Departementet foreslår også enkelte endringer
i foretakspensjonslovens regler om fripoliser. EU har under utarbeidelse
et nytt soliditetsregelverk for forsikringsselskaper (Solvens II-regelverket).
Det er ventet at pensjonsinnretningene ved overgang til dette regelverket
vil få høyere kapitalkrav for den renterisikoen som er knyttet til
fripolisebestanden, men reglene er fortsatt under arbeid i EU. Formålet
med forslaget til endringer i foretakspensjonsloven er å bidra til
å lette pensjonsinnretningenes overgang til de nye kapitalkravene.
Det foreslås å åpne for at fripoliseinnehavere kan velge investeringsvalg
i stedet for alminnelig forvaltning med avkastningsgaranti for alderspensjonskapitalen
knyttet til en fripolise. En overgang til investeringsvalg vil bl.a.
føre til at den avkastningsgarantien som er knyttet til fripolisen,
faller bort med mindre annet avtales. Faller rentegarantien bort,
vil kapitalkravet for pensjonsinnretningen reduseres, og fripoliseinnehaveren
vil ikke lenger ha rett til en fastsatt pensjonsytelse ved uttak av
pensjon. Isteden vil pensjonsytelsen bli beregnet ut fra størrelsen
på investeringsporteføljen som er knyttet til fripolisen. Fripoliseinnehaveren
vil bære risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert,
men vil samtidig få mulighet til å bestemme hvordan verdiene skal
forvaltes, og all avkastning av investeringsporteføljen skal tilordnes
fripolisekontoen. Det foreslås regler om informasjons- og rådgivningsplikt
for pensjonsinnretningen før det kan inngås avtale om investeringsvalg.
Det foreslås videre å åpne for raskere utbetaling av små pensjonsbeløp. Forslagene
bygger på Banklovkommisjonens utredning NOU 2012:3 Fripoliser og
kapitalkrav, som ble avgitt til Finansdepartementet 17. januar 2012.
Se proposisjonens kapittel 4 for nærmere omtale.
Det vises til forslag til ny § 4-7 a og § 4-7 b
samt endringer i §§ 2-3, 5-1, 5-6, 5-7 d og 11-2 i foretakspensjonsloven.
Forslagene til endringer i foretakspensjonslovens regler
om fripoliser har til formål å bidra til å lette pensjonsinnretningenes
overgang til nye kapitalkrav i Solvens II-regelverket. Som nevnt
i kapittel 4 i proposisjonen, er det antatt at pensjonsinnretningene under
det nye Solvens II-regelverket vil få et vesentlig økt kapitalkrav
for den renterisiko som er knyttet til pensjonsinnretningenes bestand
av fripoliser. Departementet vil imidlertid understreke den usikkerhet
som her gjelder, da EU fortsatt arbeider med hvordan reglene under
Solvens II skal bli. Forslagene om å åpne for at fripoliser skal
kunne forvaltes med investeringsvalg vil, i den grad fripoliseinnehaverne velger
å gå over til forvaltning med investeringsvalg, bidra til å redusere
de kapitalkrav pensjonsinnretningene ventes å få under det kommende
Solvens II-regelverket. Forslaget om å heve grensen for små alderspensjonsbeløp
som kan gis en raskere utbetaling, vil også kunne bidra til å redusere
antall små fripoliser, og dermed kunne bidra til å redusere pensjonsinnretningenes
kapitalkrav. Lovforslagene vil også medføre noen økte kostnader
for pensjonsinnretningene, blant annet ved at de må utforme nye avtaleverk
og tilpasse systemer, gi informasjon og råd til fripoliseinnehavere
som vurderer forvaltning med investeringsvalg og dokumentere den
informasjon og rådgivning som er gitt. Departementet antar imidlertid
at disse kostnadene vil være små sammenliknet med de besparelser
som reduksjonen i kapitalkravene for pensjonsinnretningene vil gi.
Forslaget om å åpne for at fripoliser skal kunne forvaltes
med investeringsvalg, vil gi fripoliseinnehaveren en valgmulighet
som ikke er der i dag. Hvorvidt en overgang til investeringsvalg
vil være til fordel eller ulempe for fripoliseinnehaveren, vil først kunne
fastslås i ettertid, da det ikke er mulig å forutse hvilken verdiutvikling
en investeringsportefølje vil få sammenliknet med den forhåndsbestemte
ytelsen fripolisen vil gi under en forvaltning med rentegaranti.
Det vises til at det foreslås regler om at fripoliseinnehaverne
skal gis informasjon og eventuell rådgivning slik at de settes i
stand til å foreta informerte valg tilpasset sin situasjon og sine
behov.
Forslaget om å heve grensen for små alderspensjonsbeløp
som kan gis en raskere utbetaling, vil for de pensjonistene det
gjelder innebære at de får pensjonen utbetalt over færre år, men
med høyere årlige beløp, enn det som gjelder i dag. Dette vil normalt ikke
kunne anses som en ulempe for pensjonisten. For en pensjonist som
lever vesentlig lenger enn det som er lagt til grunn i beregningsgrunnlaget
for pensjonen, vil imidlertid en endring fra livsvarige til opphørende
ytelser kunne medføre lavere samlede alderspensjonsytelser enn om
han hadde fått livsvarig ytelse. Som vist til i proposisjonens kapittel
4.5, kan pensjonsinnretningen ikke ensidig beslutte å nedsette utbetalingstiden
for ytelser som i utgangspunktet er livsvarige. En slik adgang til
å nedsette utbetalingstiden for livsvarige ytelser må enten følge av
regelverket for ordningen, eller pensjonisten må samtykke i dette.
Pensjonisten som får en raskere utbetaling av alderspensjon fra
sin foretakspensjonsordning, vil også ha mulighet til å bremse utbetalingen
av andre pensjonsytelser, for eksempel ved å gradere utbetalingen
av alderspensjon fra folketrygden. Det foreslås i lovforslaget at
pensjonsinnretningene skal gi fripoliseinnehaveren skriftlig informasjon
om denne muligheten.
For det offentlige antas ikke lovforslagene
å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Finanstilsynet vil kunne få noe økt ressursbruk gjennom tilsyn og
kontroll med at pensjonsinnretningene oppfyller sin opplysnings-
og rådgivningsplikt overfor fripoliseinnehaverne. Det forutsettes
at disse kostnadene dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag til endringer i foretakspensjonsloven om
fripoliser.
Komiteen viser til at det er
ventet at pensjonsinnretningene ved overgang til nytt regelverk,
som er under utarbeidelse av EU (Solvens II-regelverket), vil få
høyere kapitalkrav for den renterisikoen som er knyttet til fripolisene,
selv om det fortsatt ikke er klart hva de endelige Solvens II-reglene
vil bli. Formålet med endringene i foretakspensjonsloven er en tilpasning
til dette.
Komiteen vil understreke viktigheten
av informasjon og veiledning til innehavere av fripoliser når det
nå åpnes for å velge investeringsvalg i stedet for alminnelig forvaltning
med avkastningsgaranti for alderspensjonskapitalen knyttet til en
fripolise. Dette er i lovforslaget skjerpet ytterligere i forhold
til Banklovkommisjonens forslag. Forslagene om å åpne for investeringsvalg
vil bidra til å redusere pensjonsinnretningenes kapitalkrav, men
vil gi innehaverne av fripoliser som velger investeringsvalg istedenfor
rentegarantiordning hele risikoen ved de investeringsvalgene som
tas. Gjennom innføring av innskuddspensjonsordninger er imidlertid
investeringsvalg for arbeidstakerne i dag svært vanlig og en del
innehavere av fripoliser vil nok også velge investeringsvalg for
midlene de har stående i fripoliser.
Komiteen har merket seg at de
fleste høringsinstansene ikke reiser innvendinger mot forslaget. Forbrukerrådet
viser til at dersom endringene gjennomføres stiller det særlige
krav til opplysningsplikt og rådgivning i avtaleprosessen. Komiteen støtter dette
synet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at LO er skeptiske til forslaget, og at Unio går
i mot.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at regjeringen ikke har sagt noe om iverksettelsen
av vedtaket. Det er viktig for livsforsikringsbransjen å få regelverket
raskt på plass for å lette den meget krevende overgangen til nye
kapitalkrav i det kommende Solvens II-regelverket. På denne bakgrunn
forventer disse medlemmer at iverksettelsestidspunktet blir
klargjort før endelig behandling i Stortinget.