Oversikt over budsjettkapittel og poster i Prop. 1 S (2012–2013) – svalbardbudsjettet

Sammendrag

Det vises til Prop. 1 S (2012–2013) for omtale av norsk svalbardpolitkk og nærmare omtale av forslag til svalbardbudsjett for 2013 samt forslag til løyvingar til svalbardformål frå andre departement over statsbudsjettet.

Svalbard omfattar alle øyar, holmar og skjer mellom 10 og 35 grader austleg lengd og 74 og 81 grader nordleg breidd. Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 anerkjenner norsk suverenitet over øygruppa. Sidan 1925 har Svalbard vore ein del av kongeriket Noreg. Sysselmannen er regjeringas øvste representant på Svalbard og tek vare på statens interesser på øygruppa.

Artikkel 8 i Svalbardtraktaten avgrensar høvet til å krevje inn skattar og avgifter på Svalbard og korleis desse midlane skal nyttast. Dette er bakgrunnen for at det blir fremja eit eige svalbardbudsjett. Stortinget slutta seg til regjeringa sitt ønske om å vidareføre ordninga med eit eige svalbardbudsjett under behandling av St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard.

Justis- og beredskapsdepartementet fremjar svalbardbudsjettet som ein eigen budsjettproposisjon samtidig med statsbudsjettet. I hovudsak er det den statlege administrasjonen av Svalbard som er finansiert over svalbardbudsjettet. Dette er dels verksemd på Svalbard underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, og dels verksemd underlagt andre fagdepartement. Longyearbyen lokalstyre får òg løyvingane sine over svalbardbudsjettet.

Budsjettramma på svalbardbudsjettet for 2013 er 317,3 mill. kroner. Dette er 23,8 mill. kroner eller 8,1 pst. auke i forhold til vedtatt budsjett for 2012. Underskotet på svalbardbudsjettet for 2013 er stipulert til 145,7 mill. kroner og blir inndekt gjennom eit tilskot over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett kap. 480 post 50 Tilskudd.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. I vår tid med økende interesse for Arktis er det viktig at svalbardpolitikken medvirker til at utviklinga i nordområdene kan skje på en fredelig og bærekraftig måte.

Det er bred enighet om målene for svalbardpolitikken. Komiteen legger til grunn at linjen med en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd, bevaring av den særegne villmarksnaturen i området og opprettholdelse av et norsk samfunn på øygruppa, ligger fast.

Svalbardmeldinga (St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard) synliggjorde at Longyearbyen ville kunne få økt betydning som base for rednings- og forurensningsberedskap i de nordlige havområdene.

Komiteen registrerer at den økte aktiviteten i området krever en styrking av redningskapasiteten og viser til den avtale Norge undertegnet sammen med 7 andre land, om samarbeid om søk og redning i tilknytning til luft og sjøfart i Arktis.

Komiteen viser til tidligere vedtak om å styrke helikoptertjenesten til Sysselmannen og er tilfreds med at regjeringen følger opp i budsjettet for 2013. Dette innebærer at Sysselmannen fra 2014 får to likeverdige helikoptre og derved får utrykningstiden på reservehelikopteret redusert fra 12 til 2 timer utenom arbeidstid. Komiteen støtter forslaget om sikre midler til ferdigstillelse av en hangar for dette formålet.

Komiteen viser også til vedtaket om å innføre en statlig lostjeneste for all skipstrafikk i farvannene rundt Svalbard og har merket seg at forskrift trådte i kraft fra 1. juli 2012.

Komiteen har videre merket seg at regjeringen vil la deler av sivilvernlova gjøres gjeldende på Svalbard i løpet av høsten 2012.

Komiteen viser til at Longyearbyen lokalstyre har bidratt positivt til utviklingen av Svalbardsamfunnet og støtter forslagene om å øke tilskuddet til lokalstyret med ca. 15 mill. kroner i 2013 for blant annet å sikre at bygging av det påbegynte renseanlegg kan videreføres.

Komiteen viser til at betydelige midler til Svalbardsamfunnet bevilges over ulike departements budsjetter. For eksempel fordeles Miljøverndepartementets 175 mill. kroner mellom Norsk Polarinstitutt, Statens Kartverk, til Sysselmannen og til forskning og overvåking i regi av Norges forskningsråd, mens UNIS foreslås bevilget 112 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett i 2013. Dette er bevilgninger som bidrar til å opprettholde aktiviteten på øygruppa. Komiteen vil gjenta sin understreking fra tidligere merknader om betydningen av at ansvar og utgifter mellom de ulike departement koordineres. Komiteen fastholder at det er hensiktsmessig at ordningen med et eget svalbardbudsjett videreføres.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

II

§ 1 Bruksområde for vedtaket

Dette vedtaket gjeld utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2013 etter føresegnene i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard. Vedtaket gjeld òg som grunnlag for utskriving av forskot på skatt for inntektsåret 2013, jf. lov om skatt til Svalbard § 5-1.

§ Skatt på formue

Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:

• a) Personleg skattepliktig og dødsbu:

  Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten og kommunane (maksimumssats)

• b) Selskap og samanslutning som nemnt i skattelova § 36 andre ledd, og som ikkje er fritekne etter skattelova kapittel 2:

  Det blir nytta same satsar og grensebeløp som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet for formuesskatt til staten.

§ 3 Skatt på inntekt

Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:

• a) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter svalbardskattelova § 3-2:

Låg sats: 8 pst.

Høg sats: 22 pst.

• b) 28 pst. av den delen av selskapsoverskot som er høgre enn 15 mill. kroner, og som overstiger summen av

  • 10 gonger kostnadene til løn som blir skattlagd ved lønstrekk

  • 0,20 gonger skattemessig verdi av anlegg, fast eigedom og anna realkapital som er på Svalbard ved utgangen av inntektsåret.

• c) Anna inntekt: 16 pst.

Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt som blir omfatta av c. på 20 000 kroner.

§ 4 Avrundingsreglar

Ved utrekning av skatt skal formue og inntekt avrundast nedover til næraste heile krone.

§ 5 Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5-12 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova §§ 3-1 og 3-2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.

§ 6 Aksjonær i utlandet

Skatt på utbytte mv. etter skattelova § 10-13, jf. svalbardskattelova § 3-1, vert ilagd med 20 pst.

§ 7 Inntekt etter svalbardskattelova § 6-3

For inntekt som blir skattlagt etter svalbardskattelova § 6-3, skal satsen vere 6 pst.

III

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan bestille varer for inntil 3 mill. kroner ut over den totale løyvinga som er gitt under kapittel 5 post 1 på svalbardbudsjettet.

IV

Stortinget samtykkjer i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan inngå kontrakt om leige av tenestefartøy for Sysselmannen på Svalbard frå og med 2014, jf. omtale i Prop. 1 S (2012–2013) svalbardbudsjettet.

V

Meirinntektsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan overskride løyvinga under

• 1. kap. 5 post 1 tilsvarande det inntektsførte beløpet under kap. 3005 post 2

• 2. kap. 6 post 1 tilsvarande det inntektsførte beløpet under kap. 3006 post 2

VI

Meirinntektsfullmakt

Stortinget samtykkjer i at Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet i 2013 kan overskride løyvinga under

• 1. kap. 20 post 1 tilsvarande inntekter utover vedteke budsjett på kap. 3020 post 1.

VII

For budsjetterminen 2013 skal det svarast avgift til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande satsar:

1,0 pst. av verdien for dei første 100 000 tonna,

0,9 pst. av verdien for dei neste 200 000 tonna,

0,8 pst. av verdien for dei neste 300 000 tonna,

0,7 pst. av verdien for dei neste 400 000 tonna,

0,6 pst. av verdien for dei neste 500 000 tonna,

0,5 pst. av verdien for dei neste 600 000 tonna,

0,4 pst. av verdien for dei neste 700 000 tonna,

0,3 pst. av verdien for dei neste 800 000 tonna,

0,2 pst. av verdien for dei neste 900 000 tonna.

0,1 pst. av verdien for dei neste 1 000 000 tonna.