2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos, Per Arne Olsen og Erlend Wiborg, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at man i behandlingen av Meld. St. 16 (2010–2011), Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015), ba om en gjennomgang av helseforetaksloven. Bakgrunnen for det var at man gjennom tid høster erfaringer og gjør tilpasninger til gjeldende regelverk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det framlagte forslaget er et svar på dette. Endringene innebærer ikke omfattende strukturelle endringer i helseforetaksmodellen, men de legger til rette for god framtidig styring gjennom større valgmuligheter når det gjelder organisatoriske løsninger innenfor modellen. Endringene åpner blant annet for at flere regionale helseforetak kan eie virksomhet sammen. Dette gir muligheter for bedre nasjonale løsninger på områder der dette vil være hensiktsmessig. Videre gir endringene i loven et mer helhetlig bilde av helseforetaksmodellen.

2.2 Styring

Komiteen mener at det er riktig å få tydeliggjort og tatt inn i loven de endringer som man over tid har tilpasset seg eller høstet erfaringer av, som kan bidra til å klargjøre hvordan man skal forstå styringsstrukturen. Komiteen registrerer også at høringsinstansene i stor grad slutter opp om de framlagte endringsforslag.

Komiteen viser til at forslaget om å ta inn bestemmelser i helseforetaksloven som synliggjør statens og departementets overordnede politiske styring av de regionale helseforetakene, sammen med å lovfeste når man skal avholde foretaksmøte, og hvordan man skal holde seg orientert med virksomhetene, bidrar til å tydeliggjøre den faktiske strukturen. Komiteen mener dette bidrar til at det å følge et foretak tettere, gjennom for eksempel rapporteringsmøter, med denne lovendringen ikke kan ses på som uformell styring, men som en del av den formaliserte styringsmuligheten som ligger i loven.

Komiteen viser til Prop. 120 L (2011–2012). Det er inngått avtale med Agenda Kaupang som skal gjennomføre en evaluering av rolle og funksjon for de regionale helseforetakene og helseforetakene, samt med BDO AS om å foreta en kartlegging av de regionale helseforetakenes oppgaver og ressursbruk. Det foreslås ingen omfattende strukturelle endringer eller andre større endringer i helseforetaksmodellen i denne lovproposisjonen. Komiteen viser til at ingen av de endringene som foreslås nå, er avhengige av resultatene av den omtalte evalueringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener det er et viktig hensyn ved videre utviklingsarbeid at det gjøres bruk av bredden av kompetanse og erfaring som finnes i de ulike faggruppene. Når de regionale helseforetakene og helseforetakene vurderer nye organisasjonsstrukturer, er det derfor viktig å legge vekt på bred kontakt med faggruppene i helsetjenesten. Dette kan for eksempel skje gjennom dialogmøter mellom foretakene og organisasjonene. Samtidig er det viktig at det er den helhetlige helsepolitikken som er referanserammen for utviklingsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at etter all den debatt som har vært de siste årene, er det bra at det foretas revideringer av helseforetaksloven nå, og at flere skal komme.

Like fullt berører etter disse medlemmers syn ikke de foreslåtte endringene de grunnleggende problemene med foretaksmodellen. At departementet legger opp til en tettere oppfølging av aktiviteten i de regionale helseforetakene, tyder på at departementet har fanget opp noe av den viktigste kritikken fra de siste årene.

Disse medlemmer mener en tydeligere eierrolle vil være en fordel, men fortsatt vil det være uklarheter i forholdet mellom den politiske ledelse og de aktuelle foretaksstyrene. Det politiske ansvaret vil fortsatt ikke være så klart plassert og parlamentarisk forankret som disse medlemmer ønsker.

Det vises i denne sammenheng til Innst. 287 S (2010–2011) der komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti sammen bemerket følgende:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dagens styringsmodell for helsesektoren ikke er hensiktsmessig, og ønsker at det utarbeides et alternativ. Slik disse medlemmer ser det, er det viktig at det sikres en politisk styring av sykehussektoren. Derfor ønsker disse medlemmer å legge ned de regionale helseforetakene og gi større frihet og mer ansvar til de lokale helseforetakene innenfor rammene av en nasjonal helsepolitikk. Disse medlemmer vil at Stortinget skal vedta en nasjonal helseplan som fastsetter den overordnede strukturen og trekker opp klare prioriteringer for helsevesenet.»

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å legge ned de regionale helseforetakene.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal sykehusplan som en del av Nasjonal helse- og omsorgsplan.»

Disse medlemmer har vært sterkt kritiske til at de regionale helseforetakene har plassert sine egne direktører sentralt i styrene av de underliggende helseforetakene. Dette har skapt uheldige situasjoner med uklar rollefordeling og usikkerhet knyttet til personers dobbeltroller. Dette skal også være godt underbygget av en evalueringsrapport fra Agenda Kaupang, gjort på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Disse medlemmer vil således si seg fornøyd med at helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre ser ut til å ha tatt denne kritikken innover seg, og viser til at statsråden uttalte til Dagens Næringsliv 8. oktober 2012 at «Da ønsker jeg en endring i den praksisen vi har sett i Helse Sør-Øst om at styreleder kommer fra administrasjonen i regionen».

Disse medlemmer er imidlertid kritiske til denne måten å styre sykehusene og de regionale helseforetakene på, som statsråden her utviser. Det vises i denne sammenheng til nevnte oppslag i Dagens Næringsliv 8. oktober 2012, der det fremkommer en uenighet mellom statsråden og styreleder Per Anders Oksum i Helse Sør-Øst om bakgrunnen for skiftet av styreledere for syv av sykehusene i Helse Sør-Øst. Dagens Næringslivs artikkel avslører at det ikke har kommet noe formelt krav fra Helse- og omsorgsdepartementet, og statsråden uttaler at «Det viktige er at signalet kommer og at det blir forstått».

Disse medlemmer mener dette indikerer en uryddig holdning til styring av de regionale helseforetakene fra den nye helse- og omsorgsministerens side. Helse- og omsorgsdepartementets styring av de regionale helseforetakene bør, etter disse medlemmers syn, ikke skje gjennom signaler som kan tolkes tvetydig, og som er egnet til å så tvil om hvem som har og tar ansvar, men gjennom tydelige instrukser, krav og vedtak.

På bakgrunn av dette vil disse medlemmer kreve at statsråden tar initiativ til at det gjennom vedtak i foretaksmøter fattes klare og tydelige beslutninger om at de regionale helseforetakene ikke skal ha egne ansatte i administrasjonen som styreledere i helseforetakene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at sammensetningen av helseforetakenes styrer har endret seg siden foretaksreformen ble vedtatt og til i dag, med et stadig større innslag av politisk valgte styrerepresentanter. Denne endringen kan spores til Stoltenberg II-regjeringens ønske om at et flertall av de styremedlemmer som ble utnevnt av sykehuseier, skulle være eller ha vært politisk folkevalgte. Disse medlemmer viser til at disse ofte blir oppfattet som interessenter for sine lokalmiljø og politiske partier, selv om de i prinsippet skal representere eier. Disse medlemmer vil derfor at styremedlemmer skal utvelges på bakgrunn av sin kompetanse, og disse medlemmer mener det bør gås tilbake til en modell der det siktes mot at helseforetakene i større grad styres av profesjonelle og uavhengige styrer snarere enn representanter plukket ut fra sin posisjon i eller bakgrunn fra politiske forsamlinger.

Disse medlemmer har tidligere fremmet forslag om å legge ned de regionale helseforetakene. Disse medlemmer anser mange av de endringene som er foreslått i Prop. 120 L (2011–2012), som et skritt i retning av å redusere de regionale helseforetakenes rolle i spesialisthelsetjenesten, en klarere plassering av ansvaret hos statsråden i foretaksmøte, økt åpenhet, bedre internrevisjon og større ansvar til det enkelte helseforetak. Dette er en utvikling disse medlemmer ønsker å støtte.

Imidlertid mener disse medlemmer det er behov for ytterligere endringer i strukturen i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at komiteen i innstillingen til Meld. St. 16 (2010–2011) ga uttrykk for at den nødvendige gjennomgangen og evalueringen av helseforetaksmodellen måtte foretas i «denne stortingsperioden». De viktigste delene av gjennomgangen er, slik disse medlemmer ser det, ikke foretatt. Ifølge Prop. 120 L (2011–2012) skulle etter planen evalueringene fra Agenda Kaupang og BDO AS foreligge i løpet av juni 2012. Disse medlemmer forventer derfor at det legges frem sak for Stortinget om mer omfattende strukturelle eller andre større endringer i løpet av våren 2013 basert på resultatene av analysene fra Agenda Kaupang og BDO AS.

2.3 Utvikling av organisatoriske valgmuligheter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er, når det gjelder helseforetakenes mulighet til å skille ut virksomheter som egne foretak, skeptiske til en slik utvikling. Disse medlemmer er enig med de høringsinstansene som uttaler engstelse for ytterligere byråkratisering som fjerner midler fra pasientbehandlingen. Disse medlemmer viser til at det på de fleste områder der det ville være aktuelt med utskilling i egne foretak, finnes tilgang på private tjenester som bør utnyttes bedre.

2.4 Privates rolle

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at privates rolle innenfor helseforetaksmodellen er en viktig del av det totale helsetilbudet som bør utnyttes bedre. De regionale helseforetakene pålegges gjennom forslaget til § 2a i proposisjonen plikt til å vurdere om deler av tjenestene skal ytes gjennom inngåelse av avtale med private eller offentlige virksomheter som de ikke eier selv. Disse medlemmer mener de regionale helseforetakene skal ha en plikt til å benytte private tjenestetilbud for å dekke behovet for tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at brukerne skal ha en rett til å velge mellom ideelle, private og offentlige tjenester og få utgiftene dekket av helseforetaket. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag slik at brukere av helsetjenester får rett til fritt valg mellom godkjente ideelle, private og offentlige helsetjenester ved godkjent behov.»

2.5 Internrevisjon

Komiteen vil særlig peke på endringsforslaget om å lovfeste krav om internrevisjon. Dette anser komiteen som en viktig endring, og ikke bare med fokus på økonomi. Komiteen viser til at spesialisthelsetjenesten utfører en rekke svært krevende oppgaver hvor risiko alltid må veies opp mot resultat. Gitt kompleksiteten og antallet pasienter som hver dag får behandling i spesialisthelsetjenesten, er det nødvendig å formalisere internrevisjonen. Dette vil bidra til legitimitet for revisjon, men det bør også bidra til en kultur hvor målet må være å lære av hvordan man kan forbedre måten å drifte spesialisthelsetjenesten på. Utformingen av hvordan man utfører internrevisjon, må gjøres slik at også pasientsikkerhet og kvalitetsutvikling blir en naturlig del av revisjonen.

Komiteen mener videre at den enkelte pasients interesse for pasientsikkerhet og kvalitet må veies mot pasientens rett til konfidensialitet knyttet til taushetsbelagte opplysninger. Når målet er å initiere og drive forbedringsarbeid også gjennom revisjon, bør man allikevel åpne for at man i gitte tilfeller kan innhente også nødvendige taushetsbelagte opplysninger. Komiteen støtter derfor det framlagte forslaget også på dette punktet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag når det gjelder revisjonsutvalg og internrevisjon, men er enig med Den norske legeforening i at det må presiseres i loven at formålet med å innhente taushetsbelagte opplysninger må tydeliggjøres for at det skal tillates. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endring i lov om helseforetak der det presiseres at formålet med å innhente taushetsbelagte opplysninger for internrevisjon skal tydeliggjøres.»

2.6 Evaluering av helseforetaksmodellen

Komiteen har også merket seg at det er gjennomført en evaluering av rolle og funksjon for styrene for de regionale helseforetakene og helseforetakene, og at det gjennomføres en ekstern, uavhengig kartlegging av de regionale helseforetakenes roller, funksjon og ressursbruk. Komiteen mener at evalueringene vil gi grunnlag for å vurdere eventuelle ytterligere endringer og justeringer i helseforetaksmodellen og styringen av sykehusene.

2.7 Avslutning

Komiteen har ingen ytterligere merknader og støtter med dette den framlagte lovproposisjonen.