Komiteen peker på at foruten arbeidsgivers og virksomhetenes ansvar, og partenes viktige rolle for forsvarlige arbeidsforhold, er ulike statlige tilsynsorganer avgjørende verktøy i myndighetenes arbeid med å sikre et anstendig arbeidsliv i tråd med lovverket. Det er, etter komiteens mening, en utfordring at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med private og offentlige virksomheter i svært mange ulike bransjer, med ulik størrelse og organisasjonsform, som igjen har svært forskjellige arbeidsforhold og arbeidsmiljøutfordringer, og at dette er en svært omfattende og krevende jobb som fordrer at tilsynet må prioritere sine tilsynsressurser på best mulig måte for å få et mest mulig effektivt tilsyn av virksomhetene.

Det har vært rettet oppmerksomhet mot Arbeidstilsynets ressurser særlig knyttet til bekjempelse av sosial dumping og forebygging av sykefravær, det siste i forbindelse med IA-arbeidet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at regjeringen de siste årene har styrket tilsynets ressurser, og mener dette har vært nødvendig. Flertallet ser at utfordringene rundt sosial dumping og arbeidslivskriminalitet øker i enkelte sektorer. Videre er behovene knyttet til reduksjon av sykefravær gjennom IA-arbeidet intensivert gjennom ny avtale fra 2010, og dette utløser behov for å kunne følge opp fra Arbeidstilsynets side.

Flertallet fremhever at brudd på arbeidslivets lovverk ofte har svært store konsekvenser for den enkelte arbeidstaker og for samfunnet som helhet. Brudd på lovverket skal derfor avstedkomme reaksjoner og konsekvenser for lovbryter.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at på grunn av at sosial dumping og brudd på lovgivning forekommer oftere, særlig innen visse utpekte bransjer, ser dette flertallet det som nødvendig at tilsynet får utvidet sine sanksjonsmuligheter og støtter forslaget som regjeringen har sendt ut på høring om hjemmel til å utstede overtredelsesgebyr ved brudd på arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og utlendingsloven. Dette flertallet støtter også forslaget om at Arbeidstilsynet skal ha tilsynskompetanse etter forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, og at det skal kunne ilegges overtredelsesgebyr også ved brudd på denne.

Dette flertallet vektlegger at bøtelegging ikke er noe mål i seg selv, men at det vil kunne ha en sterk forebyggende karakter når det gjelder arbeidslivskriminalitet samt være effektivt for å legge økt ulempe på gjengangerne. Dette flertallet påpeker at i vurderingen av om man skal ilegge gebyr, skal det legges vekt på forskjellige forhold som graden av skyld, fare for gjentakelse og om overtrederen har oppnådd noen fordeler ved å bryte loven, samt at det vil foreligge klagemuligheter. Dette flertallet er opptatt av at dette vil sikre rimelig forhold mellom overtredelse og reaksjon. I tillegg imøteser dette flertallet regjeringens varslede gjennomgang av håndhevingen av alvorlige brudd på arbeidsmiljøregelverket, deriblant nivået på strafferammene ved brudd, og kommer derfor tilbake til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at det er flere utfordringer knyttet til å gi Arbeidstilsynet hjemmel til å utstede overtredelsesgebyr ved brudd på blant annet arbeidsmiljøloven. Det vises i denne sammenheng til Arbeidsdepartementets høringsnotat om overtredelsesgebyrer datert 21. desember 2011, der det fremgår at departementet vil gi Arbeidstilsynet hjemmel til å ilegge bøter på opptil 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden. På høringstidspunktet tilsvarte det nesten 1,2 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på næringslivets behov for forutsigbarhet og rettssikkerhet, og at administrative gebyrer i en slik størrelsesorden vil kunne representere et stort risikomoment for små og mellomstore bedrifter.

Disse medlemmer merker seg at Justisdepartementet etter snart ti års saksbehandlingstid ikke har klart å fremme en sak for Stortinget der de følger opp NOU 2003:15 Fra bot til bedring med en helhetlig gjennomgang av området administrative sanksjoner. Stortinget avviste i 2001 et ønske om innføring av administrative sanksjoner med begrunnelse i at forholdet til Grunnloven § 96 ikke var avklart.

Disse medlemmer er av den oppfatning at når Justisdepartementet ikke har klart å konkludere saken i løpet av nær ti års saksbehandling, er dette et uryddig og uklart farvann å bevege seg inn i. Disse medlemmer mener derfor at en beslutning om å gi Arbeidstilsynet kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr, bør utsettes til Justisdepartementet har konkludert og de prinsipielle sidene ved saken er debattert og vedtatt av Stortinget.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvente innføring av administrative sanksjoner for overtredelse av meldeplikt til etter at Stortinget har diskutert de overordnede problemstillinger knyttet til dette som virkemiddel.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til at Fremskrittspartiet ikke ønsker å redusere arbeidstakeres rettigheter ved sykdom og fravær, men er opptatt av å finne frem til tiltak som kan begrense sykefraværet og stimulere både arbeidsgivere- og takere til å unngå unødvendig fravær. Et godt arbeidsmiljø, god oppfølging fra arbeidsgiver og Nav, og medvirkning fra arbeidstakere er viktige ledd i å redusere fraværet og hindre utstøting fra arbeidslivet.

Disse medlemmer mener at det er viktig med tidlig innsats med sykefraværsoppfølgingen. Det er helt nødvendig at arbeidsgiver, arbeidstaker, lege og Nav er i dialog for å få redusert antall sykedager, samt hindre utstøting fra arbeidslivet. Undersøkelser viser at terskelen for å returnere til arbeidslivet blir høyere jo lengre tid det går, og at dette viser seg allerede etter 3 måneder.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet økte bevilgninger til helseområdet, til rehabilitering og til «Raskere tilbake» i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012. Disse medlemmer mener at dette ville føre til en nedgang i sykefraværet, og at det vil kunne medføre at arbeidstakere kan komme tidligere tilbake i arbeid, og at antall sykedager blir redusert.

Disse medlemmer mener at det har vært mange tegn til at samfunnssikkerheten har blitt svekket. Dette bekreftes også i en rapport fra 2009 fra Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norsk Samfunnssikkerhet og beredskapsrapport for 2009 viser at det er en økning av trusselnivået og en økt sårbarhet i samfunnet. Disse medlemmer viser til det store britiske tilsynsorganet Health and Safety Executive (HSE), som har samlede tilsynsoppgaver som tilsvarer ansvaret hos Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Jernbanetilsynet og Statens strålevern, en stor del av oppgavene i DSB og mindre deler av oppgavene som ligger til Mattilsynet. Tilsynsansvaret i HSE har blitt utvidet jevnlig, bl.a. ved at nye tilsynsoppgaver er lagt til, og noen mindre tilsynsorganer er blitt overført. HSE har en desentralisert organisasjon med omtrent 30 tilsynsorganer spredt rundt om på De britiske øyer.

Disse medlemmer viser til at allerede i dag samarbeides det i over 20 pst. av sakene mellom Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, der følgende forslag ble fremmet, sitat:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som har som mandat å se på sammenslåing av Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet. Sammenslåingen skal være gjennomført innen tre år.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av å ha en sterk og profesjonell tilsynsmyndighet i norsk arbeidsliv. Et velfungerende arbeidstilsyn er av avgjørende viktighet blant annet i kampen mot sosial dumping. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjetter fra og med 2006, der disse partier flere ganger har foreslått å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet ut over det regjeringen har foreslått. Regjeringspartiene har stemt ned disse forslagene om økte bevilgninger.

Disse medlemmer anerkjenner den viktige rollen fagforeningene har i norsk arbeidsliv, også når det gjelder å avdekke tilfeller av sosial dumping. Disse medlemmer vil likevel understreke at tilsynsoppgaver er et offentlig ansvar som må tilligge en offentlig instans, og at det formelle tilsynet med norsk arbeidsliv derfor må tilligge Arbeidstilsynet.