Taksering for eiendomsskatteformål kan medføre
betydelige kostnader for kommunene. I noen kommuner kan takseringsutgiftene
bli så høye at kommunene unnlater å skrive ut eiendomsskatt fordi
de ikke vil ta kostnaden med å gjennomføre taksering. Samtidig ligger
eiendomsskattetakstene etter gjeldende regler fast i 10 år etter
taksering for alle eiendommer utenom kraftverk. Dette innebærer
at takstgrunnlaget gjennom denne perioden kan ha beveget seg langt
fra eiendommens markedsverdi.
I 2009 og 2010 ble det innført markedsbaserte verdsettingssystemer
for hhv. bolig- og næringseiendom for formuesskatteformål. De nye
systemene har forbedret formuesverdiene vesentlig for disse eiendomstypene,
blant annet ved at formuesverdiene er koblet til den underliggende markedsutviklingen.
Dette aktualiserer spørsmålet om en skal åpne for at kommunene skal kunne
bruke det underliggende formuesskattegrunnlaget for bolig- og næringseiendom
også for eiendomsskatteformål. Ved å gi kommunene anledning til
å utnytte allerede tilgjengelig offentlig informasjon, kan de kommunale takseringskostnadene
reduseres.
I Prop. 1 LS (2011–2012) ble det varslet at:
«Departementet vil arbeide for å finne en løsning som
gjør at kommunene innenfor visse bestemmelser kan dra nytte av de
nye verdsettingssystemene i formuesskatten ved utskriving av eiendomsskatt.
Det tas sikte på å legge fram et høringsnotat om problemstillingene
knyttet til bruk av formuesverdier for eiendomsskatteformål rundt
årsskiftet 2011 – 2012, slik at saken kan presenteres for Stortinget
i løpet av 2012.»
Som oppfølging av dette fremmet departementet i
høringsnotat 28. mars 2012 forslag til et nytt, frivillig takseringsalternativ
ved utskriving av kommunal eiendomsskatt.
Regjeringen foreslår at kommunene innenfor visse
rammer skal kunne benytte formuesgrunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt
på bolig. Formuesgrunnlagene for næringseiendom er i prinsippet
godt egnet for eiendomsskattetaksering, men langt fra alle næringseiendommer
er tilordnet en formuesverdi fastsatt etter de nye formuesreglene.
Blant annet verdsettes alle børsnoterte aksjer til børsverdien,
slik at en ikke har en egen verdsetting av eiendom som eies gjennom
børsnoterte selskaper. Forslaget omfatter derfor ikke næringseiendom.
Formuesgrunnlagene for fritidseiendom og andre eiendomstyper er
per i dag så mangelfulle at de ikke bør brukes for eiendomsskatteformål.
Kommuner som ønsker å benytte forslaget til et nytt takseringsalternativ
for bolig, må derfor fortsatt verdsette øvrige eiendomsskattepliktige
eiendommer etter dagens regler.
Forslaget innebærer at kommunene skal kunne hente
ut relevante eiendomsdata fra en internettbasert portal utviklet
av skatteetaten. For å sikre at eiendomsskatte-grunnlagene ikke
overstiger boligens markedsverdi, innebærer det nye systemet at
det innføres en obligatorisk reduksjonsfaktor for bolig på 0,67
i skatteåret 2014, dvs. at formuesgrunnlaget reduseres med 33 pst.
Som en konsekvens av regjeringens forslag til endringer i formuesskatten
(jf. proposisjonens punkt 3.1), endres den obligatoriske reduksjonsfaktoren
til 0,8 med virkning fra og med skatteåret 2015, dvs. at formuesgrunnlaget
reduseres med 20 pst. Kommunene skal fortsatt kunne bruke en lokal
reduksjonsfaktor og eventuelt bunnfradrag.
Kommunene må selv vurdere virkningene ved bruk
av det nye takseringsalternativet for bolig. Dette gjelder både
praktiske og administrative forhold og hvordan boligtaksering med
utgangspunkt i formuesgrunnlaget vil slå ut i eiendomsskatteinntektene
til kommunen sammenlignet med taksering etter dagens regler. Det
foreslås at kommunene kan velge å benytte det nye takseringsalternativet
for bolig fra og med 2014.
Etter at departementets forslag ble sendt på høring
er det vedtatt nye saksbehandlingsregler for eiendomsskatt, jf.
lov 22. juni 2012 nr. 44 om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29
om eigedomsskatt til kommunane. Endringsloven inneholder også en
teknisk revisjon av gjeldende takseringsregler. Dette medfører blant
annet ny paragrafinndeling i eigedomsskattelova kapittel 3 om skattegrunnlaget.
De nye reglene trer i kraft fra og med 2013. Departementets merknader
til de ulike lovbestemmelsene er inntatt i kapittel 8 i proposisjonen.
Departementet viser til forslag om endringer
i eigedomsskattelova § 8 A-1 nytt tredje ledd, ny § 8 C og § 19
annet ledd. Det foreslås at endringene trer i kraft fra og med 2014.
På bakgrunn av regjeringens forslag til endringer i formuesskattereglene,
endres forslaget til ny § 8 C med virkning fra og med 2015. Departementet
viser til forslag til ikrafttredelsesbestemmelse.
Videre viser departementet til forslag om endring
av ligningsloven § 9-2 nr. 4. Departementet foreslår at endringen
i ligningsloven § 9-2 trer i kraft straks.
I Prop. 1 LS (2011–2012) punkt 27.1 skrev departementet
at avhengig av «høringsmerknadene kan forslaget eventuelt gi kommunene
anledning til å implementere det nye regelverket med virkning fra
skatteåret 2013».
Arbeidet med å taksere eiendomsskattepliktige eiendommer
må settes i gang tidsnok til at kommunen kan anslå skatteinntektene
i budsjettet for det kommende skatteåret. For at kommunene skal
kunne vedta å benytte forslaget til et nytt takseringsalternativ
for bolig allerede i 2013, må portalen og nødvendige lovendringer
mv. være på plass høsten 2012.
I tillegg opplyser Skattedirektoratet at om
lag 10 pst. av boligene i Norge ikke har innrapportert tilstrekkelige
opplysninger til å fastsette en ny for-muesverdi etter boligmodellen.
Ved ligningen for inntektsåret 2010 fikk slike boliger fastsatt
boligverdien ved skjønn. Det arbeides med å forbedre formuesverdiene
for denne gruppen boliger med virkning for inntektsåret 2011, i
tillegg til å rette opp enkelte andre forhold knyttet til boligtakseringssystemet.
Disse forbedringene vil få betydning for eiendomsskatteåret 2014.
I høringen uttaler Skattedirektoratet at etaten «vil
kunne levere de etterspurte dataene, med en tilfredsstillende sikkerhet
og sporbarhet, til kommunene for utskriving av eiendomsskatt for 2014.
Dette under forutsetning at arbeidet påbegynnes i september 2012».
Etter en samlet vurdering foreslår departementet som
i høringen at det nye takseringsalternativet kan benyttes av kommunene
fra og med skattåret 2014. Som en konsekvens av regjeringens forslag
til endringer i formuesskattereglene, må forslaget til nytt takseringsalternativ
for bolig justeres med virkning fra og med skatteåret 2015. Departementet
viser til forslag til ikrafttredelsesbestemmelser.
Kommunestyret avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt
i kommunen. Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med
budsjettet hvilke regler og satser som skal benyttes ved utskrivingen.
Dette betyr at kommunen kan vedta å benytte det nye takseringsalternativet
etter at klagefristen for formuesfastsettingen, som legges til grunn
ved utskrivingen for det kommende skatteåret, er utløpt.
For å sikre at eieren gis anledning til å klage
på formuesverdiene med virkning for det kommende eiendomsskatteåret,
foreslår departementet en regel i ligningsloven som utvider klagefristen
for fastsetting av formuesverdi på fast eiendom. Den særlige fristregelen
gjelder kun boligeiendom i kommuner som vedtar å benytte forslaget
til et nytt takseringssystem for bolig. Det betyr at eieren i innføringsåret
even-tuelt kan klage på formuesverdien ved ligningen etter at klagefristen
etter ligningsloven § 9-2 nr. 4 første punktum er utløpt. Den særlige
fristregelen gjelder også det året kommunen gjeninnfører bruk av
for-muesgrunnlag ved takseringen. For etterfølgende år gjelder de
alminnelige klagefristreglene i ligningsloven.
I høringsnotatet foreslår departementet at eieren gis
en særskilt klagefrist på seks uker fra kommunestyret vedtar utskriving
av eiendomsskatt for det kommende skatteåret. LVK uttaler at skattyter
ikke mottar eiendomsskattegrunnlaget ved kommunestyrets beslutning
om å skrive ut eiendomsskatt. Det innebærer at skattyterne som oftest
ikke kjenner eiendomsskattegrunnlaget før den foreslåtte klagefristen
er utløpt.
Departementet er enig i at en utvidet klagefrist
i innføringsåret bør starte fra det tidspunkt eieren blir informert
om eiendomsskattegrunnlaget. Etter eigedomsskattelova § 14 siste
ledd skal kommunen sende eieren en skatteseddel, som blant annet
inneholder nødvendige opplysninger om eiendomsskattetaksten.
Departementet foreslår å justere høringsforslaget
slik at eieren gis en klagefrist på seks uker fra det tidspunkt
skatteseddelen blir mottatt fra kommunen, se forslag om endring
av ligningsloven § 9-2 nr. 4.
KS mener utskriving av eiendomsskatt på grunnlag
av formuesgrunnlaget vil føre til at kommunene går glipp av et stort
inntektspotensial, selv om mange kommuner i dag bruker et lavt takstnivå.
Etter det KS kjenner til, er det store variasjoner i kostnadsnivå
ved taksering mellom kommunene. Takseringskostnadene er som regel knyttet
til verdsetting av verk og bruk. Fjerning av kravet til befaring
også i dagens takseringsordning vil medføre samme besparelse som
departementet ønsker å oppnå. KS peker videre på at det er knyttet
kostnader til taksering etter departementets forslag. Blant annet
må det utvikles og kjøpes inn nye dataprogramløsninger. KS peker også
på at departementet ikke har utredet de økonomiske konsekvensene
ved å benytte formuesgrunnlagene ved utskriving av eiendomsskatt.
Etter departementets syn vil forslaget innebære en
mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig offentlig informasjon og
bidra til å redusere kostnadene knyttet til taksering av bolig for
de kommunene som velger å bruke det nye systemet. Særlig vil oppheving
av kravet til befaring av boligeiendommene bidra til å redusere
kommunenes takseringskostnader. Skatte-etaten vil i en overgangsfase
kunne få flere klager på formuesverdiene enn det de gjør i dag,
noe som kan øke ressursbruken knyttet til klager. Samtidig vil kommunene
få tilsvarende mindre arbeid knyttet til klager på verdsettelsen.
Det er videre positivt at kvaliteten på ligningsverdiene vil øke,
gitt at flere skattytere vil klage på eiendomsskatten enn på formuesskatten,
ettersom eiendomsskatten er en objektskatt som innkreves uavhengig
av formue og inntekt for øvrig.
Skatteetatens kostnader knyttet til økning i
antall klager som følge av forslaget er av Skattedirektoratet estimert
til 6 årsverk, dvs. om lag 4 mill. kroner. Skattedirektoratet anslår
på usikkert grunnlag kostnadene ved å utvikle første versjon av
portalen til 19 til 25 mill. kroner. Videre vil drift og forvaltning
av portalløsningen kreve om lag 5 mill. kroner årlig. Skattedirektoratet
har i høringen anslått kostnadene til innhenting av manglende boligdata
for eiendom som i dag ikke blir formuesverdsatt etter boligmodellen,
til om lag 2 mill. kroner. I tillegg kommer kommunenes kostnader.
Forslaget bidrar isolert sett til at eiendomsskattegrunnlaget
kan variere med den underliggende prisutviklingen for boliger. Dersom
trenden med stigende boligpriser fortsetter, bidrar dette isolert
sett til å øke eiendomsskattegrunnlaget og dermed kommunenes inntekter
fra eiendomsskatt på bolig, alt annet likt.
Kommunene kan fortsatt årlig fastsette både bunnfradrag
og eiendomsskattesats, slik at en økning i eiendomsskattegrunnlaget
ikke nødvendigvis vil slå ut i høyere eiendomsskatt.
Det nye verdsettingssystemet vil gjøre det rimeligere
å innføre eiendomsskatt på bolig for kommuner som i dag ikke har
det. 2011 hadde 197 av 430 kommuner eiendomsskatt på bolig i hele eller
deler av kommunen. Ettersom kommunene selv kan bestemme om de vil
skrive ut eiendomsskatt, og det nye systemet er en frivillig løsning,
er det vanskelig å anslå hvordan forslaget vil påvirke kommunenes
samlede eiendomsskatteinntekter. Det er likevel rimelig å anta at
de samlede eiendomsskatteinntektene vil øke. Dette skyldes både
at flere kommuner vil ønske å innføre eiendomsskatt i hele kommunen,
og at kommuner som skal omtaksere eiendommer, ikke utsetter dette
utover gjeldende 10-årsgrense.
Bruk av formuesgrunnlagene for bolig for eiendomsskatteformål
innebærer at man benytter et relativt grovt sjablongmessig system
som baserer seg på gjennomsnittlige verdier for en boligtype i et
bestemt område. Sjablongen fanger i mindre grad enn en detaljert
taksering med befaring opp forskjeller på tomter, standard mv. Spesielt
kostbare eiendommer vil derfor kunne komme forholdsvis bedre ut
i et slikt system enn i et system med individuell taksering og befaring,
mens boliger med lavere verdi enn gjennomsnittet kan komme dårligere
ut. Den obligatoriske sikkerhetsventilen sikrer imidlertid at de
negative utslagene begrenses for de mindre verdifulle eiendommene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler
ikke regjeringens iver for å legge forholdene best mulig til rette
for innføring av kommunal eiendomsskatt. Disse medlemmer finner
det underlig at regjeringen velger å bruke ressurser på å finne
nye grep for å skattlegge innbyggerne. Disse medlemmer mener
samtidig at folks hjem ikke skal være et skatteobjekt, og disse
medlemmer vil derfor gå imot regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg
at regjeringen presser på for at kommunene skal skrive ut eiendomsskatt.
Det er tidligere foretatt endringer når det gjelder Fylkesmannens tildeling
av skjønnsmidler, og nå foreslås det at kommunene innenfor visse
rammer skal kunne benytte formuesgrunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt
på bolig. Disse medlemmer viser til at Høyre mener
innføring av eiendomsskatt er en beslutning som overlates det lokale
demokrati. Ut fra et rasjonelt og kostnadsmessig perspektiv, er
det åpenbare gevinster i å åpne for en slik samkjøring av formuesskatt
og eiendomsskatt, men disse medlemmer beklager at
det dermed også blir enklere for kommunene å vedta innføring av
eiendomsskatt. Disse medlemmer registrerer også at
eiendomsskattegrunnlaget vil, for en kommune som velger denne løsningen,
automatisk justeres med markedsprisene. I dagens system ligger taksten fast
i minimum en tiårsperiode. Forslaget innebærer dermed en skatteskjerpelse
i forhold til dagens system.
Disse medlemmer merker seg at
nærings-eiendommer og fritidseiendommer holdes utenfor den foreslåtte
endringen og slutter seg til dette, men savner at regjeringen tar
tak i den praksis som utvik-ler seg når det gjelder høyt eiendomsskattegrunnlag
for næringslivet og viser til egen omtale av dette i denne innstillingen.