Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og leiaren
Terje Aasland, frå Framstegspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik
og Allan Johansen, frå Høgre, og Svein Flåtten Elisabeth Røbekk Nørve,
Anne Karin Olli frå Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, frå
Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor
Andersen Eide, viser til forslag frå representantane Harald
T. Nesvik, Svein Flåtten, Rigmor Andersen Eide og Borghild Tenden
om å forenkle rapportering, skjema og regelverk for næringslivet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg
Folkeparti, viser til at forslagsstillarane ønskjer å redusere krava
til rapportering og forenkle prosedyrane for levering av data. Forslaget
vedgår ansvarsområda til Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet,
Arbeidsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kyrkedepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet
har henta inn svar frå dei andre departementa på deira ansvarsområde.
Fleirtalet er samd i at det er
eit sentralt mål å forenkle næringslivet sitt arbeid med rapportering
av data til ulike offentlege formål. Slik forenkling er viktig for
å redusere kostnaden til bedriftene. Samtidig er det viktig å få
samla inn data som er nødvendige for at det offentlege skal kunne
utføre sine oppgåver med høg kvalitet.
Forslagsstillarane er blant anna opptatt av
data til statistiske formål. Det er viktig å legge opp til forenkling
og til mest mogeleg gjenbruk av data. Samtidig er det viktig å ha
tilstrekkeleg data blant anna for å ha oversikt over utviklinga
i norsk økonomi. Enkelte rapporteringskrav er også relatert til
internasjonale avtaler.
Fleirtalet viser til brev frå
nærings- og handelsminister Trond Giske datert 22. mai 2012 (lagt ved
innstillinga) der ein peikar på verdien av å setje i verk tiltak
for å avgrense den totale rapporteringsbyrda til næringslivet. Gjenbruk
av data og utvikling av effektive rapporteringsløysingar er viktig
for å redusere arbeidsmengda for bedriftene. Derfor blir det bl.a.
lagt stor vekt på å vidareutvikle elektronisk datafangst. Det er
eit mål at næringslivet skal rapportere same informasjon berre ein
gong til ein offentleg etat. Fleirtalet er samd i
dette.
Representantforslaget frå Harald T. Nesvik, Svein
Flåtten, Rigmor Andersen Eide og Borghild Tenden inneheld tretti
konkrete tiltak. Fleirtalet viser til brevet frå
nærings- og handelsministeren der dei respektive departementa har
gjort greie for status på dei ulike områda.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at rapporteringskrav,
skjemaer og regelverk er tyngende for næringslivet. De totale administrasjonskostnadene
næringslivet har med å følge opp krav fra det offentlige i tilknytning
til rapportering og skjemaer, beløper seg til drøye 54 mrd. kroner
(2006-kroner), eller om lag 2 pst. av bruttonasjonalprodukt (BNP)
i 2012.
Disse medlemmer ønsker generelt
enklere regelverk og i tillegg at man kan lette på rapporteringsbyrdene,
slik at næringslivet kan fokusere på sine primæroppgaver. Med representantforslaget
ønsker disse medlemmer å se på noen konkrete
forenklingstiltak, blant annet skissert av Næringslivets Hovedorganisasjon
(NHO), Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) og Revisorforeningen. Disse
medlemmer har i størst mulig grad forsøkt å foreslå konkrete
tiltak som kan iverksettes. I noen tilfeller har man sett seg nødt
til i forslagene å henvise til rapporter som inneholder forslag
til forbedringer og forenklinger for å begrense omfanget og detaljrikdommen.
Disse medlemmer er opptatt av
å kunne forenkle blant annet regelverk og rapporteringer for næringslivet
generelt, og spesielt for små og mellomstore bedrifter, uten at
dette skal være med på å forringe verdien av det offentliges innhenting
av informasjon.
Disse medlemmer viser til brevet
fra Nærings- og handelsdepartementet der de 30 forslagene fra Høyre,
Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet blir kommentert
enkeltvis.
Disse medlemmer viser til at
mange gründere og ledere av små og mellomstore bedrifter sliter
med et omfattende skjemavelde og mange pålegg til virksomheten.
Verdifull tid som gjerne skulle vært brukt til å trygge arbeidsplasser
og skape verdier, må brukes til å fylle ut skjemaer. Mange opplever at
de møtes med mistenksomhet og kontroll. Forslagsstillerne fra Høyre,
Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet ønsker å lette
byrdene og gjøre hverdagen enklere for små og mellomstore bedrifter. Disse
medlemmer vil påpeke at forenkling er spesielt viktig for
disse selskapene. For en liten enhet uten store støtteavdelinger
er det viktig at møtet med det offentlige blir så enkelt som mulig.
Med dagens teknologi er det for eksempel mulig å lage skreddersydde
løsninger for bedre oppgaveflyt i Altinn-portalen. Slik kan hver
bedrift bli garantert at de riktige skjemaer blir sendt inn. Men
slik brukervennlighet for bedriftene i møte med det offentlige blir
ikke prioritert i tilstrekkelig grad av den rød-grønne
regjeringen, fordi systemtankegangen vinner frem på bekostning av
hensynet til enkeltbedrifter.
Disse medlemmer vil vise til
at Nærings- og handelsdepartementet har anslått at bedriftenes samlede
administrative kostnader knyttet til etterlevelsen av disse forholdene
beløper seg til rundt 54 mrd. kroner årlig. Denne vesentlige administrative byrden
svekker konkurransekraften til norsk næringsliv. En reduksjon av
administrative kostnader vil kunne frigjøre ressurser til viktig
verdiskaping. EU og de fleste europeiske land har satt seg høye
ambisjoner for reduksjon i bedriftenes administrative kostnader
knyttet til offentlig pålagte krav og regler. Flere land har allerede
kommet godt i gang og oppnådd gode resultater. De borgerlige regjeringene
i Danmark og Sverige var tidlig ute med konkrete forenklingsmål
for reduksjon av næringslivets administrative kostnader. I Danmark
ble de administrative kostnadene redusert med 25 pst. (ca. DKK 7,7
mrd.) i perioden 2001–2010. Blant annet ga en forenkling av selskapslovgivningen
en reduksjon på DKK 87 mill. kroner. I Sverige er bedriftenes administrative kostnader
redusert med 11 pst. brutto. Svenske myndigheter har et mål om 25
pst. reduksjon mellom 2006 og 2012, men her er målperioden nylig
blitt forlenget. Også Nederland har hatt et mål om å redusere de
administrative kostnadene. Disse skulle kuttes med 25 pst. over
tidsrommet 2003–2007. Dette målet ble innfridd, og nå har nederlenderne
startet sin andre forenklingsrunde.
Disse medlemmer vil vise til
at Bondevik II-regjeringen tok initiativ til en kraftig reduksjon
i de administrative kostnadene for næringslivet. I 2002 ble handlingsplanen
«Et enklere Norge» lagt frem. Siden ble denne planen fulgt opp med
nye forenklingsmål for perioden 2005–2009. Daværende næringsminister
Børge Brende satte et klart mål: Næringslivets administrative kostnader
skulle reduseres med 25 pst. innen 2012. Da regjeringsskiftet var
et faktum, ble ikke denne planen fulgt opp i tilstrekkelig grad.
Disse medlemmer viser til brev
til næringskomiteen fra NHO datert 9. oktober 2012. NHO er skuffet
over at regjeringen mer eller mindre systematisk avviser de 30 forslagene.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg
Folkeparti, viser til at i brevet frå nærings- og handelsministeren
er det blant anna peika på ulike tiltak for å vidareutvikle Altinn.
Rapportering av utanrikshandel med tenester er planlagt lagt over
til Altinn-plattforma i løpet av 2013 som eit ledd i ei modernisering av
datafangsten i Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå
er også aktiv i samarbeidet om bruk av Altinn og i oppbygging av
eit felles metadataregister for å kunne tolke og bruke om att informasjon
frå andre etatar. Fleirtalet støttar dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, er kjent med at statistikkområdet
er beheftet med langt lavere rapporteringskostnader enn direkte
og indirekte skatt. Likevel trekkes det ofte frem av næringslivet
som belastende rapporteringskrav til det offentlige.
Disse medlemmer viser til svarbrev
fra Nærings- og handelsdepartementet, datert 22. mai 2012, og registrerer
departementets vurdering av forslagene som omhandler statistikk
og rapportering.
Disse medlemmer fastholder sine
vurderinger slik de fremkommer i representantforslaget og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge skjemaene
for statistikkrapportering til rette slik at spørsmål som ikke vedrører
virksomheten, ikke stilles gjentatte ganger.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for at innsendelse
av skjemaer i forbindelse med oppfølging av sykefravær kan skje
elektronisk.»
«Stortinget ber regjeringen erstatte kvartalsvis statistikkrapportering
for utenrikshandel via IDUN med årlig statistikkrapportering, eventuelt
gjennom økt bruk av estimater i rapporteringen.»
«Stortinget ber regjeringen innføre plikt til
å gjenbruke registrerte opplysninger, slik at næringslivet ikke
må rapportere de samme opplysningene flere ganger, og herunder sørge
for systemer som gjør at bedriftene slipper å levere strukturstatistikk
ved at opplysningene isteden hentes fra næringsoppgaven.»
Disse medlemmer er
av den formening at skal en få de mest optimale og brukervennlige
elektroniske rapporteringssystemer, er det helt nødvendig at også
profesjonelle brukere av disse systemene i næringssammenheng inkluderes
i utviklingen av datasystemene samt tas med til råds ved evaluering av
hel- eller delsystemer i slike elektroniske rapporteringsløsninger.
Disse medlemmer registrerer departementets
innvendinger knyttet til endring av lønnsrapporteringen som ikke
vil samsvare med rapportering av kvartalsvis lønnsindeks slik det
følger av EØS-forordning. Disse medlemmer mener man
bør se på muligheten for å avvike eller tilpasse seg EØS-forordningen
slik at man kan oppnå en mer næringsvennlig lønnsrapportering frem
til problemet eventuelt løses gjennom implementering av
EDAG, slik det fremkommer av departementets svarbrev til forslaget.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for
endring av fristen for rapportering av lønnsstatistikk fra begynnelsen
av januar til slutten av januar.»
Disse medlemmer vil understreke
at det haster med å redusere behovet for dobbeltrapportering. Opplysninger
som allerede er offentlig registrert, bør være tilgjengelig
for forvaltningen.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg
Folkeparti, viser til brevet frå nærings- og handelsministeren der
det blir gjort greie for fleire tiltak på dette området. Brevet
frå nærings- og handelsministeren gjer greie for det opplegget for
dialog som finst i Altinn. Det blir vidare informert om at skatteetaten, arbeids-
og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå har gått saman i eit
forprosjekt om utforming av ei ny felles ordning for rapportering
om tilsetjing, løn og trekk. Fleirtalet støttar
dette.
Når det gjeld rutinar for pålogging i Altinn,
så må ein vurdere tryggleik og juridiske forhold i tillegg til dei
tekniske og praktiske.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Altinn er myndighetenes
løsning for innrapportering og dialog med bedriftene. Disse
medlemmer viser til at intensjonene med Altinn er å gi bedriftene
mulighet til å oppfylle en rekke oppgaveplikter elektronisk. Disse
medlemmer har registrert at Altinn har forenklet innrapporteringsarbeidet
de siste årene, men løsningen har fortsatt et stort forbedringspotensial.
Altinn er ikke alltid like brukervennlig, og i forkant av innrapporteringsfrister
oppstår kapasitetsproblemer, slik at brukere ikke kommer inn på
nettstedet.
Disse medlemmer viser til svarbrev
fra Nærings- og handelsdepartementet, datert 22. mai 2012, og registrerer
departementets vurdering av forslagene som omhandler innrapportering
og Altinn.
Disse medlemmer viser til Dokument
1 (2012–2013) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og
kontroll for budsjettåret 2011 som ble offentliggjort 25. oktober
2012. Disse medlemmer vil bemerke Riksrevisjonens
merknader knyttet til svakhetene ved den eksisterende Altinn II-løsningen.
Disse karakteriseres som alvorlige.
Disse medlemmer fastholder sine
vurderinger slik de fremkommer i representantforslaget og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for forbedring av
Altinn og fremme forslag om enklere rutiner for å logge seg på Altinn
slik at daglig leder eller styreleder ikke nødvendigvis må signere.»
«Stortinget ber regjeringen utvide Altinn med ‘Altut’,
dvs. sikker elektronisk toveiskommunikasjon med næringslivet ett
samlet sted.»
«Stortinget ber regjeringen snarest sørge for
hendelsesbetinget innrapportering på lønnsområdet for skattetrekk,
påleggstrekk og arbeidsgiveravgift, herunder i hvilken grad dette
innebærer forenklinger for næringslivet.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå antallet koder
i lønns- og trekkoppgaven med sikte på å redusere antallet koder.»
«Stortinget ber regjeringen påskynde EDAG-prosjektet
med sikte på å redusere omfanget av skjemaer, slik at skatteetaten
genererer lønns- og trekkoppgaver selv og at dette skjemaet samt
årsoppgave for arbeidsgiveravgift, terminoppgaver for arbeidsgiveravgift
og skattetrekk og kontrolloppstilling over registrerte og innberettede
beløp kan fjernes.»
«Stortinget ber regjeringen frembringe enklere og
bedre løsninger for side 4 i næringsoppgaven for fordeling av personinntekt
på næringer.»
Disse medlemmer vil
vise til at ny og bedre teknologi gir stadig nye muligheter. Utviklingen
går raskt. Mens næringslivet som regel er kjapp til å implementere
nye og effektive IKT-løsninger, ser en at offentlig sektor har store
muligheter til å øke moderniseringstempoet. Mesteparten av det offentlige
Norge er i ferd med å sakke akterut, fordi gapet mellom folks forventninger
og det offentliges evne til å innfri sannsynligvis kommer til å
øke fremover. Dårlige IKT-løsninger koster mye penger i unødvendige
systemer og byråkrati, samtidig som det koster enkeltbedriften mye
tid og frustrasjon. Disse medlemmer understreker derfor at satsingen
på Altinn må profesjonaliseres og gjøres mer brukerrettet. I en
NTB-melding 22. mars 2012 kommer det også frem at bransjeorganisasjonen
IKT-Norge mener at bestillerkompetansen i Brønnøysundregistrene
er for dårlig. Det blir også vist til at Altinn mangler skalérbarhet.
Disse forhold bør tas med i den videre utviklingen av Altinn.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg
Folkeparti, viser til brev frå nærings- og handelsministeren og
sluttar seg til dei vurderingane som er gjorde der.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at fortollingssystemet
tilordnes en betydelig del av regelverket og skjemabyrden for næringsdrivende. Disse
medlemmer er av den formening at en betydelig forenkling
kunne bestå i at man ikke plikter å fylle ut varedeklarasjoner for
hver inn- eller utførsel, men går over til terminvise deklarasjoner.
Disse medlemmer viser til svarbrev
fra Nærings- og handelsdepartementet, datert 22. mai 2012, og registrerer
departementets vurdering av forslagene som omhandler toll og skatt.
Disse medlemmer fastholder sine
vurderinger slik de fremkommer i representantforslaget og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen begrense næringslivets
rapportering til tollvesenet ved at man ikke plikter å fylle ut
varedeklarasjoner for hver inn- eller utførsel, men går over til
terminvise deklarasjoner.»
Disse medlemmer viser til at
det på skatteområdet er en rekke regler som er vanskelige å forholde
seg til for næringslivet. I 2008-rapporten om kartlegging av næringslivets
administrative kostnader antok NARF at de mest fordyrende områdene
trolig knyttet seg til fradragsrett for representasjonskostnader,
fradragsrett for kontingenter, skattefrihet for renter på tilgodehavende,
ikke fradragsrett for renter på restskatt, beregningen av inntektstillegg
for privat kjøring av næringsbil og periodiseringsforskjeller mellom
regnskapsmessig og skattemessig behandling. Disse medlemmer merker
seg departementets argumentasjon om tosporet regnskapssystem, og
er for så vidt kjent med at det kan være hensyn som kan tilsi at
man har ulike vurderingsregler. I flere tilfeller er dette
imidlertid av begrenset nytte, og man burde kunne fokusere på forenkling isteden.
Disse medlemmer fastholder sine
vurderinger slik de fremkommer i representantforslaget og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å forenkle fradragsordningen for kontingenter og ber om en vurdering
om det i større grad kan brukes sjablongregler med et
beløpsmessig tak.»
«Stortinget ber regjeringen innføre direkte
fradragsføring for FoU-kostnader.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å gjennomgå reglene i skatteloven med sikte på å redusere vurderingsforskjeller
i forhold til regnskapsmessige vurderinger.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at representasjon er skattemessig fradragsberettiget opp til et
passende beløp rundt dagens nivå og at betingelser for fradragsrett
forenkles.»
Disse medlemmer viser
til at NHO i sitt brev til næringskomiteen datert 9. oktober 2012
mener at det er uhensiktsmessig med løpende fortolling. Disse
medlemmer vil understreke at forenkling av tollprosedyrer
spesielt vil være gunstig for svært mange små og mellomstore bedrifter. Disse
medlemmer minner om at enkelte former for skattelettelser
kan føre til en reduksjon i de administrative kostnadene hos bedrifter,
og at dette tiltaket også kan være en del av en forenklingsstrategi.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg
Folkeparti, viser til brevet frå nærings- og handelsministeren der
det mellan anna er vist til relevante vedtak i Stortinget. Ein viser
vidare til at det etter at brevet frå nærings- og handelsministeren
blei sendt, er gjort vedtak i Stortinget om bokføringsloven, verdipapirhandelloven,
eigedomsmeklingsloven m.m., jf. Innst. 378 L (2011–2012) (Prop.
107 L (2011–2012)).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til svarbrev fra Nærings-
og handelsdepartementet, datert 22. mai 2012, og registrerer departementets
vurdering av forslagene som omhandler revisjon, regnskap og bokføring. Disse
medlemmer mener forslagene har vært tilstrekkelig vurdert og
utredet av utvalg allerede og mener departementet (regjeringen)
bør vise en langt mer offensiv holdning dersom man skal ha håp om
å nå forenklingsmålet innen 2015.
Disse medlemmer fastholder sine
vurderinger slik de fremkommer i representantforslaget og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag
om at terskelverdiene for revisjonsplikt skal beregnes på konsolidert
basis, slik at man ser omsetning, balansesum og antall årsverk samlet
for selskap som kontrolleres gjennom samme eierskap. Formålet er
at også morselskap i små konsern skal unntas fra revisjonsplikten.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer
at revisjonsplikten for ansvarlige selskap med flere enn fem ansatte
og mindre enn 5 mill. kroner i omsetning oppheves.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å la stifterne av små selskap bestemme om årsregnskapet skal revideres.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå revisors lovpålagte
særattestasjoner med sikte på å fjerne dem som ikke forsvarer kostnad
i forhold til nytte.»
«Stortinget ber regjeringen vurdere å oppheve krav
om årsberetning for småbedrifter.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og gjennomføre
fornuftige forenklinger i henhold til Bokføringsstandardstyrets
anbefalinger.»
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg
Folkeparti, viser til brev frå nærings- og handelsministeren der
det mellan anna blir vist til at det blir arbeidd med oppfølging
av resterande deler av advokat Gudmund Knudsens utgreiing «Forenkling
og modernisering av aksjelova».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til svarbrev fra Nærings-
og handelsdepartementet, datert 22. mai 2012, og registrerer departementets
vurdering av forslagene som omhandler aksjelov.
Disse medlemmer fastholder sine
vurderinger slik de fremkommer i representantforslaget og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innarbeide hendelsesstyrt
rapportering for aksjonærregisteroppgaven.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å fjerne kravet til åpningsbalanse ved stiftelse av selskap.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å innføre en hovedregel i aksjeloven om skriftlig saksbehandling,
samt mer fleksible regler for hva som regnes som møte.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å samordne aksjeeierbok og skatteetatens aksjonærregister.»
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme
forslag om å gjennomføre fornuftige forenklinger i henhold til Gudmund
Knudsens-utvalgets anbefalinger.»
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg
Folkeparti, viser til brev frå nærings- og handelsministeren. Der
blir det blant anna vist til arbeidet med ei stortingsmelding om
industrielle rettar. Forslaget om å samordne registrering av foretaksnamn
er eit verdifullt innspel til dette arbeidet.
Fleirtalet viser vidare til brevet
frå nærings- og handelsministeren der det blir informert om at forslag
til endringar i konkurranselova vil bli lagt fram for Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til svarbrev fra Nærings-
og handelsdepartementet, datert 22. mai 2012, og registrerer departementets
vurdering av forslagene som omhandler andre forenklinger. Disse
medlemmer registrerer i denne sammenheng at det arbeides
med en egen stortingsmelding om industrielle rettigheter.
Disse medlemmer fastholder sine
vurderinger slik de fremkommer i representantforslaget og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for samordnet registrering
av foretaksnavn, varemerke og domenenavn.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å oppheve omstillingsloven.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å reversere kravet om at melding til konkurransemyndighetene skal
inneholde navnet på de fem viktigste konkurrenter, kunder og leverandører
i markedene for de involverte foretakene.»
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til brevet frå næringsministeren med konkrete vurderingar
av dei tretti delforslaga frå stortingsrepresentantane Harald T.
Nesvik, Svein Flåtten, Rigmor Andersen Eide og Borghild Tenden.
Det går fram av brevet at delforslaga i ulik grad vil bli vurdert
i det vidare arbeidet med forenkling. Fleirtalet tilrår
å legge forslaget ved møteboka.