3.2.10.1 Sammendrag

3.2.10.2 Komiteens merknader

3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at ramme 10 settes til 377 270 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 1 mill. kroner. For nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til flertallsmerknaden i avsnitt 2.1.2.

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 10 settes til 236 230 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 142 040 000 kroner.

En konkurransedyktig norsk fiskerinæring

Disse medlemmer viser til at norsk fiskerinæring er blitt en av landets absolutt viktigste næringer når det gjelder verdiskaping og eksportinntekter. Denne næringen er meget avhengig av gode rammevilkår og et byråkrati som er både effektivt og fremtidsrettet slik at en relativt raskt kan få svar på konsesjonssøknader og ikke minst gode beregninger hva gjelder kvotefastsettelse som er optimal for maksimal uttak av biomasse for de enkelte fiskebestander det fiskes på. Disse medlemmer mener at det skjemaveldet og godkjenningsregime som finnes innen fiskeriområdet må effektiviseres og reduseres kraftig. Det brukes i dag for mye tid og ressurser innen næringen til å fylle ut skjemaer og rapporteringer til offentlige myndigheter og direktorat. Det er også viktig at myndighetene opptrer mer samlet hva gjelder fremtidig utvikling innen oppdrettsnæringen.

Havbruksnæringen

Det er viktig at det legges opp til en fortsatt vekst innenfor oppdrett slik at produksjonen kan øke og næringen kan vinne markedsandeler. Disse medlemmer mener derfor det må åpnes for å tillate en økning i MTB (maksimalt tillat biomasse) også i de områdene langs kysten som ikke har fått den tidligere varslede 5-prosentøkningen grunnet lusesituasjonen, slik Troms og Finnmark har fått. Dette må kunne gjøres gjeldende når det kan dokumenteres at en har kontroll på lusesituasjonen. Disse medlemmer mener det også må legges opp til å tildele nye konsesjoner når forholdene ligger til rette for det. Disse medlemmer mener det må satses enda mer på markedsføring både innenlands og utenlands for å få solgt mer laks og ørret.

Disse medlemmer mener videre at det nå må vurderes å skille mellom laks- og ørretkonsesjoner slik at det er mulig å kunne tildele rene ørretkonsesjoner i områder der en frykter for villaksens fremtid, men samtidig har gode oppdrettslokaliteter.

Villfisknæringen

Disse medlemmer er opptatt av at den norske fiskeflåten skal være både lønnsom og effektiv innenfor de områder av fiskeriene en opererer i. Det må legges til rette for en variert fiskeflåte og det er viktig at man klarer å opprettholde lønnsomhet i alle ledd, uavhengig av fartøyets størrelse. Norsk fiskerinæring er i dag subsidiefri dersom en velger å se bort ifra føringstilskuddet. Det er viktig at næringen klarer seg uten alle former for tilskudd i fremtiden. Dersom en skal klare å få en tilstrekkelig lønnsomhet inn i alle ledd mener disse medlemmer at det også må vurderes å starte med en struktureringsordning også for den minste delen av fiskeflåten, da denne i dag er preget av liten lønnsomhet og det faktum at dagens små og moderne båter er langt mer effektive enn det de gamle mindre sjarkene var.

Sjøpattedyr

Disse medlemmer mener det er manglende fokus fra regjeringen og stortingsflertallet når det gjelder selfangst og hvalfangst. Vi ser dessverre nå en utvikling der stadig færre skuter går i isen for å fangste. Disse medlemmer mener regjeringen må gjøre en betydelig større internasjonal jobb knyttet til forståelsen av hvorfor vi fangster sel og hval. Fra myndighetenes side må man løse problemene knyttet til mottakssituasjonen samt hvilke skuter som kvalifiserer for å dra i isen etc. Når det gjelder hvalfangst mener disse medlemmer regjeringen må endre dagens system med soneinndeling om hvor det kan fangstes og når. Dette skulle ikke være nødvendig all den tid at det fastsettes en totalkvote på antallet dyr som skal kunne fangstes.

Oppsummering

Disse medlemmer viser til at regjeringen siden høsten 2011har signalisert at de vil komme med en egen sjømatmelding som vil omfatte fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår. De siste signaler viser at Stortinget kan få denne meldingen til behandling tidligst våren 2013. Disse medlemmer har forventninger til at denne meldingen omfatter hele verdikjeden i fiskerinæringen for å sikre rammevilkårene for fiskeri- og havbruksnæringen og Norge som sjømatnasjon i fremtiden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår med sikte på å tilpasse disse bedre til en virkelighet med åpen internasjonal konkurranse og svingninger i eksportmulighetene.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2013 legge frem forslag om en justering av fiskerfradraget slik at dette tar høyde for lønns- og prisveksten fra og med justeringen i 2009 og frem til og med lønnsoppgjørene våren 2013.»

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 settes til 373 270 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 5 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at de viktigste utfordringene for fiskeri og havbruk er:

• Fiskeriene må få rom til bærekraftig vekst.

• Begrensede muligheter for vekst i havbruksnæringen.

Som første steg vil disse medlemmer:

• Skape mer lønnsomhet fiskerinæringen gjennom strukturtiltak og fornying av råfiskloven.

• Garantere markedsadgang for norsk fiskeeksport.

Disse medlemmer viser til at den ferske SINTEF-rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» er hyggelig lesing for alle som er interessert i næringslivet langs kysten. I dag omsetter norsk sjømatnæring for 90 mrd. kroner. Forskerne mener omsetningen kan vokse til 250 mrd. kroner i 2030, og 550 mrd. kroner i 2050. En slik økning vil ha stor betydning for lokalsamfunn langs hele kysten. Verdens befolkning øker og det blir flere munner å mette. I likhet med oljenæringen kan norsk sjømatnæring utvikles til å bli eksportører av kunnskap, tjenester og utstyr til internasjonale markeder.

Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen eksporterer for rundt 50 mrd. kroner årlig. Det betyr at næringen er sårbar for internasjonale konjunkturer. Disse medlemmer vil bidra til stabilitet i kronekurs og rentenivå gjennom en ansvarlig økonomisk politikk. I tillegg er det viktig å sikre god markedsadgang for å få solgt fisken. Disse medlemmer mener Norge må prioritere arbeidet med et avtaleverk med EU og andre handelspartnere, da norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som gir langsiktighet både av hensyn til bærekraftig forvaltning og økonomi. Disse medlemmer er bekymret over at det stilles spørsmålstegn ved EØS-avtalen fra sentrale personer i regjeringen. I tillegg kan tolløkningen på ost og kjøtt bli uheldig for norske fiskeriinteresser.

Disse medlemmer peker på at havbruksnæringen er svært viktig for Norge. Det er rom for videre vekst i næringen, men veksten må skje på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for økt vekst gjennom å øke maksimal tillatt biomasse der det er forsvarlig.

Disse medlemmer peker videre på at oppdrettsnæringen spiller en viktig rolle langs kysten, både i form av arbeidsplasser og store skatteinntekter. Samtidig er det viktig at miljøinteresser ivaretas. Det er faglig uenighet om hvorvidt oppdrettsnæringen utgjør en trussel mot villaksen, bl.a. som en følge av rømming og lakselus. Disse medlemmer foreslår derfor bevilget 10 mill. kroner for oppstart av en genbank for villaks i sitt alternative budsjett.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å selge «grønne» konsesjoner for lakseoppdrett, og at deler av salgssummen skal gå til fylkeskommuner. Dette mener disse medlemmer at er en lite optimal løsning. Det beste er at midlene går til å styrke lokal verdiskaping i de kommunene som berøres av de nye oppdrettskonsesjonene. Når man blir vertskommune for et oppdrettsanlegg, vil det oppstå både positive og negative ringvirkninger. Nye arbeidsplasser og økonomisk aktivitet er positivt. Miljøutfordringer og en kraftig økning i behovet for å gjøre investeringer i infrastruktur og kommunale bygg kan belaste en stram kommuneøkonomi. Disse medlemmer ønsker at deler av salgsinntekten skal gå til de kommuner som blir direkte berørt av de nye konsesjonene. Med «berørt» mener disse medlemmer at kommunen er lokalitet for oppdrettsanlegg eller slakteri. Midlene skal brukes til miljøtiltak lokalt eller til å forbedre konkurransekraften i vertskommunen og omkringliggende strøk, f.eks. gjennom investeringer i vei. Dette gjøres ved at pengene tildeles kommunale næringsfond, formelt underlagt kommunestyret. Næringsfondene skal forvaltes langsiktig, lokalt og profesjonelt, og i utgangspunktet skal midlene brukes til å øke næringsattraktiviteten i vertskommunen.

3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 10 holdes uendret i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem understreker at fiskeri- og havbruksnæringen er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det er gledelig at en norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer har gjort at fiskeribestandene stort sett er høye sammenliknet med for eksempel EU.

Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien påvirker miljøet; genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og etter 40 års drift er det nå viktig at man får til faktiske endringer. Dette medlem mener det må være en prioritert oppgave å løse disse problemene innen utgangen av 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi ikke vil løse miljøutfordringene før det er for sent.

Forskning og teknologiutvikling er avgjørende for muligheten til bærekraftig og lønnsom produksjon i havbruksnæringen på sikt. Dette medlem peker på at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslår å bevilge 50 mill. kroner utover regjeringens forslag til forskning og teknologiutvikling for bærekraftig fiskeoppdrett under rammeområde 16.

3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 403 270 000 kroner under rammeområde 10, som er 25 000 000 kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at Norge med vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner, og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig og allsidig sjømatnæring.

Dette medlem mener det er en forutsetning at Norge gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer. Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles kraftig, og ha som hovedmål å sørge for miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal verdiskaping.

Dette medlem mener at fiskeressursene er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen og regionalt folkevalgte.

Dette medlem er av den oppfatning at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene. Norge må i internasjonale forhandlinger være en pådriver for å få et mer bærekraftig fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen i Barentshavet og Nordsjøen.

Dette medlem er positiv til at det åpnes for en vekst i havbruksnæringen som tar høyde for årlig antatt vekst i markedene, og mener at veksten i havbruksnæringen bør fordeles mellom vekst i form av nye konsesjoner og vekst i konsesjonsvolum (MTB).

En vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra til at næringen med lave kostnader kan realisere veksten, og vil således bidra positivt sett i lys av finansuroen som også har preget Norge de siste årene. Dette medlem mener at en vekst via økning i konsesjonsvolumet vil bidra positivt i forhold til at de mest bærekraftige lokaliteter blir bedre nyttiggjorte. En økning i konsesjonsvolumet vil for den enkelte oppdretter kun bli realisert hvis oppdretteren har tilgang til lokaliteter som har bærekraft for en økt produksjon. Dette medlem mener en slik justering i konsesjonspolitikken vil bidra positivt i forhold til å utvikle havbruksnæringen i en mer bærekraftig retning.

Dette medlem mener at veksten i næringen bør følge føre-var-prinsippet slik at man kan ha kontroll over sykdomsutbrudd, rømming og spredning av torskelus. Det bør stilles strenge krav til lokalisering av oppdrettsanleggene, for å hindre at de lokale kysttorsk stammene kan rammes av sykdom eller blandes genetisk med oppdrettstorsken, slik vi har sett altfor mange eksempler på knyttet til laksenæringen. Dette medlem vil i så måte vise til forslag om totalt 50 mill. kroner til ulike tiltak knyttet til bevaring av villaksstammen under rammeområde 13 i denne innstilling.

Dette medlem mener at nettolønnsordningen for sjøfolk medfører at arbeidskraften forsvinner fra fiskeflåten og over til øvrig skipsfart på grunn av regjeringens grove forskjellsbehandling mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen og ansatte på fiskefartøy. Dette medlem er uenig i en slik politikk og vil avvikle nettolønnsordningen.

Dette medlem viser til at regjeringen har satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder de siste årene. Dette medlem har ikke støttet regjeringens kartlegging av oljeforekomster utenfor Lofoten og Vesterålen, da disse områdene er noen av verdens viktigste gyteområder for en rekke fiskearter. Dette medlem støtter heller ikke det kartleggingsarbeidet som regjeringen legger opp til skal skje utenfor Jan Mayen og i Barentshavet i 2013. I stedet mener dette medlem at det er fornuftig å øke bevilgningene til havforskning. Avstanden mellom det som kreves av leveranser fra Havforskningsinstituttet og hva det er mulig å levere med dagens økonomiske rammer fra regjeringen er økende. Dette medlem mener at det er viktig å tette kunnskapshull når det gjelder oppdatering av forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet i 2013 og 2014, og økt kunnskap om marginale bestander som er viktige i økosystemet.

Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til ressursforskning gjennom Havforskningsinstituttet med 20 mill. kroner over rammeområde 16 i denne innstilling.

Dette medlem viser videre til at tilskudd til næringstiltak i fiskeriene går til garantilott, føringstilskudd, tilskudd til mottaksstasjoner, tilskudd til selfangsten og tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskaper. Regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner til dette i 2013, samme beløp som i 2012 og noe som er en reduksjon i bevilgningene sammenlignet med tidligere år.

Dette medlem mener at satsing på føringstilskudd og et godt utbygd nett av mottaksstasjoner er avgjørende for å opprettholde en differensiert flåtestruktur. Uten dette vil det mange steder være umulig å være bosatt for yrkesfiskere med små båter, og det vil igjen føre til at verdifulle fiskeressurser ikke blir utnyttet. Vi har i mange år sett en utvikling med nedleggelse av stadig flere fiskeindustribedrifter og denne trenden frykter vi vil fortsette. For å snu denne utviklingen er både føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner særdeles viktig.

Dette medlem viser til at regjeringens politikk heller ikke på dette området er i tråd med løftene som er gitt velgerne, jf. Soria Moria II-erklæringen, hvor det bl.a. står at regjeringen vil:

«- sikre en desentralisert mottaksstruktur gjennom avsetning til førings-ordninger og mottaksstasjoner der det ikke er andre alternativer for levering»

Dette medlem foreslår derfor at bevilgningene til «Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene» økes med 25 mill. kroner i 2013.

3.2.10.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 10

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.