Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til de siste årenes prisvekst i boligmarkedet og vil understreke det viktige ansvaret kommunene har for at det bygges nok boliger. Kommunal innsats for økt boligbygging handler om å sette av tilstrekkelig areal, om å planlegge infrastruktur og bolig i sammenheng, om raske planprosesser og om god dialog med utbyggere. Prognosesenteret anslår det årlige boligbehovet til ca. 38 000 nye boliger. I 2011 ble det bygd ca. 28 000. Over tid har avstand mellom tilbud og etterspørsel gitt prispress. Å få økt takten i boligbyggingen er det eneste langsiktige og strukturelle svaret på denne utfordringen, som er størst i pressområdene.

Flertalleter tilfreds med at regjeringen i løpet av året vil fremme en egen stortingsmelding om boligpolitikk og legger til grunn at tiltak for økt boligforsyning fremmes som en del av denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener regjeringen ikke fører en aktiv boligpolitikk, og er positive til at det nå varsles en stortingsmelding om boligpolitikken. Disse medlemmer viser til at det i 2011 kun ble bygget 28 000 nye boliger, til tross for at Prognosesenteret anslår det årlige boligbehovet til ca. 38 000 nye boliger. Disse medlemmer frykter at den lave boligbyggingen vil føre til en videre oppheting av et allerede opphetet boligmarked. Disse medlemmer viser til at administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bygg uttalte til Finansavisen 5. mars 2012 at boligprisene kunne vært 10–20 pst. lavere dersom regjeringen hadde ført en aktiv boligpolitikk.

Disse medlemmer mener mer må gjøres for å hjelpe unge inn på boligmarkedet, og at dette må være en naturlig del av en stortingsmelding om boligpolitikken. Disse medlemmer viser blant annet til at en samlet opposisjon på Stortinget, i representantforslaget Dokument 8:1 S (2011–2012), fremmet forslag om forbedringer i ordningen Boligsparing for ungdom (BSU). Dette er særlig viktig i lys av regjeringens nylige skjerping av egenkapitalkravet til 15 pst. ved kjøp av bolig, som isolert sett synes som et tiltak for å styrke bankene snarere enn å legge til rette for et mer velfungerende boligmarked. Disse medlemmer mener at dette kravet vil føre til at flere unge, innvandrere og andre med svak økonomi får enda større problemer med å komme inn på boligmarkedet. Regelen kan presse unge over i leiemarkedet og øke spekulasjonen der. Disse medlemmer mener det er behov for å senke egenkapitalkravet fra 15 til 10 pst., dvs. det nivået som gjaldt før den nylige økningen. Disse medlemmer understreker imidlertid at en grundig individuell vurdering av låntakeres økonomi må ligge til grunn for boliglånsopptak.

Disse medlemmer mener at BSU-ordningen må bedres. Disse medlemmer viser til at boligprisene er doblet på ti år, uten at beløpsgrensene i BSU har hengt med, og at godt over halvparten av de unge mellom 17 og 34 år mener at de har behov for 300 000 kroner i oppsparte midler for å kjøpe bolig. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i behandlingen av Dokument 8:29 S (2011-2012) stemte for økte beløpsgrenser til 300 000 kroner for totalt sparebeløp, 30 000 kroner for årlig sparebeløp og økt fradrag til 28 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre imøteser en melding om boligpolitikken. Disse medlemmer vil påpeke at dette er et område med et stort reform- og forenklingsbehov.

Disse medlemmer mener at regjeringen lukker øynene for en begynnende boligkrise i Norge. Det er viktig å legge til rette for at folk har et sted å bo, at det bygges nok boliger og at folk flest får råd til å bo i boligene. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at befolkningstallet i Norge vil stige kraftig i årene som kommer.

For å bidra til en endring mener disse medlemmer at unødige reguleringer og byråkrati må fjernes, for eksempel ved at de som bygger arbeidsbygg kun forholder seg til kommunen, og at kommunene har ansvaret for å koordinere med Arbeidstilsynet og håndtere spørsmål knyttet til arbeidsmiljøloven, eller at kommunene får anledning til å gi ansvarlig søker mulighet til å gi midlertidig brukstillatelse og opprettholde en ukes frist for kommunen til å gi ferdigattest.

Disse medlemmer viser til at mangelen på statlig samordning og en komplisert, tidkrevende og lite forutsigbar planprosess oppleves som utford-rende for mange utbyggere. Sammenhengen mellom satsing på boligbygging og infrastruktur må bedres. I pressområdene må det legges til rette for utbygging av enkel, rask og miljøvennlig transport til nye utbyggingsområder. I dag ser vi store uforløste boligutbyggingsområder som stanses eller forsinkes enten gjennom innsigelser, eller ved at staten ikke følger opp løfter. Eksempler på dette finner vi både på Nord-Jæren og i Drammen. Transportplansamarbeidet på Nord-Jæren har bakgrunn i et omfattende transportplanarbeid som ble satt i gang i de ti største byområdene i Norge i 1990. Arbeidet har pågått i mange år, og nå kan en se at det er fremmet innsigelser til flere av reguleringsplanene relevante for planen. I Drammen har verken den såkalte «Konnerudnedføringen» eller ny vei til Svelvik blitt bygget, samtidig som Drammen er den byen i landet med størst prosentvis vekst i boligprisene så langt i 2012. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at det utarbeides et avtaleregelverk for hvordan stat og kommune kan samarbeide om utbygging og infrastruktur, samtidig som det må gjøres lettere for grupper som i dag står utenfor boligmarkedet å få tilgang til bolig.

Det bygges i dag få boliger i Norge, og komiteens medlemmer fra Høyre viser til representantforslag Dokument 8:72 S (2011–2012) fra Høyre om tiltak for økt boligbygging.