Det foreslås bevilget 768,95 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 1,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Det foreslås bevilget 728 mill. kroner til Norges forskningsråd over OEDs budsjett i 2013, som er en økning på 10 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener Norge må ha som mål å være en betydningsfull energinasjon, med en bred tilnærming både innen teknologiutvikling og energiproduksjon. I tillegg til selve ressursgrunnlaget, er kunnskap og kompetanse de viktigste faktorene for å bevare og videreutvikle energinasjonen Norge. Dette krever en betydelig satsing på forskning og utvikling innen energiområdet.

Petroleumsforskning

Komiteen viser til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. De uutnyttede petroleumsressursene på norsk sokkel ligger stadig vanskeligere tilgjengelig, og behovet for avanserte teknologiske løsninger blir stadig større for å kunne finne og utvinne petroleumsressursene på en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte. Komiteen vil derfor understreke behovet for fortsatt satsing på petroleumsrettet forskning i Norge.

Komiteen viser til at petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Komiteen vil understreke nødvendigheten av at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Komiteen peker på at teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskaping for nasjonen og for den globale konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig.

Komiteen viser til at regjeringen i forbindelse med budsjettet har varslet oppstart av to sentre for petroleumsforskning, ett om Arktisk oljeutvinning og ett om økt utvinning. Komiteen viser til at aktørene i petroleumsnæringen selv står for en betydelig satsing på forskning og utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at myndighetene er ressurseier, og har et overordnet ansvar for å sikre optimal ressursutvinning fra sokkelen. Dermed påhviler det staten et spesielt ansvar for å bidra til teknologi- og kompetanseutvikling slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. I tillegg tilfaller størstedelen av petroleumsinntektene staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr derfor særdeles mye for statens inntektsside.

Disse medlemmer peker på at forskning og utvikling ikke bare gir grunnlag for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. Det er også en sentral konkurransefaktor for norsk leverandørindustri, som stadig øker sin eksport og nå er landets nest største eksportnæring. Disse medlemmer vil understreke at denne rollen må opprettholdes dersom norsk olje- og gassindustri fortsatt skal hevde seg i internasjonal konkurranse. Disse medlemmer mener nasjonen må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.

Disse medlemmer vil peke på at Norge skal være et foregangsland i utvikling og bruk av ny miljøvennlig teknologi ved olje- og gassproduksjon, og at dette kan bli en viktig eksportvare.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener utviklingen innen statlige bidrag til petroleumsrettet forskning ikke har gått i riktig retning, og at nivået bør økes. Disse medlemmer har som mål at statens bidrag skal ligge på minst 600 mill. kroner årlig. Disse medlemmer vil berømme industrien for å være en pådriver for petroleumsrettet forskning.

Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2013 bare gir en marginal økning i bevilgningene til petroleumsrettet forskning. Med det inntektspotensialet en økt utvinningsgrad fra eksisterende felt representerer, er det etter disse medlemmers oppfatning kritikkverdig at regjeringen ikke i større grad retter fokus mot viktige forutsetninger for å få til økt utvinningsgrad, som blant annet petroleumsforskning representerer. Disse medlemmer peker på at programmene Petromaks og Demo 2 000 er viktige for å oppnå bedre utnyttelse av petroleumsressursene og sørge for en god teknologiutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett, der det derfor foreslås å styrke bevilgningene til post 50 Norges forskningsråd og petroleumsforskning med 144,3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, der det er foreslått å styrke petroleumsforskningen over post 50 med 75 mill. kroner.

CO2-håndtering

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er behov for å styrke innsatsen på forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO2 utover regjeringens forslag. Satsing på å utvikle teknologier for fangst og lagring av CO2 er viktig for å redusere klimagassutslippene. Norge har som en stor produsent av de fossile energikildene olje og gass, et viktig internasjonalt ansvar for å utvikle denne teknologien.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, der det er foreslått å øke bevilgningen til forskningsprogrammet CLIMIT med 15 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Fornybar energi

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med en overgang fra fossile til fornybare energikilder. Mange av disse teknologiene er imidlertid fortsatt umodne.

Disse medlemmer mener at forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) er viktige for å styrke fagmiljøet innenfor energiforskning. Dette arbeidet må vektlegges og involvere både universitetene, forskningsinstitutter og næringslivet. Disse medlemmer viser til Innst. 390 S (2011–2012), jf. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, der en enstemmig komité uttalte at «bevilgningene til FME-sentrene må styrkes, og at det opprettes et nytt FME-senter for geotermisk energi». Disse medlemmer kan ikke se at regjeringen har fulgt opp dette i budsjettproposisjonen for 2013, hverken når det gjelder styrking av FME-sentrene eller opprettelsen av et nytt FME-senter for geotermisk energi. Disse medlemmer peker på at dette er ett av flere punkter der regjeringen ikke følger opp klimaforliket fra juni 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyreforeslår at Haldenmiljøet får status som FME-senter.

Disse medlemmer foreslår:

«Stortinget ber regjeringen invitere IFEs gruppe ved Halden-reaktoren til å få status som FME-senter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, post 75, der det foreslås å styrke eksisterende og ett nytt FME-senter med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, der det er foreslått å styrke bevilgningene til forskningssentrene for miljøvennlig energi med 35 mill. kroner utover regjeringens forslag. Dette inkluderer oppstartsbevilgninger til et nytt forskningssenter for geotermisk energi.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å øke bevilgningen til FME-sentrene med 10 mill. kroner.