Nedenfor følger en samlet oversikt over regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2013, slik det framgår av Prop. 1
S (2012–2013).
90–99-poster behandles av finanskomiteen utenfor
rammesystemet.
Oversikt over budsjettkapitler
og poster – rammeområde 16
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele
kroner |
|
Kunnskapsdepartementet |
| | | |
200 | | Kunnskapsdepartementet | 264 950 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 250 674 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 652 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 2 624 000 |
220 | | Utdanningsdirektoratet | 320 752 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 264 874 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 3 988 000 |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 | 51 890 000 |
221 | | Foreldreutvalgene
for grunnopplæringen og barnehagene | 14 322 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 14 322 000 |
222 | | Statlige grunn- og
videregående skoler og grunnskoleinternat | 89 468 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 88 090 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 378 000 |
223 | | Sametinget | 37 723 000 |
| 50 | Tilskudd til Sametinget | 37 723 000 |
224 | | Senter for IKT i utdanningen | 89 565 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 52 207 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 358 000 |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | 1 156 681 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 157 002 000 |
| 60 | Tilskudd til landslinjer | 184 495 000 |
| 62 | Tilskudd til de kommunale sameskolene
i Snåsa og Målselv | 21 578 000 |
| 63 | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres | 52 919 000 |
| 64 | Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere
og barn av asylsøkere | 125 316 000 |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring | 43 982 000 |
| 67 | Tilskudd til opplæring i finsk | 7 958 000 |
| 68 | Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen | 238 984 000 |
| 69 | Kompensasjon for investeringskostnader
ved grunnskolereformen | 231 297 000 |
| 70 | Tilskudd til opplæring av lærlinger
og lærekandidater med spesielle behov | 37 486 000 |
| 71 | Tilskudd til utvikling av musikk- og
kulturskolene | 10 336 000 |
| 72 | Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram
og organisasjoner | 5 296 000 |
| 73 | Tilskudd til studieopphold i utlandet | 10 363 000 |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner | 29 669 000 |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | 1 458 992 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 1 157 790 000 |
| 50 | Nasjonale sentre i grunnopplæringen | 62 236 000 |
| 60 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner | 37 204 000 |
| 62 | Tilskudd for økt lærertetthet | 157 000 000 |
| 70 | Tilskudd til NAROM | 7 409 000 |
| 71 | Tilskudd til vitensentre | 35 353 000 |
| 72 | Tilskudd til utviklingsprosjekter i
grunnopplæringen | 2 000 000 |
227 | | Tilskudd til særskilte
skoler | 114 074 000 |
| 60 | Tilskudd til Moskvaskolen og Murmanskskolen | 2 044 000 |
| 61 | Tilskudd til voksenopplæring i Andebu
kommune | 4 644 000 |
| 62 | Tilskudd til Fjellheimen leirskole | 5 533 000 |
| 70 | Tilskudd til Den franske skolen i Oslo | 6 880 000 |
| 71 | Tilskudd til internatdriften ved Krokeide
videregående skole | 23 783 000 |
| 72 | Tilskudd til Røde Kors Nordisk United
World College | 29 995 000 |
| 73 | Tilskudd til opplæring i Kenya | 1 186 000 |
| 74 | Tilskudd til Signo og Briskeby | 40 009 000 |
228 | | Tilskudd til private
skoler mv. . | 3 284 125 000 |
| 70 | Private grunnskoler, overslagsbevilgning | 1 397 510 000 |
| 71 | Private videregående skoler, overslagsbevilgning | 1 297 475 000 |
| 72 | Private skoler godkjent etter kap. 4
i voksenopplæringsloven, overslagsbevilgning | 133 667 000 |
| 73 | Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning | 97 338 000 |
| 74 | Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning | 23 619 000 |
| 75 | Private skoler for funksjonshemmede
elever, overslagsbevilgning | 207 412 000 |
| 76 | Andre private skoler, overslagsbevilgning | 43 457 000 |
| 77 | Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning | 12 137 000 |
| 78 | Kompletterende undervisning | 41 894 000 |
| 79 | Toppidrett | 27 228 000 |
| 80 | Privatskoleorganisasjoner | 668 000 |
| 81 | Elevutveksling til utlandet | 1 720 000 |
229 | | Statens fagskole for
gartnere og blomsterdekoratører | 23 528 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 22 458 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 070 000 |
230 | | Statlig spesialpedagogisk
støttesystem | 687 147 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 622 509 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 56 435 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 8 203 000 |
252 | | EUs program for livslang
læring | 242 402 000 |
| 70 | Tilskudd | 242 402 000 |
253 | | Folkehøyskoler | 718 206 000 |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 712 579 000 |
| 71 | Tilskudd til Folkehøyskolerådet | 4 380 000 |
| 72 | Tilskudd til nordiske folkehøyskoler | 1 247 000 |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | 219 951 000 |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 189 054 000 |
| 71 | Tilskudd til nettskoler | 15 169 000 |
| 72 | Tilskudd til Studiesenteret Finnsnes | 4 128 000 |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner | 11 600 000 |
255 | | Tilskudd til freds-
og menneskerettssentre | 67 856 000 |
| 70 | Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter | 27 604 000 |
| 71 | Falstadsenteret | 16 487 000 |
| 72 | Stiftelsen Arkivet | 6 600 000 |
| 73 | Nansen Fredssenter | 5 490 000 |
| 74 | Narviksenteret | 2 180 000 |
| 75 | Det europeiske Wergelandsenteret | 7 365 000 |
| 76 | Raftostiftelsen | 2 130 000 |
256 | | Vox, nasjonalt fagorgan
for kompetansepolitikk | 65 346 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 49 384 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 15 962 000 |
257 | | Program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 91 888 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 | 5 325 000 |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 86 563 000 |
258 | | Tiltak for livslang
læring | 52 968 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 376 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1 | 47 592 000 |
260 | | Universiteter og høyskoler | 27 538 941 000 |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler | 26 451 926 000 |
| 70 | Private høyskoler | 1 087 015 000 |
270 | | Internasjonal mobilitet
og sosiale formål for studenter | 340 667 000 |
| 71 | Tilrettelegging for internasjonal mobilitet | 15 627 000 |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 74 817 000 |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres | 250 223 000 |
276 | | Fagskoleutdanning | 71 236 000 |
| 72 | Annen fagskoleutdanning | 71 236 000 |
280 | | Felles enheter | 391 794 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 69 296 000 |
| 50 | Senter for internasjonalisering av utdanning | 55 088 000 |
| 51 | Drift av nasjonale fellesoppgaver | 107 337 000 |
| 71 | Tilskudd til UNIS | 112 217 000 |
| 72 | Tilskudd til UNINETT | 24 759 000 |
| 73 | Tilskudd til NORDUnet, kan
overføres | 23 097 000 |
281 | | Felles tiltak for
universiteter og høyskoler | 364 911 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 70 | 149 450 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 11 253 000 |
| 50 | Tilskudd til Norges forskningsråd | 79 258 000 |
| 70 | Andre overføringer, kan
nyttes under post 1 | 91 432 000 |
| 73 | Tilskudd til internasjonale programmer | 18 296 000 |
| 78 | Tilskudd til Universitets- og høyskolerådet | 15 222 000 |
283 | | Meteorologiformål | 336 463 000 |
| 50 | Meteorologisk institutt | 280 801 000 |
| 72 | Internasjonale samarbeidsprosjekter | 55 662 000 |
284 | | De nasjonale forskningsetiske
komiteene | 16 300 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 16 300 000 |
285 | | Norges forskningsråd | 2 773 611 000 |
| 52 | Forskningsformål | 1 311 868 000 |
| 53 | Overordnede forskningspolitiske prioriteringer | 897 203 000 |
| 54 | Forskningsinfrastruktur av nasjonal,
strategisk interesse | 289 240 000 |
| 55 | Administrasjon | 275 300 000 |
287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | 476 817 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71 | 11 114 000 |
| 53 | NUPI | 4 342 000 |
| 56 | Ludvig Holbergs forskningspris | 9 400 000 |
| 57 | Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige
forskningsinstitutter | 185 003 000 |
| 60 | Regionale forskningsfond, tilskudd til
forskning | 219 000 000 |
| 71 | Tilskudd til andre private institusjoner | 34 752 000 |
| 73 | Niels Henrik Abels matematikkpris | 13 206 000 |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | 1 945 993 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 060 000 |
| 72 | Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner | 201 765 000 |
| 73 | EUs rammeprogram for forskning, kan overføres | 1 694 267 000 |
| 74 | Det europeiske instituttet for innovasjon
og teknologi, kan overføres | 21 760 000 |
| 75 | UNESCO-kontingent | 18 141 000 |
| 76 | UNESCO-formål | 3 000 000 |
|
Kulturdepartementet |
| | | |
310 | | Tilskudd til trossamfunn
m.m . | 244 980 000 |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning | 229 960 000 |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg, kan overføres | 9 297 000 |
| 78 | Ymse faste tiltak | 5 723 000 |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
| | | |
920 | | Norges forskningsråd | 1 413 900 000 |
| 50 | Tilskudd | 1 413 900 000 |
|
Fiskeri- og kystdepartementet |
| | | |
1020 | | Havforskningsinstituttet | 715 410 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 343 760 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 365 650 000 |
| 70 | Erstatningsutbetaling | 6 000 000 |
1021 | | Drift av forskningsfartøyene | 279 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 130 350 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 74 150 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 75 000 000 |
1022 | | NIFES | 150 630 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 61 910 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 88 720 000 |
1023 | | Fiskeri-, havbruks-
og transportrettet FoU | 503 500 000 |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres | 207 200 000 |
| 51 | Tilskudd Veterinærinstituttet | 43 600 000 |
| 52 | Basisbevilgning forskningsinstitutter | 122 600 000 |
| 70 | Tilskudd til sjømat- og rekrutteringstiltak, kan overføres | 10 000 000 |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres | 5 700 000 |
| 72 | Tilskudd Nofima, kan
overføres | 77 870 000 |
| 74 | Tilskudd marin bioteknologi mv., kan overføres | 32 800 000 |
| 75 | Tilskudd Akvariet i Bergen | 3 730 000 |
|
Landbruks- og matdepartementet |
| | | |
1137 | | Forskning og innovasjon | 425 898 000 |
| 50 | Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd | 233 893 000 |
| 51 | Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd | 187 774 000 |
| 53 | Omstillingsmidler instituttsektoren
mv . | 4 231 000 |
|
Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet |
| | | |
1590 | | Kirkelig administrasjon | 691 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 215 374 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 29 412 000 |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 232 178 000 |
| 75 | Trosopplæring, kan
overføres, kan nyttes under post 1 | 213 936 000 |
| 79 | Til disposisjon, kan
overføres | 500 000 |
1591 | | Presteskapet | 911 748 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 905 344 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 404 000 |
1592 | | Nidaros domkirke m.m. . | 54 064 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 54 064 000 |
|
Statsbankene |
| | | |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | 11 172 509 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 45 | 311 764 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 203 027 000 |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning | 5 411 062 000 |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning | 2 969 578 000 |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning | 659 984 000 |
| 72 | Rentestøtte, overslagsbevilgning | 846 018 000 |
| 73 | Avskrivninger, overslagsbevilgning | 440 520 000 |
| 74 | Tap på utlån | 322 500 000 |
| 76 | Startstipend for kvotestudenter, overslagsbevilgning | 8 056 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde
16 | 59 820 216 000 |
| | | |
Inntekter i hele
kroner |
|
Inntekter under
departementene |
| | | |
3220 | | Utdanningsdirektoratet | 4 805 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 3 715 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 1 090 000 |
3222 | | Statlige grunn- og
videregående skoler og grunnskoleinternat | 4 732 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 4 732 000 |
3224 | | Senter for IKT i utdanningen | 1 500 000 |
| 1 | Inntekter fra oppdrag mv. . | 1 500 000 |
3225 | | Tiltak i grunnopplæringen | 42 858 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 42 858 000 |
3229 | | Statens fagskole for
gartnere og blomsterdekoratører | 2 617 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 1 582 000 |
| 61 | Refusjon fra fylkeskommuner | 1 035 000 |
3230 | | Statlig spesialpedagogisk
støttesystem | 70 581 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 56 435 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 14 146 000 |
3256 | | Vox, nasjonalt fagorgan
for kompetansepolitikk | 10 654 000 |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 10 336 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 318 000 |
3280 | | Felles enheter | 1 211 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 1 211 000 |
3281 | | Felles tiltak for
universiteter og høyskoler | 10 000 |
| 2 | Salgsinntekter mv. . | 10 000 |
3287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | 219 000 000 |
| 87 | Avkastning - Regionale forskningsfond | 219 000 000 |
3288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | 4 492 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 4 492 000 |
4020 | | Havforskningsinstituttet | 365 650 000 |
| 3 | Oppdragsinntekter | 365 650 000 |
4021 | | Drift av forskningsfartøyene | 74 150 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 74 150 000 |
4022 | | NIFES | 88 720 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 88 720 000 |
4590 | | Kirkelig administrasjon | 41 581 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 12 169 000 |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | 29 412 000 |
4591 | | Presteskapet | 21 283 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 14 879 000 |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | 6 404 000 |
4592 | | Nidaros domkirke m.m. . | 20 219 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 16 876 000 |
| 3 | Leieinntekter m.m. . | 3 343 000 |
5310 | | Statens lånekasse
for utdanning | 138 466 000 |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 24 000 000 |
| 29 | Termingebyr | 25 616 000 |
| 89 | Purregebyrer | 88 850 000 |
|
Renter og utbytte
mv. |
| | | |
5610 | | Renter av lån til
Nofima AS | 1 034 000 |
| 80 | Renter | 1 034 000 |
5617 | | Renter fra Statens
lånekasse for utdanning | 3 377 934 000 |
| 80 | Renter | 3 377 934 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde
16 | 4 491 497 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
16 | 55 328 719 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
i 2013 kan:
1.
overskride bevilgningen på | mot tilsvarende merinntekt under |
| |
Kap. 200 post 1 | Kap. 3200 post 2 |
Kap. 220 post 1 | Kap. 3220 post 2 |
Kap. 222 post 1 | Kap. 3222 post 2 |
Kap. 224 post 1 | Kap. 3224 post 1 |
Kap. 229 post 1 | Kap. 3229 postene 2 og 61 |
Kap. 230 post 1 | Kap. 3230 post 2 |
Kap. 256 post 1 | Kap. 3256 post 2 |
Kap. 280 post 1 | Kap. 3280 post 2 |
Kap. 281 post 1 | Kap. 3281 post 2 |
Kap. 287 post 60 | Kap. 3287 post 87 |
Kap. 2410 post 1 | Kap. 5310 post 3 |
2. overskride bevilgningene til oppdragsvirksomhet
på postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
3. bruke inntekter fra salg av eiendommer
ved universitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler til
undervisnings- og forskningsformål ved den samme virksomheten.
4. gi Norges forskningsråd fullmakt til
å kjøpe og avhende eiendommer. Salgsinntekter blir ført til eiendomsfondet
til Forskningsrådet.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
i 2013 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme (i mill. kroner) |
| | | |
220 | | Utdanningsdirektoratet | |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv. | 30 |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 20 |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger | 184 |
2. gi tilsagn om å utbetale
utdanningsstøtte for første halvår 2014 (andre halvdelen av undervisningsåret 2013–2014)
etter de satsene som blir fastsatt andre halvår 2013 (første halvdelen
av undervisningsåret 2013–2014), jf. kap. 2410 Statens lånekasse
for utdanning, postene 70 Utdanningsstipend, 71 Andre stipend, 72
Rentestøtte og 90 Økt lån og rentegjeld, samt kap. 5617 Renter fra
Statens lånekasse for utdanning post 80 Renter.
3. gi tilsagn om å omgjøre lån til stipend
første halvår 2014 (andre halvdelen av undervisningsåret 2013–2014)
etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2013 (første
halvdelen av undervisningsåret 2013–2014), jf. kap. 2410 Statens
lånekasse for utdanning post 50 Avsetning til utdanningsstipend.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Privatister som melder
seg opp til eksamen, og kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver
etter opplæringsloven § 3-5, skal betale et gebyr per prøve. Gebyret
skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg opp
til eksamen skal betale 390 kroner dersom privatisten ikke har prøvd
seg i faget tidligere som privatist eller elev, og 800 kroner ved
forbedringsprøver. Kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver
etter opplæringsloven § 3-5, skal betale 800 kroner per prøve dersom
kandidaten ikke har gått opp tidligere, og 1 600 kroner ved senere
forsøk.
2. Kunnskapsdepartementet i 2013 kan gi
universiteter og høyskoler fullmakt til å:
a) Opprette
nye selskap og delta i selskap som er av faglig interesse for virksomheten.
b) Bruke overskudd av oppdragsvirksomhet
til kapitalinnskudd ved opprettelse av nye selskap eller ved deltagelse
i selskap som er av faglig interesse for virksomheten.
c) Bruke utbytte fra selskap som virksomheten
har kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten
eller til kapitalinnskudd.
d) Bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap
som virksomheten har ervervet med overskudd fra oppdragsvirksomhet
eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten eller
til kapitalinnskudd.
3. Kunnskapsdepartementet
i 2013 kan gi Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å inngå
avtaler om leveranser til å gjennomføre moderniseringen i Statens
lånekasse for utdanning, jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning,
post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold. Fullmakten gjelder
innenfor en samlet kostnadsramme for prosjektet på 851,9 mill. kroner,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2007–2008)
for Kunnskapsdepartementet.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd | 37,5 mill. kroner |
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
| |
kap. 1020 post 21 | kap. 4020 post 3 |
kap. 1021 post 21 | kap. 4021 post 1 |
kap. 1022 post 21 | kap. 4022 post 1 |
kap. 1022 post 21 | kap. 4022 post 1 |
VII
Fullmakt til overskridelse
mot etterfølgende inntekter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2013 kan overskride bevilgningen under kap. 1020 post 21, kap.
1021 post 21 og kap. 1022 post 21 i forbindelse med gjennomføringen
av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede
innbetalinger til disse prosjektene i 2014 under henholdsvis kap.
4020 post 3, kap. 4021 post 1 og kap. 4022, post 1. Ved beregning
av beløp som kan overføres til 2014 under de nevnte utgiftsbevilgninger,
skal regnes med alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter, samt
eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.
VIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1590 post 1 | kap. 4590 post 2 |
kap. 1590 post 21 | kap. 4590 post 3 |
kap. 1591 post 1 | kap. 4591 post 2 |
kap. 1591 post 21 | kap. 4591 post 3 |
kap. 1592 post 1 | kap. 4592 postene 2 og 3 |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Truls Wickholm,
Karin Yrvin og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette
Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker,
Svein Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi
Sørensen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti,
Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til partienes respektive merknader under rammeområde 16 i finansinnstillingen,
Innst. 2 S (2012–2013), om regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2013.
Komiteen viser også til de prioriteringene
som framgår av oversiktene under punkt 2.6 og punkt 6 nedenfor.
Punkt 2.6 gjengir partienes alternative budsjettforslag i finansinnstillingen
fordelt på aktuelle kapitler/poster. Punkt 6 gjengir regjeringspartienes endringsforslag
i den foreliggende faginnstillingen.
Komiteen viser for øvrig til
merknadene nedenfor hva angår partifraksjonenes hovedprioriteringer
på rammeområde 16 Kirke, utdanning og forskning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Prop. 1 S (2012–2013) som bekrefter at regjeringen har
store ambisjoner på vegne av kunnskapsnasjonen Norge. Flertallet viser
til at norsk utdanningspolitikk i det store og det hele har vært
en suksesshistorie. Lik rett til utdanning innebærer at Norge i
dag er et av landene i verden med høyest utdanningsnivå. Den bevisste
og aktive satsingen på kunnskap til hele folket har resultert i
et av verdens mest produktive og omstillingsdyktige arbeidsliv.
Det har også gjort oss til et samfunn med relativt små forskjeller
og lavt konfliktnivå.
Flertallet vil peke på at alt
tyder på at kunnskap og kompetanse blir en enda viktigere faktor
i arbeidslivet i fremtiden, og at forskning kommer til å spille
en sentral rolle i utviklingen av kunnskapssamfunnet.
Flertallet vil også understreke
at utdanning og forskning er en forutsetning for å møte både de globale
utfordringene – herunder klima- og fattigdomsproblemer – og de nasjonale
utfordringene – som handler om å fornye, forbedre og forsterke velferdssamfunnet
og å skape grunnlag for nye og fremtidsrettede arbeidsplasser.
Flertallet har som mål at Norge
skal bli et av verdens mest nyskapende, kunnskapsbaserte og omstillingsdyktige
samfunn innenfor de områdene der vi har fortrinn. Flertallet mener
at fremtidens kunnskaps-Norge må bygge på et utdanningssystem av
høy kvalitet som muliggjør livslang læring, og som bidrar til at
samfunnet får tilført den kompetansen som er nødvendig for hele
tiden å kunne ligge i forkant.
Flertallet vil derfor sikre alle
tilgang til utdanning og kunnskap, slik at vi som nasjon og enkeltmennesker
kan bruke alle de mulighetene som ligger i oss.
Flertallet har store ambisjoner
på vegne av alle elever. Fellesskolen skal bidra til at alle barn
og unge møter utfordringer, opplever mestring og blir best mulig
rustet til å lykkes i arbeids- og samfunnslivet.
Flertallet mener at skolen skal
møte elevene med forventninger og tydelige læringskrav, og at skolen
skal bidra til å gi like muligheter til alle. Det innebærer også
at skolen skal se hele mennesket, slik at elevene får mulighet til
å utvikle seg både teoretisk, praktisk, fysisk og estetisk.
Flertallet viser til at det er
mye å være stolt over i norsk grunnopplæring, men er likevel bekymret
over at mange elever ikke mestrer grunnleggende ferdigheter og at
frafallet i videregående opplæring er for høyt. Dette har store
konsekvenser for den enkelte og for samfunnet.
Flertallet mener at fullført
videregående opplæring gir den beste plattformen for å være rustet
til arbeidsliv og videre utdanning.
Flertallet er glad for at organisasjonene
i arbeidslivet og regjeringen har signert Samfunnskontrakten for
å sikre flere læreplasser, og for at tallene på antall læreplasser
er høyere nå enn på flere år.
Flertallet viser til at regjeringen
har gjennomført og gjennomfører en lang rekke gode tiltak for å heve
kvaliteten i grunnopplæringen. Tidlig innsats er et grunnleggende
prinsipp og tiltakene er blant annet rettet mot å øke elevenes ferdigheter
i lesing, skriving og regning, utvikle en mer praktisk, variert
og relevant opplæring og å innføre valgfag på ungdomstrinnet, redusere
frafallet i videregående opplæring gjennom Ny GIV-prosjektet, mer
yrkesretting av fellesfagene i fag- og yrkesopplæringen og kompetanseheving
for lærere og skoleledere.
Flertallet er svært tilfreds
med at tiltakene som iverksettes er kunnskapsbaserte og har bred
tilslutning blant lærere, skoleledere, elever, foreldre og skoleeiere.
Flertallet mener at skolen er
for viktig til å la elevene være gjenstand for politiske eksperimenter. Skolen
må ha tid og ro til å gjennomføre langsiktig utviklingsarbeid og
til å konsentrere seg om de mest sentrale oppgavene.
Flertallet ønsker at den norske
skolen skal være en inkluderende skole også når det gjelder fysisk
tilgjengelighet. Det er derfor viktig at alle nye skolebygg er universelt
utformet.
Flertallet mener at de viktigste
ressurspersonene i skolen er lærere og skoleledere. Flertallet er
derfor fornøyd med at rektorutdanningen som ble innført i 2010 viser
gode resultater, og at regjeringen i dette budsjettet øker lærertettheten
med 600 nye lærere over en fireårsperiode til de ungdomsskolene som
har størst utfordringer.
Flertallet viser også til at
departementet våren 2012 foreslo krav til fordypning i de fagene
lærerne underviser i.
Flertallet viser til Prop. 1
S (2012–2013) og vil spesielt trekke frem disse hovedprioriteringene:
5 mrd. kroner i vekst
i frie inntekter til kommunesektoren, som muliggjør et løft i skolebudsjettene.
En samlet styrking av grunnopplæringen
på 483,3 mill. kroner.
Øremerkede midler til 600 nye lærerstillinger over
en fireårsperiode, for å øke lærertettheten.
Innføring av en ukentlig, frivillig og
gratis kulturskoletime ett av de fire første årene på skolen.
68,4 mill. kroner til innføring av valgfag
på 9. trinn høsten 2013, med sikte på utvidelse til 10. trinn høsten
2014.
30 mill. kroner mer til økt satsing på
etterutdanning av lærere i klasseledelse, regning, skriving og lesing
på ungdomstrinnet, som en oppfølging av strategien «Motivasjon og
mestring for bedre læring».
Innfasing av ytterligere 1 mrd. kroner
av investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for skole- og
svømmeanlegg, med en budsjetteffekt i 2013 på 20 mill. kroner.
Flertallet mener at disse tiltakene
– sammen med alt det andre gode utviklingsarbeidet som foregår i
grunnopplæringen – legger til rette for kvalitetsforbedringer og
mer sosial utjevning.
Flertallet er fornøyd med at
det settes av 20 mill. kroner over fire år til etter- og videreutdanning for
lærere i voksenopplæringen. I et arbeidsmarked i stadig endring
er det viktig med tiltak for omstillingskompetanse og livslang læring. Flertallet merker
seg også at det bevilges 30 mill. kroner mer til etterutdanning
på ungdomstrinnet, som gjør at den samlede bevilgningen til gjennomføringsstrategien blir
80 mill. kroner.
Flertallet viser også til at
regjeringen våren 2013 vil legge frem melding om evaluering av Kunnskapsløftet
for Stortinget.
Flertallet vil påpeke at det
har vært en historisk satsing på forskning, hvor realveksten på
feltet har vært hele 32 pst. i løpet av de siste sju årene; mer enn
2,5 ganger så mye som det økte handlingsrommet i hele budsjettet.
Høy kvalitet i forskning er grunnlaget for videre utvikling
av samfunnet. Selv om det fremdeles er nødvendig å styrke vår forskningsevne,
er flertallet tilfreds med at Norge er det landet
i Norden, og blant landene i verden, som bruker mest midler på offentlig
finansiert forskning pr. innbygger.
Flertallet er fornøyd med at
klimautfordringene møtes med forskningsinnsats på feltet, bl.a. gjennom
oppstartsbevilgning til isgående fartøy og 47 mill. kroner til klimaforskning.
Satsingen følger opp regjeringens klimamelding, landbruks- og matmelding
og forskningsmelding.
Flertallet synes det er gledelig
at det satses på norsk forskning i verdensklasse, gjennom økte bevilgninger
til ordningen med Senter for fremragende forskning.
Flertallet mener at god og stabil
finansiering er avgjørende for at universiteter og høyskoler skal kunne
drive langsiktig kunnskapsutvikling og kunnskapsforvaltning av høy
kvalitet innenfor et bredt spekter av fagtilbud. Flertallet er
derfor fornøyd med at universitets- og høyskolesektoren får økt
sine overføringer om lag 1,5 mrd. kroner, som bl.a. finansierer
styrking av de nye grunnskolelærerutdanningene og opptak av nye
kull i studieplasser opprettet i 2009, 2011 og 2012.
Flertallet viser videre til at
regjeringen øker innsatsen for kvalitet i utdanningen til 70 mill.
kroner, bl.a. gjennom økte midler til NOKUT og tiltak for rekruttering
til realfagene.
Lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk
og sosial bakgrunn er en av bærebjelkene i regjeringens politikk.
Flertallet viser til at regjeringen
viderefører den historiske satsingen på studentboliger gjennom å finansiere
om lag 1 000 nye hybelenheter i 2013.
Flertallet er også tilfreds med
at Bodø fra høsten 2013 defineres som et pressområde ved fremtidige
bevilgninger til bygging av studentboliger.
Flertallet vil også trekke fram
at regjeringen foreslår å videreføre den graderte sykestipendordningen
for studenter som ble opprettet i 2011. Dette sikrer at studenter
som blir delvis sykemeldte, ikke får en høyere gjeldsbyrde enn andre
studenter.
Flertallet mener at Den norske
kirke er en viktig bærer av den kristne kulturarven og spiller en betydelig
rolle som verdiformidler og verdiinstitusjon.
Flertallet vil i denne sammenheng
vise til St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske kirke,
som bygger på det brede kirkeforliket mellom de politiske partiene
på Stortinget 10. april 2008, og som innebærer at det er lagt til
rette for å gjennomføre endringer i relasjonen mellom staten og
Den norske kirke.
Flertallet viser til at avtalepartene
er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles mål
er at utnevning av biskoper og proster overføres fra kirkelig statsråd
til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd. Den politiske
avtalen bygger på at det skal gjennomføres en demokratireform i Den
norske kirke som skal sikre kirkens organer sterkere demokratisk
legitimitet og forankring hos kirkens medlemmer.
Flertallet vil understreke at
demokratireformen skal bidra til at endringene i statskirkeordningen ikke
svekker kirkemedlemmenes tilhørighet til og innflytelse over Den
norske kirke.
Flertallet viser til at reform
av kirkens trosopplæring har vært et prioritert område i arbeidet med
å videreutvikle Den norske kirke de senere årene. Flertallet er
tilfreds med at det i 2013 foreslås en økning på 31,2 mill. kroner
til trosopplæringsreformen. Dette innebærer at lokale menigheter
kan styrke barne- og ungdomsarbeidet. Kirkepolitikken skal understøtte
Kirkemøtets mål og strategier for Den norske kirke, og flertalletviser i denne forbindelse til at ved
siden av gjennomføringen av demokrati- og trosopplæringsreformen,
har Kirkemøtet for de nærmeste årene gjort vedtak om særlige satsingsområder
for utviklingen av diakoni, kirkemusikk og kultur, gudstjenesteliv
og samisk kirkeliv. Flertallet mener det er viktig
at Den norske kirke stimuleres til kontinuerlig fornyelse i møte
med et samfunn og en verden i rask endring. Med bakgrunn i den politiske
avtalen 10. april 2008 vil flertallet understreke
at finansieringen av kirken fremdeles skal være basert på offentlige
bevilgninger, med hovedfinansiering over kommunebudsjettene.
Flertallet mener derfor at en
styrket kommuneøkonomi er det viktigste bidraget for en styrket
kirkeøkonomi og for ivaretakelse av kirkebyggene.
Flertallet er fornøyd med økningen
til pilegrimsstrategien på 4,5 mill. kroner. Denne satsingen er
viktig for å sikre stabilitet i driften av pilegrimsenteret, og
for å løfte pilegrimsveien i et historisk, kulturelt, faglig og
religiøst perspektiv.
Flertallet mener at en velfungerende
prestetjeneste som er nærværende i alle lokalsamfunn, er blant de
viktigste forutsetningene for å opprettholde Den norske kirke som
landsdekkende kirke. Gjennom de senere årene er rekrutteringssituasjonen
i presteskapet blitt vanskeligere, og flertallet understreker
at styrket rekruttering må være en prioritert oppgave framover.
Flertallet er svært glad for
at Sjømannskirken har fått økt sine bevilgninger, slik at de blant
annet kan opprettholde det viktige arbeidet de gjør for norske barn
som lider under omsorgssvikt i Spania.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett, der utdanning og forskning er et
viktig satsingsområde. For å opprettholde vårt velstandsnivå må
vi satse på kompetanseutvikling som kan sikre verdiskaping for fremtiden.
Når man vet at det er en klar sammenheng mellom hvordan utdanningssektoren
i et land leverer og den velferd og velstand det er mulig for landet
å oppnå, må det være en målsetting at Norge har et skolesystem som
kan levere et kunnskapsgrunnlag i ypperste klasse sammenlignet med
de øvrige landene i OECD. Norge bør også ha forskningsinstitusjoner
som i viktige områder for norsk velferd og verdiskaping kan ligge
helt i verdenstoppen, mens det på andre områder er viktig å ha kompetansemiljøer
i Norge som kan nyttiggjøre seg forskning, utdanning og kunnskapsutvikling
i andre land. Det norske forsknings- og utdanningssystemet må rett
og slett ta høyde for at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil
og må være kunnskapsintensive.
Fremskrittspartiet har store ambisjoner for
norsk skole, og disse medlemmer mener at Norge nå må
benytte sin økonomiske posisjon til å investere i fremtiden. Disse
medlemmers hovedbekymring innenfor skolepolitikken, er at
vi har sviktet i utøvelsen av den tilpassede opplæringen, og at
frafallet er stort. Disse medlemmer vil derfor forsterke undervisningspersonalets
kompetanse, og legge forholdene til rette for en god fagutdanning. Disse medlemmer viser
til at det er behov for et kompetanseløft hos lærerne. Lærerne er
den desidert viktigste faktoren for elevenes læring og motivasjon,
og det er avgjørende at de innehar tilstrekkelig og oppdatert kunnskap
på sitt fagområde. Den faglige utviklingen og den kontinuerlige
utvidelsen og utviklingen av kunnskapsområder gjør at lærernes behov
for oppdatering og kompetanseheving blir stadig større. Disse
medlemmer mener tilbudet om videre- og etterutdanning for
lærere er bra, men dessverre ikke godt nok brukt. Mye av årsaken
er at utgiften for kommunene blir for stor. Disse medlemmer ønsker
derfor å øke bevilgningene til videre- og etterutdanning av lærere,
og at 200 mill. kroner skal øremerkes nettopp dette formålet.
Disse medlemmer vil særlig understreke behovet
for økt kvalitet i fagutdanningen og kampen mot frafall, og viser
til tidligere representantforslag om å opprette en hospiteringsordning
for yrkesfaglærere. Disse medlemmer mener at en hospiteringsordning
vil sikre at yrkesfaglærerne henger med i den teknologiske utviklingen
som skjer innenfor deres fagfelt. Den teknologiske og faglige utviklingen
i yrker forandres fort. Både innenfor bygg- og anleggsbransjen,
elektro- og mekaniske fag, helsefag og andre fører de teknologiske
fremskrittene til at selve yrket og arbeidsmetodene forandrer seg. Disse
medlemmer mener det er viktig at programfagslærerne ikke
faller utenfor denne utviklingen. Å etablere en hospiteringsordning
for programfagslærere er etter disse medlemmers mening
en god løsning på dette. Disse medlemmer mener dette tiltaket
vil sikre en faglig utvikling for den enkelte lærer, samtidig som
den på sikt vil føre til en generell heving av kompetansenivået
og kvaliteten i programfaglinjene.
Videre vil disse medlemmer understreke hvor
viktig det er både for skolen og næringslivet å få tilgang på flere
lærlingplasser og fagarbeidere. Mangelen på lærlingplasser er stor,
og Fremskrittspartiet foreslår derfor å fjerne arbeidsgiveravgiften
for lærlinger.
Disse medlemmer har merket seg
det økende behovet for en kompetent rådgivningstjeneste i skolen.
Elevorganisasjonen selv peker på at dette er et av de viktigste
tiltakene for å sikre mindre frafall på videregående skole, og en
vet at forebyggelsen av dette skjer allerede i grunnskolen. Det
er viktig at rådgiverne i ungdomsskolen har god innsikt i de faglige
forventningene som skal knyttes til elevene og hvilke muligheter
de har for eksempel til mer praksis allerede på ungdomstrinnet. Disse
medlemmer vil derfor styrke denne ordningen.
Disse medlemmer erkjenner at
vi har fått et arbeids- og næringsliv som stadig er i endring, og
at behovet for livslang læring derfor er blitt enda viktigere. Mange
vil av ulike grunner ha behov for omskolering, andre vil trenge
etter- og videreutdanning. Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av en effektiv og god sektor for voksenlæring. I dag er
voksenutdanningen fragmentert og forholdsvis lite oversiktlig. Dette
gir suboptimal bruk av ressurser, og skaper problemer for brukerne. Disse
medlemmer ser behovet for en styrking av sektoren for livslang
læring og behovet for en helhetlig strategi, og vil vise til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der sektoren styrkes.
Disse medlemmer erkjenner at
generasjonene av personer med egen erfaring fra krigsokkupasjonen
i Norge 1940–1945 tynnes ut. Dette stiller både nasjonale myndigheter
og sivilsamfunnet overfor et vesentlig ansvar for at kommende generasjoner får
mulighet til å bli kjent med denne viktige del av Norges historie. Disse
medlemmer mener at det spesielt i disse dager er viktig
å satse på kunnskapsformidling om krigstiden. Både i Norge og i
Europa ser vi tendenser til økende antisemittisme og oppslutning
om ekstreme bevegelser. Disse medlemmer mener at
det å utbre kunnskap om de historiske erfaringene man har med totalitære
ideologier og ekstremt tankegods er et av de viktigste verktøyene
i kampen mot intoleranse og antisemittisme. Disse medlemmer øker
derfor tilskuddet til både Narviksenteret og Stiftelsen Arkivet.
«Kampen om hjernene» blir stadig viktigere, ikke
minst i en kunnskapsdrevet økonomi som den norske. Fremskrittspartiet
mener derfor det er viktig at utdannings- og forskningssektoren
får de ressursene som kreves for at den kan bli en seriøs aktør
i markedet for de gode hjernene. Fremtiden skapes, den vedtas ikke,
og forholdene må legges til rette for mennesker som er i stand til
å skape verdier. Investeringen i humankapital må styrkes hvis velferd
og velstand skal opprettholdes. Disse medlemmer viser
til at når basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over
lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, må
dette anses som et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom
og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene
vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen,
at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis
et dårligere tilbud.
Disse medlemmer vil fremheve
betydningen av insentivbaserte systemer i forskningen, og vil styrke
satsingen på RBO (resultatbasert omfordeling) som et signal om anerkjennelse
av den produktivitetsveksten som har funnet sted ved lærestedene, og
for å sikre motivasjon og insentiver til fortsatt produksjonsvekst.
Videre vil disse medlemmer peke på at mange høyskoler
med ingeniørutdanning gjennom etablering av forkurs gjør en viktig
jobb for å kvalifisere flere til opptak på ingeniørutdanningene. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
hvor det er lagt inn en økning på 250 mill. kroner på post 260,
blant annet til flere studieplasser innen ingeniørfag og helsefag
og til forkurs for ingeniører. Viktige velstandsskapere som olje
og gass, offshore og marin-/maritime næringer er alle avhengige
av realfaglig kompetanse. Disse medlemmer prioriterer
derfor real- og teknologifag og helsefagene og understreker viktigheten
av å legge mer vekt på næringslivets nåværende og fremtidige behov,
og på behovet for en tydeligere utdannings- og forskningsmessig
strategi fra ansvarlige myndigheter.
Videre prioriterer disse medlemmer insentivordningene
for verdiskapende forskning. Gaveforsterkningsordningen er, sammen
med blant annet Forskningsrådets BIA- og FORNY2020-programmer, viktige
virkemidler for å stimulere til tettere samarbeid mellom næringsliv
og akademia, og disse medlemmer vil styrke disse
ordningene.
Disse medlemmer vil understreke
at norske universiteters og forskningsmiljøers mulighet til å hevde
seg og delta på internasjonale forskningsarenaer må bedres. Dette
handler både om de grunnleggende rammevilkårene for sektoren og
om å skape en større, spissere og mer konkurranserettet nasjonal konkurransearena. Disse
medlemmer vil derfor legge ned de regionale forskningsfondene,
og heller styrke Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena for
finansiering av de beste forskningsprosjektene.
Disse medlemmer er opptatt av
å bedre Norges infrastruktur, som har et enormt etterslep. Dette
gjelder også innen forsknings- og utdanningssektoren. Disse
medlemmer anser investeringer i hensiktsmessig og oppdatert
bygningsmasse og infrastruktur som fremtidsrettet og vekstfremmende. Lærestedene
må få ressurser som gjør dem i stand til å tilby utdanninger av
høyest mulig kvalitet. Fremskrittspartiet har satt av til sammen
120 mill. kroner i oppstartsbevilgninger for følgende prosjekter:
Nytt teknologibygg
ved Høgskolen i Sør-Trønderlag
Opprustning av museumsbygget ved Universitetet
i Bergen
Life Science Center ved Universitetet i
Oslo
I tillegg er bevilgningene til laboratorier
og annet utstyr økt med 50 mill. kroner.
Disse medlemmer vil peke på at
boligsituasjonen for studenter i dag er svært vanskelig. Økt studietilbøyelighet
i befolkningen, økte priser og høy tilflytting til pressområder
og en sterk økning i antall utenlandske studenter er faktorer som
bidrar til dette. I tillegg kommer strengere byggekrav som er innført de
siste årene, der særlig TEK 10 har gjort det dyrere å bygge, både
for private og offentlige aktører. Disse medlemmer mener
regjeringens ambisjon om å bygge 1 000 nye studentboliger pr. år
er for liten. I dagens marked må både kostnadsramme og tilskudd heves,
og tempoet i bygging av antall nye studentboliger økes. Fremskrittspartiet
vil ha en substansiell satsing på dette, og øker tilskuddet til
bygging av studentboliger med 310 mill. kroner, noe som vil gi 1 000
ekstra studentboliger.
Videre vil disse medlemmer vise
til at det har vært bred politisk oppslutning om å gjenreise heltidsstudenten,
blant annet med formål å øke gjennomføringsgraden i høyere utdanning
og flytte humankapitalen studentene representerer fra studietilværelse
til yrkeslivet raskere enn i dag. Samtidig viser undersøkelser gjort
for Norsk studentorganisasjon at 40 pst. av norske studenter er
avhengige av støtte fra foreldrene til livsopphold. Det å ha mulighet
til å studere bør være avhengig av akademiske kvalifikasjoner, ikke
av familieøkonomien. Derfor mener disse medlemmer at
studiestøtten må økes utover de 2 pst. eller 190 kroner i måneden
regjeringen foreslår. Økningen må stå i et rimelig forhold til pris-
og kostnadsøkningene, og disse medlemmer vil derfor
regulere studiestøtten med 6,2 pst. For å få til dette bevilger
Fremskrittspartiet 120,5 mill. kroner til økning av stipend og lån.
Disse medlemmer vil videre understreke hvor
viktig det er at studenter tilegner seg internasjonal erfaring og
kunnskap. Dagens vekstøkonomier ligger i stor grad utenfor den tradisjonelle
vesteuropeiske kultursfære. Disse medlemmer mener det
er viktig for en eksportrettet økonomi som den norske at vi har
både språklig, faglig og kulturell kompetanse slik at norsk næringsliv
og forvaltning er i stand til å samhandle bredt internasjonalt. Disse medlemmer vil
derfor gjeninnføre støtte til førsteåret av bachelorgrader i ikke-vestlige
land og USA.
Fremskrittspartiet er opptatt av at Den norske
kirke alltid har vært av stor betydning for store deler av befolkningen.
Denne betydningen kom klart til syne i forbindelse med folkets bearbeidelse
av sorg og sjokk forårsaket av hendelsene i Oslo og på Utøya 22. juli
2011. Disse medlemmer mener at en styrking av bevilgningene
til Den norske kirke er nødvendig for at Kirken skal kunne opprettholde
statusen som en folkekirke for alle, og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der bevilgningene til prestetjenesten økes
med 30 mill. kroner.
Disse medlemmer vil videre understreke
at kirkebyggene er en viktig del av vår historie, kulturarv og identitet.
Vedlikeholdsetterslepet er ifølge Riksantikvaren på til sammen 5
mrd. kroner og økende år for år. Ut fra statens ansvar for kulturminner med
nasjonale verdier ser disse medlemmer det som nødvendig
med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av
fredete og verneverdige kirker, og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der bevilgningene til oppgradering og brannsikring
av kirkebygg økes med 100 mill. kroner, og rentefrie lån til kirkebygg
gjenopprettes med en ramme på 400 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
mye er bra i norsk skole, men fortsatt gjenstår det betydelige utfordringer
som må løses. Fortsatt går i underkant av 1 av 5 elever ut av grunnskolen
uten å kunne lese og skrive skikkelig. Skoleåret 2010–2011 fikk
8,4 pst. av elevene i grunnskolen spesialundervisning. 70 pst. av
disse er gutter. Opp imot 30 pst. av elevene i videregående opplæring
fullfører ikke eller består ikke opplæringen i løpet av 5 år. Andelen
er høyest på yrkesfag. Det er anslått at ca. 9 000 lærere i norsk
grunnskole mangler undervisningskompetanse for trinnene de underviser
på, og mange lærere har behov for faglig påfyll i sine undervisningsfag.
Dette mener Høyre er de viktigste utfordringene norsk skole står
overfor.
Disse medlemmer vil påpeke at
for å legge til rette for mer kunnskap i skolen er det nødvendig
å styrke basisferdighetene i skolen. Derfor foreslår disse
medlemmer mer målrettede virkemidler i grunnskolen, slik
at alle elever skal tilegne seg nødvendige ferdigheter i løpet av
skolegangen. Leksehjelp på ungdomstrinnet og én ekstra undervisningstime
i matematikk på barnetrinnet vil bidra til økt læringsutbytte for
elevene. Økt lærlingetilskudd vil stimulere flere bedrifter til
å ta inn en lærling. Disse medlemmer foreslår en
offensiv satsing på etter- og videreutdanning av lærere for å bidra
til at flere elever møter faglig sterke lærere. Dette er første skritt
på veien for å løse de utfordringene skissert over.
Forskning slår fast at gode lærere løfter alle
elevene, uavhengig av sosial bakgrunn. Disse medlemmer er
opptatt av å styrke kompetansen til de lærerne som jobber i skolen
i dag, slik at alle elever blir møtt med faglig sterke lærere. Disse
medlemmer vil prioritere dette fremfor lite målrettede tiltak
som kun kommer et lite mindretall av norske elever og skoler til
gode. Derfor vil disse medlemmer videreføre den sterke
satsingen på etter- og videreutdanning av lærere som vi har prioritert
i våre alternative budsjetter de senere årene. Tall fra Utdanningsdirektoratet
viser at i 2012 søkte 3 671 lærere om etter- og videreutdanning
innenfor den statlige strategien, og at 1 847 av disse ble prioritert
av sine skoleeiere. Disse tallene viser at behovet for og etterspørselen
etter tiltaket er stort. Derfor foreslår disse medlemmer å
øke den statlige andelen av finansieringen til 60 pst., slik at
kommunene får mulighet til å gi flere lærere et tilbud om etter-
og videreutdanning. I tillegg vil disse medlemmer styrke
utviklingen av og kvalitetsheving i etter- og videreutdanningstilbudet
til lærerne.
Lærerutdanningen må tilføre studentene de kunnskapene
de trenger for å mestre læreryrket. Oppslag om den betydelige andelen
lærerstudenter som stryker på matematikkeksamen tyder på at det
er nødvendig med kompetansehevingstiltak på lærerutdanningene, samtidig
som det er et mer generelt behov for å legge til rette for faglig
oppdatering og hospiteringsordninger som skal sikre at lærerutdanningene
er mer i takt med den skolen de skal utdanne lærere til. Disse
medlemmer foreslår nå å bevilge midler til slike tiltak.
Disse medlemmer ønsker at de
dyktigste lærerne skal fortsette å undervise. Derfor må det utvikles
nye karriereveier for lærere slik at lærere kan bli spesialister
i fag med økt ansvar og lønn. Disse medlemmer foreslår
å bevilge midler til et prosjekt som skal utvikle nye karriereveier
for lærere.
Våren 2012 fikk 10,3 pst. av norske grunnskoleelever
karakteren 1 på matematikk skriftlig eksamen i 10. klasse. Dette
er en dobling fra skoleåret 2008–2009 da andelen lå på 5,1 pst.
I den andre enden av skalaen har andelen elever med karakteren 6
blitt halvert fra 3,9 pst. i 2008–2009 til 1,8 pst. skoleåret 2011–2012.
Sviktende matematikkunnskaper er dramatisk for den enkelte elev,
men også for samfunnet som helhet. For å styrke opplæringen i matematikk vil disse
medlemmer innføre én undervisningstime ekstra i faget på
barnetrinnet. Det legges til rette for om lag fire uketimer leksehjelp
på ungdomstrinnet. Tilskuddet til PC for dyslektikere videreføres.
Norsk skole må satse mer på realfag. Dette er spesielt
viktig for å sørge for at Norge i fremtiden har den kunnskapen næringslivet
trenger for å trygge sin fremtidige konkurransekraft. Regjeringen
har i sitt forslag til statsbudsjett foreslått å øke bevilgningene til
vitensentrene og Newton-rommene. Dette har disse medlemmer etterlyst
de senere årene, men mener det likevel er nødvendig å øke bevilgningene utover
regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener yrkesfagene
trenger nye ideer og bedre løsninger. Frafall er en viktig utfordring
i den videregående opplæringen. Utfordringen er spesielt til stede
på yrkesfagene, og i overgangen fra skole til læreplass. Et viktig
satsingsområde må være å trappe opp innsatsen for flere læreplasser.
Et virkemiddel disse medlemmer vil ta i bruk er å
øke tilskuddet til bedriftene som tar inn nye lærlinger.
Undervisning i fremmedspråk og en økt internasjonalisering
er viktige satsingsområder for Høyre. Dette er tiltak som også vil
bygge opp under kunnskap og konkurransekraft. Fra skoleåret 2012–2013 er
Murmanskskolen godkjent for permanent drift. Dette videregående
skoleprosjektet er nordområdepolitikk i praksis. Disse medlemmer vil
utvide tilbudet fra 5 til 10 norske elever slik at det blir like mange
norske og russiske elever i klassen og foreslår å øke bevilgningene
til skolen.
Disse medlemmer er kjent med
at mange voksne sliter med dårlige lese- og skriveferdigheter. Det
gjør det vanskelig å mestre kravene i arbeidslivet og samfunnslivet.
Regjeringen Bondevik II innførte det såkalte Ny Sjanse-programmet.
Dette har dagens regjering videreført under navnet Basiskompetanse
i arbeidslivet. De siste årene har det vist seg at det omsøkte beløpet
er betydelig høyere enn bevilgningene. Derfor foreslår disse
medlemmer en ytterligere styrking av programmet for å bevare
voksnes tilknytning til arbeidslivet og bedre evnen til omstilling.
Universitets- og høyskolesektoren har over tid påpekt
et redusert handlingsrom på grunn av manglende kompensasjon for
økte kostnader. Dette, sammen med manglende grunnfinansiering av
stadig flere studenter, reduserer kvaliteten i tilbudet til den enkelte
student. Når det gjelder norsk forskning er det en betydelig utfordring
at det ikke satses målrettet nok på virkemidler for å styrke den
private forskningsinnsatsen.
Disse medlemmer foreslår en styrking
av grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler og tiltak for
å øke den private forskningsinnsatsen som første skritt på veien
mot å løse disse utfordringene.
Disse medlemmer foreslår at de
økte bevilgningene til universitet og høyskoler skal deles mellom
en generell økning av grunnbevilgningene til sektoren, og en bevilgning
med formål å styrke kvaliteten i høyere utdanning.
Internasjonalisering av utdanning er et gode. Mange
unge ønsker å studere i utlandet. På denne måten kan de tilegne
seg verdifulle språkkunnskaper og kulturforståelse. Disse
medlemmer foreslår at det innvilges støtte til førsteåret
på bachelorstudier i USA og ikke-vestlige land.
Mange studenter opplever at det ved studiestart er
vanskelig å få tak i egnet bolig. Tilgangen på studentboliger er
begrenset og det er også et betydelig press i leiemarkedet i de
store byene. Disse medlemmer har gjentatte ganger
etterlyst grep fra regjeringen for å legge til rette for flere studentboliger, som
for eksempel å fjerne kostnadstaket. Regjeringens manglende vilje
til bedre løsninger fører til at flere prosjekter ikke realiseres.
I påvente av at regjeringen tar grep, foreslår disse medlemmer å bygge
200 flere studentboliger i pressområdene.
Disse medlemmer ønsker at flest
mulig arbeidstakere motiveres og gis mulighet til faglig påfyll
i kombinasjon med deltagelse i arbeidslivet. Det må utvikles gode
etter- og videreutdanningstilbud der den ansatte kan kombinere jobb
og utdanning. Mange arbeidstakere hverken ønsker eller kan gå ut av
arbeidslivet for å fylle på sin kompetanse. Samtidig er virksomheter
i offentlig og privat sektor i stor grad avhengige av at de ansatte
kan heve sin kompetanse. Dette vil stille krav om at flere kan tilbys
utdanningstilbud i nærheten av der de bor eller arbeider. Derfor
foreslår disse medlemmer utviklingsmidler til kompetansesentre
for nettbasert utdanning.
Disse medlemmer vil trappe opp
norsk forskningsinnsats betraktelig. Forskning er en svært viktig
bærebjelke i arbeidet med å sikre fremtidig vekst og velferd og
bygge opp fremtidig konkurransekraft. Disse medlemmer vil
vise til at Høyre har større ambisjoner for Norge som forskningsnasjon
enn hva regjeringen har. Disse medlemmer viser til
behandlingen av statsbudsjettet for 2012 hvor Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre ble enige om en ny modell for forskningsfondet
og en videreføring av gaveforsterkningsordningen.
For å styrke Norges posisjon som forskningsnasjon
foreslår disse medlemmer å bevilge mer ressurser
til FORNY2020 og internasjonalt forskningssamarbeid. Det settes
av midler til å tilsette flere stipendiater og postdokstillinger.
Den norske kirke er i gang med omfattende strukturendringer
som et resultat av grunnlovsendringene vedtatt i Stortinget 21. mai
2012, som er en oppfølging av det såkalte kirkeforliket. Som et
ledd i dette har Kirken på oppdrag fra regjeringen gjennomført et forprosjekt
for å få på plass en helhetlig bruk av IKT i Kirken. Regjeringen
har ikke fulgt opp dette med midler til investering, og disse
medlemmer styrker derfor bevilgningene til investering i
IKT i Kirken.
Regjeringen har besluttet at utenlandsboende medlemmer
av Den norske kirke skal inngå som en del av medlemsgrunnlaget til
Kirken. Det endrer beregningsgrunnlaget og får negative konsekvenser
for støtten til andre tros- og livssynssamfunn. Disse medlemmer foreslår
derfor å kompensere de berørte trossamfunnene for dette.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
skape en skole med lærelyst, mestring og trivsel gjennom å prioritere
flere dyktige lærere fremfor flere timer, sikre aktiv verdiformidling, styrke
samarbeidet med foreldrene og bekjempe mobbing. Dette medlem vil
styrke barns livskvalitet og oppvekstsvilkår ved å satse på familiene,
barnehage, skole og barnevern. Familien må styrkes som barnets grunnleggende
og viktigste felleskap. Skolen skal sammen med hjemmet danne og
utdanne elevene og utruste for livet. Dette medlem mener at
en av de beste investeringene vi kan gjøre er å investere i barns
kunnskap og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon
og et godt samfunn. Dette medlem mener vi trenger
en helt annen prioritering og satsing enn det regjeringen har levert
i oppvekst- og utdanningspolitikken. Vi har forutsetningene, men
da må det satses både på skole, høyere utdanning og forskning.
Dette medlem mener regjeringen
de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke
milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis
timer i SFO og i dette budsjettet kulturskoletimer inn i SFO. Dette
medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet
for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole
og kamp mot frafallet i videregående.
Dette medlem mener at en god
skole er helt avhengig av gode og mange nok lærere. Dette medlem mener
læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor også bruke de
store pengene på lærerne. Relasjonen mellom lærer og elev er mye
mer avgjørende for en god skole enn det dagens regjering legger
opp til. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke lærertettheten
gjennom å bevilge 250 mill. kroner til flere lærere. Dette
medlem vil også ha en mer ambisiøs satsing på etter- og
videreutdanning for lærere og foreslo 260 mill. kroner til dette. Dette medlem mener
det er avgjørende å gjøre det første arbeidsåret for nye lærere
enklere og foreslo derfor å bevilge 75 mill. kroner til å igangsette
et obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette vil være
starten på en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjennom
dette utruster vi lærerne bedre til å møte elevene.
Dette medlem mener at manglende
mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet.
Derfor foreslo Kristelig Folkeparti å bevilge 25 mill. kroner gjennom
prosjektet Ny GIV til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Det skal
brukes til en mer praktisk rettet undervisning samt å få flere yrkesgrupper
inn i ungdomsskolen.
Dette medlem mener vi trenger
å øke antallet læreplasser både i dag og i tiden fremover. En økning av
lærlingetilskuddet til lærebedrifter vil bidra til at flere bedrifter
tar inn lærlinger og holde på dem også når økonomien blir strammere. Dette
medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 50 mill. kroner til
å øke lærlingetilskuddet med 5 700 kroner per lærlingekontrakt.
Dette medlem viser til ordningen
med gratis frukt på skoler med ungdomstrinn. Dette medlem mener
ordningen ikke fører til økt bruk av frukt og grønt den dagen elevene
er ferdige på ungdomsskolen. Dette medlem mener det
er mer målrettet å satse på holdningsskapende undervisning og halvering
av moms på frukt og grønt. Dette medlem vil derfor
innføre en abonnementsordning for de elever som i dag omfattes av
ordningen med gratis frukt og grønt.
Dette medlem ser leksehjelp som
et viktig frivillig tiltak, men ser samtidig at lekser kan være
et viktig bindeledd mellom foreldre, barn og skole. Kristelig Folkeparti
foreslo derfor å prioritere 25 mill. kroner på ulike tiltak knyttet
til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi.
Dette medlem viser til at mobbing
i skolen er et omfattende problem. Mobbing er komplisert og følelsesladet,
og det er krevende for involverte parter å løse situasjonen. Dette
medlem mener at det, når foreldre og elever opplever at
de ikke blir tatt på alvor, er viktig å ha et sted å henvende seg
til og få hjelp. Derfor mener dette medlem at det
må innføres et mobbeombud i hvert fylke, slik det er gjort i Buskerud.
Det vil være et sted hvor det er lett for foreldre å henvende seg
på et tidlig tidspunkt for å få hjelp til hvordan det skal bli slutt
på mobbingen. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 12 mill. kroner
til dette.
Dette medlem viser til at det
er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet. Mange står i
kø og det er langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for
alle som ønsker det. Dette medlem viser til at regjeringen
foreslår å innlemme en uketime med kulturskoletilbud i skole/SFO-tiden
på barnetrinnet (1.–4. trinn). Dette medlem mener én
time gratis kulturskole i skoletiden ikke løser problemet. Dette
medlem mener det i stedet bør være en opptrapping gjennom
øremerkede statlige bevilgninger, og Kristelig Folkeparti foreslo
derfor å omprioritere 72,1 mill. kroner til dette.
Dette medlem mener et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Dette medlem mener de senere
års mandatutvidelser gir behov for økt kompetanse og flere administrative
stillinger i utvalget. I tillegg til ny IKT-struktur er det også
behov for å høyne honoraret til utvalgsleder. Derfor foreslo Kristelig
Folkeparti å øke bevilgningen til FUG med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
ikke gis særskilt tilskudd for friskolers kapitalkostnader. Dette
fører til at friskolers rammevilkår særlig i pressområder står tilbake
for tilsvarende vilkår for offentlige skoler. Siden rene kommersielle
skoler ikke lenger er tillatt, er de fleste private skolene uten
stor kapital i bakhånd. Manglende støtte til husleie og kapitalutgifter
har ført til en veldig økonomisk presset situasjon. Kristelig Folkeparti
foreslo derfor å opprette et kapitaltilskudd på 50 mill. kroner.
Dette medlem viser til at det
siden 2001 har vært tverrpolitisk enighet om et ekstratilskudd til Kongshaug
Musikkgymnas til dekning av kostnadene ved instrumentalopplæring.
Tilskuddssatsen som er beregnet til Musikk, Dans, Drama (MDD) dekker ikke
disse kostnadene. Dette medlem har merket seg at
regjeringen foreslår å fjerne tilskuddet og det midt i skoleåret. Dette
medlem anerkjenner at tilskuddet er en helt nødvendig for
å kunne drive skolen og Kristelig Folkeparti foreslo derfor i alternativt budsjett
å bevilge 3,2 mill. kroner for å gjeninnføre tilskuddet.
Dette medlem viser videre til
at de to skoleskipene M/S Gann og M/S Sjøkurs driver et viktig arbeid
med utdanning av sjøfolk. Dette medlem viser til
at den økonomiske situasjonen er dårlig for begge skipene. I tillegg
til store investeringer ved kjøp av båt er det heller ikke tatt
hensyn til at de både trenger lokaler på land og har ekstra driftsutgifter
ved seiling. Kristelig Folkeparti mener det ligger et stort potensial
gjennom å styrke tilbudet og foreslo å øke bevilgningen med 6 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at svake
leseferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet
etter alder og helse. Dette medlem har merket seg
at mange gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)
får opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og data.
Kristelig Folkeparti ser dette som et viktig tiltak og foreslo å styrke
bevilgningen til dette med 20 mill. kroner.
Dette medlem mener folkehøyskolene
er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide
horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lærer studentene
mye om menneskelige relasjoner. Kristelig Folkeparti foreslo i alternativt budsjett
å øke bevilgningene til folkehøyskolene med 4 mill. kroner for å
opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand.
Dette medlem viser til at studieforbundene kan
vise til økende aktivitet etter at den nye voksenopplæringsloven
trådte i kraft. For at studieforbundenes aktivitet ikke skal svekkes
i 2013 foreslo Kristelig Folkeparti å kompensere for prisveksten
gjennom å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.
Dette medlem mener vi må satse
på kunnskap, utdanning og forskning. Dette medlem mener
det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine
budsjetter systematisk har nedprioritert universitets- og høyskolesektoren.
For sektoren er det spesielt provoserende at dette har skjedd i en
tid hvor det har vært en eventyrlig vekst i norsk økonomi, noe som
har medført at regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk
handlingsrom. Dette medlem mener det er et stort
behov for å styrke utdanningskvaliteten gjennom å øke grunnbevilgningene
til utdanningsinstitusjonene. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti
å bruke 270 mill. kroner på å styrke grunnbevilgning til utdanningsinstitusjonene.
Dette medlem mener stipendiatstillinger
er et viktig strategisk virkemiddel for blant annet å kunne øke
forskningskapasiteten. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å opprette
110 nye stipendiatstillinger.
Private høyskoler er en viktig del av det høyere utdanningssystemet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor private høyskoler får sin rettmessige andel av både bevilgningen
til bedre studiekvalitet med 20 mill. kroner og 10 stipendiatstillinger. Dette
medlem viser videre til regjeringens tidligere kutt på enkelte
private høyskoler. Dette medlem vil peke på viktigheten av
tilbudet som gis av private høyskoler i Norge. Kristelig Folkeparti
foreslo å bevilge 10 mill. kroner for å rette opp kuttene.
Dette medlem mener det bygges
for få studentboliger i forhold til behovet. Ifølge NSOs studentboligundersøkelse
2012 har kun 13,84 pst. av studentene mulighet til å bo i en studentbolig.
Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 250 mill. kroner ut
over regjeringens forslag til bygging av 1 000 nye studentboliger.
Dette medlem viser videre til
at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet
de senere år vil kunne medføre at det er vanskeligere for studenter
med barn å studere. Dette medlem er bekymret for
hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter,
og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Kristelig Folkeparti
foreslo å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.
Dette medlem mener det er verdifullt
at norske studenter tar hele eller deler av studiet utlandet. Kristelig
Folkeparti foreslo derfor å bevilge 11,6 mill. kroner til stipend
og lån gjennom Lånekassen til førsteåret av bachelorgrad i de landene
der slik støtte ikke gis i dag, inkludert USA.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti foreslo videre å øke bevilgningen til arbeidet med studenters
psykiske helse over rammeområde 15, med 1 mill. kroner til for studenter
tilhørende Samskipnaden i Stavanger og 2 mill. kroner til studenter tilhørende
Samskipnaden i Oslo og Akershus og Samskipnaden i Agder.
Dette medlem merker seg at regjeringen
har avviklet gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret
2012. Dette medlem mener dette var en ordning som
bidro til å øke gavene fra private givere til forskning. På denne
bakgrunn foreslo Kristelig Folkeparti å gjenopprette gaveforsterkningsordningen,
samt bevilge 60 mill. kroner til formålet.
Dette medlem viser til at regjeringen
har avviklet forskningsfondet. Dette medlem mener
en fondsstruktur er avgjørende for å sikre forutsigbare overføringer.
Forskning vil aldri vinne frem i samfunnsdebatten sammenlignet med
eldreomsorg, skole og samferdsel. Kristelig Folkeparti foreslo i
alternativt budsjett at det innenfor Statens Pensjonsfond Utland
(SPU) øremerkes et Forskningsfond på 100 mrd. kroner. Hvert år kan
avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over
statsbudsjettet. Dette medlem mener denne modellen
gir et godt svar på de innvendinger regjeringen har hatt mot den
gamle fondskonstruksjonen, og sikrer forskningen forutsigbarhet.
Kristelig Folkeparti foreslo videre å øke de frie forskningsmidlene
til Norges forskningsråd med 50 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Universitetet
i Agder, Universitet i Stavanger og Universitetet i Nordland som
tidligere statlige høyskoler har hatt andre rammevilkår enn de etablerte
universitetene og vitenskapelige høyskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering.
Kristelig Folkeparti foreslo derfor å øke forskningsbevilgningen
til disse universitetene med til sammen 15 mill. kroner.
Dette medlem mener kirkepolitikken
skal støtte opp under kirkens eget mål om å være en bekjennende,
misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
Dette medlem viser til at Stortinget
har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt
løpende fra 1. januar 2004 og at reformen så skulle trappes opp
de neste fem årene til 250 mill. kroner i 2003-kroner. Dette
medlem har merket seg at veldig mange menigheter fortsatt
ennå ikke har fått tatt del i reformen. Kristelig Folkeparti foreslo derfor
å øke bevilgningen med 50 mill. kroner.
Dette medlem viser til viktigheten
av at kirken har tilgang til nye verktøy og virkemidler for å ivareta
sitt samfunnsoppdrag. Dette medlem viser til at Kirkerådet
og KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) i mer enn
to år har forberedt en felles plattform for kirkens digitale kommunikasjon.
Anskaffelsen har vært ute på anbud, og valg av leverandør er nå
inne i sluttfasen. Dette medlem har merket seg at
planene for en enhetlig nettsatsing for Den norske kirke nå står
i fare for å stoppe helt opp i og med at det ikke er foreslått bevilget
penger i budsjettet. Dermed er det fare for at viktig kompetanse
og investeringer kan gå tapt. Kristelig Folkeparti foreslo på denne
bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner til IKT-satsingen i Den norske
kirke.
Dette medlem viser til at mange
kirker lider under år uten oppussing. Samtidig øker ikke regjeringen
rammen for rentefrie lån i 2012. Kristelig Folkeparti mener det
er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene og foreslo
derfor å øke rammen for rentefrie lån med 1 mrd. kroner, samt å
bevilge 15 mill. kroner til sentrale tiltak for kirkebygg.
Dette medlem viser til at det
er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene. Det
er nå stor prestemangel i flere deler av landet, og den lave statlige
bevilgningen har ført til en kritisk situasjon i mange bispedømmer.
Kristelig Folkeparti foreslo derfor å øke bevilgningen med 30 mill.
kroner for å sikre at prestetjenesten lokalt ikke blir svekket.
Dette medlem viser til at fellesrådene
får store utfordringer knyttet til det vedtatte stat-kirke-forliket.
Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 2 mill. kroner til
lokal omstilling i forbindelse med stat-kirke-forliket og til styrking
av gravferdsforvaltningens kompetanse i møte med nye religioner.
Dette medlem viser videre til
at Kristelig Folkeparti foreslo å øke bevilgningen til Nidaros domkirke
med 2 mill. kroner og til Oslo domkirke med 2 mill. kroner. Dette
medlem mener begge disse domkirkene ivaretar viktige nasjonale
oppgaver.
Dette medlem viser til at Sjømannskirken ved
sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på alle kontinent representerer
en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i
utlandet. Dette medlem vil understreke betydningen
av dette arbeidet og registrerer at antall sosialsaker er økende. Dette
medlem har merket seg at det er gap mellom antall årsverk
i utearbeidet til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn
for tilskuddet over statsbudsjettet. Kristelig Folkeparti ville
derfor øke antall årsverk det gis støtte og foreslo en økning i
bevilgningen med 14 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 foreslår å
bevilge 57 575 442 000 kroner under rammeområde 16, noe som er 2 246 723 000
kroner mer enn det som følger av regjeringens forslag. I tillegg blir
det i budsjettalternativet blant annet foreslått å etablere et nytt
forskningsfond innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) på minst
100 mrd. kroner – hvilket innebærer at avkastning tilsvarende 4
pst. hvert år kan benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet
– samt en rekke forbedringer på skattesiden med hensyn til FoU.
Dette medlem vil påpeke at kunnskap
er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en
slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd,
demokrati og dannelse. For dette medlem er det et
mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter
at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring,
høyere utdanning og forskning.
Dette medlem vil særlig understreke
betydningen av at man prioriterer forskning og høyere utdanning.
Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes
i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt
nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av
stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For dette
medlem er det å satse på forskning og høyere utdanning å
investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.
Økonomiske oppgangstider i forkant av den forrige
finanskrisen muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Dette
medlem konstaterer at så ikke skjedde. Dette medlem viser
til at regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og
gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de vil satse på kunnskap
– så langt har presentert syv statsbudsjett som samlet sett i liten
grad følger opp ambisjonsnivået som etter dette medlems mening
er nødvendig, og som sektoren etterspør.
Dette medlem registrerer at sentrale
organisasjoner i kunnskaps-Norge er lite fornøyde med regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2013. Forskerforbundet kaller dette
«nok et svakt budsjett for høyere utdanning og forskning, mens Universitets-
og høgskolerådet (UHR) påpeker at budsjettforslaget «gir verken
økt strategisk handlingsrom eller vesentlig bidrag til styrking
av UH-sektorens sentrale rolle i utviklingen av kunnskaps-Norge
verken på kort eller lang sikt» – for å nevne noen reaksjoner.
Dette medlem deler disse betraktningene,
og merker seg særlig at de største postene innenfor forskning og
høyere utdanning i statsbudsjettet i all hovedsak handler om bevilgninger
knyttet til allerede tildelte studieplasser, internasjonale kontingenter
og bevilgninger til bygg i UH-sektoren – dvs. driftsrelaterte kostnader. Dette
medlem mener det er behov for en rekke bevilgningsøkninger
ut over dette.
Dette medlem viser til at de
globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter dette
medlems mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer
og virkningene av disse. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge
75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare
energiformer og klimatiltak.
Dette medlem vil understreke
at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold
og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende,
og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området
dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets
budsjett med ytterligere 75 mill. kroner.
Dette medlem mener at det er
positivt at regjeringen i fjorårets statsbudsjett valgte å øke bevilgningen
til fri prosjektstøtte fordelt av Norges forskningsråd, men etter dette
medlems mening er ikke dette nok. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås
å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 50 mill. kroner, for
dermed å skape større handlingsrom når potten med frie midler skal
fordeles.
Dette medlem mener nærings-ph.d.-ordningen
– som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet
og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv
– må styrkes ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 7,6
mill. kroner, noe som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye
nærings-ph.d. fra høsten 2013.
Dette medlem viser videre til
forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å bevilge 40 mill.
kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats
i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006, jf. omtale under rammeområde
9 i finansinnstillingen. I tillegg ønsker dette medlem å
øke beløpsgrensene i Skattefunn-ordningen, jf. omtale under rammeområde
21 i finansinnstillingen.
Dette medlem viser til at Venstres
alternative statsbudsjett også innebærer en styrking av den næringsrettede
forskningen gjennom Forskningsrådets programmer med 200 mill. kroner,
herunder 75 mill. kroner øremerket Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).
BIA er Forskningsrådets største program og en av norsk næringslivs
viktigste samarbeidspartnere. 50 pst. av FoU-investeringene i Norge
gjøres av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde. BIA
finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne
strategier og utfordringer, og det er et betydelig potensial for
flere realiserte prosjekter gitt at rammen økes.
Videre mener dette medlem at
det er et stort potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende teknologi
til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren. Dette vil
øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet
og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og
vil bli behov for i tiden som kommer. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås at Forskningsrådet
igangsetter et program for forskning på arbeidskraftsbesparende teknologi
i helsesektoren, med en ramme på 50 mill. kroner.
Dette medlem mener også det er
et behov for en styrking av Forskningsrådets program for å bringe resultater
fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner fram til markedet
(FORNY2020). Programmet gir støtte til nystartede bedrifter og kommersialiseringsaktører
(TTO-er). Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til FORNY2020
med 50 mill. kroner.
Dette medlem viser i denne sammenheng også
til forslag om styrking av satsingen på miljøteknologi (75 mill.
kroner) og IFU/OFU-kontrakter (50 mill. kroner) under rammeområde
9 i finansinnstillingen.
Dette medlem viser til at Venstre
sammen med de øvrige opposisjonspartiene tidligere har fremmet forslag
om skattefritak for forskningsinstitutter som mottar statlig basisbevilgning,
jf. bl.a. Dokument nr. 8:64 (2007–2008). Dette er fortsatt en aktuell
problemstilling. Slik disse instituttene blir skattlagt bryter det
etter dette medlems mening med den frie forskningen
og den rolle instituttene skal ha. Sannsynligvis fører det også
til mindre og dårligere forskning. Det er stikk i strid med ønsket
om en levende norsk instituttsektor som bidrar med forskning på
høyt nivå. Det rimer heller ikke med målsettingen om at kunnskapsoverføring
mellom forskning og næringsliv skal styrkes. Dette medlem viser
forøvrig til merknad og forslag vedrørende dette forhold under rammeområde
21 i finansinnstillingen.
Dette medlem mener det er svært
viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, men
merker seg at regjeringen heller ikke i budsjettforslaget for 2013
bevilger midler til nye studieplasser. Dette medlem mener
det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser
neste år all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-framskrivinger vet at studenttallet
vil øke dramatisk i årene som kommer. Søkertallene har, for eksempel,
økt med 7 150 bare fra 2011 til 2012. Det er med andre ord helt
nødvendig å øke antallet studieplasser i 2013. Dette tydeliggjør
etter dette medlems mening behovet for både en langsiktig
plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, økt antall studieplasser
og ikke minst solide basisbevilgninger til institusjonene som skal motta
studentene slik at kvaliteten opprettholdes. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å øke bevilgningene ut over regjeringens forslag tilsvarende
ytterligere 2 000 nye studieplasser fra og med høsten 2013.
Dette medlem viser til at når
basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke
oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, kan ikke dette sees
på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom
og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene
vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen,
at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis
et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige
utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene
fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og
finansieringen av disse.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge 200 mill.
kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets-
og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner av styrkingen (7,5 pst.)
øremerkes private høyskoler. Dette medlem vil understreke
at denne bevilgningen også skal finansiere en opptrapping av basisbevilgningene
til de «nye» universitetene – Universitetet i Stavanger, Universitet
i Agder og Universitetet i Nordland – i tråd med innmeldte behov,
slik at man i løpet av en viss tid oppnår en likeverdig finansiering
mellom de nye og de allerede etablerte universitetene.
Dette medlem merker seg videre
at det i regjeringens forslag ikke er satt av midler til noen nye rekrutteringsstillinger
i 2013. Dette vil potensielt sett kunne innebære at det ikke blir
bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger de fire siste
ordinære budsjettbehandlingene. Sett i lys av at behovet for forskerutdannet
personale ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene
som kommer, er dette svært underlig. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 151
mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger
fra høsten 2013, forholdsmessig fordelt på offentlige og private
institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse
med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet
til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
30,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger
f.o.m. høsten 2013, forholdsmessig fordelt på offentlige og private
institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse
med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.
Dette medlem viser til at regjeringen
avviklet gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret 2012.
Begrunnelsen for dette var, ifølge budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet
for 2012, at:
«… det er usikkert i kva grad gåveforsterkningsordninga
løyser ut ekstra gåver frå det private.»
Videre uttalte daværende statsråd Aasland bl.a. følgende
til DN 17. oktober 2011:
«Det er to viktige grunner til at vi har foreslått
å avvikle gaveforsterkningsordningen. Vi så at pengene vi bevilget
årlig, ikke ble brukt opp. For det andre er vi litt usikre på hvor
godt vi har truffet med ordningen. Det er usikkert om den har bidratt
til å øke gavene fra private givere til forskning.»
Dette medlem stiller seg fortsatt
uforstående til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke
gavene fra private givere til forskning. Mellom 2006 og 2012 har
privatpersoner, bedrifter og stiftelser gitt ca. 1,289 mrd. kroner
til forskning ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført
til at staten har lagt 322 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning.
Det er således helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen har vært
essensiell for å bidra til en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge.
I den grad det skulle finnes en motivasjon for å legge ned ordningen må
det, etter dette medlems mening, være at den rød-grønne
regjeringen av ideologiske årsaker ikke ønsker private bidrag til
norsk FoU.
Dette medlem registrerer at rammen
for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt ut
senere år. En naturlig konsekvens av dette burde være å forsterke
insentivene for private givere, herunder å vurdere innretningen
på beløpsgrenser mv., fremfor å legge ned ordningen. Dette
medlem mener at også høyskoler og universitetssykehus bør inkluderes
i ordningen.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge
60 mill. kroner til en gjeninnføring og en styrking av gaveforsterkningsordningen.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen la ned Fondet for forskning og nyskaping i statsbudsjettet
for 2012. Dette medlem var sterkt imot dette, og
viser til at en samlet opposisjon foreslo en ny type fondskonstruksjon
innenfor rammen av Statens pensjonsfond utland (SPU), hvilket bl.a.
innebærer at det innenfor SPU øremerkes et Forskningsfond på minst
100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes
til forskningsformål over statsbudsjettet. Retningslinjene for bruken
av forskningspengene videreføres, men det legges til grunn at grønn
teknologi skal være et prioritert område. Øremerking av pengene
påvirker ikke forvaltningen av pengene i SPU, men innebærer at handlingsregelens
intensjon om bruken av oljepenger i større grad oppfylles. Dette
medlem viser for øvrig til omtale og forslag om nytt forskningsfond
under rammeområde 12 i finansinnstillingen.
Dette medlem viser til behovet
for en styrking av havforskningen. Avstanden mellom hva som kreves
av leveranser fra Havforskningsinstituttet, og hva som er mulig
å levere med tildelte økonomiske rammer, er økende. Eksempler på
dette er blant annet viktig underlagsmateriale i forbindelse med
den forestående oppdateringen av forvaltningsplanene for Barentshavet
og Norskehavet, samt økt kunnskap om marginale bestander som er
viktige i økosystemet. Dette medlem viser Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene
til ressursforskning med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til tidligere
forslag fra Venstre om å øke kompetansen i barnevernet, jf. Dokument
8:85 S (2010–2011). Alle partier på Stortinget var i debatten om
dette representantforslaget enig i at det er viktig å styrke førstelinjetjenesten
i barnevernet og at kompetanse er en av de aller viktigste byggesteinene
i et godt barnevern. Dette medlem viser til at barnevernspedagogutdanningen
i dag er plassert i den laveste finansieringskategorien (kategori
F). I praksis betyr dette at studentene får lite individuell oppfølging,
det er få seminarer i smågrupper og lite veiledning. Dette
medlem mener det er uheldig at det ikke satses på å øke
fagkompetansen til fremtidige barnevernsansatte og mener at en satsing
på bedre barnevernsutdanning er en måte å øke kompetansen i barnevernet. Dette
medlem viser i denne forbindelsen til forslag i Venstres
alternative statsbudsjett om at innplassering av barnevernspedagogutdanning
endres fra finansieringskategori F til kategori D, og at det bevilges
44,7 mill. kroner til dette formål.
Dette medlemviser
til at Venstre har foreslått å opprette femårig lærerutdanning flere
ganger i løpet av forrige og inneværende periode på Stortinget. Dette
medlemviser i denne forbindelse
til at Høgskolen i Østfold har et nasjonalt senter for fremmedspråkopplæring,
og at høyskolen derfor bør få midler til å utvikle en femårig lærerutdanning
innen disse fagene. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 6,4 mill.
kroner til oppstart av forsøk med femårig grunnskolelærerutdanning
(5–10) med fokus på fremmedspråk ved Høgskolen i Østfold.
Dette medlem merker seg at regjeringen foreslår
en rekke bevilgninger til ulike byggeprosjekter i UH-sektoren i
sitt budsjettforslag for kommende år. Til tross for dette er det
likevel en rekke prosjekter som er høyt prioritert som ikke får
den ønskede fremdriften som en følge av regjeringens budsjettforslag. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det foreslås å samlet bevilge 150 mill. kroner i ekstrabevilgning
for å sikre hurtigere fremdrift i realisering av særlig følgende
bygg- og utviklingsprosjekter:
Oppstartsbevilgning
nytt veksthus på Tøyen (UiO): 25 mill. kroner
Utlysing av arkitektkonkurranse og forberedelse Life
Science-prosjekt (UiO): 20 mill. kroner
Oppstartsbevilgning nytt teknologibygg
(Høgskolen i Sør-Trøndelag): 40 mill. kroner
Oppstartsbevilgning rehabilitering/ny aula (UiB):
40 mill. kroner
Forprosjektering Ocean Space Senter (Trondheim):
15 mill. kroner
Etablering av Nasjonalt senter for velferdsteknologi
(Gjøvik): 10 mill. kroner
Dette medlem merker seg at regjeringen,
til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen
2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte
for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke
en del av Soria Moria II. Det er etter dette medlems mening
en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt
i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det foreslås å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter.
Dette medlem viser videre til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det slås fast at studiestøtten for
2013–2014 må indeksreguleres med utgangspunkt i støttenivået i 2005,
og at det må bevilges 50,3 mill. kroner til dette formål. Dersom
basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006 og alle påfølgende
år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2013 med om lag
1 700 kroner i året i forhold til nivået i foreslått budsjett.
Dette medlem viser til behovet
for å oppdatere regelverket for sykmelding av studenter, jf. Dokument
8:86 S (2011–2012). Dagens sykestipend gjennom Lånekassen gis inntil
4,5 måneder pr. undervisningsår. Dette medlem ønsker
å utvide denne ordningen til 12 måneder, og viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 5,6 mill. kroner til dette
formålet.
Dette medlem viser til at 23
studentsamskipnader i Norge driver til sammen om lag 2 400 barnehageplasser
for barn av studenter. Studentsamskipnadenes barnehagetilbud er
spesielt rettet mot barn av foreldre som er i høyere utdanning,
med de spesielle behov deres situasjon medfører. Dette medlem vil
understreke betydningen studentbarnehagene har som velferdstilbud,
og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås
å øke bevilgningene til studentbarnehager over kap. 270 post 74
med 5 mill. kroner.
Dette medlem vil videre påpeke
viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning, og minne
om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette
medlem vil påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet
ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte «freshman-året».
Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske studenter
i USA i det overveiende har vært synkende etter 1985. Etter dette
medlems mening er det svært viktig å øke antallet norske
studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelor-grad
ved et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig
økonomi.
Dette medlem viser til at regjeringen
i 2012 innførte en ny ordning med støtte til språkopplæring for
studenter i BRIK-landene. Dette er positivt, men den nye ordningen
innebærer imidlertid ikke en fullgod støtteordning for studenter
som ønsker å ta første års utdanning i BRIK-landene. Dette
medlem mener det er viktig at norske utenlandsstudenter
blir oppmuntret til og har en reell mulighet til å studere i land
i Asia, Sør-Amerika og Afrika.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge 12,9 mill.
kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA og gi studenter
reell mulighet til første års utdanning i ikke-vestlige land.
Dette medlem viser til at regjeringen
vil finansiere om lag 1 000 studentboliger i 2013. Gitt presset
på leiemarkedet, samt den lave dekningsgraden for studentboliger,
mener dette medlem at det er behov for en kraftig
økning i bevilgningene til studentboliger ut over dette de kommende
årene. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det foreslås en bevilgning på 250,2 mill. kroner
for å sikre en dobling i utbyggingstakten ut over regjeringens forslag
allerede neste år, dvs. at det skal bygges 2 000 studentboliger
i 2013.
I tråd med satsingen på forskning og høyere
utdanning vil dette medlem samtidig påpeke betydningen
av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen. Skolen er
en av våre viktigste oppdragende og «dannende» samfunnsinstitusjoner, som
skal formidle kunnskap, allmenndannelse, verdier og kulturarv. Dette
medlem vil understreke at læreren er den aller viktigste
innsatsfaktoren for elevenes læring.
Dette medlem mener det er av
avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn-
og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende
behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt,
og lærere som yrkesgruppe er intet unntak.
Dette medlem mener at det er
åpenbart at ordningen for kompetanseutvikling allerede burde vært
betydelig utvidet, og at staten burde bidratt til en større del
av finansieringen av ordningen. Dette medlem mener
det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte
lærere i grunn- og videregående skole. Dette medlem viser
til at det samlet foreslås å bevilge 412,5 mill. kroner knyttet
til lærernes kompetanseheving i Venstres alternative statsbudsjett.
Dette medlem merker seg at regjeringen
i noen grad har etterkommet Venstres ønske om å få på plass en systematisk
ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen
er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette medlem vil
understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan
for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet
for videreutdanning ut over regjeringens ambisjonsnivå på 1 850
lærere per år. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning
i en eller annen form, vil det ta et sted mellom 30 og 40 år i henhold
til regjeringens ambisjoner – og det er etter Venstres mening ikke godt
nok.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge
350 mill. kroner utover regjeringens forslag til kompetanseheving
av lærere, noe som vil gi langt flere lærere muligheten til kompetansehevende
videreutdanning, jf. Dokument nr. 8:81 (2005–2006) og Dokument nr.
8:47 (2007–2008). Dette medlem vil understreke at
Venstre har som primærposisjon at alle lærere på alle trinn skal
ha rett og plikt til kompetansehevende videreutdanning ved jevne
mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier
skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis skal
innfases.
Dette medlem viser videre til
Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å
øke den statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for videreutdanning
av lærere. Dette medlem merker seg at kunnskapsministeren
– til tross for sin gjentatte avvisning av nevnte representantforslag
fra Venstre – i fjor endelig gikk inn for at staten skal ta en noe
større del av regningen for videreutdanning av lærere, og således
støtter intensjonen i representantforslaget.
Dette medlem viser til at staten
har økt sin støtte til videreutdanning av lærere fra 40 til 50 pst., mens
lærerne må bidra med 5 pst. mer av kostnadene fra og med høsten
2012. Kommunene må på sin side dekke 25 pst. Etter dette
medlems mening burde staten burde bidratt med mer enn 50
pst. av kostnadene i en overgangsperiode for å få opp antallet lærere som
tar videreutdanning. Det er også uheldig å skyve en større del av
regningen over på lærerne. Dette medlem vil minne
om at det ikke er av vond vilje at mange kommuner ikke har evnet
å bidra med flere midler til lærernes kompetanseheving. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge
62,5 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige andelen
av videreutdanningskostnadene for lærere fra 50 pst. til 60 pst. fra
og med 1. januar 2013, noe som også vil muliggjøre at et høyere
antall lærere får videreutdanning innenfor dagens ordning.
Etter dette medlems mening er
mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor
i årene som kommer. Dette medlem mener at det ut
over GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig
mange lærere i norsk skole. Dette medlem viser i
denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S.
nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og
videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum
fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan
for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å
gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å
bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere
lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere
særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke
og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde
må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull
kompetanse lengst mulig i skolen.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge
75 mill. kroner til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale
rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte
lærere i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset skal legges
på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere
fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som
allerede er i skolen lengst mulig i yrket.
Dette medlem støtter regjeringen
i synet på at det er behov for økt lærertetthet på ungdomstrinnet og
en ekstra bevilgning til dette tiltaket på 157 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2013. Dette medlem er imidlertid kritisk til
innretningen av ordningen. Gjennom en 100 pst. statlig finansiering
av lærerstillinger i bestemte skoler i bestemte kommuner, belønner
i realiteten regjeringen skoler og kommuner som ikke har prioritert
elever og skole, men andre tiltak på bekostning av kommuner som
har gjort det motsatte. Dette medlem viser til at
også KS uttrykte seg kritisk til innretningen på ordningen under
finanskomiteens høring om statsbudsjettet 2013.
Dette medlem mener at det ville
være langt bedre å innrette ordningen slik at den innebærer statlig
tilbud om 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner med
lav lærertetthet. En slik innretning vil ha flere fordeler i forhold
til regjeringens opplegg; den vil utløse og være insentiv til lokal
prioritering, den vil gi større fleksibilitet innenfor den enkelte kommune
og de bevilgede midlene vil strekke dobbelt så langt. En slik innretning
vil dermed være bedre enn den foreslåtte, sett i forhold til det dette medlem oppfatter
også er regjeringens intensjon – nemlig generelt økt lærertetthet
på ungdomstrinnet. Dette medlem viser til at Venstre
fremmer forslag om en endret innretning i tilskuddsordningen for lærere
på ungdomstrinnet i finansinnstillingen, slik at det gis et tilbud
om 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner med lav lærertetthet.
Ved siden av den kommende lærermangelen er frafall
den største utfordringen norsk skole står overfor. Dette
medlem viser i denne forbindelse til Dokument 8:4 S (2009–2010),
jf. Innst. 190 S (2009–2010), om forsterket innsats mot frafall
i skolen. I tråd med representantforslaget foreslås det en rekke konkrete
tiltak i Venstres alternative statsbudsjett for kommende år som
vil bidra til en forsterket innsats mot frafall.
Mange ulike instanser rundt om i kommunene skal
ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med
problemer, uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette
medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling
på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like
levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette
medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern,
helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall
i skolen. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 25 mill.
kroner til disse tiltakene.
En del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker.
I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For
å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette
en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever
med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, og
alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter – gjerne i
samarbeid med frivillige organisasjoner. Innsatsen skal også sees
i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern,
helsetjeneste og skole. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 25 mill.
kroner til prøveordningen.
Dette medlem mener også at det
er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten,
og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av
skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr.
16 (2006–2007). Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det foreslås å styrke rådgivningstjenesten med
25 mill. kroner. Dette medlem viser også til forslag
fra Venstre om å innføre en egen profesjonsutdanning for karriereveiledere,
jf. Dokument 8:111 S (2011–2012).
I tillegg viser dette medlem til
tiltaket «skole på byggeplassen», som også er relevant ift. frafallsbekjempelse,
nærmere omtalt under rammeområde 7 i finansinnstillingen.
Dette medlem mener også det er
nødvendig å sikre at lærlinger reelt får en mulighet til å ta læretiden
sin i bedrift. Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiften
for lærlinger fra 1. januar 2013 (rammeområde 22 i finansinnstillingen)
og å øke lærlingtilskuddet (rammeområde 18 i finansinnstillingen).
Dette medlem viser videre til
behovet for å styrke oppfølgingen av elevene i skolen fra andre
enn lærerne. Dette medlem mener at målet må være 1 000
nye helsesøstre, kuratorer og psykologer i skolen de kommende fire
årene. Dette vil være avgjørende både for å forebygge frafall i
skolen og for å sikre god elevhelse. Dette medlem viser
i denne forbindelse til forslag om å samlet bevilge 125 mill. kroner
til dette formål under rammeområde 15 og rammeområde 18 i finansinnstillingen.
Dette medlem viser til at Venstre
i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående har foreslått
høyere bevilgninger enn regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette
medlem mener at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre
tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid
at leksehjelpen er riktig innrettet.
Dette medlem viser til at Stortingets
flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og
SFO, men at Venstre har stemt mot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette
medlem mener at leksehjelpsordningen som er innført i beste
fall kan karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette
medlem er kjent med at mange er kritiske til innretningen
av dagens lovfestede ordning. Dette medlem mener
at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi
leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp
kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det
som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor partiet på denne bakgrunn gikk imot
bevilgningen til regjeringens leksehjelpopplegg i 2013, og i stedet
foreslo å bevilge 175 mill. kroner til leksehjelpstiltak i regi
av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene skal
være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere å tilby leksehjelp
på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne
har tilfredsstillende faglig kompetanse.
Dette medlem mener at friskoler
bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer,
samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet
som passer best for egne barn. På sikt ønsker dette medlem en
offentlig finansiering av friskolene tilsvarende 90 pst. av driftstilskuddet
en offentlig skole får, i tillegg til dekning av kapitalkostnader,
og vil komme tilbake til dette i senere budsjettbehandlinger. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til dekning av friskolenes
kapitalkostnader.
Dette medlem viser til at regjeringen
i budsjettforslaget for 2013 har fjernet særtilskuddet Kongshaug
Musikkgymnas har mottatt siden 2003, «på bakgrunn av omsynet til
lik handsaming av skolar». Konsekvensen er at Kongshaug Musikkgymnas mister
en særdeles viktig bevilgning med de konsekvenser dette har for
både elever og tilsatte midt i skoleåret. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 3,2 mill. kroner for å sikre et fortsatt utdanningstilbud
ved Kongshaug Musikkgymnas. Dette medlem vil understreke
betydningen av at like skoletilbud behandles likt i tilskuddssammenheng,
men at dette ikke skal innebære at etablerte tilbud blir fratatt
bevilgningen.
Dette medlem viser til programmet
Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Programmet bidrar til å heve
kompetansen blant personer med svake grunnleggende ferdigheter i
lesing, skriving, regning og IKT. Det er stor pågang fra virksomheter
om støtte. Samtidig er det bekymringsfullt at et stort antall voksne
fortsatt har problemer knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter.
Dette fører ofte til problemer med å mestre jobb og hverdagsliv.
På bakgrunn av de positive erfaringene med programmet og de mange
kvalifiserte søknadene, viser dette medlem til Venstres
alternative statsbudsjett hvor foreslås en ytterligere styrking
av bevilgningene til BKA-programmet med 15 mill. kroner.
Dette medlem viser til at studieforbundene har
som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener,
men også å gi formell kompetansegivende utdanning som supplement
og alternativ til det offentlige utdanningssystemet. Deres viktigste
fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læringsarena for alle. Dette
medlem viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene
bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot
voksne og målgrupper med spesielle behov som for eksempel funksjonshemmede. Dette medlem mener
studieforbundene blant annet driver et uvurderlig arbeid når det
gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner
og mangfold. Etter at den nye voksenopplæringsloven trådte i kraft
kan studieforbundene vise til økende aktivitet, i tråd med intensjonene
i loven. For at studieforbundenes aktivitet ikke skal svekkes i 2013
må budsjettet kompensere for prisveksten. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å øke bevilgningen til studieforbundene med 5 mill. kroner.
Dette medlem viser til det viktige
arbeidet som utføres at freds- og menneskerettssentrene i Norge. Dette
medlem er kjent med at bl.a. Rafto-stiftelsen har behov
for utvidede rammer for å sikre den videre driften, og vil henstille
regjeringen om å bidra til dette i kommende budsjettbehandlinger. Dette
medlem vil også trekke frem Stiftelsen Arkivet, lokalisert
i Kristiansand, som har mange besøkende og bidrar med viktig historisk
refleksjon og historieformidling mellom generasjoner. Dette medlem er
kjent med behovet for et styrket driftstilskudd for Stiftelsen Arkivet,
og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne
bakgrunn foreslås å øke bevilgningen over kap. 255 med 3,4 mill.
kroner.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den
eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en
byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen
og upraktisk for elevene. Dette medlem viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor partiet på denne bakgrunn
gikk imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og
heller foreslo å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående
skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned, og er et mer
målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Dette medlem ønsker heller ikke
å prioritere utvidet timetall i grunnskolen, all den tid vi står
overfor store utfordringer knyttet til lærermangel og kompetanseheving
blant lærere, og viser til tidligere budsjettbehandlinger hvor Venstre
har stemt mot timetallsutvidelser. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås
å reversere timetallsutvidelsen som ble innført i 2010, og at disse
midlene omprioriteres til bruk i en målrettet satsing på rekruttering
og kompetanseheving av lærere, jf. ovenfor.
Dette medlem viser videre til
Venstres alternative statsbudsjett hvor dagens ordning med gratis frukt
og grønt i skolen avvikles f.o.m. høsten 2013, jf. bl.a. Venstres
merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007). Dette medlem mener
at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mer hensiktsmessig
å foreta en omlegging av mva.-systemet ved å fjerne mva. for frukt,
grønt og økologiske mat f.o.m. 1. juli 2013, jf. omtale under rammeområde
21. Dette vil gavne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig
helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser
videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen
med frukt og grønt i skolen.
Dette medlem viser også til at
Venstres alternative statsbudsjett går mot forslaget fra regjeringen om
å innføre en gratis uketime med kulturskoletilbud i skole- eller
SFO-tida på barnetrinnet fra høsten 2013. Dette medlem oppfatter
dette forslaget som en del av den rød-grønne heldagsskole-satsingen. Dette
medlem viser til at flere kommuner allerede har et slikt
opplegg, basert på lokale prioriteringer. Dette medlem viser
for øvrig til Venstre prioriteringer under rammeområde 3 i finansinnstillingen
vedr. et forsterket kulturtilbud – også rettet mot barn og unge.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av at skolebygg er universelt utformet. Dette
medlem viser til at Kommunal- og regionaldepartementet i
2010 fikk utarbeidet en rapport fra VISTA for å beregne kostnadene
ved å innføre krav til universell utforming av undervisningsbygg.
Dersom målet skulle nås innen utgangen av 2025, ble kostnadene for
universell utforming av skolebygg anslått å utgjøre om lag 1,8 mrd.
kroner for kommunene og 0,9 mrd. kroner for fylkeskommunene. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett og forslaget
om å bevilge 225 mill. kroner som en opptrappingsbevilgning knyttet
til dette arbeidet, nærmere omtalt under rammeområde 18 i finansinnstillingen.
Oversikt over partienes
alternative forslag til utgiftsramme i finansinnstillingen.
Bare poster med avvik.
(Endring i forhold til regjeringens forslag i parentes)
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | AP, SV og SP | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | | |
Utgifter rammeområde
16 (i hele tusen kroner) |
200 | | Kunnskapsdepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 250 674 | 250 674 (0) | 234 777 (-15
897) | 240 674 (-10
000) | 250 674 (0) | 250 674 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 652 | 11 152 (-500) | 11 652 (0) | 11 652 (0) | 11 652 (0) | 11 652 (0) |
220 | | Utdanningsdirektoratet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 264 874 | 264 874 (0) | 248 982 (-15
892) | 254 874 (-10
000) | 264 874 (0) | 264 874 (0) |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv. | 51 890 | 51 890 (0) | 46 890 (-5 000) | 51 890 (0) | 51 890 (0) | 51 890 (0) |
221 | | Foreldreutvalgene
for grunnopplæringen og barnehagene | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 322 | 14 322 (0) | 14 322 (0) | 14 322 (0) | 19 322 (+5 000) | 14 322 (0) |
222 | | Statlige grunn- og
videregående skoler og grunnskoleinternat | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 88 090 | 88 090 (0) | 44 045 (-44
045) | 88 090 (0) | 88 090 (0) | 82 690 (-5 400) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 1 378 | 1 378 (0) | 0 (-1 378) | 1 378 (0) | 1 378 (0) | 1 378 (0) |
223 | | Sametinget | | | | | | |
| 50 | Tilskudd til Sametinget | 37 723 | 37 723 (0) | 0 (-37 723) | 37 723 (0) | 37 723 (0) | 37 723 (0) |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | | | | | | |
| 51 | Tilskudd til samarbeidstiltak skole/barnevern | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 25 000 (+25
000) |
| 62 | Tilskudd til de kommunale sameskolene
i Snåsa og Målselv | 21 578 | 21 578 (0) | 0 (-21 578) | 21 578 (0) | 21 578 (0) | 21 578 (0) |
| 63 | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen | 52 919 | 52 919 (0) | 0 (-52 919) | 52 919 (0) | 52 919 (0) | 52 919 (0) |
| 64 | Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere
og barn av asylsøkere | 125 316 | 125 316 (0) | 93 987 (-31
329) | 125 316 (0) | 125 316 (0) | 125 316 (0) |
| 67 | Tilskudd til opplæring i finsk | 7 958 | 7 958 (0) | 0 (-7 958) | 7 958 (0) | 7 958 (0) | 7 958 (0) |
| 71 | Tilskudd til utvikling av musikk- og
kulturskolene | 10 336 | 10 336 (0) | 10 336 (0) | 84 136 (+73
800) | 12 236 (+1 900) | 10 336 (0) |
| 78 | Tilskudd til rådgivningstiltak | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 25 000 (+25
000) |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 157 790 | 1 156 290 (-1
500) | 1 377 790 (+220
000) | 1 657 790 (+500
000) | 1 329 890 (+172
100) | 1 595 290 (+437
500) |
| 22 | Tilskudd til rekrutteringstiltak | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 75 000 (+75
000) |
| 51 | Utvikling og kvalitetsheving av EVU
for lærere | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 50 000 (+50
000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 60 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner | 37 204 | 37 204 (0) | 3 404 (-33 800) | 37 204 (0) | 37 204 (0) | 37 204 (0) |
| 62 | Tilskudd for økt lærertetthet | 157 000 | 157 000 (0) | 0 (-157 000) | 0 (-157 000) | 157 000 (0) | 157 000 (0) |
| 71 | Tilskudd til vitensentre | 35 353 | 35 353 (0) | 45 353 (+10
000) | 39 353 (+4 000) | 35 353 (0) | 35 353 (0) |
| 73 | Tilskudd til mobbeombud i fylkene | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 12 000 (+12
000) | 0 (0) |
| 76 | Tilskudd til leksehjelp | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 175 000 (+175
000) |
227 | | Tilskudd til særskilte
skoler | | | | | | |
| 60 | Tilskudd til Moskvaskolen og Murmanskskolen | 2 044 | 2 044 (0) | 2 044 (0) | 3 044 (+1 000) | 2 044 (0) | 2 044 (0) |
228 | | Tilskudd til private
skoler mv. | | | | | | |
| 70 | Private grunnskoler | 1 397 510 | 1 397 510 (0) | 1 426 510 (+29
000) | 1 383 210 (-14
300) | 1 417 810 (+20
300) | 1 407 610 (+10
100) |
| 71 | Private videregående skoler | 1 297 475 | 1 297 475 (0) | 1 329 475 (+32
000) | 1 297 475 (0) | 1 300 675 (+3
200) | 1 274 275 (-23
200) |
| 72 | Private skoler godkjent etter kap. 4
i voksenopplæringsloven | 133 667 | 133 667 (0) | 138 667 (+5
000) | 133 667 (0) | 133 667 (0) | 133 667 (0) |
| 73 | Private grunnskoler i utlandet | 97 338 | 97 338 (0) | 99 338 (+2 000) | 97 338 (0) | 94 738 (-2 600) | 96 438 (-900) |
| 74 | Private videregående skoler i utlandet | 23 619 | 23 619 (0) | 24 119 (+500) | 23 619 (0) | 23 619 (0) | 23 219 (-400) |
| 75 | Private skoler for funksjonshemmede
elever | 207 412 | 207 412 (0) | 207 412 (0) | 207 412 (0) | 207 412 (0) | 206 812 (-600) |
| 76 | Andre private skoler | 43 457 | 43 457 (0) | 44 457 (+1 000) | 43 457 (0) | 49 457 (+6 000) | 43 257 (-200) |
| 78 | Kompletterende undervisning | 41 894 | 41 894 (0) | 42 394 (+500) | 41 894 (0) | 41 894 (0) | 41 894 (0) |
| 79 | Toppidrett | 27 228 | 27 228 (0) | 29 228 (+2 000) | 29 228 (+2 000) | 27 228 (0) | 27 228 (0) |
229 | | Statens fagskole for
gartnere og blomsterdekoratører | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 22 458 | 22 458 (0) | 10 694 (-11
764) | 22 458 (0) | 22 458 (0) | 22 458 (0) |
253 | | Folkehøyskoler | | | | | | |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 712 579 | 712 579 (0) | 712 579 (0) | 712 579 (0) | 716 579 (+4
000) | 712 579 (0) |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | | | | | | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 189 054 | 189 054 (0) | 169 054 (-20
000) | 164 054 (-25
000) | 194 054 (+5
000) | 194 054 (+5
000) |
| 74 | Samordningstilskudd til studieforbund | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
255 | | Tilskudd til freds-
og menneskerettssentre | | | | | | |
| 72 | Stiftelsen Arkivet | 6 600 | 6 600 (0) | 8 100 (+1 500) | 6 600 (0) | 8 600 (+2 000) | 10 000 (+3 400) |
| 74 | Narviksenteret | 2 180 | 2 180 (0) | 4 180 (+2 000) | 2 180 (0) | 2 180 (0) | 2 180 (0) |
257 | | Program for basiskompetanse
i arbeidslivet | | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 86 563 | 86 563 (0) | 106 563 (+20
000) | 111 563 (+25
000) | 106 563 (+20
000) | 101 563 (+15
000) |
258 | | Tiltak for livslang
læring | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 47 592 | 47 592 (0) | 49 592 (+2 000) | 47 592 (0) | 47 592 (0) | 47 592 (0) |
260 | | Universiteter og høyskoler | | | | | | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler | 26 451 926 | 26 451 926 (0) | 26 671 926 (+220
000) | 26 654 426 (+202
500) | 26 762 226 (+310
300) | 27 092 226 (+640
300) |
| 70 | Private høyskoler | 1 087 015 | 1 087 015 (0) | 1 117 015 (+30
000) | 1 094 515 (+7
500) | 1 121 515 (+34
500) | 1 102 015 (+15
000) |
270 | | Internasjonal mobilitet
og sosiale formål for studenter | | | | | | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 74 817 | 74 817 (0) | 74 817 (0) | 74 817 (0) | 84 817 (+10
000) | 79 817 (+5 000) |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger | 250 223 | 250 223 (0) | 0 (-250 223) | 300 223 (+50
000) | 500 223 (+250
000) | 500 446 (+250
223) |
281 | | Felles tiltak for
universiteter og høyskoler | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 149 450 | 148 450 (-1
000) | 149 450 (0) | 149 450 (0) | 149 450 (0) | 149 450 (0) |
| 70 | Andre overføringer | 91 432 | 91 432 (0) | 91 432 (0) | 151 432 (+60
000) | 91 432 (0) | 91 432 (0) |
285 | | Norges forskningsråd | | | | | | |
| 52 | Forskningsformål | 1 311 868 | 1 311 868 (0) | 1 609 368 (+297
500) | 1 311 868 (0) | 1 361 868 (+50
000) | 1 369 468 (+57
600) |
| 53 | Overordnede forskningspolitiske prioriteringer | 897 203 | 897 203 (0) | 897 203 (0) | 957 203 (+60
000) | 957 203 (+60
000) | 1 032 203 (+135
000) |
| 54 | Forskningsinfrastruktur av nasjonal,
strategisk interesse | 289 240 | 289 240 (0) | 289 240 (0) | 289 240 (0) | 289 240 (0) | 364 240 (+75
000) |
287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | | | | | | |
| 60 | Regionale forskningsfond, tilskudd til
forskning | 219 000 | 219 000 (0) | 0 (-219 000) | 219 000 (0) | 219 000 (0) | 219 000 (0) |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 060 | 7 060 (0) | 7 060 (0) | 47 060 (+40
000) | 7 060 (0) | 7 060 (0) |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. | | | | | | |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn | 229 960 | 230 100 (+140) | 229 960 (0) | 235 760 (+5
800) | 235 160 (+5
200) | 229 960 (0) |
920 | | Norges forskningsråd | | | | | | |
| 50 | Tilskudd | 1 413 900 | 1 413 900 (0) | 1 413 900 (0) | 1 563 900 (+150
000) | 1 483 900 (+70
000) | 1 613 900 (+200
000) |
| 52 | Forskningsformål | 0 | 0 (0) | 127 500 (+127
500) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
1020 | | Havforskningsinstituttet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 343 760 | 343 760 (0) | 343 760 (0) | 343 760 (0) | 343 760 (0) | 363 760 (+20
000) |
1023 | | Fiskeri-, havbruks-
og transportrettet FoU | | | | | | |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd | 207 200 | 207 200 (0) | 207 200 (0) | 207 200 (0) | 257 200 (+50
000) | 207 200 (0) |
1590 | | Kirkelig administrasjon | | | | | | |
| 22 | IKT i kirkelig sektor | 0 | 0 (0) | 21 500 (+21
500) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 232 178 | 233 538 (+1
360) | 332 178 (+100
000) | 232 178 (0) | 265 178 (+33
000) | 232 178 (0) |
| 75 | Trosopplæring | 213 936 | 213 936 (0) | 229 936 (+16
000) | 213 936 (0) | 263 936 (+50
000) | 213 936 (0) |
| 76 | Gravferdsforvaltning | 0 | 0 (0) | 1 500 (+1 500) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 76 | IKT-tiltak og omstilling i DNK | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 22 000 (+22
000) | 0 (0) |
| 76 | Tilskudd til forsøks- og utviklingstiltak
i kirken | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 10 000 (+10
000) | 0 (0) | 0 (0) |
1591 | | Presteskapet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 905 344 | 905 344 (0) | 935 344 (+30
000) | 905 344 (0) | 935 344 (+30
000) | 905 344 (0) |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | | | | | | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend | 5 411 062 | 5 411 062 (0) | 5 553 562 (+142
500) | 5 416 662 (+5
600) | 5 411 062 (0) | 5 495 762 (+84
700) |
| 70 | Utdanningsstipend | 2 969 578 | 2 969 578 (0) | 2 969 578 (0) | 2 969 578 (0) | 2 969 578 (0) | 2 984 278 (+14
700) |
| 71 | Andre stipend | 659 984 | 659 984 (0) | 659 984 (0) | 667 084 (+7
100) | 671 584 (+11
600) | 667 084 (+7
100) |
| 72 | Rentestøtte | 846 018 | 846 018 (0) | 848 518 (+2
500) | 846 218 (+200) | 846 018 (0) | 847 818 (+1
800) |
| | Sum utgifter rammeområde
16 | 59 820 216 | 59 818 716 (-1 500) | 60 221 210 (+400 994) | 60 858 416 (+1 038 200) | 61 055 716 (+1 235 500) | 62 066 939 (+2 246 723) |
| | | | | | | | |
Inntekter rammeområde
16 (i hele tusen kroner) |
| | | | | | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
16 | 4 491 497 | 4 491 497 (0) | 4 491 497 (0) | 4 491 497 (0) | 4 491 497 (0) | 4 491 497 (0) |
| | Sum netto rammeområde 16 | 55 328 719 | 55 327 219 (-1 500) | 55 729 713 (+400 994) | 56 366 919 (+1 038 200) | 56 564 219 (+1 235 500) | 57 575 442 (+2 246 723) |
Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringens forslag.
Programkategori 07.10 Administrasjon gjelder lønn
og driftsutgifter i Kunnskapsdepartementet, herunder utredning og
utvikling, samt drift av den norske UNESCO-kommisjonen, jf. kap.
288.
En departementsoppnevnt ekspertgruppe i spesialpedagogikk
skal gi sine anbefalinger høsten 2013.
Departementet rapporterer i del III i proposisjonen
om ressursbruken i grunnopplæringen. Videre omtales likestilling
og arbeidet mot diskriminering. Når det gjelder omtalen i del III
av forskning og utvikling i statsbudsjettet som helhet, vises til
et eget punkt 5.1 i denne innstillingen om dette.
Programkategori 07.30 Barnehager under Kunnskapsdepartementet
blir behandlet i Innst. 14 S (2012–2013) fra familie- og kulturkomiteen
(kap. 231).
Det foreslås en bevilgning på kr 264 950 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingens forutsetning
om å redusere kap. 200 post 21 med 0,5 mill. kroner i forbindelse
med behandlingen av netto utgiftsramme for denne komiteens område, jf.
Innst. 2 S (2012–2013), og fremmer forslag til vedtak i samsvar
med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det heller ikke i budsjettet for 2013 er foretatt
nødvendige kutt i driftsutgiftene til departementet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at arbeidet i departementet kan
effektiviseres og mener i motsetning til regjeringen at markedsføring
av regjeringens politikk i media ikke bør være en oppgave som det
tilfaller skattebetalerne å finansiere.
For øvrig viser disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den sterke veksten i statlig administrasjon de senere år og
mener det er behov for å effektivisere driften av statlig administrasjon
og underliggende etater. På denne bakgrunn har Høyre i sitt alternative budsjett
et kutt på til sammen 20 mill. kroner for Kunnskapsdepartementet
og Utdanningsdirektoratet.
Programkategori 07.20 Grunnopplæringen finansierer
nasjonale tiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den videregående
opplæringen, jf. særlig kap. 226. Enkelte særskilte skoler og private skoler
som er godkjent etter privatskoleloven, finansieres også her.
Grunnopplæringen blir i all i hovedsak finansiert gjennom
de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs. rammetilskudd
og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal- og regionaldepartementet.
I budsjettsammenheng behandles disse kapitlene av finanskomiteen
i Innst. 3 S (2012–2013).
Regjeringen viser til at kommunene og fylkeskommunene
har et selvstendig ansvar for å budsjettere midler til drift, investering
og kvalitetsutvikling av grunnopplæringen i skole eller lærebedrift
etter lokale behov. Ressursinnsatsen i grunnopplæringen er nærmere
omtalt i proposisjonens del III.
Regjeringens hovedprioritering for 2013 på grunnopplæringens
område er å styrke satsingen rettet mot ungdomstrinnet, jf. Meld.
St. 22 (2010–2011) og Innst. S. nr. 145 (2011–2012). Satsingen omfatter innføring
av valgfag på 9. trinn, kompetansetiltak og flere lærere. Økt bevilgning
foreslås til en egen strategi for ungdomstrinnet for bedre klasseledelse
og grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving, samt
omprioritering av etterutdanningsmidler til dette.
Regjeringen foreslår en fireårig tilskuddsordning kommuner
kan søke midler fra, som et forsøk med økt lærertetthet på ungdomstrinnet.
Hensikten er å få erfaring og kunnskap om effekten av økte lærerressurser.
Dette kan gi grunnlag for eventuell senere forskriftsfesting av
et forholdstall mellom lærer og elever.
Videre foreslås en bevilgning til fag- og yrkesopplæringen
i 2013 som skal stimulere til at flere elever får læreplass. Her
inngår særlige midler til læreplass for flere minoritetsspråklige
med kort botid og svake norskkunnskaper.
I løpet av 2013 vil alle kommuner delta i prosjektet
NY GIV for økt gjennomføring i videregående opplæring. I tillegg
til dette foreslår regjeringen en egen bevilgning for at fylkeskommunene
skal kunne følge opp elever med særskilte utfordringer. I statsbudsjettet
for 2013 er ytterligere midler faset inn i den åtteårige ordningen
med rentekompensasjon for rehabilitering og investering i skole-
og svømmeanlegg.
Regjeringen foreslår å innføre en uketime med kulturskoletilbud
i skole-/SFO-tiden på barnetrinnet (1. til 4. trinn) som et frivillig
tilbud fra høsten 2013. Skoleeierne kompenseres tilsvarende en ny
uketime med lærerlønn inkludert for- og etterarbeid. Regjeringen
tar sikte på å lovfeste plikt for skoleeier til å gi elevene et
slikt tilbud.
Regjeringen styrker tilskuddet til opplæring
i kriminalomsorgen. Videre inneholder budsjettforslaget økt bevilgning
til vitensentrene. Deler av økningen til Newtonrom skal gå til å
evaluere prosjektet.
Regjeringen har avsatt 30 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets
budsjett til kompetansehevende tiltak knyttet til utdanning av minoritetsspråklige.
Det vises i den forbindelse til stortingsmeldingen om en helhetlig
integreringspolitikk fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Regjeringen følger opp strategien «Kompetanse for Kvalitet» gjennom videreutdanning
for lærere og rektorutdanningen ved å sikre at aktiviteten kan være på
samme nivå i 2013 som i inneværende år.
Komiteen har store
ambisjoner på vegne av alle elever. Fellesskolen skal bidra til
at alle barn og unge møter utfordringer, opplever mestring og blir best
mulig rustet til å lykkes i arbeids- og samfunnslivet. Komiteen mener
at skolen skal møte elevene med forventninger og tydelige læringskrav,
og at skolen skal bidra til å gi like muligheter til alle. Det innebærer
også at skolen skal se hele mennesket slik at elevene får mulighet
til å utvikle seg både teoretisk, praktisk, fysisk og estetisk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at tiltakene som iverksettes er kunnskapsbaserte
og har bred tilslutning blant lærere, skoleledere, elever, foreldre
og skoleeiere. Flertalletmener
at skolen er for viktig til å la elevene være gjenstand for politiske eksperimenter.
Skolen må ha tid og ro til å gjennomføre langsiktig utviklingsarbeid
og til å konsentrere seg om de mest sentrale oppgavene.
Komiteen mener at
de viktigste ressurspersonene i skolen er lærere og skoleledere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor fornøyd med at det er innført ny lærerutdanning med mer
spesialisering på fag og trinn, og mener at etter- og videreutdanningsreformen
er et viktig løft for norske lærere og elever. Flertallet viser
til at det er mye å være stolt over i norsk grunnopplæring, men
er likevel bekymret over at mange elever ikke mestrer grunnleggende
ferdigheter og at frafallet i videregående opplæring er for høyt.
Dette har store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Flertalletmener at fullført videregående opplæring
gir den beste plattformen for å være rustet til arbeidsliv og videre
utdanning.
Flertalletviser
til at regjeringen har gjennomført og gjennomfører en lang rekke
gode tiltak for å heve kvaliteten i grunnopplæringen. Tidlig innsats
er et grunnleggende prinsipp, og tiltakene er blant annet rettet
mot å øke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning, utvikle
en mer praktisk, variert og relevant opplæring og å innføre valgfag
på ungdomstrinnet, redusere frafallet i videregående opplæring gjennom
Ny GIV-prosjektet, mer yrkesretting av fellesfagene i fag- og yrkesopplæringen
og kompetanseheving for lærere og skoleledere.
Flertalletviser
til at tiltak som gratis leksehjelp til alle elever på 1.–4. trinn
og en ekstra uketime på barnetrinnet har bidratt til en mer helhetlig
skoledag, og er tilfreds med at det fra høsten 2013 blir innført
en uketime med kulturskoletilbud i 1.–4. trinn.
Komiteenviser til at regjeringen våren 2011 la
frem Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter
om ungdomstrinnet, og komiteen mener at et mer praktisk,
variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn vil øke motivasjonen og
læringen hos elevene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,er tilfreds med at det er innført et
nytt valgfag på ungdomsskolen, og at tilbudet utvides til 9. trinn
i 2013.
Flertalletmener
at disse tiltakene, sammen med alt det andre gode utviklingsarbeidet
som foregår i grunnopplæringen, legger til rette for kvalitetsforbedringer
og mer sosial utjevning.
Flertalletviser
til proposisjonen og vil spesielt trekke frem disse hovedprioriteringene:
68,4 mill. kroner
til innføring av valgfag på 9. trinn
80 mill. kroner til en egen strategi for
ungdomstrinnet for å bedre klasseledelse og for å øke elevenes grunnleggende
ferdigheter i regning, lesing og skriving
157 mill. kroner til et fireårig tilskuddsordning for
å øke lærertettheten i ungdomsskolen
30 mill. kroner for å følge opp statens
forpliktelser i Samfunnskontrakten for flere læreplasser
73,8 mill. kroner til innføring av en uketime
med kulturskoletilbud i skole- eller SFO-tiden på 1.–4. trinn fra
høsten 2013
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti og Venstre fremhever det viktige
bidraget private skoler står for som et supplement til den offentlige
skolen. Private skoler bidrar både til å gi elever og foreldre større
valgfrihet, og ikke minst tilbud om alternative pedagogikkformer. Disse medlemmer mener
de private skolene på denne måten fremmer mangfold i det norske
skolesystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil igjen understreke betydningen av å
legge om lærerutdanningen til en 5-årig mastergradsutdanning. Det
vil etter disse medlemmers syn både fremme høyere kvalitet
på lærere, men også bidra til å heve statusen som læreryrket har.
Disse medlemmer deler oppfatningen
om at lærerne er de viktigste ressurspersonene i skolen. Disse
medlemmer er derfor ikke fornøyd med den nye lærerutdanningen
som regjeringen har innført da det ikke er høye nok krav til spesialisering
på fag. En må etter disse medlemmers oppfatning stille
høyere kompetansekrav og krav til fordypning enn det regjeringen
tar til orde for. Samtidig er etter- og videreutdanningsreformen
altfor lite ambisiøs, med det resultat at behovet i lærermassen
ikke blir dekket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener regjeringens
bruk av lovfesting for tiltak i skolen, eksempelvis frivillig leksehjelp
1.–4. trinn, frukt- og grøntordning og en uketime med kulturskoletilbud
fra 2013, i realiteten er en ny form for øremerking.
Disse medlemmer vil vise til
evalueringen av kunnskapsløftet og at det fra forskerhold påpekes at
mens sentrale politiske myndigheter i utgangspunktet var opptatt
av å styrke desentraliseringen av beslutnings- og forvaltningsmyndighet
og skoleutvikling basert på tillit til aktørene på underliggende nivå,
har staten etter 2006 gjennom en rekke styringsgrep stadig intervenert
og grepet inn på underliggende nivå. Den sentrale styringen beskrives
som mer aktivitets- og tiltaksorientert enn mål- og retningsorientert. Disse
medlemmer mener det er grunn til å merke seg forskernes
påpekning av at skoleeiere opplever økende statlig regelstyring
og en rekke sentralt initierte tiltak som påtrengende overstyring,
som en innskrenking av det lokale handlingsrommet og som en hemsko
for lokal skoleutvikling.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil påpeke at skolen er et veksthus, ikke kun
en kunnskapsproduserende bedrift. Disse medlemmer vil
ha en skole som tar sitt brede danningsmandat på alvor og gir barn
og unge både utdanning og personlig danning.
Disse medlemmer mener skolens
kvalitetsoppdrag er å gi alle barn og unge gylne øyeblikk hver eneste
dag. Fordi hvert barn er unikt og kommer til skolen med hele sin
livsfortelling, er mangfoldet skolens største utfordring. Derfor
er den så viktig som arena for dialog og brobygging der vi som enkeltmennesker
og grupper er og vil være forskjellige. Derfor må kampen mot mobbing
vinnes hver dag på nytt, gjennom systematisk arbeid. Derfor trenger
vi større variasjon mellom teoretiske og praktiske læringsformer.
Derfor trenger skolen ikke bare flere og enda bedre lærere, men
også miljøterapeuter og helsesøstre.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter
ikke et ensidig skolepolitisk fokus på målstyring og kunnskap, krav
og kontroll. Dette medlem mener skolens fremste oppgave
er å gjøre alle barn og unge til vinnere i sitt liv.
Dette medlem viser til at Kunnskapsløftet
er basert på en bred erkjennelse av at vi aldri har lov til å ta
hvileskjær og slå oss til ro med at elevene har svake basiskunnskaper
og ferdigheter i lesing, skriving og regning. Samtidig er dette
medlem av den oppfatning at resultatene i PISA og nasjonale
tester i altfor stor grad får lov til å legge hovedpremissene for
de utdanningspolitiske prioriteringene. Problemet er at det ikke
er læreplanens brede samfunnsmandat som legges til grunn for testene,
men OECDs prioriteringer av hva som er viktig.
Dette medlem mener skolen trenger
et bredere kunnskapssyn. Dette medlem vil løfte fram Unescos
«pillars of education» for å demme opp mot et smalt og ensidig økonomisk
basert kunnskapssyn. All utdanning må hvile på fire bæresøyler:
Learning to know. Kunnskap og viten. Learning to do. Ferdigheter
og praktisk handling. Learning to live together. Fellesskap og sosial
kompetanse. Learning to be. Personlighets- og karakterutvikling.
Slurver vi med en av søylene, svekker vi likevekten og gjør den
norske skolen til forveksling lik det skeive tårn i Pisa.
Dette medlem mener kunnskapsløftet
trenger å støttes opp av et verdiløft. På samme måte som de grunnleggende
ferdighetene, må kjerneverdiene – nedfelt i skolens formålsparagraf
– inngå i den lokale skoles store og forpliktende fellesprosjekt:
Respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet,
tilgivelse, likeverd og solidaritet.
Det foreslås en bevilgning på kr 320 752 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil påpeke
Utdanningsdirektoratets viktige funksjon i det å sikre implementering
av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver
og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.
Komiteenviser
videre til at Utdanningsdirektoratet har et generelt oppfølgingsansvar
for det som er vedtatt ved at det er direktoratet som er det operative
apparatet. Komiteen registrerer at direktoratet bl.a.
skal følge opp tiltak i Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring
– Muligheter og Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er behov for og ønskelig med en effektivisering av Utdanningsdirektoratet. Disse
medlemmer foreslår derfor en oppstart av dette arbeidet
i 2013. Det forutsettes at dette vil kunne gi større effektiviseringsgevinster
på lang sikt enn det som er fremvist i partiets alternative budsjett
for 2013.
Disse medlemmer legger til grunn
at utarbeidelse av læremidler på samisk skal underlegges samme betingelser
som læremidler for øvrig. Det er skoleeier som er ansvarlig for
å dekke kostnadene til slike læremiddel. Disse medlemmer har
derfor i sitt alternative budsjett foreslått å redusere rammen i
tråd med dette.
Det foreslås en bevilgning på kr 14 322 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) i tillegg til grunnskolen
har ansvaret for det første året i videregående opplæring. Foreldreutvalget
for barnehager (FUB) har felles sekretariat med FUG.
Komiteen mener at et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Komiteen mener at det fortsatt
må satses på utvikling av et godt hjem-skole-samarbeid og dyktiggjøring
av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn. Komiteen viser
til den viktige rollen Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
har for å styrke foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole
og hjem. Komiteen viser også til den viktige rolle
FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet i sine innspill til
Utdanningsdirektoratet og departementet. FUG har utarbeidet viktig
informasjonsmateriell som på en enkel og god måte gir foreldrene
bedre innsikt i hvordan de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag. Komiteen mener
at alle foreldre kan ha en sentral og aktiv rolle i barnas læring. Komiteen mener
videre at en bevisstgjøring av hjemmets rolle, både hos ansatte
i skolen og hos foreldrene, vil kunne føre til en større grad av
sosial utjevning. Det er viktig å aktivt involvere alle foreldre
og gi kunnskap om fordelen ved et godt samarbeid mellom hjem og
skole. Komiteen er godt fornøyd med at FUG arbeider
aktivt med skole-hjem-samarbeid. Et godt samarbeid mellom skole
og hjem er også svært viktig for å sikre en nær og god oppfølging
av den enkelte elev. Arbeidet med tilpasset opplæring forenkles
dersom foreldrene spiller en viktig rolle i skolens oppfølging av
elevens opplæringsbehov. Dette er viktig både i forhold til elever
som strever med skolen, men også for elever som trenger større faglige
utfordringer. Komiteen har merket seg forskning som
viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og utdanning, kan bidra
positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres utdanningsnivå
har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte, men uavhengig
av utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det har stor betydning
at foreldre er engasjert i og viser interesse for barns læring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke viktigheten av et godt samarbeid
mellom skole og hjem. Foreldrene må få anledning til å ta mer aktiv
del i barnas skolehverdag. Disse medlemmer mener at
dagens ordning, hvor myndighetene overstyrer elever og deres foreldres
myndighet til selv å velge skole, svekker foreldrenes innflytelse
over egne barns oppvekstvilkår. Disse medlemmer mener foreldrenes
bestemmelsesrett over egne barn må styrkes.
Med bakgrunn i dette ønsker disse medlemmer å
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge sak for Stortinget
om å styrke foreldres rett til å velge skole for sine barn gjennom
fritt skolevalg i grunnskolen.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at det er behov for økt kompetanse og flere administrative stillinger
i FUG. I tillegg til ny IKT-struktur er det behov for å høyne honoraret
til utvalgsleder. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen
til FUG med 5 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 89 468 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at statlige
myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle
samisk kultur, som også er en del av den felles kulturarven i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sitt prinsipielle syn på Sametingets virksomhet og den
skolevirksomheten staten har påtatt seg for å drive særskilte skoler
for en liten del av Norges befolkning. Disse medlemmer mener
det er viktig at alle likebehandles og er derfor prinsipielt mot
en slik særbevilgning fra statlig hold. Disse medlemmer mener
derfor at statens samiske videregående skoler bør avvikles. Samtidig er
det viktig å gjennom budsjettet ha en avviklingstid på et halvt
år slik at elevene får mulighet til å fullføre skoleåret.
Disse medlemmer mener hele posten
for større utstyrsanskaffelser og vedlikehold bør strykes, ettersom disse
medlemmer ønsker en avvikling av skoletilbudet.
Det foreslås en bevilgning på kr 37 723 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,mener
statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og
videreutvikle den samiske kultur, som også er en del av den felles
kulturelle arven i Norge. Det er viktig at nasjonale minoriteter
sikres retten til eget språk, kultur og samfunnsliv slik det er
forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener
videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til å
legge forholdene til rette for dette.
Flertallet viser til at det stadig
er stor mangel på samiske lærere og samiske læremidler, og er derfor
tilfreds med at det er av høy prioritet å skaffe de samiske elevene
raskere og bedre tilgang til læremidler på eget språk. Flertallet merker
seg at Sametinget både har hatt stort fokus på å øke produksjonen av
læremidler for den samiske skolen, samt å øke tilgjengeligheten
for de læremidlene som fins.
Gjennom prosjektet Ovvtas er det opprettet en læremiddelportal
som bidrar til effektiv informasjon om, samt distribusjon av, tilgjengelige
læremidler. Flertallet ser behovet for at denne læremiddelportalen
sikres finansiering utover 2013.
Flertallet er kjent med at tilskuddsordningen for
samisk undervisning i skolen ikke dekker de reelle kostnadene som
kommunene og fylkeskommunene har ved å tilby samiskundervisning
i skolen. De samiske språkene er truet. Flertallet er
kjent med at departementet arbeider med forslag til ny tilskuddsordning,
som også er til drøfting med Sametinget. Intensjonen med en ny ordning
er å skape bedre samsvar mellom reelle utgifter og kompensasjonen
som gis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder
og etnisk tilhørighet. Disse medlemmer mener at samenes spesielle
rettigheter og egne politiske organ er diskriminerende, og vil ha
slutt på slik særbehandling. De oppgaver som Sametinget har når
det gjelder utdanning skal slik disse medlemmer ser
det utføres i de instanser som har ansvaret for resten av skolesektoren. Disse medlemmer viser
til sitt ønske om å legge ned Sametinget. Disse medlemmer anser
derfor at bevilgninger som vedrører grunnskoleopplæring og videregående
opplæring, og som kanaliseres via Sametinget, opphører gjennom en
avviklingstid over tre måneder. Disse medlemmer forutsetter
at administrative oppgaver og tilsynsoppgaver ivaretas av nødvendige
instanser gjennom avviklingstiden.
Det foreslås en bevilgning på kr 89 565 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at det er et hovedmål i grunnopplæringen at alle elever skal gå
ut av grunnskolen med grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand
til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Bruk og mestring
av digitale verktøy er en slik grunnleggende ferdighet.
Komiteen vil peke på at digitale
ferdigheter er blant de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet,
og vil derfor understreke viktigheten av at alle elever gis reell
mulighet til å tilegne seg slik kompetanse. Komiteen er
opptatt av at IKT i skolen skal være et viktig læringsverktøy. Det
er viktig at samtlige skoler og lærere settes bedre i stand til
å benytte IKT som verktøy i undervisningen. Komiteen mener
at senteret for IKT i utdanningen vil bidra til å sette sektoren
i stand til å benytte IKT mer effektivt for bedre læringsutbytte
og læringsstrategier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også peke på
utfordringen knyttet til at de digitale læringsplattformene ikke
er implementert i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ingen
av de fire digitale læringsplattformene som skolene tilbyr er universelt
utformet og medfører dermed en situasjon hvor blinde og svaksynte elever
og foresatte er utestengt fra bruken av disse. Disse medlemmer mener
at det er viktig at disse gruppene også har tilgang på informasjonen
og brukerfunksjonene på disse sidene. Disse medlemmer mener
det må sørges for at disse plattformene blir universelt utformet
av tilbyder, enten gjennom å implementere dette i diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven, eller ved å implementere krav i opplæringsloven
om at universell utforming er et kriterium ved anskaffelse av læringsplattform.
Med bakgrunn i dette ønsker disse medlemmer å
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med sak om hvordan en kan sikre at alle elever og deres foresatte
har tilgang til de digitale læreplattformene som blir benyttet av
skolene.»
Disse medlemmer mener det er
viktig at Senter for IKT i utdanningen, med hovedbase Tromsø, videreutvikles
og kan være en reell pådriver for å kvalitetssikre pedagogisk bruk
av IKT på alle nivåer i skolen og bidra til at betydelige investeringer
i utstyr i norsk grunnopplæring kommer til sin rett.
Universitetet i Tromsø har solide kompetansemiljøer
både innenfor IKT og pedagogikk. Gjennom samhandling med slike miljøer
kan IKT-senteret i enda større grad medvirke til å utvikle og heve
IKT-kompetansen og digitale ferdigheter både hos lærere og elever.
Disse medlemmer mener det er
behov for en mer helhetlig, nasjonal politikk for IKT i utdanningssektoren,
og viser til at både Sverige og Danmark har utviklet offensive og
konkrete planer i denne forbindelse. Disse medlemmer etterlyser derfor
en mer offensiv IKT-satsing innen alle deler av utdanningssektoren. Disse
medlemmer vil påpeke det paradoksale i at det på ulike nivåer
utarbeides ulike planer for bruk av IKT, men at det er mer tilfeldig
om og hvordan planene reelt sett implementeres. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til tidligere henvendelse fra IKT-Norge der
det bl.a. uttales:
«IKT i skolen er et sammensatt bilde. Det gjøres mye
godt arbeid av enkelte lærere og skoler, men dette gode arbeidet
skalerer i liten grad og gjør at vi har et systemisk etterslep.
IKT-Norge mener at noen endringer mht. IKT i skolen krever regulatoriske grep,
mens andre endringer forutsetter økonomiske ressurser. Videre vil
noen endringer kunne gjøres relativt raskt, mens andre endringer
krever en lengre tidshorisont.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er en forutsetning
for at skoleverket skal tilby elevene opplæring i digitale verktøy, at
skolen kan tilby moderne utstyr og teknologi som en del av undervisningen. Disse
medlemmer mener det derfor er behov for løpende investeringer
i IKT i skolesektoren. Disse medlemmer mener det
er behov for en kartlegging av behovet for nye investeringer i IKT
i skolen, slik at politiske myndigheter kan ta hensyn til dette
behovet når rammeoverføringene til kommunene fastsettes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 som reelt
øker handlingsrommet til kommunene med 3 mrd. kroner. Disse
medlemmer mener det muliggjør flere investeringer i viktig
utstyr for at elevene skal tilbys undervisning av høy kvalitet.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 156 601 000 under
dette kapitlet.
Komiteen registrerer at andelen
eksamenssvar som leveres elektronisk i Prøvegjennomføringssystemet
(PGS), nå er om lag 62 pst. Det må være et mål å øke denne andelen
ytterligere som ledd i forenkling og for å gjøre eksamensavviklingen
enda mer effektiv. Komiteen har merket seg evalueringen
av eksamen i utvalgte fag og at dette vil medføre endringer i eksamen
i samfunnsøkonomi våren 2013, der adgangen til bruk av hjelpemidler
vil bli innskrenket.
Komiteen har merket seg initiativet
til å opprette en landslinje for natur- og miljøfag ved Rjukan videregående
skole. Det er etablert et samarbeid med Villreinsenter Sør på Skinnarbu,
og landslinjen vil få tilgang på alle senterets fasiliteter som
laboratorium, utstillinger, auditorium og kompetansen på Villreinsenteret.
Det er også etablert et samarbeid med Høgskolen i Telemark på temaene
jakt, fiske og friluftsliv, klima og miljø og naturveiledning og
naturoppsyn. Komiteen vil understreke den muligheten som
ligger i å videreutvikle dette som et landsdekkende tilbud, og på
den måten gjøre nytte av den kompetanse og erfaring som over år
er bygd opp på Skinnarbu.
Komiteen viser til at tilskuddsordningen
til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elever
et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er
opptatt av at leirskolene og tilbud som «Hvite busser» er gode pedagogiske
tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i. Komiteen viser
til tall fra Grunnskolens informasjonssystem som viser at 10,2 pst.
av alle elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole i skoleåret 2011–2012
og at dette tallet har vært stabilt siden 2001. Komiteen har
merket seg at Norsk Leirskoleforening uttrykker en bekymring over
at leirskolene rapporterer om reduksjon i elevtallet inneværende år
sammenlignet med forrige.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor tilfreds med at departementet i proposisjonen skriver
at de vil følge utviklingen i tallet på elever som får tilbud om
å reise på leirskole nøye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at leirskoleopphold
er en verdifull opplevelse for skoleelever. Disse medlemmer vil
oppfordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet
slik at dette tilbudet sikres på en god måte.
Disse medlemmer viser til viktigheten
av at flest mulig elever får nyte godt av et tilbud om leirskole
i løpet av grunnskolen. Disse medlemmer er kjent
med at mange kommuner – til tross for bred politisk enighet om viktigheten
av et godt leirskoletilbud – har problemer med å finansiere slike
tilbud på en god nok måte. En av hovedgrunnene til dette er øvrige
oppgaver som tillegges kommunene, uten tilfredsstillende finansiering
fra statlig hold. Disse medlemmer legger til grunn
at departementet, i samråd med berørte interesseorganisasjoner,
vil se nærmere på tiltak som kan bidra til å sikre at flest mulig
kommuner har mulighet til å prioritere leirskoleopphold for sine
elever.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke at det
fortsatt er behov for å styrke lærerkompetansen i finsk, for å kunne
oppfylle retten til opplæring i finsk som andrespråk for grunnskoleelever
og elever og lærlinger i videregående opplæring med kvensk-finsk
bakgrunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at tilskuddet skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark
skal gi grunnskoleelevene med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i
finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn
er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette
må være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til å gi innenfor
de økonomiske rammene de har til disposisjon, i likhet med øvrig
satsning på annet fremmedspråk. På denne bakgrunn ønsker disse
medlemmer å fjerne denne tilskuddsordningen. Disse
medlemmer påpeker at opplæring i kvensk-finsk som andrespråk er
ivaretatt av eksisterende regelverk.
Komiteen er tilfreds med at det
er etablert opplæringstilbud i 51 norske fengsler som planlagt. Det
er positivt at det legges til rette for at innsatte med kortere
dommer kan få tilbud om opplæring og rådgivning. Komiteen har
merket seg at prosjektet «Tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid»
blir videreført ut 2013 og imøteser sluttrapport fra prosjektet.
Straffedømte som tar eksamen, inngår lærekontrakter, tar fagbrev
og gjennomfører arbeidskvalifiserende kurs, har langt bedre sjanser
til å komme inn i arbeidslivet og leve et lovlydig liv med egen inntekt.
Komiteen er fortsatt bekymret
over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Mange
unge trenger særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående
opplæring helt eller delvis. Komiteen vil peke på
at slik tilrettelegging kan være ressurskrevende, og oppfordrer
departementet til å følge utviklingen nøye og om nødvendig styrke
denne posten.
Komiteenønsker
et sterkere fokus på situasjonen rundt lærlinger og mangelen på
læreplasser i alle sektorer. Komiteenser
det som et mål at flest mulig av de som begynner på en yrkesfaglig
studieretning, gjennomfører og ender opp med fag- eller svennebrev.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens plan for flere læreplasser i statlig forvaltning.
Denne planen, som er vedtatt i regjeringen, framholder at det skal
være en 10 pst. økning i antall lærlinger i virksomheter under statsforvaltningen.
Alle departementene er forpliktet av denne planen. Flertalletmener at statens bidrag til å gi unge
lærlingplass må forsterkes, og er derfor tilfreds med at regjeringen
vil innføre et 3-årig prosjekt med et statlig opplæringskontor for
å bidra til flere statlige læreplasser. Flertallet mener
det er positivt at regjeringen har et sterkt fokus på å øke antall
lærlingplasser og mener det er viktig at alle fagdepartementene
nå rapporterer status og framgang når det gjelder lærlinger på sitt område. Flertallet er
tilhenger av denne type systematisk og målstyrt arbeid.
Flertallet vil også trekke frem
viktigheten av at regjeringen og partene i arbeidslivet har inngått
en samfunnskontrakt for flere læreplasser, og at partene har en
målsetting om å øke antall lærekontrakter med 20 pst. innen 2015. Flertallet mener
at samfunnskontrakten er særs viktig og bidrar til å klargjøre ambisjonsnivået
for de ulike sektorene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener yrkesfagene
trenger nye ideer og bedre løsninger. Frafall er en stor utfordring
i den videregående opplæringen og særlig alvorlig er problemet innenfor
yrkesfagene og i overgangen fra skole til læreplass. Disse
medlemmer vil understreke at læretiden er et sentralt element
i fag- og yrkesopplæringen. For at denne ordningen skal fungere
etter hensikten, er det avgjørende å ha et tilstrekkelig antall
lærlingplasser tilgjengelig for nye lærlinger. Disse medlemmer vil
påpeke at en hyppig årsak til frafall på yrkesfag er elever som
blir stående uten tilbud om lærlingplass.
Disse medlemmer viser til tall
fra Utdanningsdirektoratet som viser at det per 1. oktober 2012 er
totalt 23 519 primærsøkere til læreplass. I overkant av 15 000 av
primærsøkerne har fått godkjent lærekontrakt. I tillegg har 766
søkere som har skoleplass som førsteønske, fått godkjent lærekontrakt. Dette
viser at det er tvingende nødvendig å iverksette flere tiltak for
å skaffe til veie nok lærlingplasser. Disse medlemmer etterlyser
derfor nye virkemidler som kan stimulere til opprettelse av flere
læreplasser og vil foreslå en økning i tilskuddet til lærebedrifter
som tar inn nye lærlinger.
Disse medlemmer mener målet må
være at flest mulig lærlinger kan starte sin opplæring samtidig
med skolestart i august. Elever som ikke får læreplass, må da gis
andre opplæringstilbud.
Disse medlemmer mener målet i
den nye Samfunnskontrakten om 20 pst. flere læreplasser innen 2015
er utilstrekkelig. Disse medlemmer er særlig opptatt
av at statens virksomheter må ta et større samfunnsansvar når det
gjelder å utdanne fremtidens fagarbeidere. Det innebærer at antall
læreplasser i staten må økes vesentlig utover dagens om lag 800
læreplasser. Store statlige virksomheter som f.eks. helseforetakene,
Statens vegvesen, Nav og ligningsetaten må lære av forsvaret som
har cirka 500 lærlinger, innenfor en rekke ulike fagområder. Disse
medlemmer er opptatt av at staten på dette området skal
gå foran og inspirere kommuner og private bedrifter for å få til
et skikkelig løft i antall lærebedrifter.
Disse medlemmer erkjenner at
det er behov for alternativt opplæringsløp. Å tilby yrkesfagelever som
ønsker læreplass, påbygning til studiekompetanse er en utbredt årsak
til frafall og gjør at verdifull faglært arbeidskraft kan gå tapt. Disse
medlemmer vil påpeke at Norge også i fremtiden har et stort behov
for kompetente fagarbeidere.
Disse medlemmer mener den positive
evalueringen av praksisbrevordningen og de muligheter ordningen
gir for god tilpasset opplæring må innebære at flere får dette tilbudet.
Praksisbrevordningen må brukes aktivt til å motivere elever som
ellers ikke ville ha begynt eller greid å fullføre videregående
opplæring.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til disse partiers alternative
budsjetter der det ble foreslått en opptrapping av lærlingtilskuddet
for nye plasser fra høsten 2012 og avsatt 50 mill. kroner til dette
formålet. Disse partier har også foreslått at rekruttering og formidling
av læreplasser må skje tidligere enn i dag, for å unngå at elever
må vente på avklaring om læreplass til november.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor det er foreslått flere tiltak
for å øke antall læreplasser. Disse medlemmer mener
det er viktig å gi næringslivet insentiver til å ta inn flere lærlinger, og
at det er galt å avgiftsbelegge de bedriftene som påtar seg samfunnsansvar
ved å ta inn lærlinger. Disse medlemmer viser derfor
til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiften
på lærlinger til en kostnad på 690 mill. kroner. Videre mener disse
medlemmer at tilskuddet til bedriftene per lærling er for
lavt og må økes i tråd med de reelle kostnadene ved ta inn en lærling. Disse
medlemmer ser behovet for nye løsninger i arbeidet med å
stimulere næringslivet til å ta inn flere lærlinger. Disse
medlemmer mener derfor at en bør vurdere en løsning der
bedrifter som ønsker å bli lærebedrifter, mottar et starttilskudd
eller liknende for å gjøre dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
videre til at Høyre har foreslått å innføre et nytt opplæringstilbud:
et toårig løp i regi av skolen med teori og arbeidspraksis som kan
lede frem til fagbrev.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det også foreslås å fjerne
arbeidsgiveravgiften for lærlinger fra 1. januar 2013, noe som har
et beregnet provenytap for staten på 242 mill. kroner.
Komiteen anser det som verdifullt
å tilrettelegge for skolegang og studieopphold i utlandet både for
elever og for lærere. I en globalisert verden, mener komiteen at
tilrettelegging for norsk deltakelse i internasjonale utdanningsprogram
er viktigere enn noen gang. På denne måten kan vi oppnå økt internasjonalisering
av norsk utdanning, å styrke den europeiske dimensjonen og å sikre
at norsk utdanning holder høy kvalitet.
Komiteen viser for øvrig til
proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, vil understreke viktigheten av at
det finnes prosjekter som bidrar til økt LHBT-kompetanse blant lærerne
i skolene. Flertallet mener dette bidrar til å trygge
lærere i utfordrende situasjoner, men også at det er en god metode
å bruke i antimobbearbeid og arbeid med økt livskvalitet for en
sårbar ungdomsgruppe.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, vil understreke viktigheten av økt kompetanse om
seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og arbeidet for å styrke
kunnskapen om og rettigheter for seksuelle minoriteter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på viktigheten av supplerende materiale til undervisning
om seksualitet, som kan benyttes av skoler. Flertallet mener
det er viktig at det gis konkrete metoder og øvelser til undervisning
og dialog med elever om bl.a. seksualitet, kjærlighet, prevensjon
og grensesetting. Dette er viktig i det forebyggende og holdningsskapende
arbeidet på mange felt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, mener at gode prosjekter i så måte er organisasjonen
Sex og politikks prosjekt «Uke Sex» og LLHs prosjekt «Rosa kompetanse
Skole».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er viktig å ha en god og oppdatert
seksualundervisning i skolen. Flere lærere gir uttrykk for at de opplever
denne undervisningen som mangelfull på grunn av få eller for dårlige
retningslinjer for hvordan denne skal legges opp. Disse medlemmer registrerer
at lærerne selv opplever et misforhold mellom hva som forventes
og hva de faktisk er blitt opplært til å gjøre. Disse medlemmer mener
lærerne har krav på kompetanseheving på dette området slik at kunnskapen
de gir videre til elevene, faktisk er relevant.
Videre ønsker disse medlemmer å
presisere at kunnskap om seksuell orientering, kjønn og inkluderende
undervisning er en viktig del av dette. Ofte opplever en at kunnskap
om de ulike seksuelle legningene skilles ut fra seksualundervisningen,
og at forekomsten av ulike seksualiteter ikke blir ilagt nok vekt
i undervisningen. Disse medlemmer ser det slik at
dårlig undervisning om mangfold og seksualitet er med på å bidra
til mobbing. Ordet «homo» brukes av mange elever som et skjellsord,
og lærerne vet ikke hvordan de skal håndtere slik type seksuell mobbing. Disse
medlemmer er kjent med at Landsforeningen for lesbiske,
homofile, bifile og transpersoner (LLH) allerede i dag gjennomfører
en omfattende skolering i temaet, både på lærerutdanninger over
hele landet og på enkelte skoler. Dette prosjektet, Rosa Kompetanse,
er etter disse medlemmers mening svært viktig, og
tilbakemeldingene er svært positive. Kunnskap er det viktigste verktøyet
vi har i kampen mot mobbing, trakassering og stigmatisering på grunn
av seksuell legning. Disse medlemmer mener skolen
har en viktig rolle i å utbre kunnskap og bryte ned fordommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
videre at en ikke kan lukke øynene for påvirkningen økt innvandring
har for sakens aktualitet. Flere Oslo-skoler har en stor andel elever
fra kulturer hvor andre seksuelle legninger enn heterofili blir
møtt med mindre aksept og forståelse enn i det norske samfunnet
for øvrig. For disse ungdommene er det særdeles viktig at skolen
blir en trygg arena.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder
og etnisk tilhørighet. Disse medlemmer mener at spesielle skoler
kun for samer er diskriminerende, og vil ha slutt på slik særbehandling
(post 62).
Disse medlemmer har merket seg
at tilskuddet til samisk i grunnopplæringen blant annet går til
å styrke den økonomiske evnen til kommunene til opplæring i og på
samisk. Disse medlemmer påpeker at vi i Norge har
fire likestilte språk, og det følger av lovverket at elevene har
krav på opplæring i sitt språk og gratis læremidler i grunnskolen.
Samisk er et av disse fire språkene og omfattes, slik disse
medlemmer ser det, av allerede eksisterende lovverk og bevilgninger
gjennom støtte til kommunene. Disse medlemmer vil
ikke særbehandle samisk skriftspråk, og ønsker derfor å fjerne post
63.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å redusere barns oppholdstid i statlige asylmottak (post
64). Kortere oppholdstid vil redusere behovet for grunnopplæring. Disse
medlemmer peker på at med Fremskrittspartiets politikk vil
antallet unge asylsøkere til landet gå ned. Tilstrømmingen av asylsøkere
vil reduseres med 25 pst., og behovet for tilskudd vil synke tilsvarende.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det
forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten
noe koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker
derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder
for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.
For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å
prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og
skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall i skolen. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det i første omgang ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner over
kap. 225 post 51 (ny) til disse tiltakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er nødvendig
å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten, og viser
i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av skolerådgivning
i Innst. S. nr.164 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007).
Komiteens medlem fra Venstre viser også
til forslag fra Venstre om å innføre en egen profesjonsutdanning
for karriereveiledere, jf. Dokument 8:111 S (2011–2012). Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke rådgivningstjenesten med
25 mill. kroner over kap. 225 post 78.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er bred enighet om at en av skolens viktigste oppgaver er å lære
alle barn å lese, skrive og regne skikkelig. Dette er avgjørende
basisferdigheter for å kunne mestre fremtidig arbeids- og samfunnsliv.
På bakgrunn av dette er disse medlemmer overrasket
over at regjeringen fortsatt opprettholder kuttet i tilskuddet til
hjelpemidler til elever med dysleksi.
Disse medlemmer mener at når
det foreligger et enkeltvedtak på en elev, skal dette automatisk føre
til de nødvendige læremidlene som kreves for den eleven kommer på
plass.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det under kap. 2661 post 75
(Nav) ble foreslått bevilget 20 mill. kroner for å gjeninnføre tilskuddet
til hjelpemidler til elever med dysleksi.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at betydelig andel elever i norsk skole har lese- og skrivevansker.
I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 25 mill. kroner over kap.
226 for å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere
å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres
av Utdanningsdirektoratet, og alle skoler kan søke om støtte til
mindre prosjekter – gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner.
Innsatsen skal også sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling
mellom barnevern, helsetjeneste og skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innspill
fra Norges Handikapforbund på høringen med komiteen 23. oktober
2012 vedrørende behovet for universell utforming av skolebygg. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at skolebygg er
universelt utformet. Disse medlemmer viser til at
Kommunal- og regionaldepartementet i 2010 fikk utarbeidet en rapport
fra VISTA for å beregne kostnadene ved å innføre krav til universell
utforming av undervisningsbygg. Dersom målet skulle nås innen utgangen
av 2025, ble kostnadene for universell utforming av skolebygg anslått
å utgjøre om lag 1,8 mrd. kroner for kommunene og 0,9 mrd. kroner
for fylkeskommunene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
forslag i Venstres alternative statsbudsjett om å bevilge 225 mill.
kroner som en begynnelse på arbeidet med å bidra til at skolebygg
er universelt utformet, nærmere omtalt under rammeområde 18 i finansinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at læreren i dag har svært
mange roller og funksjoner som går langt utover kjerneområdet som
pedagog. Sosialarbeider, administrator, kurator, mekler, litt mamma
og pappa osv. er noen av oppgavene en lærer utfordres på i løpet
av skoledagen. Disse medlemmer mener vi i sterkere
grad må ta på alvor at det samfunnet vi ser utenfor skolen også
gjenspeiles i skolen. Et barns behov for voksenkontakt, en å snakke
med, en som ser, stopper ikke utenfor skoledøra. Lærere ønsker å
bety noe for barna de møter og gi dem det de trenger for resten
av livet. Da kan det ikke være overraskende at de tar på seg oppgaver
fordi samfunnet ellers svikter. Disse medlemmer mener
skolen og dens elevmasse vil speile det lokalsamfunnet den er en
del av. Derfor er disse medlemmer av den oppfatning
at også generelle familiepolitiske tiltak vil være et bidrag til
å kunne skape gode læringsmiljøer på skolen. Satsing på foreldreveiledning,
barne- og ungdomspsykiatri, familierådgivning o.l. vil være med
å skape gode oppvekstsvilkår og ha en positiv effekt på elevens
fokusering på læring.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 458 992 000 under
dette kapitlet.
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter bevilgninger til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.
Dette omfatter både finansiering av ulike nasjonale strategiske
tiltak og bevilgninger til forsøksordninger. Komiteen vil
understreke betydningen av at det kontinuerlig foregår kvalitetsutvikling
lokalt, og at dette er en kjerneoppgave for den enkelte skole og
de lokale myndigheter som skoleeiere.
Komiteen er kjent med at det
er store forskjeller når det gjelder kommunenes evne og forutsetninger
til å drive kvalitetsutviklingsarbeid, og at de tiltakene som finansieres
over dette kapittelet har betydning både for den lokale skoleutviklingen
og bidrar til å implementere nasjonale satsinger.
Komiteen viser til proposisjonen
og har merket seg at statlige støttetiltak for å forbedre den lokale kapasiteten
i kvalitetsutviklingsarbeidet er definert som et sentralt mål også
for 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen og er tilfreds med at måloppnåelsen i grunnopplæringa
er forbedret de siste årene. Flertallet viser til omtalen
i proposisjonen som viser at arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnopplæring
blir fulgt opp gjennom et omfattende sett av strategiske virkemidler
for å nå de ulike sektormålene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingens forutsetning
om å redusere kap. 226 post 21 med 1,5 mill. kroner i forbindelse
med økninger over kap. 310 og kap. 1590, jf. Innst. 2 S (2012-2013). Flertallet viser
videre til sin merknad under kap. 228 post 71 om å øke tilskuddet
til Kongshaug Musikkgymnas med 1,65 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon
av kap. 226 post 21. Flertallet fremmer forslag til
vedtak i samsvar med dette idet post 21 er redusert med i alt 3,15
mill. kroner.
Komiteen viser til proposisjonens
omtale av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. Komiteen har
merket seg at søkningen til ulike tilbud er lavere enn forventet,
og trolig lavere enn det reelle behovet og interessen. Komiteen har
merket seg at de lærerne som har gjennomført studier som en del
av denne strategien, har gitt svært gode tilbakemeldinger. Komiteen viser
til at det er skoleeiers ansvar å sørge for å ha riktig og nødvendig
kompetanse i sine skoler, jf. opplæringsloven § 10-8. Komiteen vil
understreke at det er bred politisk enighet om behovet for å løfte
lærernes kompetanse.
Kompetanseutvikling blant ansatte er et viktig arbeidsgiveransvar,
og komiteen forventer at skoleeierne gir kompetanseutvikling
prioritet framover.
Komiteen viser til proposisjonen
som varsler en videreføring av satsingen på kompetanseutvikling i
skolen gjennom strategien Kompetanse for kvalitet 2012–2015. Komiteen merker
seg at regjeringen varsler at det kan være aktuelt å utvide antall
deltakere dersom søkningen er større enn det budsjettforslaget rommer. Komiteen er
positiv til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke lærerens
betydning i skolen. Faglig sterke og kompetente lærere bidrar positivt
til elevenes læring og løfter både flinke og svake elever. Rekruttering
av nok kvalifiserte læreren en avgjørende faktor i arbeidet med
å styrke kunnskapen og kvaliteten i skolen.
Disse medlemmer viser til det
store behovet for etter- og videreutdanning blant dagens lærere. Undersøkelser
har dokumentert at 7 av 10 lærere ytrer behov for etter- og videreutdanning.
Samtidig viser tall fra Utdanningsdirektoratet at i 2012 søkte 3 671
lærere om etter- og videreutdanning innenfor den statlige strategien,
og at 1 847 av disse ble prioritert av sine skoleeiere. Disse tallene
viser at behovet for og etterspørselen etter tiltaket er stort. Disse medlemmer mener
at det er åpenbart at ordningen for kompetanseutvikling allerede
burde vært betydelig utvidet, og at staten burde bidratt til en
større del av finansieringen av ordningen. Disse medlemmer mener
regjeringens manglende satsing er bekymringsfull og et svært dårlig
signal om man vil heve læreryrkets status. Disse medlemmer frykter
at dette kan gjøre at skolen taper kampen om attraktiv arbeidskraft,
bl.a. realister som tilbys langt bedre arbeidsvilkår i andre sektorer. Disse
medlemmer mener det er en særlig utfordring å løse mangelen
på dyktige realfagslærere, et fagområde hvor både grunnskolen og
videregående skole har et raskt økende rekrutteringsbehov i årene
fremover. Disse medlemmer mener at en investering
i kompetente og motiverte lærere, skoleledere og rådgivere er av
avgjørende betydning for å få til det kompetanseløftet en ønsker
for utdanningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der Fremskrittspartiet
foreslår 200 mill. kroner til etter- og videreutdanning.
Komiteens medlemmer fra Høyre tar behovet
for kompetanseheving på alvor og foreslår en radikal opptrapping
av bevilgningene til etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett, hvor bevilgningene til etter- og
videreutdanning ble foreslått økt med 500 mill. kroner. Samtidig
endres finansieringsnøkkelen for videreutdanning av lærere slik
at staten dekker 60 pst. av kostnadene, mens kommunenes og lærernes andel
reduseres til 20 pst. på hver. Med denne finansieringsnøkkelen og
Høyres forslag til økte bevilgninger, ville anslagsvis 4 300 lærere
kunnet få et tilbud om etter- og videreutdanning i 2013. Regjeringens
gjennomføringstakt er ingen satsing og betyr i realiteten at det
vil gå mange tiår før alle norske lærere har fått tilbud om videreutdanning.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
ha en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for lærere
og viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett
ble foreslått 260 mill. kroner til dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det samlet foreslås å bevilge 412,5 mill. kroner knyttet til
lærernes kompetanseheving i Venstres alternative statsbudsjett.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 350 mill. kroner
ut over regjeringens forslag til kompetanseheving av lærere, noe
som vil gi langt flere lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning,
jf. Dokument nr. 8:81 (2005–2006) og Dokument nr. 8:47 (2007–2008). Dette
medlem vil understreke at Venstre har som primærposisjon
at alle lærere på alle trinn skal ha rett og plikt til kompetansehevende
videreutdanning ved jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs.
at stat og lokal skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en
slik ordning gradvis skal innfases.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen
i noen grad har etterkommet disse partiers ønske om å få på plass
en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene
i ordningen er langt under det disse partier har tatt til orde for. Disse
medlemmer vil understreke at det er behov for en forpliktende
opptrappingsplan for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes
av systemet for videreutdanning ut over regjeringens ambisjonsnivå på
ca. 1 850 lærere pr. år. Dersom alle lærere i norsk skole skal få
videreutdanning i en eller annen form, vil det ta et sted mellom
30 og 40 år i henhold til regjeringens ambisjoner – og det er ikke
godt nok.
Disse medlemmer viser videre
til Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om
å øke den statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for
videreutdanning av lærere, for på denne måten å bidra til at flere
lærere får videreutdanning. Disse medlemmer merker
seg at kunnskapsministeren – til tross for sin gjentatte avvisning
av forslag om økt statlig finansieringsandel – i fjor endelig gikk
inn for at staten skal ta en noe større del av regningen for videreutdanning
av lærere, og således støtter intensjonen i nevnte representantforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at staten har økt sin støtte
til videreutdanning av lærere fra 40 til 50 pst., mens lærerne må
bidra med 5 pst. mer av kostnadene fra og med høsten 2012. Kommunene
må på sin side dekke 25 pst. Etter disse medlemmers mening
burde staten bidratt med mer enn 50 pst. av kostnadene i en overgangsperiode
for å få opp antallet lærere som tar videreutdanning. Det er også
uheldig å skyve en større del av regningen over på lærerne. Disse
medlemmer vil bemerke at det ikke er av vond vilje at mange
kommuner ikke har evnet å bidra med flere midler til lærernes kompetanseheving.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 62,5
mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige andelen
av videreutdanningskostnadene for lærere fra 50 pst. til 60 pst.
fra og med 1. januar 2013, noe som også vil muliggjøre at et høyere
antall lærere får videreutdanning innenfor dagens ordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre vil også påpeke at skjerpede kompetansekrav
for alle lærere og et system med rett og plikt til etter- og videreutdanning
vil stille nye og andre krav til lærerutdanningene i Norge, mht.
kapasitet, fleksibilitet og hvor kompetansehevingen skal skje. Mangel
på kvalifiserte vikarer tilsier at mye av etter- og videreutdanningen
må skje desentralisert og der lærerne arbeider og bor. Disse
medlemmer mener generelt det er behov for å legge til rette
for faglig oppdatering og hospiteringsordninger som skal sikre at
lærerutdanningene og andre som bærer ansvar for etter- og videreutdanning
av lærere, holder høy faglig kvalitet og er mer i takt med dagens
skole og skolehverdag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at dette er bakgrunnen for at det i Høyre alternative budsjett
ble foreslått å bevilge 50 mill. kroner til utvikling og kvalitetsheving
av etter- og videreutdanningstilbudet for lærere.
Komiteener enig i at innføringen
av valgfag er et viktig element i arbeidet med å utvikle ungdomstrinnet.
Men for å nå målene om en opplæring der elevene lærer gjennom å
gjøre, bruke og erfare selv, er det nødvendig med flere tiltak,
slik regjeringens femårige strategi for ungdomstrinnet innebærer. Komiteen støtter
strategiens prioritering av kompetanseheving innen klasseledelse
og erfaringsutveksling om praktisk og varierte metoder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at elevene på 8. trinn fra og med inneværende skoleår
har anledning til å velge ulike valgfag. Intensjonen er at dette vil
bidra til en mer praktisk og variert skoledag. Skolene tilbyr i
inneværende skoleår minst to valgfag blant de åtte valgfagene det
til nå er utarbeidet læreplaner for. Flertallet har
merket seg at regjeringen i proposisjonen følger opp den varslede
opptrappingen av valgfagene til også å gjelde 9. trinn i skoleåret
2013/2014.
Flertallet mener denne utbyggingen
av ordningen vil gi flere elever tilbud om valgfag som appellerer
til deres interesser og derigjennom øke mestringsfølelsen og motivasjonen
for øvrig skolearbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er kjent med at valgfagstilbudet har vist seg å
bli svært begrenset ved mange skoler og vil uttrykke bekymring over
at valgfag med realfaglig innhold sjelden tilbys. Å innføre valgfag
uten at elevene gis et reelt valg, kan neppe være i tråd med intensjonen
bak innføringen av et slikt fag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til innføringen
av valgfag i ungdomsskolen, og mener dette er avgjørende for at flere
elever skal oppleve motivasjon og mestring i skolehverdagen. Samtidig
mener disse medlemmer det er viktig å understreke
praktiske valgfags egenverdi og at de er til fordel for alle elever
uansett utgangspunkt. Videre mener disse medlemmer at
det ikke er nok valgfag på ungdomstrinnet. Disse medlemmer mener
også at elevene på 10. trinn bør får ta del i valgfagene.
Disse medlemmer er uenig i den
sterke styringen av hvilke valgfag som skal tilbys, som regjeringen
har innført. Disse medlemmer mener det bør være fleksibilitet
i hvilke valgfag den enkelte skole velger å tilby lokalt. Disse
medlemmer viser til at det på den enkelte skole og i lokalmiljøet rundt
skolene finnes mye kompetanse en med fordel kan dra nytte av for
å tilby forskjellige valgfag. Disse medlemmer viser
til Innst. 145 S (2011–2012) hvor disse partier fremmet følgende
forslag: «Stortinget ber regjeringen åpne for lokale tilpasninger
når det gjelder hvilke valgfag som skal tilbys ved den enkelte skole.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til
partienes merknader vedrørende den nye ordningen med valgfag, slik
disse fremkommer av Innst. 145 S (2011–2012), jf. Meld. St. 22 (2010–2011).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kommunene siden 2010 har kunnet søke om stimuleringstilskudd for
å utvikle samarbeidet mellom kulturskolene og skolen/SFO som en
del av Kulturløftet II. Flertallet er svært tilfreds
med at regjeringen fra høsten 2013 foreslår en gratis, frivillig
kulturskoletime for alle elever i løpet av de fire første klassetrinnene.
Flertallet er kjent med at etterspørselen
etter plass i kulturskolen er svært høy, og mange barn står på venteliste.
Samtidig er mange av de ansatte i kulturskolene tilsatt i små stillingsbrøker. Flertallet ser
at dette tiltaket både vil kunne gi flere barn et tilbud, samtidig
som det gir rom for å utnytte de samlede ressursene bedre ved at
kulturskoleansatte bruke sin kompetanse inn i skolen/SFO. Flertallet er glad
for at regjeringen med dette tar et grep for å gjøre kulturskoletilbudet
tilgjengelig for alle.
Flertallet støtter forslaget
om at kommunene skal få stor handlefrihet til å utforme tilbudet.
Det kan være forskjellig fra skole til skole hvilken kompetanse
man har blant lærerne og hva det er mulig å tilby ved den lokale
kulturskolen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre støtter regjeringens intensjon om
et bedre kulturtilbud for barn og unge, og mener dette ivaretas
best ved å styrke kulturskoletilbudet i kommunene, og barn og unges
tilbud om en kulturskoleopplæring av høy kvalitet.
Disse medlemmer viser til at
det er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet og at kvaliteten
på innholdet varierer sterkt fra kommune til kommune. I dag står
30 000 barn i kø og det er dermed langt fram til målet om et godt
kulturskoletilbud for alle som ønsker det. Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår å innlemme en uketime med kulturskoletilbud
i skole-/SFO-tiden på barnetrinnet (1.–4. trinn). Disse medlemmer mener
én time gratis kulturskole i skoletiden ikke løser problemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
regjeringens prioritering av gratis kulturtime, fremfor f.eks. mer
fysisk aktivitet, for alle elever fra 1. til 4. trinn i SFO er uheldig. Fremskrittspartiet
er at den oppfatning av skolens primæroppgave er å utruste elevene
med grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, samt
engelsk og IKT. Særlig er basiskompetansen viktig i de laveste trinnene,
da det er i disse årene grunnlaget for fremtidig læring finner sted.
Tiden brukt på skolen må derfor benyttes til opplæring i de viktigste
fagene, og til andre aktiviteter som bidrar til økt kognitiv kapasitet
og læring, eksempelvis fysisk aktivitet.
Disse medlemmer finner regjeringens
forslag kostnadskrevende og lite hensiktsmessig. Samtidig lytter disse
medlemmer til signaler fra flere ansatte, ledere med videre
på de lokale kulturskolene rundt om i landet. Disse frykter de konsekvensene
regjeringens forslag kan få. Både disse, og Kulturskolerådet, peker
på de lange køene kulturskolen allerede har i dag, hvor 30 000 barn
ønsker, men ikke får plass på kulturskolene. Å innføre tilbud om
kulturskole i SFO vil tappe lærekrefter og tid fra kulturskolene. Disse
medlemmer registrerer også at flere kulturskoler frykter
dette vil tappe ressurser fra deres ordinære tilbud, som igjen vil
kunne føre til økt egenbetaling og bortfall av mulighet for skolen
til å igangsette større prosjekter og oppsettinger. Lederen for
Norsk kulturskoleråd pekte også på at dette er en utvanning av hva
kulturskolen faktisk handler om. Disse medlemmer mener
at midlene avsatt til dette bør kanaliseres til å styrke læringen
i skolen, gjennom å implementeres i de midler som er avsatt til videre-
og etterutdanning av lærere.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett der det ble foreslått å omdisponere
midler avsatt til kulturskoletilbud innenfor skole-/SFO-tiden til
en styrking av kulturskolenes utviklingsmidler ved Norsk kulturskoleråd, for
å få en best mulig utvikling av Norges kulturskoler, også med tanke
på å redusere køene. Videre vil disse medlemmer foreslå
å inkludere et pilotprosjekt for å løfte utviklingen av unge særlige
kulturtalenter uavhengig av deres økonomiske og sosiale kår.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er redd for at dette vil kunne føre til at kommuner
vil stille spørsmål ved om de skal betale for parallelle organisasjoner
for skole og kulturskole hvis kulturskolens hovedtilbud skal gis
som en del av det ordinære skoletilbudet. Disse medlemmer mener
hele ideen med kulturskole er at den skal være et supplement til
den obligatoriske skolen. Kulturskolen har med dette en unik rolle
og betydning for byer og lokalsamfunn over hele landet. Den skal
være et ressurssenter lokalt og fungere som et kraftsenter for det
frivillige kulturlivet. Disse medlemmer mener regjeringen
ser helt bort fra disse verdiene med det grepet som nå tas.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det i stedet bør være en opptrapping gjennom øremerkede statlige
bevilgninger, og Kristelig Folkeparti foreslo derfor i sitt alternative budsjett
å omprioritere 72,1 mill. kroner til dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett, hvor det gås mot forslaget fra
regjeringen om å innføre en gratis uketime med kulturskoletilbud
i skole- eller SFO-tida på barnetrinnet fra høsten 2013. Dette
medlem oppfatter dette forslaget som en del av den rødgrønne
heldagsskolesatsingen. Dette medlem viser til at
flere kommuner allerede har et slikt opplegg, basert på lokale prioriteringer. Dette
medlem viser for øvrig til Venstres prioriteringer under
rammeområde 3 i finansinnstillingen vedr. et forsterket kulturtilbud
– også rettet mot barn og unge.
Komiteen viser til at tilskuddet
på denne posten er en del av satsingen rettet mot elever med svake grunnleggende
ferdigheter gjennom Ny GIV, og er et viktig element i arbeidet mot
å redusere frafallet i videregående opplæring. Komiteen har
merket seg at tallene for gjennomføring i videregående opplæring
viser en positiv utvikling. Nye tall viser at gjennomføringsgraden
i overgangene mellom trinnene på videregående nivå, indikerer at
det nasjonale målet om en økning på to pst. i løpet av 2013 vil
bli nådd.
Komiteen er kjent med at Ny GIV-ordningen dette
skoleåret er utvidet til å gjelde alle kommuner i landet, slik at
alle ungdomsskoler nå tilbyr ekstra intensivopplæring i tiende klasse
til elever som sliter faglig. Opplæringen for disse elevene er lagt
opp ekstra variert og praktisk.
I Overgangsprosjektet får de svakest presterende elevene
på 10. trinn tilbud om avtale om ekstra innsats det siste halve
året på ungdomsskolen for å bedre lese-, skrive- og regneferdigheter. Komiteen viser til
betydningen av lærerens kompetanse til å møte denne elevgruppen
for å vekke deres motivasjon for å styrke grunnleggende ferdigheter. Komiteen er derfor
tilfreds med at Ny GIV-ordningen i tillegg er utvidet slik at skolene
nå tilbys å sende to lærere på kurs i hvordan opplæringen kan gjøres
mer praktisk og relevant. Det er positivt, etter komiteens mening,
at alle norske kommuner skal delta i prosjektet fra 2013. Totalt
13 000 elever vil da omfattes av tiltaket i løpet av de tre årene
prosjektet varer og tilsammen 3 600 lærere få skolering i metodebruk
tilpasset denne elevgruppa.
Komiteen er kjent med at flere
kommuner har høstet gode erfaringer med intensivopplæring i basisfag
i skolens sommerferie, og er tilfreds med at regjeringen i år har
bevilget ca. 20 mill. kroner til sommeraktiviteter i alle fylker.
Komiteen er kjent med at ved
siste eksamen i matematikk for 10. trinn fikk om lag en tredel av elevene
karakterene 1 eller 2. Det er langt flere enn tilfellet er i norsk
og engelsk. Svake ferdigheter i matematikk er en av de viktigste
årsakene til at elever ikke gjennomfører videregående opplæring.
Komiteen vil derfor påpeke at
det å styrke matematikkundervisningen gjennom hele opplæringsløpet
er av avgjørende betydning for å forhindre frafall og er tilfreds
med at regjeringen vektlegger dette i oppfølgingen av ungdomstrinnmeldingen,
blant annet gjennom en egen regnesatsing.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens langsiktige arbeid for å styrke de grunnleggende
ferdighetene. Fra høsten 2009 ble det innført en plikt for kommunene
til tidlig innsats i norsk, samisk og matematikk på 1.–4. trinn,
særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning.
Flertallet viser til at Kunnskapsdepartementet
har satt i gang et delprosjekt innenfor Ny GIV for å gjøre opplæringen
i norsk-, engelsk- og matematikkfaget mer relevant og yrkesrettet.
Etter flertallets mening vil dette være et viktig
bidrag for å bekjempe frafallet på de yrkesfaglige linjene.
Flertallet mener det fremdeles
er for få som velger realfaglig fordyping i videregående opplæring,
og er kjent med at Kunnskapsdepartementet vil videreføre arbeidet
med å øke rekrutteringen til utdanning, forskning og yrkesvalg innenfor
realfagene. Flertallet viser til tiltakene i strategien
«Realfag for fremtiden» og læringsressursen «Den virtuelle matematikkskolen».
Flertallet mener satsingen på
vitensentrene er et svært viktig bidrag for å styrke holdninger
til og kunnskap i realfag, og er tilfreds med at denne satsingen
styrkes i 2013. Flertallet mener dette vil bidra til
rekruttering til et kompetanseområde Norge trenger både nå og i
fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil rette oppmerksomheten mot
det faktum at våren 2012 gikk 10,3 pst. av landets 10. klassinger
ut av grunnskolen med karakteren 1 i matematikk skriftlig eksamen.
I videregående opplæring ville denne karakteren kvalifisert til
stryk eller ikke bestått. Det innebærer at nesten seks tusen ungdommer
starter i videregående opplæring med så svake kunnskaper i matematikk,
at de vil ha små sjanser til å fullføre om det ikke settes inn ekstra
tiltak for dem. Sviktende matematikkunnskaper er dramatisk for den
enkelte elev, men også for samfunnet som helhet, fordi det truer
tilgangen på kvalifisert arbeidskraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at et av
de viktigste grepene for å øke matematikkompetansen i hele utdanningsløpet
handler om å styrke læreren.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
grunnlaget for gode matematikkunnskaper først og fremst må legges
i barneskolen. For å styrke opplæringen i matematikk og grunnleggende
ferdigheter i regning vil Høyre innføre en undervisningstime ekstra
i dette faget på barnetrinnet. Samtidig vil disse medlemmer understreke
betydningen av høyt kvalifiserte lærere og at det må satses målrettet
på kompetanseheving for matematikklærere på de laveste trinnene
i skolen. Disse medlemmer viser til Høyres forslag
i alternativt budsjett om å forsterke satsingen på etter- og videreutdanning
for lærere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at disse partier ønsker å utvide grunnskolelærerutdanningene
til en femårig mastergrad, samt øke opptakskravene til utdanningen.
I tillegg må det etableres en ordning som gir lærerne rett og plikt
til kompetanseheving, dette ut fra erkjennelsen om at formell kompetanse
er avgjørende for elevenes læringsresultater.
Yrkesretting av fellesfag er påpekt å være en
utfordring i yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Komiteen viser
til at hvert fylke nå har en knutepunktskole for yrkesretting av
fellesfagene norsk, engelsk og matematikk. Skolene skal danne nettverk
for å utvikle opplæringen i fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram
slik at elevene opplever disse som relevante for det yrket de har
valgt. Komiteen støtter denne satsingen.
Komiteen har registrert satsingen
på «Den naturlige skolesekken» hvor naturen brukes som klasserom. Komiteen vil
understreke at bruk av naturen og nærmiljøet i undervisningssammenheng
kan bidra til å øke interessen for naturfag, natur, friluftsliv
og fysisk aktivitet.
Komiteen viser til det initiativ
som er tatt i Nordisk råd for å få en fortgang i arbeidet med å
samordne utdanningstilbudene for håndverksfagene, og forutsetter
at Norge følger opp dette arbeidet slik at norsk ungdom fortsatt
kan sikres utdanningstilbud innenfor viktige håndverksfag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange
små og tradisjonelle håndverksfag er i ferd med å dø ut, og at vi i
Norge mangler utdanningstilbud i mange av disse fagene. Disse
medlemmer mener disse håndverksfagene må holdes i hevd som
en viktig del av norsk håndverkstradisjon. Disse fagene representerer kunnskap
som for eksempel er en forutsetning for å kunne ta vare på og restaurere
eldre kulturminner. Blant annet er urmakerutdanningen i Norge i
en svært sårbar situasjon. Slike nisjefag kan legge grunnlag for
ulike typer næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser
til endringene i privatskoleloven som åpner for at utdanningstilbud
innen små og verneverdige håndverksfag nå kan drives av private og
godkjennes etter privatskoleloven. Dette er et grep disse medlemmer
har etterlyst.
Flere av de andre nordiske land har de samme
utfordringene, og Nordisk Håndverksforum har pekt på at de nordiske
land kan samarbeide om å tilby utdanning for disse fagene. Nordisk
Håndverksforum har dokumentert at så mange som 50 håndverksfag kan inngå
i et samarbeid mellom de nordiske land. Disse medlemmer mener
tettere nordisk samarbeid om utdanning innenfor små og verneverdige
fag er viktig for å øke rekrutteringsgrunnlaget og for å bygge sterkere
fagmiljøer.
Disse medlemmer er opptatt av
å bevare gamle håndverksfag og viser i denne forbindelse til omtalen
i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a.
følgende ble påpekt:
«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig
å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»
Disse medlemmer viser til at
Norsk handverksutvikling (NHU) siden 1995 – på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
– har hatt det faglige og administrative ansvaret for en treårig
stipendiatordning for håndverkere. Disse medlemmer har
i flere sammenhenger støttet det arbeidet Senter for immaterielt
kulturvern (tidligere Norsk Håndverksregister) gjør for å ivareta
de små og verneverdige håndverksfagene. Disse medlemmer har
i tidligere budsjettbehandlinger foreslått å gjøre stipendordningen
for disse fagene permanent. Dette har ikke blitt støttet av flertallet. Disse
medlemmer er kjent med at det arbeides med mulige koblinger
mot høyskoler som vil jobbe med dette temaet. Disse medlemmer er
positivt avventende til regjeringens forslag på dette feltet og
mener at det uansett ordning er viktig å ivareta den nære og direkte
kontakten i undervisningssituasjonen som håndbåren kunnskapsoverføring
krever. Disse medlemmer mener også at det er viktig
å ha en desentralisert struktur som gjør at vi reelt sett bidrar
inn mot alle aktuelle miljøer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, merker seg at det i forslaget til
statsbudsjett for 2013 foreslås innført et fireårig statlig tilskudd
til ca. 600 nye lærerårsverk i ungdomsskolen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at tilskuddet skal målrettes inn mot skoler med lav
lærertetthet (mer enn 20 elever per lærer) og som faglig skårer
under gjennomsnittet målt i grunnskolepoeng.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, viser til behandlingen av Meld. St.
22 (2010–2011) Mestring – Muligheter – Motivasjon, og mener dette
forslaget følger opp sentrale utfordringer som ble adressert i meldingen. Flertallet er
enig i at flere lærere på ungdomstrinnet gir større muligheter for
tettere oppfølging av hver enkelt elev og er et gjennomslag for
kravet fra lærere, foreldre og elever om økt lærertetthet. Flertallet viser
til at forskning tyder på at lærertetthet har betydning, særlig
for de svakeste elevene. Selv om lærertettheten i seg selv ofte
ikke er avgjørende for elevenes læringsutbytte, så vil økte lærerressurser gi
mulighet for mer variert og tilpasset undervisning. Med flere kompetente
lærere vil skolen bedre kunne følge opp hver elev og gi en variert
og tilpasset opplæring av høy faglig kvalitet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at forslaget om 600 nye stillinger derfor vil gjøre det mulig
for skolene å jobbe mer variert, praktisk og relevant. Det at om
lag 170 skoler i 100 kommuner med dette vil kunne øke lærertettheten
med ett til fem årsverk, vil etter flertallets menig
være et viktig og målrettet tiltak.
Flertallet er glad for dette
forslaget og mener dette vil øke kvaliteten i undervisningen, noe
som igjen vil øke læringsutbyttet for den enkelte elev. Flertallet deler
regjeringens intensjon om at tiltaket på sikt kan bidra til å redusere
behovet for spesialundervisning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har merket seg at regjeringen, basert
på erfaringer med denne tilskuddsordningen, vil vurdere videre opptrapping
gjennom forskriftsfesting av et forholdstall mellom antall elever
og antall lærere. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn endring
av opplæringsloven for senere å kunne forskriftsfeste en minstenorm
for lærertetthet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre konstaterer at regjeringen bryter sitt
valgløfte om å innføre en generell lærernorm og ender opp med et
prøveprosjekt som involverer et beskjedent antall skoler, noe som
virker lite gjennomtenkt og som har en rekke svakheter. Disse
medlemmer mener en slik lærernorm er urealistisk så lenge
det ikke utdannes flere lærere enn dem som forlater skolen. Å innføre
en lærernorm når Norge opplever knapphet på pedagoger, gir lite
mening og vil medføre at andelen ufaglærte lærere i norsk skole
øker. Det er en uønsket utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til budsjetthøringen og stiller seg undrende
til en prøveordning med lærerstillinger som tildeles enkeltskoler,
uten at skoleeierne er blitt konsultert. Tiltaket er presentert som
en prøveordning i fire år og kostnadsberegnet til over 1 mrd. kroner.
Tiltaket får virkning for 170 av landets mer enn 3 000 skoler og
kommer et lite mindretall av landets elever til gode. Tiltaket vil
skape mer byråkrati for skoleeierne fordi det kreves årlige søknader
og årlige rapporteringer fra berørte kommuner. Regjeringen skriver
i budsjettet at «den fireårige tilskuddsordningen skal brukes til
å høste erfaring og kunnskap om effekten av økte lærerressurser».
Likevel presenteres tiltaket uten at det er avsatt midler til oppfølging
og evaluering. Dette ble konkret tatt opp av KS under budsjetthøringen.
Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende
at regjeringen så totalt har overkjørt skoleeierne, og viser til
at KS under høringen ytret seg kritisk både til hvordan prøveprosjektet
var lagt opp og selve fordelingen av lærerstillingene. Det ble stilt spørsmål
ved om kriteriene for valg av skoler var treffsikker nok. Mange
skoleeiere var uforstående til utforming av ordningen fra departementets
side. Det ble konkret påpekt at utvelgelse av skoler basert på ett
enkelt år kan slå svært tilfeldig ut. Hovedfokus på antall elever
pr. lærer og mindre vektlegging av hvilke resultater skolene oppnår,
har også gitt en rekke merkelige utslag i forhold til hvilke skoler
som inkluderes og hvilke skoler som ekskluderes. Disse medlemmer mener
det er grunn til å utfordre regjeringen på hvordan den kan forsvare
tiltaket og hva man faktisk ønsker å oppnå med prøveprosjektet,
når et fylke som Finnmark som topper frafallsstatistikken i videregående
opplæring og sliter med svake elevprestasjoner fra grunnskolen,
avspises med 3 stillinger til 1 skole i Hammerfest.
Disse medlemmer opplever det
også som problematisk når en stor andel stillinger kommer på skoler
i byer og på større steder. Det må være åpenbart at utkantskoler
og distriktskommuner som sliter med å rekruttere kvalifiserte lærere,
vil oppleve enda større problemer når det er stor knapphet på ferdigutdannede
lærere og enda flere skal konkurrere om de samme lærekreftene. Disse
medlemmer er overrasket over at regjeringen ikke har tatt
hensyn til dette, og mener lærermangel er en selvstendig begrunnelse
for at andre lærertiltak ville vært klokere, om man er opptatt av
å begrense andelen ufaglærte i norsk skole.
Etter disse medlemmers oppfatning
er regjeringens tiltak for økt lærertetthet ikke et svar på skole-Norges
fremste utfordring: å heve lærerenes kompetanse som viktigste byggestein
for å øke norske elevers læringsutbytte.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
og Høyres alternative budsjett, der midler til økt lærertetthet
ble foreslått omdisponert til fordel for forsterket satsing på etter-
og videreutdanning, noe som kan komme lærere i alle landets kommuner
og langt flere elever til gode.
Disse medlemmer er opptatt av
kvalitetsutvikling og kompetanse i skolen. Det viktigste er å sørge
for at elevenes grunnleggende kunnskaper styrkes. Dagens situasjon
hvor 1 av 5 gutter ikke kan lese og skrive ordentlig er alvorlig.
Tidlig innsats er avgjørende for at elevenes grunnleggende ferdigheter skal
komme på plass, og disse medlemmer mener regjeringens
satsing i ungdomsskolen kommer altfor sent. Disse medlemmer er
positive til at regjeringen her viser vilje til å satse på lærere,
men mener at disse midlene er feil rettet og kommer for sent. Disse
medlemmer mener vi må ha en forskningsbasert tilnærming
til nye tiltak i skolen, og at eventuelle endringer og nysatsinger
må være vitenskapelig forankret. Internasjonal erfaring og forskning
viser at antall lærere pr. elev er en faktor av mindre betydning
for elevenes læring, og at andre tiltak gir bedre effekt. Det tiltaket
som gir størst effekt er å investere i de allerede eksisterende
lærernes kompetansenivå. Det nytter ikke, etter disse medlemmers syn,
å øke antall lærere i klasserommet dersom disse ikke har den kompetansen
som kreves. Disse medlemmer mener derfor midlene
til økt lærertetthet i ungdomsskolen heller bør brukes til det solide
løftet i videre- og etterutdanning av lærere som disse partier legger
opp til i sine alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
kvalitet er viktigere enn kvantitet, og Fremskrittspartiet ønsket
derfor i sitt alternative budsjett å kutte hele beløpet regjeringen
vil bruke til å øke lærertettheten og i stedet øke midlene til videre-
og etterutdanning av lærere, rådgivere og skoleledere med 200 mill.
kroner. Dette vil gi et kompetanseløft for ytterligere 1 000 lærere
i skolen, og bidra til en kvalitetsheving.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
positiv til at regjeringen foreslår å ansette flere lærere. Dette
medlem mener regjeringen de siste årene gjennomgående har
prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer
for de aller minste i stede for å satse på lærerne. Dette
medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet
for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole
og kamp mot frafallet i videregående. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å øke lærertettheten gjennom å bevilge 250 mill. kroner til flere
lærere.
Dette medlem er imidlertid kritisk
til hvordan regjeringen har valgt å legge opp det nye tilskuddet
for lærertetthet. Dette medlem viser til at utvalgskriteriene
for kommuner som kan søke om tilskudd er statistikk fra ett skoleår. Dette
medlem er enig med Kommunenes Sentralforbund (KS) som på
høringen uttalte at det hadde vært ønskelig med mer solide grunnlagstall,
for eksempel et snitt for fem år, slik at utvalget ikke blir for
tilfeldig. Ved kun å ta utgangspunkt i ett skoleår, kan man risikere
å få med skoler som det ene året tilfredsstiller kriteriene, men
der dette er en tilfeldig variasjon for dette ene året og ikke et
trekk ved skolen. Dette medlem er også kritisk til
at regjeringen med sin innretning i realiteten belønner skoler og
kommuner som ikke har prioritert elever og skole, på bekostning
av de som har gjort det motsatte. Dette medlem mener
det er et grunnleggende faktum at skoleeierne vet best hvilke av
deres skoler som har størst utfordringer og hvor det er behov for
økte ressurser. Dette medlem stiller seg undrende
til at regjeringen velger å ikke konsultere skoleeierne når ressursene
skal fordeles, og mener at dette undergraver det lokale selvstyret
og kommunenes rolle som skoleeier.
Komiteens medlem fra Venstre støtter regjeringen
i synet på at det er behov for økt lærertetthet på ungdomstrinnet,
samt bevilgningen til dette tiltaket på 157 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2013. Dette medlem er imidlertid kritisk til
innretningen av ordningen. Gjennom en 100 pst. statlig finansiering
av lærerstillinger i bestemte skoler i bestemte kommuner belønner
i realiteten regjeringen skoler og kommuner som ikke har prioritert
elever og skole, men andre tiltak, på bekostning av kommuner som har
gjort det motsatte. Dette medlem mener at det ville
være langt bedre å innrette ordningen slik at den innebærer statlig
tilbud om 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner med
lav lærertetthet. En slik innretning vil ha flere fordeler i forhold
til regjeringens opplegg; den vil utløse og være insentiv til lokal
prioritering, den vil gi større fleksibilitet innenfor den enkelte
kommune og de bevilgede midlene vil strekke dobbelt så langt. En
slik innretning vil dermed være bedre enn den foreslåtte, sett i
forhold til det dette medlem oppfatter også er regjeringens
intensjon – nemlig generelt økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Dette
medlem viser til at også KS uttrykte seg kritisk til innretningen
av ordningen under høringen om statsbudsjettet 2013.
Dette medlem viser til finansinnstillingen hvor
det på denne bakgrunn ble fremmet forslag om å endre innretningen
av tilskuddsordningen slik at det gis et tilbud om 50 pst. finansiering
av lærerstillinger i kommuner med lav lærertetthet.
Komiteen mener at vitensentrene,
som er populærvitenskapelige opplevelses- og læringssentre for teknologi,
matematikk, naturvitenskap og realfag, har en viktig funksjon i
å vekke elevenes interesse for realfag og bedre rekrutteringen til
viktige kompetanseområder for Norge. Komiteen viser
til at vitensentrene skal være et tilbud til allmennheten, men også
være et tilbud overfor skolene som kan vekke nysgjerrighet og gi
eksempler på praksisretting i realfagene på en måte som engasjerer
elevene.
Komiteen viser til at den statlige
finansieringen av vitensentrene utgjør om lag 20 pst. av driftsutgiftene.
Privat næringsliv og kommuner/fylkeskommuner bidrar, mens den største
andelen er sentrenes egeninntekter. Den statlige støtten representerer
derfor en stabil inntektskilde og er en viktig forutsetning for
midler fra andre givere.
Komiteen viser til at 20 pst.
av de som valgte realfag i 2008 forteller at inspirasjon fra vitensentrene
var årsak til utdanningsvalget. Dette viser at de 8 regionale vitensentrene
er et viktig virkemiddel for å øke interessen for og rekrutteringen
til realfag. Komiteen mener det er en riktig strategi
å utvikle de regionale vitensentrene slik at flere elever og lærere kan
benytte disse som en arena for undervisning.
Komiteen er kjent med at tilbudet
som gis ved vitensentrene er i tråd med gjeldende læreplaner i matematikk
og naturfag og sørger for en praktisk tilnærming til fagene. Vitensentrene
tilbyr aktiviteter utenom skoletiden og i helgene, samt at de har
kurs for lærere og ulike nettilbud. Vitensentrene fungerer dermed
som et godt supplement til realfagsundervisningen i skolen og har
derfor en viktig plass i regjeringens realfagsstrategi.
Komiteen viser til at budsjettforslaget
innebærer en økning i bevilgningene til vitensentrene på hele 34
pst. fra 2012 og mener dette er en viktig satsing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke behovet
for at norsk skole må satse mer på realfag. Regjeringen har i sitt
forslag til statsbudsjett foreslått å øke bevilgningene til vitensentrene
og Newton-rommene. En slik opptrapping av støtten har disse partier
etterlyst de senere årene fordi det er blitt flere sentre og for
å anerkjenne den rollen vitensentrene kan spille for konkretisering
og fornyelse av realfagsundervisningen.
Disse medlemmer vil fremheve
vitensentrene som en viktig arena for inspirasjon og motivasjon
og der elevene gjennom egenaktivitet kan få oppleve hvordan realfag
kommer til anvendelse i samfunnet. For mange elever er dette en
langt mer motiverende måte å lære på enn det som er mulig å få til
i et klasserom. På vitensentrene får mange elever aha-opplevelser
om hvordan realfag faktisk anvendes i hverdagen. Norsk næringsliv
er avhengig av at norske elever ønsker å fordype seg i realfag.
Dette er viktig for fremtidig kunnskap og konkurransekraft.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at vitensentrene og Newton-rommene bidrar til at stadig flere barn
og unge oppdager hvordan realfag kan brukes – og mange lærere får
verdifull kursing i hvordan realfagene kan gjøres mer interessante.
Det må være en målsetting å sikre god tilgjengelighet til denne
type alternative læringsarenaer i alle deler av landet, også der
det i dag er etablert tilbud som ikke har statlig medfinansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er nødvendig å øke bevilgningen utover
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningen
til vitensentrene med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker
derfor å styrke vitensentrenes og Newton-rommenes muligheter til
å videreutvikle det pedagogiske tilbudet de har til barn og unge,
og viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått ytterligere
4 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å peke på
problematikken knyttet til frafall i skolen. Den store majoriteten av
dette er i de yrkesfaglige studieretningene, og skal en heve kvaliteten
i grunnutdanningen i Norge må det satses også spesifikt på yrkesfagopplæringen.
Det har vært et tverrpolitisk ytret ønske om mer praksis- og yrkesretting
av fellesfagene på yrkesfaglig opplæring. Disse medlemmer registrerer
samtidig at signaler fra skoleverket peker på at en stor andel yrkesfaglærere
ikke har den nødvendige kompetansen innenfor fagdidaktikk. Disse
medlemmer ønsker også å peke på viktigheten av at programfagene er
tilpasset den arbeidshverdagen elevene møter i det de skal ut i
lære eller som vanlig ansatt. Felles for flere av de yrkesfaglige
studieretningene er at det er yrker og bransjer i kontinuerlig endring
og utvikling, noe som fører til at programfagslærernes praktiske kunnskap
om dagens yrkesutøvelse kan bli foreldet. Det er viktig at disse
lærerne får ta del i den teknologiske utviklingen som skjer på sine
områder, og disse medlemmer ønsker derfor å etablere
en hospiteringsordning.
Disse medlemmer har bitt seg
merke i at regjeringen nå har ytret seg positivt til en prøveordning med
dette, men kan ikke se at det er avsatt midler til dette. Disse
medlemmer mener en slik hospiteringsordning må etableres
permanent snarest.
Disse medlemmer viser til rådgivningstjenestens
viktige funksjon i skolen når det kommer til forebygging av frafall.
Størstedelen av frafallet i videregående skole skjer på yrkesfagene,
og mye av dette sies å være på grunn av feilvalg. Rådgivningstjenesten
i ungdomsskolen er således svært viktig for å sørge for at elevene
veiledes til å velge rette studier for videregående. I dag stilles
det ingen formelle krav til de som innehar denne stillingen ved
skolene, og en har flere eksempler på at personene i stillingen
mangler tilstrekkelig eller oppdatert kunnskap på feltet. Disse
medlemmer mener det er viktig at personene i denne tjenesten
får ervervet seg denne kunnskapen gjennom egne innførings- og oppdateringskurs.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Fremskrittspartiet fremmet representantforslag om etablering
av hospiteringsordning i allerede i 2010, men den gang ble det nedstemt
av regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
at leksehjelpen settes inn der skolen vurderer det som pedagogisk
riktig og mest virkningsfullt. Lovfesting av leksehjelp på 1.–4.
trinn har skapt mange praktiske problemer for skoleeierne og oppleves
som lite fleksibel. Samtidig advares det mot at foreldrene kobles av
skolearbeidet og at elevene de første skoleårene ikke opparbeider
gode leksevaner hjemme som vil være viktig senere i skoleløpet.
Disse medlemmer har merket seg
at Foreldreutvalget for grunnopplæringen er klar i sin anbefaling
om at leksehjelpen heller bør settes inn senere i skoleløpet og
mener behovet for leksehjelp er størst i ungdomsskolen. Disse
medlemmer støtter dette og mener opplæringsloven må endres
slik at leksehjelpen kan settes inn der det vil være mest virkningsfullt.
Mange foreldre opplever at deres evne til å hjelpe blir mindre jo
eldre elevene blir.
Med bakgrunn i dette vil komiteens
medlemmer fra Høyre legge til rette for om lag 4 uketimer
leksehjelp på ungdomstrinnet fra høsten 2013.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regjeringen de siste årene gjennomgående
har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for
de aller minste og gratis timer i SFO. Disse medlemmer mener
regjeringen kommer nærmere og nærmere den rød-grønne drømmen om
en heldagsskole.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti gikk imot å lovfeste en plikt for kommuner
og private skoler til å tilby gratis leksehjelp for elever på 1.–4.
årstrinn.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det i stedet for å innføre
8 timers gratis SFO i form av leksehjelp ble foreslått å blant annet
prioritere 25 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig
leksehjelp i kommunal og frivillig regi. Dette medlem viser
til at blant andre Røde Kors Leksehjelp driver et viktig arbeid
som bidrar til å forhindre frafall fra videregående skole.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående
har foreslått høyere bevilgninger enn regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette medlem mener
at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging
av opplæringen for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid
at leksehjelpen er riktig innrettet.
Dette medlem viser til at Stortingets
flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og
SFO, men at Venstre har stemt mot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette
medlem mener at leksehjelpsordningen som er innført i beste
fall kan karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette
medlem er kjent med at mange er kritiske til innretningen
av dagens lovfestede ordning. Dette medlem mener
at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi
leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp
kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det
som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor partiet på denne bakgrunn gikk imot
forslaget om bevilgningen til regjeringens leksehjelpopplegg i 2013. Dette
medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett
i stedet ble foreslått å bevilge 175 mill. kroner til leksehjelpstiltak
i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene
skal være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere å tilby
leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne
har tilfredsstillende faglig kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
leksehjelp er et viktig frivillig tiltak for mange elever. Disse medlemmer vil
likevel advare mot å fjerne hjemmeleksene. Disse medlemmer vil
påpeke at dersom en fjerner hjemmeleksene, så fjerner en et av de
siste møtepunktene hvor foreldrene kan engasjere seg i barnas skolehverdag.
Det er ikke snakk om at foreldrene skal fungere som lærere når de
hjelper barna med leksene. En må ikke være professor i matematikk
eller naturfagsforsker for å kunne hjelpe sine barn med leksene.
Det er like viktig at foreldrene støtter, motiverer, oppmuntrer
og bryr seg om sine barns skolegang. Disse medlemmer mener
lekser kan være et godt pedagogisk virkemiddel for barns læring
hvis det brukes bevisst. Det er for eksempel mulig å la lekser fungere
mer som repetisjon av det som er lært på skolen enn som tilegning
av nytt stoff.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener manglende mestring
og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet. Undervisningen
er i for liten grad praksisrettet, og det er mange steder store
utfordringer knyttet til bråk og uro. Det er grunn til å tro at
dette er ting som forplanter seg videre og fører til at vi har en
dramatisk høy frafallsprosent i videregående. Disse medlemmer mener
det ikke hjelper med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første
årene, når tiltakene avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer
til ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn
og unge. Disse medlemmer vil ha mer praktisk arbeid
og praksisrettet teori, og tilføring av ressurser for å kunne møte
de store utfordringene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
nok en gang påpeke at regjeringen de siste årene gjennomgående har
prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for
de aller minste og gratis timer i SFO. Dette medlem stiller
seg tvilende til at det er mulig å gjennomføre nødvendige endringer
i ungdomsskolen uten å tilføre større økonomiske midler. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å bevilge 25 mill. kroner gjennom prosjektet Ny GIV til kvalitetsutvikling
i ungdomsskolen. Det skal brukes til en mer praktisk rettet undervisning
samt å få flere yrkesgrupper inn i ungdomsskolen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sine merknader om ungdomstrinnet slik disse fremkommer av Innst.
145 S (2011–2012), tilhørende Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon
– Mestring – Muligheter.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
ordningen med gratis frukt og grønt på enkelte ungdomsskoler ikke
fører til økt bruk den dagen elevene er ferdige på ungdomsskolen.
Det er mer målrettet å satse på holdningsskapende undervisning og
halvering av moms på frukt og grønt. Dette medlem vil
derfor innføre en abonnementsordning for de elever som i dag omfattes
av ordningen med gratis frukt og grønt. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett på rammeområde 6
hvor dette ble foreslått. Det ble videre foreslått lavere moms på
frukt og grønnsaker (8 pst.).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett gikk imot regjeringens
opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader
i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og foreslår å avvikle dagens ordning f.o.m.
høsten 2013. Dette medlem viser til at mange kommuner
ikke ønsker den lovpålagte ordningen med frukt og grønt i skolen
og opplever ordningen som byråkratisk og overstyrende. Dette medlem mener
at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mer hensiktsmessig
å foreta en omlegging av mva.-systemet ved å fjerne mva. for frukt, grønt
og økologiske mat f.o.m. 1. juli 2013, jf. omtale under rammeområde
21 i finansinnstillingen. Dette vil gagne hele befolkningen, også
elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at mangelen
på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor
i årene som kommer. Selv om SSB-anslagene for forventet lærermangel
i 2020 viser noe forbedring siden sist beregning foretatt i 2008,
er det utvilsomt alvorlig med en forventet lærermangel på ca. 11 200 årsverk
i 2020.
Disse medlemmer mener at det
ut over GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig
mange lærere i norsk skole. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og
videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum
fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan
for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å
gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å
bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere
lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere
særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man
styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde
må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull
kompetanse lengst mulig i skolen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen har innført en frivillig veiledningsordning som
kun enkelte nyutdannede lærere får benyttet seg av. Dette
medlem mener den frivillige ordningen er altfor lite forpliktende
og ambisiøs med hensyn til kompetanse og struktur.
Dette medlem ser det som avgjørende
for å beholde lærere i skolen, at de gis en best mulig start på
jobbkarrieren. Det er en meget krevende oppgave å fungere godt som
lærer – en utfordring som utvilsomt har økt. Vi må unngå det praksissjokket
mange nyutdannede lærere opplever når de møter virkeligheten i klasserommet. Dette
medlem mener regjeringen dessverre ikke i stor nok grad
løser denne utfordringen. For å styrke koblingen mellom teori og praksis
kommer vi ikke utenom strukturelle grep. Det er behov for bedre
praksis, men det er også behov for mer praksis. Dette medlem mener
en obligatorisk mentorordning i form av et introduksjonsår vil være
et avgjørende bidrag til dette.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge
75 mill. kroner til igangsetting av et obligatorisk introduksjonsår
for nye lærere.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås
å bevilge 75 mill. kroner over kap. 226 post 21 til utarbeidelse
og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger for
å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak
for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener skolehelsetjenesten
tilbyr viktige basistjenester som kan bidra mye i folkehelsearbeidet,
da de har direkte kontakt med mange. Disse medlemmer mener
personellinnsatsen i skolehelsetjenesten må styrkes, særlig sett
i sammenheng med behovet for forebyggende innsats som ligger til
grunn i Samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener
skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer
for å veilede om prevensjon og å sette egne grenser, forebygge uønskede
graviditeter, og forebygge helseplager hos barn og unge, og da særlig
psykiske lidelser. Disse medlemmer viser videre til
at Helsedirektoratet anbefaler å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten
gjennom en tydeliggjøring av kravene til innhold i tjenestene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
vise til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og forslag om
å styrke skolehelsetjenesten med 40 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å samlet
bevilge 125 mill. kroner til en styrking av skolehelsetjenesten,
nærmere omtalt under hhv. rammeområde 15 og rammeområde 18 i finansinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
å bli mobbet kan sette varige spor. Seks av ti barn og unge som
blir henvist til barnepsykiatriske institusjoner, har opplevd å
bli mobbet. Flere tusen elever gruer seg hver eneste dag til å gå
på skolen. De vet at de igjen skal bli plaget, fornedret og trakassert,
bli utstøtt og ensomme. Mange bruker hele livet til å bearbeide
vonde opplevelser fra barne- og ungdomsårene. Disse medlemmer viser
til at flere undersøkelser som er lagt frem de siste år viser at
andelen som mobbes i skolen fortsatt er på et for høyt nivå.
Disse medlemmer viser til at
mobbing i skolen er komplisert og følelsesladet, og det er krevende
for involverte parter å løse situasjonen. Disse medlemmer mener
at det, når foreldre og elever opplever at de ikke blir tatt på
alvor, er viktig å ha et sted å henvende seg til og få hjelp.
Disse medlemmer har merket seg
at mobbing fortsatt er et stort problem i den norske skolen. En
forsterkning av arbeidet for å forebygge mobbing er derfor nødvendig. Disse
medlemmer registrerer at lite er blitt gjort fra regjeringens
side i denne saken. Det er bevilget en liten sum til Barneombudet som
har fått i mandat å «jobbe med mobbing». Samtidig ser en at Barneombudet
selv er skeptiske til dette da midlene er for små, mandatet for
utydelig og arbeidsoppgavene ukjent.
Disse medlemmer ønsker en langt
større satsing på forebygging av mobbing. Dette er viktig for å
sikre et godt læringsmiljø for elevene og således fremme bedre læring.
Videre viste et tilsyn med alle landets kommuner tidligere i år
at langt over 90 pst. av kommunene bryter med én eller flere deler
av opplæringsloven. Denne loven er å regne som elevenes arbeidsmiljølov,
og brudd på denne må medføre sanksjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at færre
nye skoler tar i bruk antimobbeprogram. Disse medlemmer mener dette
understreker at kampen mot mobbing ikke er gjort en gang for alle,
men at den må føres hele tiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
derfor langt bedre informasjonstiltak enn det som finnes i dag vedrørende
forebygging og håndtering av mobbesituasjoner på skolen, samt opprettelse
av et eget skoleombud som skal sørge for ivaretakelse av hele opplæringsloven.
Disse medlemmer mener at § 9a
om elevenes psykososiale miljø i opplæringsloven er en så viktig
bestemmelse at det må opprettes et eget skoleombud for å påse at
loven følges. Dette ombudet skal være en juridisk instans som skal
bistå både elever og deres foresatte i situasjoner hvor den enkelte
opplever brudd på opplæringsloven.
Derfor mener komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti at det må innføres et mobbeombud
i hvert fylke, slik partiet har fått gjennomslag for i Buskerud.
Det vil være et sted hvor det er lett for foreldre å henvende seg
på et tidlig tidspunkt for å få hjelp til hvordan det skal bli slutt
på mobbingen. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 12 mill.
kroner til dette i sitt alternative budsjett.
Det foreslås en bevilgning på kr 114 074 000
under dette kapitlet.
Komiteen ser Russland som en
stadig viktigere samarbeidspartner i nordområdene og et viktig nærmarked
for norsk eksport. Derfor er det positivt når regjeringen fra 2013
etablerer et fast tilskudd over statsbudsjettet til drift av Murmanskskolen.
Dynamisk utvikling i nordområdene fordrer økt satsing på språk og
kulturforståelse. Flere norske elever bør stimuleres til å ta russisk
ved de to etablerte skoletilbudene Moskvaskolen i regi av Akershus
fylkeskommune og norsk-russisk videregående skole i Murmansk i regi
av Troms fylkeskommune. Skolen i Murmansk har 15 elevplasser, hvorav
5 forbeholdt norske elever. Komiteen er kjent med
at Troms fylkeskommune ønsker å utvide elevtallet fra 5 til 10 norske
elever, slik at det blir like mange norske og russiske elever i
klassen. Den norske skolen i Murmansk har hatt statlig medfinansiering
gjennom en treårig prosjektperiode som utløp våren 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener undervisning
i fremmedspråk og økt internasjonalisering er viktige satsingsområder. Disse
medlemmer vil vise til de positive erfaringene fra forsøket
med norsk-russisk videregående skole i Murmansk og mener etablering av
en permanent norsk-russisk videregående skole i Murmansk er fremtidsrettet
nordområdesatsing. Bedre språk- og kulturkompetanse er nøkkelkompetanser
om vi vil videreutvikle og lykkes bedre med samhandel med Russland
og styrke grunnlaget for samarbeid innen utdanning og forskning
mellom Norge og Russland – og mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland.
Med bakgrunn i dette ønsker komiteens medlemmer
fra Høyre å imøtekomme anmodningen fra Troms fylkeskommune
om å øke antall norske elever fra 5 til 10 og viser til at Høyre
i sitt alternative budsjett foreslo å øke driftstilskuddet til Murmanskskolen
med 1 mill. kroner i året.
Komiteen vil understreke betydningen
av å sikre driftsgrunnlaget for de private skolene Signo og Briskeby
for funksjonshemmede elever, og viser til at det i revidert nasjonalbudsjett
ble vedtatt at skolene skal gis et ekstra tilskudd for at det samlede
tilskuddet skal komme opp på samme nivå som tidligere. Komiteen har
også merket seg at regjeringen har fulgt opp finanskomiteens merknad
der departementet ble bedt om å vurdere pensjonskostnadene til skolene
og forventede ekstra utgifter til arbeidsgiverandel etter at skolene
ble godkjent etter privatskoleloven.
Komiteen viser for øvrig til
proposisjonen.
Det foreslås en bevilgning på kr 3 284 125 000 under
dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener friskoler er
et viktig supplement til den offentlige skolen. Disse medlemmer mener
videre at det er et viktig prinsipp i norsk utdanning at alle har
lik tilgang til utdanning uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn.
Derfor mener disse medlemmer at det er viktig å tilrettelegge
for informasjon og veiledning til alle elever om det etablerte friskoletilbudet.
Disse medlemmer mener at friskoler
bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer,
samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet
som passer best for egne barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyrevil peke på at de private
fagskolene er lagt under dette kapittel, og at det fra flere politiske
hold har vært varslet ønske om økt satsing på fagskoletilbudet,
også finansielt. Disse medlemmer mener at det må
være like vilkår for offentlige og private godkjente fagskoler,
og derfor bør de godkjente private fagskolene ha tilgang på offentlig
finansiering på samme måte som de offentlige fagskolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietønsker
en opptrapping av den offentlige finansieringsandelen av friskolene,
og viser til at Fremskrittspartiet har økt postene 70, 73, 74, 76 i
sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer mener at også
kompletterende undervisning bør gis samme tilskudd som offentlig
opplæring i Norge, og vil også trappe opp finansieringsandelen av
faktiske kostnader til 100 pst., og viser til at Fremskrittspartiet
har økt post 78 i sitt alternative budsjett
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at friskolene
er forskjellige og har forskjellige elevgrupper. Elevene sliter
med de samme utfordringene som elevene i den offentlige skolen. Disse
medlemmer vil særlig påpeke at manglende støtte til husleie
og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for mange
friskoler. Disse medlemmer mener en gjeninnføring
av kapitaltilskuddet vil være et helt avgjørende grep for å sikre
en likere behandling av offentlige skoler og friskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at gjeninnføring
av kapitaltilskudd har vært et prioritert krav fra friskoleorganisasjonenes
side, i tillegg til ønsket om at avskrivninger må tas inn i skolenes
tilskuddsgrunnlag og økt tilskuddsprosent.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å bevilge 50 mill. kroner for å opprette et kapitaltilskudd for
friskoler. Det ble videre foreslått å bevilge 10 mill. kroner til
etter- og videreutdanning av lærere ved friskoler.
På sikt ønsker komiteens medlem
fra Venstre en offentlig finansiering av friskolene tilsvarende
90 pst. av driftstilskuddet en offentlig skole får, i tillegg til
dekning av kapitalkostnader, og vil komme tilbake til dette i senere
budsjettbehandlinger. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett, hvor det i denne budsjettbehandlingen foreslås
å bevilge 15 mill. kroner over kap. 228 post 70 til en begynnende
opptrapping av dekning av friskolenes kapitalkostnader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer at departementet foreslår å avvikle ekstra tilskudd
til Kongshaug Musikkgymnas på bakgrunn av hensynet til likebehandling
av skoler. Flertallet ser at forslaget vil sikre
at alle skoler som er godkjent etter utdanningsprogrammet Musikk,
dans og drama får tilskudd på samme nivå. Flertallet mener
imidlertid det er uheldig at skolen får redusert tilskudd midt i skoleåret
2012–2013.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende
forslag til endring i bevilgningsvedtaket: Kap 228 post 71 økes
med 1,65 mill. kroner og bevilges med 1 299,125 mill. kroner, mot
tilsvarende reduksjon av kap. 226 post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
departementet foreslår å avvikle et ekstra tilskott til Kongshaug Musikkgymnas,
og vil bemerke at dette vil få negative konsekvenser for elevenes
opplæringstilbud. Kuttet på 3,2 mill. kroner begrunnes i likebehandling
etter at Oslo By Steinerskole fikk avslag på sin søknad om samme
tilskudd. Disse medlemmer vil her vise til at det
ekstra tilskuddet i 2001 ble innført for å oppnå likebehandling
av Kongshaug Musikkgymnas og de fylkeskommunale skolenes musikklinjer. Disse
medlemmer har forstått at det er etablert dialog mellom
skolen og departementet og vil appellere til departementet å finne
en løsning som sikrer at kvaliteten på musikkundervisningen ved
Kongshaug Musikkgymnas kan opprettholdes slik at elevene ikke blir
skadelidende.
Disse medlemmer viser til regjeringspartienes
forslag om å rette opp kuttet til Kongshaug Musikkgymnas for inneværende
skoleår og støtter forslaget til omdisponering av midler. Disse
medlemmer vil imidlertid understreke viktigheten av at man
finner en permanent løsning som sikrer kvaliteten på dette utdanningstilbudet
også for senere skoleår.
Disse medlemmer viser til at
det siden 2001 har vært tverrpolitisk enighet om et ekstratilskudd
til Kongshaug Musikkgymnas til dekning av kostnadene ved instrumentalopplæring.
Tilskuddssatsen som er beregnet til Musikk, dans og drama (MDD)
dekker ikke disse kostnadene. Disse medlemmer er kritisk
til at regjeringen foreslår å fjerne tilskuddet og det midt i skoleåret
i et forsøk på likebehandling mellom Kongshaug Musikkgymnas og Oslo
By Steinerskole. Disse medlemmer viser til at disse
pengene er noe av det som har gjort at Kongshaug kan være musikkgymnas. Disse
medlemmer vil påpeke at Kongshaug er en drivkraft i musikk-Norge
og at de er en skole med god kvalitet. Disse medlemmer mer
at tilskuddet er helt nødvendig for å kunne drive skolen, og disse
partier foreslo derfor i sine alternative budsjetter å bevilge 3,2
mill. kroner for å gjeninnføre tilskuddet.
Disse medlemmer viser til følgende
merknad i Innst. 12 S (2011–2012):
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at enkelte videregående
skoler, godkjent etter privatskoleloven, og som driver likeartet
virksomhet med lik fagplan, mottar ulik statsstøtte pr. elev. Dette
dreier seg bl.a. om musikklinje på henholdsvis Kongshaug Musikkgymnas
og Oslo By Steinerskole. Disse medlemmer reagerer på at ikke like
tilfeller behandles likt i tilskuddssammenheng, og vil henstille
departementet om reell likebehandling ved tildeling av midler til
skoler godkjent etter privatskolelova.
Disse medlemmer
vil i denne forbindelse understreke at det er forutsatt i merknad
nr. 37, kunngjort den 8. desember 1999 fra FNs komité for økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter, at like tilfeller skal behandles
likt – også i økonomisk sammenheng. Dette henger sammen med det
gjennomgående prinsipp om ikke-diskriminering på alle nivåer og
områder, også økonomisk. Etter disse medlemmers mening plikter departementet
at en slik likebehandling av like tilfeller blir ivaretatt»
Disse medlemmer er i utgangspunktet
tilfreds med at departementet, jf. proposisjonen, erkjenner at private
videregående skoler som gir like tilbud til elever, skal behandles
likt i tilskuddssammenheng. Disse medlemmer er derimot
ikke tilfreds med at regjeringen foreslår å trekke tilbake et mangeårig
tilskudd til Kongshaug Musikkgymnas, fremfor å gi tilsvarende driftsvilkår
for andre skoler, herunder Oslo By Steinerskole, som er godkjent
for å gi tilsvarende utdanning for toppmusikkutøvere.
Disse medlemmer mener at slike
skoler må få fastsatt et tilskuddsgrunnlag for toppmusikkelever som
samsvarer med kostnadene knyttet til denne studieretningen. Dette
ble fremhevet av daværende flertall under budsjettbehandlingen for
2001 da Kongshaug Musikkgymnas var den eneste videregående skolen
som ga et slikt tilbud, jf. Innst. S. nr. 12 (2000–2001):
«Flertallet registrerer at departementet ikke har beregnet
egen sats for skoler med rene linjeløp på lik linje med offentlige
skoler, herunder Kongshaug musikkgymnas. Flertallet mener det bør
være egne satser for slike gymnas.»
Disse medlemmer merker seg at
departementet ikke har fulgt opp denne forutsetningen fra Stortingets
side, og heller ikke har begrunnet hvorfor det ikke er gjort når
det tilkom flere skoler med samme godkjente tilbud.
På denne bakgrunn legger disse medlemmer til
grunn at departementet snarest, og senest i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett, kommer tilbake med en sak til Stortinget om hvordan
man kan sikre at musikktilbudene både ved Kongshaug Musikkgymnas
og ved Oslo By Steinerskole på like vilkår kan opprettholdes og
videreføres.
Komiteen mener skoleskipene M/S
Sjøkurs i regi av Sørlandets Maritime Videregående skole og M/S
Gann i regi av Rogaland videregående aspirantskole, representerer
et verdifullt supplement til opplæringstilbud på land og vil vise
til at disse utdanningene har svært beskjedent frafall. Etter det komiteen er
kjent med, har styrket finansiering gjort det mulig å drifte skipene
på en forsvarlig måte og slik at opplæringen holder akseptabel kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er imidlertid kjent
med at M/S Sjøkurs har ledig kapasitet og har søkt om å få utvide elevtallet
for å kunne imøtekomme flere av søkerne til dette populære tilbudet. Disse
medlemmer mener derfor departementet bør vurdere økt elevtall som
et tiltak for å forebygge frafall i videregående opplæring.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at de to skoleskipene M/S Gann og M/S Sjøkurs driver et viktig
arbeid med utdanning av sjøfolk. Dette medlem viser
til at den økonomiske situasjonen er dårlig for begge skipene. I
tillegg til store investeringer ved kjøp av båt er det heller ikke
tatt hensyn til at de både trenger lokaler på land og har ekstra
driftsutgifter ved seiling. Kristelig Folkeparti mener det ligger
et stort potensial gjennom å styrke tilbudet og foreslo å øke bevilgningen med
6 mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bemerke at bevilgningen
til toppidrettsgymnas ikke reflekterer at nye skoler er godkjent
og at antall elevplasser har økt. Disse medlemmer viser
til at toppidrettsgymnasene er svært populære utdanningstilbud og
har nasjonal utbredelse med tilbud i halvparten av landets fylker. Det
innebærer at stadig flere elever kan få et tilbud nærmere hjemstedet. Disse
medlemmer mener det er viktig at toppidrettsgymnasene sikres
en finansiering som gjør det mulig for utøverne, uavhengig av foreldrenes
økonomi, å velge dette skoletilbudet. Det følger særskilte kostnader
med idrettsdelen av utdanningen som kan virke ekskluderende om ikke toppidrettsgymnasenes
økonomi styrkes.
Disse medlemmer viser til det
gode og viktige utdanningstilbudet som foregår i regi av skoler som
i tillegg til godkjenning etter privatskoleloven, er godkjent som
toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund (NIF). Disse medlemmer mener at
NIF fortsatt skal ha en streng praksis med å godkjenne nye skoler,
men mener at alle skoler som er godkjent må komme inn i tilskuddsordningen.
Målet med tilskuddet er å medvirke til at de skolene som er omfattet
av ordningen, kan legge bedre til rette for at toppidrettsutøvere
kan kombinere trening med videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er kjent med at slik godkjenning foreligger bl.a.
for Haugesund Toppidrettsgymnas. På denne bakgrunn gikk disse partier inn
for å øke kap. 228 post 79 toppidrett bør økes med inntil 2 mill.
kroner i sine alternative budsjett.
Det foreslås en bevilgning på kr 23 528 000
til Vea – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører.
Komiteen viser til at målsettingen
til skoler er å utdanne kompetente yrkesutøvere i den aktuelle bransjen.
Fagskolen her har tre hovedretninger, blomsterdekoratør, gartner-
og anleggsgartnerfaglige utdanningsprogram, og har seks NOKUT-godkjente fagskoletilbud.
Vea ønsker å fortsette arbeidet med å utvikle en god fagskoleutdanning
på dette området og øke antallet på studenter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere videregående skoler tilbyr eller ønsker å tilby fagopplæring
innen gartner og blomsterdekoratørfaget. Disse medlemmer mener
derfor det kan stilles spørsmål ved berettigelsen av en egen statlig
skole som skal drive denne typen opplæring. Disse medlemmer vil
derfor at Statens gartner- og blomsterdekoratørskole skal legges
ned. Disse medlemmer mener det er godt grunnlag for
at fylkeskommunen kan overta driften av skolen etter nærmere bestemmelser
og avtale med departementet. Disse medlemmer mener
det må sørges for at elevene ved skolen kan fullføre påbegynt utdanning
frem til fagbrev.
Det foreslås en bevilgning på kr 687 147 000
til Statped som nå er en virksomhet under Utdanningsdirektoratet,
samt enkelte råd og prosjekter knyttet til spesialpedagogikk. Forslaget
omfatter 10 mill. kroner til den videre omorganiseringen av Statped
og til en kompetansestrategi for de ansatte i PP-tjenesten, jf.
Innst. 50 S (2011–2012).
Bevilgningen under kapitlet er regulert som
følge av at Briskeby og Signo nå er godkjent som private skoler
for funksjonshemmede og overført til kap. 228 og kap. 227. Skolenes
arbeid som kompetansesentre og veiledere for kommuner og fylkeskommuner godtgjøres
fortsatt under kap. 230, og tilhørende pensjonskostnader er lagt
inn her.
Komiteen viser til
at Statped er et nettverk av spesialpedagogiske sentre under Utdanningsdirektoratet.
Bevilgningene skal blant annet sørge for videre drift av Statpeds
tolv statlige kompetansesentre og kjøp av tjenester fra to private
institutter. Komiteen mener Statpeds arbeid som tjenesteyter
av spesialpedagogiske tjenester og kunnskaps- og kompetansespredning
er viktig og må opprettholdes.
Videre peker komiteen på oppfølgingen
av NOU 2009:18 Rett til læring, hvor virksomheten skal omorganiseres
for å bli et felles nasjonalt støttesystem med lik kvalitet over
hele landet. Fra 1. januar 2013 skal de organiseres med en sentral
ledelse og fire flerfaglige regionssenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det
er lagt vekt på at denne omorganiseringen skal fungere. Det bekymrer
derfor at bevilgningene til denne posten er redusert, og disse
medlemmer forventer at økte utgifter knyttet til omorganiseringen
ivaretas på en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at de midler regjeringen har bevilget til Statped, gir en realnedgang
i bevilgningene. Beregninger etter elementer som husleieutgifter,
pris- og lønnsvekstjustering mv. viser nesten en hel prosent ekstra
i forverring. Disse medlemmer mener arbeidet Statped gjør
er av avgjørende betydning og er opptatt av at de får de nødvendige
midler til å følge opp arbeidet. Fra og med 1. januar neste år omorganiseres
Statped, og det er etter disse medlemmers mening
urealistisk av regjeringen å ikke ta høyde for økte kostnader knyttet
til dette. Således ser en at de reelle midlene Statped får nyttiggjøre
seg til neste år er desto mindre. Disse medlemmer er
redd for at dette skal gå utover det viktige arbeidet Statped gjør,
og kunne gå utover de elevene som er avhengig av deres tilbud og
tjenester. Disse medlemmer mener ekstrakostnadene
knyttet til omorganiseringen må tas høyde for og ikke tas fra potten
som skal brukes til de tjenester Statped skal yte, noe som vil gå
ut over elevene.
Programkategori 07.50 Voksenopplæring m.m. omfatter
deltakelse i EUs program for livslang læring 2007–2013, tilskuddsordninger
for folkehøyskoler, studieforbund, fjernundervisnings- og voksenopplæringsorganisasjoner,
samt drift av Vox – Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet og
tilskudd til ulike freds- og menneskerettssentre. Program for basiskompetanse
i arbeidslivet (BKA) skal bidra til å styrke grunnleggende ferdigheter
blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere. I forbindelse med Ny
GIV-satsingen vil departementet legge bedre til rette for at voksne
kan ta videregående opplæring.
Det foreslås en bevilgning på kr 242 402 000
under dette kapitlet. Økningen følger av økt kontingent til EUs
livslang læring-program LLP, som omfatter programmene Comenius (tverrgående samarbeid), Erasmus (høyere utdanning), Leonardo da Vinci (fag- og yrkesopplæring)
og Grundtvig (voksenlæring).
Komiteen viser til
at Norge gjennom EØS-avtalen deltar i EUs program for livslang læring
og at EUs program for livslang læring (LLP) skal bidra til økt utveksling,
samarbeid og mobilitet mellom utdanningssystemene i Europa. Programmet
består av fire sektorprogrammer; Comenius for barnehage, grunnskole
og videregående, samt lærerutdanning; Erasmus for samarbeid mellom
høyere utdanningsinstitusjoner; Grundtvig for voksenopplæring og
Leonardo da Vinci for yrkesopplæring og yrkespraksis, samt samarbeid
mellom utdanningssektoren og næringslivet.
Komiteen ser det som gledelig
at nærmere 21 000 studenter har vært på utveksling gjennom Erasmus,
og norske læresteder har mottatt over 25 000 studenter. Videre har
over 12 500 elever deltatt i skolesamarbeid gjennom Comenius-programmet. Komiteen merker
seg allikevel at det har vært en negativ utvikling i deltakelsen
på enkelte av programmene og imøteser et sterkere fokus på å få
økt deltakelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er av stor betydning at institusjoner, elever, studenter og ansatte
tilegner seg internasjonal språkkompetanse og kulturforståelse.
Dette er kunnskap som arbeidslivet har stort behov for i et globalisert
marked. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten
av at ordningen gjøres godt kjent for aktuelle brukere.
Det foreslås en bevilgning på kr 718 206 000
under dette kapitlet. Økningen har bakgrunn i økt elevtall på langkursene.
Komiteen ser folkehøyskolene
som et godt supplement til å fremme allmenndanning og folkeopplysning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter de prioriteringer og deler i stor grad de vurderinger departementet har
lagt til grunn for folkehøyskolene.
Flertallet er svært fornøyd med
at regjeringen i dette budsjettet bevilger 10 mill. ekstra til folkehøyskolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til at
flere av folkehøyskolene ønsker å satse på undervisningsopplegg for
frafallselever. Disse medlemmer registrerer at det
i 2011 ble arrangert sommerkurs ved 5 folkehøyskoler for unge elever,
og at dette i 2012 er økt til 18 skoler. I tillegg utføres det pilotprosjekt
med undervisning på langkursene for elever som mangler studiekompetanse.
Folkehøyskolene melder om at 1/3 av alle elevene på langkurs mangler
studiekompetanse.
Disse medlemmer registrerer at
skoleslaget har endret innhold i sitt tilbud til elevene og at de
gjør en viktig jobb for elever som mangler studiekompetanse. Disse
medlemmer registrerer også at folkehøyskolene ikke har fått
en økning etter antall elever.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre mener folkehøyskolene er en viktig
del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten,
skape nysgjerrighet på nye områder og lære studentene mye om menneskelige
relasjoner. Disse medlemmer vil videre påpeke at
folkehøyskolene gjør en svært viktig innsats i å få elever som av
ulike grunner har droppet ut av videregående opplæring, tilbake
til skolen etter et år på folkehøyskole.
Disse medlemmer viser til at
det flere steder i landet, blant annet Kristiansand og Tustna, jobbes
for å opprette folkehøyskoler, og mener det må være et mål å opprette
flere skoler. Disse medlemmer har merket seg at Folkehøgskolerådet
har prioritert Kristiansand folkehøgskole som nr. 1. Disse
medlemmer mener det er viktig at det gis forutsigbarhet
gjennom konkrete svar til de som søker om støtte til drift av nye
folkehøyskoler, og at det settes av tilstrekkelige midler til drift
av disse skolene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått
å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 4 mill. kroner for å
opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand.
Det foreslås en bevilgning på kr 219 951 000
under dette kapitlet, jf. også flytting av midler fra kap. 258.
Kapitlet omfatter studieforbund, nettskolene, Studiesenteret Finnsnes
og voksenopplæringsorganisasjoner.
Komiteen registrerer
at det ser ut til å være en økning i deltakelse på både kortere
og lengre kurs innenfor voksenopplæringen og vil fremholde dette som
positivt, da voksenopplæring er viktig for å understøtte både demokratiske
og utdanningspolitiske mål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter de vurderingene og prioriteringene som departementet har
lagt til grunn for voksenopplæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil prioritere kompetansegivende utdanningstilbud
og viser til at bare en viss andel av kurstilbudene er av relevant
kompetansegivende karakter. Disse medlemmer mener
at tilskuddsordningen bør endres slik at tilbudet konsentreres om
relevant kompetansegivende kursvirksomhet med vekt på grunnleggende
ferdigheter, videregående og høyere utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at voksenopplæring knyttet til å mestre funksjonshemning eller kronisk sykdom,
samt kurs spesielt rettet mot pensjonister, ivaretas på dette kapittel. Disse
medlemmer viser til sitt alternative budsjett der tilskudd
til studieforbund over post 70 er redusert med 20 mill. kroner, jf.
merknad nedenfor, og post 71 økt med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
blant annet til sin merknad under kap. 257 og at Høyre i sitt alternative
budsjett foreslo å styrke tiltak for etterutdanning av voksne i
arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er svært
viktig med en målrettet og treffsikker aktivitet rettet mot voksne som
trenger et godt grunnlag for videre arbeid og utdanning og har foreslått
å finansiere dette gjennom en reduksjon av posten for studieforbund
med 25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre legger et bredt kunnskapssyn til grunn. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen har uttrykt ønske om
«å videreutvikle de uformelle arenaene for læring», men likevel i
realiteten reduserer tilskuddet til studieforbundene. Disse
medlemmer mener studieforbundene er en viktig representant
for samfunnets uformelle læringsarenaer, og at det er viktig å sikre
studieforbundene gode og forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer viser
til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar
med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og
målgrupper med spesielle behov. Disse medlemmer mener
studieforbundene driver et uvurderlig arbeid når det gjelder bl.a.
demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og
mangfold.
Disse medlemmer viser til disse
partiers alternative budsjetter for 2013 hvor det foreslås å øke tilskuddene
til studieforbundene over post 70 med 5 mill. kroner, noe som er
nødvendig for å opprettholde aktiviteten i året som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nettskoler
har voksne som sin målgruppe og har lang erfaring i å nå ut til voksne
over hele landet. Nettskolene tilbyr høyere utdanning i samarbeid
med høyskoler og universiteter. Det er høyskolene og universitetene
som har det faglige ansvaret. Disse er også ansvarlige for gjennomføring
av eksamen. Videre må det nevnes at nettskolene er profesjonelle
når det gjelder pedagogisk bruk av Internett.
Disse medlemmer viser til at
nettstudier kan kombineres med fysiske eller nettbaserte samlinger.
I mange tilfeller oppnår nettstudenter like gode, og ofte bedre,
resultater enn ordinære studenter. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke studieforbundene på generelt grunnlag, og
videre i forbindelse med livslang læring og for å bedre samarbeidet
mellom nettskolene, universiteter og høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det ble foreslått
å bevilge 10 mill. kroner til fjernundervisning, slik at nettskolene
i samarbeid med andre aktører innen voksenutdanningen kan utarbeide
en felles nasjonal strategi som vil gi fleksibilitet og en helhetlig
politikk for voksnes læring innen alle utdanningsnivåer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under kap. 260 vedrørende nettbasert utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at utdanningstilbudet gjennom
nettskoler er under stadig utvikling, og at stadig flere tar sin
utdanning gjennom et slikt tilbud. Disse medlemmer vil
derfor påpeke viktigheten av at regelverk og finansieringsordninger
må tilpasses både leverandører og brukere av nettskoler. Disse
medlemmer vil spesielt peke på at studiefinansiering må
kunne tildeles studenter ved studiestart uavhengig av når på året
det skjer.
Komiteen viser til at det er
etablert ulike former av studiesentre som fungerer som nettverk
og tilretteleggere av infrastruktur for desentraliserte studier
fra flere høyskoler.
Komiteen ber departementet komme
tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2014 med en vurdering
av bevilgningen over posten som en generell tilskuddsordning i tråd
med økonomiregelverket og statsstøtteregelverket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å øke kap. 254 post 72 med 2,0 mill. kroner til i alt 6,128
mill. kroner. Posten fordeles med 4,128 mill. kroner til Studiesenteret
Finnsnes som foreslått og 2,0 mill. kroner til studiesenteret.no.
Flertallet viser til reduksjon
av kap. 281 post 1 med 2,0 mill. kroner i den forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at «studiesentermodellen»
slik den er forvaltet av studiesenteret.no, må sies å være i ferd
med å bli en suksess for effektiv desentralisert utdanning. Skal
kompetanseutfordringene utenfor de mest urbane deler av landet løses,
må større deler av befolkningen enn 18- og 19-åringene mobiliseres
til høyere utdanning. For å klare å mobilisere etablerte familiefolk
må studietilbud som innebærer å ta hele eller store deler av utdanningen
nært hjemstedet etableres. For denne jobben er den modellen studiesenteret.no
legger opp til svært effektiv. Studiesenteret tilbyr ikke selv høyere
utdanning, men legger infrastruktur til rette for at en rekke universiteter
og høyskoler kan tilby høyere utdanning utenfor egne campuser uten
å selv måtte bruke ressurser på etablering av desentralisert infrastruktur. Disse medlemmer er
kjent med at mange av de fysiske sentrene er etablert i offentlig
eid infrastruktur, og mener dette er god ressursutnyttelse. Disse
medlemmer forutsetter at studiesenterets arbeid med å styrke
tilbudet av høyere utdanning videreføres i lys av utdanningsinstitusjonenes
arbeid med en samfunnskontrakt, som skal være en konkretisering
av den rolle norsk høyere utdanning skal spille som kompetanseleverandør.
Disse medlemmer forutsetter også
at studiesenterets utdanningsportefølje innen fleksible og desentraliserte
studier videreutvikles og forsterkes for å gi forutsigbarhet i dekningen
av kompetansebehovene i regionens næringsliv og offentlig forvaltning. Disse
medlemmer vil understreke at internettbasert utdanning er
et verdensomspennende fenomen med globale tilbydere. Derfor ønsker
ikke disse medlemmer at studiesentre i de forskjellige
regionene skal måtte hente sine utdanningstilbud fra en eller flere
konkrete utdanningsinstitusjoner, men at studiesentrene må få tilby
de utdanninger de selv ønsker fra hvor som helst i Norge og i verden,
og at et fremtidig finansieringssystem må ta høyde for dette.
Det foreslås en bevilgning på kr 67 856 000
under dette kapitlet. Tilskuddene til stiftelsene forvaltes av Vox,
nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Unntaket er tilskuddet
til Det europeiske Wergelandsenteret som får støtte direkte fra
departementet.
Komiteen viser til det betydelige
engasjementet for menneskerettigheter Raftostiftelsen klarer å skape
særlig når det gjelder barn og unge. Komiteen imøteser
en tett dialog mellom Raftostiftelsen og departementet med sikte
på å skape stabile rammebetingelser for kjernevirksomheten til stiftelsen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til den sterke posisjon Raftostiftelsen
har på menneskerettighetsområdet gjennom tilknytningen til Raftoprisen,
og at stiftelsen dermed kan formidle undervisning som er aktuell
og levende. Disse medlemmer viser til at Raftostiftelsen
etter åpning av nye lokaler for undervisning har nær seksdoblet
antall elever som får slikt tilbud, og derfor har behov for større
midler til faste undervisningsstillinger. Disse medlemmer ber
regjeringen legge til rette for at tilskuddet til Raftostiftelsen
kan økes i tråd med dette i kommende budsjetter.
Komiteen mener det er viktig
å satse på historieformidling, menneskerettigheter og fredsbygging og
vil peke på at Stiftelsen Narviksenteret er et godt tiltak i så
måte. Komiteen peker på betydningen av å styrke forskningskapasiteten
ved senteret. Senteret ble bevilget et engangstilskudd til dette
formålet i 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår nå å videreføre dette tilskuddet på 0,3 mill. kroner til
Narviksenteret over kap. 281 post 70, på permanent basis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at freds-
og dokumentasjonssentrene er veldig ulikt finansiert. Et av sentrene
som mottar en lav bevilgning, er Narviksenteret. Disse medlemmer viser
til at Narviksenteret pr. i dag har bare tre og et halvt årsverk
knyttet til historieformidling, forskning og menneskerettigheter.
Mens søndre og midtre del av landet har etablert minneinstitusjoner,
har Nord-Norge ennå ikke fått sitt dokumentasjonssenter for landsdelens
krigs- og fangehistorie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at norsk krigserindringshistorie har vært preget av det politiske
flertallet som har styrt landet i mesteparten av etterkrigstiden.
I deres bilde passet minnet om general Fleischer som advarte mot
nedrustning i hele mellomkrigstiden dårlig inn. Dette forhold har
ikke bare rammet Fleischer selv, men hele den nordnorske krigsinnsatsen.
Denne tiden burde nå være forbi, og nordnorsk krigshistorie, herunder
general Fleischer, 6. divisjon og de mange russiske krigsfangene
i Nord-Norge, bør nå få sin rettmessige plass i norsk moderne krigserindringshistorie.
Narviksenteret kan spille en sentral rolle for å rette opp den urett
som i norsk krigserindring er begått mot de offiserer og mannskap
som sloss i Narvik i 1940 og mot de mange krigsfanger, særlig russere, som
ikke overlevde tysk krigsfangenskap i Nord-Norge.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 2 mill. kroner
utover regjeringens forslag på post 74 til Narviksenteret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stiftelsen
Arkivet ble etablert i 1998 og er et senter for fredsarbeid, menneskeverd
og samfunnsforståelse som huser flere organisasjoner. I tillegg
er det bevart en Gestapo-kjeller slik den var under okkupasjonen.
Den fungerer som et formidlingssenter og viser historien fra andre
verdenskrig. Arkivet har mange besøkende og får på den måten gitt
viktig historisk refleksjon og historieformidling mellom generasjoner. Disse
medlemmer erkjenner at generasjonene av personer med egen
erfaring fra krigsokkupasjonen i Norge 1940–1945 tynnes ut. Dette
stiller nasjonale myndigheter og etterkommende generasjoner overfor
et vesentlig ansvar for at kommende generasjoner får mulighet til
å bli kjent med denne viktige del av Norges historie.
Disse medlemmer viser til at
Stiftelsen Arkivet i 2011 fikk i oppdrag å formidle de norske krigsseilernes
historie både om bord på den restaurerte båten D/S Hestmanden og
nasjonalt. I tillegg til krigsårene 1939–1945 regnes både opptakten
til krigen og ikke minst tiden etter 1945 som en del av formidlingsoppgaven.
Disse medlemmer viser videre
til at nettstedet neveragain.no ble lagt ned 3. juli 2009 på grunn av
regjeringens manglende bevilgninger. Disse medlemmer mener
regjeringen på den måten ikke erkjenner et statlig ansvar for opprettholdelse
av Norges eneste kanal for publisering av rettighetsbeskyttet film
på nett til gratis bruk i historieformidling. Disse medlemmer mener
at arbeidet med å ivareta og tilgjengeliggjøre historien for å hindre
gjentagelse er en viktig oppgave for vår nasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin merknad i Innst. 22 S (2011–2012) om at «det fra ulikt hold
stilles spørsmål ved om andre verdenskrig generelt og krigsseilernes
innsats spesielt er tilstrekkelig belyst og vektlagt i læreplaner,
pensum og undervisning». I debatten i Stortinget 11. november 2011
ble det viktige og gode arbeidet som Stiftelsen Arkivet står for,
trukket frem og brukt som eksempel på godt materiell for å belyse
krigsseilernes historie til elever i ungdomsskolen. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst.
22 S (2011–2012) om å utarbeide undervisningsmateriell om norske
krigsseileres innsats under andre verdenskrig. Med bakgrunn i den
store enighet som kom frem i debatten om hvor viktig det er at historien
blir kjent blant ungdomsskoleelever, viser disse medlemmer til
Fremskrittspartiets alternative budsjett der det ble foreslått 1,5
mill. kroner til Stiftelsen Arkivet til utarbeidelse av skolemateriell
om krigsseilerne.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått
å bevilge 2 mill. kroner til Stiftelsen Arkivet.
Komiteens medlem fra Venstre er kjent
med behovet for et styrket driftstilskudd for Stiftelsen Arkivet,
og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått
å øke bevilgningen over dette kapitlet med 3,4 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 65 346 000
under dette kapitlet, jf. nedjustert inntektskrav under kap. 3256
som følge av at læringsmateriell mv. blir gjort gratis tilgjengelig
digitalt.
Vox er et kompetansepolitisk fagorgan under Kunnskapsdepartementet,
med særlig vekt på opplæring i grunnleggende ferdigheter og voksnes
læring, et helhetlig system for vurdering av realkompetanse og god
karriereveiledning. Vox har forvaltningsansvar for ulike tilskuddsordninger
innenfor programkategorien.
For andre departementer har Vox ansvar for de faglige
sidene ved opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,
samt forvaltningsansvar for prosjektmidler for reduksjon av ufrivillig deltid.
Komiteen anerkjenner den viktige
oppgaven Vox har med å øke deltakinga blant voksne i samfunns- og
arbeidsliv gjennom å heve kompetansenivået hos voksne. Komiteen ser
også at Vox har en nøkkelrolle som sekretariat for Fagskolerådet,
og mener det er positivt at det har vært jobbet med å opprette en
studentorganisasjon for fagskolene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter ellers de vurderingene
som departementet har lagt til grunn for prioriteringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
stor vekt på betydningen av voksenopplæring og livslang læring,
og vil derfor at det skal utarbeides en helhetlig plan for voksenopplæring
som tydelig viser hvilke tilbud som finnes, hvor de finnes og hvilke
kriterier som ligger til grunn for inntak på aktuelle opplæringer.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der tilskuddet på kap. 254 post 71 økes
med 10 mill. kroner for å utarbeide en helhetlig plan for voksenopplæring
i samarbeid med statlige organer og andre voksenopplæringsaktører. Disse
medlemmer anser Vox, som nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
med særlig vekt på voksnes læring, som en viktig aktør i dette arbeidet.
Det foreslås en overførbar bevilgning på kr 91 888 000
i tilskudd til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).
Det er et prioritert mål at opplæringen skal nå voksne med svake
grunnleggende ferdigheter. De særskilte driftsmidlene går til å
utvikle kvaliteten med sikte på at flere voksne, og ulike bransjer
og grupper av arbeidstakere, kan delta i programmet.
Komiteen viser til
at det hvert år siden starten av programmet har vært en stor økning
i antall søknader. Det store antallet kvalifiserte søknader som
de siste årene ikke har fått tilskudd viser at det fortsatt er et
stort behov for tilbudet. Komiteen viser også til at
programmet ble evaluert i 2011, og at evalueringen viser at deltakerne
i programmet etter deltakerbedriftenes mening gjør en bedre arbeidsinnsats
og viser større trygghet i hverdagen etter fullført kurs. Det er et
tankekors at deltakerne selv ikke synes å ha samme positive respons
på resultatene, og komiteen er derfor positiv til
at deler av tilskuddet benyttes til å løfte kompetansen til de som
underviser på kursene. Komiteen merker seg videre
at 60 pst. av bedriftene sier de ikke ville gjennomført opplæringen
dersom de ikke hatt fått tilskudd gjennom programmet. Dette understreker
viktigheten av programmet.
Komiteen peker på at det er viktig
å fortsette arbeidet med å få på plass gode modeller for samarbeid
mellom Nav, fylkeskommuner, næringslivets organisasjoner og enkeltbedrifter,
et samarbeid som må gjøre tilbudet tilgjengelig for flere arbeidssøkere og
nye grupper ansatte med lav eller manglende utdanning i lesing,
skriving, regning og IKT.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er bekymringsfullt at et stort antall voksne fortsatt har problemer
knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter.
Disse medlemmer vil vise til
de meget positive erfaringene med programmet Basiskompetanse i arbeidslivet.
Programmet er et viktig tilbud til voksne for å utvikle nødvendige
grunnleggende ferdigheter og styrke tilknytningen til arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
stadig flere arbeidsplasser i dag krever utdanning utover grunnskole.
Det å kunne lese og skrive er av stor betydning både for å kunne
ta del i arbeidslivet og for å fungere godt i privatlivet. Disse
medlemmer vil også vise til at dersom en ikke har basiskompetansen
inne så er det nesten ikke mulig å ta en videreutdanning. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2013, der post 70 ble økt med 20 mill. kroner slik at flere
av de kvalifiserte søknadene kan gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at et stort antall voksne fortsatt har problemer knyttet til
sviktende lese- og skriveferdigheter, noe som gjør det vanskelig
for mange av dem å mestre arbeidsoppgaver og hverdagsliv. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig at virksomheter som tar
initiativ for å involvere sine ansatte i BKA-programmet, har en
reell mulighet for å få tilskudd.
Disse medlemmer viser til at
Høyre på denne bakgrunn i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningene
til BKA-programmet med 25 mill. kroner slik at flere søknader kan
imøtekommes.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at svake leseferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting
fra arbeidslivet etter alder og helse. 430 000 voksne i Norge mangler grunnleggende
ferdigheter i lesing og tallforståelse. En av fem arbeidstakere
behersker ikke data. Dette medlem har merket seg
at mange gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)
får opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og data. Dette
medlem ser dette som et viktig tiltak og viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å styrke
bevilgningen til dette med 20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det er stor pågang fra virksomheter om støtte via BKA. Samtidig
er det bekymringsfullt at et stort antall voksne fortsatt har problemer
knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter. Dette fører ofte
til problemer med å mestre jobb og hverdagsliv. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det – på bakgrunn av
de positive erfaringene med programmet og de mange kvalifiserte
søknadene – ble foreslått en ytterligere styrking av bevilgningene
til BKA-programmet med 15 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 52 968 000
under dette kapitlet til tiltak og dokumentasjon på området livslang
læring, jf. også flytting av midler mellom dette kapitlet og kap.
254, kap. 281 og kap. 288.
For å øke kvaliteten i voksenopplæringen vil
regjeringen sette av 20 mill. kroner over fire år til å utvikle
tiltak som skal få fram mer etter- og videreutdanning blant lærere
i voksenopplæringen. Rammebevilgningen til Utdanning2020 økes. Evalueringen av
forsøk med utprøving av nye modeller for videregående opplæring
vil bli fulgt opp i 2013. Det arbeides videre med å utvikle statistikk
på feltet voksenopplæring.
Komiteen viser til
at mennesker er Norges viktigste ressurs. I Statistisk sentralbyrås
framskriving av kunnskapsbehovet i arbeidslivet kommer det frem
at behovet for ufaglært arbeidskraft vil bli kraftig redusert i
fremtiden. I 2011 hadde halvparten av de som var arbeidsløse ikke
fullført videregående opplæring. I tillegg endres innholdet i etablerte
yrker, og stadig utvikling av nye arbeidsmetoder krever at mange
må tilegne seg ny kompetanse. Verden er i stadig utvikling, og livslang
læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innen alle
utdanningsnivåer og de fleste typer yrker.
Komiteen mener det er viktig
at endringer av politikk på området er fundert i analyser og forskning,
og mener det er viktig å få frem statistikk, dokumentasjon og utredninger
som viser dagens og fremtidens kompetansebehov.
Komiteen mener at kompetente
lærere og godt utarbeidet innhold i voksenopplæringen er av vesentlig
betydning for å gi best mulig utbytte til deltakerne. Komiteen er
derfor positiv til at utviklingsarbeid og kompetanseheving for lærerne
innen voksenopplæring blir prioritert.
Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, konstaterer
at det er stort behov for fagarbeidere innen helse- og omsorgssektoren. Komiteen viser til
forsøket med ufaglært arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren og
har forventninger til at dette vil gi flere fagarbeidere til sektoren. Komiteen ser
derfor frem til at forsøket blir gjort til et nasjonalt permanent
tilbud.
Komiteen har store forventninger
til samarbeidet mellom Vox og Nav, som har til hensikt å gjøre ansatte
i Nav bedre rustet til å kartlegge brukernes behov for grunnleggende
ferdigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke viktigheten av at det skal tilbys et helhetlig og godt
tilbud som ivaretar voksnes behov for livslang læring uansett hvor
en bor i landet. Disse medlemmer registrerer at flere av
utdanningstilbyderne påpeker at dagens utdanningstilbud innen voksenutdanning
er uoversiktlig og at ansvaret for dette er veldig fragmentert.
For å legge forholdene best mulig til rette
for et helhetlig tilbud innen voksenopplæring viser disse medlemmer til
at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett bevilget
2 mill. kroner på post 21 for å utarbeide en helhetlig plan for
voksenopplæring/livslang læring i samarbeid med andre aktuelle aktører.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for
utarbeidelse av en nasjonal strategi for en helhetlig og fleksibel
politikk for voksnes læring på alle utdanningsnivåer.»
Regjeringen foreslår en bevilgning på 114,7
mill. kroner i 2013 til opptak av nye kull for ca. 1 000 nye studieplasser
opprettet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.
Videre foreslås 178,9 mill. kroner til opptak av nye kull for studieplasser
opprettet i forbindelse med budsjettene for 2009 og 2011. Samlet
gir dette ca. 3 250 flere studieplasser i 2013 og totalt over 22 000
flere plasser i 2017.
Den resultatbaserte uttellingen til universiteter og
høyskoler øker med ca. 260 mill. kroner i 2013. Økt studenttall
drar opp antall avlagte studiepoeng.
Regjeringen er opptatt av god kvalitet i høyere utdanning
og foreslår 70 mill. kroner til ulike tiltak som kan bidra til dette.
Tre nye sentre for fremragende utdanning foreslås opprettet. Tilsynet
gjennom Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) foreslås
styrket.
Teknologi- og ingeniørmiljøene ved universiteter
og høyskoler foreslås styrket med ca. 27 mill. kroner til engangsinvesteringer
i vitenskapelig utstyr.
Bevilgningen til nasjonale og regionale SAK-prosesser
videreføres med 50 mill. kroner. Bevilgningen til Prosjektet «eCampus»
økes for å sikre tilgang til fleksibel og desentralisert utdanning
i universitets- og høyskolesektoren.
Regjeringen gir ellers i proposisjonen en overordnet
tilstandsvurdering for hvert av de fem sektormålene for universiteter
og høyskoler. Disse dreier seg om at de skal holde høy internasjonal
kvalitet og om deres samfunnsrolle. Tilsvarende rapport er gitt for
fagskoleutdanningen. Det vises til omtalen under programkategoriens
innledning.
Når det gjelder bygg, foreslår regjeringen 18,5 mill.
kroner i startbevilgning til rehabilitering av Urbygningen ved Universitetet
for miljø- og biovitenskap, vesentlig for utdanningsformål. Samlet
kostnadsramme er 368,6 mill. kroner. Videre foreslås 940 mill. kroner
til videreføring av seks igangsatte byggeprosjekter i universitets-
og høyskolesektoren, samt 147,5 mill. kroner til utstyr og inventar
for tre av disse (Bergen, Tromsø og Oslo). Til å sikre vikingsamlingene
i Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo foreslås en bevilgning
på 30 mill. kroner over tre år.
Hva angår forskning, vises til nærmere omtale nedenfor
under punkt 5 (forskning i hele statsbudsjettet, forskning under
Kunnskapsdepartementet og deretter forskningskapitler under ytterligere
tre fagdepartementer).
Komiteen vil vise til debatten
om overdriven bruk av mellombels tilsetting innan høgare utdanning.
Sidan det synest å vere lite endring i stoda, vil komiteen vise
til tilrådinga frå Rindalutvalet. Dette partssamansette utvalet
hadde klare tilrådingar til kva både departementet og institusjonane
burde gjere med problemet.
Dei siste tilbakemeldingane viser at i sektoren ligg
fortsatt nivået på rundt 20 pst. Komiteen vil understreke
at dette er uakseptabelt høgt og forventar at institusjonane tek
dei tydelege politiske signala om dette.
Det foreslås en bevilgning på kr 27 538 941 000 under
dette kapitlet.
Komiteen vil peike
på dei omforeinte måla for den høgare utdanningssektoren om at universitet
og høgskular i tråd med sin eigenart skal utføre forsking, kunstnarleg
og fagleg utviklingsarbeid og gi utdanning av høg internasjonal
kvalitet.
Universitet og høgskular skal vere tydelege
samfunnsaktørar og medverke til internasjonal, nasjonal og regional
utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping.
Universitet og høgskular skal ha effektiv forvaltning
av verksemda, kompetansen og ressursane i samsvar med samfunnsrolla
si.
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Universitetet
i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet
i Tromsø skal byggje opp, drive og halde ved like museum med vitskaplege
samlingar og utstillingar for publikum.
Komiteen vil vise til NIFU si
evaluering av norsk forskarutdanning som slår fast at utdanninga held
høg kvalitet. Finansieringa og organiseringa er god, og utdanninga
gir kandidatane gode moglegheiter for karriere. Evalueringa viser
vidare at omfanget av utdanninga er dobla på under ti år utan merkbart fall
i kvaliteten.
Komiteen vil likevel peike på
at det bør opprettast nye rekrutteringsstillingar, stipendiatar/post.doc.,
knytte opp mot matematisk-naturvitskapelege og teknologiske fag.
Dette vil vere i tråd med regjeringa sine realfags- og
teknologistrategiar og passar godt med EU sine forskingsprioriteringar. Komiteen meiner
difor at dette vil kunne medverke til å styrke Norge sin posisjon
innanfor den EU-finansierte forskinga. Ei satsing på MNT-stipendiatar
vil såleis ha høg samfunnsrelevans.
Komiteen vil vidare peike på
behovet for ein auke i rekrutteringsstillingar knytte opp mot dei
breie profesjonsutdanningane, lærarutdanningane, helse- og sosialfagutdanningane
og ingeniørutdanningane.
Gode kandidatar i så måte vil vere mellom anna Universitetet
i Stavanger, Universitetet i Nordland og Universitetet i Agder.
Komiteen meiner det også vil
vere i tråd med intensjonen om auka forsking innan velferdsyrka som
vart signalisert i Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd.
Komiteen vil peike på at muskel-
og skjelettlidingar utgjer eit stort helseproblem og legg beslag på
store ressursar i alle deler av helsetenestene.
Komiteen meiner difor at det
er eit stort behov for auka kompetanse på førebygging, utredning
og behandling av desse lidingane. Ei norsk kiropraktorutdanning
vil leggje grunnlaget for eit kraftsenter innan ryggforsking og
føre til auka forskingsaktivitet på muskel- og skjelettlidingar.
Komiteen viser difor til Meld.
St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, og ser føre seg ei snarleg
etablering av ei norsk kiropraktorutdanning.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, meiner at det er føremålstenleg at i ny
målstruktur frå 2012 ligg ei vesentleg delegering frå departementet
til universitet og høgskular, ved at institusjonane sjølve skal
definere verksemdsmåla sine. Det gir dei større handlingsrom og
sjølvstendig ansvar for å tilpasse mål- og resultatstyringa betre
til eigenarten, strategiane og utfordringane for den einskilde institusjonen.
I tildelingsbreva til institusjonane har departementet sett betrakteleg
færre nasjonale styringsparameter, både for å auke handlingsrommet til
institusjonane og for å gi tydelegare politiske signal og retning
i den overordna styringa.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er nøgd med at regjeringa legg særskild vekt på og prioriterer auka
kapasitet i høgre utdanning, særskilt i profesjonsfaga, auka forskingsinnsats
i realfag, teknologifag og profesjonsfag, og auka samarbeid, arbeidsdeling
og konsentrasjon i sektoren.
Fleirtaletviser
elles til dei vurderingane og prioriteringane som ligg i budsjettframlegget
for universiteta og høgskulane.
Fleirtalet registrerer at det
politisk har vore signalisert overfor universitets- og høgskolesektoren at
det er ønskjeleg med betre tilbud av Y-vegar, men at tilbodet fortsett
er avgrensa. Fleirtalet merkar seg at regjeringa
no vil stimulere til Y-vegar innanfor helse- og sosialfag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener vi må satse
på kunnskap, utdanning og forskning. Disse medlemmer mener
det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine
budsjetter systematisk har nedprioritert universitets- og høyskolesektoren.
For sektoren er det spesielt provoserende at dette har skjedd i
en tid hvor det har vært en eventyrlig vekst i norsk økonomi, noe
som har medført at regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk
handlingsrom.
Disse medlemmer viser til at
det de senere år er opprettet en rekke nye studieplasser. Disse medlemmer mener
det at flere tar høyere utdanning er positivt så lenge kvaliteten
på utdanningen er god. Disse medlemmer mener imidlertid
det er behov for sterkere ambisjoner rundt temaet kvalitet i utdanningen
parallelt med opptrappingen av flere studieplasser. Disse
medlemmer mener det er avgjørende å styrke undervisningsdelen
av sektoren gjennom økt grunnbevilgning. Vi trenger å styrke fagmiljøene,
øke veiledningen gjennom studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving
til de vitenskapelig ansatte, samt sikre relevant praksis. Disse
medlemmer mener et viktig tiltak for å øke kvaliteten på
høyere utdanning er større fokus på veiledning gjennom hele studiet.
God veiledning hjelper den enkelte student til å utvikle seg faglig,
og til å mestre og å fullføre studiet, samtidig som det forebygger
at studentene blir forsinket i studiene. Disse medlemmer mener
videre at god praksis og samarbeid med arbeidslivet øker relevansen
i utdanningen, noe som er en viktig kvalitetsindikator. Dette er
spesielt viktig i de korte profesjonsutdanningene. Praksis gjennom samarbeid
med arbeidslivet kan også bidra til å styrke bachelorgraden.
Disse medlemmer er enig med regjeringen i
at universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal
kvalitet.
Disse medlemmer har merket seg
at ungdomskullene vokser, samtidig som studietilbøyeligheten går
opp. Samtidig har arbeidsmarkedet stort behov for flere arbeidstakere
med relevant høyere utdanning, særlig innen real- og teknologifag
og helsefag. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
legger opp til å videreføre økningen i studieplasstildelingen fra
inneværende år. Men disse medlemmer mener dette ikke
vil være tilstrekkelig i forhold til den forventete økningen i årskullene og
sammenfallende økt studietilbøyelighet.
Disse medlemmer merker seg at
budsjettforslaget heller ikke denne gangen legger opp til et løft
for finansieringen av de teknologiske utdanningene. Disse
medlemmer mener at en nødvendig kvalitetsheving av de teknologiske
utdanningene av kortere varighet enn masternivå, er avhengig av
bedre finansiering.
Disse medlemmer har også merket
seg at norske universiteters plassering på internasjonale rankinger
tilsynelatende har en negativ trend og at ingen norske universiteter
lenger er på topp 200 på Times Higher Educations rangering av verdens
beste høyere utdanningsinstitusjoner. Fall i studiekvalitet sammenlignet
med de institusjonene vi burde konkurrert med, synes å forklare
mye av den relative tilbakegangen. Disse medlemmer mener
videre det er behov for sterkere ambisjoner rundt temaet kvalitet
i utdanningen parallelt med opptrappingen av flere studieplasser. Disse
medlemmer mener det er avgjørende å styrke undervisningsdelen
av sektoren gjennom økt grunnbevilgning. Disse medlemmer mener
videre at god praksis og samarbeid med arbeidslivet øker relevansen
i utdanningen, noe som er en viktig kvalitetsindikator.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at mange av landets sykepleierutdanninger har mer enn to primærsøkere
pr. studieplass og en gjennomføringsgrad på normert tid på over
90 pst. Samtidig vil landet i årene som kommer trenge langt flere
kompetente hender i omsorgssektoren. Likeledes viser disse
medlemmer til at det allerede mangler i størrelsesorden
12 000–18 000 kandidater innen teknologifagene. Å bare videreføre
antallet studieplasser innen teknologiutdanningene i 2013, er ikke
i nærheten av svaret på de kompetanseutfordringene norsk næringsliv
og forvaltning står overfor i årene som kommer. Disse medlemmer mener
det er svært gledelig at det norske arbeidslivet tilsynelatende
er attraktivt for personer fra andre land med teknologifaglig bakgrunn.
Det er allikevel betenkelig at norsk arbeidsliv gjøres avhengig
av denne kompetanseinnvandringen. Disse medlemmer frykter
at i en knallhard konkurranse om realfaglig og teknologisk kompetanse
i årene fremover, vil kommunene bli de største taperne i konkurransen
om arbeidskraften.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor post 50 ble foreslått bevilget med 170 mill.
kroner mer enn regjeringens forslag fordelt slik:
11,24 mill. kroner
til etablering av nye studieplasser:
Sivilingeniør
(master i teknologi): 40 plasser
Ingeniør (bachelor i teknologi): 125 plasser
Helsefag (bachelor): 150 plasser
Petroleumslogistikk: 15 plasser
78,76 mill. kroner til styrking av Resultatbasert omfordeling
(RBO)
70 mill. kroner til styrking av studiekvalitet
10 mill. kroner til forkurs ingeniør
Basert på antallet primærsøkere og fullføringsgrad
på normert tid på den enkelte institusjon ønsker disse medlemmer å
tildele de nye studieplassene finansiert over posten etter følgende
fordeling mellom institusjonene:
Ingeniørutdanninger: | |
| |
NTNU (Master) | 40 |
Universitetet i Stavanger | 30 |
Høgskolen i Sør-Trøndelag | 30 |
Universitetet i Agder | 25 |
Høgskolen i Bergen | 20 |
Høgskolen i Østfold | 10 |
Høgskolen i Ålesund | 10 |
| |
Petroleumslogistikk: | |
Høgskolen i Molde | 15 |
| |
Sykepleierutdanninger: | |
Høgskolen i Oslo og Akershus (heltid) | 25 |
Høgskolen i Oslo og Akershus (deltid) | 15 |
Universitetet i Nordland | 20 |
Diakonhjemmet høgskole | 20 |
Høgskolen i Buskerud | 20 |
Høgskolen i Gjøvik (heltid) | 15 |
Høgskolen i Molde | 15 |
Høgskolen i Sogn og Fjordane | 10 |
Høgskolen Stord/Haugesund | 10 |
Disse medlemmer viser til at
Norge i årene som kommer vil trenge langt flere kompetente hender
i omsorgssektoren. Videre viser disse medlemmer til
at det allerede mangler mellom 12 og 16 000 kandidater innen teknologifagene.
Den minimale økningen av studieplasser innen teknologiutdanningene
i 2012 og 2013 er ikke i nærheten av å løse de kompetanseutfordringene
norsk næringsliv og forvaltning står overfor i årene som kommer. Disse
medlemmer anser dette som svært alvorlig, og mener det nå
er på høy tid å få på plass en forpliktende og langsiktig opptrappingsplan
for studieplasser innenfor helsefag og ingeniørfag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det er svært viktig å øke studiekapasiteten
ved universiteter og høyskoler, men merker seg at regjeringen heller
ikke i budsjettforslaget for 2013 bevilger midler til nye studieplasser. Disse medlemmer mener
det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser
neste år all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-framskrivinger vet at
studenttallet vil øke dramatisk i årene som kommer. Videre har søkertallene
økt med 7 150 bare fra 2011 til 2012. Det er med andre ord helt
nødvendig å øke antallet studieplasser i 2013.
Dette tydeliggjør etter disse medlemmers mening
behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal
håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger
til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten
opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der Høyre totalt foreslo en styrking
av sektoren med 310 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti derfor foreslo i alternativt budsjett
å bruke 270 mill. kroner på å styrke grunnbevilgning til utdanningsinstitusjonene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn ble
foreslått å øke bevilgningene med 73 mill. kroner ut over regjeringens
forslag, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner, noe
som tilsvarer ytterligere 2 000 nye studieplasser fra og med høsten
2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre er enig med regjeringen i målet om
utdanning av høy internasjonal kvalitet, og mener det som et ledd
i dette arbeidet må satses målrettet for å etablere universitetsmiljøer
i verdenstoppen. Friske midler må derfor inn for å utvikle de beste
miljøene til å bli enda bedre.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått å tilføre
50 mill. kroner til dette over post 50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også vise til
at mens den resultatbaserte finansieringen av studieplasser baseres på
et fast beløp pr. avlagt studiepoeng, er den resultatbaserte finansieringen
av publiseringspoeng en lukket post. Det er gledelig at resultatbasert
finansiering har gjort at det publiseres mer ved norske høyskoler
og universiteter. Men disse medlemmer finner det
svært problematisk at belønningen pr. publiseringspoeng har gått
kraftig ned.
Disse medlemmer vil fremheve
betydningen av insentivbaserte systemer i forskningen, og vil styrke
satsingen på RBO (resultatbasert omfordeling) som et signal om anerkjennelse
av den produktivitetsveksten som har funnet sted ved lærestedene, og
for å sikre motivasjon og insentiver til fortsatt produksjonsvekst.
Videre vil disse medlemmer peke på at mange høyskoler
med ingeniørutdanning gjennom etablering av forkurs gjør en viktig
jobb for å kvalifisere flere til opptak på ingeniørutdanningene.
I dag gjøres dette uten kompensasjon, hverken fra fylkeskommunene,
som har ansvaret for videregående utdanning, eller fra staten, som
har ansvaret for høyere utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkepartiog Venstre viser til at når basisbevilgningene
til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som
tilstrekkelige av institusjonene, kan ikke dette sees på som noe
annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og
frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene
vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen,
at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis
et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige
utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene
fort vil komme i en varig skvis med hensyn til pålagte oppgaver
og finansieringen av disse.
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer
at det reduserte handlingsrommet til universitet og høyskoler heller
ikke i dette budsjettet rettes opp. Tilbakemeldingen fra sektoren
om at dette på flere områder reduserer muligheten for å levere god kvalitet
til studentene har ikke gitt uttelling. Disse medlemmer mener
det er avgjørende for kvaliteten at basisfinansieringen styrkes,
og viser til Høyres alternative budsjett der posten ble foreslått
økt med 143 mill. kroner.
Som et ledd i styrkingen av handlingsrommet
vil disse medlemmer også påpeke behovet for at den
resultatbaserte finansieringen av publiseringspoeng må innrettes
slik at økt aktivitet gir økt finansiering, og ikke regnes ut fra
et fast beløp slik tilfellet er i dag. Den foreslåtte økningen må
derfor også kunne benyttes til en slik justering.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bruke 270 mill. kroner på å styrke grunnbevilgning til utdanningsinstitusjonene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å samlet
bevilge 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag til en direkte
styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, hvorav
15 mill. kroner av styrkingen (7,5 pst.) øremerkes private høyskoler. Dette
medlem vil understreke at denne bevilgningen også skal finansiere en
opptrapping av basisbevilgningene til de «nye» universitetene –
Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Universitetet
i Nordland – i tråd med innmeldte behov, slik at man i løpet av
en viss tid oppnår en likeverdig finansiering mellom de nye og de
allerede etablerte universitetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker at flest mulig
arbeidstakere motiveres og gis mulighet til faglig påfyll i kombinasjon
med deltagelse i arbeidslivet. Mange arbeidstakere hverken ønsker
eller kan gå ut av arbeidslivet for å fylle på sin kompetanse. Derfor
må det utvikles gode etter- og videreutdanningstilbud der den ansatte
kan kombinere jobb og utdanning. Dette vil stiller krav om at flere
kan tilbys utdanningstilbud i nærheten av der de bor eller arbeider.
Videreutvikling av slike tilbud må bygge på
allerede etablerte aktører på dette området.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett på bakgrunn av dette
har foreslått 10 mill. kroner i utviklingsmidler til kompetansesentre
for nettbasert utdanning.
Komiteens fleirtal,alle
unnateke medlemene frå Høgre, vil vise til debatten om Stjernøutvalet
sine forslag om strukturen i høgare utdanning. Konklusjonane frå
dette utvalet peika på at dersom ein skulle auke kvaliteten på undervisninga
og forskinga, så måtte ein gå i retning av meir samarbeid, arbeidsdeling
og konsentrasjon i sektoren. SAK-midlane skal brukast til å støtte
opp under ei slik utvikling gjennom tilskot til dei som sjølv tek
initiativ til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Fleirtalet ser
at dette gir resultat, men at utviklinga i den retning må halda
fram, gjerne i eit høgare tempo.
Evalueringar viser at det er viktig å utvikle
meir profilerte og robuste fagmiljø og at det er viktig med økt
konsentrasjon og arbeidsdeling for å heve kvaliteten i både utdanninga
og forskinga i sektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
erfaringene tilsier at SAK-midlene har resultert i store administrative
prosesser som ikke nødvendigvis har bidratt til styrket kvalitet
i universitets- og høyskolesektoren. Midlene har heller ikke gitt
nevneverdige resultater mht. arbeidsdeling. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett der 50 mill. kroner ble foreslått
kuttet og omprioritert for å styrke kvaliteten i tilbudet universitetene
og høyskolene gir studentene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Universitetet
i Stavanger, Universitet i Agder og Universitetet i Nordland har
endret status fra regionale høyskoler til universitet. Disse
medlemmer viser videre til at de som statlige høyskoler
har hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høyskolene,
spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. De nye universitetene
har med sine særpreg en mulighet til å styrke forskningen i profesjonsfagene,
men dagens finansiering gir en uønsket forskjellsbehandling av deres
forskningsinnsats.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at etter at Stortinget vedtok en
felles universitets- og høyskolelov, jf. Innst. O. nr. 48 (2004–2005),
har norsk universitets- og høyskolesektor utviklet seg til å bli en
enda mer heterogen gruppe institusjoner. Disse medlemmer mener
denne utviklingen er bra og støtter regjeringens strategi om å gi
den enkelte institusjon større handlingsrom til å utvikle og ikke
minst spisse sine faglige profiler. Disse medlemmer mener
imidlertid «historiske bevilgninger» er et lite fruktbart parameter
å allokere ressurser etter. Disse medlemmer mener
bevilgningene til de høyere utdanningsinstitusjonene bør allokeres
først og fremst på bakgrunn av strategiske vurderinger og politiske
prioriteringer, ikke på bakgrunn av hvor mye de tilfeldigvis fikk
et gitt tidligere år.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere finansieringen
av de statlige høyskoler og universiteter generelt og i forbindelse
med statsbudsjettet for 2014 legge frem forslag til hvordan forsknings-
og utdanningsresultater samt strategiske vurderinger og politiske
prioriteringer kan erstatte ‘historiske bevilgninger’ som parameter
for finansiering av UH-sektoren.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger, Universitetet
i Agder og Universitetet i Nordland med 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge
200 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i
universitets- og høyskolesektoren, og at denne bevilgningen også
skal finansiere en opptrapping av basisbevilgningene til de «nye»
universitetene – Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder
og Universitetet i Nordland – i tråd med innmeldte behov, slik at
man i løpet av en viss tid oppnår en likeverdig finansiering mellom
de nye og de allerede etablerte universitetene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen heller
ikke i 2013 har satt av midler til rekrutteringsstillinger. Institusjonenes
behov for slike stillinger er stort, og mangelen er nok en trussel
for kvaliteten i sektoren. Spesielt er dette en utfordring for de
nye universitetene som gjennom slike stillinger kan gis mulighet
for å styrke forskningsinnsatsen og bygge opp sterke kompetansemiljøer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 50 mill. kroner
til stipendiater og post.doc.- stillinger.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått
å bevilge 49,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt
på 100 til offentlige universiteter og høyskoler og 10 til private
høyskoler.
Komiteens medlem fra Venstre merker seg
at det i regjeringens budsjettforslag ikke er satt av midler til
noen nye rekrutteringsstillinger i 2013. Dette vil potensielt sett
kunne innebære at det ikke blir bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger
de fire siste ordinære budsjettbehandlingene. Sett i lys av at behovet
for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil
øke betydelig i årene som kommer, er dette svært underlig. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det
ble foreslått å bevilge 151 mill. kroner til opprettelse av ca.
500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2013, forholdsmessig fordelt
på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal
hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger,
i tråd med innmeldte behov.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet
til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge
30,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger
f.o.m. høsten 2013, forholdsmessig fordelt på offentlige og private
institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse
med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag til videreføring av 57 stipendiatstillinger innen MNT-fagene,
hvis finansiering skjer ved at institusjonenes basisfinansiering
svekkes tilsvarende. Dette medlem har forståelse
for at mange institusjoner opplever dette som et betydelig kutt
i en tid der de faktisk hadde forventet tilførsel av friske midler
til nye rekrutteringsstillinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at det er
store utfordringer med å skaffe nok kvalifisert personale innen helsesektoren,
og viser til Meld. St. 13 (2011–2012), jf. Innst. 320 S (2011–2012)
om utdanning til velferdsyrkene. For å følge opp meldingen trengs
det enda mer målrettet satsing på disse utdanningene. Disse
medlemmer er glad for den varslede stortingsmeldingen om
helse og teknologi, og viser til at Norsk Sykepleierforbund har
påpekt behovet for utdanning av helsepersonell med god kunnskap
om eHelse. Implementeringen av teknologi i helsevesenet vil være
en sentral faktor for å utløse effektive løsninger og god oppfølging
av den enkelte pasient og må derfor ha stor oppmerksomhet. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til at det ved enkelte
universitet er satset på å utvikle tilbud knyttet til eHelse. Blant
annet er det ved NTNU et naturlig kompetansemiljø som tilbyr utdanning
i helseinformatikk spesielt rettet mot helsepersonell, og ved Universitetet
i Agder er det opprettet et «Senter for eHelse og omsorgsteknologi»
med et eHelselaboratorium. Disse kompetansemiljøene gir godt grunnlag
for forskning og utvikling av fremtidens omsorgsteknologi, og disse
medlemmer ber regjeringen bidra til å legge til rette for
satsingene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det tas til orde for å etablere
et Nasjonalt senter for velferdsteknologi, lokalisert til Gjøvik,
og at det skal bevilges 10 mill. kroner til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er en samfunnsutfordring
å legge bedre til rette for funksjonshemmede studenter i høyere
utdanning. Det er viktig å understreke at personer med funksjonsnedsettelse
ikke er en homogen gruppe. Deres problemer kan også skyldes samfunnsskapte
barrierer og ikke selve funksjonsnedsettelsen. Forskning har vist
at høyere utdanning fungerer som en viktigere inngangsbillett til
arbeidsmarkedet for personer med funksjonshemning enn for andre. Disse
medlemmer vil her henvise til SSB-tall som påviser en positiv
sammenheng mellom utdanningsnivå og yrkesdeltagelse for funksjonshemmede.
Å sikre funksjonshemmede bedre tilgang til høyere utdanning vil
derfor være et effektivt hjelpemiddel til å komme ut i arbeid og
bedre samfunnsdeltakelsen.
Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen
av at universiteter og høyskoler tar sitt tilretteleggeransvar på
større alvor og bidrar til at unge funksjonshemmede gis mulighet
til å gjennomføre høyere utdanning på linje med funksjonsfriske studenter.
Behovet for kvalifisert arbeidskraft tilsier at det vil være en
gevinst både for den enkelte og for samfunnet om flere funksjonshemmede
kan ta høyere utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige og private universiteter
og høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt et stykke igjen. Disse
medlemmer vil presisere at målet om full likebehandling
mellom private og offentlige høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger,
må følges nøye opp slik at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Disse medlemmerviser særlig til manglende tilskudd til infrastruktur
for private høyskoler og mener det er nødvendig å gjøre endringer
i finansieringen.
Disse medlemmer vil peke på utfordringene
private høyskoler har med å opprettholde en god infrastruktur for
studentene, og mener det er nødvendig å gjøre endringer i finansieringen
som gir dem mulighet til å gjennomføre dette uten at kostnadene blir
overført til studentene gjennom økte studieavgifter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i samråd med institusjonene,
finne en rimelig ramme for tilskudd til private høyskoler med henblikk
på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur
i private høyskoler.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har foreslått
å styrke post 70 med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 7 mill.
kroner ekstra til private høyskoler. Disse medlemmer vil
også peke på viktigheten av at de private høyskolene får sin naturlige
andel av rekrutteringsstillinger og andre tiltak rettet mot høyere utdanning.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at private høyskoler er en viktig del av det høyere utdanningssystemet. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor private høyskoler
fikk sin rettmessige andel av både bevilgningen til bedre studiekvalitet med
20 mill. kroner og 10 stipendiatstillinger.
Dette medlem viser til at Ansgar
teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate
i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli godkjente som høyskoler.
Dette gav en tyngre faglig profil på skolene. Dette medlem viser
videre til at denne overføringen har vist seg å ikke lønne seg økonomisk.
Tilskuddet de nå får er lavere enn tilskuddet de hadde fått dersom
de hadde forblitt friskoler. Dette medlem mener det
ikke er riktig at skoler som ønsker en faglig tyngre profil på sine
tilbud skal bli straffet økonomisk. Dette medlem vil
peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge
og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) har satt
flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Særlig rammer dette
Mediehøgskolen Gimlekollen fordi kuttet fjerner økningen som kom
i revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge av faktiske studenttall
institusjonen hadde.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge
10 mill. kroner til å rette opp i kuttene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge
200 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i
universitets- og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner øremerkes
private høyskoler. Dette medlem viser for øvrig til
forslag i nevnte budsjettalternativ om å øke bevilgningene tilsvarende
2 000 nye studieplasser og til sammen 600 rekrutteringsstillinger,
som forholdsmessig skal fordeles på offentlige og private institusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er godt kjent med lokalsituasjonen
for Høgskolen i Sør-Trøndelag og vil vise til budsjettmerknaden
for inneværende budsjettår. Høgskolen i Sør-Trøndelag gjør et godt
arbeid for å få til en enda mer samlet og fremtidsrettet lokalisering
sentralt i Trondheim.
Flertallet forventer en snarlig
startbevilgning og realisering av dette viktige bygget og vil derfor forsterke
merknaden fra i fjor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for startbevilgning
til opprustning av Urbygningen ved Universitet for Miljø- og biovitenskap
på Ås.
Disse medlemmer har imidlertid
merket seg at regjeringen ikke foreslår oppstartsbevilgning til
nytt teknologibygg ved Høyskolen i Sør-Trøndelag. Dette finner disse
medlemmer svært overraskende og viser til merknad i Innst.
12 S (2011–2012): «I den samanhengen har komiteen mellom anna merka
seg at planane for ei samlokalisering av HiST er klare, og understrekar
særleg behovet for igangsetting av nytt teknologibygg for høgskulen».
Videre viser disse medlemmer til
at Statsbygg har sluttført forprosjektet for rehabiliteringen av
museumsbygningen ved Universitetet i Bergen, uten at dette har medført
at det fra regjeringens side foreslås å bevilge penger til oppstart
av rehabiliteringen. Dette til tross for at det har vært en uttalt
målsetting både for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og
for Kunnskapsdepartementet at den monumentale museumsbygningen skulle
være ferdig rehabilitert til grunnlovsjubileet. I denne sammenheng
viser disse medlemmer til merknaden fra en enstemmig
komité fra Innst. 12 S (2011–2012):
«Komiteen har merket seg at Statsbygg er i gang med
forprosjektet for rehabiliteringen av museumsbygningen ved Universitetet
i Bergen med mål om at museumsbygningen kan gjenåpnes i anledning grunnlovsjubileet
i 2014».
Museumsbygningen ved Universitetet i Bergen er
en monumental bygning av nasjonal karakter og betydning. Den står
midt i Bergen sentrum som et symbol på det norske nasjonsbyggingsprosjektet. Etableringen
av kunnskapsmiljøene var en bevisst del av landets myndigheters
satsing på bygging og utvikling av den nye nasjonen. At museumsbygningen
og universitetets aula ble reist i anledning Grunnlovens 50-årsjubileum
i 1864, var ingen tilfeldighet.
Disse medlemmer mener at målet
om å åpne i alle fall Sydfløyen i forbindelse med grunnlovsjubileet,
er et mål som bør opprettholdes.
Disse medlemmer viser til det
store vedlikeholdsetterslepet som har oppstått på bygg som forvaltes
av institusjonene. Bygninger av stor verdi og kulturhistorisk interesse
står i fare for å bli ødelagt, og tjenlige lokaler kan i dag ikke
brukes på grunn av manglende vedlikehold og investeringer. Disse medlemmer mener
det må utarbeides en langtidsplan for å sikre slike lokaler og bygninger,
og at det som en del av en slik plan også sees på godkjenning av
prosjekter med annen finansiering eller avklart mellomfinansiering. Disse
medlemmer mener videre at investering i nye bygg i sektoren
må styrkes for å ivareta kvaliteten i utdanningen for de store studentkullene.
Disse medlemmer merker seg at
Høgskolen i Buskerud heller ikke i budsjettet for 2013 tildeles husleiekompensasjon
for sine lokaler i Drammen, noe som gir et redusert handlingsrom
for et spennende kompetansemiljø. Disse arealene utgjør en viktig del
av høyskolen, og det er urimelig at regjeringen ikke ivaretar høyskolens
behov for lokaler gjennom husleiekompensasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser for øvrig til den vanskelige
arealsituasjonen for Kunst- og Designhøgskolen i Bergen, som er
lokalisert flere steder, og til at flere leieavtaler utløper i 2015/2016.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor kap. 1580 post
30 ble foreslått styrket med 120 mill. kroner, fordelt med 50 mill. kroner
til oppstart av teknobygg til HiST, 30 mill. kroner til oppstart
av Life Science Center til UiO, og 40 mill. kroner til oppstart
av rehabiliteringen av museumsbygningen ved UiB.
Komiteens medlem fra Venstre merker seg
at regjeringen foreslår en rekke bevilgninger til ulike byggeprosjekter
i UH-sektoren i sitt budsjettforslag for kommende år. Til tross
for dette er det likevel en rekke prosjekter som er høyt prioritert
som ikke får den ønskede fremdriften som en følge av regjeringens
budsjettforslag.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å samlet bevilge 150 mill. kroner i ekstrabevilgning for å
sikre hurtigere fremdrift i realisering av følgende bygg- og utviklingsprosjekter,
med tentative bevilgninger:
Oppstartsbevilgning
nytt veksthus på Tøyen (UiO): 25 mill. kroner
Utlysing av arkitektkonkurranse og forberedelse Life
Science-prosjekt (UiO): 20 mill. kroner
Oppstartbevilgning nytt teknologibygg (Høgskolen
i Sør-Trøndelag): 40 mill. kroner
Oppstartbevilgning rehabilitering/ny aula
(UiB): 40 mill. kroner
Forprosjektering Ocean Space Senter (Trondheim):
15 mill. kroner
Etablering av Nasjonalt senter for velferdsteknologi
(Høgskolen i Gjøvik): 10 mill. kroner
Dette medlem viser til nærmere
omtale av hhv. nytt teknologibygg ved HiST samt rehabilitering av
aulaen ved UiB, over. Dette medlem vil i tillegg
til dette ytterligere understreke betydningen av å sikre fortgang
i prosessen med å realisere et nytt veksthus på Tøyen, samt å forprosjektere
et nytt anlegg for anlegg for livsvitenskap inkludert kjemi og farmasi
ved UiO.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det i tillegg er behov for et nytt
forskningssenter for skip, offshore og annen maritim og marin forskning –
slik dette er tenkt realisert gjennom planene om Ocean Space Center
i Trondheim.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
tidligere forslag fra Venstre om å øke kompetansen i barnevernet,
jf. Dokument 8:85 S (2010–2011). Alle partier på Stortinget var
i debatten om dette representantforslaget enig i at det er viktig
å styrke førstelinjetjenesten i barnevernet og at kompetanse er
en av de aller viktigste byggesteinene i et godt barnevern. Dette
medlem viser til at barnevernspedagogutdanningen i dag er
plassert i den laveste finansieringskategorien (kategori F). I praksis
betyr dette at studentene får lite individuell oppfølging, det er
få seminarer i smågrupper og lite veiledning. Dette medlem mener
det er uheldig at det ikke satses på å øke fagkompetansen til fremtidige
barnevernsansatte og mener at en satsing på bedre barnevernsutdanning
er en måte å øke kompetansen i barnevernet på. Dette medlem viser
til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om at innplassering
av barnevernspedagogutdanning endres fra finansieringskategori F
til kategori D, og at det bevilges 44,7 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem viser til at Venstre
har foreslått å opprette femårig lærerutdanning flere ganger i løpet
av forrige og inneværende periode på Stortinget. Dette medlem viser
i denne forbindelse til at Høgskolen i Østfold har et nasjonalt
senter for fremmedspråkopplæring, og at høyskolen har et særlig godt
utgangspunkt for å tilby en femårig lærerutdanning innen disse fagene. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 6,4 mill. kroner til oppstart
av forsøk med femårig grunnskolelærerutdanning (5–10) med fokus
på fremmedspråk ved Høgskolen i Østfold.
Det foreslås en bevilgning på kr 340 667 000
under dette kapitlet. Av dette gjelder 250 mill. kroner tilskudd
til å bygge ca. 1 000 nye studentboliger. Studentsamskipnader som
har studentbarnehager, får fortsatt ekstra tilskudd. Fra 2013 bortfaller
støtte til mindre studentorganisasjoner etter nærmere angitte kriterier,
bl.a. overlappende medlemskap gjennom landsomfattende organisasjoner.
Regjeringen vil inn mot 2014 vurdere regelverket
knyttet til oppføring av studentboligene, inkludert nivået på kostnadsramme
og tilskudd.
Komiteenpåpeker
at det framover blir stadig viktigere å inneha internasjonal kompetanse.
I tillegg kan internasjonal mobilitet for studenter og forskere bidra
positivt til studie- og forskningskvalitet fordi det gir impulser
som kan være nyttig for studenter og forskningsinstitusjoner. Komiteen vil
påpeke betydningen av at den internasjonale mobiliteten særlig foregår
i områder som er strategisk viktig for Norge, og at det skjer på
fagområder hvor Norge har særskilte programsatsinger.
Komiteen mener at studentvelferdstiltak
er en viktig forutsetning for å rekruttere de beste hodene, og viser
til at studentvelferd er et prioritert område i budsjettet gjennom
studentsamskipnadene. Levekårsundersøkelsene som forteller om studentenes hverdag
viser at antall som har avbrudd i studiene har gått ned, og at studentene
er noe mer til stede på studiestedet. De trives bra ved studiestedet.
Samtidig ser vi at en rekke studenter er avhengige av foreldrene for
å ha økonomi til å studere. En måte å få bedre studentøkonomi på,
er å bedre studiefinansieringen, en annen måte å få færre til å
være avhengig av foreldrene, er å gi studentene bedre tilgang til
boligmarkedet. Dette vil bedre studentøkonomien, og bygging av studentboliger
vil bidra til redusert press i boligmarkedet.
Komiteen vil påpeke viktigheten
av kontinuerlig målrettet arbeid for psykisk helse blant studenter.
Det er av betydning for hver enkelt student, og har betydning også
sett i lys av at vi er et kunnskapssamfunn og må forvalte den totale
mentale kapitalen også til studenter på en god måte.
Komiteen viser til Statistisk
sentralbyrås levekårsundersøkelse for studenter 2010. Den viser
at forekomstene av psykiske lidelser hos studenter har økt siden
2005. Årsakene til dette kan være mange. Det er blant annet blitt
pekt på manglende sosiale rettigheter, prestasjonspress og dårlig
økonomi. Komiteen mener at sykdom, fravær grunnet
sykdom og manglende eksamensavlegging grunnet sykdom også er sentrale
elementer som kan medføre et økende press på studenter. Komiteen mener
det er behov for å se nærmere på modellene for tildeling av midler
til psykososialt arbeid. Målet må være å sikre alle studentsamskipnadene
gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift
av blant annet psykososial seksjon.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har
merket seg at studentene ved universitetene i Agder og Stavanger
og høyskolene i Oslo og Akershus ikke får midler til psykisk helse
for studenter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner
til det psykiske helsetilbudet for studentene tilknyttet Samskipnaden
i Agder, Samskipnaden i Stavanger og Oslo- og Akershushøgskolenes
studentsamskipnad over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett
rammeområde 15.
Komiteenviser
at det på lang sikt vil være behov for flere unge i Norge. Da det
i 1967 var fire yrkesaktive per pensjonist, vil det i 2029 være
to. Barn er en berikelse for hele samfunnet og for den enkelte familie. Komiteen understreker
derfor betydningen av tiltak for at studenter skal kunne være foreldre i
studietiden. Blant annet er det slik at foreldre i ferier i mange
tilfeller er avhengig av å arbeide i stedet for å være sammen med
familien.
Komiteen ønsker derfor satsing
på studentbarnehager velkommen og ønsker at det fortsatt skal satses
på tiltak som kan hjelpe familier som studerer, eller som nettopp
er ferdig med å studere.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet
de senere år, og at dette medlem har uttrykt bekymring
over dette. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser
dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik
mulighet til utdanning. Dette medlem viser til at
studentbarnehagene er tilpasset studentenes studiesituasjon på en helt
annen måte enn det andre barnehager er. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at 23 studentsamskipnader i Norge driver til sammen om lag 2 400
barnehageplasser for barn av studenter. Studentsamskipnadenes barnehagetilbud er
spesielt rettet mot barn av foreldre som er i høyere utdanning,
med de spesielle behov deres situasjon medfører. Dette medlem vil
understreke betydningen studentbarnehagene har som velferdstilbud, og
viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til
studentbarnehager over kap. 270 post 74 økes med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til at det er
i perioden siden 2006 bygget 1 000 nye studentboliger hvert år.
Samtidig har antall studenter økt kraftig. Komiteenvil understreke betydningen av fortsatt
satsing på bygging av studentboliger i regi av studentsamskipnadene. Komiteen er
kjent med at regjeringen arbeider med en stortingsmelding om boligpolitikken
og legger til grunn at økt bygging av studentboliger vil være et
tema i denne meldingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,er opptatt av å få vurdert om statstilskuddet
bør økes, om kostnadsrammene er tilstrekkelige, om de tekniske forskriftene
bremser bygging av studentboliger, om studentboliger bør bli eget
reguleringsformål i Plan- og bygningsloven og hvordan kommunene
kan bidra mer aktivt til bygging av studentboliger.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har prioritert bygging av studentboliger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
aldri har stått så mange studenter uten boligtilbud ved studiestart,
og støtter Norsk Studentorganisasjons krav om at målet for årlig
bygging av nye studentboliger økes for å møte det økte behovet. Disse
medlemmer vil peke på at boligsituasjonen for studenter
i dag er svært vanskelig. Økt studietilbøyelighet i befolkningen,
økte priser og høy tilflytting til pressområder og en sterk økning
i antall utenlandske studenter, er faktorer som bidrar til dette.
I tillegg kommer strengere byggekrav som er innført de siste årene,
der særlig TEK 10 har gjort det dyrere å bygge, både for private og
offentlige aktører. Disse medlemmer forventer derfor
at regjeringen legger frem en ny plan for bygging av studentboliger
for å nå målet om 20 pst. dekning.
Disse medlemmer mener det er
helt nødvendig å vurdere stimuleringsordninger for å utløse rask
utbygging av egnede boliger for studenter, og mener samarbeid mellom
utbyggere med egnet lokalisering og samskipnadene som etablerte
drivere av slike boliger må vurderes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at det i 2012 er bygget rundt 1 000 nye studenthybler,
og at den foreslåtte bevilgningen for 2013 er på samme nivå. Disse medlemmer mener
imidlertid at økende kostnader ved nybygg, blant annet forårsaket
av nye byggeforskrifter, ikke vil gjøre det mulig å bygge 1 000
nye hybler for de midlene som er foreslått bevilget til studenthybler,
innenfor maksgrensen for å kvalifisere til støtte. Disse
medlemmer mener at i dagens marked må både kostnadsramme
og tilskudd heves. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett og forslag i finansinnstillingen om å øke tilskuddet til
bygging av studentboliger med 310 mill. kroner, hvorav 30 mill.
kroner til å øke tilskuddet pr. boenhet fra 250 000 til 280 000,
og 280 mill. kroner til 1 000 boenheter flere enn regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser også til
at staten i Husbanken har et eget organ som har som virkeområde
å bidra til sosial boligutbygging. Husbanken har også tyngre og
bredere faglig kompetanse på boligbygging og vurdering av byggeprosjekter
enn det kan forventes at Kunnskapsdepartementet besitter. Disse
medlemmer mener derfor at ansvaret for studentboligbyggingen,
herunder finansieringen, burde overføres til Kommunaldepartementet
ved Husbanken.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at regjeringens satsing på studentboliger må økes, og viser til
Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 50 mill. kroner
til 200 ekstra studentboliger i pressområdene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regjeringen vil finansiere om lag
1 000 studentboliger i 2013. Gitt presset på leiemarkedet mener disse
medlemmer at det er behov for en kraftig økning i bevilgningene
til studentboliger ut over dette de kommende årene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det bygges for få studentboliger i forhold til behovet. Ifølge NSOs
studentboligundersøkelse 2012 har kun 13,84 pst. av studentene mulighet
til å bo i en studentbolig. Dette medlem mener det
er en viktig samfunnsoppgave å bygge tilstrekkelig antall rimelige
studentboliger tilpasset en studentøkonomis husleienivå. Dette
medlem vil påpeke at studentboliger er viktige og gode langsiktige
investeringer som med lavere husleie enn det private markedets leiligheter
gir plass til flere i boligmarkedet. En lav husleie kan også gi
studenten mer tid på lesesalen og mindre behov for mye deltidsarbeid. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det ble foreslått å bevilge 250 mill. kroner ut over regjeringens
forslag til bygging av 1 000 nye studentboliger.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn bevilges
250,2 mill. kroner for å sikre en dobling i utbyggingstakten ut
over regjeringens forslag allerede neste år, dvs. at det skal bygges
2 000 studentboliger i 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innspill
fra Samskipnadsrådet til komiteen om tiltak for å øke utbyggingstakten
av studentboliger – herunder behovet for økt statstilskudd per HE,
økning av kostnadsramme, samt mulige endringer i tekniske forskrifter
og plan- og bygningsloven. Disse medlemmer er enig
i mange av vurderingene fra Samskipnadsrådet, og mener det åpenbart
er fornuftig å legge disse momentene til grunn i den videre diskusjonen
om hvordan man kan øke antallet nye studentboliger som realiseres
årlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til forslaget
i disse partiers alternative statsbudsjetter om å doble antallet
studentboliger som bygges i 2013.
Komiteen er tilfreds med at Bodø
fra 2013 defineres som pressområde, og dermed får økt tilskuddssats
og kostnadsramme ved tildeling av tilskudd for bygging av studentboliger.
Komiteen vil vise til at Høgskolen
i Narvik har en nøkkelrolle i utdanning av flere ingeniører i nord.
Næringsutvikling i nordområdene er i hele Norges interesse og potensialet
for økt verdiskapning innenfor olje- og gassnæringen, fiskeri- og
havbruksnæringen og mineralnæringen er stort.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til spørretimen 17. oktober 2012, der kunnskapsministeren
understreket betydningen av studietilbudet på Høgskolen i Narvik.
Statsråden peker også på høyskolens høye andel utenlandsstudenter
som et argument for at man skal ha bedre dekning av studentboliger
i Narvik enn ved andre studiesteder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med de utfordringer studentsamskipnaden
i Narvik har. Disse medlemmer vil vise til spørretimen
17. oktober 2012 der kunnskapsministeren understreker betydningen av
det studietilbudet Høgskolen i Narvik gir. Statsråden peker også
på høyskolens høye andel utenlandsstudenter som et argument for
at man skal ha bedre dekning av studentboliger i Narvik enn ved
andre studiesteder.
Disse medlemmer vil advare mot
konsekvensene dersom departementet tvinger gjennom salg av 40 pst.
av studentboligene i Narvik, fordi dette vil bety en dramatisk forverret
boligsituasjon for narvikstudentene og kunne true bærekraften i
studentsamskipnaden. Disse medlemmer er av den oppfatning
at mangel på studentboliger vil sette den viktige satsingen på ingeniørutdanning
i Narvik i fare og kunne undergrave et nordområdetiltak det er bred enighet
om nødvendigheten av. Disse medlemmer mener dessuten
det vil være galt å iverksette et boligsalg i 2013 som vil ramme
studenter som er uten ansvar for tidligere problemer i studentsamskipnaden.
Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen avstå fra å kreve
salg av studentboliger i Narvik, bl.a. for å legge til rette for
flere ingeniørstudenter som ledd i nordområdesatsingen.»
Det foreslås en bevilgning på kr 71 236 000
under dette kapitlet. Regjeringens mål for fagutdanning er at den
godkjente utdanningen skal være av høy kvalitet og gi studentene
et kvalitetssikret, fleksibel og arbeidsmarkedsrettet tilbud om
utdanning.
Bevilgningen er et rammestyrt tilskudd til i
alt 16 fagskoler i ulike fag (tidligere kap. 6A i privatskoleloven,
siden akkreditert som fagskoleutdanning). Bårdar Akademiet er flyttet
hit fra kap. 228.
Komiteen viser til
at denne posten kun omhandler de 16 fagskolene som får direkte støtte
over statsbudsjettet, og ikke de som finansieres gjennom rammetilskudd
til fylkeskommunen eller over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen registrer
videre at støtten til disse skolene videreføres.
Komiteen merker seg at departementet
gir en fyldigere rapport for hele fagskolesektoren under innledningen
til programkategori 07.60, og at det her gjøres rede for etableringen
av DBH-Fagskolestatistikk i 2011. På bakgrunn av denne databasen
lager departementet en egen tilstandsrapport for fagskolesektoren
som bidrar til kunnskapsgrunnlaget om sektoren, tilsvarende som
for høyere utdanning. Komiteen er fornøyd med at
det for kommende år vil være et informasjons- og datagrunnlag som
er bedre enn tidligere. Dette som følge av den nye databasen. Komiteen imøteser
neste tilstandsrapport for fagskolesektoren som er ventet medio
desember 2012. Komiteen støtter ellers departementets
vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at fagskoletilbudet har en sentral plass
i fagutdanning og videreutdanning, og til at skoleslaget trenger
forutsigbare rammer.
Disse medlemmer peker på det
urimelige i at fylkeskommunen som skoleeier skal fordele penger
til egne og andre eieres fagskoletilbud. Erfaringen viser at de
private fagskoletilbudene i flere tilfeller kommer dårlig ut av
denne fordelingen. Disse medlemmer forventer derfor
at regjeringen sørger for at alle fagskoler fra neste studieår sikres
forutsigbare rammer ved at finansiering av fagskoletilbudet tilbakeføres
til staten.
Det foreslås en bevilgning på kr 391 794 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at kapitlet finansierer viktige oppgaver som kvalitetssikringsorganet
NOKUT, koordineringen av opptak til høyere utdanning gjennom Samordna
Opptak (SO) og utvikling av fleksibel utdanningstilbud i UH-sektoren
gjennom Norgesuniversitetet (NUV). BIBSYS som driver UH-sektorens
biblioteksystem, er i hovedsak brukerfinansiert men mottar også
støtte over kapitlet.
Komiteen merker seg at utvikling
og elektronisk publisering av naturinformasjon og naturtypeinndeling
gjennom Artsdatabanken også finansieres over posten og har merket
seg at det til Artsdatabankens prosjekt «Artsobservasjoner», som
er både et kunnskapsinnhentingsprosjekt og et formidlingsprosjekt,
er meldt inn hele 1,2 millioner artsfunn i 2011.
Komiteen er tilfreds med den
kvalitet og utvikling Artsdatabanken har vist. Artsdatabanken produserer
nå rødlister over hvilke arter og naturtyper som er truet i Norge,
og en svarteliste over skadelige fremmede organismer. Komiteen er
tilfreds med at bevilgningene til Artsdatabanken er foreslått økt med
2 mill. kroner for 2013, og ser fram til utviklingen av ArtiPedia
som skal bli en nettbasert tjeneste med kvalitetssikret og oppdatert
informasjon om de 41 000 artene i norsk natur. Komiteen er
tilfreds med at Artsdatabanken har fått en stadig mer sentral rolle
som kunnskapsleverandør for miljøforvaltningen.
Komiteen har registrert at det
er behov for å øke kompetanseutviklingen innen taksonomi, og sikre
stabil taksonomisk kompetanse på universitetene.
Komiteen merker seg også CRISTIN,
der fellessystemet for informasjon om forskning ved universiteter
og høyskoler får bevilgninger over posten, og understreker viktigheten
av at arbeidet med avklaringer rundt lisenser og abonnementer på
elektroniske ressurser får oppmerksomhet også i 2013.
Det foreslås en bevilgning på kr 364 911 000
under dette kapitlet.
Kunnskapsministeren har i brev 16. oktober 2012
til Stortinget meddelt to mindre rettelser til proposisjonen: Tilskuddet
til Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen), der Universitets-
og høgskolerådet er sekretariat, skal være 1,5 mill. kroner over
post 70. Den nordiske avtalen om tilgang til høyere utdanning er
avklart, men blir formelt forlenget først senere på høsten 2012.
Komiteen viser til
at målet med midlene under dette kapitlet er å medvirke til kvalitetssikring
og kvalitetsutvikling, samordning av prioriterte områder og andre
fellestiltak for å nå målene for universitets- og høgskolesektoren. Komiteen ønsker
å framheve noen av satsingene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til forslagene i proposisjonen.
Komiteen understreker viktigheten
av det arbeidet som gjøres og er gjort for å styrke lærerrollen, da
læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring. Midlene medvirker
til å videreføre den nasjonale satsingen på videreutdanning av rettledere
for nyutdannede og nytilsatte lærere. Videre er det sendt ut tre
reviderte og to nye forslag til forskrifter på høring.Komiteen ser positivt
på å ta opp studenter etter de nye rammeplanene høsten 2013.
Komiteen har merket seg at regjeringen
har vektlagt en rekke tiltak for å styrke kvaliteten på grunnskoleutdanningen.
Det er positivt at rapportene finner at det er mye bra, særlig i
samarbeidet med praksisskolene. Komiteen peker på
behovet for å gjøre noe med svak rekruttering og sårbare fagmiljøer
ved flere av institusjonene i distriktene. Det må vurderes tiltak
for å ha fagmiljøer som ikke er sårbare. Komiteen er
positiv til at det er opprettet et Senter for fremragende utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener lærerutdanningen
må tilføre studentene de kunnskapene de trenger for å mestre læreryrket.
Økte kompetansekrav til lærere og en mer krevende skolehverdag krever
at lærerutdanningene rustes ytterligere opp. Sviktende matematikkunnskaper
hos lærerstudentene har medført bekymringsfullt høy strykprosent
i et av skolens nøkkelfag. Samtidig viser internasjonale undersøkelser, eksamensresultater
fra grunnskolen og evalueringen av Kunnskapsløftet, at skolen ikke
lykkes godt nok med tidlig innsats og i arbeidet med å lære elevene grunnleggende
ferdigheter. Dette gjelder både de mer klassiske ferdighetene og
digitale ferdigheter, der skolen på alle områder forventes å spille
en sosialt utjevnende rolle. Disse medlemmer mener det
påhviler lærerutdanningene et stort ansvar for at nyutdannede lærere
både behersker IKT som ferdighet og som pedagogisk verktøy – og
aktivt kan motvirke at det får utvikle seg digitale skiller blant
elevene.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at disse partier vil skjerpe kompetansekravene for alle lærere og
viser til disse partiers merknader i Innst. 321 L (2011–2012) der
disse medlemmer fremholdt at etter- og videreutdanning skal være
både en plikt og en rettighet.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at det hersker usikkerhet om hvorvidt lærerutdanningene har
evnet å fornye seg i pakt med Kunnskapsløftet. Disse medlemmer mener
lærerutdanningene må videreutvikles faglig og metodisk for å kunne
gi et kvalitativt bedre og mer utfordrende utdanningstilbud til
fremtidens lærere og viser til at posten «kompetanseheving i lærerutdanningen»
i Høyres alternative budsjett ble foreslått styrket med 50 mill.
kroner. Det må i denne sammenheng legges til rette for faglig oppdatering
og hospiteringsordninger som skal sikre at lærerutdannerne holder høy
faglig standard og er mer i takt med den skolen og skolehverdagen
de skal utdanne lærere til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som en stor
utfordring å rekruttere nok lærere til norsk skole i årene fremover.
Ifølge prognoser fra Statistisk sentralbyrå kan vi komme til å mangle
11 000 lærere i 2020. Dette innebærer at det nå er viktig å iverksette
tiltak for å heve læreryrkets status og for at skolen skal fremstå som
en attraktiv arbeidsplass. Disse medlemmer mener
innføring av mastergradsutdanning for lærere, rett og plikt til
etter- og videreutdanning, lærersertifisering og nye karriereveier
i klasserommet er et knippe tiltak som har det til felles, at de
tar læreren som kunnskapsarbeider på alvor og kan løfte læreryrkets
status.
Disse medlemmer vil understreke
at samfunnet trenger mer offensive skoleeiere og en skole der flinke
lærere kan få lov til å utfolde seg faglig og utvikle seg videre
sammen med elevene. Disse medlemmer mener det skal
være mulig å gjøre karriere i klasserommet og mener dette er veien
å gå for å beholde dyktige lærere der elevene er.
Disse medlemmer har merket seg
at lærerorganisasjonene har etterlyst flere karrieremuligheter og
mener målet med nye karriereveier i klasserommet må være å lokke
flere unge ambisiøse søkere til lærerutdanningen og forhindre at
flinke pedagoger forsvinner ut av klasserommene og over i skoleadministrative
funksjoner eller til andre yrker. Disse medlemmer ser
faren for lærermangel i Norge og mener arbeidet med nye karriereveier
i skolen må igangsettes nå.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil her
vise til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge
10 mill. kroner til et prosjekt for å utvikle nye karriereveier
og utviklingsmuligheter for gode lærere – i klasserommet – til beste
for elevene.
Komiteen merker seg at det er
et mål å øke tallet på kandidater med realfaglig og teknologisk
kompetanse i samsvar med strategiplanen Realfag for fremtiden. Tall
viser at det har vært en gradvis økning i antall søkere på fagfeltet.
Komiteen mener det er viktig
at det fortsatt satses på å få flere til å velge realfag, og at
det er studieplasser tilgjengelige for de som ønsker å ta en slik utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i 2011 ble utdannet 6 000 kandidater innenfor de
matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fagene, det høyeste
resultatet som er registrert de siste ti årene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i 2005 ble utdannet 3 612 kandidater innen teknologifagene. Samtidig
har antallet studenter og antallet deltakere i det norske arbeidslivet
steget markant. Med andre ord er antallet uteksaminerte ingeniører
fallende, både som relativ andel av den norske arbeidslivsstyrken
og som andel av kandidatene som kommer ut av høyere utdanning. I
Norge er mellom 5,5 pst. og 6,3 pst. av de uteksaminerte kandidatene
teknologer i perioden 2005–2011. I Kina er rundt 25 millioner kandidater under
utdanning, mer enn 7 millioner fullfører sin utdanning hvert år,
av disse er mer enn en fjerdedel teknologikandidater, herav mer
enn 700 000 med en tre- eller femårig ingeniørutdanning. Dessverre
er trenden i Norge negativ også hva gjelder kandidater med matematisk
og naturvitenskapelig kompetanse fra andre disipliner. Disse
medlemmer mener dette er svært bekymringsfullt med tanke
på hvor mye disse fagområdene har betydd, betyr, og vil bety for norsk
velferd, vekst og verdiskapning.
Komiteen viser til at det som
oppfølging av St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning,
ble bevilget midler til utvikling og etablering av internasjonale
fellesgrader i 2011. Tallet på søknader og prosjekter som fikk støtte
er lavere enn ønsket, bl.a. grunnet for dårlig kvalitet på søknadene. Komiteen mener
det er viktig å se på grunner til dette. Komiteen vil
framheve betydningen av programmet Erasmus Mundus, som legger til
rette for økt samarbeid mellom norske og utenlandske institusjoner
om master- og doktorgradsutdanning. Samtidig vil komiteen påpeke
betydningen av samarbeidet som universitet og høyskoler har med
institusjoner i India, Brasil, Kina og Russland.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Dokument
8:113 S (2011–2012) og Innst. 41 S (2012–2013) om en strategi for
økt internasjonalisering i utdanning og arbeidsliv. Disse
medlemmer mener fremtidig kunnskap og konkurransekraft forutsetter
et utdanningssystem som evner å tilpasse seg utviklingen i en globalisert
verden. Norske elever og studenter vil i fremtiden måtte forholde
seg til stadig økende internasjonal konkurranse både på utdanningsfeltet
og i arbeidslivet. For å gjøre norske elever best mulig rustet for
dette vil disse medlemmer satse mer på internasjonalisering
i utdanning. For øvrig viser disse medlemmer til
sine forslag i Dokument 8:113 S (2011–2012), Innst. 41 S (2012–2013).
Komiteen merker seg satsingen
på kvalitet og entreprenørskap i utdanning. Det er positivt at det
benyttes midler til å utvikle et felles innhold i de helse- og sosialfaglige
utdanningene, og for å få på plass en handlingsplan for å heve kvaliteten
i praksisstudiene, og til å prøve ut Y-veien. Komiteen vil
trekke fram at det satses på å opprette nye sentre for fremragende utdanning.
Komiteen mener det fortsatt er
viktig å satse på rekruttering til maritim utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge
er en nasjon med en stolt maritim historie og er en internasjonal stormakt
på det maritime området. Arbeidsplassene i den maritime næringen
er spredt over hele landet og sysselsetter over 100 000 mennesker,
hvorav 25 000 er sjøfolk. Behovet for maritim kompetanse er økende.
Norges Rederiforbund har to ganger doblet anslaget for arbeidskraft
de siste fem årene. Bransjen trenger flere tusen ansatte hvert år
fremover. Skipsfarten vil øke i pakt med globalisering, verdenshandel
og befolkningsøkning, samt politiske målsettinger om transport bort
fra veg og fly og over til sjø. Disse medlemmer mener
at når målet er å være en ledende sjøfartsnasjon, bør norsk maritim
profesjonsutdanning være i verdenstoppen. Det er en stor utfordring
å rekruttere nok kvalifiserte lærere med yrkesfaglærerutdanning
eller praktisk-pedagogisk utdanning til maritim fagutdanning i videregående
skoler og fagskoler. Sjøfartsdirektoratet har uttrykt bekymring
for kvaliteten på maritim utdanning i Norge, etter 150 avvik i forbindelse
med revisjoner de to siste årene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til Dokument 8:10 S (2012–2013),
Representantforslag om en styrket maritim utdanning i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
for øvrig til Høyres forslag om en egen stortingsmelding om en styrket
maritim utdanning som følger opp forslag fremsatt av Aasen-utvalget,
en arbeidsgruppe nedsatt av stiftelsen Maritim utvikling (MARUT).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sin merknad under kap. 255 om at det bevilges 0,3 mill.
kroner til Narviksenteret innenfor bevilgningsrammen for kap. 281
post 70.
Flertallet viser til sin merknad
under kap. 254 om bevilgning på 2 mill. kroner til studiesenteret.no, mot
tilsvarende reduksjon av kap. 281 post 1.
Flertallet viser også til sin
merknad under kap. 2410 under avsnittet om BRIK-landene og reduksjon
på 0,4 mill. kroner av kap. 281 post 1 i den forbindelse.
Flertallet viser videre til finansinnstillingens forutsetning
om å redusere kap. 281 post 1 med 1 mill. kroner i forbindelse med
behandlingen av netto utgiftsramme for denne komiteens område, jf.
Innst. 2 S (2012–2013).
Flertallet fremmer forslag til
vedtak i samsvar med ovenstående, idet post 1 foreslås redusert med
til sammen 3,4 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 31 402 494 000 under
dette kapitlet (inklusiv overslagsbevilgningen på kr 20 229 985 000
for økte lån under post 90, som behandles av finanskomiteen).
Regjeringen mener det er viktig å opprettholde kjøpekraften
til elever, studenter og lærlinger, og har regulert satsene i støtteordningene
for utdanning i takt med prisstigningen hvert år. Basisstøtten for
undervisningsåret 2013–2014 økes fra 92 500 kroner til 94 400 kroner.
Regjeringen foreslår å justere fristene i ordningen
med å omgjøre utdanningslån til stipend. I dagens konverteringsordning
kan man omgjøre ekstra studiepoeng og ta igjen faglig forsinkelse
i inntil åtte år. Fristene foreslås satt til fire år og bevilgningen
redusert tilsvarende for 2013.
Regjeringen foreslår at renteinntektene fra
Boligsparing for Ungdom (BSU) unntas fra kravet om at kapitalinntekter
skal regnes med i grunnlaget for behovsprøving av stipend. Bevilgningen
er økt tilsvarende.
Komiteen registrerer
at Statens lånekasse for utdannings omfattende arbeid med digitalisering
av virksomheten har gitt gode resultater og bedre service til brukerne.
Fullføring av de siste hovedleveransene på IKT vil gjøre Lånekassen
til en effektiv, fleksibel og kundevennlig organisasjon for håndtering
av studiefinansiering til stadig større student- og elevkull. Lånekassen
hadde ifølge proposisjonen ved siste årsskifte omtrent 922 000 kunder,
hvorav 560 700 er i tilbakebetalingsfasen og 381 000 mottok støtte.
Komiteen peker på behovet for
å etablere forutsigbare ordninger som sikrer at kjøpekraften til
studenter og elever opprettholdes slik at intensjonen om at alle
fritt skal kunne velge utdanning uavhengig av geografiske forhold,
alder, kjønn, funksjonsevne og økonomiske og sosiale forhold er
reell.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til endringene
i regelverket for konvertering av studielån til stipend. Disse endringene
medfører at en students kapitalinntekter tas med i beregningen av
inntekten. Inntektstaket for studenter ble ikke økt for å ta høyde
for dette. Disse medlemmermener
også det er urimelig at det ikke er netto kapitalinntekter som legges
til grunn for beregningen, slik praksis er for andre skattytere.
Dermed brytes et viktig prinsipp i beregningen av inntekt. Den nye
ordningen regjeringen har innført, gir urimelige utslag og rammer
for eksempel studenter som har investert i egen bolig.
På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre regelverket
slik at det er netto kapitalinntekt som tas med i inntektsberegningen
som danner grunnlaget for studiestøtte.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil påpeke viktigheten av at studiefinansieringsordningen
er mest mulig uavhengig av størrelsen på statstilskuddet til den
enkelte utdanningsinstitusjon. Større statstilskudd reduserer behovet
for studieavgift, og dette kan ha konsekvenser for rekrutteringen.
Alle de godkjente institusjonene, private eller offentlige, bør
ha de samme mulighetene til å rekruttere studenter og dermed samme
mulighet for å utvikle seg og ta posisjon både nasjonalt og internasjonalt.
Disse medlemmer viser til gjeldende
ordning for konvertering av studielån til stipend der 40 pst. av
studielånet konverteres til stipend ved fullført utdanning. Studenter
som må betale studieavgift får lån til å dekke dette, men denne
delen av lånet er ikke med i beregningen av stipendet. Dette resulterer
i at disse studentene sitter igjen med en større lånebelastning
etter endt utdanning. Disse medlemmer mener dette
er urimelig og bør ryddes opp i.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer
i studiestøttesystemet for studenter ved private institusjoner slik
at en del av tilleggslånet til studieavgifter kan gjøres om til
stipend dersom eksamen er bestått innen normert tid.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er urimelig at
studentene får siste utbetaling i mai, all den tid eksamen i stor
grad er i juni. Dette gir mange en vanskelig økonomisk situasjon
i denne perioden. Disse medlemmer viser til at nær
sagt alle partier på Stortinget har gått inn for å utvide støtten
til 11 måneder.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og
med høsten 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at alle de tre rød-grønne partiene både i 2005 og i 2009 gikk
til valg på å øke studiestøtten fra 10 til 11 måneder, altså med
10 pst. utover pris- og lønnsvekst. Disse medlemmer viser
til at med budsjettforslaget for 2013 vil studentenes reelle kjøpekraft
i løpet av åtte år med rød-grønt styre har økt med 0,2 pst. eller
fattigslige 0,1 pst. for hver fireårsperiode. Den relative kjøpekraften
har i samme periode blitt redusert med i størrelsesorden 20 pst.
sammenlignet med andre grupper i samfunnet. Dette er etter disse
medlemmers oppfatning ikke å kommunisere at studentene gir
viktige bidrag til å styrke norsk velferd og konkurransekraft. Disse
medlemmer viser til at med dagens utvikling av kjøpekraften
vil det ta 400 år å innfri de rødgrønne partienes løfte om å øke
den reelle kjøpekraften med 10 pst.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre merker seg at regjeringen, til tross for lovnader
fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen 2009, heller ikke denne
gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter.
Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria
Moria II. Det er etter disse medlemmers mening en
gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen
som de samme partiene har programfestet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor 11 måneders studiestøtte
for studenter innfases.
Dette medlem mener videre at
studiestøtten for 2013/2014 må indeksreguleres med utgangspunkt i
støttenivået i 2005, og viser til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å bevilge 50,3 mill. kroner til dette formål.
Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005/2006 og alle
påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2013
med om lag 1 700 kroner i året i forhold til nivået i foreslått
budsjett.
Dette medlem viser til behovet
for å oppdatere regelverket for sykmelding av studenter, jf. Dokument
8:86 S (2011–2012). Dagens sykestipend gjennom Lånekassen gis inntil
4,5 måneder pr. undervisningsår. Dette medlem ønsker
å utvide denne ordningen til 12 måneder, og viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge 5,6 mill. kroner
til dette formålet.
Dette medlem viser til ordningen
med ikke-behovsprøvd læremiddelstipend. Dette medlem er
enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen,
men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis
er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for
administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det heller foreslås
å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole.
Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned. Dette er et mer målrettet
tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil minne om Stortingets
målsetting om flere utenlandsstudenter. Regjeringen har gjentatte
ganger pekt på økt antall utenlandsstudenter som en del av løsningen
i forhold til det økende behovet for studieplasser som de nye, store
ungdomskullene utløser, samt verdien av slik utveksling både for
institusjonene og for den enkelte student. Disse medlemmer vil
minne om at første år (Freshman year) ved studier i USA og ikke-vestlige
land fortsatt ikke er finansiert. Finansiering av dette vil etter disse
medlemmers mening kunne utløse langt større andel studenter
som velger studier i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative budsjett hvor det ble foreslått bevilget
25 mill. kroner til formålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 13 mill. kroner
til dette.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det er verdifullt at norske studenter tar hele eller deler av studiet
i utlandet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 11,6 mill. kroner
til stipend og lån gjennom Lånekassen til førsteåret av bachelorgrad
i de landene der slik støtte ikke gis i dag, inkludert USA.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge
12,9 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA
og gi studenter reell mulighet til første års utdanning i ikke-vestlige
land.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at regjeringen i fjor åpnet for at Lånekassen kan gi
støtte til førsteåret av bachelorgrad ved utvalgte læresteder av særlig
høy kvalitet i BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina). Dette
var et viktig og riktig grep for tilretteleggelse av økt mobilitet
og rekruttering av norske studenter til disse landene.
Flertallet ser det som en naturlig
konsekvens at det derfor blir åpnet for støtte til førsteåret av
bachelorgrader ved læresteder av høy kvalitet i ikke-vestlige land
fra og med undervisningsåret 2013–2014. Dette er viktig av næringspolitiske
og samfunnpolitiske grunner. Aktuelle land er Sør-Korea, Argentina,
Chile, Mexico, Japan m.fl. Samtidig mener flertallet at
det må åpnes for en vurdering av støtte til freshman-året i USA
i neste års budsjett. Flertallet mener at dette vil
fjerne et betydelig mobilitetshinder til vekstøkonomier av stor
interesse for Norge.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn å øke kap. 2410 post 50 med 0,2 mill. kroner og post 71 med
0,2 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 281 post
1 på 0,4 mill. kroner. Med samme bakgrunn økes kap. 2410 post 90
med kr 658 00, jf. Innst. 5 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dagens
vekstøkonomier i stor grad ligger utenfor den tradisjonelle vesteuropeiske
kultursfære og at det særlig i land som Brasil, Russland, India
og spesielt Kina (BRIK-landene) og noen av de afrikanske landene,
særlig Sør-Afrika, er høy årlig økonomisk vekst over tid. Disse
medlemmer mener det er viktig for en svært eksportrettet
økonomi som den norske at vi har både språklig, faglig og kulturell
kompetanse som setter norsk næringsliv og forvaltning i posisjon
til å delta i den veksten ikke-europeiske land nå opplever. Samtidig
er fortsatt verdens økonomiske supermakt USA ledende på innovasjon,
gründervirksomhet, teknologi og en svært viktig handelspartner for
Norge. Disse medlemmer er kjent med at de yngste
studentene ofte er de mest mobile, og at det å ha tatt en bachelorgrad
i et annet land signifikant øker mulighetene for at studenten senere
reiser ut for å ta hele eller deler av sin masterutdanning eller
ph.d.-utdanning i utlandet. Allikevel innvilges ikke norske studenter støtte
til 1. året av en bachelorgrad i veldig mange land utenfor Europa,
herunder Sør-Afrika og USA. Det samme gjelder også for en rekke
universiteter i BRIK-landene som ikke åpenbart holder lavere kvalitet
enn institusjoner i Norge og Europa som det innvilges studiestøtte
til.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regjeringen i 2012 innførte en ny
ordning med språkopplæring for studenter i BRIK-landene. Dette var
positivt og lenge etterlyst, men innebærer ikke en fullgod støtteordning
for studenter som ønsker å ta første års utdanning ved NOKUT-akkrediterte
læresteder i alle ikke-vestlige land. Disse medlemmer registrerer
at flertallet nå – etter syv år, og gjentatte forslag om dette fra
opposisjonen – endelig foreslår å åpne for en støtte til sistnevnte. Disse
medlemmer legger til grunn at flertallets formulering om
«læresteder av høy kvalitet i ikke-vestlige land» er ensbetydende
med NOKUT-akkrediterte læresteder. Videre registrerer disse
medlemmer at flertallet åpner for «en vurdering av støtte
til freshman-året i neste års budsjett». Disse medlemmer mener
at det ikke er behov for en «vurdering» i denne forbindelse, men
at en slik støtte bør gjeninnføres så snart som mulig.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det er verdifullt at norske studenter tar hele eller deler av studiet
i utlandet. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 11,6 mill. kroner
i sitt alternative budsjett til stipend og lån gjennom Lånekassen
til freshman-året i USA og første års utdanning i ikke-vestlige
land.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge
12,9 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA
og gi studenter reell mulighet til første års utdanning i alle ikke-vestlige land.
Når det gjelder kapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og
slutter seg til regjeringens forslag.
Under programkategori 8.15 Samfunns- og frivillighetsformål
behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Kapitlet gjelder
tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Øvrige kapitler
behandles av familie- og kulturkomiteen. Kirkesakene sorterer under
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, se punkt 4.2
nedenfor.
Det foreslås en bevilgning på 244 980 000 kroner
under dette kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn
er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall.
Tilskuddet til private kirkebygg er videreført på samme nivå som
i 2012. Tilskudd til tre råd er flyttet fra post 76 til post 78
Ymse faste tiltak.
Regjeringen styrker arbeidet med livssynsnøytrale
seremonirom med 3 mill. kroner.
Regjeringen har besluttet ikke å foreslå et
offentlig register over gaver fra utlandet til tros- og livssynssamfunn,
siden dette vil være relativt lett å omgå. Det vurderes i stedet
skjerpede dokumentasjonskrav for de som mottar tilskudd. Utvidet
regnskapsplikt for samfunnene er også aktuelt.
Det bredt sammensatte utvalget som gjennomgår tros-
og livssynspolitikken avgir innstilling i begynnelsen av 2013.
Komiteen viser til
at tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet
overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall. Komiteen viser
til at nær 80 pst. av folket tilhører Den norske kirke, men tallet
på personer som tilhører andre tros- og livssamfunn er økende. Samarbeidsrådet
for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd
Norge bidrar aktivt til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn
i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen ønsker
å bidra til dialog og derfor foreslår å øke tilskuddene til de tre
rådene for tro og livssyn.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til flertallsmerknaden i finansinnstillingen om å styrke bevilgningen til
trossamfunn med 0,14 mill. kroner som følge av kravet om realistisk
budsjettering, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Dette flertallet fremmer
forslag til vedtak i tråd med dette, idet kap. 310 post 70 økes med
0,14 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 226 post
21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at endring
i tellemåten for medlemmer i Den norske kirke nå er gjennomført gjennom
beregning av hvor mange medlemmer i utlandet som skal regnes som
en del av kirken. Fordi det totale tilskuddet til kirken så regnes
om til et tilskudd pr. medlem som danner grunnlaget for tildeling
til andre trossamfunn, har denne endringen fått som følge at andre
trossamfunn får redusert sin støtte. Disse medlemmer mener
at siden endringen i telling er en ren teknisk beregning og ikke
medfører noen endring i kirkens virksomhet, er det urimelig at andre
trossamfunn rammes på en slik måte. Selv om økte overføringer til
kirken gir som resultat et økt kronebeløp også til andre trossamfunn,
er det en realitet at beregningen gir et redusert grunnlag. Dette
er også varslet i brev til organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det i tilskuddet for 2013 til tros- og livssynssamfunn burde
være lagt inn nok midler til at samfunnene kan finansiere egne paraplyorganisasjoner,
slik at dette ikke lenger er en post på statsbudsjettet. Disse
medlemmer mener at finansiering av Brønnøysundregistrenes
system for kontroll av fødselsnummer og dobbeltmedlemskap bør ivaretas
av denne posten.
Disse medlemmer mener at bevilgningen under
post 78 Ymse faste tiltak, som gir tilskudd til Norges Kristne Råd,
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Islamsk Råd Norge,
i sin helhet burde vært overført post 70.
Disse medlemmer mener støtte
til paraplyorganisasjoner som Islamsk råd, Norges Kristne Råd og
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ikke bør bevilges over
statsbudsjettet. Disse medlemmer mener menighetene
selv bør ta ansvar for å finansiere slike paraplyorganisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der redusert støtte beregnet til
5,8 mill. kroner er foreslått tilbakeført til andre trossamfunn.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det er foreslått
å øke støtten til andre trossamfunn med 5,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn
at departementet retter opp beregningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at formålet
med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og
private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske
kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering.
Det blir gitt tilskudd pr. kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler
eller utvidelse av lokaler. Tilskuddet er på 825 kroner pr. kvadratmeter. Disse
medlemmer viser til at byggekostnadene for det enkelte bygg
har vært gjenstand for stor økning de senere årene. Disse
medlemmer kan ikke se at dette er tatt høyde for i de senere
års bevilgning, og mener det er behov for å vurdere om tilskuddet
er tilstrekkelig.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett, vurdere nærmere om tilskuddet pr. kvadratmeter
til private kirkebygg i tilstrekkelig grad tar høyde for økningen
i byggekostnader de senere år.»
Den offentlige finansieringen av Den norske
kirke er delt mellom staten og kommunene. Kommunene har det finansielle
ansvaret for drift og vedlikehold av kirker, kirkegårder og andre
lokalkirkelige utgifter. Programkategorien 01.90 omfatter de statlige
bevilgningene til Den norske kirke.
Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den
norske kirke hører inn under Kulturdepartementet, jf. punkt 4.1
foran.
Rentekompensasjons-ordningen for kirkebygg administreres
av Husbanken med bevilgning under Kommunal- og regionaldepartementet
(kap. 582 post 61), jf. Innst. 16 S. (2012–2013) fra kommunal- og forvaltningskomiteen.
Siden ordningen ble etablert i 2005 er det gitt tilsagn til prosjekter
ved i alt 789 kirker i 283 kommuner. Det foreslås ikke ny investeringsramme
for 2013.
Programkategorien 01.90 omfatter driftsutgiftene
til de regionale og sentralkirkelige organer (Kirkerådet, Kirkemøtet,
biskopene og bispedømmerådene), prestetjenesten og Det praktisk-teologiske
seminar. Videre hører tilskudd til kirkelig virksomhet, bl.a. til
kirkens trosopplæring, Sjømannskirken og døvemenighetene til her,
samt utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke
og Erkebispegården og utgifter til krigsgravtjenesten. Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet forvalter det kirkelige lovverket,
kirkeloven og gravferdsloven, og har etatsansvaret for bl.a. Opplysningsvesenets
fond.
Etter Stortingets vedtak 21. mai 2012 om endringer
i Grunnloven i tråd med kirkeforliket fra 2008, jf. Innst. 233 S
(2011–2012), vil staten fortsatt ha det formelle arbeidsgiveransvaret
for proster og biskoper. Men som følge av endringene skal de nå
ansettes av hhv. bispedømmerådene og Kirkerådet.
Regjeringen vil i løpet av våren 2013 komme
tilbake til Stortinget med egen sak om valgordning for Den norske
kirke, jf. forutsetningen i kirkeforliket fra 2008 om demokratireform
i kirken og Stortingets vedtak under behandlingen av Innst. 292
L (2011–2012).
Regjeringen redegjør i proposisjonen for utfordringer
og utviklingstrekk i kirkeordningen, kirkens virksomhet og økonomi,
samt Kirkemøtets mål og strategier. I regi av Kirkerådet pågår nå
et arbeid med å utrede forslag til en ny helhetlig kirkeordning.
Det tas sikte på at Kirkemøtet 2013 behandler den videre utvikling
av kirkeordningen og kirkens organisering.
Regjeringen ser det som naturlig, i lys av Den norske
kirkes arbeid med disse spørsmålene, å gjennomgå og evaluere enkelte
hovedelementer i kirkeloven. En nærmere vurdering av dette vil bli
drøftet med kirkelige instanser.
Regjeringen arbeider med revisjon av forskriftene
til gravferdsloven, jf. Innst. 393 L (2010–2011). Et utvalg som
skal vurdere enkelte rettslige og økonomiske spørsmål på gravferdsområdet
ble oppnevnt i august 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til rapporten
«Kirkekontroll 2009–2010» fra Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
(KA) om tilstand og sikring av kirkebygg. Rapporten peker på at
fellesrådenes innsats for å bedre vedlikeholdet av kirkebyggene
har økt betydelig de siste årene. Ifølge rapporten har rentekompensasjonsordningen
vært et viktig bidrag for økte kommunale bevilgninger til vedlikehold
av kirkebygg.
Disse medlemmer viser til at
rapporten fra KA påpeker at det er for dårlig brann- og innbruddssikring
i flertallet av kirkebyggene. Disse medlemmer er
særlig bekymret for dårlig sikring av fredede og verneverdige kirker.
Mange av disse har også inventar med store kulturminneverdier. Kommunene
har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold
av kirker. Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonal verdi
ser disse medlemmer det likevel som nødvendigmed statlige bidrag for et nasjonalt
løft i sikringsarbeidet av fredede og verneverdige kirker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der kap. 582 post 61,
rentefrie lån til kirkebygg gjenopprettes med en ramme på 400 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har
merket seg at regjeringen ikke øker rammen for rentefrie lån til
oppussing av kirkebygg i 2012. Dette medlem mener
det er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene og viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å øke rammen for rentefrie lån med 1 mrd. kroner, samt å bevilge
15 mill. kroner til sentrale tiltak for kirkebygg.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor rentekompensasjonsordningen
for kirkebygg videreføres, og det foreslås å utvide rammen for rentekompensasjon til
vedlikehold av kirkebygg til 1 mrd. kroner.
Det foreslås en bevilgning på 691 400 000 kroner
under dette kapitlet. Teknisk er tilskudd til domkirker og til kirkeforvaltning
nå samlet under post 71.
Komiteen viser til
at det er Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av de ulike
satsingsområder i kirken. Bevilgningene under kapitlet skal understøtte
Kirkemøtets mål for Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende,
tjenende og åpen folkekirke. Komiteen har merket
seg at Kirkemøtet har vedtatt følgende satsingsområder for Den norske kirke
i perioden 2009–2014: Fornyelse av kirkens gudstjenesteliv, videreføring
og utvikling av trosopplæringsreformen, styrke menighetenes diakonale omsorgstjeneste,
videreutvikling og styrking av rollen som kulturformidler og utvikling
av samisk kirkeliv i pakt med samiske tradisjoner og samisk selvforståelse. Komiteen er
enig med departementet i at Den norske kirke skal være en landsdekkende,
lokalt forankret kirke. Kirken bidrar til å styrke lokalsamfunn,
målbære menneskeverdet og utfordre til solidaritet.
Komiteen viser til viktigheten
av at kirken har tilgang til nye verktøy og virkemidler for å ivareta sitt
samfunnsoppdrag. Moderne teknologi vil gjøre det mulig å koordinere
innsatsen til kirkens ansatte og mange tusen tillitsvalgte og frivillige
på nye og mer effektive måter. Kirkens IKT-strategi er i tråd med
regjeringens kommunikasjons- og IKT-politikk.
Komiteen viser til at Kirkerådet
og KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) i mer enn
to år har forberedt en felles plattform for kirkens digitale kommunikasjon.
Arbeidet er godt forankret i hele organisasjonen. Anskaffelsen har
vært ute på anbud, og valg av leverandør er nå inne i sluttfasen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
planene for en enhetlig nettsatsing for Den norske kirke nå står
i fare for å stoppe helt opp og at viktig kompetanse og investeringer
dermed kan gå tapt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er forundret over at regjeringen
ikke følger opp de tiltak knyttet til utvikling av og investering
i felles IKT-løsninger i kirken som den selv har satt i gang og
finansiert forberedelse av. Store deler av dette arbeidet vil måtte
gjøres på nytt dersom det ikke settes av midler til innkjøp i budsjettet
for 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett der det bevilges 20 mill. kroner
til IKT i Den norske kirke.
Disse medlemmer registrerer at
nytt system for elektronisk kirkebokføring ikke er i stand til å
gi noen særlig effektiviseringsgevinst på grunn av gammelt IKT-system. Disse
medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett der det
bevilges 1,5 mill. kroner til elektronisk kirkebok.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil stimulere
kirken til videre utvikling på området, og sikre verdien av det
arbeidet som er gjort, og viser til Høyres alternative budsjett
der det ble foreslått 10 mill. kroner til investering i felles plattform
for IKT i kirken.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 20 mill. kroner til IKT-satsingen i Den norske kirke.
Komiteen registrerer at Sjømannskirken
ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på alle kontinent ved
siden av sin ordinære sjømannskirkedrift representerer en viktig
trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i utlandet. Komiteen vil understreke
betydningen av dette arbeidet.
Komiteen har merket seg at det
diakonale behovet ved flere stasjoner er økende og at saker der barn
er involvert krever særlige ressurser og kompetanse. Videre har komiteen merket
seg at Sjømannskirkens virksomhet de siste årene er redusert med
ca. ti stillinger og at den verdensvide tilstedeværelse i dag krever
ca. 40 stillinger utover de som finansieres av tilskuddet.
Komiteen har merket seg at Sjømannskirken fortsatt
ønsker en finansieringsordning basert på at staten dekker personalkostnadene
og at organisasjonen dekker øvrige driftskostnader.
Komiteen har også merket seg
den enstemmige innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen, Innst.
396 S (2010–2011) Bistand til nordmenn i utlandet:
«Komiteen vil særlig trekke fram det viktige arbeidet
Sjømannskirken gjør for nordmenn i utlandet. Kirken ivaretar et
åndelig behov samtidig som den bidrar positivt i en rekke konsulære
saker. Det er etter komiteens mening viktig at Sjømannskirkens tilbud ikke
svekkes.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til flertallsmerknaden i finansinnstillingen om å styrke bevilgningene
til Sjømannskirken med 1,36 mill. kroner utover regjeringens forslag,
til bruk blant norske barn i utlandet, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Flertallet viser til
et økende behov for å sette inn hjelpetiltak for norske barn i utlandet
på grunn av vanskelige familieforhold og omsorgssvikt. Sjømannskirken
er et kjent og viktig kontaktpunkt for nordmenn i utlandet.
Flertallet fremmer forslag til
vedtak i tråd med dette og øker kap. 1590 post 71 med 1,36 mill. kroner,
mot en tilsvarende reduksjon av kap. 226 post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at det
i budsjettforslaget for 2013 ikke er økning i antall stillinger
til tross for det økende behovet for Sjømannskirkens tjenester som
har vært de siste årene, og til tross for den enstemmige merknaden
sitert ovenfor.
Disse medlemmer viser til at
Sjømannskirken, gjennom Familieveiviseren i Spania, står i fare for
å miste den ene stillingen de har, som ivaretar norske barn med
behov for akutt krisehjelp i Spania. Denne stillingen har også samarbeidet
med spansk barnevern. Bortfall av TV-aksjonsmidler fører til at Sjømannskirken
ikke lenger er i stand til å opprettholde stillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der post 71 er styrket
for å opprettholde og videreføre dette viktige arbeidet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
ytterligere understreke det gap som er mellom antall årsverk i utearbeidet
til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn for tilskuddet over
statsbudsjettet. Dette medlem vil derfor øke antall
årsverk det gis støtte og viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett hvor det ble foreslått en økning i bevilgningen med 14
mill. kroner.
Komiteen vil understreke det
viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle
overgrep. Ressurssenteret gjør et faglig godt arbeid som det er
behov for. Virksomheten har en forståelse for og tverrfaglig kompetanse
knyttet til hvordan religiøsitet, teologi og det kristne miljøet
har spesielle utfordringer når overgrep og krenkelser skjer.
Komiteen viser til at det i forståelse
med Kirkerådet og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
(KA) de senere år har vært avsatt midler til sentrale tiltak som
kan gi utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster eller lettelser
for den lokale kirkeforvaltningen.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
undersøking av vedlikehald og sikring av kyrkjebygg (Dokument 3:10
(2010–2011)) samt rapporten «Kirkekontroll 2009–2010» fra KA om
tilstand og sikring av kirkebygg. Rapportene viser at vedlikeholdstilstanden
for kirkebyggene i Norge er bedret de senere år, men også at et
stort antall kirker er preget av manglende vedlikehold og sikring.
586 kirker er vurdert å ha utilfredsstillende tilstand. 60 pst.
av disse, til sammen 354 kirker, er fredet eller vurderes å ha særlig
verneverdi. Komiteen vil advare mot at manglende
sikring kan føre til at uerstattelige kulturverdier går tapt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
departementet fra 2006 har kuttet 86 mill. kroner på post 71. Målsettingen
med tilskuddet har vært å styrke det økonomiske grunnlaget for kirkens
lokale virksomhet utover det som følger av kommunenes utgiftsforpliktelser
etter kirkeloven.
Disse medlemmer viser til at
det er for dårlig brann- og innbruddssikring i flertallet av kirkebyggene. Disse
medlemmer er særlig bekymret for dårlig sikring av fredede
og verneverdige kirker. Mange av disse har også inventar med store
kulturminneverdier. Kommunene har det grunnleggende økonomiske ansvaret
for drift og vedlikehold av kirker, men ut fra statens ansvar for
kulturminner med nasjonal verdi ser disse medlemmer det
likevel som nødvendig med statlige bidrag for et nasjonalt løft
i sikringsarbeidet av fredede og verneverdige kirker.
Disse medlemmerfremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2013 legge fram en helhetlig plan
for statlige tiltak for brann- og innbruddssikring av fredede og
verneverdige kirker. Planen bør beskrive de største utfordringene
på feltet, gjennomgå gjeldende lov- og regelverk, og inneholde forslag om
hensiktsmessige statlige tiltak.»
Disse medlemmer viser
til at ifølge rapporten «Vel bevart» som ble utført av Kirkelig
arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, har kontrollen av de elektriske
anleggene avdekket feil i 81,4 pst. av kirkene. Det er kirker med
høy vernestatus, eldre enn 1850, som kommer dårligst ut. Disse avvikene
øker risikoen for brann og kan gi alvorlige personskader ved berøring.
32,3 pst. av kirkene har ikke installert automatisk brannvarslingsanlegg
og 58 pst. mangler utvendig branndeteksjon for å fange opp utvendig påtenning
av kirkebygget. Andelen som har automatisk slokkeanlegg er lav;
kun 3,5 pst. har vannsprinkleranlegg, 3,1 pst. har tørrsprinkleranlegg.
Disse medlemmer viser til sine
merknader foran om rentekompensasjonsordningen for istandsettelse
av kirker og om bevilgningsforslag i de respektive partienes alternative
statsbudsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der kap.1590
post 71 ble styrket med 100 mill. kroner til nasjonale tiltak for
kirkebyggene og til å opprettholde tilbudet ved Sjømannskirken i
Spania.
Komiteen viser til at målsettingen
med tilskuddet er å styrke den kirkelige og musikalske virksomheten
ved domkirkene. Statstilskuddet har bakgrunn i Nidarosdomens karakter
av nasjonalhelligdom og i at Oslo domkirke har enkelte riksdekkende oppgaver.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
videre til at Kristelig Folkeparti foreslo å øke bevilgningen til
Nidaros domkirke med 2 mill. kroner og til Oslo domkirke med 2 mill.
kroner. Dette medlem mener begge disse domkirkene
ivaretar viktige nasjonale oppgaver.
Komiteen mener at i et stadig
mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens på
tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet til
den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet. Komiteen mener
Trosopplæringsreformen i Den norske kirke er et viktig bidrag til
dette. Komiteen viser til at opplæringen skal legge
til rette for at alle som er døpt, får kunnskap om, erfaring med
og forståelse av hva dåpen og troen innebærer. Trosopplæringen i
kirken, på samme måte som tros- og livssynsopplæringen i andre tros-
og livssynssamfunn, skal stimulere til identitetsbygging og forståelse
av egen kultur og tradisjon. Kjennskap og trygghet i forhold til
eget livssyn er en viktig forutsetning for toleranse og respekt
for andres tro og livssyn. Komiteen mener trosopplæringen
er en forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke
og at det er viktig at reformen gjøres landsdekkende. Komiteen viser
til at Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være
et 5-årig prosjekt løpende fra 1. januar 2004 og i fem år, og at
reformen så skulle trappes opp de neste fem årene. Komiteen viser
til at 406 menigheter foreløpig ikke er innfaset i reformen. I St.meld.
nr. 7 (2002–2003) ble det anført et budsjettmål på 250 mill. kroner
til reformen i 2003-kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at mange menigheter
fortsatt ennå ikke har fått tatt del i reformen, fordi regjeringen
ikke har fulgt Stortingets vedtatte opptrappingsplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt
fra 2004 med bakgrunn i Innst. S. nr. 200 (2002–2003) og St.meld. nr.
7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid. Disse medlemmer vil
minne om at endringer i grunnskoleloven når det gjelder dåpsopplæring
og endringer i kristendomsfaget i skolen gjør at skolen ikke lenger
har ansvar for dåpsopplæring, og at Den norske kirke, som statskirke
i Norge, har fått et forsterket ansvar for dåpsopplæring. Dette
ansvaret har ikke kirken ressurser til å følge opp.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der kap. 1590 post 75 foreslås økt med 16 mill.
kroner slik at flere prostier kan få ta del i opplæringen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslo å øke
bevilgningen med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at lokale menigheter står overfor store utfordringer knyttet
til stat/kirke-reformen, og viser videre til at gravferdsforvaltningen
har behov for økt kompetanse i møte med det økende livssynsmangfoldet. Disse
medlemmer foreslår å opprettholde post 76 på kap. 1590 og
viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det ble foreslått 1,5
mill. kroner til gjennomføring av kurs, informasjonstiltak og rådgivning
for å styrke gravferdsforvaltningens kompetanse.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått
å øke bevilgningen til lokal omstilling i forbindelse med stat/kirke-forliket og
styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse i møte med nye religioner
med 2 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på 911 748 000 kroner under
dette kapitlet. Foruten prestetjenesten omfatter kapitlet det praktisk-teologiske
seminar og Kirkelig utdanningssenter i nord.
Komiteen mener Den norske kirke
som en landsomfattende åpen folkekirke er avhengig av en prestetjeneneste
som er nærværende i alle lokalsamfunn.
Komiteen registrerer at hovedmålet
for bevilgningene til prestetjenesten er at alle menigheter i Den
norske kirke skal være betjent av prest. Prestenes oppgave er å
holde gudstjenester og forrette ved kirkelige handlinger, delta
i dåps- og konfirmasjonsopplæring, utøve sjelesorg, forestå syke-
og hjemmebesøk, og ellers utføre forkynnende og menighetsbyggende
arbeid.
Komiteen vil peke på at det er
spesielt utfordrende å ivareta både en tilfredsstillende prestedekning
i områder med stor folkevekst, og en tilfredsstillende og tilgjengelig
prestetjeneste i spredtbygde strøk. Det er fremdeles også store
utfordringer når det gjelder prestenes alderssammensetning. Komiteen vil
derfor påpeke at det fortsatt er viktig med rekrutteringstiltak
for å ivareta en tilfredsstillende prestetjeneste.
Komiteen ser frem til resultatet
av den igangsatte evalueringen av prostereformen slik at en får
et samlet grunnlag for videre oppfølging av reformen.
Komiteen registrerer at sykefraværet
blant prestene er lavt. Dette selv om den siste arbeidsmiljøundersøkelsen
fra Arbeidsforskningsinstituttet viser at en av fem prester står
i fare for å bli utbrent.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er oppmerksom på
at det økte antallet prestestillinger som det refereres til i proposisjonen,
også inneholder stillinger som er finansiert av andre enn staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at Den norske kirke som en
landsomfattende og åpen folkekirke er avhengig av en prestetjeneste som
er nærværende i alle lokalsamfunn.
Disse medlemmer viser til at
i forbindelse med høringen som ble avholdt om statsbudsjettet, presenterte
Presteforeningen en rapport fra Bispedømmene som viser at det er
gjennomført og planlagt nedskjæringer av ca. 14 prestestillinger
i inneværende år eller neste år. Tallet på prestestillinger har
også i tidligere år blitt redusert.
I tillegg så blir mange lokalt finansierte stillinger regnet
sammen med de som staten finansierer, dette kan etter disse
medlemmers syn virke misvisende.
Disse medlemmer mener også at
disse opplysningene står i stor kontrast både til regjeringens Soria
Moria-erklæring og til departementets uttalelse om at betjeningssituasjonen
i 2011 er generelt vurdert som tilfredsstillende i alle bispedømmer.
De gjennomførte og planlagte nedskjæringer viser, sammen med den
siste arbeidsmiljøundersøkelsen fra Arbeidsforskningsinstituttet,
at mange bispedømmer har store utfordringer ved at en av fem prester står
i fare for å bli utbrent. Undersøkelsen dokumenterer sammenheng
mellom utbrenthet og stort arbeidspress. Dårlig økonomi medfører
at det ikke er mulig å sette inn vikar ved sykdom og vakanser mange
steder. Etter disse medlemmers syn gir dette økt
arbeidsbelastning og generelt en strammere arbeidssituasjon for
prestene. Dette kan på sikt svekke Den norske kirke som en landsomfattende
og åpen folkekirke.
Disse medlemmer viser til at
disse partier i sine alternative budsjetter foreslo 30 mill. kroner
for å styrke prestetjenesten.
Det foreslås en bevilgning på kr 54 064 000
under dette kapitlet, vesentlig til restaureringsarbeider.
Komiteen viser til
at bevilgningen under dette kapitlet bl.a. gjelder Nidaros domkirkes
restaureringsarbeider, som har ansvaret for Nidaros domkirke og
Erkebispegården i Trondheim. Til sammen utgjør bygningsmassen nær
17 000 kvm, i tillegg kommer uteområdene. Kapitlet omhandler også
bevilgninger til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge.
Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) har som mål at bygningene
skal bevares, utvikles og formidles som levende kulturminner og
kirkelige byggverk.
Komiteenslutter
seg til proposisjonen.
Når det gjelder kapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og
slutter seg til regjeringens forslag.
Budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet
inneholder en egen del III med omtale av regjeringens samlede satsing
på forskning i forslaget til statsbudsjett for 2013. Forskning finansieres
under alle 17 departementer, som hver på sine områder skal være
med på å nå regjeringens forskningspolitiske mål, jf. St. Meld.
nr. 30 (2008–2009) og Innst. S. nr. 354 (2008–2009). Fordelingen
av FoU-bevilgninger på departementene og prioriteringene i statsbudsjettet
som helhet framgår av del III i proposisjonen.
Regjeringen styrker den nasjonale forskningsinnsatsen
i statsbudsjettet for 2013. FoU-innsatsen i budsjettforslaget, inkludert
Skattefunn, er foreløpig beregnet til 27,4 mrd. kroner. Siden 2005
har realøkningen i den offentlige FoU-innsatsen vært 32,1 pst. Det
vises til proposisjonens omtale av utviklingen i den offentlige
forskningsinnsatsen totalt og innenfor de ulike sektorene.
Proposisjonen omtaler videre de fem oppsatte strategiske
målene for forskningspolitikken, med vekt på velferdsutfordringene
og det globale perspektivet, og de fire tverrgående målene som handler om
å få et velfungerende forskningssystem, med høy kvalitet, internasjonalisering
og effektiv bruk av resultater og ressurser.
Regjeringens hovedprioriteringer på forskningsområdet
for 2013 er klimaforskning, forskning på samfunnssikkerhet og beredskap,
europeisk forskningssamarbeid, nanoteknologi og et nytt isgående forskningsfartøy.
Regjeringen foreslår 42 mill. kroner til klimaforskning
i 2013 over Norges forskningsråds budsjettkapitler under fire ulike
departementer. Satsingen bygger på anbefalingene i Klima21-strategien
og den internasjonale evalueringen av norsk klimaforskning fra våren
2012. Satsingen skal omfatte samfunnsvitenskapelig og humanistisk
klimaforskning, samt grunnforskning knyttet til klimaendringene
i Arktis, klimasystemet og klimatilpasset matproduksjon. Det internasjonale
miljøet ved Senter for klimadynamikk (SKD) ved Bjerknessenteret
får økt tildeling. Startbevilgning til å bygge nytt isgående forskningsfartøy
vil være viktig bl.a. for ressurskartlegging i nordområdene. Samlet
kostnadsramme for fartøyet er 1,42 mrd. kroner. Under Olje- og energidepartementet
opprettes et forsknings- og kompetansesenter for arktiske utfordringer.
Regjeringen foreslår at det opprettes et nytt
forskningsprogram i regi av Forskningsrådet innenfor samfunnssikkerhet
og beredskap fra 2013, med et budsjett på 20 mill. kroner over fire
departementers budsjetter. Forskningsrådets femårige program SAMRISK
ble avsluttet i 2011.
Når det gjelder internasjonalisering, har forskningssamarbeid
gjennom EUs rammeprogram blitt stadig mer omfattende. Norges kontingent
er beregnet økt til 1,7 mrd. kroner i 2013. Regjeringen foreslår
113,6 mill. kroner til norsk deltakelse i nye programmer i den europeiske
romorganisasjonen ESA over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Arbeidet
med felles europeiske forskningsprogram, JPI, er styrket gjennom
Forskningsrådets budsjett under Miljøverndepartementet.
Regjeringen følger opp teknologistrategiene
med satsing på NANO2021 og på BIOTEK2021 under Nærings- og handelsdepartementets
budsjett. Under samme departement prioriterer regjeringen brukerstyrt
innovasjonsarena, BiA, som et virkemiddel innrettet mot bredden
av norsk næringsliv.
Regjeringen styrker programmet for praksisrettet FoU
i helse- og velferdstjenestene under Kunnskapsdepartementets budsjett.
Tildelingene i revidert nasjonalbudsjett 2012 til dette programmet
under Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, er
videreført som en varig styrking av programmet.
Ordningen med Senter for fremragende forskning
(SFF) tilrettelegger for å utvikle forskningsmiljøer i verdensklasse.
Siden 2008 har 21 sentre fordelt på åtte vertsinstitusjoner vært
i full drift. Regjeringen foreslår å styrke ordningen og nye sentre
i 2013 med midler innenfor tildelingen til Norges forskningsråd.
Regjeringens budsjettforslag sikrer også Kavli Institute for Systems
Neuroscience stabile rammevilkår.
Over Kunnskapsdepartementets budsjett økes videre
tildelingen til satsingen for å fremme kjønnsbalanse i forskningen,
BALANSE, samt til programmene for utdanningsforskning, Utdanning2020
og PRAKUT. Spesialpedagogisk forskning er også tilgodesett, jf.
Meld. St. 18 (2010–2011).
Som en oppfølging av landbruks- og matmeldingen
foreslår regjeringen å styrke matforskningen, særlig med tanke på
å få bidrag til innovasjon og konkurranseevne innenfor de mange
næringene under Landbruks- og matdepartementet, jf. Meld. St. 9 (2011–2012).
Over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett foreslår
regjeringen å øke tildelingen til Rusmiddelforskningsprogrammet
under Forskningsrådet, som en oppfølging av meldingen om rusmiddelpolitikk, jf.
Meld. St. 30 (2011–2012).
Regjeringen viser til at dagens samfunn krever forskningsbasert
kunnskap på stadig flere områder. Regjeringen vil fortsette å satse
på forskning i årene framover og tar sikte på å legge fram en stortingsmelding
om forskning i 2013.
Kunnskapsdepartementet har et overordnet ansvar
for å koordinere regjeringens forskningspolitikk, bl.a. ved å samordne
budsjettprosessene på forskningsområdet og forskningssamarbeidet
med EU. Koordineringen skjer også gjennom arbeidet med strategier
på ulike tverrgående forskningsområder. Dette gjelder f.eks. arbeidet
med strategiene for bioteknologi, nanoteknologi og IKT. Riksrevisjonen
har gjennomført en forvaltningsrevisjon av den overordnede koordineringen
departementet har ansvaret for.
En evaluering av Norges forskningsråd, gjennomført
av Technopolis, ble lagt fram i september 2012. Den overordnede
konklusjonen er at Forskningsrådet fungerer godt. Regjeringen vil
følge opp resultatene og anbefalingene bl.a. i den kommende forskningsmeldingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, vil trekke fram den nye klimasatsinga
som en strategisk og viktig satsing. Samtidig er flertallet svært
tilfreds med at regjeringen har besluttet å bygge et nytt isgående
forskningsfartøy som skal eies av Polarinstituttet til 1,42 mrd.
kroner. Til sammen vil satsingene bidra til at Norge etablerer seg som
en ledende nasjon på klima, is og polarforskning, med evne til å
bidra med viktig kunnskap inn i det internasjonale klimaarbeidet.
Flertallet er tilfreds med at
det gjøres noen gode prioriteringer innenfor sektoren. Det er gledelig at
klimaforskningen nå får et viktig og helt nødvendig løft. En vekst
på 42 mill. kroner til klimaforskning gjennom Forskningsrådet og
en samlet vekst på 47 mill. kroner til klimaforskning følger opp
Forskningsrådets hovedprioriteringer og er viktig for samfunnets
evne til å håndtere klimaendringene. Det er positivt at de første
bevilgningene til nytt isgående forskningsfartøy er på plass.
Flertallet mener det er betydningsfullt
at det nå bevilges 20 mill. kroner til et nytt program for forskning
om samfunnssikkerhet, og det er bra at teknologistrategiene følges
opp med økt satsing på 30 mill. kroner til nano- og bioteknologi. Flertallet mener
at 47,5 mill. kroner til sentre for fremragende forskning (SFF)
og Kavli-senteret gir vekst til videre satsing på forskningssentre
som virkemiddel. Disse sentrene er viktige for å heve kvalitet og
skape gode forskningsmiljøer.
Flertallet viser til at regjeringen
følger opp Norges forpliktelser i budsjettet og har satt av 318 mill.
kroner i økt kontingent til EUs forskningsprogram. I årene framover
må norske forskningsmiljøer hente mer av sin finansiering fra utlandet.
Da må norsk forskning være internasjonalt orientert og konkurransedyktig.
Selv om det er realvekst i forskningsbudsjettet, er det viktig å
være oppmerksom på at alle signaler peker på store omstillingsbehov
i norsk økonomi i et 20–25 års perspektiv. Flertallet mener
at dette må drøftes i den kommende forskningsmeldingen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at bevilgningene til forskning øker kraftig i årets
budsjett. Innenfor et reelt handlingsrom på 12,5 pst. har regjeringen
prioritert å løfte satsingen på FoU med 32 pst. reelt. Det betyr
at forskning og utvikling har økt mer enn 2,5 ganger så mye som
resten av budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at økonomisk
krise i Europa raskt også kan bli alvorlig for norsk næringsliv,
og særlig for konkurranseutsatte bedrifter og arbeidsplasser. Siden
Norge har et høyere kostnadsnivå enn mange konkurrentland, er det
kun gjennom høyere kvalitet og mer innovative produkter og tjenester at
Norge kan styrke sin konkurransekraft. Det er derfor viktig at det
satses ambisiøst på å utvikle ny kunnskap gjennom forskning og utvikling,
og at resultatene av forskningen vektlegges.
Disse medlemmer mener at regjeringens forskningspolitikk
ikke legger nok vekt på disse forholdene, og at regjeringens forskningsbudsjett
ikke er ambisiøst nok til å styrke kunnskap og konkurransekraft
og dermed trygge morgendagens velferd. Disse medlemmer viser
til at Norges posisjon på internasjonale rankinger over lands konkurranseevne
og innovasjonsevne bekrefter dette.
Disse medlemmer viser til at
Norge ligger lavest i Norden når det gjelder forskningsinnsats både
i pst. av BNP og pr. innbygger, og er bekymret for at regjeringen
ikke synes å mene alvor med målsettingen om at 3 pst. av BNP skal
gå til forskning.
Disse medlemmer mener det er
behov for en sterkere satsing på forskning og utvikling gjennom
vekt på kvalitet, internasjonalisering, sterkere samarbeid mellom
akademia og bedrifter, økt vekt på kommersialisering av forskningsresultater
og økt satsing på forskning og innovasjon i næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til disse partiers alternative statsbudsjetter
og forskningssatsingene slik disse fremkommer der, og i merknader
under respektive kapitler og poster i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der norsk FoU totalt styrkes med
986 mill. kroner.
Komiteen registrerer at det er
stor forskjell mellom de forskjellige departementene når det gjelder
egen forskningsinnsats. Komiteen imøteser derfor
at regjeringen i forbindelse med den varslede forskningsmeldingen
vil redegjøre for de ulike departementenes forskningsstrategi og
kunnskapssystem. De ulike departementenes politikk for bestilling av
forsknings- og utredningsoppdrag, hvor stor andel av oppdragene
som konkurranseutsettes og hvor stor andel som bestilles på andre
måter er sammen med departementenes bruk av og styring av egne institutter
en viktig del av denne redegjørelsen. Komiteen vil
understreke at en sterk forskningssatsing krever at forskning er
høyt prioritert i alle sektorer.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har med særlig interesse merket seg
anbefalingen i evalueringen av Norges forskningsråd om at den forskningspolitiske
koordineringen på nivået over departementene bør styrkes. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det ville vært et viktig
signal om forskningens samfunnsmessige betydning, samt bidratt til
betydelig bedre koordinering av forskningspolitikken, dersom det
opprettes et innovasjons- og forskningspolitisk råd på nivået over
departementene. Etter disse medlemmers mening bør
et slikt råd ledes av den til enhver tid sittende statsminister.
Komiteen vil understreke den
viktige rollen som Forskningsrådet har i å finansiere særlig de tverrgående
hovedprioriteringene i forskningspolitikken, og for å realisere
de fire tverrgående forskningspolitiske målene; et velfungerende
forskningssystem, høy kvalitet i forskningen, internasjonalisering
av forskningen og effektiv utnytting av resultater og ressurser.
Komiteen viser til at evaluering
av Forskningsrådet nå er gjennomført, og viser til at evalueringsrapporten
fra Technopolis skal legges til grunn for regjeringens arbeid med
ny forskningsmelding.
Komiteen merker seg at et sentralt
tema i evalueringsrapporten er Forskningsrådets rolle som koordinator
av forskningspolitikken, og at denne må sees i sammenheng med det
ansvar Kunnskapsdepartementet har for å koordinere forskningspolitikken på
departementsnivå.
Komiteen er bekymret for den
lave andelen kvinner i forskningen. Dette står i kontrast til den
utviklingen som har vært innenfor utdanningen, der flertallet nå
er kvinner. Komiteenimøteser
forslag som både ivaretar menns rolle i utdanningen, og som ivaretar
kvinners mulighet til å forske.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen avviklet fondsmekanismen for å skjerme
forskningsbevilgningene mot uforutsigbare svingninger i rentenivået.
Fondet for forskning og nyskaping var viktig for norsk forskning,
men selve fondskonstruksjonen hadde iboende svakheter. Flertallet mener
det er uholdbart at det er rentenivået som skal bestemme hvor mye
vi skal investere i forskning – særlig i en sektor som er spesielt
avhengig av langsiktige og forutsigbare rammer. Hvis vi skulle videreføre
fondet slik det var, ville avkastningen blitt redusert dramatisk
årene etter. I statsbudsjettet for 2012 foreslo derfor regjeringen
å avvikle fondsmekanismen og videreføre avkastningen som vanlige
bevilgninger. Dette for å skjerme forskningsbevilgningene fra den
ustabiliteten og usikkerheten som fondsmekanismen ville ha skapt.
Flertallet mener at opposisjonens
modell for forskningsfond ikke løser problemet med at pengene til
forskning mister verdi for hvert år. De milliardene opposisjonens
fond vil gi til forskning per år vil ikke justeres i tråd med pris-
og lønnsveksten, slik regjeringens modell sikrer. Opposisjonens
modell vil derfor gi mindre til forskning for hvert år, siden midlene ikke
vil bli pris- og lønnsjustert. For å sikre realvekst vil det dermed
også være nødvendig å stadig øke den delen av oljefondet hvor avkastningen
er øremerket forskning. Opposisjonens forslag sikrer derfor ikke den
nødvendige langsiktighet. Det kan stilles spørsmål ved hvorfor man
skal lage en slik komplisert løsning, når regjeringens løsning både
sikrer videreføring av fondsavkastningen og pris- og lønnskompensasjon
for fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
la ned Fondet for forskning og nyskaping i statsbudsjettet for 2012. Disse
medlemmer var sterkt imot dette, og viser til at en samlet
opposisjon foreslo en ny type fondskonstruksjon innenfor rammen
av Statens pensjonsfond utland (SPU), hvilket bl.a. innebærer at det
innenfor SPU øremerkes et forskningsfond på minst 100 mrd. kroner.
Hvert år kan avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål
over statsbudsjettet. Retningslinjene for bruken av forskningspengene
videreføres, men det legges til grunn at grønn teknologi skal være
et prioritert område. Øremerking av pengene påvirker ikke forvaltningen av
pengene i SPU, men innebærer at handlingsregelens intensjon om bruken
av oljepenger i større grad oppfylles.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser for øvrig til forslag om dette
i disse partiers alternative statsbudsjett, samt i finansinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringen avviklet Forskningsfondet i budsjettet for 2012.
Regjeringens begrunnelse var at renten på statsobligasjoner er fallende,
og at avkastningen dermed vil gå ned. Disse medlemmer viser til
at Forskningsfondet ble opprettet i 1999 med en kapital på 3 mrd.
kroner, som siden har økt til 80 mrd. kroner. Formålet med fondet
har vært å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsbevilgningene uavhengig
av de årlige statsbudsjettene.
Disse medlemmer viser til at
avviklingen av Forskningsfondet skapte negative reaksjoner i forskningsmiljøene.
Mange fryktet at nedleggelsen vil skape usikkerhet om de fremtidige
bevilgningene. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Stoltenberg II har strammet inn Skattefunn-ordningen i budsjettet
for 2012 også foreslo å avvikle gaveforsterkningsordningen. Frykten
for manglende satsing på forskning viste seg ikke å være ubegrunnet.
I budsjettet for 2013 er veksten i bevilgningene til forskning lavere
enn veksten i budsjettet samlet sett. Disse medlemmer viser
til at Høyre fremmer flere forslag som skal styrke forskningen.
Disse medlemmer mener at den
alternative modellen for et forskningsfond gir et godt svar på de innvendinger
regjeringen har hatt mot den gamle fondskonstruksjonen, og sikrer
forskningen forutsigbarhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at gaveforsterkningsordningen ble etablert i 2006 for å stimulere privat
medfinansiering av langsiktig grunnleggende forskning. Staten ga
gjennom ordningen 25 pst. gaveforsterkning for private gaver til
forskning på 3 mill. kroner eller mer. Med unntak av oppstartsåret var
ordningen lite brukt de første årene, og midler fra ordningen ble
omprioritert til forskningsinfrastruktur. Gaveforsterkningsordningen
ble avviklet i statsbudsjettet for 2012. Da hadde ordningen en ramme på
60 mill. kroner.
Begrunnelsen for avviklingen var dels en budsjettprioritering
og dels at det var usikkert om ordningen utløste nye gaver og at
ordningen var lite brukt.
Flertallet viser til at gaveforsterkningsordningen
ofte fremstilles som et sentralt virkemiddel for å øke næringslivets
forskningsinnsats. Det er ikke riktig. Gaveforsterkningsordningen
var ikke et virkemiddel for forskning i næringslivet eller for næringslivet
– det var et virkemiddel for å få næringslivet til å finansiere
langsiktig, grunnleggende forskning. Virkemiddelet forsterket gaver
fra private med offentlige midler.
Det er fortsatt mulig for privatpersoner og
næringslivet å gi gaver til langsiktig, grunnleggende forskning,
men flertallet har prioritert andre virkemidler enn
gaveforsterkningsordningen for å styrke denne forskningen. Blant
annet ble budsjettet til Fri prosjektstøtte (FRIPRO) økt med 100
mill. kroner i 2012. Regjeringen har også øremerket 289 mill. kroner
til forskningsinfrastruktur, mer enn en dobling fra 140 mill. kroner
i 2010. Flertallet viser til at enkeltpersoner fortsetter
å gi store summer til forskning, uavhengig av om gaveforsterkningsordningen eksisterer
eller ikke.
Flertallet ønsker at private
skal gi gaver til forskning, men mener det er mer fornuftig at bruken av
offentlig midler på forskning skal være basert på faglige og forskningspolitiske
prioriteringer, ikke ut fra hvilke institusjoner som får gaver fra
privatpersoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
avviklet gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret 2012.
Begrunnelsen for dette var, ifølge budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet
for 2012, at «det er usikkert i kva grad gåveforsterkningsordninga
løyser ut ekstra gåver frå det private».
Disse medlemmer stiller seg uforstående
til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke gavene
fra private givere til forskning. Blant annet uttalte daværende
statsråd Aasland følgende til DN 17. oktober 2011:
«Det er to viktige grunner til at vi har foreslått
å avvikle gaveforsterkningsordningen. Vi så at pengene vi bevilget
årlig, ikke ble brukt opp. For det andre er vi litt usikre på hvor
godt vi har truffet med ordningen. Det er usikkert om den har bidratt
til å øke gavene fra private givere til forskning.»
Siden 2006 har privatpersoner, bedrifter og
stiftelser gitt ca. 1 289 mill. kroner til forskning ved ulike offentlige
institusjoner. Gavene har ført til at staten har lagt 322 mill.
kroner på toppen i gaveforsterkning. Det er således helt åpenbart
at gaveforsterkningsordningen har vært essensiell for å bidra til
en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge. I den grad det finnes en
motivasjon for å legge ned ordningen må det, etter disse
medlemmers mening, være at den rød-grønne regjeringen av
ideologiske årsaker ikke ønsker private bidrag til norsk FoU.
Disse medlemmer registrerer at
rammen for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt
ut senere år. En naturlig konsekvens av dette burde, etter disse
medlemmers mening, være å forsterke insentivene for private
givere, herunder å vurdere innretningen på beløpsgrenser og å inkludere høyskoler
og universitetssykehus i ordningen fremfor å legge den ned.
Disse medlemmer viser til de
respektive partiers alternative statsbudsjetter, der det er foreslått å
bevilge 60 mill. kroner, samt til disse partiers forslag i finansinnstillingen,
om å gjeninnføre og styrke gaveforsterkningsordningen.
Programkategorien forskning under Kunnskapsdepartementet
omfatter bevilgninger til forskning gjennom Norges forskningsråd,
internasjonale samarbeidstiltak, forskningsinstitutter og andre
tiltak, samt meteorologiformål. De nasjonale forskningsetiske komiteene
er i budsjettforslaget lagt til et nytt kap. 284.
Direkte forskningsbevilgninger til universiteter og
høyskoler ligger under programkategorien for disse, se punkt 3.4
foran. Forskningsbevilgninger i statsbudsjettet som helhet er omtalt
under punkt 5.1 foran.
Fondsmekanismen i Fondet for forskning og nyskaping
ble avviklet i 2012 og avkastningen videreført som ordinær bevilgning
under kap. 285. De regionale fondene gjenfinnes under kap. 287.
Bakgrunnen for avviklingen var at det forventet lave rentenivået
framover ikke ville sikre stabil og forutsigelig finansiering av
forskning. Rentenivået har fortsatt å falle.
Regjeringen gir under programkategorien en tilstandsvurdering
av norsk forskning ut fra de tverrgående målene for et velfungerende
forskningssystem, med høy kvalitet, internasjonalisering og effektiv
utnyttelse av resultater og ressurser.
Når det gjelder strategier og tiltak, trekker
regjeringen fram satsingen på klimaforskning, det europeiske forskningssamarbeidet,
nye Senter for fremragende forskning og sikringen av Kavli Institute
for Systems Neuroscience, samt styrket forskning på helse- og velferdstjenestene
og satsingen på bedre kjønnsbalanse i forskning, jf. punkt 5.1 foran.
Ordningen med statlig basisfinansiering av forskningsinstituttene
er evaluert av Damvad etter å ha virket i tre år. Regjeringen kommer
tilbake til oppfølgingen av dette i forbindelse med den varslede
forskningsmeldingen. I kunnskapsgrunnlaget for videre utforming
av forskningspolikken inngår også to utredninger om instituttsektoren,
den ene om SAK-prosesser, den andre om oppdragsforskning i ulike land.
Proposisjonen omtaler planer om å legge fram
et nytt forskningsbarometer i løpet av våren 2013. Videre er det
redegjort for regjeringens oppfølging av henstillingen fra Stortinget
16. februar 2010 om å tydeliggjøre den akademiske friheten for ansatte
ved institusjoner utenfor universitets- og høyskolesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg orienteringen om
hvordan departementet har fulgt opp Stortingets henstilling om å
tydeliggjøre den akademiske friheten for ansatte ved institusjoner
som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven.
Disse medlemmer merker seg at
det er gjort vurderinger i forhold til mulige endringer i Forskningsrådets
vilkår for støtte, samt at standardavtalen for forskningsoppdrag
er revidert. Disse medlemmer merker seg videre at
departementet vil «vurdere om ei tydeliggjøring av retten til akademisk fridom
for tilsette ved forskningsinstitutta bør takast inn i retningslinjene
for finansieringssystemet for instituttsektoren». Disse medlemmer legger
til grunn at Stortingets oppmodingsvedtak reelt følges opp, og at
«vurderingen» som departementet anfører skal gjøres, ikke bidrar
til å svekke Stortingets intensjon bak vedtaket. Disse medlemmer legger
videre til grunn at departementet vil komme tilbake til Stortinget
vedrørende dette forhold snarest, og senest i forbindelse med forskningsmeldingen
som skal legges frem våren 2013.
Det foreslås en bevilgning på kr 336 463 000
under dette kapitlet. 12,5 mill. kroner er avsatt til ny værradar
på Helgelandskysten; finansieringen blir 25 mill. kroner over to
år. Internasjonale samarbeidsprosjekter er satt litt lavere enn
i 2012 ettersom finanskrisen i Europa har ført til endringer i deler
av satellittprogrammene under EUMETSAT.
Komiteen er positiv
til at departementet foreslår å bygge ny værradar på Helgelandskysten.
Når denne kommer i drift, vil hele norskekysten være dekket av værradarnettet.
Værradaren vil koste 25 mill. kroner og blir finansiert over to
år.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre mener Meteorologisk institutt gjør
en viktig og nødvendig innsats i samband med meteorologifaglig forskning og
utvikling, klimastudier og beredskap. I en tid da vi opplever uvanlig
kraftige værfenomener, er instituttets innsats særlig viktig. Instituttet
ivaretar også andre viktige oppgaver knyttet til den norske fiskerisonen,
samt for eksisterende og framtidige olje- og gassaktiviteter inn
mot Barentshavet. Disse medlemmer er også opptatt
av at instituttets innsats i nordområdene opprettholdes for framtiden,
og sees i sammenheng med nordområdeinnsatsen for øvrig.
Det foreslås en bevilgning på kr 16 300 000
under dette nyopprettede kapitlet for drift av de tre nasjonale
forskningsetiske komiteene. Det dreier seg om komiteen for hhv medisin
og helsefag, samfunnsvitenskap og humaniora, samt naturvitenskap
og teknologi. I tillegg kommer Nasjonalt utvalg for gransking av
redelighet i forskning (Granskingsutvalget) og det felles sekretariatet.
Dette foreslås organisatorisk flyttet fra Norges forskningsråd.
Regjeringen foreslår at de forskningsetiske
komiteene blir et ordinært forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet
fra 1. januar 2013. Arbeidsmengden har økt. Regjeringen foreslår
en betydelig styrking av driftsbudsjettet.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Det foreslås en bevilgning på kr 2 773 611 000 under
dette kapitlet. Av dette utgjør posten forskningsformål ca. 1,3
mrd. kroner. Proposisjonen gir en vurdering av hvordan bevilgningene
bidrar til å nå målene for Norges forskningsråd, og gjennomgår bl.a.
den frie prosjektstøtten FRIPRO, de sju store programmene og grunnforskningsprogram,
sentersatsingene og nasjonal satsing på infrastruktur.
Bevilgningene til overordnede forskningspolitiske
prioriteringer på tvers av sektorer og til infrastruktur av nasjonal,
strategisk interesse er en videreføring av avkastningen fra Fondet
for forskning og nyskaping som ble avviklet i 2012.
Norges forskningsråd får tildelinger over 16
departementers budsjetter og målene i siste forskningsmelding ligger
til grunn for disse, jf. punkt 5.1 foran.
Norges forskningsråd er nylig evaluert. Resultatene
blir behandlet i den varslede nye forskningsmeldingen, jf. punkt
5.1.
Komiteen tar rapport
fra 2011 til etterretning og slutter seg til de overordnede mål
for 2013, som slår fast at Norges forskningsråd skal medvirke til
at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn, være blant de fremste
samfunn når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap,
samt at forskningen skal skaffe kunnskap som kan øke verdiskapning
og velferd, svare på samfunnsutfordringer og utvide grensene for
erkjennelse.
Komiteen merker seg at overordnede
mål samt delmålene om økt kvalitet, kapasitet og relevans, god ressursutnytting,
hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet og
at forskningsresultater blir tatt i bruk av næringsliv, samfunnsliv
og forvaltning i hele landet – er i samsvar med målene fastsatt
i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, jf. Innst. S.
nr. 354 (2008–2009).
Komiteen viser for øvrig til
at regjeringen vil legge frem ny forskningsmelding for Stortinget
våren 2013.
Komiteen viser til nærmere omtale
av Forskningsrådets rolle og koordinering av forskningspolitikken
under punkt 5.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at forslaget
til statsbudsjett for 2013 ikke utnytter et historisk mulighetsrom
til å ta inn på forspranget til de nasjonene vi handler og konkurrerer
med, og at særlig de mest næringsrettede forskningssatsningene kommer
dårlig ut. Dette er ikke en egnet politikk til å løse utfordringene
Norge står overfor knyttet til verdiskaping i fremtiden. Disse
medlemmer vil påpeke at analysene av verdien av forskningsinvestering
er samstemte i at investering i forskning gir høy samfunnsmessig
avkastning. I denne sammenhengen er det også viktig at Norge har
et omfang på forskningsproduksjonen som gjør det mulig å importere
og anvende ny kunnskap og teknologi produsert i andre land. Det
er fortsatt slik at det i Norge investeres mindre i forskning enn
de øvrige nordiske landene, og innsatsen ligger også under gjennomsnittet
blant OECD-landene målt som andel av BNP. Disse medlemmer mener
derfor det er behov for større overføringer til Forskningsrådet.
Forskningsrådets hovedoppgave er å fordele midler
til forskningsprosjekt av høy kvalitet og å være et virkemiddel
for Stortingets satsing innen forskningspolitikken. Disse
medlemmer mener derfor det er viktigst å styrke Forskningsrådet
som nasjonal konkurransearena.
Disse medlemmer vil gjeninnføre
gaveforsterkningsordningen. I denne ordningen, som ble fjernet for
budsjettåret 2012, bidro næringslivet eller andre private givere
med 4/5 av finansieringen av hvert enkelt professorat. Således bidro
ordningen både til økt privat medfinansiering og økt oppmerksomhet
om forskning og høyere utdanning i næringslivet. Norge fikk rett
og slett mer forskning for pengene og et godt verktøy i arbeidet
for å øke næringslivets forskningsinnsats i Norge.
FORNY2020 har blitt etablert for å styrke offentlig
finansiert forsknings påvirkning på samfunnet, særlig gjennom å
legge til rette for mer forskningsbasert innovasjon og nyskapning
i næringslivet. FORNY2020 finansierer blant annet universitetenes teknologioverføringskontor
(TTOene). Disse kontorene er hovedinstrumentet i å bidra til at
forskningsresultater fra universitetene, og til dels helseforetakene,
kommersialiseres. Dette er et program som etter disse medlemmers oppfatning
bør forsterkes.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens forslag for tredje året på rad ikke gir realvekst i
Forskningsrådets budsjett. Etter disse medlemmers mening
er dette svært uheldig, og symptomatisk for regjeringens prioriteringer
innenfor forskningsfeltet.
Disse medlemmer viser til at
de globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats.
Etter disse medlemmers mening trenger vi mer forskning
både på klimaendringer og virkningene av disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor den nasjonale
forskningsinnsatsen ble foreslått styrket med 787,9 mill. kroner fordelt
på:
Forskningssentre for miljøvennlig energi
(FME) (OED) | 50 mill |
Petroleumsforskning (OED) | 144 mill |
Helseforskning (HOD) | 90 mill |
Resultatbasert omfordeling (KD) | 78,6 mill |
Brukerstyrt innovasjonsarena (NHD) | 90 mill |
Basisfinansiering til de tekniske instituttene
(NHD) | 15 mill |
FORNY2020 (NHD+KD) | 45 mill |
Gaveforsterkningsordningen (KD) | 70 mill |
Styrking av de nasjonale konkurransearenaene
i NFR (KD) | 205 mill |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at det er positivt at regjeringen i fjorårets
statsbudsjett valgte å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte fordelt
av Norges forskningsråd, men etter disse medlemmers mening
er ikke dette nok. Disse medlemmer viser til disse
partiers alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås
å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 50 mill. kroner, for
dermed å skape større handlingsrom når potten med frie midler skal
fordeles.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 75
mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer
og klimatiltak over Forskningsrådets budsjett.
Dette medlem vil understreke
at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold
og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende,
og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området
dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets
budsjett med ytterligere 75 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 476 817 000
under dette kapitlet. De regionale forskningsfondene er flyttet
hit fra tidligere kap. 286. Tilskuddsbeløpet er som i 2012.
Komiteen peker på
at forskningsinstituttene spiller en viktig rolle i det norske forskningssystemet,
og at resultatene fra forskningsinstituttene ofte utgjør viktig
kunnskapsgrunnlag for beslutninger fattet av Stortinget og regjeringen,
men også for næringslivet og fylker og kommuner. Komiteen viser til
at formålet med grunnbevilgningen er å bygge opp langsiktig kompetanse
og bidra til kunnskapsutvikling i forskningsinstituttene. Komiteen har
merket seg at Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), som får finansiering
over to av postene i kapitlet, oppnår gode resultater i formidlingen
av instituttets forskningsaktivitet. Komiteen har
særlig merket seg NUPIs satsing på å spre informasjon om utenrikspolitisk
forskning og hendelser til barn og unge, samt fokus på publisering
av populærvitenskapelige artikler på plattformer som leses av en
større del av befolkningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behovet
for å sikre forskningsinstituttene en tilfredsstillende basisfinansiering,
for på denne måten å styrke anvendt forskning. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse at instituttsektorens anvendte forskning synes
å sakke etter i forhold til andre sektorer. I tillegg er det slik
at basisfinansiering til norske institutter synes noe lavere enn
hva som er tilfellet ellers i Europa. Disse medlemmer legger
til grunn at denne problemstillingen vil drøftes i forbindelse med
den kommende forskningsmeldingen, og at det legges en plan for å
styrke instituttsektorens basisfinansiering ut over dagens nivå.
Disse medlemmer viser for øvrig
til felles forslag i finansinnstillingen fra opposisjonspartiene om
å sikre forskningsinstituttene status som allmennyttige institusjoner
med skattefritak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Norges forskningsråds evalueringer
viser at det regionale fokuset og den regionale ressursallokeringen
i norsk forskning er for dominerende og medfører at miljøer som
ikke når kritisk masse allikevel blir opprettholdt. Disse
medlemmer mener en større andel av forskningsmidlene bør
allokeres innenfor rammen av en større og bredere nasjonal konkurransearena.
Nasjonal forskningspolitikk må ha som hovedmålsetting at størst
mulig del av norske forskningsmidler går til miljøer som leverer
internasjonalt relevant forskning og er kvalifiserte til å delta
i internasjonalt forskningssamarbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
derfor legge ned de regionale forskingsfondene og heller styrke
Norges forskningsråds nasjonale konkurransearenaer.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 945 993 000 under
dette kapitlet.
Norges kontingent til EUs 7. rammeprogram har økt
med 317,6 mill. kroner og er beregnet å utgjøre 1,69 mrd. kroner
i 2013. Dette skyldes en budsjettert økning på 28 pst. fra Kommisjonens
side i 2013, men også etterberegning av for lite innbetalt kontingent
i 2011.
Regjeringen foreslår ny tilskuddsordning for UNESCO-formål
under ny post 76. Midlene til dette hentes fra kap. 200, kap. 258
og annen post under kap. 288.
Komiteen vil understreke
betydningen av at norske forskere, forskningsinstitusjoner og miljøer deltar
i internasjonalt forskningssamarbeid. Komiteen tar
rapport for 2011 til orientering, og understreker viktigheten av
at norske forskere sikres tilgang til forskningsinfrastruktur i
verdensklasse, slik at norsk forskning videreutvikler seg når det
gjelder kvalitet, internasjonalisering, rekruttering og konkurranseevne. Komiteen viser
til at deltakelse i de europeiske grunnforskningsorganisasjonene
er med på å sikre dette.
Komiteen vil særlig understreke
betydningen av Norges deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning,
teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter, som er verdens
største forskningssamarbeid.
Komiteen viser til at det 7. rammeprogram
utløper i 2013 og at regjeringen vil legge frem sak om norsk deltakelse
i det 8. rammeprogrammet (Horizon 2020) for Stortinget.
Komiteen viser til at den økte
betydningen Det europeiske forskningssamarbeidet ERA (European Research
Area) vil kunne få for europeisk forskning i fremtiden, og at Horizon
2020 skal bidra til å realisere visjonene for ERA.
Komiteen forutsetter derfor at
regjeringen i arbeidet med ny forskningsmelding gir en nærmere vurdering
av den norske deltakelsen i ERA.
Komiteen viser til at evalueringer
av norsk deltakelse i rammeprogrammet særlig peker på utfordringer
for norske bedrifter og private forskningsinstitutter knyttet til
finansiering av egenandeler i prosjektene, og ser positivt på ordningen
STIM- EU som tilfører instituttsektoren økte midler til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til den store og økende betydning
deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid har for å fremme
kvalitet og øke resultatene av norsk forskningsinnsats.
Disse medlemmer vil understreke
at norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologi
er den klart viktigste internasjonale samarbeidsavtale Norge har.
Disse medlemmer etterlyser en
klarere overordnet strategi fra regjeringen om på hvilken måte norsk
forskning klarere kan samvirke med EU-programmets forskningssatsinger,
slik at synergieffektene kan bli enda større.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at kontingenten for å
delta i EUs 7. rammeprogram i budsjettet for 2013 øker med ca. 300
mill. kroner, og at tidligere evalueringer har vist at Norge klarer
å få ca. 80 pst. av kontingenten tilbake som tilskudd til norske
prosjekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre synes
derfor det er overraskende at ikke regjeringen styrker de tiltak
som kan bidra til å øke denne returen. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjettforslag, der ordningen STIM-EU økes med
40 mill. kroner.
Under programkategorien 17.20 Forskning, innovasjon
og internasjonalisering behandles bare Nærings- og handelsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd (kap. 920) i denne innstillingen.
Andre kapitler behandles av næringskomiteen.
Skattefunnordningen behandles av finanskomiteen,
jf. Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter og avgifter.
Regjeringen ønsker å styrke utviklingen av et mer
kunnskapsbasert næringsliv. Proposisjonen redegjør for forholdet
mellom generelle og tematiske virkemidler under forskningsprogrammene,
og for oppfølgingen av de sju store programmene som er etablert
i Norges forskningsråd, og som kopler grunnforskning, anvendt forskning
og innovasjonstiltak på prioriterte nasjonale områder.
Regjeringen vil videreføre tidligere års langsiktige
prioriteringer og styrke utvalgte områder som kan bidra til utvikling
av nytt næringsliv, omstilling og økt verdiskaping. Særlig viktige
er områder hvor Norge har spesielle forutsetninger eller muligheter
til å hevde seg på den internasjonale forskningsarenaen.
For 2013 foreslår regjeringen økte rammer til næringsrelevant
forskning, bl.a. oppfølging av regjeringens FoU-strategier for nanoteknologi
og bioteknologi. Størstedelen av midlene som går fra dette departement
til Norges forskningsråd, brukes til å medfinansiere forskningsprosjekter
som er styrt av næringslivet selv. Bevilgningen omfatter også støtte
til forskningsinfrastruktur, kommersialisering av forskningsresultater,
tiltak for å sikre god samhandling mellom næringsliv og kunnskapsleverandører,
samt deltakelse i internasjonalt, næringsrelevant forskningssamarbeid.
12 teknisk-industrielle forskningsinstitutter mottar basisbevilgning
fra Nærings- og handelsdepartementet, med fortsatt 10 pst. omfordeling.
Det vises for øvrig til proposisjonen og til
omtalen av regjeringens forskningspolitikk under punkt 5.1 ovenfor.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 413 900 000 kroner
under dette kapitlet.
Komiteen tar rapport
fra 2011 samt de overordnede mål for 2013 til etterretning, og vil
understreke viktigheten av at det tilrettelegges og stimuleres til
økt forskningsinnsats i næringslivet, samt et tettere samarbeid
mellom offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og næringslivet.
Komiteen merker seg at norsk
næringslivs forskningsinnsats kommer svakt ut på internasjonale rangeringer,
og at det særlig vil være behov for økt fokus på tiltak for å styrke
denne delen av forskningen dersom målet om en høyere forskningsinnsats
i pst. av BNP skal kunne realiseres.
Komiteen vil understreke betydningen
av brukerstyrte programmer som Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA)
og tiltak for å stimulere til økt kommersialisering av forskningsresultater
som for eksempel FORNY2020.
Komiteen ser positivt på ordningen
med Nærings-ph.d. og merker seg at interessen fra næringslivet nå
er sterkt økende.
Komiteen understreker at ordningen
fortsatt har et potensial for vekst ved å gjøres bedre kjent for aktuelle
bedrifter.
Komiteen viser til at det i 2012
er utarbeidet nye nasjonale strategier for nanoteknologi og bioteknologi
som begge vil ha stor betydning for økt næringsrettet forskning
på de respektive områder.
Komiteen ser positivt på at regjeringen
følger opp med økte bevilgninger til realisering av strategiene
i 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at benchmarking av
norsk forskning og innovasjon gir Norge brukbare tilbakemeldinger
på forskningsinnsats. Men evaluering av hvordan en omsetter forskningsbasert
kunnskap til verdiskapning viser at Norge har mye å gå på. Derfor
mener disse medlemmer at også en sterkere satsing
på forskningsdrevet innovasjon vil være fornuftig.
Disse medlemmer viser til at
Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) for norsk næringsliv representerer
en viktig medfinansieringskilde for forsknings- og utviklingsprosjekter.
I Fiskeri- og kystdepartementets budsjettfremlegg fremkommer det
at for hver krone bevilget over BIA-ordningen genereres det 2,2
kroner i privatfinansiert forskningsinnsats. Disse medlemmer mener
denne brukerstyrte nasjonale konkurransearenaen burde vært styrket
og er kjent med at det finnes gode prosjekter som ikke innvilges
støtte innenfor dagens ramme.
FORNY2020 har blitt etablert for å styrke offentlig
finansiert forsknings påvirkning på samfunnet, særlig gjennom å
legge til rette for mer forskningsbasert innovasjon og nyskapning
i næringslivet. FORNY2020 finansierer blant annet universitetenes teknologioverføringskontor
(TTOene) Disse kontorene er hovedinstrumentet i å bidra til at forskningsresultater
fra universitetene, og til dels helseforetakene, kommersialiseres.
Disse medlemmer viser til at
de teknisk-industrielle instituttene er etablert for å styrke kommersialiseringen
av teknologisk forskning og å støtte norsk næringsliv med forskning
og utredning. De norske teknisk-industrielle instituttene har allerede en
basisfinansiering som ligger langt under finansieringsnivået for
sine konkurrenter i øvrige europeiske land. En anstrengt økonomisk
situasjon i mange europeiske land gjør også at ordretilfanget fra
utlandet kan bli ytterligere redusert. I denne situasjonen mener disse
medlemmer at det er underlig at regjeringen foreslår nominell
nullvekst i basisfinansieringen av disse instituttene.
Disse medlemmer viser til at
alle analyser peker på at det er forskningsinnsatsen i næringslivet som
er årsak til at Norge scorer middels i Europa og på bunn i Norden
når det gjelder forskningsinnsats regnet i pst. av BNP.
Disse medlemmer er derfor overrasket
over at regjeringen ikke har fremmet noen nye eller forsterkete
tiltak for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet
i den inneværende stortingsperioden.
Disse medlemmer viser til disse
partiers alternative budsjett der både Skattefunn-ordningen og Brukerstyrt
Innovasjonsarena (BIA) styrkes betydelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor Brukerstyrt innovasjonsarena ble
foreslått økt med 90 mill. kroner og FORNY2020 med 45 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at programmet FORNY2020 er den eneste finansieringskilden for
kommersialisering av forskningsresultater fra offentlig finansierte
forskningsinstitusjoner.
Disse medlemmer mener det er
et paradoks at bare 0,5 pst. av offentlig forskningsinnsats går
til kommersialisering av resultatene, og viser til at Norge har
dårligere resultater enn sammenlignbare land på dette området.
Disse medlemmer viser til Dokument
8:148 (2010–2011) om styrket innsats for kommersialisering av forskningsresultater
samt til Høyres alternative budsjett, der det er foreslått 100 mill.
kroner mer til FORNY2020.
Komiteens medlem mener nærings-ph.d.-ordningen
– som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet
og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv
– må styrkes utover regjeringens forslag. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn
foreslås å bevilge 7,6 mill. kroner, noe som tilsvarer det offentliges
andel av 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2013.
Dette medlem fra Venstre
viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å
styrke den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer
på kap. 920 med en samlet sum på 200 mill. kroner, herunder 75 mill.
kroner øremerket Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).
Videre mener dette medlem at
det er et stort potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende teknologi
til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren. Dette vil
øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet
og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og
vil bli behov for i tiden som kommer. Dette medlem viser
til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om at Forskningsrådet
skal igangsette et program for forskning på arbeidskraftsbesparende teknologi
i helsesektoren, med en ramme på 50 mill. kroner.
Dette medlem mener også det er
et behov for en styrking av Forskningsrådets program for å bringe resultater
fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner fram til markedet
(FORNY2020). Programmet gir støtte til nystartede bedrifter og kommersialiseringsaktører
(TTO-er). Dette medlem viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til FORNY2020
med 50 mill. kroner.
Dette medlem viser for øvrig
til Venstres alternative statsbudsjett og den målrettede satsingen
i dette budsjettalternativet på næringsrettede virkemidler i Forskningsrådet,
Innovasjon Norge og Siva, samt forslag om forbedrede ordninger for
risikokapitalaktører og en satsing på forbedret innovasjonseffekt
av offentlige anskaffelser. I tillegg foreslås det flere forbedringer
av Skattefunn-ordningen i dette budsjettalternativet.
Programkategorien 16.20 Forskning og innovasjon
omfatter Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til både forvaltningsrettet
og næringsrettet forskning, samt innovasjon. De tilskuddene som
behandles i den foreliggende innstillingen gjelder Norges forskningsråd,
forskningsinstitutter og drift av forskningsfartøy. Kap. 2415 om
bl.a. Innovasjon Norge behandles av næringskomiteen.
Proposisjonen redegjør for regjeringens mål
og strategier for forskning på de tre områdene hav og kyst, mat
og sikkerhet til sjøs. De tverrgående forskningsprioriteringene
gjelder klima, teknologi og samfunn, ny næringsvirksomhet og forskningens
relevans, kvalitet og internasjonalisering. Videre omtales Norges
forskningsråds evaluering av bl.a. de biologiske fagene, samt evalueringene
av Havforskningsinstituttet og NIFES.
Regjeringen foreslår under denne programkategorien
en startbevilgning i 2013 på 75 mill. kroner til å bygge et nytt
isgående forskningsfartøy. Bevilgningen til klimaforskning over
Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd
foreslås økt med 3,5 mill. kroner. Økningen på 1 mill. kroner til
Veterinærinstituttet skal gå til å styrke arbeidet med fiskehelse.
Det vises for øvrig til proposisjonen og til
generell omtale av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer
under punkt 5.1 ovenfor.
Det foreslås en bevilgning på kr 715 410 000
under dette kapitlet. Fra post 01 er 6 mill. kroner omdisponert
til (ny) post 70 Erstatningsutbetaling. Forliket etter konkursen
i Nærøysund AS innebærer at staten ved departementet betaler dette
beløpet til kreditorfellesskapet.
Komiteen viser til at Havforskningsinstituttet (HI)
er et rådgivende forskningsinstitutt med forvaltningsoppgaver. HI
har det nasjonale ansvaret for rådgiving knyttet til de marine økosystemene
og representerer Norge i Det internasjonale rådet for havforskning
(ICES). Komiteen slutter seg til regjeringens prioritering
av målet om å «skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for
å sikre at havbruksproduksjonen skjer på en bærekraftig og miljøvennlig
måte». Oppnåelsen av dette målet er etter komiteens oppfatning
en forutsetning for videre vekst i oppdrettsnæringen. En forutsetning
for å utnytte potensialet for videre vekst i havbruksnæringen er
at havbruksnæringen drives innenfor miljømessige akseptable rammer.
Komiteen vil også peke på det
viktige arbeidet HI gjør i arbeidet med olje/fisk-konflikter og
legger til grunn at god kunnskap og felles virkelighetsoppfatning
er av stor viktighet for å dempe konfliktene. Komiteen merker
seg at MAREANO-programmet skal videreføres og støtter det. Komiteen er kjent
med at HI nyter stor respekt for sin faglige tilnærming til alle
næringene, og mener at HIs engasjement innenfor olje/fisk-konflikt
er av stor betydning.
Komiteen har merket seg at fartøykapasiteten til
Havforskningsinstituttet er sentral for å opprettholde den virksomheten
HI driver, selv om HI også har mulighet for å leie inn ekstra fartøykapasitet. Komiteen har
merket seg Fiskeridepartementets mål for HIs maritime virksomhet
om «å inngå ytterligere samarbeidsavtaler for fartøyer og/eller
vitenskapelige instrumenter med andre statlige institusjoner» og
stiller seg bak denne målsettingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at målsettingen
best kan nås ved at bruk av fartøyene planlegges av toktkomitéen
slik at personell fra andre institusjoner kan delta i toktene. Samtidig
kunne disse medlemmer gjerne sett at HI i større
grad ble gitt en nasjonal rolle i forhold til å koordinere den samlede
statlige forskningsfartøykapasiteten.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
behovet for en styrking av havforskningen. Avstanden mellom hva
som kreves av leveranser fra Havforskningsinstituttet, og hva som
er mulig å levere ut fra tildelte økonomiske rammer, er økende.
Eksempler på dette er blant annet viktig underlagsmateriale i forbindelse
med den forestående oppdateringen av forvaltningsplanene for Barentshavet
og Norskehavet, samt økt kunnskap om marginale bestander som er
viktige i økosystemet. Dette medlem viser i denne
forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås
å øke bevilgningene til ressursforskning med 20 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 279 500 000
under dette kapitlet.
Regjeringen foreslår en startbevilgning på 75 mill.
kroner til bygging av nytt isgående forskningsfartøy, med hjemmehavn
i Tromsø. Fartøyet vil være viktig for polar- og miljøforskningen
og ressurskartlegging i nordområdene. Ferdigstilling er ventet i 2015,
samlet kostnadsramme for prosjektet 1 423 mill. kroner.
Komiteen vil understreke
at det allerede nå må gjøres forarbeider internt i HI og overfor
andre statlige aktører som sikrer størst mulig utnyttelse av fartøyets
kapasiteter innenfor rammene av tekniske begrensninger.
Komiteen har merket seg at HI
på de to store fartøyene «G.O. Sars» og «Dr. Fridtjof Nansen» har høy
utnyttelsesgrad med opp mot 300 toktdøgn i året. Fartøy med denne
typen kapasiteter er svært kostbare investeringer, og størst mulig
utnyttelsesgrad er etter komiteens oppfatning viktig
å tilstrebe.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er godt fornøyd med forslaget om startbevilgning til nytt isgående
fartøy med en bevilgning på 75 mill. kroner og en totalramme på
1 423 mill. kroner.
Når det omsider fremsettes forslag om startbevilgning
til nytt isgående fartøy, stiller komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, seg bak dette.
Det foreslås en bevilgning på kr 150 630 000
under dette kapitlet, som gjelder lønns- og driftsutgifter ved Nasjonalt
institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Komiteen viser til at Nasjonalt
Institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er et rådgivende
forskningsinstitutt med forvaltningsstøtteoppgaver. NIFES er myndighetenes
forsknings- og kompetansesenter innen fiskeernæring og trygg og
sunn sjømat. Instituttets virksomhet har sin basis i forskning og
utvikling og omfatter analyser, beredskap, risikovurdering og referansefunksjoner.
NIFES-prioriteringer for 2013 er knyttet til trygg og sunn sjømat, samt
å formidle helseeffekter av sjømat og marine næringsstoffer.
Komiteen slutter seg til proposisjonen.
Det foreslås en bevilgning på kr 503 500 000
under dette kapitlet. De overførbare bevilgningene til Norges forskningsråd
gjelder forskningsprogrammer, samt basisbevilgninger og annen institusjonsstøtte
til forskningsinstitutter. Det er gjort enkelte tekniske endringer
under posten for sjømattiltak.
Departementet foreslår å videreføre bevilgningen
under dette kapitlet. Komiteen mener at all forskning
skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge
skal være blant de aller fremste når det gjelder å utvikle, dele
og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal fremskaffe kunnskap som
kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene
og utvide grensene for vår erkjennelse. Forskning og utvikling knyttet
til fiskeri-, havbruks- og transportsektoren vil være av avgjørende
betydning. Komiteen legger til grunn at Norges forskningsråd
fortsatt skal tildele midler til strategiske og fremtidsrettede
satsinger i Havforskningsinstituttet og NIFES. Forskningsinnsats
knyttet til nordområdene skal fortsatt prioriteres. Komiteen viser til
miljøforskningen som skal sikre grunnlaget for at all produksjon
og alle produkter kan utvikles innenfor akseptable rammer for bærekraft,
miljø, dyrevelferd og trygg mat. Disse områdene blir stadig viktigere.
Komiteenslutter
seg til proposisjonen.
Programkategori 15.20 Forskning og innovasjon omfatter
Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer,
vesentlig via Norges forskningsråd, samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter.
Regjeringen vil at forskningen skal legge til
rette for en kontinuerlig høy kunnskapsproduksjon for å nå de overordnede
landbruks- og matpolitiske målene, jf. Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks-
og matpolitikken og St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene
– landbruket en del av løsningen.
Regjeringen foreslår en samlet økning under
kategorien Forskning og innovasjon på 16,4 mill. kroner. Regjeringen
legger opp til en satsing for å øke matproduksjonen, tilpasse den
til et endret klima og fremme konkurranseevnen i næringsmiddelindustrien.
Forskning på fornybar energi og klima videreføres på omtrent samme
nivå. Det samme gjelder forskningen som bidrar til bærekraftig skogbruk
og økt bruk av tre til erstatning for materiale som gir klimautslipp.
Gjeldende system med statlig basisfinansiering av
instituttsektoren, der grunnbevilgningene er satt sammen av en fast
del og en resultatbasert del, skal evalueres i 2012. Regjeringen
foreslår derfor ikke endringer i dette nå. For 2013 videreføres
den resultatbaserte omfordelingen på 2,5 pst. for primærnæringsinstituttene.
Det vises for øvrig til proposisjonen og til
omtalen av regjeringens forskningspolitikk under punkt 5.1 ovenfor.
Det foreslås en bevilgning på kr 425 898 000
under dette kapitlet, vesentlig til forskningsaktivitet gjennom
Norges forskningsråd og basisbevilgninger til fem landbruks- og
matforskningsinstitutter. Omstillingsmidlene på 4,2 mill. kroner
har sin bakgrunn i Veterinærinstituttets flytting til Ås og det
videre arbeidet med synergi i instituttsektoren.
Komiteenviser
til at høy innovasjonsevne i landbruks- og matsektoren er nødvendig
for å nå målet om et aktivt og variert landbruk i hele landet. Samfunnsvitenskapelig
forskning skal sikre høy og bærekraftig egenproduksjon av trygg
mat. Samarbeidet mellom de landbruksfaglige forskningsinstituttene
og næringslivet må videreutvikles for å øke konkurranseevne i hele
landbruks- og matsektoren.
Komiteenslutter
seg til proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til vedtak under finansdebatten i Stortinget 27. november
2012 om netto utgiftsramme for komiteens rammeområde i statsbudsjettet
(ramme nr. 16 Kirke, utdanning og forskning), jf. Innst. 2 S (2012–2013).
Etter vedtaket skal rammen være kr 55 327 219 000. Dette er 1,5 mill.
kroner under forslaget i Prop. 1 S (2012–2013). Forslag utover denne
rammen blir ikke tatt opp til votering i Stortinget.
Flertallet viser til sine merknader
og endringsforslag innenfor denne vedtatte rammen.
Tabellen nedenfor viser endret bevilgningssum på
de aktuelle kapitler/poster som følge av regjeringspartienes endringsforslag:
Oversikt over bevilgningsendringer
under rammeområde 16
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp |
| | | | |
Utgifter rammeområde
16 (i hele tusen kroner) |
200 | | Kunnskapsdepartementet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 652 | 11 152 (-500) |
226 | | Kvalitetsutvikling
i grunnopplæringen | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 1 157 790 | 1 154 640 (-3
150) |
228 | | Tilskudd til private
skoler mv. | | |
| 71 | Private videregående skoler | 1 297 475 | 1 299 125 (+1
650) |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | | |
| 72 | Tilskudd til studiesentre | 4 128 | 6 128 (+2 000) |
281 | | Felles tiltak for
universiteter og høyskoler | | |
| 1 | Driftsutgifter | 149 450 | 146 050 (-3
400) |
310 | | Tilskudd til trossamfunn
m.m. | | |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn | 229 960 | 230 100 (+140) |
1590 | | Kirkelig administrasjon | | |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 232 178 | 233 538 (+1
360) |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend | 5 411 062 | 5 411 262 (+200) |
| 71 | Andre stipend | 659 984 | 660 184 (+200) |
| | Sum utgifter rammeområde
16 | 59 820 216 | 59 818 716 (-1 500) |
Inntekter rammeområde
16 (i hele tusen kroner) |
| | | | |
| | Sum inntekter rammeområde
16 | 4 491 497 | 4 491 497 (0) |
| | Sum netto rammeområde
16 | 55 328 719 | 55 327 219 (-1 500) |
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet utgjør flertall i komiteen, og forslaget fra disse
partier ligger til grunn for innstillingens utkast til endelig vedtak
i Stortinget 13. desember 2012, jf. tilrådingen under punkt 8 nedenfor.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med sak om hvordan en kan sikre at alle elever og deres foresatte
har tilgang til de digitale læreplattformene som blir benyttet av
skolene.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen, i samråd med institusjonene,
finne en rimelig ramme for tilskudd til private høyskoler med henblikk
på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur
i private høyskoler.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen avstå fra å kreve
salg av studentboliger i Narvik, bl.a. for å legge til rette for
flere ingeniørstudenter som ledd i nordområdesatsingen.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen endre regelverket
slik at det er netto kapitalinntekt som tas med i inntektsberegningen
som danner grunnlaget for studiestøtte.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett, vurdere nærmere om tilskuddet pr. kvadratmeter
til private kirkebygg i tilstrekkelig grad tar høyde for økningen
i byggekostnader de senere år.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2013 legge fram en helhetlig plan
for statlige tiltak for brann- og innbruddssikring av fredede og
verneverdige kirker. Planen bør beskrive de største utfordringene
på feltet, gjennomgå gjeldende lov- og regelverk, og inneholde forslag om
hensiktsmessige statlige tiltak.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen vurdere endringer
i studiestøttesystemet for studenter ved private institusjoner slik
at en del av tilleggslånet til studieavgifter kan gjøres om til
stipend dersom eksamen er bestått innen normert tid.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen fremlegge sak for Stortinget
om å styrke foreldres rett til å velge skole for sine barn gjennom
fritt skolevalg i grunnskolen.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen evaluere finansieringen
av de statlige høyskoler og universiteter generelt og i forbindelse
med statsbudsjettet for 2014 legge frem forslag til hvordan forsknings-
og utdanningsresultater samt strategiske vurderinger og politiske
prioriteringer kan erstatte «historiske bevilgninger» som parameter
for finansiering av UH-sektoren.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og
med høsten 2013.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for
utarbeidelse av en nasjonal strategi for en helhetlig og fleksibel
politikk for voksnes læring på alle utdanningsnivåer.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak:
Rammeområde 16
(Kirke, utdanning og forskning)
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål: | Kroner | Kroner |
| | | | |
Utgifter |
200 | | Kunnskapsdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 250 674 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 11 152 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 2 624 000 | |
| | | | |
220 | | Utdanningsdirektoratet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 264 874 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 | 3 988 000 | |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 | 51 890 000 | |
| | | | |
221 | | Foreldreutvalgene for grunnopplæringen
og barnehagene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 14 322 000 | |
| | | | |
222 | | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | | |
| 1 | Driftsutgifter | 88 090 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 378 000 | |
| | | | |
223 | | Sametinget | | |
| 50 | Tilskudd til Sametinget | 37 723 000 | |
| | | | |
224 | | Senter for IKT i utdanningen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 52 207 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 37 358 000 | |
| | | | |
225 | | Tiltak i grunnopplæringen | | |
| 1 | Driftsutgifter | 157 002 000 | |
| 60 | Tilskudd til landslinjer | 184 495 000 | |
| 62 | Tilskudd til de kommunale sameskolene
i Snåsa og Målselv | 21 578 000 | |
| 63 | Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres | 52 919 000 | |
| 64 | Tilskudd til opplæring av unge asylsøkere
og barn av asylsøkere | 125 316 000 | |
| 66 | Tilskudd til leirskoleopplæring | 43 982 000 | |
| 67 | Tilskudd til opplæring i finsk | 7 958 000 | |
| 68 | Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen
| 238 984 000 | |
| 69 | Kompensasjon for investeringskostnader
ved grunnskolereformen | 231 297 000 | |
| 70 | Tilskudd til opplæring av lærlinger
og lærekandidater med spesielle behov | 37 486 000 | |
| 71 | Tilskudd til utvikling av musikk- og
kulturskolene | 10 336 000 | |
| 72 | Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram
og organisasjoner | 5 296 000 | |
| 73 | Tilskudd til studieopphold i utlandet
| 10 363 000 | |
| 74 | Tilskudd til organisasjoner | 29 669 000 | |
| | | | |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 1 154 640 000 | |
| 50 | Nasjonale sentre i grunnopplæringen
| 62 236 000 | |
| 60 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner
| 37 204 000 | |
| 62 | Tilskudd for økt lærertetthet | 157 000 000 | |
| 70 | Tilskudd til NAROM | 7 409 000 | |
| 71 | Tilskudd til vitensentre | 35 353 000 | |
| 72 | Tilskudd til utviklingsprosjekter i
grunnopplæringen | 2 000 000 | |
| | | | |
227 | | Tilskudd til særskilte skoler | | |
| 60 | Tilskudd til Moskvaskolen og Murmanskskolen
| 2 044 000 | |
| 61 | Tilskudd til voksenopplæring i Andebu
kommune | 4 644 000 | |
| 62 | Tilskudd til Fjellheimen leirskole | 5 533 000 | |
| 70 | Tilskudd til Den franske skolen i Oslo
| 6 880 000 | |
| 71 | Tilskudd til internatdriften ved Krokeide
videregående skole | 23 783 000 | |
| 72 | Tilskudd til Røde Kors Nordisk United
World College | 29 995 000 | |
| 73 | Tilskudd til opplæring i Kenya | 1 186 000 | |
| 74 | Tilskudd til Signo og Briskeby | 40 009 000 | |
| | | | |
228 | | Tilskudd til private skoler mv. | | |
| 70 | Private grunnskoler, overslagsbevilgning | 1 397 510 000 | |
| 71 | Private videregående skoler, overslagsbevilgning | 1 299 125 000 | |
| 72 | Private skoler godkjent etter kap. 4
i voksenopplæringsloven, overslagsbevilgning | 133 667 000 | |
| 73 | Private grunnskoler i utlandet, overslagsbevilgning | 97 338 000 | |
| 74 | Private videregående skoler i utlandet, overslagsbevilgning | 23 619 000 | |
| 75 | Private skoler for funksjonshemmede
elever, overslagsbevilgning | 207 412 000 | |
| 76 | Andre private skoler, overslagsbevilgning | 43 457 000 | |
| 77 | Den tyske skolen i Oslo, overslagsbevilgning | 12 137 000 | |
| 78 | Kompletterende undervisning | 41 894 000 | |
| 79 | Toppidrett | 27 228 000 | |
| 80 | Privatskoleorganisasjoner | 668 000 | |
| 81 | Elevutveksling til utlandet | 1 720 000 | |
| | | | |
229 | | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | | |
| 1 | Driftsutgifter | 22 458 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 070 000 | |
| | | | |
230 | | Statlig spesialpedagogisk støttesystem | | |
| 1 | Driftsutgifter | 622 509 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 56 435 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 8 203 000 | |
| | | | |
252 | | EUs program for livslang læring | | |
| 70 | Tilskudd | 242 402 000 | |
| | | | |
253 | | Folkehøyskoler | | |
| 70 | Tilskudd til folkehøyskoler | 712 579 000 | |
| 71 | Tilskudd til Folkehøyskolerådet | 4 380 000 | |
| 72 | Tilskudd til nordiske folkehøyskoler
| 1 247 000 | |
| | | | |
254 | | Tilskudd til voksenopplæring | | |
| 70 | Tilskudd til studieforbund | 189 054 000 | |
| 71 | Tilskudd til nettskoler | 15 169 000 | |
| 72 | Tilskudd til studiesentre | 6 128 000 | |
| 73 | Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner
| 11 600 000 | |
| | | | |
255 | | Tilskudd til freds- og menneskerettssentre | | |
| 70 | Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
| 27 604 000 | |
| 71 | Falstadsenteret | 16 487 000 | |
| 72 | Stiftelsen Arkivet | 6 600 000 | |
| 73 | Nansen Fredssenter | 5 490 000 | |
| 74 | Narviksenteret | 2 180 000 | |
| 75 | Det europeiske Wergelandsenteret | 7 365 000 | |
| 76 | Raftostiftelsen | 2 130 000 | |
| | | | |
256 | | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | | |
| 1 | Driftsutgifter | 49 384 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 15 962 000 | |
| | | | |
257 | | Program for basiskompetanse i arbeidslivet | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 | 5 325 000 | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 86 563 000 | |
| | | | |
258 | | Tiltak for livslang læring | | |
| 1 | Driftsutgifter | 5 376 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1 | 47 592 000 | |
| | | | |
260 | | Universiteter og høyskoler | | |
| 50 | Statlige universiteter og høyskoler
| 26 451 926 000 | |
| 70 | Private høyskoler | 1 087 015 000 | |
| | | | |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | | |
| 71 | Tilrettelegging for internasjonal mobilitet
| 15 627 000 | |
| 74 | Tilskudd til velferdsarbeid | 74 817 000 | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres | 250 223 000 | |
| | | | |
276 | | Fagskoleutdanning | | |
| 72 | Annen fagskoleutdanning | 71 236 000 | |
| | | | |
280 | | Felles enheter | | |
| 1 | Driftsutgifter | 69 296 000 | |
| 50 | Senter for internasjonalisering av utdanning
| 55 088 000 | |
| 51 | Drift av nasjonale fellesoppgaver | 107 337 000 | |
| 71 | Tilskudd til UNIS | 112 217 000 | |
| 72 | Tilskudd til UNINETT | 24 759 000 | |
| 73 | Tilskudd til NORDUnet, kan
overføres | 23 097 000 | |
| | | | |
281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 70 | 146 050 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 11 253 000 | |
| 50 | Tilskudd til Norges forskningsråd | 79 258 000 | |
| 70 | Andre overføringer, kan
nyttes under post 1 | 91 432 000 | |
| 73 | Tilskudd til internasjonale programmer
| 18 296 000 | |
| 78 | Tilskudd til Universitets- og høgskolerådet
| 15 222 000 | |
| | | | |
283 | | Meteorologiformål | | |
| 50 | Meteorologisk institutt | 280 801 000 | |
| 72 | Internasjonale samarbeidsprosjekter
| 55 662 000 | |
| | | | |
284 | | De nasjonale forskningsetiske komiteene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 16 300 000 | |
| | | | |
285 | | Norges forskningsråd | | |
| 52 | Forskningsformål | 1 311 868 000 | |
| 53 | Overordnede forskningspolitiske prioriteringer
| 897 203 000 | |
| 54 | Forskningsinfrastruktur av nasjonal,
strategisk interesse | 289 240 000 | |
| 55 | Administrasjon | 275 300 000 | |
| | | | |
287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 71 | 11 114 000 | |
| 53 | NUPI | 4 342 000 | |
| 56 | Ludvig Holbergs forskningspris | 9 400 000 | |
| 57 | Basisbevilgning til samfunnsvitenskapelige
forskningsinstitutter | 185 003 000 | |
| 60 | Regionale forskningsfond, tilskudd til
forskning | 219 000 000 | |
| 71 | Tilskudd til andre private institusjoner
| 34 752 000 | |
| 73 | Niels Henrik Abels matematikkpris | 13 206 000 | |
| | | | |
288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 7 060 000 | |
| 72 | Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner
| 201 765 000 | |
| 73 | EUs rammeprogram for forskning, kan overføres | 1 694 267 000 | |
| 74 | Det europeiske instituttet for innovasjon
og teknologi, kan overføres | 21 760 000 | |
| 75 | UNESCO-kontingent | 18 141 000 | |
| 76 | UNESCO-formål | 3 000 000 | |
| | | | |
310 | | Tilskudd til trossamfunn m.m. | | |
| 70 | Tilskudd til tros- og livssynssamfunn, overslagsbevilgning | 230 100 000 | |
| 75 | Tilskudd til private kirkebygg, kan overføres | 9 297 000 | |
| 78 | Ymse faste tiltak | 5 723 000 | |
| | | | |
920 | | Norges forskningsråd | | |
| 50 | Tilskudd | 1 413 900 000 | |
| | | | |
1020 | | Havforskningsinstituttet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 343 760 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 365 650 000 | |
| 70 | Erstatningsutbetaling | 6 000 000 | |
| | | | |
1021 | | Drift av forskningsfartøyene | | |
| 1 | Driftsutgifter | 130 350 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 74 150 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 75 000 000 | |
| | | | |
1022 | | NIFES | | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 910 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 88 720 000 | |
| | | | |
1023 | | Fiskeri-, havbruks- og transportrettet
FoU | | |
| 50 | Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres | 207 200 000 | |
| 51 | Tilskudd Veterinærinstituttet | 43 600 000 | |
| 52 | Basisbevilgning forskningsinstitutter
| 122 600 000 | |
| 70 | Tilskudd til sjømat- og rekrutteringstiltak, kan overføres | 10 000 000 | |
| 71 | Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres | 5 700 000 | |
| 72 | Tilskudd Nofima, kan
overføres | 77 870 000 | |
| 74 | Tilskudd marin bioteknologi mv., kan overføres | 32 800 000 | |
| 75 | Tilskudd Akvariet i Bergen | 3 730 000 | |
| | | | |
1137 | | Forskning og innovasjon | | |
| 50 | Forskningsaktivitet, Norges forskningsråd
| 233 893 000 | |
| 51 | Basisbevilgninger m.m., Norges forskningsråd
| 187 774 000 | |
| 53 | Omstillingsmidler instituttsektoren
mv. | 4 231 000 | |
| | | | |
1590 | | Kirkelig administrasjon | | |
| 1 | Driftsutgifter | 215 374 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 29 412 000 | |
| 71 | Tilskudd til kirkelige formål | 233 538 000 | |
| 75 | Trosopplæring, kan
overføres, kan nyttes under post 1 | 213 936 000 | |
| 79 | Til disposisjon, kan
overføres | 500 000 | |
| | | | |
1591 | | Presteskapet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 905 344 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 404 000 | |
| | | | |
1592 | | Nidaros domkirke m.m. | | |
| 1 | Driftsutgifter | 54 064 000 | |
| | | | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
nyttes under post 45 | 311 764 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 203 027 000 | |
| 50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning | 5 411 262 000 | |
| 70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning | 2 969 578 000 | |
| 71 | Andre stipend, overslagsbevilgning | 660 184 000 | |
| 72 | Rentestøtte, overslagsbevilgning | 846 018 000 | |
| 73 | Avskrivninger, overslagsbevilgning | 440 520 000 | |
| 74 | Tap på utlån | 322 500 000 | |
| 76 | Startstipend for kvotestudenter, overslagsbevilgning | 8 056 000 | |
| | Totale utgifter | | 59 818 716 000 |
| | | | |
Inntekter |
| | | | |
3220 | | Utdanningsdirektoratet | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 3 715 000 | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 1 090 000 | |
| | | | |
3222 | | Statlige grunn- og videregående skoler
og grunnskoleinternat | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 4 732 000 | |
| | | | |
3224 | | Senter for IKT i utdanningen | | |
| 1 | Inntekter fra oppdrag mv. | 1 500 000 | |
| | | | |
3225 | | Tiltak i grunnopplæringen | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 42 858 000 | |
| | | | |
3229 | | Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 1 582 000 | |
| 61 | Refusjon fra fylkeskommuner | 1 035 000 | |
| | | | |
3230 | | Statlig spesialpedagogisk støttesystem | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 56 435 000 | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 14 146 000 | |
| | | | |
3256 | | Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk | | |
| 1 | Inntekter ved oppdrag | 10 336 000 | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 318 000 | |
| | | | |
3280 | | Felles enheter | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 1 211 000 | |
| | | | |
3281 | | Felles tiltak for universiteter og høyskoler | | |
| 2 | Salgsinntekter mv. | 10 000 | |
| | | | |
3287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak | | |
| 87 | Avkastning - Regionale forskningsfond
| 219 000 000 | |
| | | | |
3288 | | Internasjonale samarbeidstiltak | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 4 492 000 | |
| | | | |
4020 | | Havforskningsinstituttet | | |
| 3 | Oppdragsinntekter | 365 650 000 | |
| | | | |
4021 | | Drift av forskningsfartøyene | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 74 150 000 | |
| | | | |
4022 | | NIFES | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | 88 720 000 | |
| | | | |
4590 | | Kirkelig administrasjon | | |
| 2 | Ymse inntekter | 12 169 000 | |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | 29 412 000 | |
| | | | |
4591 | | Presteskapet | | |
| 2 | Ymse inntekter | 14 879 000 | |
| 3 | Inntekter ved oppdrag | 6 404 000 | |
| | | | |
4592 | | Nidaros domkirke m.m. | | |
| 2 | Ymse inntekter | 16 876 000 | |
| 3 | Leieinntekter m.m. | 3 343 000 | |
| | | | |
5310 | | Statens lånekasse for utdanning | | |
| 4 | Refusjon av ODA-godkjente utgifter | 24 000 000 | |
| 29 | Termingebyr | 25 616 000 | |
| 89 | Purregebyrer | 88 850 000 | |
| | | | |
5610 | | Renter av lån til Nofima AS | | |
| 80 | Renter | 1 034 000 | |
| | | | |
5617 | | Renter fra Statens lånekasse for utdanning | | |
| 80 | Renter | 3 377 934 000 | |
| | Totale inntekter | | 4 491 497 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
i 2013 kan:
1.
overskride bevilgningen på | mot tilsvarende merinntekt under |
| |
Kap. 200 post 1 | Kap. 3200 post 2 |
Kap. 220 post 1 | Kap. 3220 post 2 |
Kap. 222 post 1 | Kap. 3222 post 2 |
Kap. 224 post 1 | Kap. 3224 post 1 |
Kap. 229 post 1 | Kap. 3229 postene 2 og 61 |
Kap. 230 post 1 | Kap. 3230 post 2 |
Kap. 256 post 1 | Kap. 3256 post 2 |
Kap. 280 post 1 | Kap. 3280 post 2 |
Kap. 281 post 1 | Kap. 3281 post 2 |
Kap. 287 post 60 | Kap. 3287 post 87 |
Kap. 2410 post 1 | Kap. 5310 post 3 |
2. overskride bevilgningene til oppdragsvirksomhet på
postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
3. bruke inntekter fra salg av eiendommer
ved universitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre lokaler
til undervisnings- og forskingsformål ved den samme virksomheten.
4. gi Norges forskningsråd fullmakt til
å kjøpe og avhende eiendommer. Salgsinntekter blir ført til eiendomsfondet
til Forskningsrådet.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet
i 2013 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd
utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme (i mill. kroner) |
| | | |
220 | | Utdanningsdirektoratet | |
| 70 | Tilskudd til læremidler mv. | 30 |
226 | | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 20 |
270 | | Internasjonal mobilitet og sosiale formål
for studenter | |
| 75 | Tilskudd til bygging av studentboliger | 184 |
2. gi tilsagn om å utbetale utdanningsstøtte
for første halvår 2014 (andre halvdelen av undervisningsåret 2013–2014)
etter de satsene som blir fastsatt andre halvår 2013 (første halvdelen
av undervisningsåret 2013–2014), jf. kap. 2410 Statens lånekasse
for utdanning, postene 70 Utdanningsstipend, 71 Andre stipend, 72 Rentestøtte og
90 Økt lån og rentegjeld, samt kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse
for utdanning post 80 Renter.
3. gi tilsagn om å omgjøre lån til stipend
første halvår 2014 (andre halvdelen av undervisningsåret 2013–2014)
etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2013 (første
halvdelen av undervisningsåret 2013–2014), jf. kap. 2410 Statens lånekasse
for utdanning post 50 Avsetning til utdanningsstipend.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. privatister som melder
seg opp til eksamen, og kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver
etter opplæringsloven § 3-5, skal betale et gebyr per prøve. Gebyret
skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg opp
til eksamen skal betale 390 kroner dersom privatisten ikke har prøvd
seg i faget tidligere som privatist eller elev, og 800 kroner ved
forbedringsprøver. Kandidater som melder seg opp til fag-/svenneprøver
etter opplæringsloven § 3-5, skal betale 800 kroner per prøve dersom
kandidaten ikke har gått opp tidligere, og 1 600 kroner ved senere
forsøk.
2. Kunnskapsdepartementet i 2013 kan gi
universiteter og høyskoler fullmakt til å:
a) opprette
nye selskap og delta i selskap som er av faglig interesse for virksomheten
b) bruke overskudd av oppdragsvirksomhet
til kapitalinnskudd ved opprettelse av nye selskap eller ved deltagelse
i selskap som er av faglig interesse for virksomheten
c) bruke utbytte fra selskap som virksomheten har
kjøpt aksjer i eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten
eller til kapitalinnskudd
d) bruke inntekt fra salg av aksjer i selskap
som virksomheten har ervervet med overskudd fra oppdragsvirksomhet
eller etter fullmakt forvalter, til drift av virksomheten eller
til kapitalinnskudd.
3. Kunnskapsdepartementet i 2013 kan gi
Statens lånekasse for utdanning fullmakt til å inngå avtaler om
leveranser til å gjennomføre moderniseringen i Statens lånekasse
for utdanning, jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post
45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold. Fullmakten gjelder innenfor
en samlet kostnadsramme for prosjektet på 851,9 mill. kroner, jf.
Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2007–2008)
for Kunnskapsdepartementet.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2013 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
920 | | Norges forskningsråd | |
| 50 | Tilskudd | 37,5 mill. kroner |
VI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri-
og kystdepartementet i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
| |
kap. 1020 post 21 | kap. 4020 post 3 |
kap. 1021 post 21 | kap. 4021 post 1 |
kap. 1022 post 21 | kap. 4022 post 1 |
kap. 1022 post 21 | kap. 4022 post 1 |
VII
Fullmakt til overskridelse mot etterfølgende inntekter
Stortinget samtykker i at Fiskeri-
og kystdepartementet i 2013 kan overskride bevilgningen under kap. 1020
post 21, kap. 1021 post 21 og kap. 1022 post 21 i forbindelse med
gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende
kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene i 2014 under
henholdsvis kap. 4020 post 3, kap. 4021 post 1 og kap. 4022, post
1. Ved beregning av beløp som kan overføres til 2014 under de nevnte
utgiftsbevilgninger, skal regnes med alle ubrukte merinntekter og
mindreinntekter, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse
på posten.
VIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
| |
kap. 1590 post 1 | kap. 4590 post 2 |
kap. 1590 post 21 | kap. 4590 post 3 |
kap. 1591 post 1 | kap. 4591 post 2 |
kap. 1591 post 21 | kap. 4591 post 3 |
kap. 1592 post 1 | kap. 4592 postene 2 og 3 |
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 3. desember 2012
|
Marianne Aasen
leder og ordf. for kap. 200 |
|
|
|
|
Elisabeth Aspaker
ordf. for kap. 225, 227, 228 og 3225 |
Tor Bremer
ordf. for kap. 260 |
Dagrun Eriksen
ordf. for kap. 221, 1590 og 4590 |
|
|
|
Svein Gjelseth
ordf. for kap. 283, 310, 1022, 1023, 1137, 1592, 4022, 4592 og 5610 |
Mette Hanekamhaug
ordf. for kap. 229, 230, 3229 og 3230 |
Svein Harberg
ordf. for kap. 257, 2410, 5310 og 5617 |
|
|
|
Stine Renate Håheim
ordf. for kap. 220, 222, 223, 224, 3220, 3222 og 3224 |
Tord Lien
ordf. for kap. 280, 287, 1020, 1021, 3280, 3287, 4020 og 4021 |
Heidi Sørensen
ordf. for kap. 255 og 284 |
|
|
|
Bente Thorsen
ordf. for kap. 258, 1591 og 4591 |
Henning Warloe
ordf. for kap. 285, 288, 920 og 3288 |
Truls Wickholm
ordf. for kap. 252, 253, 254, 256, 276 og 3256 |
|
|
|
Anne Tingelstad Wøien
ordf. for kap. 226 |
Karin Yrvin
ordf. for kap. 270, 281 og 3281 |
|