Komiteens medlemmer fra Høyre mener mye er bra i norsk skole, men fortsatt gjenstår det betydelige utfordringer som må løses. Fortsatt går i underkant av 1 av 5 elever ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Skoleåret 2010–2011 fikk 8,4 pst. av elevene i grunnskolen spesialundervisning. 70 pst. av disse er gutter. Opp imot 30 pst. av elevene i videregående opplæring fullfører ikke eller består ikke opplæringen i løpet av 5 år. Andelen er høyest på yrkesfag. Det er anslått at ca. 9 000 lærere i norsk grunnskole mangler undervisningskompetanse for trinnene de underviser på, og mange lærere har behov for faglig påfyll i sine undervisningsfag. Dette mener Høyre er de viktigste utfordringene norsk skole står overfor.

Disse medlemmer vil påpeke at for å legge til rette for mer kunnskap i skolen er det nødvendig å styrke basisferdighetene i skolen. Derfor foreslår disse medlemmer mer målrettede virkemidler i grunnskolen, slik at alle elever skal tilegne seg nødvendige ferdigheter i løpet av skolegangen. Leksehjelp på ungdomstrinnet og én ekstra undervisningstime i matematikk på barnetrinnet vil bidra til økt læringsutbytte for elevene. Økt lærlingetilskudd vil stimulere flere bedrifter til å ta inn en lærling. Disse medlemmer foreslår en offensiv satsing på etter- og videreutdanning av lærere for å bidra til at flere elever møter faglig sterke lærere. Dette er første skritt på veien for å løse de utfordringene skissert over.

Forskning slår fast at gode lærere løfter alle elevene, uavhengig av sosial bakgrunn. Disse medlemmer er opptatt av å styrke kompetansen til de lærerne som jobber i skolen i dag, slik at alle elever blir møtt med faglig sterke lærere. Disse medlemmer vil prioritere dette fremfor lite målrettede tiltak som kun kommer et lite mindretall av norske elever og skoler til gode. Derfor vil disse medlemmer videreføre den sterke satsingen på etter- og videreutdanning av lærere som vi har prioritert i våre alternative budsjetter de senere årene. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at i 2012 søkte 3 671 lærere om etter- og videreutdanning innenfor den statlige strategien, og at 1 847 av disse ble prioritert av sine skoleeiere. Disse tallene viser at behovet for og etterspørselen etter tiltaket er stort. Derfor foreslår disse medlemmer å øke den statlige andelen av finansieringen til 60 pst., slik at kommunene får mulighet til å gi flere lærere et tilbud om etter- og videreutdanning. I tillegg vil disse medlemmer styrke utviklingen av og kvalitetsheving i etter- og videreutdanningstilbudet til lærerne.

Lærerutdanningen må tilføre studentene de kunnskapene de trenger for å mestre læreryrket. Oppslag om den betydelige andelen lærerstudenter som stryker på matematikkeksamen tyder på at det er nødvendig med kompetansehevingstiltak på lærerutdanningene, samtidig som det er et mer generelt behov for å legge til rette for faglig oppdatering og hospiteringsordninger som skal sikre at lærerutdanningene er mer i takt med den skolen de skal utdanne lærere til. Disse medlemmer foreslår nå å bevilge midler til slike tiltak.

Disse medlemmer ønsker at de dyktigste lærerne skal fortsette å undervise. Derfor må det utvikles nye karriereveier for lærere slik at lærere kan bli spesialister i fag med økt ansvar og lønn. Disse medlemmer foreslår å bevilge midler til et prosjekt som skal utvikle nye karriereveier for lærere.

Våren 2012 fikk 10,3 pst. av norske grunnskoleelever karakteren 1 på matematikk skriftlig eksamen i 10. klasse. Dette er en dobling fra skoleåret 2008–2009 da andelen lå på 5,1 pst. I den andre enden av skalaen har andelen elever med karakteren 6 blitt halvert fra 3,9 pst. i 2008–2009 til 1,8 pst. skoleåret 2011–2012. Sviktende matematikkunnskaper er dramatisk for den enkelte elev, men også for samfunnet som helhet. For å styrke opplæringen i matematikk vil disse medlemmer innføre én undervisningstime ekstra i faget på barnetrinnet. Det legges til rette for om lag fire uketimer leksehjelp på ungdomstrinnet. Tilskuddet til PC for dyslektikere videreføres.

Norsk skole må satse mer på realfag. Dette er spesielt viktig for å sørge for at Norge i fremtiden har den kunnskapen næringslivet trenger for å trygge sin fremtidige konkurransekraft. Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett foreslått å øke bevilgningene til vitensentrene og Newton-rommene. Dette har disse medlemmer etterlyst de senere årene, men mener det likevel er nødvendig å øke bevilgningene utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer mener yrkesfagene trenger nye ideer og bedre løsninger. Frafall er en viktig utfordring i den videregående opplæringen. Utfordringen er spesielt til stede på yrkesfagene, og i overgangen fra skole til læreplass. Et viktig satsingsområde må være å trappe opp innsatsen for flere læreplasser. Et virkemiddel disse medlemmer vil ta i bruk er å øke tilskuddet til bedriftene som tar inn nye lærlinger.

Undervisning i fremmedspråk og en økt internasjonalisering er viktige satsingsområder for Høyre. Dette er tiltak som også vil bygge opp under kunnskap og konkurransekraft. Fra skoleåret 2012–2013 er Murmanskskolen godkjent for permanent drift. Dette videregående skoleprosjektet er nordområdepolitikk i praksis. Disse medlemmer vil utvide tilbudet fra 5 til 10 norske elever slik at det blir like mange norske og russiske elever i klassen og foreslår å øke bevilgningene til skolen.

Disse medlemmer er kjent med at mange voksne sliter med dårlige lese- og skriveferdigheter. Det gjør det vanskelig å mestre kravene i arbeidslivet og samfunnslivet. Regjeringen Bondevik II innførte det såkalte Ny Sjanse-programmet. Dette har dagens regjering videreført under navnet Basiskompetanse i arbeidslivet. De siste årene har det vist seg at det omsøkte beløpet er betydelig høyere enn bevilgningene. Derfor foreslår disse medlemmer en ytterligere styrking av programmet for å bevare voksnes tilknytning til arbeidslivet og bedre evnen til omstilling.

Universitets- og høyskolesektoren har over tid påpekt et redusert handlingsrom på grunn av manglende kompensasjon for økte kostnader. Dette, sammen med manglende grunnfinansiering av stadig flere studenter, reduserer kvaliteten i tilbudet til den enkelte student. Når det gjelder norsk forskning er det en betydelig utfordring at det ikke satses målrettet nok på virkemidler for å styrke den private forskningsinnsatsen.

Disse medlemmer foreslår en styrking av grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler og tiltak for å øke den private forskningsinnsatsen som første skritt på veien mot å løse disse utfordringene.

Disse medlemmer foreslår at de økte bevilgningene til universitet og høyskoler skal deles mellom en generell økning av grunnbevilgningene til sektoren, og en bevilgning med formål å styrke kvaliteten i høyere utdanning.

Internasjonalisering av utdanning er et gode. Mange unge ønsker å studere i utlandet. På denne måten kan de tilegne seg verdifulle språkkunnskaper og kulturforståelse. Disse medlemmer foreslår at det innvilges støtte til førsteåret på bachelorstudier i USA og ikke-vestlige land.

Mange studenter opplever at det ved studiestart er vanskelig å få tak i egnet bolig. Tilgangen på studentboliger er begrenset og det er også et betydelig press i leiemarkedet i de store byene. Disse medlemmer har gjentatte ganger etterlyst grep fra regjeringen for å legge til rette for flere studentboliger, som for eksempel å fjerne kostnadstaket. Regjeringens manglende vilje til bedre løsninger fører til at flere prosjekter ikke realiseres. I påvente av at regjeringen tar grep, foreslår disse medlemmer å bygge 200 flere studentboliger i pressområdene.

Disse medlemmer ønsker at flest mulig arbeidstakere motiveres og gis mulighet til faglig påfyll i kombinasjon med deltagelse i arbeidslivet. Det må utvikles gode etter- og videreutdanningstilbud der den ansatte kan kombinere jobb og utdanning. Mange arbeidstakere hverken ønsker eller kan gå ut av arbeidslivet for å fylle på sin kompetanse. Samtidig er virksomheter i offentlig og privat sektor i stor grad avhengige av at de ansatte kan heve sin kompetanse. Dette vil stille krav om at flere kan tilbys utdanningstilbud i nærheten av der de bor eller arbeider. Derfor foreslår disse medlemmer utviklingsmidler til kompetansesentre for nettbasert utdanning.

Disse medlemmer vil trappe opp norsk forskningsinnsats betraktelig. Forskning er en svært viktig bærebjelke i arbeidet med å sikre fremtidig vekst og velferd og bygge opp fremtidig konkurransekraft. Disse medlemmer vil vise til at Høyre har større ambisjoner for Norge som forskningsnasjon enn hva regjeringen har. Disse medlemmer viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2012 hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble enige om en ny modell for forskningsfondet og en videreføring av gaveforsterkningsordningen.

For å styrke Norges posisjon som forskningsnasjon foreslår disse medlemmer å bevilge mer ressurser til FORNY2020 og internasjonalt forskningssamarbeid. Det settes av midler til å tilsette flere stipendiater og postdokstillinger.

Den norske kirke er i gang med omfattende strukturendringer som et resultat av grunnlovsendringene vedtatt i Stortinget 21. mai 2012, som er en oppfølging av det såkalte kirkeforliket. Som et ledd i dette har Kirken på oppdrag fra regjeringen gjennomført et forprosjekt for å få på plass en helhetlig bruk av IKT i Kirken. Regjeringen har ikke fulgt opp dette med midler til investering, og disse medlemmer styrker derfor bevilgningene til investering i IKT i Kirken.

Regjeringen har besluttet at utenlandsboende medlemmer av Den norske kirke skal inngå som en del av medlemsgrunnlaget til Kirken. Det endrer beregningsgrunnlaget og får negative konsekvenser for støtten til andre tros- og livssynssamfunn. Disse medlemmer foreslår derfor å kompensere de berørte trossamfunnene for dette.