Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg bevilgningsendringen. Disse medlemmer vil uttrykke en bekymring for at prosjektet har blitt betydelig forsinket. Opprinnelig tidspunkt for ferdigstillelse var 2009. Nå har utbyggingen av Nødnett tatt mye lengre tid enn man i utgangspunktet forventet, og kostnadene har blitt vesentlig høyere.

Disse medlemmer ser med sterk uro på at videre utbygging av Nødnett er forsinket med mange år. Tap av både viktig kompetanse og fordyrende omkostninger som følge av utsettelsen bør forsøkes minimalisert. Utsettelsen burde vært unngått for det er helt essensielt at nødetatene i Norge har et godt og sikkert sambandsnett. Folks opplevelse av trygghet og sikkerhet i hastesituasjoner forutsetter at tilkalling og koordinering av nødetatene fungerer godt. Både god kapasitet og god kvalitet på sambandet er påkrevd og nødvendig. Et velfungerende nødnett er lakmustesten på om et moderne samfunn klarer å sikre sine innbyggere når ulykke og skade inntreffer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det vitner om manglende kontroll når man til byggingen av nødnettet først bevilger 525,6 mill. kroner i saldert statsbudsjettet for 2011, deretter 2 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2012, for å deretter redusere bevilgningene med 1,3 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2012. Disse medlemmer viser til at vi i 2011 hadde flere hendelser der det hadde vært en fordel med et velfungerende nødnett, blant annet knyttet til uvær, flom og ras. Regjeringen burde ha fanget opp disse signalene, og prioritert nødnettet fremfor å gjøre det stikk motsatte.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005), der Fremskrittspartiet advarte mot hele prosjektet og gikk inn for en teknologinøytral anbudsrunde:

«Disse medlemmer mener det er viktig å balansere dagens behov for å få på plass et tidsriktig nødnett, med de muligheter som finnes ved å velge et nett som er «fremtidssikkert». Disse medlemmer mener at fokus må være på både de behov etatene har i dag og de behov som kan dekkes ved en videreutvikling av det system man velger. Det har tidligere vært for mye fokus på en teknologi (TETRA) til fortrengsel for de behov etatene har, og muligheter som ligger i stadig nye teknologiske vinninger. Man kan bare forestille seg verdien av for eksempel direktesendte bilder, medisinsk data og posisjoneringsinformasjon for alle enheter på et ulykkessted, eller i andre sammenhenger som identifikasjon med mer. Det bør etterspørres et digitalt nett som har en dataoverføringskapasitet som mestrer de systemer nødetatene har, eller i nær fremtid vil kunne ha nytte av å ha i de operative enheter. Fremskrittspartiet ønsker en åpen anbudsrunde som er teknologinøytral. Slik vil det være nød-etatenes behov og muligheter som kommer i fokus, i stedet for å begrense nødetatenes utviklingspotensial til de muligheter som ligger i én teknologi. Ved et totalt teknologinøytralt anbud vil man kunne få flere tilbydere og det vil påhvile tilbydere å vise at deres system og teknologi tilfredsstiller krav og behov, samt hvilke muligheter som videre ligger i å benytte deres tilbud.»

Disse medlemmer påpeker at regjeringens behandling av nødnettsaken fremstår som en varslet katastrofe, og dessverre har mange av Fremskrittspartiets innvendinger i saken slått til. Resultatet har vært forsinkelser, problemer med implementeringen av de tekniske løsningene og store kostnadsøkninger.