kan jobbe, jobber, og at de som kan
jobbe litt, jobber litt. Disse medlemmer mener derfor
det er svært viktig at nordmenn flest i det store og hele trives
på jobben. Det bekreftes både av Meld. St. 29 (2010–2011) og av
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbunds faste undersøkelser om norsk
arbeidsliv.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av et godt og velfungerende trepartssamarbeid. At norsk
arbeidsliv er preget av et godt og konstruktivt forhold mellom myndighetene og
ansvarlige organisasjoner på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden
er et viktig konkurranseforttrinn internasjonalt og en bærebjelke
i vårt velferdssamfunn.
Disse medlemmer vil påpeke at
alle organisasjonene i arbeidslivet, både på arbeidstakersiden og
arbeidsgiversiden, må bli hørt. Disse medlemmer ser
derfor med bekymring på de signaler som kommer fra flere arbeidsgiverorganisasjoner
om at regjeringens manglende vilje til å lytte langt ifra styrker
trepartssamarbeidet. Det vises blant annet til svar fra Virke i
komiteens høring om tiltakspakken for Vikarbyrådirektivet 13. april
2012. Disse medlemmer viser også til uttalelser som
lederen i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund kom med i Klassekampen
6. mars, der han gir uttrykk for at man opplever en urimelig forskjell
mellom hvordan regjeringen forholder seg til LO sammenliknet med
hvordan man forholder seg til andre.
Disse medlemmer mener allikevel
at norsk arbeidsliv står overfor noen store utfordringer:
1. Verdensøkonomien
er i ulage, og selv om Norge foreløpig har klart seg godt, vil utfordringene
dette skaper også påvirke oss. Land som opplever sviktende vekst
vil satse sterkt på å bedre sin konkurransekraft, noe som igjen
vil påvirke oss. Slike endringer kan komme brått. Samtidig vet man
at Norge har et høyt kostnadsnivå og at man er avhengige av å jobbe
smartere og mer effektivt for å sikre arbeidsplassene. Derfor er
det viktig at arbeidslivet har den nødvendige fleksibilitet til
å gjøre raske omstillinger, bedre konkurranseevnen og sikre norske
arbeidsplasser.
2. Eldrebølgen gir flere eldre og pleietrengende, noe
som igjen vil øke ressursbehovet i offentlig sektor. Både av hensyn
til de eldre og av hensynet til arbeidsplasser i privat sektor krever
dette løftet ikke bare flere ressurser, men større fleksibilitet
både for arbeidstaker og arbeidsgiver når det gjelder å ta i bruk
arbeidskraften – menneskene – best mulig.
3. Hverdagen for norske familier har endret
seg de siste tiårene. Det skyldes blant annet at langt flere kvinner
er kommet i jobb, at samlivsformene endres og at nye næringer og
nye arbeidsplasser har andre behov enn de tradisjonelle industriarbeidsplassene.
Fleksibilitet er et gode for mange arbeidstakere fordi det gir større
mulighet til å kombinere arbeid og fritid på en god måte, og dermed
kunne ivareta både familieliv og arbeid.
4. Respekt for loven er grunnleggende,
og omfattende brudd på arbeidsmiljøloven er dokumentert i både offentlige
og private virksomheter. Norsk lov skal selvfølgelig følges, men
samtidig kan det store antallet lovbrudd både i offentlig og privat
sektor indikere at loven ikke er godt nok tilpasset virkelighetens
verden.
5. Arbeidsinnvandring kan være et gode
og det er avgjørende at arbeidsinnvandrere har de samme rettigheter
og plikter som andre. Samtidig har arbeidsinnvandringen etter 2004
skutt fart, og det meldes i deler av arbeidslivet om uverdige forhold
og useriøse aktører. Disse medlemmer ønsker et fritt
arbeidsmarked, men ikke sosial dumping gjennom uakseptable lønns-
og arbeidsvilkår.
Disse medlemmer mener et godt
utgangspunkt for diskusjonen om et moderne, trygt og fleksibelt
arbeidsliv er statsminister Jens Stoltenbergs innlegg i Dagens Næringsliv
21. mai 2011 hvor han skrev om at arbeidsmiljøloven, sitat:
«[h]eller ikke denne loven er hugget i stein. Vi skal
modernisere loven i takt med utviklingen i arbeidslivet.»
Disse medlemmer merker seg samtidig
at regjeringen Stoltenberg I satte ned Arbeidslivslovutvalget som
skulle gjennomgå og se på modernisering av reglene i arbeidslivet,
og viser til Dagens Næringsliv 5. juni 2001 hvor statsminister Stoltenbergs
daværende arbeidsminister, Jørgen Kosmo, blant annet uttaler følgende,
sitat:
«Våre behov og muligheter når vi er 20 og 65 år, er
ulike. Vi ønsker å se på muligheter for å se arbeidslivsløpet mer
under ett. Vi ønsker større grad av fleksibilitet, både for arbeidstagere
og arbeidsgivere»
og
«Bestemmelsen om maksimalt 300 timer overtid i året
sier også noe om hvor mye man kan ta ut per uke og måned. Det er
et spørsmål om dette er litt for firkantet. Vi må for eksempel se
på om det skal bli anledning til å jobbe mer overtid et år, for
så å jobbe mindre et annet.»
Disse medlemmer er enige i at
dagens lov i noen tilfeller er for lite fleksibel, men vil samtidig
understreke at arbeidsmiljøloven må gi grunnleggende beskyttelse
til alle arbeidstakere, herunder inkludert beskyttelse fra et urimelig stort
arbeidspress. Et slikt arbeidspress vil kunne resultere i en større
avgang til helserelaterte ytelser som sykepenger, arbeidsavklaringspenger
og uføretrygd. Det vil være ødeleggende både for individene som
blir rammet av det og for vår samfunnsmodells økonomiske bærekraft, og
er derfor en situasjon som disse medlemmer vil unngå. Disse
medlemmer konstaterer at de rød-grønne partiene har unntatt
store grupper av arbeidstakere fra vernet i arbeidsmiljøloven og
mener dette er en problemstilling som må vurderes nøye.
Disse medlemmer vil legge vekt
på det følgende i sitt arbeid med arbeidslivspolitikken:
1. Arbeidsmiljølovens
vern av arbeidstakerne som en grunnplanke i norsk arbeidsliv skal sikres.
Samtidig er det viktig å understreke at dagens lov også gir et betydelig
rom for fleksibilitet dersom ansatte og arbeidsgivere blir enige.
2. Det er ønskelig med moderate endringer
som gir både arbeidstakere og arbeidsgivere mer fleksibilitet. I
større grad enn i dag bør beslutninger desentraliseres og avgjøres
på den enkelte arbeidsplass.
3. Det er avgjørende med et sterkt og effektivt
arbeidstilsyn som kan kontrollere at loven etterleves i praksis.
Arbeidstilsynet må styrkes som faglig organ og som kontrollorgan.
4. Et godt og bredt organisert arbeidsliv
er et gode. Derfor bør arbeidsmiljøloven fortsatt oppmuntre til
et organisert arbeidsliv både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden,
herunder fordelen ved tariffavtaler og god dialog med de ansatte.
Dette innebærer at disse medlemmer blant annet
ønsker klare grenser for hvor mye overtidsarbeid som er tillatt,
sikring av de tillitsvalgtes medvirkning, fortsatt lovfesting av
overtidsbetaling og sterke garantier mot usaklig oppsigelse. Moderate
endringer av arbeidsmiljøloven skal bygge videre på den norske modellen,
ikke bryte med den.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er glad for at det i store hovedtrekk står bra
til med norsk arbeidsliv, og merker seg at det er stor tilslutning
til dette blant høringsinstansene. Dette medlem mener
at det er særdeles viktig å ha et arbeidsliv som er konkurransedyktig
på det internasjonale markedet, og høy kompetanse i arbeidsmarkedet
er avgjørende for å få dette til. Fokus på utdanning og forskning
er viktig for at Norge skal være i verdenstoppen.
Dette medlem vil ha et arbeidsliv
der alle som har mulighet til å arbeide, kan delta, og hvor det føres
en aktiv innsats for å inkludere alle, og for-hindre utstøting.
Myndighetene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne må samarbeide aktivt
for å nå dette målet. Det er viktig at myndighetene legger til rette
for at ordningene skal ivareta hensyn til arbeidsgiver med tanke
på utvikling, lønnsomhet, bærekraft og innovasjon, samt at arbeidstakervernet
blir ivaretatt. Velferdsordningene må utformes slik at det lønner
seg å arbeide, samtidig må personer som ikke makter å stå helt eller
delvis i arbeid, sikres et verdig liv med tilstrekkelig inntekt.
Dette medlem påpeker at et godt
arbeidsmiljø forutsetter et godt samarbeid mellom myndighetene,
arbeidsgiver og arbeidstaker. Det bør derfor jobbes aktivt for at
trepartssamarbeidet opprettholdes og utvikles på en god måte. Det
er viktig at det er en god balanse i forholdet, slik at man kan
få et bærekraftig arbeidsliv som gagner både det enkelte individ
og samfunnet.
Dette medlem vil også bemerke
at arbeid er viktig for menneskets egenverdi og selvfølelse. Mennesket
er skapt med ulike egenskaper, og ved å få bruke disse får mennesket
en følelse av verdi og nytte.Tilrettelegging for at mennesker får
bidra med sine evner og anlegg, er menneskeverd. På arbeidsplassen
møter man ulike mennesker og får tilgang til et sosialt nettverk, noe
som er helsebringende. Arbeid motvirker fattigdom, noe som er svært
viktig for den enkeltes utvikling og selvrespekt, og det gir den
enkelte frihet og mulighet til å være en del av samfunnslivet og
på den måten få lov til å være med og påvirke.
Familien er grunncellen i samfunnet og dermed en
stor ressurs for fellesskapet. Dette medlem mener
at det er viktig at myndighetene legger til rette for gode vilkår
for familien, hvilket er av stor betydning for samfunnet. Ulike
faser i livet krever mer fleksibilitet med hensyn til arbeidstider
og arbeidsmengde. Dette medlem mener det derfor må
være et livsfasetilpasset arbeidsliv, så sant arbeidets art tillater
det, slik at familieliv kan kombineres med arbeid, det være seg
omsorg for barn, syke eller eldre familiemedlemmer.
Dette medlem vil også påpeke
at mange innretter seg slik at den ene av foreldrene er hjemme eller
har redusert stilling når barna er små. Hvis denne forelderen blir
syk eller skadet, medfører dette ofte store problemer i hverdagen. Dette
medlem vil derfor bedre ordningene for rett til å være hjemme
med små barn ved sykdom til også å omfatte den andre forelderens
sykdom utover egenmeldingsdagene.
Dette medlem deler situasjonsbeskrivelsen som
legger til grunn at en har en vei å gå for at arbeidslivet skal
være helt tilfredsstillende på alle områder. Dette medlem er
enig i at Norge har utfordringer knyttet til blant annet sosial dumping,
helseproblemer, utstøting og ufrivillig deltid i norsk arbeidsliv. Dette
medlem vil i tillegg påpeke at det foreligger store problemer knyttet
til innpass i arbeidslivet for de som har nedsatt arbeidsevne og
funksjonsevne, samt for de med fremmedkulturell bakgrunn. I tillegg
vil dette medlem påpeke at det foreligger utfordringer
knyttet til gode ordninger for familier, seniorer og selvstendig
næringsdrivende. Dette medlem mener at disse gruppene
innehar verdifull kompetanse som man ikke har råd til å gå glipp
av, og det bør derfor foreligge gode ordninger for å inkludere alle
i arbeidslivet.
Levealderen i Norge øker, samtidig som mange personer
i pensjonsalder har gode forutsetninger for å være i arbeidslivet. Dette
medlem mener derfor at det bør legges mye bedre til rette
for at disse gruppene står i arbeid og får innpass i arbeidslivet
etter å ha falt utenfor. Norge vil på sikt trenge mange nye arbeidstakere,
og alle som ønsker og kan være i arbeid bør derfor få muligheten
til dette. Dette medlem mener at samfunnet ikke har
råd til å gå glipp av den kompetansen som seniorene besitter.
Det har i den senere tid vært ulike undersøkelser som
viser at det er store utfordringer knyttet til minoritetsspråkliges
mulighet til å få innpass i arbeidslivet. Med tanke på befolkningsveksten som
blant annet vil komme på grunn av økt innvandring, mener dette
medlem at det derfor er viktig å iverksette ulike tiltak
som kan utjevne forskjellene med tanke på tilgang til arbeidslivet. På
den måten kan man da også hindre sosial dumping.
I tillegg vil dette medlem legge
til grunn at det er viktig å ha gode ordninger som styrker rettighetene
til selvstendig næringsdrivende. Dette er viktig for å skape flere
bedrifter og arbeidsplasser og også for å sikre innovasjon. Dette medlem har
tidligere kommet med ulike forslag som skal bidra til å likestille
selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere. Dette er
særdeles viktig for å sikre norsk konkurransekraft og opprettholde
et godt velferdssamfunn og bidra til økt levestandard i resten av
verden.
Dette medlem vil påpeke at Kristelig Folkeparti
tidligere har foreslått å gi selvstendig næringsdrivende rett til
100 pst. dekning av sykepenger, omsorgspenger og pleie- og opplæringspenger
fra første dag, når fraværet har bakgrunn i graviditet/fødsel.
Dette medlem viser til at arbeidsviljen
er stor blant mennesker med nedsatt funksjonsevne. Likevel møter
de store hindringer på veien. Manglende kunnskap om hvilke hjelpemidler
og tiltak som finnes for å inkludere dem i arbeidslivet, foreligger
både hos de med nedsatt funksjonsevne og arbeidsgivere. Det offentlige
må være en større pådriver for å hjelpe flere i jobb, og skal ikke
sette en stopper for mennesker som ønsker å være en del av arbeidslivet.
Dette medlem viser til at en
del mennesker opplever at arbeidsevnen til tider kan være nedsatt
på grunn av sykdom eller annet. Det er foruroligende at andelen
med nedsatt arbeidsevne øker, og for å hind-re at disse menneskene
blir stående utenfor arbeidslivet er det svært viktig å få dem inn
på tiltak som er tilpasset det enkelte menneskets behov og anlegg.
Arbeidsavklaring er derfor noe som bør satses mer på, for å sikre at
man ikke faller helt ut og blir gående uten kontakt med andre mennesker.
Arbeid kan i mange tilfeller være helsebringende, og det er mange gode
eksempler på at man har fått til velfungerende løsninger ved å knytte
sammen det offentlige og det private næringsliv. Dette medlem mener
at man må benytte seg av disse erfaringene, og på den måten være
med og bidra til at det enkelte mennesket får brukt sine evner.
Dette medlem viser til at det
er store problemer knyttet til sosial dumping, og at det bør tas flere
grep når det gjelder useriøse bransjer. Det foreligger fremdeles
alvorlige utfordringer knyttet til oppsigelser uten grunn, lønn
under tariff, for lange arbeidsdager og uforsvarlige boforhold.
Arbeidsinnvandringen er svært høy, og behovet for å gjøre noe med
det er presserende.
Dette medlem viser til at mange
mennesker opplever ufrivillig deltid, og at flesteparten av disse
er kvinner. En del arbeidsplasser spekulerer i å ansette mennesker
i deltidsstillinger for å redusere overtidsbruken. Det er svært
viktig at det finnes gode regler som ivaretar arbeidstakeren, som
opplever at arbeidsgivere bevisst ansetter folk på deltid for å
omgå regelverket. Dette medlem mener at ufrivillig
deltid er noe som må tas på alvor, for å sikre at arbeidsføre mennesker
skal få utnytte sin kapasitet.
Dette medlem merker seg også
at mange overføres fra ledighetsstatistikken til trygdestatistikken.
Det betyr at selv om ledigheten er tilsynelatende lav, er det mange
som står utenfor arbeidslivet. De som ikke har mulighet til å jobbe
skal sikres gode ordninger, men de som ønsker og kan være i arbeid
skal få tilrettelagt dette på en god måte. Myndighetene skal ikke
være et hinder på veien for de som ønsker å være i arbeid. Det er
derfor viktig å tilrettelegge for at flest mulig som ønsker og kan
være i arbeid, skal kunne arbeide.