Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets
budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag er utgifter
på om lag 146,7 mrd. kroner. Dette er fordelt med 121,3 mrd. kroner
under programområde 10, Helse og omsorg, og 25,4 mrd. kroner under
programområde 30, Stønad ved helsetjenester.
Samlet foreslås det å bevilge om lag 7,5 mrd.
kroner, eller 5,4 prosent, mer sammenliknet med saldert budsjett
2012. Budsjettforslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder
økte pensjonskostnader for regionale helseforetak, samt virkning
av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Sett
bort fra disse forholdene samt enkelte oppgaveoverføringer mellom
departementene innebærer budsjettforslaget en reell økning i bevilgningsnivået
på om lag 3,1 mrd. kroner, eller om lag 2,2 prosent sammenliknet med
saldert budsjett 2012. Realveksten fordeler seg med om lag 2,3 mrd.
kroner på programområde 10 Helse og omsorg og om lag 800 mill. kroner
på programområde 30 Stønader ved helsetjenester.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth,
Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Audun Lysbakken, og fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
viser til at Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2013 er
foreslått med om lag 146,7 mrd. kroner. Dette er en vekst på 5,4
prosent eller om lag 7,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett
for 2012. Korrigert for forventet pris- og kostnadsvekst og oppgaveendringer
er dette en reell økning på om lag 3,1 mrd. kroner, eller 2,2 prosent
sammenlignet med saldert budsjett for 2012. Flertallet er
tilfreds med denne veksten og støtter regjeringens forslag.
Flertallet vil vise til undersøkelser
som viser at Norge er det landet som investerer mest i helsetjenester
per innbygger av OECD-landene etter USA. I 2011 ble det brukt om
lag 50 000 kroner per innbygger. Dette omfatter både private og
offentlige utgifter til forbruk eller investeringer i helsetjenester.
Administrasjonskostnadene utgjør i Norge 0,8 prosent av helsekostnadene,
mot gjennomsnittlig 3 prosent i OECD-landene.
Flertallet mener det er et offentlig
ansvar å fremme helse og forebygge sykdom og sikre nødvendige helse-
og omsorgstjenester til hele befolkningen. Alle skal ha et likeverdig
tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig
økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Flertallet mener
målet er flest mulig gode leveår for alle og reduserte sosiale helseforskjeller
i befolkningen.
Flertallet mener det er godt
dokumentert at både yngre mennesker med funksjonsnedsettelser og de
fleste eldre ønsker å bo i egen bolig og greie seg selv så lenge
som mulig. Mange eldre greier seg livet ut uten hjelp av omsorgstjenesten.
Mange har familie og venner som kan gi praktisk hjelp og tilsyn
som gir trygghet i hverdagen. Det er beregnet at den uformelle omsorgen
fra familie og pårørende er nesten like stor som den offentlige
omsorgen. Flertallet mener det er avgjørende for
å lykkes med å tilby gode tjenester i offentlig regi til dem som
får behov for dette, at viljen og evnen til selvhjelp blir stimulert. Både
for den som har behov for hjelp i heimen, og for pårørende som gir
slik hjelp, er muligheten for avlastning i perioder viktig. Flertallet understreker at
det er det offentliges ansvar å gi et tilstrekkelig helse- og omsorgstilbud.
Flertallet vil framheve de store
sosiale helseforskjellene som en hovedutfordring. Det er nær sammenheng
mellom utdanning, inntekt og sosial ulikhet i helse. Fordelingspolitikk
er derfor god helsepolitikk. Det store frafallet i videregående
skole er ekstra betenkelig når en ser at utdanning påvirker livskvalitet
og helse. Flertallet mener det er viktig å styrke
skolehelsetjenesten og få økt oppmerksomhet i barnehage og grunnskole
å fange opp barn som trenger ekstra hjelp.
Flertallet mener helsetjenestene
skal ha høy kvalitet, være trygge, tilgjengelige, effektive og med kortest
mulig ventetider. For å lykkes med det, må vi ha en helsetjeneste
som evner å endre seg i tråd med endrede behov og ny kunnskap.
Flertallet merker seg Samhandlingsreformen som
ble satt i verk 1. januar 2012, en reform for økt satsing på helsefremmende
og forebyggende arbeid og helsetjenester som bygges rundt pasientens
behov. Reformen legger vekt på å skape et mer helhetlig helsetilbud,
der pasienter og brukere har innflytelse, og der det er avtalte
behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner
og sykehus. Habilitering og rehabilitering står sentralt. Gjennom Samhandlingsreformen
styrkes den kommunale helse- og omsorgstjenesten for å gi pasientene
et bedre tilbud nærmere der de bor, og spesialisthelsetjenesten
videreutvikles.
Flertallet imøteser regjeringens
mål om at utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer
og tilstander skal desentraliseres når dette er til det beste for
pasienten. Likeledes skal utredning og behandling av sjeldne sykdommer
og tilstander sentraliseres der det er nødvendig for å sikre best mulig
resultater, høy kvalitet og riktig ressursbruk.
Flertallet legger vekt på en
helsefremmende livsstil, som gjør det enklere å ta sunne valg, det
være seg i barnehagen, i skolen, i fritiden eller på arbeidsplassen.
Folkehelsearbeidet skal være systematisk og langsiktig, og helse
skal være et sektorovergripende mål. Prinsippet om at det skal være
helse i alt vi gjør, skal ligge til grunn for folkehelsepolitikken
på lokalt, regionalt og statlig nivå. Folkehelseutfordringer for innvandrerbefolkningen
skal vurderes særskilt.
Flertalletvil
peke på at staten kan bidra til økt fysisk aktivitet og sunnere
kosthold ved å tilrettelegge for at flere trygt kan gå og sykle
til jobb og skole, og ved i større grad enn i dag bruke skatter
og avgifter til å påvirke den enkeltes valg i hverdagen.
Flertallet mener prosjektet for
å beregne de samfunnsøkonomiske effektene av økt fysisk aktivitet
bør følges opp av liknende prosjekter for andre faktorer som kan
redusere forekomsten av livsstilssykdommer.
Flertallet legger vekt på behovet
for å føre en helhetlig rusmiddelpolitikk der forebygging og tidlig innsats
står sentralt og der det er økt oppmerksomhet på innsats for pårørende
og mot såkalt passiv drikking (skader og problemer som den som drikker,
påfører andre enn seg selv).
Flertallet vil understreke at
kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid.
Det skal tas utgangspunkt i regionale og lokale helseutfordringer. Flertalletser fram til regjeringens bebudede stortingsmelding
om folkehelse, våren 2013.
Flertallet er opptatt av at innen
2015 skal alle som trenger heldøgns omsorg, få dette. For å nå målet
understreker flertallet at hjemmetjenestene må bygges
ut, slik at de som ønsker å bo hjemme eller i omsorgsbolig, kan
motta nødvendige helse- og omsorgstjenester der. Flertallet viser
også til regjeringens mål om å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns
omsorgsplasser.
Flertallet merker seg at regjeringen
har varslet at den vil legge rammene for at kommunene skal kunne
utvikle en innovativ helse- og omsorgstjeneste, og skal legge fram
en egen stortingsmelding om innovasjon i omsorgstjenesten.
Flertallet vil vise til at Norge
har fått stor framgang i kreftoverlevelse, og at Norge nå er best
i Skandinavia og godt over gjennomsnittet i OECD på behandling av
flere kreftformer.
Flertallet viser til at budsjettforslaget
gir en reell økning i bevilgningsnivået på om lag 3,1 mrd. kroner,
eller om lag 2,2 prosent sammenliknet med saldert budsjett 2012.
Realveksten fordeler seg med om lag 2,3 mrd. kroner på programområde
10 Helse og omsorg og om lag 800 mill. kroner på programområde 30
Stønader ved helsetjenester.
Flertallet viser til regjeringens
hovedprioriteringer på helse- og omsorgsområdet satt opp som økninger
sammenlignet med saldert budsjett 2012:
Økt pasientbehandling:
1 950 mill. kroner
Omsorgsplan 2015: 188 mill. kroner (inkludert 87,5
mill. kroner i tilskudd til investeringer i omsorgsboliger og sykehjemsplasser,
som bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett)
Samhandling og IKT: 140 mill. kroner
Refusjon av legemiddelutgifter: 86 mill.
kroner
Narkolepsi etter svineinfluensavaksine:
78 mill. kroner
Tannhelse: 60 mill. kroner
Rusmiddeltiltak: 45 mill. kroner
Nytt sykehus i Kirkenes: 40 mill. kroner
Økt behandlingskapasitet, pasientskader:
15 mill. kroner
Minoritetshelse: 6 mill. kroner
Melding om alvorlige hendelser, Statens
helsetilsyn: 6 mill. kroner
Nasjonal portal for turnuskandidater:
2 mill. kroner
Flertallet er glad for at det
nå er større forståelse for at det må satses mye mer på å forebygge
helseplager og sykdom og på å innarbeide helsehensyn på alle politikkområder
både på globalt, nasjonalt og lokalt nivå. Realiseringen av forslagene
i Samhandlingsreformen vil bidra til dette. Flertallet deler det
engasjement og den utålmodighet som den offentlige debatten om denne
store omleggingen viser.
Flertallet merker seg at det
foreslås 1,95 mrd. kroner mer til pasientbehandling – en realvekst
på vel 2 prosent. En budsjettert vekst i denne størrelsesordenen
er den største som har vært i sykehusene noensinne. Flertallet imøteser
denne økningen for å sikre at flere skal få raskere behandling,
og for å skape et likeverdig og godt tilbud over hele landet.
Flertallet viser til at antallet
behandlinger og utredninger i perioden 2005–2011 er økt med vel
1,4 millioner. Prognosen for 2012 gir en økning på om lag 1,7 millioner
flere utredninger og behandlinger ved norske sykehus sammenliknet
med 2005. Med regjeringens forslag for 2013-budsjettet vil man trappe
opp ytterligere den stigningen man har hatt i pasientbehandlingen.
Omsorgsplan er regjeringens handlingsplan for
å møte dagens og fremtidige omsorgsutfordringer. Flertallet merker
seg at en i forslaget til budsjett 2013 følger opp satsingene i
denne planen.
Flertallet mener de utfordringer
som følger av at eldre lever stadig lenger, er samfunnets beste luksusproblem.
Det må være et hovedmål at økt levealder skal følges av at vi samtidig
legger til rette for en meningsfull og trygg alderdom. Brukerne
selv, deres pårørende og samfunnet har felles interesser i dette.
Politikken på dette området må bygge på det som er den enkeltes
ønsker og behov. Det er viktig at de praktiske løsninger blir utformet
lokalt i et samarbeid mellom kommunen, brukeren og de nærmeste.
Flertallet merker seg at regjeringen
fortsetter satsingen på en bedre omsorgstjeneste. Oppfølgingen med
187,5 mill. kroner for å styrke Omsorgsplan 2015 anses som et viktig
bidrag til dette målet.
Den reviderte Demensplan 2015 viser den styrking
av innsatsen for personer med demens som regjeringen planlegger
for perioden 2012–2015, med hovedvekt på dagaktivitetstilbud, tilpasset
botilbud og økt kunnskap og kompetanse. Flertallet er
tilfreds med den satsingen som har vært fra regjeringen og i kommunene,
etter at Norge, som det første land i verden, la fram en slik plan
i 2007. For 2013 foreslår regjeringen å øke stimuleringstilskuddet
til kommunene for dagtilbud til mennesker med demens med 100 mill.
kroner.
Regjeringen har lovet tilsagn om tilskudd til 12 000
heldøgns omsorgsplasser innen 2015. Flertallet imøteser
årets tilskudd på 87,5 mill. kroner til 1 750 heldøgns plasser,
som skal stimulere kommunene til å satse mer på heldøgns omsorgsplasser. Flertallet merker
seg at den samlede tilsagnsrammen for disse plassene nå er på 1,715
mrd. kroner.
Flertallet mener det er godt
dokumentert at både yngre mennesker med funksjonsnedsettelser og de
fleste eldre ønsker å bo i egen bolig og greie seg selv så lenge
som mulig. Mange greier seg livet ut uten hjelp fra andre. Mange
har familie og venner som kan gi praktisk hjelp og tilsyn som gir
trygghet i hverdagen. Det er beregnet at den uformelle omsorgen
fra familie og pårørende er nesten like stor som den offentlige
omsorgen. Flertallet mener det er avgjørende for
å lykkes med å tilby gode tjenester i offentlig regi til dem som
får behov for dette, at viljen og evnen til selvhjelp blir stimulert.
Både for den som har behov for hjelp i heimen, og for pårørende som
gir slik hjelp, er muligheten for avlastning i perioder viktig.
Flertallet viser også til arbeidet
som pågår med stortingsmeldingen om innovasjon i omsorg. Det ventes
at en her nettopp får satt fokus på kompetanse, mulighetene som
ligger i velferdsteknologi og en aktiv samhandling med pårørende
i helse- og omsorgssektoren.
Flertallet vil uttrykke bekymring
for det høye tallet på overdosedødsfall og for at mange må vente på
et tilbud i rusomsorgen. Flertallet merker seg likevel
at antallet overdosedødsfall går nedover. Flertallet har
merket seg stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken, Meld. St.
30 (2011–2012) «Se meg!», som viderefører en helhetlig satsing på
rusområdet. Flertallet merker seg i forbindelse med denne
at en nå har lagt opp til et mer forutsigbart anbudssystem i helseregionene,
en økt innsats mot alkoholskadene, en intensivering av kampen mot
doping og en aktiv politikk for forebygging. Flertallet merker
seg økningen på ytterligere 45 mill. kroner til forebyggingstiltak,
kunnskapsutvikling, reduksjon av overdoser og økt satsing for barn
og pårørende.
Flertallet merker seg at bevilgningene
til rustiltak totalt har økt med om lag 1 130 mill. kroner siden
2005.
Flertallet ser likevel utfordringer
i arbeidet med rus og psykiatri i kommunehelsetjenesten. Flertallet er
opptatt av at en skal se på muligheter for økonomiske virkemidler
som styrker dette arbeidet ute i kommunene.
Flertallet merker seg at det
i det opprinnelige budsjettforslaget for 2013 var foreslått et kutt
i behandlingsreiser til utlandet på 25 mill. kroner.
Flertallet har gjennom høringsrundene
fått mange viktige tilbakemeldinger fra flere organisasjoner. Etter
denne prosessen vil flertallet foreslå å reversere
dette kuttet. Flertallet er opptatt av å gi trygghet
og kvalitet i behandlingstilbudet til kronikere. I den forbindelse
viser flertallet til at en må ha en gjennomgang av
prioriteringen i behandlingsreisene for å sørge for at denne type
behandling kommer til størst mulig nytte for utsatte pasientgrupper.
Flertallet merker seg at en i
budsjettet for 2013 foreslår å styrke tannhelsesatsingen med 40 mill.
kroner. Dette er en styrking til ordningen med tannhelsekontroll
for eldre. Ordningen vil gjelde for hvert annet år fra og med det
kalenderåret en fyller 75 år. Flertallet mener at
en god tannhelse er en forutsetning for et godt liv. Denne satsingen
spesielt inn mot dem som er eldre, er derfor viktig i det totale
arbeidet for å heve livskvaliteten for den voksende eldregenerasjonen.
Flertallet er kjent med at private
behandlingsforsikringer er et stadig mer populært frynsegode i norske
bedrifter. Flertallet er opptatt av at de offentlig
betalte helsetjenestene skal være av så god kvalitet og med så korte
ventetider at behovet for private helseforsikringer skal være minimalt.
Dette gjelder både undersøkelser, behandling og opptrening.
Samhandlingsreformen ble satt i verk 1. januar 2012
med to nye lover og en rekke økonomiske og faglige virkemidler. Flertallet merker
seg at en fortsetter satsingen på reformen og styrker oppfølgingen
med 140 mill. kroner og avsetter til sammen om lag 900 mill. kroner
i budsjettet for 2013. Flertallet imøteser at en
som et ledd i denne satsingen foreslår en styrking av den allmenne
legetjenesten med 50 mill. kroner, som en oppfølging etter den nye fastlegeforskriften.
Flertallet merker seg og en satsing
på elektronisk samhandling i helsetjenesten. Bevilgningen til elektronisk
samhandling foreslås styrket med 90 mill. kroner. Samlet foreslås
det 300 mill. kroner i sentral IKT-satsing i 2013. Det foreslås
30 mill. kroner til ny elektronisk plattform i Helsedirektoratet/HELFO
og 30 mill. kroner til å øke bruken av elektroniske meldinger og
økt digital samhandling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Flertallet vil peke på at helse-
og omsorgssektoren i Norge har gjort en betydelig innsats med å ta
i bruk informasjonsteknologi (IKT) for både helsepersonell, pasienter,
brukere og befolkningen generelt. Sammenlignet med andre land var
Norge tidlig ute med å ta i bruk IKT på mange områder i sektoren. Flertallet registrerer
at forventningene til videre utvikling er store, og at mulighetene
er mange dersom det satses riktig og strategisk. Flertallet mener
det er nødvendig å utnytte mulighetene som ligger i moderne teknologi,
for å nå helsepolitiske mål om bedre kvalitet, pasientsikkerhet,
effektivitet og ressursbruk, og viser til at regjeringen har varslet
en stortingsmelding om bruk av IKT i helse- og omsorgstjenestene.
Flertallet vil peke på at norske
helse- og omsorgstjenester er blant de beste i verden, og sentrale rammebetingelser
for å sikre systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid er
på plass. Flertallet er opptatt av at det fortsatt
er betydelig rom for forbedringer, og viser til at regjeringen har
varslet en stortingsmelding om helhetlig politikk for å bedre kvaliteten
og pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Flertallet vil
peke på at regjeringen har satt kvalitet og pasientsikkerhet på
dagsorden gjennom nasjonale kvalitetsindikatorer, endringer i meldeordningen
for uønskede hendelser og pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender».
Systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid har fått en sterkere
forankring i regelverket. Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten har fått et klarere nasjonalt ansvar, og kvalitet
har fått en mer framtredende plass i styringen av de regionale helseforetakene. Flertallet er
opptatt av å få et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud,
økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring, bedre pasientsikkerhet
og færre uønskede hendelser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen,
ser med sterk bekymring på utviklingen knyttet til sykehusenes omstillingsutfordringer,
økonomi, ventelister og utstyrssituasjon. Disse medlemmer ønsker
å skape et helhetlig helsevesen, og det er viktig at de forskjellige
institusjonene og helsenivåene samarbeider for å sikre at pasientene
får den hjelp de trenger, der de trenger den. Disse medlemmer vil
derfor satse helhetlig både innenfor ordinære spesialisthelsetjenester,
men også innenfor rehabilitering, psykiatri og rusomsorg. Det er
uholdbart at om lag 250 000 mennesker står i helsekø i et av verdens
rikeste land.
Disse medlemmer ønsker derfor
å gjennomføre omfattende tiltak for å styrke og bedre helsesektoren
i sitt alternative budsjett for 2013. Fremskrittspartiet foreslår
å øke sykehusenes budsjett for 2013 med 1 500 mill. kroner ut over
regjeringens forslag. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å effektivisere
sykehusene, og dermed frigjøres 450 mill. kroner ekstra til pasientbehandling.
Det legges opp til en betydelig satsing på reduserte helsekøer gjennom kjøp
av tjenester hos private og ideelle tilbydere både i Norge og utlandet
med 750 mill. kroner. Dette kanaliseres gjennom helseforetakene,
og disse medlemmerforutsetter
at dette medfører at helseforetakene inngår avtaler om behandling
med ulike aktører. I tillegg foreslår disse medlemmer å
likestille private og offentlige tjenestetilbydere, noe som medfører
at den totale kapasiteten i helsevesenet vil bli benyttet. Dette
vil føre til kortere ventelister og ventetider. For å sikre økt
pasientbehandling og effektivitet foreslår også Fremskrittspartiet
å øke også den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 til 50
prosent.
Disse medlemmer ønsker også å
legge ned de regionale helseforetakene og erstatte dem med sterkere
statlig styring, og mer makt til det enkelte sykehus. Dette vil
føre til store effektiviseringsgevinster, samtidig som de geografiske
forskjellene knyttet til grad og kvalitet av behandling den enkelte
mottar, blir fjernet.
Videre må helsevesenet organiseres slik at medisinsk
personell (leger, sykepleiere, etc.) benyttes til pasientrelatert
arbeid i større grad. Disse medlemmer er av den oppfatning
at leger og sykepleiere skal behandle pasienter fremfor å utføre
administrativt arbeid. Disse medlemmer mener derfor det
må frigjøres årsverk i toppadministrasjon i helseforetakene for
å frigjøre ressurser til flere merkantilt ansatte for å utføre en
god del av det administrative arbeidet som i dag utføres av helsepersonell.
Det er også avgjørende at det blir stilt midler til disposisjon til
omstilling i helseforetakene. Derfor styrker Fremskrittspartiet
sykehusenes budsjett.
Disse medlemmer er bekymret for
vedlikeholdsetterslepet i norsk helsevesen samt tilstanden til IKT-systemene.
Det er behov for et helhetlig IKT-system for hele helsesektoren
der enkeltelementene snakker sammen på en enhetlig plattform. Det
forutsettes at et felles IKT- system også kan kommunisere med primærhelsetjenesten.
Fremskrittspartiet foreslår derfor å slette
sykehusenes gjeld med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
dette gir rom for å foreta nye investeringer i IKT, medisinsk-teknisk
utstyr og sykehusbygg.
Disse medlemmer er bekymret for
utviklingen innen eldreomsorgen, der svært mange venter på nødvendig
sykehjemsplass. Disse medlemmer mener det er stort
behov både for en massiv utbygging av sykehjemsplasser og en lovfestet
rett til plass ved medisinsk behov. Regjeringen har gjentatte ganger
fremholdt løftet om full sykehjemsdekning. Regjeringens egne tall
viser at det er en netto tilvekst på 1 146 sykehjemsplasser fra
2005–2010. Dette står i sterk kontrast til regjeringens uttalte
målsetting om 12 000 nye sykehjemsplasser i perioden. Disse medlemmer mener
dette understreker alvoret i situasjonen, og viser behovet for et
regimeskifte. Disse medlemmer vil derfor endre finansieringsmodellen
slik at det er det medisinske behovet som bestemmer om den enkelte
skal få sykehjemsplass. Disse medlemmer viser til
Fremskrittspartiets alternative budsjett der det bevilges 1,2 mrd.
kroner mer til kommunene øremerket til eldreomsorgen. Det vil sikre
både flere plasser og flere ansatte i eldreomsorgen.
Disse medlemmer viser også til
behandlingen av St. meld. 47 (2009–2010) og Innst. 212 S (2009–2010),
Samhandlingsreformen, der hovedintensjonen er bedre samhandling
mellom de ulike forvaltningsnivåene i helsevesenet.
Samhandlingsreformen byr på store utfordringer for
kommunene. Noen kommuner håndterer reformen godt, mens andre kommuner
sliter med å tilpasse seg kostnadene reformen medfører. Flere avsløringer
har vist at pasienter etter innføringen av reformen i for stor grad
har endt opp som svingdørspasienter mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener
derfor det er avgjørende å bedre kommunikasjonen mellom primær-
og spesialisthelsetjenesten for å sikre pasientene god behandling. Disse
medlemmer mener dette best kan sikres gjennom en strategisk
satsing på kompetansebygging i kommunene, og det foreslås derfor
penger til kompetansetiltak i kommunene i Fremskrittspartiets alternative
statsbudsjett for 2013.
Til tross for at det nettopp er lagt frem en
ny rusmelding for Stortinget, følger regjeringen ikke opp med midler
til rusomsorgen. Det er over 3 500 rusmiddelmisbrukere som venter
på avrusing og behandling. Disse medlemmer vil tilby
disse menneskene hjelp mye raskere enn regjeringen legger opp til.
Fremskrittspartiet foreslår derfor å bevilge 300 mill. kroner til
dette. Disse medlemmer understreker at dette skal
benyttes til økt behandling gjennom bruk av ledig kapasitet i offentlig
og privat regi, samt et løft for ettervernet gjennom rett til ettervern
fra dag én etter avrusing.
Nye tall viser at over 13 000 venter på behandling
for psykiske lidelser. Fremskrittspartiet bevilger derfor 125 mill.
kroner for å styrke behandlingstilbudet i psykiatrien. Disse
medlemmer er spesielt bekymret for at mange unge må vente
lenge på hjelp for sine plager. Disse medlemmer vil
derfor fremheve viktigheten av en god helsesøstertjeneste i tilknytning
til skoletilbudet. Disse medlemmer vil også fremheve
viktigheten gjennom tidlig hjelp fra psykologtjenesten.
Disse medlemmer følger også opp
dette gjennom å endre refusjonsordningen for psykologer, noe som
vil øke tilgjengeligheten til tjenesten.
Disse medlemmer mener en god
rehabiliteringstjeneste er avgjørende for å få mennesker raskt tilbake
til arbeidslivet etter sykdom. Disse medlemmer registrerer
at til tross for at satsing på rehabilitering var et uttalt mål
for regjeringen ved innføringen av Samhandlingsreformen, legges
i dag rehabiliteringstilbud ned over hele landet. Disse medlemmer mener
dette er meningsløst, og det foreslås derfor en betydelig styrking
av rehabiliteringstjenesten i Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Det foreslås videre en styrking av behandlingsreiser til utlandet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, lederen
Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, mener at helsevesenet
er en av velferdssamfunnets grunnpilarer, og det er viktig at folk
har tillit til at de kan få rask og trygg behandling av god kvalitet.
Kvaliteten i norsk helsevesen er i hovedsak god, og på mange områder
har vi resultater å være stolte av. Samtidig står helsevesenet overfor store
utfordringer, og mye fungerer for dårlig. Disse medlemmer viser
til at både kritikkverdige enkeltsaker og problematiske sider ved
helsevesenet som system har kommet til syne de senere årene og avslørt
svakheter ved den rød-grønne helsepolitikken.
Disse medlemmer viser til følgende
hovedutfordringer i norsk helsevesen:
280 000 nordmenn
sto ved inngangen til 2012 i helsekø, noe som er en økning på om
lag 80 000 siden utgangen av 2005. Køene og ventetidene er for lange.
Uheldige hendelser, pasientskader og unødvendige
dødsfall er mer utbredt ved norske sykehus enn antatt. Arbeidet
med pasientsikkerhet har ikke vært godt nok.
Omstillingsprosessen og bemanningssituasjonen i
Helse Sør-Øst har ført til drift med for høy risiko for pasienters
liv og helse.
IKT-systemet i helsevesenet er ikke godt
nok. Det er både svakheter knyttet til investeringsregimet i spesialisthelsetjenestene
og store utfordringer i IKT-infrastrukturen som skal muliggjøre kommunikasjon
mellom sykehus og kommuner.
Riksrevisjonen har dokumentert at rehabiliteringstilbudet
i for stor grad svikter, og det er påvist at manglende rehabilitering
gjør syke mennesker sykere.
De svakeste pasientgruppene blir sviktet
ved at rusbehandling og psykisk helsevern nedprioriteres.
Det er mangel på kvalifisert og faglært
personell i pleie- og omsorgssektoren og store rekrutteringsutfordringer
for fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
statsbudsjettet for 2013 var regjeringens siste sjanse til å innfri
forventningene den har skapt på helsefeltet. Den har holdt fast
på den samme politikken som har gitt økte helsekøer, usikkerhet
om sykehusenes styring og pasientsikkerhet og manglende opptrapping
av tilbudet til sårbare grupper innen rusbehandling, psykisk helse
og rehabilitering.
Disse medlemmer har på alle disse
områdene foreslått konkret politikk for å bedre kvaliteten i sykehusene,
sikre smartere styring av helsesektoren, forbedre pasientrettighetene,
redusere helsekøene og forbedre rehabiliteringstilbudet.
Disse medlemmer har følgende
hovedprioriteringer i helse- og omsorgspolitikken:
Alle skal tilbys
god helsehjelp og et godt omsorgstilbud når de trenger det.
Helsekøer og ventetider skal reduseres.
Satsing på rusbehandling, psykisk helsevern
og rehabilitering.
Et solid kompetanseløft i den kommunale
helsetjenesten.
Bidra til et IKT-løft i hele helsesektoren.
Disse medlemmer viser til at
helsekøene ved inngangen til 2012 hadde økt med om lag 80 000 siden
Stoltenberg II-regjeringen kom til makten. Dette gir et dårligere
helsetilbud, der flere pasienter må vente lenger på å få den hjelp
de bør kunne forvente. En av årsakene til denne utviklingen er regjeringens motvilje
mot å samarbeide med private aktører og utnytte deres kompetanse
og ledige kapasitet. Disse medlemmer viser til at
salget av private helseforsikringer har økt dramatisk de siste årene,
og at over 300 000 nordmenn nå har slik forsikring. Dette skyldes
at så mange vet at det er lange ventetider i det offentlige, men
at man gjennom privat finansiering kan få raskere behandling. Disse
medlemmer mener dette beveger oss i en uheldig utvikling
mot et klassedelt helsevesen, der noen kan kjøpe seg ut av den offentlige
køen. Disse medlemmer viser til at Høyre heller vil
spille på lag med de private aktørene som partnere for det offentlige
og gi flere pasienter behandling hos private for det offentliges
regning. Dette vil redusere belastningen ved å vente på behandling
og diagnostisering og bidra til bedre kvalitet og til at flere kan
komme raskere tilbake i arbeid. Disse medlemmer viser
til at Høyre som et første skritt i sitt alternative budsjett øremerker
innsparinger innen de regionale helseforetakenes ramme til å gi
om lag 20 000 flere pasienter tilbud hos private aktører.
Disse medlemmer har basert dette
på en enhetspris på 60 prosent av DRG-kostnad, og det vises i denne
sammenheng til strategiplan for kjøp av private tjenester i Helse
Sør-Øst, som viser at enhetsprisen for kjøp av private helsetjenester
er redusert til ca. 50 prosent av DRG i 2005. Utredningen viste
ikke forskjeller mellom offentlige og private tjenester med hensyn
til hvor ressurskrevende behandlingen av pasientene var.
Disse medlemmer viser til at
opptreningstilbudet svikter i alle ledd. Disse medlemmer viser
bl.a. til Riksrevisjonens undersøkelse av rehabiliteringstilbudet
i helsetjenesten fra våren 2012. Denne svikten fører til at pasienter
mister muligheten til å trene seg opp etter sykdom, skade eller
ved funksjonshemninger. Disse medlemmer viser til
at Høyre, slik det har vært politisk enighet om i ord, vil at den
neste helsepolitiske hovedsatsingen må være innenfor habilitering
og rehabilitering. Et bedre opptreningstilbud vil sikre at flere
mennesker får mulighet til å mestre hverdagen og delta i arbeids-
og samfunnsliv. Samtidig er dette god samfunnsøkonomi, fordi det
gir flere mennesker mulighet til å delta i arbeidslivet og reduserer
behovet for omsorgstjenester. Disse medlemmer viser
til at Høyre vil øremerke 400 mill. kroner av bevilgningen til økt
aktivitet i helseforetakene til bedre tilbud om habilitering og
rehabilitering, herunder rusbehandling. Videre skal dette sikre
bedre hjelp til kronisk syke og funksjonshemmede barn.
Disse medlemmer viser også til
at regjeringen i budsjettproposisjonen for 2013 foreslo å kutte bevilgningen
til behandlingsreiser i utlandet med 25 mill. kroner. Dette mener disse
medlemmer ville svekket et viktig tilbud til også pasienter
som har behov og dokumentert effekt av disse reisene.
Disse medlemmer vil vise til
at regjeringen fra og med 2012, i oppdragsbrevene til de regionale helseforetakene,
ba disse om å nedprioritere rusbehandling og psykisk helsevern –
i strid med signaler som var gitt om å prioritere dette siden Høyre
satt i regjering. Disse medlemmer understreker at Høyre
ønsker å gjeninnføre instruksen om å prioritere rusbehandling og
psykiatri i spesialisthelsetjenesten, med henvisning til at denne
instruksen har sin bakgrunn i den langvarige diskrimineringen disse
pasientene har opplevd i helsevesenet.
Disse medlemmer vil bl.a. på
bakgrunn av dette bidra til å styrke sykehusenes økonomi og viser til
at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 bevilget 150
mill. kroner ekstra til sykehusene fordelt på de regionale helseforetakene
for å gi et bidrag til deres evne til å levere gode tjenester til
befolkningen innen både somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig
spesialisert rusbehandling.
Disse medlemmer vil også vise
til at regjeringen i 2013 om lag halverer de øremerkede midlene til
rustiltak i kommunene og overfører disse til kommunenes rammetilskudd. Disse
medlemmer mener denne omleggingen kommer på verst mulig tidspunkt
og vil innebære en nedprioritering av rustiltak i kommunene. Disse
medlemmer viser til at de økonomiske virkemidlene i Samhandlingsreformen,
innført fra 1. januar 2012, leder til skjevhet i insentivene for
kommunene som gjør det økonomisk vanskeligere for dem å prioritere
rusbehandling og psykisk helse, og desto mer lønnsomt å prioritere
somatiske lidelser. Disse medlemmer viser til at regjeringen
jobber med å innføre økonomiske virkemidler også for rusbehandling
og psykisk helse, og mener at å redusere øremerkingen til rustiltak
uten at disse er på plass vil kunne lede til en alvorlig svekkelse
av tilbudet til personer med rusproblemer og psykiske problemer,
samt med fare for å utvikle slike, i kommunene. Disse medlemmer ønsker
å beholde øremerkingen til rustiltak så lenge en slik skjevhet eksisterer
i kommunenes insentiver.
Disse medlemmer viser til at
det er lange ventetider for rusmiddelavhengige, og ønsker å fremheve
at det øremerkes 45 mill. kroner av veksten til Helse Sør-Øst til
et ventelisteprosjekt. Disse midlene skal gå til å kjøpe ledige
plasser ved eksisterende institusjoner som har fått ledig kapasitet,
som Nybøle og Phoenix Haga, og bidra til å sikre at tilbudet om langtidsbehandling
styrkes.
Disse medlemmer mener det er
behov for å styrke kvaliteten i omsorgstjenesten for å gi brukerne et
bedre tilbud. Det er først og fremst behov for å styrke kompetansen
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik at den er rustet
til å gi pasientene et bedre tilbud, i tråd med Samhandlingsreformen. Disse
medlemmer viser til at gode muligheter for videreutdanning
også vil gjøre sektoren mer attraktiv å jobbe i og legge til rette
for flere karriereveier i den kommunale helse- og omsorgssektoren. Disse
medlemmer viser for øvrig til en undersøkelse utført for
KS av Telemarksforskning, som viste at satsing på kompetanse også
lønner seg for kommunene. Disse medlemmer viser til
at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å øke bevilgningen
til kvalitets- og kompetansetiltak i kommunehelsetjenesten for å
få til et kompetanseløft i sektoren.
Disse medlemmer vil også vise
til at det er behov for mer kapasitet i omsorgstjenesten, både sykehjem
og andre heldøgns pleie- og omsorgsplasser. Disse medlemmer viser
til at regjeringen ikke vil innfri sitt løfte om 12 000 nye plasser
innen 2015, men nå snakker om å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 plasser
– uten å oppgi hvor stor kapasitetsøkning dette er ønsket eller
kan forventes å gi når plassene en gang etter 2015 står ferdige.
Disse medlemmer understreker
at Høyre ønsker et smartere system for utvidelse av kapasiteten,
som også slipper til private. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at det er mulig å lære av systemet som eksisterte
under den store utbyggingen av kapasitet i barnehagesektoren. Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår en bedre tilskuddsordning
for bygging av nye plasser gjennom en rentekompensasjonsordning
for sykehjemsplasser og bofellesskap for demente.
Disse medlemmer vil også vise
til at det i dag ikke føres statistikk med ventelister for sykehjemsplass
i kommunene, og ønsker at dette skal gjøres.
Disse medlemmer viser til at
Høyre i behandlingen av både stortingsmeldingen om Samhandlingsreformen
og ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester var imot innføringen
av kommunal medfinansieringsplikt for sykehusinnleggelser. Disse
medlemmer viser derfor til at Høyre i sitt alternative budsjett
fratar kommunene disse utgiftsforpliktelsene, noe som vil gi dem
mer forutsigbarhet økonomisk, og overfører den beregnede kostnaden tilbake
til de regionale helseforetakene.Disse medlemmer viser
til at Høyre også uttalte at sykehusene ikke skulle få kutt i sine
bevilgninger i forbindelse med etableringen av døgntilbud om øyeblikkelig
hjelp i kommunene før det var dokumentert en innsparing i sykehusene
som følge av dette. Denne posisjonen følges opp i budsjettet, hvilket
styrker sykehusenes økonomi.
Disse medlemmer er opptatt av
å styrke tilbudet av psykologtjenester i kommunene og viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett bevilger 20 mill. kroner til dette.Disse medlemmer viser
til at dette er et tilbud som er langt fra å være tilstrekkelig utbygd.
Dette er en stor utfordring da psykiske lidelser, ikke minst blant
unge, er et økende problem i form av hyppigere å være årsak til
uførhet. Tidlig intervensjon fungerer, og da er det viktig med tilbud som
er tilgjengelig lokalt. Finansieringsordningen bør også motivere
og legge til rette for samlokalisering med fastleger, og for at
psykologer kan ta ansvar for akutte psykologiske lidelser som ikke
krever innleggelse. Det vises for øvrig til Dokument 8:108 S (2011–2012)
fra Høyre om å sikre bedre kvalitet og tilgjengelighet i fastlege-
og kommunehelsetjenesten, der det foreslås viktige endringer på
dette området.
Disse medlemmer viser til at
det er kommet klare tilbakemeldinger om at det mangler nødvendig infrastruktur
som IKT-systemer i helsetjenesten. Dette problemet har vist seg
i forbindelse med omstillingsprosessen ved OUS, men ikke minst som
en utfordring for samhandlingen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Disse
medlemmer viser til at investeringsnivået for IKT i helsetjenesten
i Norge har ligget i underkant av nivået i sammenlignbare land.
Manglende felles IKT-infrastruktur blir et stort problem når det
blir større oppgavedeling mellom sykehusene, og det hindrer samhandling
mellom delene av helsetjenesten. Disse medlemmer viser
til rapporten Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge av
11. januar 2011, utarbeidet av McKinsey & Company for Norsk
Sykepleierforbund og Den norske legeforening. Der synliggjøres det
betydelige gevinstpotensial innen både pasientsikkerhet, kvalitet
og ressursutnyttelse ved et IKT-løft i helsetjenesten. Disse
medlemmer mener helseforetakene ikke alene kan bære kostnaden
med en nasjonal IKT-satsing i helsetjenesten innenfor dagens system. Derfor
bør det etableres en statlig finansieringsordning for IKT-satsing
i helsetjenesten, som innebærer at det stilles 10 mrd. kroner til
rådighet til etablering av felles IKT-infrastruktur og -tjenester
i løpet av en periode på fem år, gitt i form av en rentekompensasjonsordning.
Disse medlemmer understreker
at ordningen skal komme både spesialist- og kommunehelsetjenesten
til gode, ikke minst med sikte på bedre samarbeid mellom disse,
noe som med Samhandlingsreformen er blitt enda mer prekært. Målet
for en felles nasjonal satsing på IKT for hele helse- og omsorgssektoren
er at pasientforløpene på tvers av nivåer og institusjoner følges
av elektronisk pasientinformasjon. Valg av IKT-løsninger skal styres
nasjonalt, og det må sikres at systemene fungerer på tvers av helseforetakene
og mellom forvaltningsnivåene.
Disse medlemmer vil gjøre det
lettere å bygge nye og moderne sykehus. Ved å la sykehusene få låne
70 prosent av investeringen fra staten kan utbyggingen skje raskere,
og det blir lettere å tenke mer langsiktig. Dette vil også frigjøre
kapital til investeringer i medisinsk-teknisk utstyr. Dette kan
være avgjørende for muligheten til å realisere større byggeprosjekter
uten at de går kraftig ut over driften, og vil gjøre det mulig med
raskere igangsetting av store prosjekter. Økningen gjelder fra og
med statsbudsjettet 2013 og omfatter nytt sykehus i Helse Finnmark (Kirkenes),
og dette medfører en økt bevilgning på 16 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
det lenge har vært et sterkt søkelys på økonomistyring i sykehussektoren,
som kan ha fortrengt et nødvendig fokus på kvalitet. Det er derfor
gledelig at det de senere årene har kommet en langt sterkere bevissthet
om omfanget av pasientskader i norske sykehus. Dette skyldes ikke
minst tall fra pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» som
anslo at omfanget av uheldige hendelser og unødvendige dødsfall
i norske sykehus var større enn man hadde forventet fra tidligere
antakelser.
Disse medlemmer viser til det
viktige arbeidet pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender», med
sekretariat hos Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, har
gjort med å både kartlegge og anslå omfang av pasientskader i norske
sykehus, bidra til informasjon og opplæring om temaet og arbeidet med
tiltak for å forbedre pasientsikkerheten. Disse medlemmer vil
øremerke 5 mill. kroner ekstra til dette arbeidet og forutsetter
at kampanjens arbeid og oppgaver tilpasses denne økningen på en
hensiktsmessig måte for å nå kampanjens overordnede målsettinger.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Dokument 8:5 S (2011–2012) fra Høyre om bedre kvalitet og pasientsikkerhet
i helsetjenesten som tar opp en rekke tiltak, reformer og kursendringer
som vil kunne bidra til mer trygghet i norsk helsevesen.
Disse medlemmer viser til at
sen diagnostisering er trukket frem av Helsetilsynet som en risikofaktor
i norsk kreftomsorg tidligere. En av flaskehalsene for rask fastslåelse
av kreft i norsk helsevesen er kapasiteten innen patologi og laboratorietjenester. Både
Bioingeniørfaglig institutt og Patologforeningen har meldt om underbemannede
avdelinger med mangel på både patologer og bioingeniører. Det er både
snakk om kapasitet i dag, og behovet for rekruttering på sikt. Disse
medlemmer viser til at Høyre derfor bevilger 10 mill. kroner
i sitt alternative statsbudsjett for 2013 til å styrke kapasiteten
innen patologi og laboratorietjenester.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Dokument 8:147 S (2010–2011) fra Høyre om opprettelse av spesialiserte
diagnosesentre, som vil bidra til raskere kreftdiagnose for mange
pasienter.
En arbeidsgruppe sammensatt av representanter for
de regionale helseforetakene har ment at bedre samordning av stabs-
og støttefunksjoner har potensial til å gi en netto kostnadsreaksjon
med om lag 1 mrd. kroner årlig. Disse medlemmer forutsetter fortgang
i dette arbeidet og legger til grunn at det kan realiseres et effektiviseringspotensial.
Disse medlemmer viser til at
Helse- og omsorgsdepartementet har opplyst at de regionale helseforetakene
i 2011 brukte samlet 862 mill. kroner på anskaffelser av konsulenttjenester.
Beløpet for 2010 og 2009 var henholdsvis 791 mill. kroner og 949 mill.
kroner. Disse medlemmer mener det er nødvendig å
redusere bruken av slike tjenester og andre administrative utgifter,
og antar at dette kan frigjøre en betydelig andel av summen som
er brukt på dette de senere år.
Videre viser disse medlemmer til
at Høyre foreslår at det innføres en nøytral momsordning for staten,
herunder helseforetakene. Beregninger fra NHO har tidligere anslått
at dette kan frigjøre om lag 3,2 mrd. kroner for helseforetakene
gjennom konkurranseutsetting av støttetjenester. Disse medlemmer tar
utgangspunkt i et nøkternt anslag for hvilken innsparing som kan
beregnes som følge av dette i 2013.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti,
Line Henriette Hjemdal, viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 15 settes til 145 860 970 000
kroner, som er en økning i forhold til regjeringens forslag på 725 400 000
kroner.
Dette medlem mener at eldre mennesker
må sikres rett til verdig omsorg. Det betyr en sykehjemsplass når
du trenger det, mulighet for aktivitet og til å komme ut og lindrende
behandling ved livets slutt. Dette var viktige deler av avtalen
om en verdighetsgaranti for eldreomsorgen som Kristelig Folkeparti inngikk
med regjeringspartiene og Venstre i 2007.
Dette medlem mener kommunene
må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen,
og viser til at Kristelig Folkeparti foreslår en satsing på eldreomsorg
og forebyggende helsetiltak i kommunene på 750 mill. kroner for
å oppfylle verdighetsgarantien.
Dette medlem mener at staten
må øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og
omsorgsboliger. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre
mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få
sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret
for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for sakte. Regjeringen
har lovet 12 000 nye sykehjemsplasser innen 2015. Det er lite som
tyder på at den vil klare å innfri dette løftet siden den nå sier
at det var kun tilsagn om 12 000 nye sykehjemsplasser det var snakk om.
Kristelig Folkeparti vil sørge for 2 000 flere sykehjemsplasser
og omsorgsboliger med 50 prosent investeringstilskudd (til sammen
3 750 plasser) og økning til 50 prosent investeringstilskudd for
regjeringens foreslåtte 1 750 plasser i 2013. Derfor vil Kristelig
Folkeparti bevilge 177 mill. kroner til dette formålet for 2013
og øke tilsagnsfullmakten med 3 540 mill. kroner, jf. rammeområde
6.
Dette medlem viser til regjeringens
bevilgning til etableringen av dagtilbud for hjemmeboende demente.
Dagtilbud til demente gir mening i hverdagen og avlaster pårørende,
noe som også kan utsette behovet for sykehjemsplass. Kristelig Folkeparti foreslår
i sitt alternative budsjett en bevilgning ut over regjeringens budsjett
på 25 mill. kroner i stimuleringstilskudd til etablering av dagtilbud
for demente.
Dette medlem viser til at BPA-ordningen gjør
at mennesker kan få en mer meningsfull og aktiv hverdag. BPA kan
også gjøre at de som ønsker det, kan bo lenger hjemme. Til dette
bevilger Kristelig Folkeparti 150 mill. kroner ut over regjeringens
budsjettforslag, jf. rammeområde 18.
Dette medlem er opptatt av at
døende skal få en verdig omsorg ved livets slutt. I Kristelig Folkepartis
alternative budsjettforslag bevilges det derfor 30 mill. kroner
til kompetansetiltak og lindrende enheter og 20 mill. kroner til
ambulante team og utviklingstiltak innenfor dette området.
Et av Samhandlingsreformens sentrale mål er
økt vekt på forebygging og folkehelsearbeid. Kristelig Folkeparti
bevilger derfor 30 mill. til folkehelsearbeid og fysisk aktivitet
gjennom frivillige lag og foreninger.
Dette medlem mener flere rusmiddelavhengige
må få et behandlingstilbud raskere. Kristelig Folkeparti vil redusere
køene til rusbehandling og øker derfor bevilgningen til Helse Sør-Øst
med 45 mill. kroner øremerket til institusjonene Phoenix Haga og
Nybøle. Samhandlingsreformen har sitt økonomiske fokus på somatisk
behandling. Dette medlem mener derfor det er viktig
å øremerke midler til kommunalt rusarbeid og at rus og psykiatri skal
inngå i Samhandlingsreformen. 333 mill. kroner foreslås derfor tatt
ut av bevilgningen til kommunene, samtidig som Kristelig Folkeparti
øker bevilgningen tilsvarende over Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett. Dette medlem er opptatt av rusforebyggende
arbeid i frivillig regi og viser til at Kristelig Folkeparti foreslår
å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til dette formålet, samt
å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner til avholdshotellkjeden NM-Hoteller.
Dette medlem understreker at
frivillig innsats også bør stimuleres i det abortforebyggende arbeidet.
Kristelig Folkeparti foreslår derfor i alternativt budsjett å øke
støtten til abortforebyggende tiltak, herunder stiftelsen Amathea,
med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at skolehelsetjenesten og
helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å forebygge helseplager
hos barn og unge, da særlig psykiske lidelser. Kristelig Folkeparti
foreslår i alternativt budsjett å styrke skolehelsetjenesten med
40 mill. kroner.
Dette medlem vil vise til at
mange pasienter får avslag på søknad om behandlingsreiser til utlandet.
Det er uheldig, siden mange har svært god effekt av slike behandlingsreiser,
blant annet kan flere stå i jobb, og medisinbruk kan reduseres.
For barn med hud- og luftveislidelser finnes ikke noe annet tilbud med
like god, bivirkningsfri og langvarig effekt. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
35 mill. kroner til behandlingsreiser for kronisk syke ut over regjeringens
forslag. Den betydelige økningen skyldes at regjeringen ville redusere
bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til i fjor.
Dette medlem er opptatt av at
studenters psykiske helse må tas på alvor. Kristelig Folkeparti vil
derfor styrke Samskipnaden i Oslo og Akershus, Samskipnaden i Agder
og Samskipnaden i Stavanger med til sammen 3 mill. kroner til dette
formålet. Videre vil Kristelig Folkeparti øke bevilgningen til Fermate
sitt samtaletilbud med 4 mill. kroner.
Veteraner i Forsvaret har gjort en stor og uvurderlig
innsats for landet. Dessverre sliter mange med vonde opplevelser
etter endt tjeneste. Kristelig Folkeparti vil derfor styrke Ressurssentrene
for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RTVS) med 5
mill. kroner for å forebygge selvmord og andre psykiske vansker
som følge av krigsinnsatsen. Kristelig Folkeparti vil dessuten øke
bevilgningen til tiltak for kvinner utsatt for vold og traumatisk
stress med 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at noen
ikke har råd til å gå til tannlegen, noe som kan ha uheldige konsekvenser
for tannhelsen. Dette medlem mener langtids sosialhjelpsmottakere
og personer i kvalifiseringsprogram bør fritas for egenandeler for
tannhelsetjenester fra 1. juli 2013 og viser til forslag i Kristelig
Folkepartis alternative budsjett om å bevilge 140 mill. kroner til
dette formålet.
Dette medlem viser til at egenandeler
til helsetjenester og medisiner kan være en belastning for lavinntektsgrupper.
Kristelig Folkeparti vil ha fritak ved egenandeler for helsetjenester
for minstepensjonister, uføretrygdede og kronisk syke. I Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett bevilges det 1 000 mill. kroner
til dette formålet, som dekkes inn ved å øke egenandelen for andre
til om lag 3 650 kroner.
Dette medlem viser til de lovende
resultatene til Fluge og Mella ved Haukeland Universitetssykehus
innen CSF/ME-forskning. Kristelig Folkeparti bevilger 12 mill. ekstra
til dette formålet.
Dette medlem viser til at helseforetakene
har IKT-løsninger som ikke kommuniserer med hverandre. Kristelig
Folkeparti foreslår en rentekompensasjonsordning for IKT som muliggjør
investeringer på 10 mrd. kroner over 5 år. Bevilgningen for 2013
er 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at helseforetakene
har behov for å øke låneandelen ved større investeringer. Kristelig
Folkeparti foreslår derfor at låneandelen økes til 70 prosent, noe
som medfører et økt bevilgningsbehov for 2013 på 16 mill. kroner.
Dette medlem viser til behovet
for språkstimulerende tiltak blant innvandrerbarn og viser til at Kristelig
Folkeparti øker tilskuddet til helsestasjonene med 40 mill. kroner
for dette formålet.
Dette medlem viser til det viktige
arbeidet som gjøres av Harry Benjamin ressurssenter med antidiskriminering,
kunnskapsformidling og informasjon om kjønnsopererte kvinner og
menn. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett
at bevilgningen til dette senteret økes med 0,9 mill. kroner på
rammeområde 15.