Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen ønsker å videreføre dagens ordning for innsatsbasert finansiering for sykehusene, med unntak for pasienter som kommer inn under kommunal medfinansiering. Dette er etter disse medlemmers syn uheldig med henblikk på den markante nedgangen vi fikk på ventelistene da andelen var høyere. Det er etter disse medlemmers syn viktig at pasientbehandlingen i norske sykehus ikke styres ut fra foretakenes økonomiske rammeoverføringer, men at den i større grad bestemmes ut fra kapasitet. Ved å øke den innsatsbaserte finansieringen opp til 50 prosent vil foretakene få insentiver til å behandle flere pasienter, slik at køene og ventetiden reduseres. Disse medlemmer viser til at effektivisering innen tjenesten gjennom å samle de regionale helseforetakene til ett foretak vil frigjøre ytterligere ressurser som vil komme denne tjenesten til gode.

Disse medlemmer vil endre denne organiseringen innen utgangen av 2013 og forutsetter at denne prosessen starter. Det forutsettes at det vil medføre en reell effektiviseringsgevinst på 150 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til helseforetakenes utstrakte bruk av konsulenttjenester og foreslår en reduksjon av denne typen utgifter på 300. mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at dagens finansieringsordning gjør at helseforetakene må gå med solide overskudd for å finansiere investeringer. Dette er ressurser som kunne vært brukt til pasientbehandling dersom det var egne investeringsmidler tilgjengelig. Det er etter disse medlemmers syn viktig at flest mulig blir behandlet raskt, og disse medlemmer vil derfor øremerke midler til investeringer. Disse medlemmer prioriterer investeringer i et nytt felles IKT-system for hele helsesektoren, investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og i nye sykehusbygg. Disse medlemmer mener at de bevilgningene som foreslås til de regionale helseforetakene i 2013, ikke er tilstrekkelig til at helseforetakene kan ivareta sine oppgaver knyttet til pasientbehandling på en god nok måte og slik få ned helsekøene tilstrekkelig. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 der det derfor foreslås å slette 1 mrd. kroner av sykehusenes gjeld slik at helseforetakene kan benytte det økte handlingsrommet til nye investeringer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2013 legge frem en sak som belyser tilstanden til norske helsebygg og medisinsk teknisk utstyr, samt et forslag til finansiering av vedlikeholdsetterslepet.»

Disse medlemmer mener at det heller ikke er tilstrekkelig med midler knyttet til omstillingsprosesser. På denne bakgrunn ønsker Fremskrittspartiet å øke bevilgningene til de regionale helseforetakene med 1,5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer mener disse midlene vil bidra til økt pasientbehandling samt gode omstillingsprosesser. Disse medlemmer fremhever at effekter av mindre konsulentbruk og nøytral moms for helseforetakene kommer i tillegg. Disse medlemmer peker i tillegg på styrkingen av budsjettet som statlig garanti for lån i helseforetakene vil gi. Disse medlemmer mener derfor at helseforetakenes budsjetter til pasientbehandling ville blitt styrket med over 2,5 mrd. kroner dersom Fremskrittspartiets alternative budsjett ble vedtatt. Det vil samlet øke behandlingskapasiteten både i somatikken, psykiatrien og rusbehandlingen.

Disse medlemmer mener det er viktig å styrke ressursene til legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i forbindelse med at ventetiden for denne typen behandling er lang. På denne bakgrunn ønsker Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 å øke tilskuddet til LAR-behandling med 10 mill. gjennom tilleggsbevilgninger til helseforetakene.

Videre er det etter disse medlemmerssyn nødvendig å styrke donorsykehusenes situasjon, blant annet med tanke på donorleger. Det foreslås derfor i Fremskrittspartiets alternative budsjett å øremerke 10 mill. kroner til dette formål i 2013.

Disse medlemmer viser til at ventetiden på kreftbehandling er uakseptabelt lang, til tross for at statsministeren har lovet en garanti for behandling innen 20 virkedager. Disse medlemmer peker på at opposisjonen de 3 siste årene har fremmet 8 forslag for å få raskere og bedre kreftbehandling i Norge, noe som dessverre er nedstemt av regjeringspartiene.

Pensjonskostnader

Komiteen viser til at det ved Stortingets behandling av Prop. 111 S (2011–2012), jf. Innst. 375 S (2011–2012), ble vedtatt å øke basisbevilgningen som et opplegg for å håndtere pensjonskostnadene. I tillegg ble det vedtatt å øke basisbevilgningen med 200 mill. kroner for å sette de regionale helseforetakene i stand til å håndtere økte kostnader som følge av økte pensjonskostnader hos private helseinstitusjoner som de har avtale med.

Komiteen viser til at tilleggsbevilgningen er videreført i budsjettforslaget for 2013.

Rusbehandling og psykisk helsevern

Komiteen er opptatt av behandlingskapasiteten i rusomsorgen, særlig innen heldøgns institusjonsplasser. Komiteen viser til at det er store forventninger til rask behandling og rehabilitering på feltet.Komiteen mener derfor det er behov for en gjennomgang av den samlede kapasiteten, og mener det bør vurderes om det er behov for en ytterligere kapasitetsøkning på feltet, særlig når det gjelder langtidsplasser drevet av ideelle organisasjoner. Komiteen vil understreke behovet for kvalitet og mangfold i faglig innhold i behandlingstilbudene, og slike krav må stilles likeverdig til ideelle og offentlige virksomheter.

Komiteen er opptatt av at det skal være gode tilbud på institusjoner til de rusmiddelavhengige som har rusfrihet som mål. Komiteen mener fagfeltet vil være tjent med at det etableres bedre sammenligningsgrunnlag mellom tilbud i offentlige og ideelle institusjoner blant annet når det gjelder kostnadsnivå og kvalitet. Komiteen vil understreke at rusbehandling må ivareta det sosialfaglige aspektet og sørge for godt ettervern og god oppfølging.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at i tillegg til kvalitet og pris må resultatoppnåelse være ett av kriteriene når valg av behandlingsplasser skal vurderes.

Disse medlemmer vil understreke at ifølge fagfeltet selv er det ikke nødvendig å vurdere om det er behov for en ytterligere kapasitetsøkning på feltet, særlig når det gjelder langtidsplasser. Fagfeltet har på høringen vært svært tydelig på at behovet er adskillig større enn det som faktisk blir brukt. Disse medlemmer støtter dette.

Disse medlemmer viser videre til at Helsedirektoratet nylig la frem Samdata Spesialisthelsetjenesten 2011 som viser at det koster 6 635 kroner i gjennomsnitt for en døgnbehandlingsplass i et offentlig helseforetak mot 3 081 kroner i en ideell, privat rusklinikk. Videre koster en poliklinisk konsultasjon 3 618 kroner i et helseforetak mot 1 750 kroner i en privat, ideell poliklinikk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen fra og med 2012, i oppdragsbrevene til de regionale helseforetakene, ba disse om å nedprioritere rusbehandling og psykisk helsevern – i strid med signaler som var gitt om å prioritere dette i en rekke år.

Disse medlemmer ønsker å gjeninnføre instruksen om å prioritere rusbehandling og psykiatri i spesialisthelsetjenesten, med henvisning til at denne instruksen har sin bakgrunn i den langvarige diskrimineringen disse pasientene har opplevd i helsevesenet.

Disse medlemmer mener dette betyr at det i oppdragsbrevene til RHF-ene skal fremgå at veksten innenfor rusbehandling og psykiatri hver for seg skal være høyere enn veksten i somatikk i hver region.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre bl.a. på bakgrunn av dette vil bidra til å styrke sykehusenes økonomi og bevilger i sitt alternative statsbudsjett for 2013 150 mill. kroner ekstra til sykehusene fordelt på de regionale helseforetakene for å gi et bidrag til deres evne til å levere gode tjenester til befolkningen innen både somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til opptrappingsplanen for psykisk helse som ble lansert av Bondevik I-regjeringen med hovedfokus på holdningsskapende arbeid i befolkningen, bedre helhetlig behandling, mer forebygging av psykiske lidelser både for barn og voksne og sammenheng og samarbeid i behandlingsapparatet der pasienten bor. Gjennom opptrappingsplanen var det en sterk vekst i antallet barn og unge som mottok behandling i det psykiske helsevernet (157 prosent). Hensikten med opptrappingsplanen var å redusere forskjellen i ressursbruken som hadde utviklet seg mellom somatikken og rus- og psykiatrifeltet gjennom flere tiår. Resultatene av opptrappingsplanen i prosjektperioden var gode. Dessverre har en sett etter prosjektperiodens slutt at en del kommuner ikke har hatt midler nok til å videreføre det gode arbeidet som var igangsatt i kommunene. Kristelig Folkeparti har tatt til orde for at penger brukt i opptrappingsplanperioden fortsatt skulle øremerkes siden erfaringene med opptrappingsplanen var så vellykkede. Stortingsflertallet sa seg ikke enig i dette. Dette medlem mener det fortsatt er nødvendig å ha et årvåkent blikk på ressurstilgangen til psykisk helsevern.

Virkning for sykehusene av etablering av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at disse partier var skeptisk til den økonomiske effekten på innleggelser i sykehus av etablering i kommunene av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Disse partier ville at denne effekten skulle dokumenteres før det skulle kuttes i spesialisthelsetjenesten.

Disse medlemmer viser til Innst. 424 L (2010–2011) om ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, der komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti var skeptiske til både den medisinske, praktiske og økonomiske effekten av å lovfeste en plikt for kommunene til å etablere et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Da uttalte komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti blant annet:

«Disse medlemmer mener det ikke er mulig å foreta uttrekket fra sykehusene i den størrelsesorden regjeringen skisserer. Disse medlemmer går derfor inn for at det innføres forsøksordninger i flere kommuner før en gjør det til en lovfestet plikt å ivareta øyeblikkelig hjelp-funksjon med innleggelse i kommunal institusjon.»

Disse medlemmer viser til at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. 424 L (2010–2011) ville at en økonomisk effekt også måtte dokumenteres før det ble kuttet i spesialisthelsetjenesten, og bemerket bl.a.:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at dette må gjøres slik at ikke resultatet bare blir en forsinket innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer er derfor opptatt av at tiltaket må kunne vise effekt før en endrer finansieringen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser derfor til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 reverserer belastningen for de regionale helseforetakene for å finansiere dette, beregnet til 524 mill. kroner. Dette gjøres i form av å reversere en overføring på 270,2 mill. kroner til kommunene tilbake til spesialisthelsetjenesten, fordelt på RHF-ene og ISF. I tillegg spares de regionale helseforetakene for en utgiftsforpliktelse på 262 mill. kroner, jf. svar på spørsmål 522 fra Høyre.

Øremerking av midler til habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at opptreningstilbudet svikter i alle ledd. Disse medlemmer viser bl.a. til Riksrevisjonens undersøkelse av rehabiliteringstilbudet i helsetjenesten fra våren 2012. Denne svikten fører til at pasienter mister muligheten til å trene seg opp etter sykdom, skade eller ved funksjonshemninger.

Disse medlemmer vil, slik det har vært politisk enighet om i ord, at den neste helsepolitiske hovedsatsingen må være innenfor habilitering og rehabilitering. Et bedre opptreningstilbud vil sikre at flere mennesker får mulighet til å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. Samtidig er dette god samfunnsøkonomi, fordi det gir flere mennesker mulighet til å delta i arbeidslivet og reduserer behovet for omsorgstjenester.

Disse medlemmer viser til fokuset habilitering og rehabilitering hadde i Innst. 212 S (2010–2011) om Samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener i den sammenheng at det er bekymringsfullt at rehabiliteringstjenesten opplever så mye usikkerhet. Disse medlemmer mener rehabiliteringstjenesten må styrkes både i regi av primærhelsetjenesten og også i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer er bekymret for antydninger til at spesialisthelsetjenesten bygger ned sitt rehabiliteringstilbud før kommunene har etablert adekvate tilbud, der det forutsettes en overflytting av ansvaret til kommunene. Disse medlemmer er redd det vi vil se som et resultat av Samhandlingsreformen i sum blir en svekking av pasienters tilbud om rehabilitering. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at Riksrevisjonens rapport om rehabiliteringstilbudet i helsetjenesten også slo fast at det var stor uklarhet om ansvarsdelingen og samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, samt kompetansemangel i kommunene på dette feltet.

Disse medlemmer vil fremme forslag om å igangsette arbeidet med en opptrappingsplan innenfor rehabilitering. Frem til Stortinget har behandlet en opptrappingsplan, vil disse medlemmer be regjeringen sørge for at helseforetakene viderefører bruken av den kapasitet som eksisterer hos private og ideelle opptrappings- og rehabiliteringsinstitusjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, der helseforetakene styrkes med over 2,5 mrd. kroner, og disse medlemmer forventer at helseforetakene prioriterer dette feltet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre vil øremerke 400 mill. kroner av bevilgningen til økt aktivitet i helseforetakene til bedre tilbud om habilitering og rehabilitering, herunder rusbehandling. Videre skal dette sikre bedre hjelp til kronisk syke og funksjonshemmede barn.

Barn med hjelpebehov fra både barnevern og psykisk helsetjeneste

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret for utfordringene mange barn med hjelpebehov fra både barnevern og psykisk helsetjeneste opplever med å få tilstrekkelig samordnede tjenester og klart plassert ansvar. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til en ny rapport fra Helsetilsynet, 5/12, Mytar og anekdotar eller realiteter? Barn med tiltak frå barnevernet og tenester frå psykisk helsevern for barn og unge. Der slås det fast at en gjennomgang av litteratur og enkeltsaker viser eksempler på uklart ansvar, og at disse barn og unge har behov for hjelp som ikke tilbys. Disse medlemmer viser til at Helsetilsynet ber regjeringen prøve ut institusjoner med helhetlig omsorgs- og behandlingstilbud for denne gruppen.

Disse medlemmer er glad for at regjeringen, i pressemelding 3. september 2012, har varslet at den er klar over at denne gruppen har utfordringer knyttet til sitt møte med det offentlige. Disse medlemmer er imidlertid bekymret over at regjeringen ikke har vist det samme engasjementet for det arbeidet OUS og Oslo kommune har gjort med utredning av mulighet for en felles institusjon med barnevern og psykisk helsevern. Disse medlemmer viser til at dette er et eksempel på et viktig tiltak som kunne bedret tilbudet til denne gruppen som vi vet sliter stort og ikke får tilstrekkelig oppfølging fra myndighetene.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at Helse Sør-Øst RHF må bidra økonomisk til at et slikt samarbeidsprosjekt kan realiseres i 2013.

Patologi og laboratoriekapasitet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sen diagnostisering tidligere er trukket frem av Helsetilsynet som en risikofaktor i norsk kreftomsorg. En av flaskehalsene for rask fastslåelse av kreft i norsk helsevesen er kapasiteten innen patologi og laboratorietjenester. Både Bioingeniørfaglig Institutt og Patologforeningen har meldt om underbemannede avdelinger med mangel på både patologer og bioingeniører. Det er både snakk om kapasitet i dag og behovet for rekruttering på sikt.

Disse medlemmer viser for øvrig til Innst. 65 S (2011–2012) der det foreslås opprettelse av spesialiserte diagnosesentre, som vil bidra til raskere kreftdiagnose for mange pasienter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, der helseforetakene styrkes med over 2,5 mrd. kroner, og disse medlemmer forventer at helseforetakene prioriterer dette feltet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 bevilger 10 mill. kroner til å styrke kapasiteten innen patologi og laboratorietjenester.

Samordning av stabsfunksjoner og støttetjenester og kutt i konsulenttjenester

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en arbeidsgruppe sammensatt av representanter for de regionale helseforetakene har ment at bedre samordning av stabs- og støttefunksjoner har potensial til å gi en netto kostnadsreduksjon på om lag 1 mrd. kroner årlig. Disse medlemmer forutsetter fortgang i dette arbeidet og legger til grunn at det kan realiseres et effektiviseringspotensial.

Disse medlemmer viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har opplyst at de regionale helseforetakene i 2011 brukte samlet 862 mill. kroner på anskaffelser av konsulenttjenester. Beløpet for 2010 og 2009 var henholdsvis 791 mill. kroner og 949 mill. kroner. Disse medlemmermener det er nødvendig å redusere bruken av slike tjenester og andre administrative utgifter, og antar at dette kan frigjøre en betydelig andel av summen som er brukt på dette de senere år.

Brystrekonstruksjon

Komiteen er fornøyd med at det ble bevilget 50 mill. kroner i revidert statsbudsjett for 2012 for oppstart av tiltak for reduserte ventetider og innfasing av ny behandlingsmetodikk.Komiteener fornøyd med at regjeringen fortsetter den ekstra innsatsen med å øke bevilgningen med 100 mill. kroner i 2013 for å redusere ventetiden for pasienter som venter på brystrekonstruksjon. Komiteen vil påpeke betydningen av at kapasiteten og kompetansen i sykehusene ivaretas slik at det er i samsvar med behovet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den siste tids debatt om ventetider for rekonstruksjon av bryst etter brystkreftoperasjon. Denne problemstillingen løftet disse partier frem allerede ved behandlingen av statsbudsjettet for 2011. Disse medlemmer er glad for at regjeringen nå kommer opposisjonen i møte gjennom sitt forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer mener behovet for ytterligere ressurser for å redusere ventetidene kan gjøre seg gjeldende. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger denne situasjonen tett og vurderer behovet for ytterligere ressurser i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013.