I Innst. 213 S (2010–2011) til Dokument 8:17
S (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ulf
Leirstein, Christian Tybring-Gjedde og Anders Anundsen om å bedre rettssikkerheten
for skattyter, syner finanskomiteen til at rettstryggleik for skattytar
er eit viktig tema det er grunn til å rette søkelyset mot. God og
rettvis handsaming er ein viktig føresetnad for legitimiteten til
skattesystemet og for ein høg skattemoral. Komiteen syner også til
at skatteetaten handsamar i underkant av 4 millionar sjølvmeldingar
kvart år, og at effektiv og rasjonell handsaming må bli balansert
mot den enkelte sin rettstryggleik. Eit fleirtal i finanskomiteen,
medlemma frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
bad regjeringa om å kome tilbake på ei eigna måte med ei vurdering
av rettstryggleik for skattytar i eit større perspektiv.
I Prop. 1 LS (2011–2012) kapittel 27.4 varsla
departementet fleire tiltak for å styrkja rettstryggleiken til skattytar.
Tiltaka som blei varsla er omfattande og tidkrevjande å gjennomføre.
To tiltak som departementet skulle vurdere på kort sikt var å gjeninnføre
regelen om tilleggsskatt med redusert sats på 15 pst. når skattytar
gir feil eller ufullstendige opplysningar som seinare blir gitt
utan krav av tredjepartar, og å oppheve regelen i likningslova § 9-2
nr. 7 om at skattytar i nokon situasjonar mister klageretten.
Departementet legg fram to forslag til endringar i
likningslova for å styrkje rettstryggleiken for skattytar.
Det eine er å redusere tilleggsskatten til 10
pst. når skattytar har gitt feil eller ufullstendige opplysningar
om postar i sjølvmeldinga som seinare blir gitt ukravd frå arbeidsgivar
eller andre tredjepartar, jf. forslag til nytt tredje punktum i likningslova
§ 10-4 nr. 1.
Det andre framlegget er å oppheve regelen i
likningslova § 9-2 nr. 7 om at ein skattytar som ikkje oppfyller
plikten til å gi opplysningar til likningsstyresmakten,e kan miste
retten til å klage på likninga.
Forslaget om å innføre ein regel om tilleggsskatt med
redusert sats på 10 pst. når skattytar gir feil eller ufullstendige
opplysningar som seinare blir gitt utan krav av arbeidsgivar og
andre tredjepartar, kan føre til noko redusert proveny frå tilleggsskatt.
Når dei nye tilleggsskattereglane nå blir praktisert etter intensjonen,
vil det i fleire av dei sakene som det har vore brukt 30 pst. tilleggsskatt,
ikkje bli tilleggsskatt i det heile tatt. Regelen om redusert sats
med 10 pst. vil derfor bare gjelde eit fåtal saker, slik at det
reduserte provenyet ikkje vil kome opp i store beløp. Regelen vil
ikkje føre til administrative følgjer av tyding.
Forslaget om å oppheve regelen om at skattytar ikkje
kan krevje å få sin klage handsama fører til at likningsstyresmaktene
vil ha plikt til å realitetsbehandla fleire saker. Dette tilseier
isolert sett at forslaget vil føre til noko auka administrative
kostnader for skatteetaten. Samstundes er det slik i dag at likningsstyresmaktene
må ta stilling til kva for konsekvensar det skal ha for klageretten
at den som klager ikkje har oppfylt vilkåra nemnd i likningslova
§ 9-2 nr. 7, jf. § 9-2 nr. 8. Føresegna legg opp til ein bred skjønnsmessig
vurdering etter likningslova § 9-5 nr. 7. Forslaget om å oppheve
føresegna om at skattytaren ikkje kan krevje sin klage over likninga handsama,
inneber at denne vurderinga fell bort, noko som vil bidra til å
redusere dei administrative kostnadene. Departementet antar at forslaget
samla sett vil ha mindre administrative effektar.
Departementet foreslår at endringane trer i
kraft straks og at dei får verknad frå og med likninga for inntektsåret
2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag om å oppheve ligningsloven § 9-2 nr. 7
om at skattyter i noen situasjoner mister klageretten.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag om 10 pst. tilleggsskattesats
i ligningsloven § 10-4 nr. 1 nytt annet punktum.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre har merket seg at tilleggsskatt har vært
et hett tema etter at Stortinget fjernet muligheten for 15 pst.
tilleggsskatt. Disse medlemmer viser i den sammenheng til
sine merknader i Innst. O. nr. 118 (2008–2009). Mye tyder på at
ileggelse av tilleggsskatt har vært praktisert for strengt slik
at mange dermed har fått 30 pst. tilleggsskatt i stedet for ingen
tilleggsskatt fordi unnskyldelighetsgrunnene har blitt benyttet
i for liten grad. Disse medlemmer ser derfor regjeringens
forslag om 10 pst. tilleggsskatt mer som et tilbaketog i forhold
til Stortingets intensjon enn som en for-bedring av skattyters situasjon.
Når regjeringen likevel ikke har klart å følge opp det disse medlemmer så
som Stortingets intensjon, støttes regjeringens forslag om en mellomsats, men
denne bør ikke være så høy som 10 pst., og disse medlemmer fremmer
derfor forslag om at satsen settes til 5 pst.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres
følgende endring:
§ 10-4 nr. 1 nytt annet punktum skal lyde:
Satsen skal være 5 pst. når de uriktige eller
ufullstendige opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet
av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 6.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med ligningen for inntektsåret 2011.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen foreslår å redusere tilleggsskatten når opplysningssvikten gjelder
poster hvor ligningsmyndighetene allerede sitter med opplysningene
fordi de er innberettet fra annet hold. Dette gjelder eksempelvis
når arbeidsgiver har innberettet lønnsinntekt, men for sent til
at opplysningene kommer med i den utsendte selvangivelsen, og skattyter
glemmer å føre den opp. Regjeringen foreslår å redusere satsen fra
30 pst. til 10 pst.
Disse medlemmer mener det er
bra regjeringen senker satsen, men mener at satsen også etter endringen
er for høy. Begrunnelsen for tilleggsskatt er at den skal bidra
til at skattyter oppfyller opplysningsplikten etter loven. Gir skattyter
uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan dette vanligvis føre
til skattemessige fordeler, og ileggelse av tilleggsskatt er da
en fornuftig sanksjon.
Disse medlemmer mener ovennevnte
begrunnelse ikke på samme måte kan benyttes når ligningsmyndighetene
allerede sitter på de aktuelle opplysningene.
På bakgrunn av ovennevnte fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at
det innføres et maksimalbeløp for tilleggsskatt ved tilfeller hvor
ligningsmyndighetene allerede sitter på opplysning-ene da disse
er innberettet fra annet hold. Maksimalbeløpet settes til 10 000 kroner.»