Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas
Kjos, Per Arne Olsen og Erlend Wiborg, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja
Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun
Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Line Henriette Hjemdal, viser til at man i behandlingen
av Meld. St. 16 (2010–2011), Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015),
ba om en gjennomgang av helseforetaksloven. Bakgrunnen for det var at
man gjennom tid høster erfaringer og gjør tilpasninger til gjeldende
regelverk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det framlagte forslaget er et svar på dette. Endringene
innebærer ikke omfattende strukturelle endringer i helseforetaksmodellen,
men de legger til rette for god framtidig styring gjennom større
valgmuligheter når det gjelder organisatoriske løsninger innenfor
modellen. Endringene åpner blant annet for at flere regionale helseforetak
kan eie virksomhet sammen. Dette gir muligheter for bedre nasjonale
løsninger på områder der dette vil være hensiktsmessig. Videre gir
endringene i loven et mer helhetlig bilde av helseforetaksmodellen.
Komiteen mener at det er riktig
å få tydeliggjort og tatt inn i loven de endringer som man over tid
har tilpasset seg eller høstet erfaringer av, som kan bidra til
å klargjøre hvordan man skal forstå styringsstrukturen. Komiteen registrerer
også at høringsinstansene i stor grad slutter opp om de framlagte
endringsforslag.
Komiteen viser til at forslaget
om å ta inn bestemmelser i helseforetaksloven som synliggjør statens
og departementets overordnede politiske styring av de regionale
helseforetakene, sammen med å lovfeste når man skal avholde foretaksmøte,
og hvordan man skal holde seg orientert med virksomhetene, bidrar
til å tydeliggjøre den faktiske strukturen. Komiteen mener
dette bidrar til at det å følge et foretak tettere, gjennom for
eksempel rapporteringsmøter, med denne lovendringen ikke kan ses
på som uformell styring, men som en del av den formaliserte styringsmuligheten
som ligger i loven.
Komiteen viser til Prop. 120
L (2011–2012). Det er inngått avtale med Agenda Kaupang som skal gjennomføre
en evaluering av rolle og funksjon for de regionale helseforetakene
og helseforetakene, samt med BDO AS om å foreta en kartlegging av
de regionale helseforetakenes oppgaver og ressursbruk. Det foreslås
ingen omfattende strukturelle endringer eller andre større endringer
i helseforetaksmodellen i denne lovproposisjonen. Komiteen viser
til at ingen av de endringene som foreslås nå, er avhengige av resultatene
av den omtalte evalueringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, mener det er et viktig hensyn ved videre
utviklingsarbeid at det gjøres bruk av bredden av kompetanse og
erfaring som finnes i de ulike faggruppene. Når de regionale helseforetakene
og helseforetakene vurderer nye organisasjonsstrukturer, er det
derfor viktig å legge vekt på bred kontakt med faggruppene i helsetjenesten.
Dette kan for eksempel skje gjennom dialogmøter mellom foretakene
og organisasjonene. Samtidig er det viktig at det er den helhetlige
helsepolitikken som er referanserammen for utviklingsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at etter all den debatt
som har vært de siste årene, er det bra at det foretas revideringer
av helseforetaksloven nå, og at flere skal komme.
Like fullt berører etter disse medlemmers syn
ikke de foreslåtte endringene de grunnleggende problemene med foretaksmodellen.
At departementet legger opp til en tettere oppfølging av aktiviteten i
de regionale helseforetakene, tyder på at departementet har fanget
opp noe av den viktigste kritikken fra de siste årene.
Disse medlemmer mener en tydeligere
eierrolle vil være en fordel, men fortsatt vil det være uklarheter
i forholdet mellom den politiske ledelse og de aktuelle foretaksstyrene.
Det politiske ansvaret vil fortsatt ikke være så klart plassert
og parlamentarisk forankret som disse medlemmer ønsker.
Det vises i denne sammenheng til Innst. 287
S (2010–2011) der komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti sammen bemerket følgende:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at dagens styringsmodell for helsesektoren
ikke er hensiktsmessig, og ønsker at det utarbeides et alternativ.
Slik disse medlemmer ser det, er det viktig at det sikres en politisk
styring av sykehussektoren. Derfor ønsker disse medlemmer å legge
ned de regionale helseforetakene og gi større frihet og mer ansvar
til de lokale helseforetakene innenfor rammene av en nasjonal helsepolitikk.
Disse medlemmer vil at Stortinget skal vedta en nasjonal helseplan
som fastsetter den overordnede strukturen og trekker opp klare prioriteringer
for helsevesenet.»
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget
om å legge ned de regionale helseforetakene.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal sykehusplan
som en del av Nasjonal helse- og omsorgsplan.»
Disse medlemmer har vært sterkt
kritiske til at de regionale helseforetakene har plassert sine egne direktører
sentralt i styrene av de underliggende helseforetakene. Dette har
skapt uheldige situasjoner med uklar rollefordeling og usikkerhet
knyttet til personers dobbeltroller. Dette skal også være godt underbygget
av en evalueringsrapport fra Agenda Kaupang, gjort på oppdrag fra
Helse- og omsorgsdepartementet.
Disse medlemmer vil således si
seg fornøyd med at helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre ser
ut til å ha tatt denne kritikken innover seg, og viser til at statsråden
uttalte til Dagens Næringsliv 8. oktober 2012 at «Da ønsker jeg
en endring i den praksisen vi har sett i Helse Sør-Øst om at styreleder kommer
fra administrasjonen i regionen».
Disse medlemmer er imidlertid
kritiske til denne måten å styre sykehusene og de regionale helseforetakene
på, som statsråden her utviser. Det vises i denne sammenheng til
nevnte oppslag i Dagens Næringsliv 8. oktober 2012, der det fremkommer
en uenighet mellom statsråden og styreleder Per Anders Oksum i Helse
Sør-Øst om bakgrunnen for skiftet av styreledere for syv av sykehusene
i Helse Sør-Øst. Dagens Næringslivs artikkel avslører at det ikke
har kommet noe formelt krav fra Helse- og omsorgsdepartementet,
og statsråden uttaler at «Det viktige er at signalet kommer og at
det blir forstått».
Disse medlemmer mener dette indikerer
en uryddig holdning til styring av de regionale helseforetakene
fra den nye helse- og omsorgsministerens side. Helse- og omsorgsdepartementets
styring av de regionale helseforetakene bør, etter disse
medlemmers syn, ikke skje gjennom signaler som kan tolkes
tvetydig, og som er egnet til å så tvil om hvem som har og tar ansvar,
men gjennom tydelige instrukser, krav og vedtak.
På bakgrunn av dette vil disse medlemmer kreve
at statsråden tar initiativ til at det gjennom vedtak i foretaksmøter
fattes klare og tydelige beslutninger om at de regionale helseforetakene
ikke skal ha egne ansatte i administrasjonen som styreledere i helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sammensetningen av helseforetakenes
styrer har endret seg siden foretaksreformen ble vedtatt og til
i dag, med et stadig større innslag av politisk valgte styrerepresentanter.
Denne endringen kan spores til Stoltenberg II-regjeringens ønske
om at et flertall av de styremedlemmer som ble utnevnt av sykehuseier,
skulle være eller ha vært politisk folkevalgte. Disse medlemmer viser
til at disse ofte blir oppfattet som interessenter for sine lokalmiljø
og politiske partier, selv om de i prinsippet skal representere
eier. Disse medlemmer vil derfor at styremedlemmer
skal utvelges på bakgrunn av sin kompetanse, og disse medlemmer mener
det bør gås tilbake til en modell der det siktes mot at helseforetakene
i større grad styres av profesjonelle og uavhengige styrer snarere enn
representanter plukket ut fra sin posisjon i eller bakgrunn fra
politiske forsamlinger.
Disse medlemmer har tidligere
fremmet forslag om å legge ned de regionale helseforetakene. Disse
medlemmer anser mange av de endringene som er foreslått
i Prop. 120 L (2011–2012), som et skritt i retning av å redusere
de regionale helseforetakenes rolle i spesialisthelsetjenesten,
en klarere plassering av ansvaret hos statsråden i foretaksmøte,
økt åpenhet, bedre internrevisjon og større ansvar til det enkelte
helseforetak. Dette er en utvikling disse medlemmer ønsker
å støtte.
Imidlertid mener disse medlemmer det
er behov for ytterligere endringer i strukturen i spesialisthelsetjenesten. Disse
medlemmer viser til at komiteen i innstillingen til Meld.
St. 16 (2010–2011) ga uttrykk for at den nødvendige gjennomgangen
og evalueringen av helseforetaksmodellen måtte foretas i «denne
stortingsperioden». De viktigste delene av gjennomgangen er, slik disse
medlemmer ser det, ikke foretatt. Ifølge Prop. 120 L (2011–2012) skulle
etter planen evalueringene fra Agenda Kaupang og BDO AS foreligge
i løpet av juni 2012. Disse medlemmer forventer derfor
at det legges frem sak for Stortinget om mer omfattende strukturelle
eller andre større endringer i løpet av våren 2013 basert på resultatene
av analysene fra Agenda Kaupang og BDO AS.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er,
når det gjelder helseforetakenes mulighet til å skille ut virksomheter
som egne foretak, skeptiske til en slik utvikling. Disse
medlemmer er enig med de høringsinstansene som uttaler engstelse
for ytterligere byråkratisering som fjerner midler fra pasientbehandlingen. Disse medlemmer viser
til at det på de fleste områder der det ville være aktuelt med utskilling
i egne foretak, finnes tilgang på private tjenester som bør utnyttes
bedre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at privates rolle innenfor helseforetaksmodellen
er en viktig del av det totale helsetilbudet som bør utnyttes bedre.
De regionale helseforetakene pålegges gjennom forslaget til § 2a
i proposisjonen plikt til å vurdere om deler av tjenestene skal
ytes gjennom inngåelse av avtale med private eller offentlige virksomheter
som de ikke eier selv. Disse medlemmer mener de regionale
helseforetakene skal ha en plikt til å benytte private tjenestetilbud
for å dekke behovet for tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at brukerne skal ha
en rett til å velge mellom ideelle, private og offentlige tjenester
og få utgiftene dekket av helseforetaket. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at brukere av helsetjenester får rett til fritt valg
mellom godkjente ideelle, private og offentlige helsetjenester ved
godkjent behov.»
Komiteen vil særlig peke på endringsforslaget om
å lovfeste krav om internrevisjon. Dette anser komiteen som
en viktig endring, og ikke bare med fokus på økonomi. Komiteen viser
til at spesialisthelsetjenesten utfører en rekke svært krevende
oppgaver hvor risiko alltid må veies opp mot resultat. Gitt kompleksiteten
og antallet pasienter som hver dag får behandling i spesialisthelsetjenesten,
er det nødvendig å formalisere internrevisjonen. Dette vil bidra
til legitimitet for revisjon, men det bør også bidra til en kultur
hvor målet må være å lære av hvordan man kan forbedre måten å drifte
spesialisthelsetjenesten på. Utformingen av hvordan man utfører internrevisjon,
må gjøres slik at også pasientsikkerhet og kvalitetsutvikling blir
en naturlig del av revisjonen.
Komiteen mener videre at den
enkelte pasients interesse for pasientsikkerhet og kvalitet må veies
mot pasientens rett til konfidensialitet knyttet til taushetsbelagte
opplysninger. Når målet er å initiere og drive forbedringsarbeid
også gjennom revisjon, bør man allikevel åpne for at man i gitte
tilfeller kan innhente også nødvendige taushetsbelagte opplysninger. Komiteen støtter
derfor det framlagte forslaget også på dette punktet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti støtter regjeringens forslag
når det gjelder revisjonsutvalg og internrevisjon, men er enig med Den
norske legeforening i at det må presiseres i loven at formålet med
å innhente taushetsbelagte opplysninger må tydeliggjøres for at
det skal tillates. Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag
til endring i lov om helseforetak der det presiseres at formålet
med å innhente taushetsbelagte opplysninger for internrevisjon skal
tydeliggjøres.»
Komiteen har også merket seg
at det er gjennomført en evaluering av rolle og funksjon for styrene
for de regionale helseforetakene og helseforetakene, og at det gjennomføres
en ekstern, uavhengig kartlegging av de regionale helseforetakenes
roller, funksjon og ressursbruk. Komiteen mener at
evalueringene vil gi grunnlag for å vurdere eventuelle ytterligere
endringer og justeringer i helseforetaksmodellen og styringen av
sykehusene.
Komiteen har ingen ytterligere
merknader og støtter med dette den framlagte lovproposisjonen.