Det foreslås bevilget 3 300,8 mill. kroner på dette kapitlet for 2013, som er en økning på 16,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.

Det foreslås bevilget 1 165 mill. kroner på post 21 Spesielle driftsutgifter for 2013. Midlene dekker planlegging og forberedelser av fullskala CO2-fangst på Mongstad, utredning av CO2-håndteringsprosjekter i Norge utover Mongstad, og planlegging og forberedelser av transport- og lagringsløsninger for CO2 og utgifter knyttet til oppfølgingen av statens eierinteresser i CO2-håndteringsprosjektene. Utgifter til ekstern bistand budsjetteres til 10 mill. kroner for 2013.

Post 17 Forskningstjenester, TCM DA, foreslås bevilget med 1 882 mill. kroner for 2013, og det foreslås 73 mill. kroner på post 72 Lån, TCM DA for 2013.

Komiteen mener at utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2 vil gi et vesentlig bidrag til reduksjon av klimagassutslipp, både her hjemme og internasjonalt. Komiteen mener derfor at en viktig del av Norges klimapolitikk er å bidra til utvikling av slik teknologi. På samme måte er det viktig at regjeringen også arbeider internasjonalt for å fremme CCS som løsning i klimadebatten.

Komiteen viser til det Internasjonale Energibyråets «Energy Technology Perspectives», hvor det antydes at CCS-teknologi i industri og den stasjonære energisektoren kan bidra med så mye som 17 prosent av utslippsreduksjonene fra de energirelaterte utslippene.

Komiteen har notert seg at testsenteret TCM nå er i drift. Komiteen har videre merket seg at regjeringen med det tidsløpet og prinsipp for fremdrift som ble presentert i Meld. St. 9 (2010–2011), vil presentere et samlet beslutningsgrunnlag for fullskala rensing av Mongstad for Stortinget senest i 2016.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge har en uttalt ambisjon om å spille en ledende rolle i utviklingen av teknologi for fangst og lagring av CO2 – en ambisjon flertallet deler.

Flertallet mener at Norge, i lys av landets rolle som olje- og gassprodusent, har et medansvar for å bidra til utvikling av teknologi som reduserer CO2-utslipp fra fossil energiproduksjon.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at satsingen på CCS videreføres og styrkes i det foreliggende budsjettet.

Dette flertallet er også tilfreds med at arbeidet med CCS mulighetsstudie for å utrede CO2-håndtering utover Mongstad er i rute.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at forskning og utvikling av teknologi for fangst og lagring og bygging av testsenter og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som formål å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier for CO2-håndtering som kan benyttes nasjonalt og internasjonalt. Dette handler etter disse medlemmers mening om mer enn å fange CO2 fra gasskraftprosjekt i Norge for å møte landets nasjonale utslippskrav. Disse medlemmer mener at fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering i Norge må legge til grunn en målsetting om å bidra til å utvikle teknologi, slik at også andre land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp.

Disse medlemmer viser til at sittende regjering siden den tiltrådte i 2005, har gitt klare løfter om fullskala CO2-rensing av gasskraftverket på Kårstø innen 2009, og fullskala CO2-fangst og lagring fra kraftvarmeverket og prosessanlegget på raffineriet på Mongstad innen 2014.

Disse medlemmer viser til at ingen av løftene er innfridd, og at de milliardene som så langt er brukt i disse prosjektene har kastet lite av seg, med unntak av Teknologisenteret på Mongstad (TCM). Dette viser at det er lett å ha høye ambisjoner, men langt vanskeligere å gjennomføre dem i praksis, og at det derfor er viktig med en realistisk tilnærming til hvilke prosjekter man vil gjennomføre først. Disse medlemmer viser til at et enstemmig Storting har stilt seg bak opprettelsen og finansieringen av TCM. Så langt er det bevilget om lag 6 mrd. kroner til TCM, eller om lag fem ganger mer enn opprinnelig budsjettert. Disse medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2013 er satt av 3,3 mrd. kroner til arbeid med fangst- og lagringsteknologi, noe som blant annet inkluderer midler til drift av prosjektorganisasjonen som planlegger fullskala rensing av gasskraftverket på Mongstad.

Disse medlemmer viser til at planene om CO2-fangst på Kårstø er lagt på is grunnet det ustabile driftsmønsteret ved kraftverket. På Mongstad er tidspunktet for investeringsbeslutning skjøvet fire år frem i tid til 2016, samtidig som prosjektet er betydelig redusert fra å omfatte utslippene fra hele kraftverket og prosessanlegget på raffineriet, til kun å omfatte utslippene fra en turbin på kraftverket. Etter den nye tidsplanen kan fullskala fangst og lagring på Mongstad tidligst være på plass i 2020.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i praksis har skjøvet alle beslutninger knyttet til fremdrift og oppfyllelse av egne lovnader om CO2-håndtering over på kommende regjeringer. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i statsbudsjettet tar forbehold både om kapasitetsutnyttelse og røykgassmengder ved kraftvarmeverket, og om utviklingen i lønnsomheten ved Mongstad-raffineriet, i det pågående planleggingsarbeidet av fullskala-prosjektet.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid, i regi av både den forrige og den nåværende regjering, med mål om å fremme miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter fra noen av våre fremste fagmiljøer – Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Gassnova – som har vurdert teknologi og kostnader ved fullskala CO2-håndtering. Disse rapportene konkluderer med at det hersker stor usikkerhet om teknologi og kostnader for fullskala renseanlegg for CO2 fra gasskraftverk.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder, men en må samtidig være seg meget bevisst kostnadene før prosjekter iverksettes – og ikke minst alternativ bruk av de samme ressursene. Norges første fullskala renseanlegg bør realiseres der det har størst læringsverdi og lavest kostnader.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har presentert et foreløpig, grovt investeringsestimat for fullskala fangst, transport og lagring av CO2 fra kraftvarmeanlegget på Mongstad på i størrelsesorden 20–25 mrd. kroner. Blant annet som følge av mer kunnskap om ulike utfordringer knyttet til realisering av fullskala CO2-fangst, er kostnadsbildet betydelig endret siden inngåelsen av gjennomføringsavtalen i 2006. Disse medlemmer mener at investeringskostnadene må betydelig ned i forhold til dette estimatet dersom det skal være realistisk å realisere prosjektet. Disse medlemmer peker på at investeringer i en slik størrelsesorden er langt høyere enn det man opererer med i anlegg for CO2-fangst i andre land. Disse medlemmer har også merket seg at flere teknologileverandører har presentert løsninger for CO2-fangst med langt lavere investeringer enn det som her presenteres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det aldri er blitt bygget et gasskraftverk med rensing, og at det første fullskala renseanlegget nødvendigvis vil bli dyrt. Det behøver likevel ikke bli like dyrt som Mongstad, hvis det bygges et annet sted. Disse medlemmer setter spørsmålstegn ved klokskapen i å bygge det første fullskala fangstanlegget for CO2 fra gasskraft på et sted hvor det samtidig er en rekke andre faktorer som gjør det svært teknologisk komplisert og dyrt. Å bygge det første fullskala fangstanlegget i verden for CO2 fra et gasskraftverk, innebærer i seg selv en betydelig teknologiutvikling uten de ekstra kompliserende faktorene på Mongstad. Det bør i den sammenheng utlyses en åpen anbudsprosess, der alle selskaper som leverer ulike renseteknologier, får mulighet til å delta, og skattebetalernes ansvar og risiko er tydelig avgrenset.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at enhver lokalisering forutsetter en tilfredsstillende løsning for transport og lagring av CO2. Disse medlemmer forutsetter at ved fremtidig CO2-håndtering av større punktutslipp skal staten legge til rette for transport og lagring. Det forutsettes også at det samarbeides med petroleumssektoren for å finne gode lagringsløsninger, og med EU om å finne gode rammebetingelser for transport og lagring.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av klimameldingen 11. juni 2012 (Meld. St. 21 (2011–2012), Innst. 390 S (2011–2012)), hvor en enstemmig energi- og miljøkomité la følgende føringer for det videre arbeidet med CO2-håndtering i Norge:

«Komiteen mener Norge bør ha ambisjon om å bidra til utvikling av løsninger for fangst og lagring av CO2 fra industriutslipp. Komiteen viser i denne sammenheng til at CLIMIT-programmet har innvilget støtte til prosjekter innenfor industriutslipp. Komiteen viser videre til Gassnovas arbeid med å bidra til en bred og oppdatert kartlegging av mulighetsområdet for realisering av fullskala CO2-håndtering. Komiteen mener Gassnovas utredning også bør analysere muligheten for et demonstrasjonsprosjekt for løsninger for fangst og lagring av CO2 fra industrien. Komiteen ser også med interesse på det betydelige arbeid som er foretatt på Svalbard for å se på hvordan et eventuelt nytt kullkraftverk i Longyearbyen også kan brukes som et demoprosjekt for fangst og lagring av CO2, og imøteser Gassnovas vurdering av dette prosjektet. Komiteen imøteser Gassnovas utredning om mulighetsrommet for realisering av fullskala CO2-håndtering før det tas stilling til enkeltprosjekter. Komiteen mener Norge skal ha en ambisjon om å realisere minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020. Komiteen viser for øvrig til Dokument 8:48 S (2011–2012) og Innst. 261 S (2011–2012). Komiteen mener det er viktig at Gassnova vurderer muligheten for utvikling av en verdikjede for CO2 i Norge, der CO2 kan utnyttes kommersielt.»

Disse medlemmer registrerer at Stortingets føringer ikke er referert i statsbudsjettets gjennomgang av arbeidet med CO2-håndtering under kap. 1833. Disse medlemmer viser til at det budsjetteres med 42 mill. kroner til CCS mulighetsstudien i 2013 (Gassnovas utredning). Disse medlemmer imøteser interimrapporten fra Gassnova som i statsbudsjettet er varslet å komme innen utgangen av 2012, og sluttrapporten som er varslet i løpet av første halvår 2014.

Disse medlemmer har merket seg svar fra Olje- og energidepartementet, datert 22. november 2012, på spørsmål fra komiteen, om når Gassnova vil presentere kartleggingen av mulighetsrommet for fullskala CO2-håndteringsprosjekter i Norge utover Mongstad, der statsråden svarer at det skal utarbeides en interimrapport i løpet av fjerde kvartal 2012 og en sluttrapport i løpet av første halvår 2014.

Disse medlemmer har merket seg svaret fra statsråden og imøteser en interimrapport i løpet av fjerde kvartal 2012 og en sluttrapport i senest i første halvår 2014.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter arbeidet med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing og utvikling av en CO2-verdikjede. Disse medlemmer vil samtidig understreke at regjeringens opplegg rundt dette preges av politiske kompromisser og ønsketenkninger fremfor faglig begrunnede vurderinger.

Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder, men en må samtidig være seg meget bevisst kostnadene før prosjekter iverksettes, og ikke minst alternativ bruk av de samme ressursene.

Disse medlemmer vil også understreke at regjeringen burde laget rammebetingelser for gasskraftverk og CO2-rensing som gjør at aktører utover Mongstad og Kårstø vet hvilke betingelser og kostnadsrammer de kan få fra myndighetene. Regjeringen har dessverre valgt en snever tilnærming til saken. Disse medlemmer viser til at en rekke aktører ønsker å bygge gasskraftverk eller mener de kan bygge CO2-renseanlegg. Regjeringens tilnærming medfører at disse aktørene blir sittende i et vakuum. Gasskraftutbyggere har CO2-rensekrav som er umulig å innfri, mens aktører som har mulig CO2-renseteknologi ikke har noen inntektsside som gjør at de vil ta risiko på å bygge sine renseanlegg. Disse medlemmer mener debatten rundt Industrikraft Møres gasskraftprosjekt i Elnesvågen og Sargas tro på egen teknologi illustrerer dette.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag om en helhetlig CO2-rensestrategi, og håper dagens situasjon gjør regjeringspartiene mer åpne for en reell behandling av saken.

Disse medlemmer mener at tiltak for å redusere CO2-utslipp må ta utgangspunkt i å få mest mulig miljø for pengene.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen dessverre er mer opptatt av prestisje og symbolpolitikk fremfor tiltak som faktisk har målbare effekter.

Disse medlemmer vil påpeke at det fortsatt hersker tvil om langtidsperspektivet for lagring av CO2 og mener dette er et område det bør fokuseres mer på.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013, hvor det foreslås å redusere post 21 spesielle driftsutgifter med 1,165 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre står fast ved ambisjonen om fullskala CO2-håndtering på Mongstad, men mener samtidig at med de store utfordringer man har sett på Mongstad, både av teknologisk, helsemessig og kostnadsmessig art, som igjen har ført til flere utsettelser og usikkerhet rundt fremdriften i prosjektet, bør det første fullskala anlegget for CO2-håndtering i Norge fortrinnsvis skje et annet sted enn på Mongstad.