21.1.1 Boligsparing for ungdom (BSU)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig. En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet for sin investering samt større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen er et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener ordningen bør styrkes kraftig. Disse medlemmer foreslår å heve øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve årlig maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen til 28 pst.

Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 16-10 annet ledd skal lyde:

Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent av innbetalt sparebeløp.

§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum skal lyde:

Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke overstige 300 000 kroner.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.2 Individuell pensjonssparing

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med individuell pensjonssparing under den nåværende regjeringen er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Disse medlemmer vil reversere innstrammingene og øke beløpet tilbake til nivået som var under regjeringen Bondevik II. Det er viktig å stimulere privat sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og utbetalinger fra pensjonen.

Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:

«I

I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning gjøres følgende endring:

§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person ikke overstige 40 000 kroner.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:

Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.

III

Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med 1. januar 2013.

Endringen under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.3 Skattefunn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kunnskapsutvikling, herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk vekst, spesielt når Norge er på vei inn i en tid med enda tydeligere kunnskaps- og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter må omstilles og ut-vikle nye produkter for å overleve.

Disse medlemmer ønsker å styrke Skattefunn-ordningen ut over regjeringens forslag og ønsker å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner, fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner og fjerne regelen om at kostnader ved personale og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer pr. år, samt å etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.

Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 16-40 annet ledd bokstav a og b skal lyde:

(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:

• a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.

• b. Skattyters kostnader til forsknings- og utvik-lingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.

§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:

• c. Kostnadsrammene i bokstav a og b skal oppreguleres årlig i henhold til konsumprisindeksen.

II

Endringene under I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

Komiteens medlem fra Venstre ønsker et politisk skifte i skattepolitikken – et grønt skatteskifte hvor beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig atferd. Med Venst-res skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt med forbruk og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet. Ifølge svar på spørsmål fra Venstre, anslår departementet i samarbeid med Norges forskningsråd at om lag 10 pst. av utgiftene til Skattefunn kan relateres til miljø, klima og energieffektivisering. Dette medlem ønsker å styrke denne innsatsen og vil innføre et ekstra tilleggskriterium i Skattefunn hvor det gis adgang til å utgiftsføre ytterligere 2 mill. kroner utover det som er angitt i § 16-40 annet ledd bokstav a og 4 mill. kroner utover det som er angitt i § 16-40 annet ledd bokstav b for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:

• c. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner, eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.4 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62 til 67 år

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at altfor mange forsvinner ut av arbeidslivet etter fylte 62 år, og at regjeringen har gjort svært lite for å stimulere disse aldersgruppene til å stå lenger i arbeid. Disse medlemmer viser til at dette ofte er høykompetent, erfaren arbeidskraft som bedriftene trenger, og mener det er nødvendig med stimuleringstiltak for å få disse til å stå i jobb. Disse medlemmer mener at direkte skattefradrag vil være virkningsfullt, og understreker at slikt fradrag vil forutsette at man ikke samtidig mottar pensjon eller trygd i tillegg til lønnsinntekten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår å innføre et skattefradrag på 3 000 kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

Deloverskriften «Fradrag i skatt for pensjonsinntekt» foran § 16-1 skal lyde:

Fradrag i skatt for pensjonsinntekt mv.

Ny § 16-2 skal lyde:

§ 16-2. Skattefradrag for arbeidstakere fra 62 til 67 år

Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 3 000 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år og til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter første punktum gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

Komiteens medlem fra Venstre foreslår å innføre et skattefradrag på 6 000 kroner. Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

Ny § 16-2 skal lyde:

§ 16-2 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62 til 67 år

Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig etter § 5-10 gis fradrag i inntektskatt og trygdeavgift på 6 000 kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter første punktum gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt etter § 12-2.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.5 Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers elbil

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til et politisk ønske om å få flere til å kjøpe og benytte elbiler. Elbilene er for øvrig allerede fritatt for engangsavgift og årsavgift, og har nullsats for merverdiavgift. Til tross for dette synes dette medlem at antall elbiler på norske veger er for lavt. Dette medlem ønsker derfor å stimulere arbeidsgivere og arbeidstakere til å velge elbiler som firmabil ved å frita elbiler for fordelsbeskatning.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 5-13 skal lyde:

(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny, inntil et beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 prosent av overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i inntektsåret, regnes det bare med 75 prosent av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv dekker bilkostnader. Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers nullutslippsbil settes til null kroner.

(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.

I tillegg vil en gjennomføring av forslaget kreve at departementet gjør endringer i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14, herunder en eventuell presisering av hva som regnes som nullutslippsbil.»

21.1.6 Fradragsrammen for gaver til frivillige organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker på en måte som styrker demokratiet og mobiliserer individuell skaperkraft og omsorg. Det sivile samfunn representerer en selvstendig pilar i samfunnet, ved siden av stat og marked.

Disse medlemmer viser til at fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen av frivilligheten på, som utvilsomt har utløst vekst i gavene til disse organisasjonene. Disse medlemmer mener at det er langt bedre å la de frivillige få beholde mer midler selv, i stedet for å være avhengig av statlige overføringer. Disse medlemmer foreslår derfor at fradragsrammen økes til 25 000 kroner for gaver fra privatpersoner og til 100 000 kroner for gaver fra bedrifter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 6-50 femte ledd andre punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 25 000 kroner årlig for fysiske personer og til sammen 100 000 kroner årlig for næringsdrivende.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

Disse medlemmer viser til at gavefradragsordningen er avgjørende for frivillige organisasjoner over hele landet, ikke minst for mindre tros- og livssynssamfunn. Disse medlemmer viser til vedtaket om endring av skatteloven § 6-50 i forbindelse med statsbudsjettet 2011, som gjorde at mindre tros- og livssynssamfunn «uten nasjonalt omfang» ikke lenger ble omfattet av gavefradragsordningen. Disse medlemmer gikk imot dette forslaget, og vil foreslå at disse mindre organisasjonene igjen blir en del av denne ordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 6-50 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Trossamfunn som mottar offentlig støtte etter lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og livssynssamfunn som mottar offentlig støtte etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn, som ikke omfattes av første og annet punktum, må være tilknyttet og registrere gavene i en registreringsenhet.

§ 6-50 åttende ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler om krav til vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret, maskinell innberetning, forhåndsgodkjenning og særlige krav til utenlandske selskaper, sammenslutninger og stiftelser, herunder registrering i offentlig register i hjemstaten, nærmere regulering av stiftelser med sete innenfor EØS-området, krav til dokumentasjon, utstedelse av kvittering for mottatt gave, nærmere regulering av innberetning og særlige krav til registreringsenhet for gaver til organisasjoner som nevnt i andre ledd tredje punktum, herunder særlige krav til organisasjoner nevnt i andre ledd tredje punktum.

II

Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det også bør kunne gis gaver til forskning og kultur med skattefradrag inntil 100 000 kroner. Dette slik at avhengigheten av statlige overføringer reduseres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 6-50 første ledd skal lyde:

Det gis fradrag for pengegave til selskap, stiftelse eller sammenslutning som har sete her i landet eller i en annen EØS-stat og som ikke har erverv til formål og som driver

• a. omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper,

• b. barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l.,

• c. religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet,

• d. virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp,

• e. katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader, eller

• f. kultur, herunder kulturvern, miljøvern, naturvern eller dyrevern. Departementet kan i forskrift gi nærmere regulering og begrensning av hvilke områder innenfor kulturvern som skal være omfattet.

• g. forskning

§ 6-50 femte ledd andre punktum skal lyde:

Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 25 000 kroner årlig for fysiske personer og til sammen 100 000 kroner årlig for næringsdrivende.

II

Endringen under I trer i kraft straks fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.7 Innslagspunktet for grunnrentebeskatning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å heve innslagspunktet for grunnrentebeskatning til 10 000 kVA (i underkant av 10MW). Dette vil gjøre at småkraft, slik dette er definert, ikke vil bli omfattet av grunnrentebeskatning. Disse medlemmer ser det som fordelaktig at hele småkraftsegmentet er unntatt og vil på den måten stimulere til ytterligere investeringer i småkraft. Norge har et stort potensial for produksjon av ren, fornybar energi med små miljøkonsekvenser gjennom ytterligere satsing på småkraftverk.

Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 18-3 tiende ledd skal lyde:

Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.8 Avskrivninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke avskrivningssatsen i saldogruppe d) fra 20 pst. til 25 pst og saldogruppe e) for skip fra 14 pst. til 20 pst. fra 2013. Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 3 S (2012–2013).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

• d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent

§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:

• e. skip, fartøyer, rigger mv. – 20 prosent

II

Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2013.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener mye tyder på at Norge ikke har avskrivningssatser som er i tråd med investeringens levetid i mange tilfeller og at norske avskrivningssatser ikke er konkurransedyktige med de som våre viktigste konkurrentland har. Disse medlemmer mener det haster med å stimulere til økte investeringer for å unngå at kompetansemiljøer forsvinner og for å stimulere til investeringer i nye, framtidsrettede arbeidsplasser innen industri og handel, og vil innføre startavskrivning på 30 pst. for investeringer i ma-skiner og utstyr i saldogruppe d.

Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 14-43 tredje ledd skal lyde:

(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2013, jf. § 14-40 tredje ledd.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2013.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at skatteinntektene fra næringsaktivitet har vært til dels betydelig høyere enn regjeringen har forutsett de siste årene. Dette medlem mener det da er både fornuftig og naturlig at næringslivet får noen av disse pengene tilbake gjennom konkurransefremmende skattelettelser. Dette medlem mener det er viktig å gi norsk næringsvirksomhet rammebetingelser som er på linje med våre naboland. Dette medlem foreslår derfor å øke avskrivningssatsene for saldogruppe d fra 20 pst. til 25 pst.

Dette medlem vil samtidig innføre en ordning med en ekstra avskrivningssats på 5 pst. for samme saldogruppe under forutsetning at investeringen har en påvist miljøeffekt og/eller medfører økt energieffektivisering.

Dette medlem vil videre likestille norske og svenske regler når det gjelder skatteregimet for el-sertifikatkraft og foreslår derfor å innføre «grønne avskrivninger» for denne type kraftproduksjon.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:

• d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 pst.

§ 14-43 tredje ledd skal lyde:

(3) Driftsmidler som inngår i virksomhet som produserer energi som det utstedes elsertifikater for i henhold til elsertifikatloven av 24. juni 2011 nr. 39 § 7, kan, i tillegg til ordinære avskrivninger etter første ledd, kreves avskrevet med inntil 7,5 prosent per år i fire år fra og med det år utgiftene er pådratt.

Skatteloven § 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives med inntil 5 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.

II

Endringene under punkt I trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.9 Direkte fradragsføring for FoU

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at aktivering av FoU i næringslivet skaper stor usikkerhet. For mindre forsknings- og utvik-lingsorienterte virksomheter kan dagens aktiveringsregler svekke mulighetene for utvikling sterkt, og det kan gi større utfordringer enn nødvendig å finansiere virksomheten. Disse medlemmer mener at regelverket bør forenkles og mener også at dette samtidig vil bidra til å øke norske virksomheters fokus på FoU. Disse medlemmer foreslår derfor at investeringer i FoU skal kunne direkte utgiftsføres.

Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 6-25 skal lyde:

§ 6-25 Kostnader til forskning og utvikling

Kostnader til forskning og utvikling skal fradragsføres etter bestemmelsen i skatteloven § 14-2 annet ledd.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.10 Skattefradrag for pensjonsinntekt

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader om pensjonistskatten i Innst. 3 S (2010–2011) der disse medlemmer fremmet forslag som om de hadde blitt vedtatt, ville ha gitt som resultat at ingen pensjonistgrupper ville ha fått økt sin skattebelastning som følge av omleggingen. Disse medlemmer følger opp forslagene også i år og foreslår at nedtrappingssatsen i trinn 2 reduseres til 3 pst.

Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 16-1 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen i trinn 2.

II

Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.11 Barnefradrag

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at statens støtte til barnefamilienes økonomi har sakket akterut de siste årene. Det skyldes dels at forsørgerfradraget ble fjernet i 2001 og dels at realverdien av barnetrygden har blitt redusert siden begynnelsen av 1990-tallet. Dette medlem understreker at dette ikke er rimelig, siden personer med barn har mindre evne til å betale skatt enn personer uten barn, når inntektene er like. Derfor bør de som har barn betale mindre skatt enn de som har samme inntekt uten barn.

Dette medlem vil derfor foreslå et nytt skattefradrag på 5 000 kroner for hvert barn i alderen 0–18 år. Til sammenligning ville forsørgerfradraget vært på 2 311 kroner pr. barn dersom det skulle gjeninnføres på samme nivå som da det ble fjernet i 2001, justert for prisstigningen. Barnefradraget skal gis som et direkte fradrag i skatten og deles mellom foreldrene. Foreldre som har for lav inntekt til å få fullt utbytte av fradraget, vil få differansen utbetalt kontant. Et slikt barnefradrag vil innebære en påløpt skattelette til barnefamiliene på 4,5 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at en slik bedring i økonomien til barnefamiliene er viktig av flere grunner. For det første vil det øke familienes handlefrihet, noe som er en verdi i seg selv. For det andre er det viktig å gjøre det mer attraktivt å få barn, fordi vi trenger flere barnefødsler i møte med en aldrende befolkning for å trygge velferden på lengre sikt. For det tredje har skattefradraget en klar sosial profil. Det vil fordeles blant barnefamiliene med samme profil som barnetrygden, det vil si at ytelsen i større grad tilfaller husholdninger med lav kontantinntekt etter skatt pr. forbruksenhet. Når man innfører en overføring som er jevnere fordelt enn totalinntekten, vil dette bidra til mindre forskjeller. Barnefradraget vil med andre ord monne mest for dem med de lave inntekter og være et målrettet virkemiddel i kampen mot barnefattigdom.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

Ny § 16-2 skal lyde:

Fradrag i skatt for forsørgelse av barn

§ 16-2. Barnefradrag

(1) Personlig skattyter gis barnefradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for hvert hjemmeværende barn som ved utløpet av inntektsåret ikke er fylt 19. Fradraget gis med en halvpart hos hver av ektefellene eller samboerne, dersom de ikke er enige om en annen fordeling.

(2) Barnefradraget skal være 5 000 kroner for hvert barn.

(3) Overstiger barnefradraget utlignet skatt og trygdeavgift, skal det overskytende beløpet utbetales kontant.

II

Endringsloven trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.12 Regnskapsligning fredede bygninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil at fredningsvedtak fra Riksantikvaren automatisk skal gi huseier rett til regnskapsligning av huset og gi fritak for kommunal eiendomsskatt. Det er store utfordringer knyttet til vår kulturarv. Eiere som får hus fredet, blir påført ekstrakostnader og gjør en viktig jobb på vegne av nasjonen. Dette rettferdiggjør en annen behandling av slike hus enn for hus uten pålegg fra Riksantikvaren.

Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

Ny § 6-52 skal lyde:

(1) Det gis fradrag for kostnader til vedlikehold av fredede bygg utenfor virksomhet.

(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.13 Forskningsinstitutters skattefritak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at verken universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk forskning har skatteplikt. Det er derfor svært urimelig og konkurransevridende dersom de private forskningsinstituttene fortsatt skal pålegges skatt. Disse medlemmer viser til at disse tidligere har hatt unntak for skatteplikt, men at rettstilstanden på området nå er uklar. Disse medlemmer foreslår derfor at det innføres et generelt unntak for skatteplikt for forskningsinstitutt som utfører allmenn tilgjengelig forskning, jf. intensjonene i Dokument nr. 8:64 (2007–2008).

Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 2-30 tredje ledd skal lyde:

(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning fra staten, jf. retningslinjer for statlig finansie-ring av forskningsinstitutter, er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter. Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum, skal overføres fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets ikke-økonomiske aktiviteter.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.14 Fribeløp ved kjøp av aksjer i egen bedrift

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon gjennom representasjon og demokratisk deltagelse. Medbestemmelse er også viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik at man ikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap. Disse medlemmer viser til at slike ordninger er svært utbredt i mange andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet og dermed økt konkurransekraft. I lys av den svake utviklingen i norsk konkurransekraft siden 2005, forundrer det disse medlemmer at ikke regjeringen ser kjøp av aksjer i egen bedrift som et viktig tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift vil bidra til økt forståelse for verdiskaping og hever fribeløpet til 15 000 kroner.

Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

Skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a andre punktum skal lyde:

Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 15 000 kroner pr. inntektsår.

Skatteloven § 14-3 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Fordel ved ansattes erverv av aksje i arbeidsgiverselskapet til underkurs tas til inntekt i det året den ansatte realiserer aksjen, og settes til verdien av fordelen på tidspunktet for den ansattes erverv av aksjen.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

Komiteens medlem fra Venstre mener at skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift vil bidra til økt forståelse for verdiskaping og hever fribeløpet til 5 000 kroner.

Dette medlem viser til merknader i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

Skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a andre punktum skal lyde:

Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 5 000 kroner pr. inntektsår.

Skatteloven § 14-3 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Fordel ved ansattes erverv av aksje i arbeidsgiverselskapet til underkurs tas til inntekt i det året den ansatte realiserer aksjen, og settes til verdien av fordelen på tidspunktet for den ansattes erverv av aksjen.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.15 Jordbruksfradrag

Komiteens medlemmer fra Høyre har som mål å øke lønnsomheten i norsk landbruk. En målrettet skattelettelse som øker bondens inntekt etter skatt, vil være blant de mest sentrale virkemidlene for å oppnå dette. Skattelettelser er ubyråkratiske og har en direkte innvirkning på lønnsomheten til de bøndene som er i skatteposisjon.

Disse medlemmer vil også understreke at endringer i skattesystemet generelt faller inn under det som i WTO-terminologi klassifiseres som «grønn støtte». En ny WTO-avtale vil trolig kreve en reduksjon i andre typer næringsstøtte («gul» støtte og «blå» støtte). Nøkkelen til å sikre bondens inntekt på lang sikt vil altså være et «grønt» virkemiddel som skattepolitikk. Fordelen med skattereduksjoner vil være at man direkte bedrer den økonomiske situasjonen for den aktive bonde, samtidig som den kan falle inn under WTOs grønne støtte dersom den utformes riktig. Endringen i jordbruksfradraget for 2013 er et første skritt i retning av en slik tilpasning av støtten.

Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:

«I

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 8-1 femte ledd første punktum skal lyde:

Ved fastsettelsen av årets positive, alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fra slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag på inntil 65 000 kroner per driftsenhet per år.

§ 8-1 femte ledd tredje punktum skal lyde:

I inntekt over 65 000 kroner gis i tillegg et fradrag på 38 prosent av inntekten opp til samlet fradrag på 173 300 kroner.

§ 8-1 åttende ledd skal lyde:

(8) Fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller syvende ledd kan til sammen ikke overskride 173 300 kroner.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

Komiteens medlem fra Venstre har ambisjoner om å øke den økologiske produksjonen av matvarer betydelig. Dette er også mål som regjeringen har uttalt, men som det i realiteten er satt inn få, om noen substansielle, virkemidler for å nå.

Dette medlem foreslår derfor å fjerne moms på økologisk mat, nærmere omtalt under kapittel 21.3 i denne innstilling og å innføre et ekstra jordbruksfradrag på 20 000 kroner for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 8-1 femte ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

For virksomhet som er registrert i henhold til § 3 i forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler gis det for inntekt over 63 500 kroner i tillegg et fradrag på 38 prosent av inntekten opp til et samlet fradrag på 186 400 kroner.

Gjeldende fjerde til åttende punktum blir nytt femte til niende punktum.

§ 8-1 åttende ledd skal lyde:

Fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller syvende ledd kan til sammen ikke overskride 186 400 kroner.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.16 Gevinstbeskatning ved realisasjon av landbrukseiendommer

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at det har kommet klare signaler fra landbruket om at eiendomsstrukturen er en utfordring for rasjonell drift, spesielt i skogbruket der teigblanding og teigstruktur mange steder ikke lenger tilfredsstiller krav til rasjonell drift. Mange eiendommer er også så små at de ikke lenger er viktig for eierens inntekt, og interessen for eiendommen blir marginalisert for mange. Videre har disse medlemmer merket seg at Norges Bondelag viste til at medlemmer nå legger ned driften en periode før gården skal selges. Når driften er nedlagt, behandles salgsgevinsten som kapitalinntekt. Disse medlemmer ser det som svært viktig å stimulere til at eiere som ikke lenger er interessert i å drive eiendommen, heller skal se seg tjent med å selge til en nabo eller andre som ønsker å styrke sin næringsvirksomhet. Dette er viktig for å styrke aktiviteten og grunnlaget for aktive bønder og skogbrukere. Disse medlemmer foreslår derfor at all gevinst ved salg ut av familien skal behandles som kapitalinntekt uavhengig av om det har vært løpende drift på eiendommen eller ikke.

Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:

«I

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 12-11 nytt femte ledd skal lyde:

For enkeltpersonforetak beregnes ikke personinntekt ved realisasjon av alminnelig jord- eller skogbrukseiendom.

II

Endringen under I trer i kraft straks og med virkning fra og med 1. januar 2013.»

21.1.17 Fradrag for reise mellom hjem og arbeid

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2013 og merknader i hhv. Innst. 2 S (2012–2013) og Innst. 3 S (2012–2013) hvor det framgår at dette medlem foreslår et kraftig grønt skatteskifte hvor 9 mrd. kroner omfordeles fra skatt på arbeid og næringsliv til økte avgifter på miljøfiendtlig atferd. Samlet gir Venstres skatte- og avgiftsopplegg i 2013 en netto bokført skattelette på 976 mill. kroner, hvorav det foreslås en samlet lette i person- og pensjonistbeskatning på 5,5 mrd. kroner.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår Venstre å heve grensen for fradrag for reise mellom hjem og arbeid til 15 000 kroner. Dette forslaget må imidlertid sees i sammenheng med forslag om å innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport. Disse forslagene vil samlet bidra til å endre reisemønster til og fra arbeid fra privatbilisme og over til kollektivtransport.

Dette medlem foreslår på den bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:

Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger 15 000 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.18 Beskatning av fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester

Komiteens medlem fra Venstre viser til Dokument 8:51 S (2011–2012) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om en gjennomgang av sjablongreglene for beskatning av fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester.

I forbindelse med behandlingen av dette i Stortinget lovet finansministeren å gå gjennom beløpsgrensene for å se om disse var hensiktsmessig satt gitt den utvikling det har vært i bl.a. pris når det gjelder disse områdene.

Dette medlem er glad for at finansministeren vil gjøre dette, men foreslår likevel at dagens regler hvor de første 1 000 kronene som arbeidsgiver dekker skal være skattefrie, økes til 2 000 kroner, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2012–2013) og i Innst. 3 S (2012–2013). Dette medlem vil videre på sikt avvikle fordel ved privat bruk av mobiltelefontjeneste dekket av arbeidsgiver.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt og formue gjøres følgende endring:

§ 5-12 femte ledd skal lyde:

(5) Fordel ved privat bruk av elektronisk kommunikasjon dekket av arbeidsgiver beregnes etter satser som fastsettes av departementet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første punktum, samt fastsette skattefrihet for bestemte former for elektronisk kommunikasjon.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.19 Skattefritak for arbeidsgiverfinansiert månedskort på kollektivtransport

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2013 og merknader i hhv. Innst. 2 S (2012–2013) og Innst. 3 S (2012–2013) hvor det framgår at dette medlem foreslår et kraftig grønt skatteskifte hvor 9 mrd. kroner omfordeles fra skatt på arbeid og næringsliv til økte avgifter på miljøfiendtlig atferd. Samlet gir Venstres skatte- og avgiftsopplegg i 2013 en netto bokført skattelette på 976 mill. kroner, hvorav det foreslås en samlet lette i person- og pensjonistbeskatning på 5,5 mrd. kroner.

Som et ledd i en slik omlegging foreslår Venstre å innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport.

Dette forslaget må også sees i sammenheng med forslag om å heve grensen for fradrag for reise mellom hjem og arbeid til 15 000 kroner. Disse forslagene vil samlet bidra til å endre reisemønster til og fra arbeid fra privatbilisme og over til kollektivtransport.

Dessuten vil forslaget om å gi skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport styrke økonomien i kollektivtransportselskapene med anslagsvis 2 mrd. kroner årlig, som kan gå til bedre tilbud og opprustning av materiell og infrastruktur.

Dette medlem foreslår på den bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 5-15 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:

Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak for arbeidsgivers dekning av ansattes månedskort til kollektivtransport.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.20 Skattefritak for gevinster/premier i forbindelse med samfunnsnyttige formål

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det i lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) i dag er presisert at (§ 5-50) gevinst ved konkurranse, spill, lotteri og lignende er skattepliktig når verdien overstiger 10 000 kroner. Unntak for slik beskatning er bl.a. gevinster fra Norsk Tipping AS og totalisatorspill. Det er også unntak for utlodning som omfattes av lotteriloven og offentlige tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier. I lotteriloven § 5 er det videre presisert at lotteri bare kan avholdes til inntekt for et humanitært eller samfunnsnyttig formål.

Dette medlem viser videre til at de aller fleste former for premier knyttet til samfunnsnyttig innsats eller formål er således unntatt beskatning, men ikke alle.

Et konkret eksempel på en slik premie som er kommet til beskatning er en familie som stilte opp i NTNUs forskningsprosjekt Tidlig Trygg i Trondheim, som er et forskningsprosjekt som forsker på barns psykiske helse. For å rekruttere nok deltakere til forskningsprosjektet ble det lokket med trekning av premie blant deltakerne. Hovedpremien i dette tilfellet var reisesjekker til en verdi av 40 000 kroner – og som det viste seg var en skattbar inntekt for vinneren, jf. skatteloven § 5-50.

Det kan sikkert argumenteres med at NTNU selv burde enten ha fått godkjent premien som ordinært lotteri hos Lotteritilsynet, eller på annen måte sikret at gevinstene var fritatt for skatteplikt, men det hjelper ikke familien som noe overraskende fikk en «skattesmell».

Det er dette medlems mål å stimulere til økt forskningsinnsats. Avgjørende for gode forskningsresultater er ofte mange nok tilfeller/variabler å fors-ke på. Sunn fornuft tilsier derfor at det på alle mulige måter bør stimuleres til at folk stiller opp for forskning.

Dette medlem foreslår på den bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 5-50 annet ledd ny bokstav f skal lyde:

• f) deltakelse i forskningsprosjekter i regi av offentlige utdannings- og forskningsinstitusjoner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.21 Formuesskatt – aksjerabatt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at formuesskatten i økende grad har blitt en særnorsk skatt på norskeide arbeidsplasser. Disse medlemmer ønsker å styrke det mangfoldige private eierskapet og familieeide bedrifter og vil derfor redusere denne skatten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til merknader og forslag i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 4-12 skal lyde:

§ 4-12. Aksje, grunnfondsbevis og andel i verdipapirfond

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 90 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandske selskap verdsettes til 90 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

(4) Departementet kan

• a) gi forskrift om beregning av aksjeverdien i annet ledd, og om dokumentasjonskrav etter tredje ledd,

• b) fastsette skjema til bruk ved beregningen,

• c) ved forskrift bestemme at ikke-børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt i første ledd,

• d) ved forskrift gi bestemmelser om samordning av verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper mellom forskjellige skattekontorer.

(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig for-sikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 90 prosent av den antatte salgsverdi.

(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til 90 prosent av andelsverdien 1. januar i ligningsåret.

§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:

For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 90 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.

II

Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre ser på formuesskatten som en særnorsk skatt på kapital og arbeidsplasser som eies av nordmenn bosatt i Norge. Den svekker viljen til sparing og evnen til å investere. Dette er en skatt som svekker utviklingen av nye, innovative arbeidsplasser. Den er spesielt belastende for langsiktig kapital bundet i bedrifter som opplever en periode med lav lønnsomhet. Mange lokalsamfunn er helt avhengig av at lokale eiere eller familier holder disse bedriftene i gang, fordi alternative eiere ikke finnes. Regjeringen rammer dermed spesielt distrikts-Norge hardt med formuesskatten.

Disse medlemmer merker seg at en økende andel av formuesskatt betales av stadig færre, og at formuesskatt på «arbeidende kapital» har doblet seg fra 2005. Regjeringen er opptatt av fordelingsvirkningene, til tross for at formuesskatten ikke er spesielt treffsikker i fordelingssammenheng. I sin iver etter «å ta de rike» ser ikke regjeringen hvor sterkt dette svekker det mangfoldige norske, private eierskap og hvor bredt den rammer nettopp det eierskapet som skal skape framtidens arbeidsplasser. Regjeringen forventer at utviklingen med sterkere lønnsutvikling i Norge enn hos våre handelspartnere skal fortsette i 2013. Vi kan nærme oss et kostnadsnivå på 160 pst. av våre handelspartnere. Samtidig vises det til produktivitetsveksten i Norge som er vesentlig svakere enn hos våre handelspartnere siden 2006. Dette er ikke bærekraftig over tid. Konkurranseutsatte arbeidsplasser kan ikke leve med eller utvikles med en slik ubalanse mellom kostnadsutvikling og produktivitet. Disse medlemmer mener derfor vi har behov for et sterkt og målrettet fokus på utvikling av framtidens arbeidsplasser i Norge. Regjeringen svekker i stedet det næringsliv og det eierskapet som må tåle risikoen ved å utvikle disse arbeidsplassene.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil trappe ned formuesskatten, men dette må gjøres med et perspektiv på flere år. Det er viktig å komme i gang nå, og disse medlemmer foreslår at bunnfradraget heves til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar), satsen reduseres fra 1,1 pst. til 1 pst. og en verdsettingsrabatt gjeninnføres på aksjer på 10 pst. I sum er dette målrettede tiltak for å styrke norsk, privat eierskap.

Komiteens medlem fra Venstre viser til regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom fra 40 til 50 pst., begrunnet dels med omfordeling og dels med vridning av investeringsvilje. Dette medlem kan muligens akseptere at det er en gyldig, men tynn, begrunnelse for å øke ligningsverdien av sekundærbolig, mens den er helt håpløs når det gjelder næringseiendom. Regjeringens forslag til endringer medfører en ytterligere skattemessig diskriminering av norske private eiere av norske arbeidsplasser til fordel for statlig og utenlandsk tilsvarende. Et godt eksempel er to hoteller som ligger noen hundre meter fra hverandre på en populær turistdestinasjon, den ene med norske eier, det andre med utenlandske. Med regjeringens politikk har rammebetingelsene for det norskeide hotellet blitt betydelig verre med forslaget til endring av formuesbeskatning av næringseiendom.

Dette medlem går på den bakgrunn imot regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at regjeringen heller ikke i dette budsjettet stimulerer til verdiskaping, arbeidsplasser og eierskap i privat sektor. I en situasjon der store deler av næringslivet opplever svært tøffe markedsforhold og sterk konkurranse, og den økonomiske veksten internasjonalt er svak, er dette svært negativt og vil kunne føre til usikkerhet for mange arbeidsplasser. Dette medlem vil derfor gjeninnføre aksjerabatt ved formuesverdsettelsen av de tilsvarende formuesobjekter som det ble gitt rabatt for ved inntektsåret 2007.

Dette medlem foreslår en rabatt på 10 pst.

21.1.22 Forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre er spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for disse medlemmer at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter.

Disse medlemmer viser til at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen kan skatteoppkrever utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.

Dette er en praksis disse medlemmer er sterkt skeptiske til. Disse medlemmer mener at selvstendig næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes, og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 17. juni 205 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:

§ 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:

Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.

II

Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

21.1.23 Skattefritak for treningskort og kollektivkort

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at arbeidsgiverbetalt månedskort for ansatte ikke skal komme til beskatning for den enkelte arbeidstaker.

Skattefritak for arbeidsgiverfinansierte kollektivkort vil ifølge Finansdepartementets beregninger føre til 175 000 flere solgte kollektivkort hver måned og gi kollektivselskapene store inntekter til anskaffelse av busser, trikker og vogner. Tiltaket vil videre føre til redusert rush-trafikk og bedre fremkommelighet.

Disse medlemmer foreslår at arbeidsgiverbetalt treningskort for ansatte ikke skal komme til beskatning for den enkelte arbeidstaker.

Et slikt tiltak vil bety at arbeidsplasser med og uten eget treningsrom likestilles økonomisk, samtidig som gratis tilgang til treningsstudioer vil føre til mer fysisk aktivitet blant arbeidstakere flest. Dette vil igjen ha en forebyggende effekt og på sikt kunne føre til nedgang i sykefraværet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 5-12 åttende og niende ledd skal lyde:

(8) Fordel ved arbeidsgiverbetalt kollektivkort beskattes ikke.

(9) Fordel ved arbeidsgiverbetalt treningskort beskattes ikke som opp til en verdi på 6 000 kroner per år.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at arbeidsgiverbetalt treningskort for ansatte bør fritas for beskatning. Dette medlem viser til at dette vil stimulere til økt fysisk aktivitet i en tid med stort behov for å bedre folkehelsen og redusere sykefraværet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at arbeidsgiverbetalt treningskort for ansatte fritas for beskatning.»

21.1.24 Beskatning av erstatning som følge av skade

Komiteens medlem fra Venstre foreslår fritak for formuesskatt knyttet til formue som er utbetalt som erstatning for alvorlige skader og forvaltes av Overformynderiet.

I VG 18. september 2012 kunne man lese om Daniel på 5 år som er sterkt hjerneskadet etter en ulykke i barnehagen i oktober 2010. Han har fått utbetalt 2,5 mill. kroner fra et forsikringsselskap, som Overformynderiet forvalter. Det innebærer at 5-åringen vil bli trukket ca. 20 000 kroner i skatt, og at Overformynderiets forvaltning koster ham 10 000 kroner hvert år i tillegg. Det vil bety at verdien av formuen forringes hvert år når verdistigningen ikke blir tillagt formuen. For et ungt menneske, f.eks. et barn på 5 år, som skal klare seg resten av livet med mottatt kompensasjonssum, kan dette bety at det vil bli stadig vanskeligere å dekke utgiftene til de nødvendige hjelpetiltak og spesielle utfordringer skadene påfører ham/henne.

Dette medlem fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

Skatteloven § 4-22 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Skattyter som er under 18 år i inntektsåret, og som har fått engangserstatning for personskade som forvaltes av Overformynderiet, er fritatt for formuesskatt på erstatningsbeløpet så fremt personskaden har ført til minst 50 prosent nedsatt ervervsevne.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.»