I proposisjonen fremmer Justis- og beredskapsdepartementet forslag om en midlertidig lov om rett til forlengelse av feste til bolighus og fritidshus. Lovforslaget har sin bakgrunn i Den europeiske menneskerettighetsdomstolens dom 12. juni 2012 i saken Lindheim og andre mot Norge og tok da den ble fremmet sikte på å avklare rettstilstanden inntil endelig rettsavklaring foreligger.

Det følger av lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 33 at festeren i stedet for å kreve innløsning av festetomt til bolighus eller fritidshus etter § 32 når festetiden er ute, kan kreve forlengelse av festeavtalen på samme vilkår som før. Bestemmelsen kom inn i tomtefesteloven i 2004 på grunnlag av et politisk kompromiss.

Den nevnte lovbestemmelsen var tema i Den europeiske menneskerettighetsdomstolens dom 12. juni 2012 i saken Lindheim og andre mot Norge. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) kom til at festeres rett etter tomtefesteloven § 33 til å kreve forlengelse av festeavtaler på samme vilkår som før ved festetidens utløp, er i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) første tilleggsprotokoll artikkel 1 om vern av eiendomsretten. Siden dommen blir stående, vil det være behov for å endre tomtefesteloven, slik at loven kommer i samsvar med synspunktene det er gitt uttrykk for i dommen. Staten anmodet 11. september 2012 om at saken tas opp til ny vurdering av EMDs storkammer. Det er nå avklart at saken ikke vil slippe inn til storkammerbehandling.

Departementet er kjent med at det råder usikkerhet blant festere og bortfestere etter EMDs dom og konklusjonen der om at tomtefesteloven § 33 er i strid med EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1. Usikkerheten synes dels å knytte seg til partenes rettsstilling i festeforhold som allerede er forlenget i medhold av tomtefesteloven § 33, og dels til partenes rettsstilling ved eventuelle fremtidige forlengelser. Det eksisterer over 300 000 festeforhold i Norge i dag, og rettighetsforholdene berører grunnleggende interesser. For å forhindre tvister og usikkerhet i tiden frem til endringer i tomtefesteloven, er det etter departementets syn behov for en midlertidig rettsavklaring. Departementet ser det som nødvendig å få på plass en slik rettsavklaring så raskt som mulig, og lovforslaget har derfor ikke vært på alminnelig høring.

Departementet fremmer forslag om en midlertidig lov om rett til forlengelse av feste til bolighus og fritidshus som avløser tomtefesteloven § 33. Departementet foreslår en regulering som i utgangspunktet viderefører den ufravikelige retten til å kreve forlengelse på samme vilkår som før ved festetidens utløp, men da slik at reguleringen av vilkårene avgrenses til tidspunktet for ikraftsettelsen av eventuelle endringer i tomtefestelovens regler om forlengelse. Ved festeavtaler som løper ut etter ikrafttredelsen av den midlertidige loven, vil festeren og de som er omfattet av tomtefesteloven § 32 annet ledd, kunne kreve at festet forlenges på samme vilkår som før inntil ikrafttredelsen av eventuelle endringer i tomtefesteloven. For festeavtaler som allerede er forlenget etter tomtefesteloven § 33, vil festet fortsette å løpe på samme vilkår som før inntil ikrafttredelsen av eventuelle endringer i tomtefesteloven. Et feste som er forlenget etter den midlertidige loven eller tomtefesteloven § 33, vil på samme måte som etter gjeldende regler om festetid etter forlengelser i medhold av tomtefesteloven § 33, jf. tomtefesteloven § 33 annet punktum med videre henvisning til lovens § 7 første ledd, gjelde inntil det blir sagt opp av festeren eller tomten blir innløst. For øvrig vil reglene i tomtefesteloven gjelde.

Departementet foreslår inntil videre at den midlertidige loven skal gjelde frem til 1. juli 2014.

Departementet legger til grunn at lovforslaget ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser utover eventuelle besparelser for det offentlige og private parter som følge av et redusert antall tvister i tiden frem til endelig rettsavklaring.