Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Egeland, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Prop. 88 S (2011–2012) Utbygging og drift av Edvard Grieg-feltet, hvor Olje- og Energidepartementet ber Stortinget godkjenne planen med de forutsetninger som framgår av forslaget.

Komiteen viser til at Edvard Grieg-feltet har anslåtte utvinnbare ressurser på 29,1 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter, som tilsvarer 183 millioner fat oljeekvivalenter. Om lag 90 pst. av dette er olje. Operatør for feltet er Lundin (50 pst.), de andre rettighetshaverne er Whintershall Norge ASA (30 pst.) og RWE Dea Norge AS (20 pst.). Komiteen viser til at Oljedirektoratet og Olje- og Energidepartementet har funnet prosjektet samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Komiteen registrerer at det er gjort flere drivverdige funn på den sørlige delen av Utsirahøyden, deriblant det store feltet Johan Sverdrup. Dette gir gode muligheter for samordnede løsninger. Komiteen viser videre til at Edvard Grieg-feltet blir viktig for gassevakueringen fra Draupne.

Komiteen registrerer at operatøren har foretatt investeringer i prosjektet før Stortinget har behandlet plan for utbygging og drift av Edvard Grieg. Komiteen viser til at Olje- og Energidepartementet etter petroleumsloven har adgang til å tillate slike investeringer under særlige forutsetninger.

Komiteen understreker at Stortinget ikke tar hensyn til dette i sin behandling av saken, og at operatører som gjør investeringer før Stortingets behandling, gjør dette helt og fullt på egen risiko.

Ringvirkninger

Komiteen viser til at Edvard Grieg-feltet vil generere betydelig aktivitet i utbyggingsfasen og i driftsfasen. Operatøren beskriver i plan for utbygging og drift at utbyggingen vil gi 3 000–4 200 arbeidsplasser i utbyggingsfasen, og totalt 700–800 arbeidsplasser i driftsfasen.

Komiteen registrerer at operatøren har valgt en løsning med framskutt base i Rogaland, med en enhet for driftsstøtte lokalisert ved selskapets hovedkontor på Lysaker i Akershus. Komiteen understreker at petroleumsvirksomheten skal skape størst mulig verdier for samfunnet, og legger til grunn at man ved feltutbygginger legger til rette for positive, lokale og regionale ringvirkninger ved lokalisering av operasjonene (base og driftsorganisasjon).

IOR

Komiteen registrerer at feltet etter forventet levetid vil ha en utvinningsprosent på ca. 38 pst. Det er viktig å sikre at vi utvinner mest mulig fra de feltene som er åpnet. Slik får vi sikret størst mulig verdiskapning fra petroleumsindustrien. Komiteen understreker betydningen av et målrettet og langsiktig arbeid for å øke utvinningen på norsk sokkel. Komiteen viser i den forbindelse til Meld. St. 28 (2010–2011) Petroleumsmeldingen.

Kraft fra land

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til petroleumsmeldingen, jf. Meld. St. 28 (2010–2011) En næring for framtida – om petroleumsvirksomheten, og dens målsetting om å øke bruken av kraft fra land.

Det er gjeldende politikk at kraft fra land skal utredes i forbindelse med alle nye felt. Komiteen merker seg at Operatøren har funnet prisen per tonn CO2-reduksjon for kraft på land til Edvard Grieg-feltet samordnet med Draupne og Dagny til å være om lag 700 kroner. Alene er kostnaden for Edvard Grieg-feltet beregnet til i overkant av 1 500 kroner. Komiteen trekker fram at det store feltet Johan Sverdrup kan gi god økonomi i en samordnet kraft fra land-løsning for hele den sørlige delen av Utsirahøyden.

Komiteen viser videre til at operatørene på den sørlige delen av Utsirahøyden er pålagt å utrede en samlet løsning for kraft fra land.

Komiteen viser til foreliggende plan for utbygging og drift for Edvard Grieg-feltet, hvor det framgår at dersom det blir en samlet løsning for kraft fra land på den sørlige Utsirahøyden, så skal Edvard Grieg-feltet tilknyttes en slik løsning, så framt Olje- og energidepartementet ikke bestemmer noe annet. I så tilfelle skal Edvard Grieg-feltet dekke sin rettmessige andel av investerings- og driftskostnadene ved løsningen. Komiteen vil derfor påpeke at også Edvard Grieg-innretningen skal bli tilrettelagt for å motta kraft fra land, dersom dette skulle bli en aktuell løsning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Edvard Grieg-feltet skal bygges ut med et turbin-/generatoranlegg med kapasitet 2 X 30 MW, som i driftsperioden vil medføre årlige utslipp til luft på 70 000 tonn CO2 og 43 tonn NOx. Dette tilsvarer om lag 0,17 pst. av de samlede nasjonale utslippene av klimagasser. Kraftløsningen skal også forsyne Draupne-feltet med kraft.

Dette medlem er kritisk til at det legges til rette for store investeringer i gassdrevne turbiner parallelt med at det jobbes med en felles løsning for kraft fra land til alle feltene på sørlige del av Utsira-høgden. Dette medlem viser til Oljedirektoratets uttalelse om at initiell investering i turbiner og generatorer på feltet vil medføre at en samordnet kraft fra land-løsning for området vil bli mindre kostnadseffektiv og med økte tiltakskostnader som konsekvens. En kostnadsdeling for alle funnene inklusiv Edvard Grieg vil ifølge Oljedirektoratet være avgjørende for å kunne oppnå lønnsomhet for en felles kraft fra land-løsning for området. Dette medlem mener derfor at initiell investering i gassdrevne turbiner og generatorer ene og alene må stå for rettighetshavers regning og risiko, og at disse investeringene ikke bør inkluderes i fremtidige lønnsomhetsberegninger av en helhetlig løsning med kraft fra land til sørlige del av Utsira-høgden.

Dette medlem mener det er uheldig å vedta en slik utbyggingsløsning for Edvard Grieg og Draupne noen få måneder før rettighetshaverne under ledelse av Statoil skal legge frem grunnlaget for investeringsbeslutning for en samordnet kraft fra land-løsning for sørlige del av Utsirahøgden mot slutten av 2012.

Forrige kapittel
Neste kapittel