Det vises i meldingen til at det både i flyktningleirer
og i urbane flyktningmiljø befinner seg mange barn som er alene.
Dette kan ha flere årsaker. En stor andel av verdens flyktninger
blir værende i flyktningleirer over lang tid. UNHCR arbeider imidlertid
kontinuerlig for å finne varige løsninger for flyktninger. Tre ulike
varige løsninger er definert.
Repatriering innebærer at flyktningen reiser
tilbake til hjemlandet. Dersom UNHCR skal anbefale repatriering
må det være mulig å vende tilbake i trygghet og uten fare for forfølgelse.
Norge har en såkalt «tilbakevendingsordning» som består i at det
gis støtte til selve hjemreisen samt til reintegrering i hjemlandet.
Ordningen gjelder kun for personer som har fått en oppholdstillatelse
i Norge.
Lokal integreringinnebærer
at flyktningen får mulighet til å bosette seg varig i ankomstlandet,
typisk i et naboland eller i en region nær hjemlandet. Denne løsningen
innebærer at det språklig og kulturelt kan være lettere å tilpasse
seg og bli integrert i samfunnet, samt at det kan være enklere å
vende tilbake til hjemlandet om situasjonen der bedrer seg. For
barn kan dette være en mulighet for å vokse opp i relativt kjente
omgivelser, og kan, relativt sett, innebære stabilitet og trygghet.
For land som bistår UNHCR i arbeidet med flyktninger er det en økonomisk realitet
at man kan hjelpe langt flere flyktninger i nærområdet enn om de
overføres til land i vår del av verden.
Når det ikke er mulig å få beskyttelse i hjemlandet
eller regionen, kan UNHCR forsøke å løse situasjonen ved gjenbosetting.
Det vil si at UNHCR anmoder et av landene som de har avtale om gjenbosetting
med, om å ta imot et gitt antall flyktninger. Dette er en løsning
som kommer svært få av verdens flyktninger til gode.
Det vises i meldingen til at Norge i 2011 hadde
en kvote på 1 200 gjenbosettingsplasser. For både 2010 og 2011 har
det vært en målsetting at kvinner og jenter skal utgjøre 60 pst.
av kvoten. Både kvotens størrelse og mål om kvinneandel videreføres
for 2012. De fleste barn som gjenbosettes kommer sammen med sine
familier. I 2010 gjenbosatte Norge om lag 520 barn, mens det i 2011
ble gjenbosatt 631 barn. Av de 631 barna i 2011 var 49 enslige mindreårige
som ble tatt ut på uttakskommisjoner i Tunisia.
Ifølge UNHCR er det vanskelig å få gjenbosatt enslige
mindreårige, da landene opplever dette som en krevende gruppe å
integrere. Også norske kommuner melder om kapasitetsproblemer når
det gjelder bosetting av denne gruppen. Barn som har blitt splittet
fra sin nære familie eller som er etterlatt i regionen/nærområdet,
og har nær familie i Norge, kan også tas ut som overføringsflyktninger
til Norge.
Strategisk bruk av gjenbosetting innebærer at UNHCR
sammen med medlemslandene tilbyr gjenbosetting og humanitær bistand,
samtidig som det er dialog med vertslandets myndigheter for å styrke mulighetene
for lokal integrering og bedring av forholdene for de gjenværende
flyktningene, eksempelvis gjennom tilgang til helsetjenester, utdanning m.m.
Øst-Sudan har en av verdens mest fastlåste flyktningsituasjoner
med 66 000 flyktninger, hovedsakelig eritreiske, som har vært avhengige
av humanitær bistand i flyktningleirer i opp mot 40 år. Norge har valgt
å satse på strategisk bruk av gjenbosetting i Øst-Sudan.
Norge har også overført midler for å øke UNHCRs
kapasitet til å identifisere og behandle saker som gjelder barn
i Dadaab-leiren i Kenya, særlig enslige mindreårige. Norge er også
involvert i tiltak for strategisk gjenbosetting i andre land, eksempelvis Iran.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter regjeringens
politikk for repatriering og gjenbosetting lokalt og i Norge og
viser til målet i regjeringserklæringen om å øke antallet kvoteflyktninger
fra 1 200 til 1 500 når antallet asylsøkere til Norge går ned. Flertallet støtter en
videreføring av målet om at 60 pst. av kvoten skal være kvinner
og jenter.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker
imidlertid på det stadig økende antall flyktninger i verden på bakgrunn
av klimaendringer, hungersnød og konflikter, og fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen øke antallet kvoteflyktninger
fra 1 200 til 2 000.»