3.2.21.1 Sammendrag

3.2.21.2 Komiteens merknader

3.2.21.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at regjeringen i sin politiske plattform, Soria Moria II, går inn for å opprettholde formuesskatten, men arbeide med endringer som bidrar til mer rettferdig fordeling og bedre rammebetingelser for norsk næringsliv.

Flertallet viser til at formuesskatten pr. i dag er avgjørende for å sikre skatt etter evne. Flertallet er tilhenger av en generell og moderat formuesskatt på personlig nettoformue over romslige fribeløp, og der verdsettelsen er rettferdig og avhenger mer av formuens reelle verdi enn av dens sammensetning. Flertallet vil i denne sammenheng vise til at regjeringen har gjort mye for å gjøre formuesskatten mer omfordelende og mer rettferdig. Bunnfradraget er økt fra 151 000 kroner i 2005 til foreslått 870 000 kroner i 2013. Endringen har medført at andelen som betaler formuesskatt, er om lag halvert. Samtidig er aksjerabatten og 80-prosentregelen fjernet, ligningsverdiene av næringseiendom er økt og ligningsverdiene av de dyreste boligene er økt med det nye verdsettingssystemet. Det har medført at personer med store formuer har fått en skatteskjerpelse.

Flertallet viser til at regjeringens forslag om økning i bunnfradrag for 2013 vil medføre at om lag 50 000 færre personer må betale formuesskatt i 2013. Finansieringen av denne økningen i bunnfradrag er gjort ved å øke ligningsverdien av sekundærbolig og næringseiendom fra 40 pst. til 50 pst. av anslått markedsverdi. Flertallet mener denne endringen kan være med på å redusere prispresset på bolig gjennom at det blir mindre gunstig å investere i bolig nr. 2. Samtidig medfører økningen i bunnfradraget at færre vil måtte betale formuesskatt på bolig nr. 1.

Flertallet viser til at det i forbindelse med offentliggjøringen av skattelistene har blitt satt søkelys på formuesskattens betydning for skattleggingen av landets rikeste. En fjerning av formuesskatten vil blant annet medføre at landets 100 rikeste får et skattekutt på 79 pst. Fem av disse betalte en inntektsskatt på under 10 000 kroner i 2011, og blir i praksis for nullskattytere å regne uten formuesskatt. Flertallet mener dette vil være urimelig. Flertallet mener formuesskatten, i tillegg til å tilføre statskassen rundt 15 mrd. kroner, og bidra til progressiviteten i skattesystemet, er av stor betydning for skattesystemets legitimitet.

3.2.21.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår at ramme 21 settes til -1 063 300 214 000 kroner, som er en reduksjon i inntekter i forhold til regjeringens forslag på 22 381 000 000 kroner.

Disse medlemmer mener skatte- og avgiftslettelser vil stimulere flere til å arbeide og at et lavere skattenivå vil gjøre det mulig for flere mennesker å leve av egen inntekt.

Disse medlemmer viser til oversiktstabell innledningsvis i denne innstillingen. Disse medlemmer viser også til mer detaljert omtale av Fremskrittspartiets skatteopplegg i Innst. 3 S (2011–2012).

3.2.21.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 21 settes til -1 080 745 214 000 kroner, som er en reduksjon i inntekter fra skatter, avgifter og toll i forhold til regjeringens forslag på 4 936 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til disse medlemmers merknader til rammeområde 21 Skatter, avgifter og toll under kapittel 4 i Innst. 3 S (2012–2013).

3.2.21.2.4 Merknader fra komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 21 settes til 1 086 901 514 000 kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 1 220 300 000 kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative skatte- og avgiftsopplegg, som er presentert i Innst. 3 S (2011–2012). Her framgår det at dette medlem foreslår bokførte skatte- og avgiftslettelser, primært for familier, bedrifter og frivillig arbeid, på 5 363,7 mill. kroner, og bokførte skatte- og avgiftsskjerpelser, primært gjennom økte «grønne skatter» som gir en bedre samfunnsøkonomisk prising av miljø- og klimaskadelig aktivitet, på 6 584 mill. kroner. Den samlede påløpte skatte- og avgiftsskjerpelsen er på 59,8 mill. kroner.

3.2.21.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at rammeområde 21 settes til 1 084 705 214 000 kroner, noe som er en reduksjon på 976 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem er skuffet over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet anledningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. Det er i det store og hele vanskelig å se regjeringens mål med skattepolitikken, annet enn at nivået fra året før og året før og året før skal holdes uendret, og en slags symbolpolitikk om «å ta de rikeste».

Konsekvensen av regjeringens skattepolitikk er at statlig og utenlandsk eierskap i norsk næringsliv blir kraftig favorisert, heller enn det spredte, private norske eierskap Venstre ønsker. Spesielt i en tid med en svært urolig og uoversiktlig økonomisk situasjon hos mange av våre handelspartnere og fare for økning i konkurser og arbeidsledighet burde politikken vært lagt om i en retning som belønnet dem som ville investere i ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser, spesielt innenfor områder som klima- og miljøteknologi og ved å stimulere til mer miljøvennlig omstilling i det øvrige norske næringslivet.

Tidspunktet for en slik omlegging er definitivt nå. Både det forhold at klimaproblemene er vår tids største politiske utfordring og at regjeringen skal holde det samlede skatte- og avgiftsnivået uendret tilsier en langt mer offensiv omlegging enn regjeringens forsiktige endring av enkelte avgifter.

Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd, og mindre skatt på arbeid, og foreslår i Venstres alternative budsjett en slik omlegging fra rød til grønn skatt på om lag 9 mrd. kroner. Dette medlem foreslår videre endringer og omlegging i skatte- og avgiftssystemet på ytterligere 2,5 mrd. kroner slik at Venstre i sitt alternativ foreslår endringer i regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor en ramme på knappe 12 mrd. kroner, med en netto skatte- og avgiftslette på 976 mill. kroner.

I tillegg til en kraftfull omlegging fra rød til grønn skatt hvor miljøavgiftene økes med om lag 9 mrd. kroner, hvor det innføres skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport og miljøinvesteringer i egen bolig og hvor en rekke skatte- og avgiftsarter miljødifferensieres foreslår dette medlem to tydelige grep i skattepolitikken.

Det ene er en omlegging av minstefradrag/personfradrag/toppskatt og trygdeavgiften. Trygdeavgiften økes med 0,5 pst. samtidig som prosentsatsen økes med 5 pst. og beløpsgrenser i minstefradraget økes betydelig (10 000 kroner), personfradraget økes (1 850 kroner) og innslagspunktet i toppskatten heves (ca. 15 000 kroner). Dette har tre hovedformål. For det første gir det en mer utjevnende effekt (jf. tabellen under), for det andre bidrar det til underfinansieringen av folketrygden og for det tredje stimulerer det til mer arbeid og dermed økte skatteinntekter (dynamisk effekt).

Som det framgår av tabellen under vil en slik omlegging gi netto skattelette til alle arbeidsinntekter under 1 mill. kroner, mens det gir en skatteskjerpelse på inntekter over 1 mill. kroner.

Det andre er en omlegging, fornying og forenkling av momssystemet.

Konkret foreslår dette medlem at økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer (i dag 15 pst.) oppheves og at den generelle moms-satsen reduseres med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette for privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert på ca. 1,5 mrd. kroner.

Dette medlem foreslår videre en rekke andre endringer i skatte- og avgiftsopplegget, bl.a. økt bunnfradrag i formuesskatten, gjeninnføring av 10 pst. aksjerabatt, styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet, styrking av Skattefunn-ordningen og rett til bunnfradrag for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås videre at arveavgiften avskaffes, at det innføres et eget skattestimuli (Kapitalfunn) for langsiktig investering i ny næringsvirksomhet. På den annen side foreslås det en rekke økninger i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle grupper av arbeidstakere fjernes.

Dette medlem foreslår videre en del endringer for å redusere antallet AFP-pensjonister og for å få flere til å stå lenger i arbeid i tråd med hovedintensjonene i pensjonsforliket. Venstre foreslår i sitt alternative budsjett derfor et eget skattefradrag på 6 000 kroner for arbeidstakere mellom 62–67 år, kombinert med økt trygdeavgift for AFP-pensjonister. Samlet mener dette medlem at disse tiltakene (en kombinasjon mellom gulrot og pisk) vil gi 2 000 færre AFP-pensjonister årlig. I tillegg legger dette medlem til grunn at Venstres opplegg samlet sett vil medføre at 3 000 flere går fra dagpenger til lønnet arbeid og at dette vil ha en positiv effekt på så vel inntekts- som utgiftssiden i budsjettet. Dette medlem understreker at dette er et svært nøkternt anslag. Dette medlem viser til nærmere samlet omtale av Venstres forslag om tiltak for å få flere i arbeid under rammeområde 7 i denne innstilling.

Dette medlem vil stimulere til et sunnere kosthold/livsstil gjennom en omlegging av mva.-systemet kombinert med høyere tobakksavgifter og fjerning av taxfree-ordningen for tobakk. I foreslår dette medlem en rekke mindre endringer i mva.-regelverket bl.a. knyttet til fritak for mva. for e-bøker, billettsalg ved idrettsarrangement og heving av grensen for avgiftsfri import til 500 kroner.

Dette medlem er svært opptatt av å legge forholdene best mulig til rette for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak – ikke minst slik at flere skal ta et slikt yrkesvalg. Derfor foreslår Venstre i sitt alternative statsbudsjett en rekke forbedringer for selvstendig næringsdrivende bl.a. en egen Kapitalfunn-ordning og å øke maksimalt sparebeløp i OTP for enkeltpersonsforetak til 6 pst. I tillegg foreslår dette medlem bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende (nærmere omtalt under rammeområde 7 i denne innstilling) og gjeninnføring av en egen tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats (nærmere omtalt under rammeområde 16).

Dette medlem viser for øvrig til Innst. 3 S og Innst 4 L (2012–2013) for en detaljert beskrivelse av dette medlems forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget.

3.2.21.3 Oppsummering av forslag til rammebeløp for rammeområde 21

Det vises til avsnitt 3.3 nedenfor for samlet oppsummering av forslag til netto rammevedtak.