Fiskeri- og kystdepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann.

Norge har iht. EØS-avtalen påtatt seg å implementere direktiv 2011/15/EU om endring av direktiv 2002/59/EF om opprettelse av et trafikkovervåknings- og informasjonssystem for skipsfarten. Direktiv 2011/15/EU ble innlemmet i EØS-avtalen på møte i EØS-komiteen 30. mars 2012 (beslutning nr. 60/2012).

Formålet med direktiv 2002/59/EF er å etablere et overvåknings- og informasjonssystem for sjøtrans-porten for å forbedre sikkerheten til sjøs og redusere risikoen for skade ved forurensning fra skip.

For å kunne implementere direktivet må havne- og farvannsloven § 38 endres.

I tillegg foreslås i proposisjonen tre tekniske endringer i samme lov. Departementet viser til at de tekniske endringene som foreslås i § 19, § 24 og § 40, bør gjennomføres for å sikre at språket i loven i størst mulig grad blir presist og korrekt. Det foreslås bl.a. i lovutkastet at loven gis en offisiell korttittel: havne- og farvannsloven.

Det foreslås at lovendringene trer i kraft straks.

Noe om bakgrunnen for lovforslaget (§ 38)

I direktiv 2002/59/EF om opprettelse av et trafikkovervåknings- og informasjonssystem for skipsfarten artikkel 27 er Kommisjonen blant annet gitt myndighet til å oppdatere henvisninger fattet av FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon IMO. Kommisjonen er også gitt myndighet til å endre direktivets vedlegg. Forutsetningen er at endringene ikke utvider direktivets virkeområde. Kommisjonen har iht. denne bestemmelsen fastsatt direktiv 2011/15/EU.

Direktiv 2011/15/EU endrer blant annet kravene til hvilke fartøy som skal ha automatiske identifikasjonssystemer (AIS) og systemer for registrering av reisedata (VDR). Nærings- og handelsdepartementet vil foreta de nødvendige forskriftsendringene som følger av direktiv 2011/15/EU.

Innenfor virkeområdet til havne- og farvannsloven er det foretatt en endring i vedlegg IV til direktiv 2002/59/EF om tiltak en kyststat kan iverksette for å avverge skader ved skipshavari eller fare for havari. Endringen innebærer en utvidelse av hvem som kan pålegges å iverksette tiltak.

Under innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen den 30. mars 2012 ble det tatt konstitusjonelt forbehold fra EFTA-siden. Det følger av EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 at i tilfeller der det er tatt konstitusjonelt forbehold blir beslutningen først bindende for Norge etter at man har meddelt de andre partene at de forfatningsmessige kravene er oppfylt, dvs. at Stortinget har gitt sitt samtykke i henhold til Grunnloven § 26 annet ledd. Utenriksdepartementet legger parallelt frem en stortingsproposisjon om innhenting av Stortingets samtykke, jf. Prop. 116 S (2011–2012).

Lovforslaget ble sendt på høring 17. februar 2012 med høringsfrist 27. mars 2012.

Etter gjeldende rett er adgangen til å iverksette tiltak overfor fartøy i fare regulert i havne- og farvannsloven § 38. Det fremgår her at de som kan pålegges å iverksette tiltak er «eieren, rederen eller føreren av fartøy som har grunnstøtt eller sunket, eller som av andre grunner har havarert eller er i fare for å havarere, eller som på annen måte truer sikkerheten i farvannet». Slepebåt- og hjelpemannskap er ikke nevnt i lovteksten og faller heller ikke inn under en naturlig tolkning av ordlyden.

For å få tilstrekkelig hjemmel til at tiltakene i bokstavene a og d skal kunne gjøres gjeldende overfor slepe- og hjelpemannskap utenfor tilfellene som faller inn under forurensningslovens virkeområde, må havne- og farvannsloven § 38 endres, slik at også slepebåt- og hjelpemannskap omfattes, jf. forslaget i lovteksten (§ 38).

Direktivet vil ikke medføre nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske myndigheter.