Grunnkapitalen i Statens pensjonsfond Norge (SPN)
stammer i hovedsak fra overskudd på trygderegnskapene etter innføringen
av folketrygden i 1967 og fram til slutten av 1970-tallet. Organiseringen
av SPN ble endret i 2007 ved at en synliggjorde skillet mellom formuesmassen SPN
og Folketrygdfondet som forvalter av denne formuesmassen. Kapitalen
ble plassert som innskudd i Folketrygdfondet, som forvalter midlene
i eget navn og etter et mandat fastsatt av departementet. Avkastningen
av midlene i SPN overføres ikke til statskassen, men legges løpende
til kapitalen. Markedsverdien av SPN utgjorde 129,5 mrd. kroner
ved utgangen av 2011, jf. nærmere omtale av resultatene i avsnitt 4.2
i meldingen.
Hoveddelen av midlene i SPN er plassert i det norske
aksje- og obligasjonsmarkedet. Fondets særtrekk, slik som størrelse
og langsiktighet, skiller SPN fra mange andre investorer i det norske
markedet. Størrelse gir visse fordeler, blant annet muligheten til
å utnytte stordriftsfordeler i forvaltningen. Samtidig medfører
fondets dominerende størrelse i det norske kapitalmarkedet visse
begrensninger på muligheten for store skift i porteføljens sammensetning
over kort tid. Markedet er for øvrig kjennetegnet ved lav omsettelighet
i flere selskaper. Det forsterker utford-ringene ved store porteføljetilpasninger.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Målsettingen for forvaltningen av SPN er høyest mulig
avkastning innenfor moderat risiko. Utgangspunktet for forvaltningen
er referanseindeksen som er fastsatt av departementet. Referanseindeksen
er en detaljert beskrivelse av hvordan fondets kapital i utgangspunktet
skal være investert. Indeksen er fordelt på aksjer (60 prosent)
og obligasjoner (40 prosent), og på to geografiske regioner, Norge
(85 prosent) og Norden for øvrig utenom Island (15 prosent).
Oslo Børs er valgt som leverandør av de to aksjeindeksene,
mens Barclays Capital er leverandør av referanseindeksene for obligasjoner. Sammensetningen
av fondets referanseindeks er nærmere beskrevet i mandatet for SPN.
I figur 3.2 i meldingen vises sektorsammensetningen for aksjeindeksene,
mens meldingens figur 3.3 viser fordelingen av obligasjonsindeksene
på henholdsvis delmarkeder og kredittvurdering.
Folketrygdfondet har innenfor visse rammer anledning
til å avvike fra referanseindeksen. Formålet med slike avvik er
å bedre fondets resultater (aktiv forvaltning). Departementet har fastsatt
en ramme for avvik på 3 prosent per år målt ved forventet relativ
volatilitet. Under visse statistiske forutsetninger, og gitt at
Folketrygdfondet utnytter denne rammen fullt ut, betyr dette at
avkastningsforskjellen mellom den faktiske porteføljen og referanseindeksen
forventes å være mindre enn 3 prosentpoeng i to av tre år. I ett
av tre år vil forskjellen være større.
Meld. St. 15 (2010–2011) Forvaltningen av Statens
pensjonsfond i 2010 inneholdt en bred gjennomgang av den aktive
forvaltningen i SPN. Departementets vurdering var at rammen for
aktiv forvaltning på 3 prosent forventet relativ volatilitet burde
videreføres. Stortinget sluttet seg til dette. Det ble samtidig
lagt opp til at den aktive forvaltningen i SPN vil bli vurdert i
begynnelsen av hver stortingsperiode, i tråd med det som tidligere
er varslet for den aktive forvaltningen i SPU, jf. Meld. St. 10
(2009–2010) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009.
Folketrygdfondet har fastsatt en strategisk
plan for hvordan forvaltningsoppdraget skal løses. Dette er i tråd
med krav i mandatet for SPN. Planen legger vekt på at Folketrygdfondet
skal være en krevende, men forutsigbar og profesjonell eier. Folketrygdfondet
søker videre å bidra til større ryddighet og mer åpenhet i markedene gjennom
aktiv dialog. Folketrygdfondet legger også vekt på å være en aktiv
og langsiktig investor. De aktive forvaltningsstrategiene er basert på
å utnytte fondets fortrinn når det gjelder størrelse og langsiktighet.
Den strategiske planen er offentliggjort på Folketrygdfondets internettsider
(www.ftf.no)
SPN er en betydelig eier og långiver i det norske kapitalmarkedet.
Aksjeporteføljen utgjør vel 9 prosent av markedsverdien til Oslo
Børs’ hovedindeks (justert for fri flyt), noe som gjør fondet til
en av de største investorene på børsen. I det norske obliga-sjonsmarkedet
utgjør SPNs portefølje om lag 6 prosent av verdien av referanseindeksen.
SPNs store, langsiktige eierpost i det norske aksje- og obliga-sjonsmarkedet
bidrar til stabilitet i markedet.
Erfaringene fra finanskrisen er at SPN var en
betydelig kjøper av aksjer i en periode med kraftig fall i aksjemarkedet.
Reglene om rebalansering av SPN er en viktig del av dette. De innebærer
at fondet kjøper seg opp i den aktivaklassen som har falt i verdi.
Fondet vil dermed kjøpe (selge) aksjer i perioder der andre selger
(kjøper) og bidrar således til å tilføre markedet likviditet. I perioder
med betydelig kursfall i aksjemarkedet, slik en så under finanskrisen,
vil det bidra til å stabilisere kursene.
Folketrygdfondet er en pådriver for å fremme gode
prinsipper for eierskap i det norske markedet. Eierskapsutøvelsen
er basert på prinsipper i FNs Global Compact, FNs prinsipper for
ansvarlige investeringer (PRI) og OECDs prinsipper for multinasjonale
selskaper, jf. nærmere omtale i avsnitt 4.4 i meldingen.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.