Stortingsrepresentantene Anders Anundsen og Jan
Arild Ellingsen fremmet 17. juni 2011 følgende forslag:
«Stortinget ber Riksrevisjonen foreta særskilt undersøkelse
av anskaffelsesprosessen og grunnlaget for valget av nye kampfly
og legge resultatet frem for Stortinget.»
Forslagsstillerne begrunner forslaget med at
det kan stilles spørsmål ved om Stortinget har fått fremlagt riktig
informasjon da vedtaket om valg av nye kampfly ble tatt. Det vises
til at Stortinget ikke har fått fremlagt beregningsgrunnlaget eller fått
innsyn i de prosessene som førte til regjeringens anbefalte kampflyvalg.
Forslagsstillerne viser til at kampflykjøpet
er Norges største enkeltstående offentlige innkjøp noensinne, og
at det er viktig at det ikke hviler alvorlige anklager eller mistanker
mot prosessen som har ført frem til valget av nye fly.
På dette grunnlaget mener forslagsstillerne
det er behov for å sikre en objektiv gjennomgang av anskaffelsesprosessen
og regjeringens informasjon til Stortinget. Det vises til at Stortinget
i plenum kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelse,
og til at det er foretatt ulike former for gjennomgang av prosessen
med å anskaffe kampfly i blant annet Danmark og Canada.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til at Stortinget tidligere i forbindelse med behandlingen
av Innst. S. nr. 299 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 36 (2008–2009),
har vedtatt kjøp av jagerfly av typen Joint Stright Fighter (JSF)
(F-35). Økonomisk ramme for kjøp av 56 fly med tilhørende våpen
og logistikkstøtte ble da anslått til om lag 42 mrd. kroner. Senere
varslet regjeringen i Prop. 1 S (2010–2011) at anskaffelseskostnadene
for samtlige jagerfly av typen F-35 var beregnet til om lag 52 mrd.
kroner (nåverdi 2011-kroner). Regjeringen forklarte differansen
med prisøkning, endringer i valutakurser og økt flypris.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, finner det ikke
riktig at Riksrevisjonen nå pålegges å sette i gang særlige undersøkelser
rundt anskaffelsesprosessen. Begrunnelsen er at Riksrevisjonen ikke
har praksis for å gjøre slike forhåndsrevisjoner, selv om Stortinget
i plenum kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser.
Komiteen vil vise
til at det har vært kostnadsoverskridelser ved en del forsvarsanskaffelser
og forsvarsprosjekter, som for eksempel Golf/LOS-prosjektet og ved
anskaffelsen av fregatter. Det vises også til den såkalte NOBLE-saken,
jf. Innst. 169 S (2010–2011).
Komiteen understreker viktigheten
av, og forutsetter at regjeringen har kontroll på kostnadsutviklingen
i forbindelse med anskaffelse av nye kampfly. Komiteen vil
også vise til behandlingen av kampflyanskaffelsen i Innst. S. nr. 299
(2008–2009), jf. St.prp. nr. 36 (2008–2009), Innst. 441 S (2010–2011),
jf. Prop. 110 S (2010–2012) og i Prop. 73 S (2011–2012). Komiteen forutsetter
at Stortinget holdes orientert om eventuelle endringer i prosjektet,
og viser også til at regjeringen legger opp til dette, jf. Prop.
73 S (2011–2012).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at det i NOU 2007:15
Et styrket forsvar (Siri Bjerke-utvalget) står at:
«Et tilbakevendende problem i utviklingen av Forsvaret
har vært manglende samsvar mellom økonomiske forutsetninger og den
faktiske, økonomiske utviklingen i en planperiode.
Gjennom
hver planperiode viser det seg at kostnadene jevnt over blir stadig
høyere (…) enn forutsatt.»
Disse medlemmer deler således
forslagsstillernes bakenforliggende bekymringer, nemlig faren for
at slike overskridelser gjentar seg nå som Norge skal foreta et
militært innkjøp som i sum utgjør det største fastlandsinnkjøpet noensinne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer at
regjeringen har tatt disse signalene og bekymringene for overskridelser
på alvor. I den nylig framlagte langtidsplanen for Forsvaret, Prop.
73 S (2011–2012) framgår det at regjeringen vil strekke kampflyanskaffelsen
over flere år enn tidligere planlagt, og at anskaffelsen skal deles
opp i årlige anskaffelser som hver for seg skal godkjennes av Stortinget
i det aktuelle budsjettår, framfor at det gjøres én stor bestilling.
Disse medlemmer vil vise til
at statsråd Espen Barth Eide i Stortinget 30. mai 2012 på spørsmål
fra representanten Jan Arild Ellingsen om anskaffelsen av nye jagerfly/kampfly
(JSF) svarte at:
«Jeg vil dessuten si at jeg opplever at vi har gjort en
meget solid og grundig nedvalgsprosess og valgt det flyet som best
møter de norske operative kravene. Det er F-35, som fullt ut møtte
de forutsetningene vi satte. Vi gjorde estimater om hva prisen ville
være, som var ganske robuste, med betydelig avsetning for usikkerhet,
og det er gledelig nok en gang å kunne opplyse om at prisforutsetningene
fra 2008 holder. De treffer temmelig nøyaktig hva angår anskaffelsespris, og
det har blitt noe rimeligere når det gjelder levetidskostnad for
bruk av dette flyet. (…)»
Statsråden uttalte videre:
«(…) Det har vært stilt spørsmål om framdriften i
prosessen. Der har Pentagon og min kollega Leon Panetta, som jeg
er i tett kontakt med, tatt mange viktige grep, og som Ellingsen
helt riktig var inne på, er det stor fordel for Norge at Pentagon
har et så stort trykk på at selve programmet blir bra. Jeg er ikke
i tvil om at US Navy og vi og mange andre kommer til å bli en storbruker
av F-35, og vi kommer til å bli en fornøyd bruker, slik vi har vært
det når det gjelder F-16-flyet.»
Disse medlemmer vil videre vise
til at statsråden svarte følgende på spørsmål fra representanten
Peter N. Myhre om prisoverslaget for kjøp av kampfly til Forsvaret:
«Svaret på det er ja – i den grad man her i verden kan
være trygg på noe, fordi vi her bruker solide utredningsmodeller
som er eksternt kvalitetssikret. Det ble gjort en ny gjennomgang av
prisforutsetningene nå i 2012, slik vi også har redegjort grundig
for overfor Stortinget i langtidsplanen for Forsvaret. Der har anskaffelsesprisen
gått lite grann ned sammenliknet med fjoråret – til i overkant av
60 mrd. kr, og ikke 61 mrd. kr, men det er praktisk talt det samme
beløpet.
Det er det beste anslaget vi kan gi, og det
er eksternt kvalitetssikret, og det stemmer ganske godt med den
utviklingen vi ser i markedet også. Jeg føler meg trygg på det,
og vi jobber konkret med å gjennomføre den initielle anskaffelsen
av fire fly, som vi fikk fullmakt til fra Stortinget i fjor.»
Disse medlemmer vil også vise
til at statsråden til representant Ivar Kristiansen svarte følgende
om pris på flyene:
«(…) Vi har også redegjort for hva en variasjon i
antall innkjøpte fly betyr for prisen, og det er betydelig mindre
enn hva man kanskje intuitivt skulle tro. Det som virkelig påvirker
prisen, er valutasikkerhet. Hvis dollarkursen holder seg som den
er i dag, blir denne anskaffelsen mye, mye billigere for Norge enn
det vi har sagt, men det kan ikke vi forutsette. Vi må forutsette
en tenkt fremtidskurs, basert på de observasjonene som Finansdepartementet
gjør i markedet. (…)»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, vil avslutningsvis vise
til at Stortinget i 2009, gjennom behandlingen av Innst. S. nr.
299 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 36 (2008–2009) Nye kampfly til
Forsvaret, sluttet seg til at F-35 skal avløse F-16 som ryggraden
i Luftforsvaret og Forsvaret de neste 40 årene. Flertallet vil
understreke at F-35 er valgt som Norges nye kampfly, og ønsker derfor ikke
å bidra til forsinkelser og usikkerhet om kampflyprosjektet. Flertallet understreker likevel
at den videre prosess i kampflyanskaffelsen må være preget av mer
åpenhet, slik at det sikres en bred og tverrpolitisk forankring
av det neste tiårets største og viktigste forsvarsanskaffelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at kampflyvalget skulle baseres på, i prioritert rekkefølge:
operative krav, kostnader og deltakelse av norsk forsvarsindustri. Valget
av F-35 ble begrunnet med at det var den kandidaten som best tilfredsstilte
Norges krav til operativ og teknisk ytelse, samt var den med de laveste
investerings- og levetidskostnader.
Disse medlemmer understreker
at forslaget om å be Riksrevisjonen granske anskaffelsesprosessen
ikke er basert på et ønske om omkamp av valgt flymodell. Disse
medlemmer viser imidlertid til at kjøpet er det mest kostbare offentlige
innkjøp gjennom tidene, og at det er avgjørende at konkurransen
om leveransen var reell.
Disse medlemmer viser til at
Eurofighter-konsortiet trakk seg fra deltakelsen om å levere nye
kampfly i 2007 på grunn av misnøye med anskaffelsesprosessen. Også
fra svenske myndigheters side er det fremsatt alvorlige påstander om
forhold rundt anskaffelsen. Da Norge offentliggjorde valg av flytype,
gikk den svenske forsvarsministeren ut i pressen med beskyldninger om
at Norge regnet feil på prisen av flyene, slik at Gripen NG fremstår
vesentlig dyrere enn F-35.
Disse medlemmer viser til at
den svenske forsvarsministeren blant annet hevdet at norske myndigheter
har basert driftskostnadene på erfaringene med F-16 og ikke kravspesifikasjonen har
tatt hensyn til svenskerens erfaringer med Gripen i drift. I tillegg
mente han at norske myndigheter regnet med flere havarier enn det
Sverige anser naturlig. Det har også vært ulike oppfatninger om
hvor mange fly som vil bli produsert av de ulike flytypene og hvordan
dette påvirker økonomien.
I tillegg er det fremkommet en rekke påstander om
manipulasjon av data, endringer av kravspekk underveis slik at det
i realiteten kun var én aktuell leverandør. Disse medlemmer viser blant
annet til påstander i boken «Kampflyene som bomber forsvarsevnen»
av John Berg.
Disse medlemmer vil også vise
til at F-35-flykjøp har vært gransket i flere andre land, blant annet
i Danmark og Canada. Disse granskningene har først og fremst sett
på om kostnadsanslagene har vært korrekte. Det kanadiske parlamentets
budsjettrevisjon kritiserte nylig F-35-kjøpet og beskyldte regjeringen
for å lure velgerne til å tro at innkjøpet av jagerflyet var billigere
enn det var. Budsjettrevisjonen kom til samme konklusjon som den
kanadiske riksrevisjonen, som i en lignende rapport beskyldte de militære
for å føre nasjonalforsamlingen bak lyset og bryte loven ved ikke
å informere parlamentarikerne.
Disse medlemmer viser også til
evalueringer som er foretatt av den amerikanske riksrevisjonen (GAO),
den seneste datert 20. mars 2012, som viser at utviklingskostnadene
av flyene har steget med mer enn 100 mrd. dollar og at fullskalaproduksjonen
er forsinket med om lag 5 år. Det er dessuten usikkert når flyene
blir operative (initial operational capability) på grunn av usikkerheten
rundt programmet.
For å rydde enhver tvil til side, mener disse medlemmer at
det bør foretas en uhildet gjennomgang av anskaffelsesprosessen
og grunnlaget for valget av F-35. Blant annet bør det ses på om
kostnadsanslagene har vært gode nok.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber Riksrevisjonen foreta særskilt undersøkelse
av anskaffelsesprosessen og grunnlaget for valget av nye kampfly
og legge resultatet frem for Stortinget.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Riksrevisjonen foreta særskilt
undersøkelse av anskaffelsesprosessen og grunnlaget for valget av
nye kampfly og legge resultatet frem for Stortinget.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:167 S (2010–2011) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen og Jan Arild Ellingsen
om at Riksrevisjonen foretar en særskilt undersøkelse av anskaffelsesprosessen
og grunnlaget for valget av Joint Strike Fighter (JSF) (F-35) –
bifalles ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 5. juni 2012
Anders Anundsen |
Per Olaf Lundteigen |
leder |
ordfører |