3.13.1 Sammendrag

Bevilgningen er foreslått fordelt med 758,9 mill. kroner på post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport og 773,9 mill. kroner på post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes til å videreføre avtalen mellom Samferdselsdepartementet og Hurtigruten ASA for kystruta Bergen–Kirkenes.

3.13.2 Komiteens merknader

3.13.2.1 Post 60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport

Belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er enig i målet om at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Flertallet er også fornøyde med at Klimaforliket, jf. Meld. St. 21/Innst. 390 S (2011–2012), følges opp ved at det foreslås avsatt 673,1 mill. kroner til belønningsordningen i 2013 som er en økning på? 262,1 mill. kroner, eller vel 63,8 pst. fra saldert budsjett 2012.

Flertallet slutter seg til at det skal være en forutsetning for tildeling av midler at det iverksettes tiltak, eller nylig har blitt iverksatt tiltak som virker begrensende på? personbiltrafikken, og at ordningen skal prioritere byområder som kan vise til dokumenterte resultater. Videre at det prioriteres byområder som bruker vegprising, differensierte bompengesatser eller andre tiltak med trafikkregulerende effekt. Flertallet har merket seg at regjeringen vil justere gjeldende retningslinjer i tråd med dette.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at staten må ta en langt større andel av investeringene ved helt essensiell kollektivutbygging i de største norske storbyene. Hvis vi overlater finansieringsbyrden til byene alene, risikerer vi at fremtidig fremkommelighet i byområdene blir svært dårlig. Dette flertallet viser til at finansieringsutfordringene er et reelt problem.

Dette flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2013 legge frem en egen sak om utvikling og finansiering av fremtidige kollektivløsninger i de største byene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at «belønningsordningen» for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk i storbyene er for ensidig fokusert på restriksjoner og ekstra avgifter på biltrafikken.

Disse medlemmer viser til at den geografiske fordelingen av midlene i ordningen er svært skjev, og at de byene som har størst kollektivvekst ikke får midler fra belønningsordningen. Kollektivandelen i Oslo var ifølge SSBs reisevaneundersøkelse og departementets svar på budsjettspørsmål 218 på 21 pst. i 2005 og 25 pst. i 2009. For Bergen var kollektivandelen på 11 pst. i 2005 og 16 pst. i 2009. For Trondheim var kollektivandelen på 9 pst. både i 2005 og i 2009. For Stavanger var kollektivandelen på 8 pst. i 2005 og 11 pst. i 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot rushtidsavgift og annen transportskatt som utelukkende har til hensikt å begrense folk flest og næringslivets muligheter til å benytte veibasert transport.

Disse medlemmer viser til følgende oppstilling over antall innbyggere og midler fra regjeringens belønningsordning for 2012 basert på tallene fra departementets svar på spørsmål 221 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 8. oktober 2012:

Disse medlemmer ønsker å styrke posten med 900 mill. kroner, og vil fordele midlene på bakgrunn av objektive og etterprøvbare kriterier, og ønsker følgende fordeling mellom større byområder og norske byer:

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet fremmer forslag om et storbyfond på 100 mrd. kroner til investeringer til infrastruktur i storbyene, jf. Innst. 2 S (2012–2013).

Disse medlemmer har merket seg at Samferdselsdepartementet legger til grunn at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange med henvisning til St.meld. 21 (2011–2012). Disse medlemmer mener det er uheldig å blande sammen nasjonale klimapolitiske mål med samferdselspolitiske løsninger som ikke er tilstrekkelig utredet. Det foreligger ikke tilstrekkelige utredninger som viser hva som skal til for å dekke veksten i transportbehov på en slik måte. Disse medlemmer understreker at et moderne, sikkert og miljøvennlig veinett er avgjørende viktig for å sikre tilstrekkelig transportkapasitet for både personer og gods også i de største byene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at i Bergen blir f.eks. ikke Bybanen bygd som ett sammenhengende prosjekt, slik intensjonen var, men som et byggesett i tre deler. Disse medlemmer peker på at dette er svært dårlig utnyttelse av samfunnets ressurser.

Disse medlemmer viser til den svært vellykkede satsingen fra regjeringen Bondevik II med å få på plass belønningsordningen for kollektivtrafikk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin kollektivplan og målet om 1 mrd. kroner til belønningsordningen årlig. Disse medlemmer viser til belønningsordningens egentlige formål, som var å stimulere til bedre fremkommelighet, miljø og helse i byområdene ved å øke antallet kollektivreiser. Disse medlemmer viser videre til at ordningen var ment å senke den relative kostnaden ved å velge kollektivtransport. Regjeringen forsøkte å endre ordningen, og disse medlemmer er derfor glad for at Klimaforliket er tydelig på at belønningsmiddlene skal innrettes og bevilges på grunn av resultater. Disse medlemmer vil advare sterkt mot at regjeringen opprettholder den asymmetrien i virkemiddelbruken de har lagt til grunn. Disse medlemmer mener det i utgangspunktet er riktig å bruke både «pisk» og «gulrot», men at det samtidig er meget uheldig at ordningen også kan benyttes til å overstyre lokaldemokratiet. Disse medlemmer vil peke på at belønningsordningen de siste årene har fått karakter av en «straffeordning» til de byer som ikke retter seg etter implisitte krav fra regjeringen, som for eksempel rushtidsavgift.

Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres kollektivtransportplan som ble lagt frem i april 2011.

Disse medlemmer vil understreke at Høyre i sitt alternative forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge nesten ytterligere 200 mill. kroner til belønningsordningen for å styrke kollektivutbyggingen i byområdene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis budsjettalternativ der belønningsordningen for kollektivtrafikk foreslås økt med 50 mill. kroner.

Tilskudd til tilgjengelighetstiltak

Komiteen ser positivt på? at ordningen videreføres. Det er viktig med fokus på? å gjøre hele reisekjeden universelt utformet. Komiteen har merket seg at en evaluering av ordningen vil bli ferdig i 2012 og at evalueringen skal vurdere hva slags effekt tiltakene gir for kollektivtrafikantene, både trafikanter med og uten funksjonsnedsettelse, og om ordningen har ført til endrede reisevaner.

Kollektivtransport i distriktene

Komiteen mener god kollektivtransport i distriktene er viktig for bolyst og for å opprettholde bosetting over hele landet. Komiteen har merket seg at på bakgrunn av evalueringen er det i 2012 lagt vekt på? tiltak innrettet mot å styrke koordinering av rutetilbudet og bidra til en mer effektiv samordning med helsesektoren om pasienttransport lokalt.

Ekspressbussruter

Komiteen er enig i at ekspressbussrutene er en viktig del av kollektivtilbudet i distriktene. Komiteen mener derfor det er riktig at det legges opp til at tildeling av tilskudd i 2013 innrettes for bedre samordning også? mellom lokal kollektivtransport og regionale ekspressbussruter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ekspressbuss er en effektiv og miljøvennlig form for kollektivtransport med lavt energiforbruk og bedre flatedekning enn tog. Disse medlemmer ser at dårlig koordinering mellom usubsidierte ekspressbusser og fylkesfinansierte lokalbusser gjør at ekspressbussene enkelte steder har mistet inntektsgrunnlaget og blitt fortrengt. Disse medlemmer mener at Norge trenger en nasjonal handlingsplan for ekspressbusser, og fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en nasjonal ekspressbusstrategi innen utgangen av 2013.»

Drosjenæringen

Komiteen vil peke på drosje som en viktig del av kollektivtrafikken. Drosjene har en spesiell viktig rolle innenfor syketransport, TT-reiser og tilknytnings- og bestillingstrafikk til og fra kollektivtransporten i distriktene. Komiteen vil framheve viktigheten av at drosje er med i helhetsvurderingen i utviklingsprosjekter for kollektivtransport i distriktene.

Komiteen viser til at bestillingstransport med drosje er en viktig del av ordningen med kollektivtransport i distriktene.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til representantforslag fra medlemmer fra Fremskrittspartiet om moderne rammebetingelser for taxinæringen i Dokument 8:77 S (2010–2011), og transport- og kommunikasjonskomiteens behandling av forslaget i Innst. 277 S (2010–2011) der komiteens flertall fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å åpne for tildeling av løyver også direkte til profesjonelle aktører organisert som en ordinær bedrift.»

Forsøk med forbedret TT-tilbud til brukere med særlige behov

Komiteen er godt fornøyd med at regjeringen fra 2012 har satt i gang et nytt forsøk rettet mot TT-brukerne med særlige behov. Komiteen har merket seg at målet er å gi tilbud til TT-brukere med særlige behov, samt å få økt kunnskap om organisering og kostnader knyttet til dette. Komiteen ser fram til evalueringen av forsøket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at forsøk med forbedret TT-tilbud for brukere med særlige behov gjennomføres i noen kommuner i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Østfold. Flertallet er tilfreds med at forsøksordningen videreføres.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener ordningen bør utvides til å gjelde samtlige kommuner i de respektive fylkene slik at man får et bedre grunnlag for vurderingen av en nasjonal ordning. Dette medlem vil derfor anmode regjeringen om å sørge for at forsøkene kan gjennomføres i alle kommunene i de tre fylkene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at post 60 også omfatter samordning av bestillingstransport og TT-tjenesten. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til representantforslag 30 S (2010–2011), og vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten, og foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene.»

Bybaner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til suksessen med bybane i Bergen. Bybanen i Bergen er nå på plass og det er gjort tiltak for å gjøre det billigere og enklere å reise kollektivt i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anbefaler ikke videre utbygging av Bybanen i Bergen. Disse medlemmer peker også på at bybaner (light rail) ikke er koblet til det nasjonale jernbanenettet og krever mye reservert gategrunn. Bybaner fremstår derved som en transportmessig mindre effektiv løsning. Disse medlemmer etterlyser en grundig analyse av utviklingen innenfor kollektivtransport etter at Bybanen åpnet, samt en grundigere analyse av hvordan behov for persontransport på bakgrunn av fremtidig befolkningsvekst i Bergen og Bergensregionen kan dekkes.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig at staten tar et større direkte ansvar for utbygging av bybaner. Disse medlemmer mener staten må bidra for å sikre videre utbygging av Bybanen i Bergen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil endre, styrke og forbedre belønningsordningen slik at ordningen også inneholder øremerkede midler til planlegging av bybane- og superbusstraseer. Aktuelle prosjekter til ordningen kan f.eks. være forlengelsen av Bybanen i Bergen, bybane i Stavanger, Fornebubanen, Kolsåsbanen og superbusstraseer i Trondheim.

Disse medlemmer viser til Høyres kollektivvisjon mot 2030, Levende byer, og understreker at staten bør bidra sterkere i utbygging av bybaner/separate kollektivtraséer, gjennom prosjektfinansiering med offentlige garantier og/eller offentlig-privat samarbeid, egen post på statsbudsjettet og at det statlige tildelingstilskuddet skal skje etter prinsippet om like store statlige som lokale tilskudd til prosjektene (50/50-tilskudd).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er tilhenger av at kollektivprosjekt kan finansieres gjennom bompenger, men viser til det problematiske ved at bompenger skal være primærkilden til finansiering av bybane. Kostnadene er store, og det er viktig at økt biltrafikk ikke blir et premiss for utbygging av bybane, all den tid målet er å redusere biltrafikken. Med bompenger som viktig finansieringskilde for miljøvennlige prosjekt som Bybanen, fjerner staten et insentiv til å redusere biltrafikken, samtidig som staten fraskriver seg ansvaret for å utvikle gode kollektivsystemer i byene.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett med forslag om å bevilge 40 mill. kroner i oppstartbevilgning til en statlig tilskuddsordning for bybaner.

3.13.2.2 Post 61 (Ny) Belønningsordning gang- og sykkelveier

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til de respektive partiers budsjettalternativ for 2013 der det foreslås en belønningsordning på 50 mill. kroner til sikring av skoleveiene i statsbudsjettets kap. 1330 post 71. Disse medlemmer viser til at disse midlene i hovedsak skal gå til utbygging av gang- og sykkelveier langs skoleveier.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener staten må trå til med finansiering for å sikre at tilstrekkelig midler bevilges for formålet om trafikksikre løsninger for gående og syklende. Disse medlemmer mener derfor det må opprettes en statlig støtteordning som belønner kommuner som satser på bygging av gang- og sykkelvei. Disse medlemmer understreker at ordningen skal kunne tildele midler på basis av planlagte tiltak.

Disse medlemmer viser til Høyres og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjetter, der det foreslås å bevilge 50 mill. kroner til en belønningsordning for gang- og sykkelveier.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en statlig belønningsordning for gang- og sykkelvei.»

Disse medlemmer mener at sykkelandelen i Norge er for lav og at det er naturlig å sammenligne seg med Sverige som har en sykkelandel på 12 pst.

Disse medlemmer mener at det er naturlig å vurdere virkemiddelbruken for å nå regjeringens mål om 8 pst. i arbeidet med forslag til Nasjonal transportplan 2014–2023, men at det allerede i 2013 må gjennomføres tiltak som styrker den statlige innsatsen. Disse medlemmer viser til at budsjettforslaget innebærer at det i 2013 kun vil bli planlagt 10 km med sykkelveg i by. Etter fire år vil det bare bli bygget 25 km med sykkelveger i by, mens behovet er på 400 km. Disse medlemmer mener det trengs en forsterket innsats dersom målet om økt sykkelandel skal nås raskt.

Disse medlemmer er bekymret for at sykkelandelen blant barn og unge voksne (13–17 år) går kraftig med. Disse medlemmer mener det bør gjennomføres tiltak for å snu denne uheldige trenden og ber regjeringen om en tiltaksplan for økt sykling blant barn og unge. Disse medlemmer understreker at frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet for å øke sykling blant barn og unge.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en tiltaksplan for økt sykling blant barn og unge.»

Disse medlemmer viser til den målrettede satsingen på sykkel og sykkelveier som flere av våre byer legger opp til i sine transport- og arealplaner. Disse medlemmer mener at staten bør delta i dette viktige arbeidet, og viser til finansinnstillingen der de respektive partier foreslår å bevilge 50 mill. kroner til belønningsordning for dette formålet i sine alternative budsjett.

3.13.2.3 Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes

Komiteen vil understreke viktigheten av et godt sjøtransporttilbud på strekningen Bergen–Kirkenes. Komiteen støtter regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil også bemerke at rutens regularitet kan gjøre den godt egnet til prøveprosjekter med landstrøm.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine kritiske merknader til anbudsprosessen i Innst. 13 S (2010–2011). Disse medlemmer viser til komiteens behandling av statsbudsjettet for 2010 i Innst. 13 S (2009–2010), der disse medlemmer la til grunn at det i forbindelse med ny utlysing av tjenestekjøp på kystruten Bergen–Kirkenes, også måtte gjennomføres ny analyse av transportbehovet på strekningen.

3.13.2.4 Post 71 (Ny) Tilskudd til gang- og sykkelveier, trygge skoleveier

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at investeringer i trygge skoleveier gir god trafikksikkerhetsgevinst, og mener at utbygging av gang- og sykkelveier langs skoleveier må prioriteres. Disse medlemmer ønsker en egen belønningsordning for trygge skoleveier, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om en belønningsordning for å sikre skoleveiene.»

Disse medlemmer ønsker å sette av 50 mill. kroner til dette formålet, jf. respektive partiers forslag til alternativt statsbudsjett 2013.

3.13.2.5 Post 76 Sikring av barn i skolebuss

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er glade for at Samferdselsdepartementet varsler i budsjettet at en vil vedta å innføre en forskrift som pålegger kommuner og fylkeskommuner å sørge for at alle skoleelever med rett til skoleskyss har tilgang på sitteplass med setebelte på skolebussen. Forskriften skal vedtas innen 1. januar 2013 og gjelde fra skolestart høsten 2013. Trafikksikkerhet har vært en hovedprioritet for den rød-grønne regjeringa, og disse medlemmerkonstaterer med tilfredshet at tiltaket innebærer en betydelig styrking av trafikksikkerheten til skoleelevene. Det er i statsbudsjettet for 2013 foreslått 20 mill. kroner årlig til fylkeskommunene, som kompensasjon for utgifter som vil følge av forskriften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det bevilges 20 mill. kroner i statsbudsjettet for 2013 for å sikre at barn skal ha både sete og setebelte når de kjører med skoleskyss. Fordelt på fylker blir det ca. 1 mill. kroner per fylke i gjennomsnitt. Disse medlemmer viser til at det fortsatt er mange barn som er avhengig av offentlig skoleskyss, og som mangler sitteplass og setebelte. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke kan tallfeste hvor mange barn dette dreier seg om, jf. svaret på spørsmål 556 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 16. oktober 2012 til statsbudsjettet for 2013.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i forslaget til forskrift har åpnet for at fylkeskommunene får adgang til å søke om dispensasjon fra dimensjoneringsplikten, og at forskriften først skal gjelde fra skolestart 2013 når det kun er få måneder igjen av budsjettåret. Disse medlemmer ønsker trygg skoletransport snarest mulig.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet en rekke ganger de siste 7 årene har fremmet forslag om å sikre alle norske barn som benytter skolebuss med setebelte og tilstrekkelig antall sitteplasser. Disse medlemmer vil i den forbindelse påpeke at Prop. 144 L (2010–2011) om lovfesting av skoleskyss blant annet bygde på Fremskrittspartiets representantforslag Dokument nr. 8:84 (2005–2006) fra 10. mai 2006 om sikker og forsvarlig skolebusstransport, Dokument nr. 8:28 (2007–2008) om setebeltepåbud i buss fra 2008, og Dokument 8:65 S (2009–2010) om innføring av setebeltepåbud i buss og sikker og forsvarlig skolebusstransport fra 2010.

Disse medlemmer er glad for at det gradvis har blitt større aksept for Fremskrittspartiets syn. Disse medlemmer viser til spørretimen 17. desember 2008 der stortingsrepresentant Bård Hoksrud stilte et spørsmål til daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete om sikring av barn i skolebuss. Statsråden svarte «at det i den søte juletid var lov å ha slike fromme og gode ønsker», og påpekte samtidig at statsråden ikke var julenissen. Disse medlemmer er glad for at regjeringen etter hvert har innsett at dette er en alvorlig problemstilling. Disse medlemmer viser til sitt forslag i Innst. 30 L (2011–2012):

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at ingen skolebarn må transporteres i skolebusser uten setebelter eller tilstrekkelig antall sitteplasser etter første 1. januar 2013, og merkostnadene dette medfører innarbeides i statsbudsjettet for 2013.»

Disse medlemmer øker på denne bakgrunn bevilgningen til skolebuss med 65 mill. kroner.