Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
endringer i helseforetaksloven. I tillegg foreslås en endring i
pasient- og brukerrettighetsloven.
Det framholdes at forslagene er basert på praktiske
erfaringer med helseforetaksmodellen så langt. Det har blitt foretatt
noen endringer i modellen over tid uten at det har vært nødvendig
å foreta lovendringer. Departementet foreslår at disse endringene
blir tatt inn i loven slik at den kan gi et mer helhetlig bilde av
helseforetaksmodellen. Det foreslås i tillegg en utvidelse av de
organisatoriske valgmulighetene slik at spesialisthelsetjenesten
i større grad kan organiseres innenfor helseforetaksmodellen. Departementet foreslår
også at den nasjonale styringen av spesialisthelsetjenesten i større
grad synliggjøres i helseforetaksloven.
Helse- og omsorgsdepartementet sendte i desember
2011 forslag til endringer i helseforetaksloven på høring. 27 instanser
har hatt realitetsmerknader til forslaget.
Det redegjøres i proposisjonen for hovedtrekkene
ved helseforetaksmodellen.
Departementet ønsker å ta inn bestemmelser i helseforetaksloven
som synliggjør statens og departementets overordnede politiske styring
av de regionale helseforetakene.
Det foreslås at tildeling av bevilgning som
styringsvirkemiddel skal synliggjøres på en bedre måte i loven ved
at det kommer tydeligere fram at eier styrer gjennom å sette vilkår
for tildeling av den årlige bevilgningen.
Det foreslås også at det skal framgå av loven
at det avholdes foretaksmøte i regionale helseforetak ved begynnelsen
av hvert år der eier fastsetter økonomiske og organisatoriske krav
og rammer.
Videre foreslås det å lovfeste departementets praksis
med å innhente opplysninger om virksomheten og avholde rapporteringsmøter
for å holde seg orientert.
Det er fastsatt i helseforetaksloven § 30 at
en del viktige saker ikke kan avgjøres av styret for de regionale
helseforetakene, men må behandles politisk og avgjøres av departementet
i foretaksmøte. Dette gjelder saker som antas å være av vesentlig
betydning for foretakets virksomhet, saker som er av vesentlig betydning
for løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver, saker som
antas å ha prinsipielle sider av betydning og saker som antas å
kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. Det framholdes at
bestemmelsen er generelt formulert, og at dette har skapt usikkerhet
om rekkevidden av bestemmelsen i en del saker.
Departementet mener det kan være hensiktsmessig
at bestemmelsen omformuleres for å bli mer konkret, og foreslår
at det tas inn eksempler på saker som skal behandles i foretaksmøte,
men uten at bestemmelsen får karakter av å være uttømmende. Det
foreslås bl.a. å lovfeste at endringer i antall helseforetak og
helseforetakenes geografiske opptaksområde skal vedtas av foretaksmøte.
Det foreslås å foreta endring av helseforetaksloven
§ 19 slik at eier skal lede foretaksmøte for regionale helseforetak,
men med adgang til å overlate møteledelsen til styrets leder. Styrets
leder skal lede foretaksmøte i helseforetak.
Departementet foreslår at det foretas en endring
i helseforetaksloven § 16 annet ledd som åpner for at eier kan avholde
felles foretaksmøter for flere foretak. Departementet forutsetter
at det ikke vil være hensiktsmessig å gjennomføre felles foretaksmøter der
ett eller flere helseforetak er flereide, og foreslår at det kun
åpnes for felles foretaksmøte for foretak med en felles eier.
Virksomhet som ikke er spesialisthelsetjeneste, kan
et helseforetak etablere eller skille ut og organisere som AS. Er
virksomheten spesialisthelsetjeneste, kan et helseforetak eie den
sammen med andre foretak, men helseforetaksloven har ingen organisatorisk
løsning for at et helseforetak kan eie et helseforetak alene.
Det framholdes at helseforetak er en selskapsform
som er tilpasset offentlig spesialisthelsetjeneste, og departementet
mener at muligheten til å etablere felles eide helseforetak i organiseringen
av spesialisthelsetjenesten, bidrar til en hensiktmessig utvikling
av helseforetaksmodellen. Det foreslås å åpne for at foretakene
i stedet for å organisere slik virksomhet som ansvarlige selskaper,
skal kunne legge slike oppgaver til ett helseforetak som de eier
i fellesskap.
Departementet mener at det i helseforetaksloven skal
åpnes for å organisere tjenester som er nødvendige og sentrale forutsetninger
for utøvelse av spesialisthelsetjenesten, i helseforetak i stedet
for selskap med begrenset ansvar.
Dersom foretak ønsker å skille ut virksomhet som
verken yter spesialisthelsetjeneste eller er en nødvendig og sentral
forutsetning for at det kan ytes spesialisthelsetjeneste, mener
departementet at virksomheten fortsatt må organiseres med begrenset
ansvar.
Helseforetaksloven § 50 regulerer virksomhetsoverdragelser
av offentlig virksomhet etter at helseforetaksmodellen trådte i
kraft. Bestemmelsen sikrer enklest og mest mulig smidig overgang
fra en tidligere tilknytningsform til helseforetaksmodellen. I lovteksten
er kun nevnt det tilfellet at fylkeskommunal og statlig virksomhet
omdannes til regionalt helseforetak eller helseforetak. Kommunal
virksomhet er ikke uttrykkelig nevnt.
Departementet kan ikke se noen grunn til at
eventuell overføring av eierskap mellom en kommune og et helseforetak
skulle skje på en mindre smidig måte enn mellom en fylkeskommune
og et foretak. Det foreslås derfor at helseforetaksloven § 50 endres
slik at eventuell omdanning av kommunal virksomhet ved virksomhetsoverdragelse
til foretak reguleres tilsvarende. Det foreslås også en omformulering
og klargjøring av teksten, ikke innholdsmessig endring, i bestemmelsens
siste ledd.
De regionale helseforetakene sørger i hovedsak for
spesialisthelsetjenester til befolkningen i helseregionen ved at
ett av helseforetakene som det regionale helseforetaket eier, yter
tjenesten. Anskaffelse av private spesialisthelsetjenester er ikke
regulert i helseforetaksloven, men det framgår av spesialisthelsetjenesteloven
§ 2-1 a sjette ledd at det er adgang til å oppfylle det offentlige
ansvaret ved kjøp av private tjenester.
Det foreslås en bestemmelse i ny § 2a om at
de regionale helseforetakene i forbindelse med langsiktig, strategisk
planlegging skal synliggjøre foretakenes ansvar for å vurdere om
det kan bli aktuelt å bruke private tjenesteytere til å oppfylle
sektoransvaret.
På bakgrunn av at lovgivningen stiller omfattende
krav til de regionale helseforetakenes tilsyn, internkontroll og
virksomhetsstyring, påla departementet i 2005 at dette arbeidet
skulle understøttes med organisatoriske tiltak i form av opprettelse
av styrets revisjonskomité og internrevisjon. Departementet foreslår
at dette skal bli en obligatorisk, lovfestet del av foretaksmodellen,
jf. §§ 21a og 37a i lovforslaget.
Departementet mener at det bør framgå av lovteksten
at internrevisjonen skal arbeide etter anerkjente standarder, og
foreslår å ta dette inn i lovteksten i § 37a tredje ledd.
Departementet foreslår også at internrevisjonen får
lovfestet rett til opplysning fra hele foretaksgruppen så langt
opplysningene er nødvendige for å kunne utføre det lovpålagte revisjonsarbeidet.
Det foreslås at helsepersonell i slike tilfeller skal ha adgang til
å gi pasientopplysninger som er taushetsbelagte etter helsepersonelloven.
Forslaget forutsetter at opplysningene som skal gis, så langt som
mulig skal gis uten individualiserende kjennetegn.
Etter helseforetaksloven § 33 kan et foretak
ikke ta opp lån. Bestemmelsen åpner imidlertid for at eier kan gi
foretaket adgang til låneopptak. Fullmakten må fastsettes i vedtektene,
og omfanget av lån må begrenses ved fastsettelse av en låneramme.
Det foreslås at det skal framgå av loven at
nærmere bestemmelser om låneopptak fastsettes i vedtektene.
Det foreslås i § 26a at styremøter i regionale
helseforetak og helseforetak som hovedregel skal holdes for åpne
dører med noen unntak som anses nødvendig av hensyn til taushetsplikt
og personvern og andre tungtveiende private eller offentlige interesser.
Departementet foreslår at det lovfestes i helseforetaksloven
§ 18 tredje ledd at foretaksmøte kan holdes som video- eller telefonmøte.
Etter helseforetaksloven §§ 22 og 23 har de
ansatte i henholdsvis helseregionen og helseforetakene på visse
vilkår rett til å velge medlemmer til foretakets styre blant de
ansatte. De styremedlemmene som er valgt av og blant de ansatte,
har samme rettigheter og plikter som de styremedlemmene som er valgt
av eier. I vedtektene er det tatt inn en bestemmelse om at styremedlemmer
valgt av og blant de ansatte likevel ikke deltar i behandling av
saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med
arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidstakerorganisasjoner
eller oppsigelse av tariffavtaler.
Departementet mener at en slik vedtektsbestemmelse
bør være forankret i lov, og foreslår derfor at det fastsettes i
helseforetaksloven § 22 annet ledd som § 23 tredje ledd viser til,
at det kan fastsettes i foretakenes vedtekter at styremedlemmer
valgt av og blant de ansatte ikke deltar i behandling av saker som nevnt
ovenfor.
Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4
har pasienter rett til å velge på hvilket sykehus behandlingen skal
foregå. Privateide institusjoner må ha avtale med regionalt helseforetak
for å kunne gjøres til gjenstand for pasientens frie sykehusvalg,
og det kreves at det framgår uttrykkelig av avtalen med den private
institusjonen at avtalen gir rett til fritt sykehusvalg.
Departementet foreslår at det sistnevnte kravet oppheves
og at bestemmelsen kun skal inneholde et krav om at institusjoner
må ha rammeavtale med regionalt helseforetak for å være innlemmet
i ordningen med fritt sykehusvalg.
Departementet foreslår at det i helseforetaksloven
§ 25 åpnes for at det kan gjennomføres nytt valg eller suppleringsvalg
i forbindelse med omorganiseringer av foretak, og for at dette kan
reguleres nærmere i forskrift.
Det framholdes at en del av forslagene i proposisjonen
gjelder lovfesting av etablert praksis, og at de derfor ikke får
noen praktiske konsekvenser for driften av virksomhetene.
Det framholdes videre at de øvrige forslagene
til lovendringer i hovedsak får konsekvenser av prosessuell karakter,
og at de eneste forslagene som vil kunne få særlige praktiske konsekvenser
for virksomhetene, er at det foreslås å åpne for at helseforetak
kan ha flere eiere, og at helseforetak skal kunne etablere eller
skille ut virksomhet og organisere den som helseforetak.
I og med at det foreslås at det skal være valgfritt for
foretakene om de vil benytte den utvidede muligheten for å organisere
virksomhet som helseforetak eller om de velger at aktuell virksomhet
fortsatt skal være organisert som ansvarlig selskap eller aksjeselskap,
vil de kunne vurdere den ønskede fordelen ved å omdanne virksomheten
opp mot de mulige administrative og økonomiske konsekvensene.