Det foreslås bevilget 165,1 mill. kroner for 2013 mot 137,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2012. Det foreslås flyttet 21,7 mill. kroner til dette kapitlet fra andre kapitler.

Komiteen understreker at både klinisk praksis og helsepolitiske beslutninger må være kunnskapsbaserte for å fremme kvalitet, pasientsikkerhet og god ressursbruk. Slik komiteen ser det, gjør Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten et svært viktig arbeid i så måte. Komiteen vil også understreke verdien av Kunnskapssenterets arbeid for å avdekke kunnskapshull i forskning som berører helsevesenet.

Komiteen viser til at Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering gjør et verdifullt arbeid med å drøfte sentrale helsepolitiske spørsmål og bidrar til å styrke beslutningsgrunnlaget for disse gjennom sine drøftinger. Komiteen har merket seg at rådet i 2011 fikk et nytt og utvidet mandat, som nå omfatter hele helse- og omsorgstjenesten. Det vises til at rådet drøfter en rekke spørsmål knyttet til innføring av ny behandling og prioriteringer i helsevesenet. Komiteen understreker at rådets beslutninger er rådgivende.

Komiteen viser til at Kunnskapssenteret i 2013, i samarbeid med de regionale helseforetakene, Statens legemiddelverk og Helsedirektoratet, implementerer et nytt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Komiteen viser til at den i fjor roste Kunnskapssenterets arbeid med å introdusere bruk av forenklede metodevurderinger (mini-HTA, Health Technology Assessment) til bruk lokalt i spesialisthelsetjenesten, samt senterets støtte til helseforetakenes bruk av mini-HTA, og viser til at dette arbeidet også blir en del av det nye systemet.

Komiteen vil understreke betydningen av Kunnskapssenterets arbeid med pasientsikkerhet og viktigheten av senterets arbeid med pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender», som gjelder både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Komiteen viser til at Kunnskapssenteret bruker metodeverktøyet Global Trigger Tool for å gjøre anslag på omfanget av pasientskader og uheldige hendelser ved norske sykehus. Komiteen viser til at Kunnskapssenteret selv oppgir at det er usikkerhet knyttet til slike talls presisjon, særlig for dødsfall, men at metoden vil gi grunnlag for over flere år å si noe om utviklingen. Komiteen har merket seg at anslagene Kunnskapssenteret har gjort, har vært høyere enn hva som har vært anslått og forventet tidligere. Komiteen understreker det positive i at det er slått fast at kampanjens resultater skal være målbare. Komiteen er positiv til at kampanjen ikke bare handler om kartlegging, men også om kunnskapsspredning og bidrag til konkrete tiltak og grep for å bedre pasientsikkerheten i norske sykehus.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at pasientsikkerhetskampanjen ikke får finansiering øremerket over budsjettet til Kunnskapssenteret i 2013. Disse medlemmer viser også til at kampanjen med mer midler vil få mulighet til å forbedre og utvide sitt arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet som er varslet innen utgangen av 2012, legge frem en sak om videreutvikling og finansiering av pasientsikkerhetskampanjen. Disse medlemmer vil komme tilbake til ytterligere finansiering av denne kampanjen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 dersom det viser seg å være behov for det.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 bevilger 5 mill. kroner ekstra til Kunnskapssenteret, øremerket arbeidet i pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender», og forutsetter at kampanjens arbeid og oppgaver tilpasses denne økningen på en hensiktsmessig måte for å nå kampanjens overordnede målsettinger.

Komiteen viser til at Nasjonal enhet for pasientsikkerhet ble etablert i 2007. Mandatet er å støtte opp om helsetjenestens arbeid med å registrere, lære av og forebygge feil og utilsiktede hendelser. Videre skal enheten utforme læringsinformasjon og fremme forslag til tiltak som understøtter helsetjenestens bestrebelser på å lære av feil, slik at praksis blir endret. Komiteen viser til at enheten fra 1. juli 2012 mottar og behandler meldinger om uønskede hendelser i samsvar med endring av spesialisthelsetjenesteloven § 3-3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 177 S (2011–2012) der det fremmes forslag om bedre kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Der trekker disse medlemmer frem bl.a. behovet for å opprette en havarikommisjon for helsesektoren, som kan gi en uavhengig granskning av alvorlig uheldige hendelser og bidra til læring og forbedringer. Formålet med en slik havarikommisjons undersøkelser er å utrede forhold som antas å ha betydning for forebyggelse av ulykker i helsesektoren.